Nevroplastisk effekt av å spille piano i kognitiv rehabilitering etter traumatisk hjerneskade

Like dokumenter
Nevroplastisk effekt av å spille piano i kognitiv rehabilitering etter traumatisk hjerneskade

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

nevropsykologi ved psykoser

Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi

Kognitiv testing, testprofiler og fallgruver

Eksamen psyc 4305 høst sem Du jobber med nevropsykologiske utredninger som psykolog i spesialisthelsetjenesten og får en henvisning fra

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi

Regionalt register for nevrostimulerendebehandling. Nasjonal fagdag kvalitetsregistre

Symptomet stemmer. Kenneth Hugdahl. Forklaringsnivåer

Kognitiv Rehabilitering

Hva skjer i hjernen ved demens? Karin Persson, lege, PhD Oslo Universitetssykehus og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Kurs i behandling av kognitive vansker

Hjernetrening som gir resultater for personer med kognitive utfordringer

Kognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen

Kristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer.

Fra våre forskningsresultater skal det nå gjøres flere vitenskapelige artikler. Derfor er det nå kun et lite sammendrag som blir offentliggjort.

Hjernetrening ved MCI, virker det? Databasert adaptiv arbeidsminnetrening

Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering

Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade»

Du får henvist en 36 år gammel mann til nevropsykologisk utredning. Pasienten er henvist fra nevrolog.

Kognitiv svikt etter hjerneslag

22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade

Hjernerystelse = Lett traumatisk hjerneskade

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

EKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap Desember kl. 09:00 (6 timer)

på 30 minutter hvordan forstå og tilrettelegge

Cannabis/Cannabinoider og hjernen. Fred Rune Rahm

4. Hva er viktig å legge vekt på i en førerkortvurdering ved mistanke om kognitiv svikt?

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Segmentering av hjernen ved bruk av Deep Learning

A: Kroppstruktur og funksjon B: Aktivitet C: Deltakelse D: Personlige faktorer

Effekt av tverrfagleg poliklinisk behandling hjå pasientar med lett traumatisk hjerneskade ein randomisert studie

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Et flerleddet forskningsprosjekt. En fmri-undersøkelse av talepersepsjon og taleproduksjon hos personer som stammer

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Hva er kognitiv trening? Kognitiv rehabilitering

Effekter av elektrokonvulsiv behandling på kognisjon hos ikkedemente

Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies

Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon?

Lese- og skrivevansker - forskningsbaserte tiltak som fungerer

Kognitiv trening hva er det og har det effekt? Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog HABU Arendal/Medisinsk fakultet NTNU

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?

Hjernens plastisitet - hvorfor er det lettere å endre koblinger i hjernen tidlig i livet?

På jakt etter bedre tilpasninger av kognitiv trening for barn med utviklingshemming. cand.paed.spec.

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne

Martin Matre Psykolog Sunnaas Sykehus HF

Ergoterapi og demensutredning

Epilepsi, forekomst og diagnostisering

Vurdering av egnethet for bilkjøring hos eldre finnes det en enkel løsning? Ved Carmen Janvin, Psykologspesialist, PhD

Samfunnsøkonomisk evaluering

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus

Eksamen PSYC Klinisk nevropsykologi, høsten 2015 Skriftlig skoleeksamen, tirsdag 10. november, kl (3 timer)

Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus

Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats

Psykisk helse og kognisjon

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

«Visste du at chorea betyr dans»?» Sound Beam som musikkterapeutisk hjelpemiddel for mennesker med Huntingtons sykdom

Traumer og genetisk sårbarhet for alvorlig psykisk lidelse. Monica Aas, PhD Post Doctoral Researcher University of Oslo

Nevrologisk rehabilitering. v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa

Hva er demens - kjennetegn

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Oppstartsmøter gruppe S

The NordicNeuroLab (NNL) "story"

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer

Kan vi regne ut hvordan vi tenker?

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

Musikkglede. v/pedagog Maria Elind

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD

Disposisjon. Noen fakta om hjernen KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Hvor farlig er gjentatte anfall (for kognisjon)?

