St.prp. nr. 1 (2007 2008) FOR BUDSJETTÅRET 2008. Utgiftskapitler: 1000 1070, 2415 og 2540. Inntektskapitler: 4000 4070 og 5575

St.prp. nr. 1 (2007 2008) FOR BUDSJETTÅRET 2008 Utgiftskapitler: 1000 1070, 2415 og 2540 Inntektskapitler: 4000 4070 og 5575

Innhold Del I Innledning til programområde 16 Fiskeri-, havbruks- og kystforvaltning... 1 Mål og utfordringer: Verdier fra havet Norges framtid... 2 Hovedtrekkene i budsjett forslaget... 9 11 15 2.1 Programkategori 16.10 Administrasjon... 15 2.1.1 Hovedtall... 15 2.2 Programkategori 16.20 Forskning og innovasjon... 15 2.2.1 Hovedtall... 16 2.3 Programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning... 16 2.3.1 Hovedtall... 16 2.4 Programkategori 16.60 Kystforvaltning... 16 2.4.1 Hovedtall... 16 3 Oversiktstabeller... 17 3.1 Aksjekapital og fond... 19 Del II Budsjettforslaget... Programområde 16 Fiskeri-, havbruks og kystforvaltning... Programkategori 16.10 Administrasjon... 39 41 41 Kap. 1000... 42 Kap. 4000... 44 Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner... 45 Programkategori 16.20 Forskning og innovasjon... 48 Kap. 1020 Havforskningsinstituttet... 57 Kap. 4020 Havforskningsinstituttet... 69 Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene... 70 Kap. 4021 Drift av forskningsfartøyene... 71 Kap. 1022 NIFES... 71 Kap. 4022 NIFES... 76 Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU... 77 Kap. 2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak... 91 4 Status fiskeri- og havbruks næringen og kystforvaltningen. 21 5 Fornying, organisasjons- og strukturendringer under Fiskeri- og kystdepartementet... 34 5.1 Fornying, brukerretting og effektivisering av forvaltningen... 34 5.2 NOFIMA AS... 34 5.3 Omorganisering av Havforskningsinstituttet... 35 5.4 Oppfølging av evalueringen av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond... 35 Programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruks forvaltning... 94 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet... 110 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet... 118 Kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet... 119 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål... 120 Kap. 4050 Diverse fiskeriformål... 123 Programkategori 16.60 Kystforvaltning... 124 Kap. 1062 Kystverket... 135 Kap. 4062 Kystverket... 149 Kap. 1070 Samfunnet Jan Mayen... 149 Kap. 4070 Samfunnet Jan Mayen... 150 6 Nordområdetiltak under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde... 36 6.1 Oversikt over nordområdeinnsatsen under s ansvarsområde... 36 6.2 Oppfølging av nordområdestrategien 37 Programområde 33... 151 Programkategori 33.40 Arbeidsliv... 151 Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn... 151

Del III Andre saker... 153 8 Sektorovergripande miljøpolitikk... 155 8.1 Resultatområde "Vern og bruk av biologisk mangfald"... 155 8.2 Resultatområde: Introduksjon av framande organismar... 161 8.3 Resultatområde: Bruk og vern av kyst- og havområde... 162 8.4 Resultatområde "Friluftsliv"... 164 8.5 Resultatområde "Kulturminne og kulturmiljø"... 164 8.6 Resultatområde "Forureining av kyst- og havområde"... 165 8.7 Resultatområde "Avfall og gjenvinning"... 169 8.8 Resultatområde "Klimaendringar, luftforureining og støy"... 170 8.9 Resultatområde "Internasjonalt miljøsamarbeid"... 171 8.10 Oppfølging av grøn stat... 173 8.11 Oversikt over den samla miljø politiske satsinga under Fiskeri- og kystdepartementet... 173 9 Likestilling... 174 9.1 Handlingsplan for større kvinnedel i marin sektor... 174 9.2 Likestilling i Fiskeri- og kystdepartementet og under liggjande etatar... 174 10 Tryggleik og beredskap... 176 10.1 Mattryggleik og omdømme... 176 10.2 Helse- og miljøberedskap i havbruk 176 10.3 Sjøtryggleik og oljevernberedskap 176 Forslag til vedtak om bevilgning for budsjettåret 2008, kapitlene 1000 1070, 2415, 2540, 4000 4070, 5575... 179

Tabelloversikt Tabell 3.1 Oversikt over Fiskeri- og kyst- Tabell 7.4 Oversikt over Havforskningsinstitutdepartementets eierinteresser tets regnskap 2006 og virksomhetspr. 14. september 2007... 19 budsjett 2007.... 61 Tabell 4.1 Totale FoU-utgifter og totale Tabell 7.5 NIFES' regnskap for 2006 og utgifter til marin FoU etter sektor virksomhetsbudsjett 2007... 72 og hovedfinansieringskilde i 2005. Tabell 7.6 Oversikt over Fiskeriforsknings Mill. kroner og andel i pst.... 21 bruk av tilskuddet fra Fiskeri- og Tabell 4.2 Antall bedrifter i fiskeindustrien1 25 kystdepartementet. Regnskap 2006 Tabell 4.3 Geografisk fordeling av bedrifter og budsjett 2007... 86 i fiskeindustrien... 25 Tabell 7.7 Oversikt over hovedområdene Tabell 4.4 Gjennomsnittlig antall døgn i dekket av tilskuddet i 2007... 88 sjøen fordelt på størrelsesgruppe Tabell 7.8 Sammenligning av planrammen (2005)... 29 i Nasjonal transportplan 2006-2015 Tabell 4.5 Type og antall innretninger for (NTP) og forslag til budsjett 2008 navigasjonsveiledning... 32 (alle tall i mill. 2008-kroner)... 146 Tabell 4.6 Oversikt over utviklingen innenfor Tabell 7.9 Bevilgninger på Kystverkets lostjenesten... 32 poster fordelt på virksomhets- Tabell 4.7 Status for trafikksentraler, naviga områder (alle tall i 1000 sjonshjelpemidler og meldings- 2008-kroner)... 147 og informasjonssystemer... 33 Tabell 7.10 Utdrag fra Redningsselskapets Tabell 7.1 Antall årsverk pr. 1. mars 2007.. 43 aktivitetsstatistikk... 147 Tabell 7.2 Oversikt over kontingenter til Tabell 8.1 Fordeling på programinternasjonale organisasjoner kategori av utgifter som fullt ut i 2008.... 47 vert brukte til miljøforbetringar, Tabell 7.3 Sammendrag av nøkkeltall for eller der omsynet til miljøet er primærnæringsinstituttene avgjerande for at tiltaket vert 2006... 52 gjennomført... 173 Figuroversikt Figur 4.1 Gytebestand for pelagiske bestander Figur 4.7 Forholdet mellom eksportverdi og 1985-2006.... 22 førstehåndsverdi for fangst og Figur 4.2 Gytebestand for bunnfisk nord oppdrett 1992-2006. Tallene for for 62 grader 1985-2006.... 22 2006 er foreløpige... 26 Figur 4.3 Gytebestand for bunnfisk. Torsk, Figur 4.8 Oppdrett av laks, ørret og andre hyse og sei i Nordsjøen og marine fiskearter. Solgt mengde Skagerrak 1985-2006... 23 og førstehåndverdi (2006-verdi)... 27 Figur 4.4 Norsk eksport av sjømat 1990-2006 Figur 4.9 Salg av laks og ørret totalt og salg (2006-verdi). Tallene for 2006 er per sysselsatt. Tallene for 2006 er foreløpige... 24 foreløpige.... 27 Figur 4.5 Ordinært resultat før skatt (% av Figur 4.10 Utvikling i antall konsesjoner driftsinntekter). Veid gjennomsnitt. 25 1994-2006... 27 Figur 4.6 Driftsmargin (Driftsresultat i % av Figur 4.11 Gjennomsnittlig driftsmargin og driftsinntekter). Veid gjennomsnitt. 26 gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo. Laks og regnbueørret 1990 2006.... 27

