Personsentrert omsorg - Fra visjon til praksis Lene Dieserud Planer og retningslinjer Nasjonalt: «Demensplan 2020» (og Demensplan 2015) Nasjonal faglig retningslinje om demens Lokalt: Demensplanen «Lev vel - med demens i Oslo» (2014-2019) Demensteam-modellen Pasientforløp for personer med demens 1
Hvem er målgruppen? Personsentrert omsorg er en filosofi for demensomsorg I hjemmetjenesten: 41,5% av tjenestemottakere over 70 år I langtidshjem i Oslo: 82% av alle beboere Når målgruppen er personer med demenssykdom Hvordan sikrer vi da medbestemmelse og samvalg? Hvordan stille spørsmålet Hva er viktig for deg? - på en måte som gjør at vi får svar vi kan bruke til noe? Eller hvilke andre verktøy kan vi bruke? Personsentrert omsorg er basert på Et verdigrunnlag som anerkjenner menneskets absolutte verdi uavhengig av alder eller kognitiv funksjon. En individuell tilnærming som vektlegger det unike hos hvert enkelt menneske. Evnen til å forstå verden, sett fra personens perspektiv. Etablering av et støttende sosialt miljø som dekker personens psykologiske behov. 2
Eks. på to viktige satsinger som bygger på personsentrert omsorg Arbeidslag demens (eller tilsvarende) Færre hjelpere går til den samme personen Tiltakspakke demens Kartlegging av livshistorien! Samt meningsfulle dagaktiviteter, demensskole, pårørendesamarbeid Bedre hverdagsliv i langtidshjem De seks pilarene: 1. Gjenkjennbare omgivelser 2. Opplevd helse og livskvalitet 3. Livets gleder 4. Livsstil og livsverdier 5. Ansatte og frivillige 6. Organiseringen Normalisering og individualisering! Personhood - personverd «A standing or status that is bestowed upon one human being by others.» (Kitwood 1997, p. 8) «Personhood refers to the relational aspects of being human.» (Røsvik, 2011) Kilde: Slide fra presentasjon av VIPS praksismodell, Marit Mjørud, NKAH 3
Livshistorien Holder det at vi vet navn og nummer i demensomsorgen? Hva annet kan være livsviktige opplysninger i personsentrert omsorg? Grunnleggende psykologiske behov Identitet Trøst Inklusjon Kjærlighet Meningsfull aktivitet Tilknytning 4
Støttende sosialt miljø God samhandling Naturskog- Økologi Dårlig samhandling Kulturskog - Produksjon -> Hjelper personen til å mestre! -> Gjør personen motløs Hva kan hjelpe Hva må vi sikre?! 1. Ha kunnskap om demens både ledere og ansatte 2. Ha kunnskap om og kunne møte personens psykologiske behov og skape et støttende sosialt miljø 3. Ha kunnskap om og benytte personens livshistorie i det daglige - vite og kartlegge «Hva er viktig for deg?» på en demensvennlig måte 4. Kunnskap om ulike verktøy og metoder som kan hjelpe oss i kartlegging og iverksetting av miljøbehandlingstiltak 5
Verktøy: VIPS Praksismodell - En modell for å implementere personsentrert omsorg VIPS Praksismodell Lederens ansvar: Implementering av personsentrert omsorg I fagmøtetdeles verdier og kunnskaper i personalgruppa Personen med demens opplever at omsorgen er personsentrert VISJON: PERSONSENTRERT OMSORG (Røsvik/Mjørud, 2017) VIPS Praksismodell: FAGMØTET Hovedfokus: Perspektivet til personen med demens PERSONSENTRERT OMSORG I PRAKSIS 6
Sentrale faktorer i VIPS praksismodell Strukturert teamarbeid = Fagmøtet Opplæring og veiledning Støttende ledelse Strukturert Teamarbeid (Fagmøtet) Strukturen i fagmøtet 1. Ressurspersonen (RP) innleder og leder møtet 2. Primærkontakten redegjør for situasjonen som skal drøftes, ut fra perspektivet til personen med demens 3. Andre pleiere forteller hvordan de opplever situasjonen 4. Situasjonen analyseres ved hjelp av indikatorene i VIPSrammeverket (sjekklisten) 5. Møtedeltakerne blir enige om en eller to indikatorer 6. Drøfting av tiltak og bestemme tiltak 7. Primærkontakten redegjør: Hvorfor er dette viktig for personen med demens? Hvorfor gjør vi dette? Vil personen med demens like tiltaket? 8. RP oppsummerer tiltak, tidsramme for tiltak og evaluering 9. Dokumentasjon (Røsvik/Mjørud, 2017) Noen får det til! Villa Enerhaugen 7
VIPS Fagmøtet i utvidet morgenrapport Hva har gjort at man har lykkes? Om VIPS-rammeverket som arbeidsform Møteformen og strukturen 1. Forberedelsene 2. Selve møtet - «gjør noe med oss som er tilstede» 3. Etterarbeid/oppfølging Måten å diskutere på: Det å måtte ta personens perspektiv Man snakker ikke bare om personen, men ut fra personens perspektiv Hvilke følelser og opplevelser kan disse utfordringene gi for personen? Og med de tiltakene vi ser for oss hvordan vil personen oppleve situasjonen da? Leif Magne, primærkontakt, snakker personens med demens sin sak! 8
Hvilke behov er kanskje ikke møtt? Sett i lys av personlighet, livshistorie, psykologiske behov og det sosiale miljøet Avdelingens positive erfaringer Leder og ansatte er enige om at Møtet blir automatisk mer faglig diskusjonene tar utgangspunkt i behovene til personen Tiltakene funker og det er motiverende i seg selv! Dokumentasjonen er blitt bedre og mer relevant for hva som er viktig her og nå! Utfordringer? Hvordan få delt tiltakene med alle? > Laget kortversjon som alle har tilgang til 9
Hvilke andre faktorer må være tilstede? Høy basiskompetanse i demens hos personalet for å evne å ta personens perspektiv forstå atferd som potensielle forsøk på kommunikasjon sett i lys av demenssykdom En leder som også utøver fagledelse for å kvalitetssikre forståelsen av personens perspektiv (behov) og at aktuelle tiltak er personsentrerte sikre en personsentrert dialog i fagmøtet sørge for at tiltak blir etterspurt og fulgt opp i praksis En leder som utøver personsentrert personalomsorg Gjør at ansatte er trygge nok til å kunne våge å reflektere over egen atferd Gjør at alle blir sett og hørt VIPS fagmøtet = En operasjonalisering av Hva er viktig for deg i demensomsorg! - Der primærkontakten er personen med demens sin talsperson! 10
09.10.2017 11