Vedrørende industriell aktivitet på Husøya

Klima og Forurensningsdirektoratet postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Kristiansund 08.02.2013 Vedrørende industriell aktivitet på Husøya Vi viser til Klifs avgjørelse av klage på Fylkesmannens vedtak om tillatelse til utfylling i sjøen ved ytre Bolgleira ved Husøya i Kristiansund kommune (datert 22.11. 2012). Klif vedtar, med hjemmel i forvaltningsloven, å oppheve Fylkesmannens vedtak om tillatelse til utfylling i sjøen. I begrunnelsen for vedtaket vektlegger Klif at det ikke foreligger tilfredsstillende vurderinger av samlet belastning på naturverdiene etter naturmangfoldloven. Klif sier følgende i avslaget: Sett hen til tiltakets nærhet til Fugløya naturreservat, og sammenhengen mellom de ulike påvirkningsfaktorene», mener Klif at vurderingen av samlet belastning på naturverdiene i området bør tas av planmyndighetene i forbindelse med reguleringsplan, før det gis tillatelse etter forurensningsloven». Direktoratet ber om at Fylkesmannen behandler saken på nytt når den endelige reguleringsplanen foreligger. 1 Naturvernforbundet er positiv til at Klif har gitt oss medhold i klage på Fylkesmannens vedtak. Vi registrerer imidlertid at Franzefoss Gjenvinning AS, i løpet av seinhøsten 2012, har oppført en fabrikkbygning på Husøya lengst ut mot Fugløya. Det er oppsiktsvekkende hvis denne etableringen er begrunnet i selskapets tillatelse til virksomhet, som ble innvilget av Statens forurensningstilsyn (dato 30.10.2006), og videreført av Klif (dato 21.12.2010), i en situasjon hvor Klif har til behandling selskapets omsøkning for utvidelse av konsesjonen på Husøya (dato 10.01.2012). 1 Fugløya er et naturreservat i Kristiansund kommune som ble fredet i kongelig resolusjon 28.5.2010, sak 2009/680/INBR/432.1 Adresse: v/ Johan Fredrik Schmedling, Postboks 397. 6501 Kristiansund Telefon: +47 99 23 98 77 E-post: kristiansund@naturvern.no Internett: www.naturvernforbundet.no/moreromsdal

Selskapets tillatelse til virksomhet fra 2006 ble gitt til tross for at reguleringsplanen fra 2005 ikke omfatter vurdering av naturverdier, naturområder og naturreservater. Denne planen har heller ikke blitt fremlagt for Miljøverndepartementet for uttalelse. Videre ble hensynet til naturmangfoldloven (gjeldende fra 01.07.2009) og etableringen av naturreservatet Fugleøya (gjort gjeldende fra mai 2010) ikke tatt i betraktning da Klif fattet vedtak om videreføring av selskapets virksomhet på Husøya. På Husøya er det etablert et asfaltverk (Veidekke Industri AS). 2 Dette asfaltverket ble etablert i strid med forurensningsforskriften 24-3 om minsteavstand til natur og boligområder, noe som senere førte til at asfaltverket mistet konsesjonen. Veidekke Industri driver på en dispensasjon fra fylkesmannen i M&R. Det er aldri sendt ut noe skriv som forteller hva denne dispensasjonen sier. Det er også verdt å merke seg at fylkesmannen er rede til å gi ny konsesjon når ny vei er på plass, dette uten å vurdere det virkelige hensynet til naturreservatet. Franzefoss Gjenvinning AS sitt anlegg på Husøya har mange fellestrekk med asfaltproduksjonen på øya, der transport av spesialavfall, termisk prosessering og deponering av ditto avfall er knyttet betydelig ny risiko. Det vil derfor være naturlig at et slikt anlegg også har en minste avstand til naturområder og bebyggelse. Disse anleggene er etablert i et område som er svært belastet og sårbart, og lokalisert i den sonen som er en buffer for naturreservatet Fugløya. Det ser ut til at forvaltende myndighet taper kampen mot de ulike etablerernes påstander. Et eksempel på en slik påstand finner man i Veidekke Industri AS sitt skriv " Supplering til søknad om tillatelse. Veidekke Industri AS», sitat: «Virksomhetens mulige innvirkning på Naturreservatet er ikke utredet spesielt fra vår side. Dette har sin årsak i at Miljøverndepartementet i forbindelse med vernetiltaket har gjort en grundig vurdering av dagens situasjon, og det ble i denne utredningen ikke avdekket forhold som påvirket Naturreservatet». Naturvernforbundet har selv undersøkt om det finnes slike vurderinger, men vi kan ikke finne slike vurderinger. Dette er i tråd med det KLIF selv finner at mangler (ref. brev av 22.11.2012 "Avgjørelse av klage på Fylkesmannens vedtak om tillatelse til utfylling i sjøen ved ytre 2 Se vedlegg Bolig og etablerings informasjon knyttet til Husøy og Bolgsvaet Kristiansund