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN

Traumerelaterte lidelser og disossiasjon. Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

«Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Transkript:

Nevroplastisk effekt av å spille piano i kognitiv rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Presentasjon 21. september 2017 Regional tverrfagleg forskningskonferanse innan rehabilitering Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering Haukeland Universitetssykehus Berit Marie DykesteenVik, klaverpedagog, Bmus,MAmusikk psykologi, klaverpedagog,forsker kognitiv nevrovitenskap og musikk. Biologisk og Medisinsk psykologi, Universitetet i Bergen. E-post vikmusic@online.no

Presentasjonen tar for seg: Hva: Studie som ser på effekt av å spille piano på pasienter med kognitiv svikt etter lett til moderat traumatisk hodeskade (TBI) Hvorfor: Mål: Designe en musikkbasert nevrologisk rehabiliteringsmetode for pasienter med kognitiv svikt etter MTBI Hvordan: Studien: Pasienter, intervensjonsmetode(undervisningsprotokoll), metoder (fmri, nevropsykologisk testbatteri, semi-strukturert intervju pasienter), analyser, resultat. Fremtidig anvendelse av intervensjonen.

Lett hodeskade (MTBI) MTBI defineres som en akutt skade av hjernen forårsaket av eksterne mekaniske krefter mot hodet. Operasjonelle kriterier for klinisk identifikasjon av MTBI inkluderer en eller flere av det følgende: forvirring eller desorientering Glasgow Coma Score (GSC) på 13-15 ved innleggelse i sykehus tap av bevissthet (LOC) på under 30 minutter post traumatisk amnesi (PTA) på mindre enn 24 timer.

Lett-moderat traumatisk hjerneskade. Hyppig, insidens 100-200 pr 100000. Basale deler av frontal cortex og temporalpolene er spesielt utsatt. 9000 personer blir innlagt i norske sykehus hvert år med traumatisk hodeskade. Ca 80% definers som lette hodeskader, resten som moderate og alvorlige. Vanligvisforbigåendeplager, men 15% har langtidseffekter som kan gi forskjellige problemer: Ref.: Sigurdadottir, S. 2010. A prospectivestudyoftraumaticbrain Injury: NeurospychologicalFunctioningand Post-CuncussionSymptoms at 3 and 12 months after injury.

Ulike symptomer etter MTBI Mange MTBI pasienter plages med ulike symptomer etter skaden, men de aller fleste blir symptomfrie etter 3 måneder. En liten gruppe, ca10-15%, har imidlertid ulike symptomer ett år etter skaden. Post concussion syndrom som ofte består av en kombinasjon plager inkludert affektive (irritabilitet, depresjon, engstelse) kognitive (redusert hukommelse, nedsatt konsentrasjon, nedsatt informasjonsbehandlingskapasitet) somatiske symptomer (hodepine, svimmelhet, nedsatt balanse, kvalme, trøtthet, søvnforstyrrelser og synsforstyrrelser).

Milde hodeskader forårsaker ofte mikroskopiske strukturelle skader på aksoner, dendritter eller synapser som er for små til å se på avbildning av hjernen. Pasienten kan ha fått en skade som fører til kognitiv svikt selv om det ikke er dokumentert ved hjerneavbilding. DAI Diffuse axonalinjury Ref.: Belangeret al.2007. Recent neuroimaging techniques in mild traumatic grain injury. Journal of Neuropsych.and Clinical Neurosci. Basal gangalia Frontoparietal Ant/Mid cingulate MTL-limbic Orbitofrontal Prec-post cingulate Peri-sylvian Sensory-motor Thalamus Ventral fronto-temporal Ventral visual

Musikk og nevroplastisitet Musikk er en meget kompleks stimulus for hjernen: Når man spiller et instrument bruker man simultant visuell, auditiv,motor hjerne-nettverk Aktiviteten gir informasjon til ikke-musikk relaterte kognitive funksjoner. Aktiviteten stimulerer hjernen til å knytte nye nerveforbindelser til brutte områder i hjernen. Områder som er årsak til spesifikke kognitive problemer i pasienter med TBI.

Hjernestrukturer som er involvert i musikk persepsjon og produksjon Fra auditiv cortex til working memory og i interaksjon med: Frontal cortex- Working memory, executive functions Hippocampus- Associative networks, semantic and episodic Limbic - Emotional reward, association area Amygdala - Memory processing and emotional responses Thalamus - Involved in sensation-linking and motorpathways Brocas area - Language pathways,overlapping music pathways Basal ganglia - Motor cortex involved in rhythm Occipital cortex - Involved in reading musical notation Ref.: Thaut et al. 2010. Therapy in Rehabilitation

Nevroplastiske endringer i musikerhjernen Musikere har 15% større Corpus Callosum. 130% mer grå masse i primær hørselbark 5% større håndområde i motor cortex Ref.: Schlaug, G. 2009. The Oxford Handbook of Music Psychology, Herholz S.C. 2010. Music as a framework for brain plasticity. Neuron.

