Årsrapport 2011 / 2012
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 1 2 Organisering og drift... 1 2.1 Økonomi... 1 2.2 Bemanning... 1 2.3 Mandat... 2 3 Veiledningsarbeid... 3 3.1 Henvendelser... 3 3.2 Informasjon... 4 3.3 Skoledagboka... 4 4 Pådriverarbeid... 5 4.1 Skolene... 5 4.1.1 Elevrådsbesøk... 5 4.1.2 Møte med yrkesfagsklassene på VG2... 6 4.1.3 Spørreundersøkelse om elevrådsskolering... 6 4.2 Lærebedrifter og opplæringskontor... 7 4.2.1 Lærlingsamlinger... 7 4.3 Fagenhet for videregående opplæring... 7 4.4 Møter og arrangement... 8 5 Bistand i enkeltsaker... 8 5.1.1 Elever... 9 5.1.2 Lærlinger... 9 6 Samarbeid... 10 6.1 Politisk ledelse... 10 6.2 Fylkeskommunens virksomhet... 10 6.3 Medvirkningsorgan... 10 6.4 Ombudene for elever og lærlinger i Norge... 10 6.5 Andre viktige aktører... 11 7 Anbefalinger... 11 8 Vedlegg... 13 8.1 Fylkestingssak 34/2005 Protokoll og saksutredning... 13
1 INNLEDNING Elev- og lærlingombudets oppdrag er å ivareta interessene til elever og lærlinger i videregående opplæring i Sør-Trøndelag. I praksis gjennomføres dette i hovedsak ved å informere elevene og lærlingene om deres rettigheter og plikter, gjennomføre kurs for elevrådsmedlemmene ved de videregående skolene, og ved å bistå enkeltelever, lærlinger og elevråd i saker ved den enkelte skole og lærebedrift. Ombudet får gjennom ulike møter, samlinger og enkelthenvendelser en god del tilbakemeldinger på videregående opplæring i Sør- Trøndelag. Ombudsrollen medfører at man ofte jobber med utgangspunkt i et forhold som elever, lærlinger eller foreldre er misfornøyd med. Ombudet anser det som sin oppgave å videreformidle denne misnøyen til skoleeier på en mest mulig konstruktiv måte, for slik å bidra til at kvaliteten på opplæringen kan heves. Det er etter ombudets mening derfor også viktig å få en åpenhet rundt misnøyen og åpne for konstruktive tilbakemeldinger. Samtidig er ombudets generelle inntrykk at de fleste elever og lærlinger er fornøyde med sin opplæring. Det presiseres at elev- og lærlingombudets årsrapport ikke bygger på statistiske data om opplæringen i Sør- Trøndelag, og kan derfor ikke brukes til å gi en statistisk beskrivelse av opplæringstilbudet i fylket. Slike opplysninger er det fylkesrådmannen som samler inn gjennom brukerundersøkelser samt fylkeskommunens egne rapporteringssystemer. Denne årsmeldingen distribueres til alle skoler v/skoleledelsen, elevrådene, Elevorganisasjonen, opplæringskontorene, Fagenhet for videregående opplæring, Fylkesmannen, LO Ungdom og til elev- og lærlingombudene i Norge. 2 ORGANISERING OG DRIFT 2.1 ØKONOMI Med skifte av ombud og en vakant ombudsstilling fra mai til september, var 2011 et spesielt år. Dette gjenspeiles også i årsregnskapet, og ombudet hadde til disposisjon litt i overkant av kr 171 000 i ubrukte lønnsmidler i tillegg til ordinært driftsbudsjett på kr 116 000. Det nye ombudet valgte å benytte en del av disse ekstraordinære midlene til å oppgradere nettsiden. De totale kostnadene for dette ble ca. 75 000 og var den klart største utgiftsposten dette skoleåret. Årsregnskapet for 2011 viser at andre store utgiftsposter var reiseutgifter og ombudets andel av skoledagboka, hver på ca 25 000 kroner. Ombudet har videre hatt utgifter til annonser og informasjonskampanjer samt diverse brosjyrer og trykksaker på om lag 15 000 kroner totalt. Totalt brukte ombudet i fjor litt over 143 000 kroner på drift, og hadde dermed et overskudd på ca 144 000 kroner. I 2012 vil driften komme tilbake på et normalnivå ift reising og utadrettet virksomhet, og ombudet vil i 2013 forsøke å utvide og videreutvikle rollen. Dette krever økonomiske ressurser, og ombudet er glad for at overskuddet fra 2011 er videreført inn i 2012. Det gir også muligheter til å satse på nye tiltak. 2.2 BEMANNING Ombudsrollen bemannes av Espen Agøy Hegge i en 100% stilling. Hegge er det andre elev- og lærlingombudet i Sør-Trøndelag siden stillingen ble opprettet i 2006. Ved nyansettelsen i september 2011 ble stillingen omgjort fra en fast stilling til en åremålsstilling på 6 år uten mulighet for forlengelse. Stillingsstørrelsen ble sist økt 1. mars 2009, fra 50% til 100% stilling. Ombudet mener det er på tide å vurdere en ytterligere økning av stillingsressursen som er avsatt til elev- og lærlingombudet. Både i Nordland og Møre og Romsdal vurderes det nå en økning utover 100% stilling. Vestfold er foreløpig eneste fylke som har fordelt ombudsoppgavene på to personer, men her inngår også andre oppgaver i den ene stillingen, slik som oppfølging av fylkeselevrådet. Buskerud har nylig vedtatt å opprette et eget mobbeombud i 100% stilling i 1