Bolgleira ved Husøya i Kristiansund kommune"). Her mangler en fullverdig konsekvensanalyse. Etter som verneplan for hekkendesjøfugl i Møre og Romsdal ble vedtatt i kongelig resolusjon 28.5 2010 og det faktum at området har vært båndlagt siden 1992, er Naturvernforbundet av den oppfatningen at reguleringsplanen er i strid med verneområdet. Når det kommer til egne uttalelser fra bedriftene i området, går det her fram at samtlige bedrifter i området bedriver aktiviteter som vil forringe miljøet. 3 Kristiansund kommune har engasjert Norconsult til å utføre en ny resipientvurdering våren 2012. Denne rapporten var antatt ferdigstilt juni 2012. Denne bør komme til offentlighet snarest mulig. Kommunens revisjon av kommuneplanens arealdel for 2009-2020 (fra 2010), hvor konsekvenser for natur og samfunn behandles, ser neppe ut til å tilfredsstille kravene til en konsekvensutredning overhodet. Dette fordi utbygging ikke er diskutert i denne og satt i en kontekstuell sammenheng, herunder status til vernede tilgrensende områder, naturverdier generelt i området langs Bolgsvaet. En sumvurdering av totalbelastningen på hele området er heller ikke gjort. 4 I rapport 1242 fra Rådgivende Biologer AS blir temaet buffersone tatt opp, men kommunen har valgt å se vekk fra å vurdere en buffersone mot naturreservatet Fugløya. Denne undersøkelsen er fra 2005 og dermed ikke oppdatert. Vurderingene, som ligger til grunn for kommunens vedtak utgjør ingen helhetlig og samlet analyse av de relevante sammenhenger slik plan- og bygningsloven og som forskrift til konsekvensutredning påkrever. Vi er på bakgrunn av kommunens handlemåte bekymret over muligheten til å ivareta viktige samfunnsinteresser utover selskapers interesser, herunder områdets naturverdier, friluftsinteresser, føre-var-prinsipp, helse, miljø og sikkerhet, og boforhold, samt å se hele området i en total sammenheng før viktige vedtak fattes. Vi finner det høyst merkverdig hvis praksis skal være slik. Vi mener det er urovekkende at Klif har gitt tillatelse til etablering i et ikke ferdigregulert område. Det er særlig viktig i forhold til naturreservatet Fugløya og ytre Bolgleira. 3 Dok 28.5.2010, sak 2009/680/INBR/432.1 (Side 50) 4 Naturverdiene i området er listet i vedlegg registrert natur- og fiskeriinfo Bolgsvaet Kristiansund