Figur 4.12 Utvikling i fangst, antall fiskere og fangst per fisker 1945-2006... 28 Figur 4.13 Utvikling i totalt antall fartøy 1990-2006... 28 Figur 4.14 Utvikling i driftsmargin og totale driftsinntekter for fartøy større enn 8 meter 1990-2005... 29 Figur 4.15 Utvikling i fangst per fisker og fangstbehov for å oppnå norsk gjennomsnittslønn... 29 Figur 4.16 Regional fordeling av fangst 1990-2006... 30 Figur 4.17 Rømming av laks og ørret 1993-2007 (i 1000 stk.)... 31 Figur 4.18 Produksjon og antibiotikabruk i havbruksnæringen 1986-2006... 31 Figur 7.1 Havforskningsinstituttets nye organisasjon... 60 Figur 7.2 Oversikt over Havforskningsinstituttets utgifter 2006... 61 Figur 7.3 Oversikt over Havforskningsinstituttets inntekter 2006... 61 Figur 7.4 Finansieringskilder for NIFES i 2006.... 72 Figur 7.5 Driftsresultat for fiskeriforskningsinstituttene 2002-2006... 84 Figur 7.6 Fordeling av driftsinntektene for fiskeriforskningsinstituttene i 2006... 84 Oversikt over bokser Boks 4.1 Norsk rødliste 2006... 24 Boks 7.1 Styrking av den helhetlige kunnskapen om kystsone og fjordøkologi... 54 Boks 7.2 Hovedprioriteringer Havforskningsinstituttet... 58 Boks 7.3 Hovedprioriteringer - NIFES... 72 Boks 7.4 Kostholdet kan påvirke atferden... 74 Boks 7.5 Hovedprioriteringer Norges forskningsråd... 77 Boks 7.6 Boks 7.7 Boks 7.8 Boks 7.9 Leting etter HIV-medisin fra havet 87 Tiltak mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske... 98 Hovedprioriteringer Fiskeridirektoratet... 1102 Reduksjon av innmeldingsgebyr og årsgebyr Merkeregisteret... 113 Boks 7.10 Hovedprioriteringer 2008 for Kystverket... 136

St.prp. nr. 1 (2007 2008) FOR BUDSJETTÅRET 2008 Utgiftskapitler: 1000 1070, 2415 og 2540 Inntektskapitler: 4000 4070 og 5575 Tilråding fra av 14. september 2007, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

Del I Innledning til programområde 16 Fiskeri-, havbruks- og kystforvaltning

2007 2008 St.prp. nr. 1 11 1 Mål og utfordringer: Verdier fra havet Norges framtid Regjeringen har som mål at Norge skal bli en av de ledende, nyskapende, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomiene innenfor de områdene der vi har fortrinn. I Soria Moria-erklæringen er marin sektor utpekt som ett av fem satsingsområder. Fiskeri- og havbrukspolitikken skal bidra til langsiktig miljømessig forsvarlig verdiskaping for hele samfunnet og samtidig bidra til rettferdig fordeling av ressursene. Regjeringen er opptatt av å beholde en variert eierskapsstruktur. Det er viktig å ta vare på de lokalt forankrede selskapene i fiskeri- og havbruksnæringen. Regjeringen vil opprettholde råfiskloven og deltakerloven. Store deler av den samlede norske fangsten høstes i nord, og betydelige fiskebestander har sine gyte- og oppvekstområder her. En ansvarlig og framtidsrettet fiskeri- og kystpolitikk er en sentral dimensjon i Regjeringens nordområdestrategi. Det er viktig å sikre langsiktig nasjonal råderett og styring over de marine ressursene og havområdene våre. Gjennom lovverket og reguleringer skal fellesskapet sikres styring og kontroll over de levende marine ressursene. Det ulovlige fisket, særlig i Barentshavet, er et alvorlig problem både miljømessig og økonomisk, og skal stoppes. Fiskeri- og havbruksnæringen er en viktig global leverandør av sjømat. Regjeringen vil legge til rette for at fiskeri- og havbruksnæringen skal kunne levere trygg og sunn sjømat av en kvalitet som gjør den foretrukket hos forbrukerne nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er det viktig at all høsting og produksjon av sjømat, fra fiskerier og havbruk må baseres på prinsippet om bærekraft. Verdiskapingen av våre nasjonale fiskeressurser skal i størst mulig grad komme kystsamfunn som er avhengig av fiskeriene, til gode. Kystnært fiske og økt markedstilbud av fersk fisk er en viktig del av denne strategien. Utvikling av levende kyst- og bygdesamfunn er et sentralt politisk mål for regjeringen. Folk skal kunne utnytte ressursene i fjord og hav, og ha reell valgfrihet til å bosette seg der de vil. Verdiskapingen i hele landet skal økes ved å føre en aktiv nærings- og distriktspolitikk. Det skal legges til rette for størst mulig avkastning for samfunnet og den enkelte næringsutøver av det som blir høstet, produsert og videreforedlet. Regjeringen arbeider for å styrke fiskeri- og havbruksnæringens muligheter til å skape konkurransedyktige og attraktive arbeidsplasser langs kysten. Regjeringen ser det som en styrke at næringen har en struktur der aktørene varierer i størrelse. Det skal legges til rette for en fiskeflåte som bidrar til aktivitet og sysselsetting langs hele kysten, og som kan sikre industrien helårig stabil tilgang på råstoff. Sjøtransport, havner, sjøsikkerhet og oljevernberedskap er en viktig og naturlig del av den totale transportpolitikken. Regjeringen ønsker å legge til rette for sikker trafikk langs kysten, med bedre merking og vedlikehold av farleder, utvikling av moderne navigasjonssystem og sjøkart. Havnene skal utvikles til hensiktsmessige knutepunkt i transportkorridorene som binder sammen ulike deler av landet, og det skal legges til rette for å få mer av godstrafikken over til sjøtransport. Bærekraftig ressursforvaltning Norge skal ha en internasjonal rolle som ivaretar våre interesser og vårt ansvar som havnasjon og kyststat på en helhetlig måte. Havets ressurser og miljø er fundamentet for marin verdiskaping. Langsiktig og bærekraftig forvaltning basert på god kunnskap er avgjørende for å beskytte produksjonsevnen i havet slik at samfunnet skal kunne fortsette å høste havet også i framtiden. Økt vekt på økosystembasert forvaltning er viktig for å lykkes med dette. En kjerneoppgave innen havressursforvaltning er å sikre at avtaler blir holdt og å føre kontroll med ressursuttaket. Denne oppgaven omfatter aktiviteter både i norske farvann og internasjonalt, der kontrollen med ressursuttaket må utøves i samarbeid med andre land. Kontrollinnsatsen er økt. Preventive straffereaksjoner og administrative reaksjoner er benyttet ved overtredelse av regelverket, og arbeidet med saker knyttet til fiskerikriminalitet har fått økt prioritet i politiet og hos påtalemyndigheten. Fiskeriforvaltningen har god dialog med næringens organisasjoner om arbeidet med etikk og holdninger. Den internasjonale dimensjonen i ressursforvaltningsarbeidet er tilsvarende viktig. Norge deler om lag 90 pst. av bestandene vi høster av med andre stater. Vi deler dermed også de samme