Noter og nevroner Hvordan vet vi strukturen på musikerhjernen? - Case reports. Hjerneskade kan enten «impaireor spare». Man kan miste en ferdighet i musikken og allikevel ha andre faktorer av musikken intakt. Eksempel: Komponisten Maurice Ravel (1875-1937) fikk en venstre hemisphericskade i en bilulykke, i språkområdet, og mistet evnen til å lese noter. Music Alexia. Han hørte allikevel musikken i sitt «indre øre», men kunne ikke skrive den ned. Ref.: Peretz, I. and Zatorre, R. 2010. Neural Spesialization for Tonal Processing. The Cognitive Neuroscience of Music.

Effekt på kognisjon Pianotimer i 9 mndr.medførte3-3,5 økning i IQ hos 9 åringer. Pianotimer i 6 mndr.hos 20 60-85 åringer ga bedring i hukommelse, arbeidsminne ( 18 kontroller).

Kognitiv rehabilitering musikk som verktøy? Kognitiv rehabilitering: «Det ser ut til å være større effekt av trening med sammensatte oppgaver som krever selektiv oppmerksomhet, enn ved trening med mer basale aspekter som ved reaksjonshastighet og vedvarende oppmerksomhet» (Solbakk et al. 2008). Musikk bør derfor være et godt eksempel på denne type aktivitet.

Spille piano: Sammensatte oppgaver som krever selektiv oppmerksomhet-simultankapasitet Visuelt, Auditivt, Kinaesthetic Notesystem: Et notesystem for høyre hånd Et notesystem for venstre hånd Notehøyde Noteverdi Symboler i notebildet som angir dynamikk og tempo I tillegg til å lytte og den motoriske aktiviteten med å bruke begge hender

Å spille piano er å repetere Repetisjon av både repetert stoff og av musikkens struktur Repetisjon gir aktivering av samme nerveceller Aktivering av samme nerveceller styrker cellene til å danne nye koblinger Hebbianlearningrules(Donald Hebb1961): Fire together, wire together.

Hvordan kan pianoundervisning stimulere hjernen til å danne nye nerveforbindelser og knytte opp områder i hjernen som har blitt brutt? Det er fire faktorer som er avhengig av hverandre under pianospilling og som kan føre til nevroplastiskeendringer i hjernen: 1. Delt nettverk språk/musikk. (Peretz, I. 2015. Neural overlapping Music and Language). 2. Hirarkisk formasjon i musikalsk mønster som er parallell til chunkingprinciples i ikke-musikalsk hukommelse prosesser. (Deutsch, D. 1982. Grouping Mechanism in Music). 3. Assosiering. (Herholz,S.C. 2012. Music Training as a Framework for brain plasticity, behaviour,function and structure. Neuron.) 4. Repetisjon i musikalsk struktur er en faktor for å danne nye synapser. «Fire together, wire together». (Hebb, D. 1961. Distinctive features oflearning in thehigheranimal. Brain Mechanismand learning). Bakgrunn får å prøve ut pianoundervisning som mulig verktøy i rehab.av pasienter med lett til moderat hjerneskade.

Musikk støttet intervensjon: 7 pasienter med lett til moderat traumatisk hjerneskade Gjennomgått rehabilitering og oppfølging ved Nordås Rehabiliteringssenter. Stabil fase minst 2 ½ år etter skade. Lette seqvele, i form av kognitive vansker, oppmerksomhetssvikt, dårlig arbeidsminne, fatigue. Kontroller (18-65): 11 friske kontroller med musikkkopplæring 11 friske kontroller uten musikkopplæring Musikere og personer med tidligere psykisk sykdom ble ekskludert.

Pasientdata

Protokoll Piano-opplæring 8 ukers opplæring 2 halvtimer undervisning med to dagers mellomrom med pianolærer Øve minst 15 minutter hver dag Lære noter Bruke begge hender: melodi i høyre hånd og akkorder i venstre hånd Mål å lære 20 stykker for nybegynnere

Pre-post assessment Nevropsykologisk testbatteri Mini Mental Status Test (MMS) California Verbal Learning Test (CVLT) StroopWord/ColorTest Semi structured interview av pasientgruppen

MRI scanning Funksjonell og strukturell MR før og etter intervensjonen Resting state fmri DTI (DensityTensor Imaging) 2 fmrisessioner: En pitchdiscriminationoppgave der deltaker skal bestemme hvilken av to toner er lysest. En enkel kognitiv oppgave. En Tonika-Dominant-Tonika oppgave der deltaker lytter til ekstrakt fra vestlig musikk cadens. Mer kognitiv krevende oppgave.