tillegg til elev- og lærlingombudet, og vil dermed ha 200% stillingsressurs avsatt til dette arbeidet innen utgangen av 2012. En økning av stillingsressurs vil gi mer tid til direkte kontakt med fylkets elever og lærlinger. En stor del av ombudets arbeid består i å holde seg oppdatert på hva som skjer innenfor opplæringsfeltet og elevers og lærlingers rettigheter knyttet til dette. I tillegg bruker ombudet mye tid på administrative oppgaver, og får ikke brukt så mye tid ute på skolene og i bedriftene som man skulle ønske. Samtidig er aktiviteten i skole og opplæringskontor lagt slik opp at viktige møtepunkt for ombudet i stor grad kommer i løpet av de første månedene i høsthalvåret, og det er dessverre nødvendig å si nei til noen invitasjoner. En eventuell økning i stillingsressurs bør først og fremst komme som en styrking av ombudets utadrettede arbeid, for eksempel ved å ha ett ombud for elever og ett for lærlinger. Det er imidlertid også mulig å se for seg en frigjøring av tid til direkte kontakt med elever og lærlinger dersom det settes av en administrativ tilleggsressurs til ombudet. 2.3 MANDAT Elev- og lærlingombudets oppdrag er beskrevet i fylkestingssak 34/2005: Oppgaver i forhold til elever og lærlinger To viktige stikkord for ombudets arbeid er elev- og lærlingmedvirkning og elev- og lærlingdemokrati. Inspirert av arbeidet med elev- og lærlingombud i andre fylker, erfaringer fra samhandling med elever i eget fylke og innspill fra EO i ST tenker fylkesrådmannen seg at ombudet har flg arbeidsoppgaver: ivareta elevenes og lærlingenes interesser generelt informere elevene og lærlingene om deres rettigheter og plikter legge til rette for å styrke elevers og lærlingers innflytelse på sin egen opplæringssituasjon bidra til å realisere opplæringslovens og forskriftenes bestemmelser om elevenes og lærlingenes rett til å delta aktivt i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen være en brobygger mellom elevene og skoleledelsen og mellom lærlingene og bedriftsledelsen Dette gjøres bl.a. ved å: gjennomføre kurs for elevrådsmedlemmene ved de videregående skolene og tilsynsvalgte i lærebedriftene inspirere elevrådene og tilsynsvalgte til større aktivitet informere om elevenes og lærlingenes rettigheter og plikter i forhold til et godt fysisk og psyko-sosialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring bistå enkeltelever, lærlinger og elevråd i saker ved den enkelte skole og lærebedrift ta opp enkeltsaker som kan skape presedens mht praktisering av gjeldende lov og forskrifter samarbeide med skolene, EO i ST, opplæringskontorene, partene i arbeidslivet, og fylkeskommunen delta i råd og utvalg og møter der elev- og lærlinginteresser bør være representert. Generelt Det er viktig at ombudsrollen utøves på et fritt og selvstendig grunnlag og at den ikke er underlagt fylkesrådmannens instruksjonsmyndighet. Elev- og lærlingombudet avlegger rapport til fylkestinget hvert år. 2
Lærlinger Elever Årsrapport for elev- og lærlingombudet i Sør-Trøndelag Skoleåret 2011/2012 3 VEILEDNINGSARBEID Elev- og lærlingombudet skal ifølge mandatet informere om rettigheter og plikter, bidra til å realisere bestemmelsene i lover og forskrifter og være en brobygger. Veiledningsarbeidet står dermed svært sentralt i ombudets arbeid. Dette løses i hovedsak på to måter. Ombudet gir veiledning til alle som har spørsmål om elever og lærlingers rettigheter og plikter i forhold til opplæringsloven og relevante bestemmelser i arbeidsmiljøloven. I tillegg utarbeider elev- og lærlingombudet informasjons- og veiledningsmateriell som spres på ulike måter blant fylkets elever og lærlinger. Flere av ombudets brosjyrer, samt plakater, nettsiden og ombudets Facebookside har blitt oppdatert og fornyet dette skoleåret. Materiellet har nå en enhetlig grafisk profil som leder nysgjerrige inn på nettsiden eller Facebooksiden for å få svar på sine spørsmål. 