12 St.prp. nr. 1 2007 2008 grunnleggene behovene for kunnskap, forvaltning og kontroll. Et godt samarbeid om felles forvaltning og kontroll er nødvendig for at vi skal lykkes i Norge. Det legges derfor stor vekt på å reise disse problemstillingene i kontakter med andre stater. Norge skal bidra til at global og regional forvaltning av marine ressurser skjer i tråd med anerkjente prinsipper som bl.a. bærekraftig bruk, førevár-prinsippet og økosystembasert forvaltning. Bærekraftig forvaltning i henhold til etablerte folkerettslige rammer er sentralt for Norge. Dette gjelder både i våre egne fiskerisoner, på det åpne hav og i andre nasjoners fiskerisoner. Det er derfor viktig å delta i internasjonale fora og prosesser som påvirker utviklingen av kyst- og havpolitikken på globalt, regionalt og nasjonalt nivå. Et viktig fundament for norsk havpolitikk er kunnskap om og overvåking av havets ressurser og miljø, herunder effektene av klimaendringer. Havforskningsinstituttet har en sentral rolle i dette arbeidet, som er viktig for ressursrådgivningen. Regjeringen vil legge til rette for at fiskeflåten kan redusere sine utslipp av CO 2. Dette skal gjøres blant annet gjennom å stimulere til energieffektivisering, og at det ved nye investeringer stilles krav til CO 2 -utslipp. Det skal videre utredes om fiskeflåten har mulighet til å gå over til andre energibærere som for eksempel gass. I tillegg skal mulige konsekvenser av å fjerne refusjonsordningen for CO 2 -avgift for fiskeflåten utredes. En helhetlig politikk for marin næringsutvikling Norge skal ha bærekraftige marine næringer med høyest mulig samlet verdiskaping, god lønnsomhet og internasjonal konkurransekraft i hele verdikjeden. Gjennomføring av en troverdig og bærekraftig ressurs- og havbruksforvaltning vil påvirke sluttverdien av sjømaten. Næringens konkurranseevne og verdien av produktene bestemmes av rammevilkårene, hvordan bedriftene selv håndterer, foredler og presenterer produktene og av betalingsviljen i sluttmarkedene. Denne utfordringen berører hele den marine verdikjeden. Næringens konkurranseevne er også avhengig av et høyt nivå på FoU-innsatsen og utvikling av kunnskapstunge produkter. Rammevilkår og offentlige virkemidler for fiske og havbruksproduksjon skal utformes med utgangspunkt i krav og muligheter i markedene. Målet er å sikre størst mulig verdiskaping i verdikjedene samlet sett. Næring, myndigheter og virkemiddelapparat må samarbeide slik at det markedsbaserte verdikjedeperspektivet blir førende for marin produksjon og reguleringer. Dette må gjøres innenfor rammer satt av hensynet til miljø og naturressurser og på en måte som siker at verdiskapingen i størst mulig grad kommer de fiskeriavhengige lokalsamfunnene til gode. Regjeringens ferskfiskstrategi ble lagt fram 20. august 2007. Strategien har som mål å bidra til kontinuitet gjennom økt og jevnere tilførsel av råstoff gjennom hele året, å fremme høy kvalitet på råvaren og produktene som tilbys i markedene og økt samarbeid innenfor og mellom havbruksnæringen og fiskeriene. Innenfor disse rammene er det opp til næringene selv å realisere de muligheter som ligger i krysningspunktet mellom forbrukerne som ønsker fersk kvalitetsmat fra havet, og nærhet til de rike fiskefeltene. Strukturtiltakene for fiskeflåten skal utformes i tråd med målene om å sikre fiskeressursene som felles eiendom, sikre en fiskeflåte som bidrar til aktivitet og sysselsetting langs hele kysten, og skal legge til rette for å sikre industrien helårig stabil tilgang på råstoff. Tilgang på arealer og infrastruktur er vesentlige innsatsfaktorer for marin næringsvirksomhet i kystsonen. Det er en viktig oppgave å avveie ulike interesser gjennom arealplanlegging, og å legge til rette for utvikling av infrastruktur. Regjeringen vil vurdere nærmere om og på hvilken måte kommunene bør få adgang til å innkreve en årlig betaling for bruk av fellesskapets areal i kystsonen. Regjeringen vil iverksette et utredningsarbeid i regi av en interdepartemental arbeidsgruppe, og vil ta endelig stilling til spørsmålene knyttet til betaling for areal i kystsonen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. De naturgitte gode betingelsene for akvakultur er viktige konkurransefortrinn for Norge. Artsmangfoldet i oppdrett, produksjonsformer, fôrproduksjon og utnyttelse av marin biomasse øker stadig i omfang. Mulighetsrommet og verdiskapingspotensialet i norsk havbruk er betydelig. Det er forventet betydelig vekst i næringsaktivitet knyttet til bioteknologi, og en satsing på marin bioteknologi vil kunne gi et viktig bidrag til verdiskapingen i marin sektor. For å utløse potensialet som ligger i marin bioteknologi, er det et behov for styrket forskningsinnsats og kompetanseheving knyttet til forsknings- og næringsmiljø, og det må legges til rette for kommersialisering av forskningsresultater. Viktige råstoff for bioteknologisk næringsvirksomhet er marine biprodukter og hittil uutnyttede marine ressurser (bioprospektering). Fisk og fiskeprodukter er fremdeles ett av de mest beskyttede vareområder i verdenshandelen, og norske eksportører av sjømat møter i varierende grad handelshindringer i form av toll, avgifter og ikke-tollmessige hindringer som kvantitative restriksjoner, antidumpingtiltak, importlisenser og