Plan- og bygningsloven krever at ethvert område som skal bygges ut må ha tilhørende fullstendig konsekvensutredning og arealplan, der planlagte utbyggingstiltak er konkret lokalisert på kart (adresse), jf. Forurensningsforskriften kapittel 36 om krav til søknad og saksbehandling, før tillatelse gis fra aktuelle plan- og bygningsmyndighet/ eventuelle annen type myndighet. Naturvernforbundet hevder derfor at saksbehandling som gjelder utbygging av Husøya foregår i feil rekkefølge. Det blir umulig å vurdere om tiltaket kommer i konflikt med andre hensyn enn de utbygningsmessige/ tekniske, herunder hensynet til viktige naturverninteresser (jf. naturmangfoldloven, forurensingsloven med forskrift, og hensynet til reguleringene av naturreservatet Fugløya). Naturvernforbundet mener at det med en slik fremgangsmåte, som kommune/ statlig myndighet her har godkjent, blir umulig å kunne vurdere om den uadresserte fabrikken som Franzefoss Gjenvinning AS har satt opp vil komme i konflikt med vernehensynene i området. Det er knappe 100 meter fra fabrikkområdet over til naturreservatet Fugløya, noe som er altfor kort avstand til slik forurensende virksomhet og inngripende miljøpåvirkning. En annen bemerkning fra vår side er de rent forvaltningsmessige sidene ved denne saksbehandlingen. Forvaltningsloven og særlovgivning har regler for å sikre at enhver sak blir så godt belyst som mulig før vedtak treffes. Dette kravet til at alle relevante saks-opplysninger skal foreligge, er laget for å få et så godt allmennpreventivt beslutningsgrunnlag som mulig, dvs. å sikre et riktig vedtak. Derfor stilles det krav om at alle relevante hensyn skal tas med i en redegjørelse (faktadel), en drøfting av konsekvenser og der det skal gis en logisk konsistent begrunnelse for hva som ligger til grunn for vedtaket som gjøres. Vi mener at saksbehandling knyttet til utbygging av industri på Husøya er foretatt på ufullstendig faktagrunnlag og uten drøfting og vurdering av ulike hensyn i kommunale/ statlige organer og med brudd på opplysningsplikt. Hva som er relevante hensyn i utbyggingssaker er definert i plan- og bygningsloven, med henvisning til særlovgivning og forskrift om krav til konsekvens-utredning, herunder 1) hensynet til berørte parter (negative konsekvenser for naboer, og ikke bare utbyggers interesser), 2) hensyn til

naturmangfoldverdier, 3) allmenne hensyn til helse, miljø og sikkerhet, samt 4) vurdering av hvorvidt bedriften kan bevise at den har god nok internkontroll for helse, miljø og sikkerhet til å drifte planlagt virksomhet på en sikker måte, for å unngå for eksempel ulykker og forurensning. Her må myndighetene se på om virksomheten innfrir krav i forurensningsforskriften, og faktisk kontrollere at gjeldende krav i lovverk er innfridd. Kristiansund kommune sin rolle i utbyggingssaker Helt siden begynnelsen av 1990-tallet, da Husøya gradvis ble nedbygd som industriområde, har kommunen systematisk brutt intensjonene i forvaltningsloven og relevant særlovgivning, der en skal se saken i en total sammenheng. Saksbehandling som utelater essensiell informasjon er per definisjon ufullstendig. Når klagesak foreligger får kommunen medhold fra Fylkesmannen, evt. annen statlig myndighet på feil grunnlag, fordi saken ikke er utredet, utelatt eller er skjevt vinklet. Kommunen utelater også systematisk klager/ kritikk fra velforening og naturfaglige interesser, slik at motargumenter mot utbygging ikke når FM/ statlig myndighet. Et eksempel på denne framferden er dypvannskai saken som Klif utalte seg om 22.11.2012 Systematisk ser man derfor at kommunen får det som den vil angående tillatelse/ konsesjon eller evt. dispensasjon fra krav om fullstendig arealplan etter plan- og bygningsloven. Naturvernforbundet må selv sende adekvat informasjon til statlige myndigheter for at de skal nå frem. Kommunen kontrollerer heller ikke at selskapene gjennomfører egenkontrollen i henhold til plan- og bygningsloven og annen relevant lovgivning. Her svikter det i alle ledd fra kommunen og fylkesmannens side. 5 Det blir for mye bukk og havresekk når kommunen ensidig støtter selskapets sak og overkjører alt annet. Det er ofte kompliserte saker med alt for kort svarfrist, slik at parter i saken får liten tid til tilsvar. Vi oppfatter at kommunen holder tilbake dokumenter, inntil de har fattet vedtak. 6 Det er vel i strid med prinsippene i den nye offentlighetsloven. Naturvernforbundet må derfor spille rollen som vaktbikkje for å påse at saksbehandling går rett for seg. 5 Et eksempel er hendelse ved Veidekke Industri AS (16.09.2012) som ikke ble meldt eller fulgt opp. Se vedlegg. 6 Her kan nevnes en del utredninger som ble vist frem på møte i Bolghaugstua 06.10.2012.