Resultat Alle pasientene rapporterte om en positiv opplevelse med intervensjonen. De rapporterte om subjektiv bedring: Mindre hodeverk, mindre fatigue og bedre utholdenhet. 6 av 7 rapporteom bedre kognitiv funksjon. 6 av 7 var tilbake i fullt arbeid eller studier etter intervensjonen. Valideringstest et år etter viste samme resultat.

Results: Figure displays the results from a) CVLT and b) Stroop tests. Note that there is a highly significant improvement in the two training groups for the CVLT test, while the Stroop test showed a significant improvement for control groups, irrespective of training.

Diskusjon av resultat fra nevropsykologiske tester CVLT test viser significant forbedring av pasientgruppen og kontrollgruppen med musikk. Stroop word/color test viser ingen forbedring av pasientgruppen. Testene måler ulike kognitive funksjoner: CVLT test måler kognitive funksjoner som konsentrasjon, innlæring og hukommelse. Testen regnes som en meget sensitiv test og er meget brukt i testing av kognitiv svikt hos pasienter med TBI. Stroopword/colortest måler også konsentrasjon, men måler også skifte av fokus på oppgave. Videre måles lese-hurtighet. Testene viser stor forskjell i resultat, noe som tyder på at den kognitive forbedringen som pasientene demonstrerer i CVLT testen og i MR bildene er spesifikk og knyttet til spesielt innlæring og hukommelse som pasientene hadde problemer med.

Pitch discrimination task. Display shows the results from a conjunction across group means, with a trehshold of FWE-corrected trehshold of p(fwe)<0,05.

Resultat pitch discrimination task Resultatenevistestortsett bilateral aktiveringisupplementary motor area (SMA), anterior insula, cerebellum, thalamus, putamen, Heschl sgyrus/superior temporal gyrus, supramarginal gyrus. Ingen endring etter intervensjonen utover kortere reaksjonstid

Tonika-Dominant-Tonika task Figure displays the results from a conjunction across group means, with a threshold of FWE-corrected threshold of p(fwe) <0.05. ANOVA results revealed no main effect of group or repetition, but, more importantly, a significant group x repetition interaction in the medial orbitofrontal gyrus

Funksjonelle endringer i Orbitofrontal cortex Orbitofrontal cortex er spesielt utsatt ved hodeskade. Orbitofrontal cortex knutepunkt for informasjon fra nesten hele hjernen: assosiasjonsområder, thalamus og limbiske strukturer. Orbitofrontal cortex viktig for diverse exekutive funksjoner som assosiativ læring, knytte emosjoner/belønning og valg (decision making), regulere emosjoner..normalisering av funksjon her passer bra med resultat av Nevropsykologiske tester. (CVLT test).

Orbitofrontal cortex knutepunkt for informasjon fra nesten hele hjernen.

Oppsummering - Undersøkt effekten av å lære å spille et instrument (piano) på pasienter med lett kognitiv svikt etter lett til moderat hodeskade (TBI). - Viser trenings-relatert plastisitet i gruppene med musikk-intervensjon. - fmri: I pasientgruppa sees øket/normalisert aktivitet i Orbitofrontal cortex. - Strukturelle endringer i basalganglier hos kontrollene med musikk intervensjon - Forbedret kognitiv ytelse både i pasientgruppa og i kontrollgruppen med musikk. - 6 av 7 pasienter kunne gå tilbake til arbeid/studier etter intervensjonen.

Fremtidig anvendelse av intervensjon i kognitiv rehabilitering av TBI Metoden med pianoundervisning i 8 uker er designet etter kunnskap om metodikk for innlæring av noter samt målet for protokollen å lære å spille med to hender. Spesielt er det viktig med repetisjon for å danne nye forbindelser i hjernen, derfor 8 uker. Hvorfor? Fordi man da oppnår forbedring av kognitiv ytelse ved å aktivisere hjernen maksimalt, noe som skjer når man både leser noter og når man spiller med begge hender. Ref.sammensatte oppgaver som krever selektiv oppmerksomhet. Metoden er strukturert, både når det gjelder materiale for undervisningen, undervisningsmetodikken samt undervisningsperiode/intervensjonsperiode. Metoden kan implementeres i rehabilitering av TBI pasienter med lett til moderat kognitiv svikt. Kursing av instruktør i metodikken er nødvendig.

Takk for oppmerksomheten. Bergens Tidene har laget en videoreportasje fra en av deltakerne i studien, Bendik. Denne ligger på nettet. Jeg kan kontaktes for nærmere informasjon: Berit Marie Dykesteen Vik. E-post: vikmusic@online.no