2007 2008 St.prp. nr. 1 13 veterinære og sanitære krav som ikke er fastsatt på grunnlag av internasjonale bestemmelser. Arbeidet med å bedre markedsadgangen for norske marine produkter har derfor høy prioritet. Trygg sjømat og høy standard knyttet til miljø, folkehelse, fiskehelse og fiskevelferd Norsk sjømat skal være trygg og kjent for kvalitet. Fangst, produksjon og produkter skal holde en høy standard med hensyn til miljø, folkehelse, fiskehelse og fiskevelferd. Norsk sjømat skal være trygg og sunn. Produksjonen skal være etisk, og høstingen skal være bærekraftig. Norsk sjømat må ha en kvalitet og et omdømme som gjør den foretrukket av forbrukerne. Dette er sentralt for at verdiskapingspotesialet i næringen skal kunne realiseres. Ansvaret for å sikre trygg sjømat av god kvalitet ligger hos den enkelte virksomhet. Myndighetene har rett og plikt til å føre tilsyn med at virksomhetene overholder sine forpliktelser. Tilsynsaktiviteten skal være risikobasert, ved at fokus rettes mot områder der sannsynligheten for og konsekvensene av uakseptable hendelser er størst. Tilsynskampanjer har vist seg å være et ressurseffektivt tiltak som vil videreføres der det er behov for ekstra oppmerksomhet. Å utvikle gode systemer for sporing av sjømaten er viktig både for å ivareta eventuelle behov for rask tilbaketrekking og for å sikre at fisken som omsettes er lovlig fanget. Sporing er også viktig for å møte krav om økt informasjon om produkters egenskaper ute i markedet. Det er derfor etablert et matsporingsprosjekt i regi av Mattilsynet. Det må arbeides nasjonalt og internasjonalt for å dokumentere nivået av fremmedstoffer i sjømaten. Samtidig må det kommuniseres på en balansert måte til forbrukerne de helsemessige effektene av å spise sjømat. I denne forbindelse er det særlig viktig å kunne dokumentere miljøtilstanden i norske havområder og forekomsten av fremmedstoffer i villfiskpopulasjonen. Norsk havbruksnæring skal drives bærekraftig og miljøtilpasset. Hensynet til miljø skal være en grunnleggende premiss for den videre utvikling og vekst i havbruksnæringen. Rømming er den største miljøutfordringen havbruksnæringen står overfor i dag, og medfører utfordringer knyttet til genetikk, økologi, og risiko for spredning av sykdommer. For næringen medfører rømming økonomiske tap i tillegg til svekket omdømme. Fiskeriog kystdepartementet har fokus på tiltak for å hindre rømming og har som målsetting at rømming skal holdes på et absolutt minimum. Arbeidet omfatter bl.a. kartlegging av årsaker til rømming, forskning og kunnskapsoppbygging, regelverksforbedringer og tilsyn. For å lykkes med havbruk, er det viktig å ha kontroll med helsesituasjonen for fisk og skjell. Helsesituasjonen i norsk havbruksnæring er generelt god, og Norge er fri for de fleste alvorlige sykdommene som angriper fisk og skalldyr. Det er likevel utfordringer knyttet til enkelte sykdommer både hos laksefisk og torsk. Parasittsykdommene lakselus og Gyrodactylus salaris, samt krepsepest gir utfordringer knyttet til viltlevende bestander av laksefisk og edelkreps. Sykdomsforebygging, diagnostisering og behandling er derfor prioriterte områder. Fisken og sjømaten som omsettes skal være fanget og produsert under etisk akseptable forhold. De spesielle forholdene som gjelder fisk skal tas hensyn til på en betryggende måte slik at fiskens velferd blir ivaretatt. Dette gjøres bl.a. gjennom et funksjonelt regelverk tilpasset de ulike fangst- og produksjonsmetoder og de ulike artenes særtrekk. Forskning og nyskaping Norge skal ha en internasjonalt ledende posisjon innen marin forskning og innovasjon. Forskning inngår som grunnlag for forvaltningens beslutninger knyttet bl.a. til kvotefastsetting, miljøovervåking, krav til drift av akvakulturanlegg, fiskehelse og sjømattrygghet. En betydelig innsats innen forskning og nyskaping legger også grunnlaget for lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter i alle ledd av den marine verdikjeden. Norge har lange tradisjoner innenfor marin forskning, og forskningen holder høy internasjonal standard på flere områder. Regjeringen har høye ambisjoner både for den næringsrettede og forvaltningsrettede marine forskningen. I tillegg til de tradisjonelle hovedområdene for forvaltningsforskningen, bl.a. bestandsovervåking og rådgivning, er oppfølging av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og det internasjonale polaråret, er viktige innsatsområder i tiden framover. Forskning knyttet til kystsonen er også en prioritert oppgave. Internasjonalt forskningssamarbeid er et viktig virkemiddel for å nå de høye ambisjonene. Tiltretteleggingen for nyskaping i marin sektor skal baseres på en forståelse av hele den marine verdikjeden med utgangspunkt i markedet. Det er et viktig mål å øke merverdien i Norge per enhet ilandbrakt råstoff. I tillegg til tradisjonell sjømat omfatter den marine verdikjeden også framtidig utnytting og produksjon av marine ressurser som i dag er lite utnyttet, som genressurser, biprodukter

14 St.prp. nr. 1 2007 2008 og marine bioingredienser. Innovasjon Norge er det viktigste operative instrumentet for tilrettelegging for marin innovasjon. Fylkeskommunene har også betydelig påvirkning på marin næringsutvikling. har en aktiv dialog med fylkeskommunene om regionale og nasjonale strategier på området. Konkurransedyktig og sikker sjøtransport Norge skal ha en konkurransedyktig sjøtransport med effektive havner og transportkorridorer, et høyt sjøsikkerhetsnivå og en god oljevernberedskap. I takt med globaliseringen har næringslivets behov for effektiv transport økt betydelig. Norge har som mål å flytte transport fra veg til sjø, bl.a. av hensyn til miljøet. Dette er et sammenfallende mål med EU. Et godt utbygd og effektivt transportnett er av vesentlig betydning for næringslivets konkurranseevne, verdiskaping og sysselsetting. Hovedtyngden av befolkning og næringsliv holder til nær kysten, og sjøtransport er viktig i det norske transportsystemet. Det vil derfor bli lagt til rette for at havnene utvikles til hensiktsmessige knutepunkt i transportkorridorene som binder sammen ulike deler av landet, og som kobler det innenlandske transportnettet til det internasjonale transportnettverket. Ved utbygging av fiskerihavner skal prosjekter som har stor betydning for den nasjonale verdiskapingen i fiskerinæringen prioriteres. Videre er tiltak som bidrar til å ivareta fiskerihavnebehov i mindre lokalsamfunn viktig. Transport til sjøs er en miljøvennlig og sikker transportform. Konsekvensene av en ulykke til sjøs kan likevel være alvorlige. Sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning er derfor viktige elementer i arbeidet med å tilrettelegge for sjøtransport som en moderne og effektiv transportform. Arbeidet med å forbedre miljøsikkerheten i norske farvann sikter først og fremst mot å hindre skipsulykker. Samtidig er det viktig å kunne begrense miljøskadene dersom ulykker inntreffer. I 2007 blir det reetablert et hoveddepot med oljevernutstyr på Fedje. Økt virksomhet i nordområdene både på norsk og russisk side vil gi økt sjøtransport. Dette gir nye utfordringer innenfor sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Det er også en utfordring å tilrettelegge for økt sjøtransport, og det er viktig å styrke transportløsningene for å frakte varer mot relevante markeder og bidra til næringsutvikling i nordområdene. Det er svært viktig å ha et godt samarbeid med våre naboland for å styrke arbeidet for sjøsikkerhet og beredskap. fortsetter det gode samarbeidet med russiske myndigheter og undertegnet i 2006 en intensjonsavtale om styrking av samarbeidet for å øke sjøsikkerhetsnivået på seilingsrutene i Norskehavet og Barentshavet. har fremmet forslag for FNs sjøfartsorganisasjon IMO om seilingsleder utenfor territorialfarvannet fra Vardø til Røst. Forslaget ble akseptert av IMO i desember 2006 og implementert i norsk rett fra 1. juli 2007. har ansvaret for å koordinere den sivile navigasjonspolitikken i Norge, og leder departementsgruppen for navigasjonsspørsmål. Det arbeides aktivt med å videreutvikle den sivile navigasjonspolitikken. Navigasjonshjelpemidler er sentrale virkemidler for å opprettholde et høyt nivå på sjøsikkerheten og forhindre ulykker til sjøs. Navigasjonshjelpemidler omfatter tradisjonelle fysiske installasjoner som fyr og merker så vel som satellittbaserte og bakkebaserte elektroniske navigasjonshjelpemidler. Utviklingen av elektroniske og satellittbaserte navigasjonssystemer skaper nye forutsetninger for sjøsikkerheten. Sjøtransport er i sin natur internasjonal, og havner inngår som viktige knutepunkt i en samlet transportkjede. Rammebetingelsene for havner og sjøtransport settes derfor i stor grad utenfor Norges grenser. deltar gjennom FNs sjøfartsorganisasjon IMO og ulike EU-organer med politikkutforming og strategier for sjøtransport, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. Effektiv og faglig sterk forvaltning Norge skal ha en velrenommert, effektiv og faglig sterk fiskeri- og kystforvaltning. Fiskeri- og kystforvaltningen skal være effektiv og faglig sterk. har et hovedansvar for å sikre fiskeri- og havbruksforvaltningens troverdighet og omdømme i Norge og utlandet, og dermed også bidra til fiskeri- og havbruksnæringens og marine produkters renommé. For å oppnå målene for fiskeri-, havbruks- og kystforvaltningen er det viktig at forvaltningen har høy legitimitet og godt omdømme nasjonalt og internasjonalt, og at den kjennetegnes av troverdighet, åpenhet og faglig dyktighet. Dette innebærer at kommunikasjonen eksternt og internt er aktiv, troverdig og helhetlig, at forvaltningen er fleksibel, omstillingsdyktig og lærende og at arbeidet med fiskeri-, havbruks- og kystforvaltningen fremmer helhets- og verdikjedeperspektivet i marin sektor.