Generell industriutvikling i tilgrensende områder til Bolgsvaet Naturvernforbundet er kjent med at det per i dag ikke foreligger noen elektronisk ordning, verken for deklarering av de enkelte avfallsforsendelsene eller for lagring av dokumenter og skjema som inneholder data angående deklarasjon av dette avfallet. Det er også slik at papirkopiene ikke inneholder informasjon om senere ledd angående sluttbehandling og prosess. 7 Etter det Naturvernforbundet er kjent med finnes det i øyeblikket minst fire konsesjoner for behandling og lagring av brannfarlig væske fra rensing av brønner, avfall fra tankrensing, oljeholdig separatormasse, oljeholdig vann fra prosess og oljeholdig radioaktiv masse, i umiddelbar nærhet til tettbefolkede områder. 8 I tillegg kommer belastinger fra base-virksomheten, totalt med mange forurensende prosesser med skipsanløp, lossing og lasting, turbindrift ved kai, vedlikehold av skip og boreinnretninger ved kai. Det er kjent at utredningsarbeidet knyttet til de ulike industrietableringene på basen mangler eller er faglig svake. I hovedsak vil en utredning knyttet til en etablering begrense seg til tomtegrenser, men totalbelastningen for miljøet og hensynet til viktige naturverdier sier disse utredningene lite om. Naturvernforbundet mener at hele området som er tilgrenset Bolgsvaet (virksomhetene på Husøy, Vestbase, Hestholmene, flyplassen, notbøteriet, skipsanløp med mer) må ses i en helhetlig vurdering når det gjelder de samlede belastninger og risiko for natur- og boområder. Dette er hittil ikke blitt gjort etter mange års drift i disse områdene. Man må se på basen totalt i en slik vurdering. Vi mener samtlige industriprosjekter på Husøya i det totale bildet derfor bør avvikles/ flyttes til mer egnet sted. På bakgrunn av våre vurderinger mener vi det ikke foreligger noe grunnlag for industriell virksomhet på øya. Vi ber om at konsesjonsgiver trekker tilbake tillatelsen til 7 Se vedlegg, eller link http://www.miljoklagenemnda.no/vedtak/sak_2011_3_statoilt.pdf 8 Se vedlegg Bolig og etablerings informasjon knyttet til Husøy og Bolgsvaet Kristiansund

selskapet Franzefoss Gjenvinning AS, og at dette også gjelder andre etablerte bedrifter som har tatt seg til rette i området, og som ikke overholder krav til forskrift for sin drift. Vi forventer et svar fra Klif på denne henvendelsen. Med vennlig hilsen Johan Fredrik Schmedling. Leder for Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy Vedlegg. Kopi: Miljøverndepartementet Direktoratet for naturforvaltning Fiskeridirektoratet Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kristiansund kommune.