2007 2008 St.prp. nr. 1 15 2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget s budsjettforslag for 2008 har en utgiftsramme på 3 437,346 mill. kroner og en inntektsramme på 1 130,158 mill. kroner under programområde 16. Dette innebærer en nominell økning i utgiftsrammen på 446 mill. kroner eller 15 pst. i forhold til saldert budsjett 2007. Inntektsrammen foreslås økt med 196,853 mill. kroner, dvs. 21,1 pst. i forhold tilsaldert budsjett 2007. Om lag 160 mill. kroner av rammeøkningen skyldes lik oppjustering av inntekts- og utgiftssiden knyttet til oppdragsvirksomheten til Havforskningsinstituttet og NIFES og de senere års aktivitetsøkning knyttet til lostjenesten og trafikksentraler. I tillegg foreslås det en utgiftsramme på 40 mill. kroner knyttet til s ansvarsområde under programområde 33, kap. 2540 post 70 tilskudd, som omfatter a-trygd for fiskere og fangstmenn. De prioriterte områdene omtales i det følgende under de respektive programkategoriene. 2.1 Programkategori 16.10 Administrasjon Bevilgningene under programkategori 16.10 går til å dekke s driftsutgifter, tilskudd til kystkultur og medlemskontingent til internasjonale organisasjoner. Det foreslås at bevilgningen til kystkultur styrkes med om lag 3 mill. kroner, slik at det i løpet av våren 2008 kan startes et arbeid med å få etablert et etatsmuseum for Kystverket. 2.1.1 Hovedtall Budsjettforslaget for 2008 innebærer en nominell økning under programkategori 16.10 på om lag 12,2 mill. kroner eller 11,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2007. 2.2 Programkategori 16.20 Forskning og innovasjon Forskning og utvikling utgjør en vesentlig andel av s budsjett, og er et sentralt virkemiddel for marin sektor. Satsingen på marin forskning under programkategori 16.20 videreføres på et høyt nivå. Relevans og høy vitenskapelig kvalitet er viktige kriterier for forskningen innen sektoren. NOFIMA AS etableres 1. januar 2008 som et næringsrettet forskningskonsern. Visjonen for NOFIMA er å øke konkurransekraften for den land- og havbaserte næringsmiddelindustrien og fiskeri- og havbruksnæringen, gjennom forskning i verdensklasse og verdiøkende tjenesteleveranser. For å oppnå dette må forskningen ta utgangspunkt i strategiske brukerbehov, og ny kunnskap og nye løsninger leveres til industrien slik at de lett kan taes i bruk. For å kunne realisere visjonen må konsernet operativt organiseres ut fra faglig styrke, og morselskapet må styre strategi og de langsiktige forskningsbevilgningene, herunder basisbevilgningen. MAREANO-programmet (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) foreslås styrket med 9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Dette innebærer en samlet budsjettramme for MAREANO i 2008 på 32,6 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner til prosjektering av nytt isgående forskningsfartøy. Marin bioteknologi tar utgangspunkt i å innhente og gjøre tilgjengelig potensialet av biologiske og genetiske ressurser i havet til å utvikle prosesser og produkter med betydelige anvendelsesmuligheter innen bl.a. fiskerier, havbruk, landbruk, næringsmiddelindustri, helse, kosmetikk, miljøtiltak og IKT. For å bidra til å utløse potensialet for næringsutvikling med basis i marine biologiske og genetiske ressurser, er det nødvendig med styrket forskningsinnsats og kompetanseheving. Arbeidet med marin bioprospektering og bioteknologi foreslås styrket med en bevilgning på 5 mill. kroner over s budsjett. På bakgrunn av bl.a. den mangeårige nedbeitingen av stortare langs norskekysten og effekter av et stadig økende aktivitetspress i kystsonen, er det behov for å styrke den helhetlige kunnskapen om kystsone og fjordøkologi. vil derfor iverksette følgende tiltak: Havforskningsinstituttet skal utarbeide en helhetlig strategi for sin virksomhet knyttet til kystsonen.

16 St.prp. nr. 1 2007 2008 Innenfor departementets tilskudd til Norges forskningsråd settes det av midler til økt forskningsaktivitet knyttet til fjordøkologi i Porsangerfjorden og Hardangerfjorden, med en samlet ramme på 15 mill. kroner fordelt på fire år. Havforskningsinstituttet vil være en sentral institusjon i dette arbeidet. Forskning på problematikken rundt nedbeiting av tare prioriteres innenfor departementets tilskudd til Norges forskningsråd. Havforskningsinstituttet vil etablere overvåking av tareskogen i områdene nord for Trøndelag. Dersom norske sjømatprodukter skal styrke og befeste sitt renommé som kvalitetsprodukter, må Norge kunne vise til et dokumentasjonsnivå med hensyn til fremmedstoffer i fisk og sjømat som er tilfredsstillende for alle relevante formål. NIFES sin innsats for å etablere sikre og nøytrale langtidsserier av data om fremmedstoffer i fisk og sjømat er derfor høyt prioritert. Det foreslås å styrke bevilgningen til NIFES med 3 mill. kroner for å videreføre arbeidet med å etablere referanseverdier (baseline) for fremmedstoffer i fisk. I tillegg styrkes Mattilsynets bevilgning over Landbruksog matdepartementets budsjett til overvåking og kartlegging av fremmedstoff i fisk. Marint verdiskapingsprogram videreføres med en bevilgning på 75 mill. kroner. 2.2.1 Hovedtall Budsjettforslaget for 2008 innebærer en nominell økning under programkategori 16.20 på om lag 171,655 mill. kroner eller 14,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2007. 2.3 Programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning s hovedprioritering under programkategori 16.30 er en bærekraftig og lønnsom fiskeri- og havbruksnæring og fornying og brukerorientering av forvaltningen. Det foreslås å styrke Fiskeridirektoratets budsjett med 10 mill. kroner som en videre opptrapping av innsatsen mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske. Gebyrene knyttet til merkeregisteret er gjennomgått for å tilpasse dem til nye retningslinjer for gebyr og avgifter for statlige myndighetshandlinger. Som en følge av gjennomgangen foreslås det å redusere satsene både for innmeldingsgebyret og årsavgiften for merkeregisteret. Tilskuddet til næringstiltak i fiskeriene foreslås videreført på samme nivå som i saldert budsjett 2007. Strukturfondet for kapasitetstilpasning av fiskeflåten foreslås videreført til 1. juli 2008, med en ramme på 22,5 mill. kroner. Av dette foreslås det at 11,25 mill. kroner finansieres av næringen gjennom strukturavgiften, noe som innebærer en strukturavgift i første halvår 2008 på 0,18 pst. av førstehåndsverdien av landet fisk i samme periode. Etter 1. juli 2008 skal strukturfondet evalueres. Tilskuddet til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten foreslås økt med 25 mill. kroner, slik at samlet tilskuddsramme i 2008 er 100 mill. kroner. 2.3.1 Hovedtall Budsjettforslaget for 2008 innebærer en nominell økning under programkategori 16.30 på om lag 53,73 mill. kroner eller 12,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2007. 2.4 Programkategori 16.60 Kystforvaltning s hovedprioritering under programkategori 16.60 er å legge til rette for at Norge kan ha en konkurransedyktig infrastruktur for sjøtransport med effektive havner og transportkorridorer, et høyt sjøsikkerhetsnivå og en god oljevernberedskap. Arbeidet med regelverksforenkling, brukerorientering og fornying av forvaltningen har høy prioritet. Kystverket har levert en statusrapport for oljevernmateriell i statlige depoter langs kysten, med en anbefalt utskiftingsplan fram til 2010. Som en oppfølging av denne rapporten fremmes det forslag om en økning på 25 mill. kroner til fornyelse av utstyr på de statlige depotene. Det foreslås å øke bevilgningen til fiskerihavner og farleder med 105 mill. kroner til totalt 295,1 mill. kroner. Dette innebærer at Regjeringen legger til rette for en oppfølging av planrammen for fiskerihavner og farleder i Nasjonal transportplan 2006-2015. 2.4.1 Hovedtall Budsjettforslaget for 2008 innebærer en nominell økning under programkategori 16.60 på om lag 208,5 mill. kroner eller 16,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2007.

2007 2008 St.prp. nr. 1 17 3 Oversiktstabeller Utgifter fordelt på kapitler (i 1 000 kr) Saldert Pst. Regnskap budsjett Forslag endr. Kap. Betegnelse 2006 2007 2008 07/08 Administrasjon 1000 96 522 99 700 110 731 11,1 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner 7 564 8 060 9 215 14,3 Sum kategori 16.10 104 086 107 760 119 946 11,3 Forskning og innovasjon 1020 Havforskningsinstituttet 518 994 395 140 527 450 33,5 1021 Drift av forskningsfartøyene 165 887 205 470 170 750-16,9 1022 NIFES 140 521 82 255 135 100 64,2 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU 373 417 394 450 415 690 5,4 2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak 11 555 75 020 75 000 0,0 Sum kategori 16.20 1 210 374 1 152 335 1 323 990 14,9 Fiskeri- og havbruksforvaltning 1030 Fiskeridirektoratet 286 105 293 950 310 980 5,8 1050 Diverse fiskeriformål 118 222 141 290 177 990 26,0 Sum kategori 16.30 404 327 435 240 488 970 12,3 Kystforvaltning 1062 Kystverket 1 322 008 1 257 720 1 464 990 16,5 1070 Samfunnet Jan Mayen 27 966 28 200 29 450 4,4 Sum kategori 16.60 1 349 974 1 285 920 1 494 440 16,2 Sum programområde 16 3 068 761 2 981 255 3 427 346 15,0 Arbeidsliv - Folketrygden 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn 31 500 40 000 40 000 0,0 Sum kategori 33.40 31 500 40 000 40 000 0,0 Sum programområde 33 31 500 40 000 40 000 0,0

18 St.prp. nr. 1 2007 2008 Utgifter fordelt på postgrupper (i 1 000 kr) Saldert Pst. Regnskap budsjett Forslag endr. Post-gr. Betegnelse 2006 2007 2008 07/08 01-20 Driftsutgifter 1 771 462 1 709 625 1 841 371 7,7 21-23 Andre driftsutgifter 427 135 277 140 414 630 49,6 30-49 Nybygg, anlegg 277 693 302 470 393 700 30,2 50-59 Overføringer til andre statsregnskap 285 300 303 500 318 090 4,8 60-69 Overføringer til kommuner 24 823 30 100 30 100 0,0 70-89 Overføringer til private 313 848 398 420 469 455 17,8 Inntekter fordelt på kapitler (i 1 000 kr) Saldert Pst. Regnskap budsjett Forslag endr. Kap. Betegnelse 2006 2007 2008 07/08 Administrasjon 4000 543 10 6 010 60 000,0 Sum kategori 16.10 543 10 6 010 60 000,0 Forskning og innovasjon 4020 Havforskningsinstituttet 268 184 144 540 260 750 80,4 4021 Drift av forskningsfartøyene 58 311 88 370 52 150-41,0 4022 NIFES 42 739 37 030 85 730 131,5 Sum kategori 16.20 369 234 269 940 398 630 47,7 Fiskeri- og havbruksforvaltning 4030 Fiskeridirektoratet 83 684 42 840 24 930-41,8 4050 Diverse fiskeriformål 11 432 5 000 11 250 125,0 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet 41 925 53 280 27,1 Sum kategori 16.30 95 116 89 765 89 460-0,3 Kystforvaltning 4062 Kystverket 629 742 569 985 631 798 10,8 4070 Samfunnet Jan Mayen 3 406 3 605 4 260 18,2 Sum kategori 16.60 633 148 573 590 636 058 10,9 Sum programområde 16 1 098 041 933 305 1 130 158 21,1 Sum inntekter 1 098 041 933 305 1 130 158 21,1

2007 2008 St.prp. nr. 1 19 Kan overføres Under blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49 (i 1 000 kr) Overført til Forslag Kap. Post Betegnelse 2007 2008 1000 70 Tilskudd diverse formål 342 500 1000 71 Tilskudd til kystkultur 45 5 150 1001 70 Tilskudd 0 9 215 1023 50 Tilskudd Norges forskningsråd 0 281 700 1023 71 Tilskudd til utviklingstiltak 20 285 22 500 1023 72 Tilskudd NOFIMA 0 60 600 1023 74 Tilskudd marin bioteknologi mv. 0 14 500 1050 71 Sosiale tiltak 0 2 000 1050 74 Erstatninger 4 280 2 140 1050 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene 18 221 50 000 1050 76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning 16 815 22 500 1050 77 Tilskudd til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten 0 100 000 1050 79 Informasjon ressursforvaltning 381 1 350 1062 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg 37 236 30 100 1062 72 Tilskudd til omstilling Secora AS 3 748 24 000 2415 75 Marint verdiskapingsprogram 41 832 75 000 3.1 Aksjekapital og fond Tabell 3.1 Oversikt over s eierinteresser pr. 14. september 2007 Virksomhet Selskapets samlede aksjekapital s aksjepost (pari kurs) Protevs AS 1 000 000 660 000 Eksportutvalget for fisk AS 50 000 000 50 000 000 Secora AS 55 000 000 55 000 000 Polarmiljøsenteret AS 122 000 NOFIMA AS 1 13 360 000 1 7 000 11 360 000 NOFIMA AS vil ved endelig etablering 1. januar 2008 få en aksjekapital på om lag 20 mill. kroner, hvorav staten ved Fiskeriog kystdepartementet vil eie 11,36 mill. kroner (56,8 pst.). forvaltet tidligere en andel av statens aksjer i NORUT Gruppen AS. Ved kongelig resolusjon av 29. juni 2007 ble ansvaret for forvaltningen av disse aksjene overført til Kunnskapsdepartementet. Som et ledd i den endelige etableringen av NOFIMA AS er statens aksjer i Fiskeriforskning AS og Akvaforsk AS fra 27. august 2007 overført til NOFIMA AS som tingsinnskudd. NOFIMA AS hadde pr. 14. september 2007 en aksjekapital på 13,36 mill. kroner, hvorav staten ved Fiskeri- og kystdepartementet eier 11,36 mill. kroner og Akvainvest Møre og Romsdal AS, en sammenslutning av Sunndal kommune, Averøy kommune og Møre og Romsdal Fylkeskommune, eier 2 mill. kroner. Høsten 2007 vil også Stiftelsen for landbru

20 St.prp. nr. 1 2007 2008 kets næringsmiddelforskning gå inn som aksjonær. Ved den endelige etableringen 1. januar 2008 anslås det at aksjekapitalen i NOFIMA vil bli om lag 20 mill. kroner. Det vil da bli en eierfordeling hvor staten eier 56,8 pst., Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning eier 33,2 pst. og Akvainvest Møre og Romsdal eier 10 pst. Det vises til egen omtale av prosessen knyttet til etablering av NOFIMA AS under kapittel 5.2. Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Universitetet i Bergen står som eiere av Protevs AS. Selskapet tilbyr forskningstjenester til næringslivet, både nasjonalt og internasjonalt. Aksjekapitalen er 1 mill. kroner, hvorav Havforskningsinstituttet og NIFES forvalter 33 pst. hver på vegne av Fiskeriog kystdepartementet. Som følge av den endelige etableringen av NOFIMA AS vurderes det om selskapet skal avvikles og at NOFIMA AS i fremtiden skal ha ansvaret for de oppgavene som Protevs AS til nå har ivaretatt. Eksportutvalget for fisk (EFF) er fiskeri- og havbruksnæringens felles markedsorganisasjon, og har som mål å øke verdiskapingen innenfor næringen ved økt etterspørsel og kunnskap om norsk sjømat i Norge og resten av verden. Aksjekapitalen er 50 mill. kroner, og selskapet eies 100 pst. av staten ved. Driften av selskapet finansieres fullt ut av fiskeri- og havbruksnæringen gjennom markedsavgiften. Hovedoppgaven til Secora AS er utbygging og utbedring av fiskerihavner, farleder og større navigasjonsinstallasjoner. Aksjekapitalen er 55 mill. kroner, og selskapet eies 100 pst. av staten ved Fiskeri- og kystdepartementet. Polarmiljøsenteret AS er et driftsselskap for Polarmiljøsenteret i Tromsø som skal ivareta fellesfunksjoner og -aktiviteter. Selskapet ble etablert i 1994. s eierinteresser er knyttet til Kystverkets beredskapsavdeling, og ble overført fra Miljøverndepartementet som en del av overføringen av statens beredskap mot akutt forurensning.

2007 2008 St.prp. nr. 1 21 4 Status fiskeri- og havbruksnæringen og kystforvaltningen Forskning og innovasjon FoU-innsatsen på ca. 30 mrd. kroner dette året. Den siste kartleggingen av ressursinnsatsen innen Forskningsfinansiering marin FoU viser fortsatt en vekst i offentlig finansi- Statistikken over utgifter til forskning og utvi- ering, mens det er realnedgang i næringslivets innklingsarbeid viser at det i 2005 ble brukt nærmere sats. Tabellen under viser marine FoU-utgifter i 1,8 mrd. kroner innenfor marin forskning og utvik- 2005, fordelt på hovedfinansieringskilde. ling. Dette er seks prosent av den totale norske Tabell 4.1 Totale FoU-utgifter og totale utgifter til marin FoU etter sektor og hovedfinansieringskilde i 2005. Mill. kroner og andel i pst. Universitets- og høgskole- Institutt- Finansiering sektoren sektoren Næringslivet Totalt Andel Offentlig finansiert 392,2 856,6 14,8 1 263,6 71 pst. Privat finansiert 38,6 247,3 218,8 504,7 29 pst. Sum marin FoU 430,8 1 103,9 233,6 1 768,3 100 pst. Kilde: NIFU STEP/SSB Marin innovasjon og regional næringsutvikling Konkurranseevnen i marin sektor henger nøye sammen med næringens evne til innovasjon. Med innovasjon menes evnen til å utvikle og ta i bruk nye prosesser og produkter, utvikle mer konkurransedyktige forretningsformer m.m. Behovet for kontinuerlig innovasjon og omstilling er stort i marin sektor. Sjømatindustrien konkurrerer på et globalt marked. Det er mange alternative produkter i alle priskategorier, og næringens internasjonale konkurranseevne er avhengig av evnen til innovasjon. Dette gjelder både mht. kostnadseffektiv produksjon og produkt- og markedsinnovasjon. Statistisk Sentralbyrå gjennomfører jevnlig undersøkelser av innovasjonsevnen i norsk næringsliv. Den forrige undersøkelsen ble gjennomført for perioden 2002-2004. Undersøkelsene omfatter hele industrien, herunder fiskeindustrien, deler av de tjenesteytende næringene, fiskeoppdrett samt oljeutvinning. Utvalget av fiskeindustribedrifter og oppdrettsbedrifter er begrenset, men gir likevel grunnlag for noen generaliseringer: Havbruksnæringen er preget av relativt mange prosessinnovasjoner og ligger godt over snittet for norske bedrifter. Når det gjelder produktinnovasjoner ligger havbruksnæringen under snittet for næringslivet. I foredlingsindustrien er innovasjonsaktiviteten på begge områdene lavere enn ellers i næringslivet. Begge næringer er relativt intensive når det gjelder organisatorisk innovasjon. Havbruksnæringen driver i liten grad med markedsinnovasjoner, mens foredlingsindustrien omtrent er på gjennomsnittet. Av de bedrifter som involverer seg i markedsinnovasjon konsentrerer de fleste seg om salg mot nye kundegrupper og markeder. Økonomiske faktorer er det som oftest begrenser havbruksnæringens og foredelingsindustriens innovasjonsaktivitet. Mangel på markedsinformasjon og usikkerhet rundt etterspørsel oppleves av foredlingsindustrien også som viktige begrensende faktorer. Et nytt fartøy representerer vanligvis betydelige nyvinninger i form av skrogform, motor, instrumentering, utstyr og redskap. For fiskeflåten

22 St.prp. nr. 1 2007 2008 kan derfor fornying av flåten eller større ombygginger være en pekepinn på innovasjonsaktiviteten i flåten. Mange av innovasjonene i flåten er internasjonale og leverandørdrevet. Fornyingstakten i fiskeflåten, definert som forholdet mellom antall fartøy og antall nybygde fartøy levert i året, har variert de siste ti årene både for flåten sett under ett og mellom fartøy i ulike størrelsesgrupper. Fornyingstakten har vært høyest for fartøy større enn 28 meter de siste 5-7 årene. Dette er særlig knyttet til fornying av ringnotflåten og nybygg av større fartøy som kombinerer tråling etter bunnfisk og reketråling. Fornyingstakten har vært bedre for kystfartøy i størrelsen 10-14,99 meter og 21-27.99 meter enn for øvrig kystflåte. Tilstanden i økosystem Nordsjøen og Skagerrak De siste fire-fem årene har det vært dårlig rekruttering til bestandene av tobis, øyepål, torsk og sild i Nordsjøen. Dette skyldes i hovedsak endringer i fysiske og biologiske betingelser, mens torske- og tobisbestanden også har lidd under overfiske. Dumping av fisk, som er påbudt etter EU-regelverk, og illegale landinger gjør det dessuten vanskelig å beregne størrelsen på enkelte bestander. Sei- og hysebestandene er i god forfatning. Ressurssituasjonen Fiskeri- og havbruksnæringen Ressurser og miljø Klimautviklingen fører til økte temperaturer i alle våre havområder. Temperaturutviklingen som er et resultat av innstrømming av Atlanterhavsvann fra Norskehavet har imidlertid varierende effekt på livet i havet i de ulike områdene. I Barentshavet og i Norskehavet synes klimautviklingen så langt å ha resultert i økt produksjonen av plankton og fisk. I Nordsjøen har klimautviklingen hatt en negativ effekt på produksjonen, noe som har ført til sviktende rekruttering for flere fiskearter. Figur 4.1 Gytebestand for pelagiske bestander 1985-2006. Kilde: Havforskningsinstituttet/ICES Tilstanden i økosystem Barentshavet De fleste fiskebestandene i Barentshavet er i god forfatning, selv om loddebestanden fremdeles ligger på et lavt nivå. Det ulovlige fisket har imidlertid satt torskebestanden under høy belastning. Uvanlig høye temperaturer lokker sørlige arter som kolmule og havnål til området. Tilstanden i økosystem Norskehavet 2006 fremsto som et svært varmt år i nesten hele Norskehavet, og utviklingen ser ut til å fortsette i 2007. De store pelagiske fiskebestandene som sild, makrell og kolmule, som delvis bruker Norskehavet som beiteområde, er alle i god forfatning. Det er til sammen mer enn 10 millioner tonn med pelagisk fisk som vandrer gjennom og beiter i dette området. Figur 4.2 Gytebestand for bunnfisk nord for 62 grader 1985-2006. Kilde: Havforskningsinstituttet/ICES

2007 2008 St.prp. nr. 1 23 Figur 4.3 Gytebestand for bunnfisk. Torsk, hyse og sei i Nordsjøen og Skagerrak 1985-2006 Kilde: Havforskningsinstituttet/ICES Bestandssituasjonen er positiv for flere av de viktigste fiskebestandene, herunder torsk, hyse, sei og sild. Et langsiktig forvaltningsregime ligger til grunn for flere av disse bestandene som nå er i god forfatning. Det internasjonale råd for havforskning (ICES) betegner fortsatt situasjonen for norsk kysttorsk som meget dårlig. Høstingsnivået for enkelte bestander ligger videre for høyt i henhold til ICES terminologi. ICES vurderer bestanden av norsk-arktisk torsk til å ha god reproduksjonsevne, men den intensive høstingen kan på lang sikt sette bestanden i fare, og uttaket er mer enn det forvaltningsregelen legger opp til. Rådgivningen er mer usikker enn ønskelig, fordi det ikke er data fra hele Barentshavet. Et omfattende ulovlig fiske særlig på denne torskebestanden gjør at bestanden høstes ut over avtalt totalkvote (TAC). Fiskeriet har dermed ikke holdt seg innenfor den avtalte fangstregelen. Innsatsen mot ulovlig, uregulert og uregistrert fiske viser nå imidlertid resultater, med en reduksjon i overfisket i 2006 og 2007. Den norsk-arktiske hysebestanden er i god forfatning, har god reproduksjonsevne og høstes bærekraftig. Bestandssituasjonen for sei nord for 62 N er god. Bestanden har god reproduksjonsevne og høstes bærekraftig. Bestandene av norsk kysttorsk har avtatt kontinuerlig fra 1994. ICES klassifiserer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne, og at den ikke høstes bærekraftig. Beregningene av bestandene er usikre på grunn av at noe av denne torsken blir fisket av fritidsfiskere og turister. Det mangler derfor gode fangsttall fra dette fisket. På bakgrunn av bestandssituasjonen ble det i 2004 iverksatt tiltak for å gjenoppbygge bestandene av norsk kysttorsk. Tiltakene ble videreført i 2005 og ytterligere utvidet i 2006 og 2007. Det er viktig for økosystemene langs kysten å opprettholde torskebestander som gyter lokalt. Disse bestandene er grunnlaget for en stor del av kystfisket og fritidsfisket. I de siste årene har bestandssituasjonen for norsk vårgytende sild (NVG-sild) vært svært god. Bestanden har god reproduksjonsevne og høstes bærekraftig. Loddebestanden i Barentshavet er klassifisert til å ha risiko for redusert reproduksjonsevne. Det ble derfor ikke åpnet for loddefiske i Barentshavet verken i 2005 eller 2006. I 2007 ble det gjennomført et begrenset forskningsfiske som bekrefter at bestanden er i vekst. Blåkveite har hatt en positiv bestandsutvikling de siste årene, men bestandsvurderingen er fortsatt usikker grunnet problemer med aldersbestemmelse. For å sikre fortsatt vekst i bestanden anbefaler ICES at fangstene ikke overstiger 13 000 tonn til det foreligger bedre informasjon, og en klar bekreftelse på økt bestandsstørrelse. Situasjonen for torskebestanden i Nordsjøen er fremdeles alvorlig, mens sei- og hysebestandene er i god forfatning med gytebestander godt over førevar-nivå. Sildebestanden i Nordsjøen er nå vurdert til å ha risiko for redusert reproduksjonsevne. Den uvanlige situasjonen med fem etterfølgende dårlige årsklasser gjør det spesielt viktig å forvalte gytebestanden slik at den sikres i de neste årene. Gytebestanden av makrell i Norskehavet er i god forfatning, og en beskatningsgrad i tråd med forvaltningsplanen har ført til at bestandene høstes på et forsvarlig nivå. ICES vurderer bestanden av kolmule til å ha god reproduksjonsevne, men at den ikke høstes bærekraftig. Bestandene av vanlig uer og snabeluer har vært på et lavt nivå i mange år, og bestandene ser nå ut til å være nær et historisk lavmål. Ueren lever lenge og reproduserer seg sent, derfor ventes det at denne situasjonen vil vare i mange år. ICES tilrår stopp i all direkte fiske etter vanlig uer, utvidelse av fredningen, skjerpede bifangstreguleringer for trål og et sterkt yngelvern for å sikre rekruttering og at bestanden blir bygd opp igjen. ICES tilrår et forbud mot direkte trålfiske etter snabeluer i Norskehavet og Barentshavet. Grensene for lovlig bifangst bør være så lave som mulig til det kan bekreftes en klare økning i gytebestand og antall yngel. Vågehvalbestanden er fortsatt i meget god forfatning. Bestanden av grønlandssel i Østisen og Vesterisen er i vekst, og bestandene har nådd et høyt nivå. Situasjonen for klappmyss er usikker. For mer informasjon, se Havforskningsinstituttets nettsider www.imr.no.