3.1 HENVENDELSER Fremdeles er det mange elever og lærlinger som ikke vet at det finnes et elev- og lærlingombud, og antall henvendelser til ombudet gjenspeiler derfor ikke det reelle behovet for råd og veiledning blant elever og lærlinger. I lærlingundersøkelsen oppgir ca 36% av lærlingene at de har hatt behov for å snakke med noen om sine rettigheter. Dette utgjør i Sør-Trøndelag omtrent 900 lærlinger. Det er derfor svært viktig å informere lærlingene om hvor de kan få råd og veiledning. Elev- og lærlingombudet har i år fått omtrent 100 enkelthenvendelser. De har i år vært fordelt ca 60-40 mellom elever og lærlinger, hvor henvendelsene fra elever er i flertall. De fleste av henvendelsene kommer inn skriftlig via ombudets hjemmeside www.elevombudet.no, mens noen også kommer inn via epost, Facebook eller telefon. Av disse er om lag 20 av en slik art at de krever en eller annen form for saksbehandling utover å svare på spørsmålene som stilles. Slike saker er nærmere omtalt i kapittel 5 Bistand i enkeltsaker. Tabell 1 Registrerte henvendelser Tema Antall Elevmedvirkning 10 Vurdering 13 Orden, oppførsel og fravær 5 Fra andre fylker 3 Annet 18 Rettigheter som arbeidstaker (lønn, ferie, m.m) 17 Rettigheter som lærling (opplæring, læretid, fagprøve, m.m) 10 Arbeidsmiljø 5 Fra andre fylker 3 Annet 4 3
3.2 INFORMASJON Elev- og lærlingombudet benytter i all hovedsak følgende kanaler i sitt infoarbeid: Trykksaker Som nevnt over har ombudet dette skoleåret oppgradert og fornyet store deler av sitt materiell. Det er ønskelig at alle skoler har elev- og lærlingombudets plakat synlig der elevene oppholder seg, samt at alle nye elevtillitsvalgte får utdelt Elevrådskokeboka, en veileder for elevrådsmedlemmer. En brosjyre om lærlingers rettigheter og plikter sendes ut sammen med godkjente lærekontrakter, og tas også med på lærlingsamlinger i fylket. Elev- og lærlingombudene i Norge utarbeidet våren 2012 en veileder for elevrådskontaktene. Dette ble satt i gang basert på tilbakemeldinger fra alle fylker om at elevrådskontaktene ikke fikk god nok opplæring for den jobben de ble satt til. Det må presiseres at situasjonen er svært ulik fra skole til skole, men også i vårt fylke har vi flere eksempler på elevrådskontakter som har fått svært lite eller ingen opplæring. Fylkesrådmannen arrangerte våren 2012 en nettverkssamling for elevrådskontaktene, noe som er et langt skritt i riktig retning. Hovedansvaret for god og riktig opplæring ligger likevel hos den enkelte rektor. Veilederen sendes til alle skolene i fylket høsten 2012, og ombudet håper den kan gi en god basiskunnskap om rollen inntil en god nok opplæring foreligger fra skolenes side. Medieoppslag Elev- og lærlingombudet har i år ikke hatt noen redaksjonelle oppslag i lokale eller regionale media. Dette er ombudet ikke fornøyd med, og vil neste skoleår jobbe mer målrettet og strategisk for å få oppmerksomhet rundt viktige tema innenfor videregående opplæring. Av egenproduserte innlegg har ombudet hatt en kronikk på trykk i Fosna-Folket om lærerløse timer. Internett og sosiale medier I løpet av dette skoleåret har elev- og lærlingombudets nettside (www.elevombudet.no) gjennomgått en kraftig oppgradering, og fremstår nå som moderne og attraktiv. De videregående skolene i fylket informerer om denne siden på sine nettsteder. I tillegg ligger det også ute info om nettsiden på andre relevante nettsteder, slik som hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Ombudet har også en egen side på Facebook (www.facebook.com/strelevombud), som brukes til å legge ut nyheter, oppdateringer og annen nyttig informasjon. Ombudet ser det som viktig å benytte sosiale medier aktivt for å nå ut til elever og lærlinger i Sør-Trøndelag. Annonser på Facebook brukes jevnlig for å spre informasjon om ombudet, og fortelle hva ombudet gjør til de som ennå ikke følger Elev- og lærlingombudets Facebook-side. Besøk hos skoler og bedrifter Ombudet besøker hvert år alle de videregående skolene og flere av lærlingsamlingene i fylket for å informere om sin funksjon og om elevers og lærlingers rettigheter. Se kapittel 4.1 og 4.2 for en nærmere beskrivelse av dette. 3.3 SKOLEDAGBOKA Elev- og lærlingombudet gir i samarbeid med Fagenhet for videregående opplæring, Enhet for regional utvikling og Informasjonsenheten ut en gratis skoledagbok til alle elever på de videregående skolene i fylket. Ombudet er redaktør for skoledagboka, og den har både gjennom Ukens tips og egne infosider fokus på elevmedbestemmelse, rettigheter og 4
plikter for elever i videregående opplæring. I tillegg inneholder den informasjon om fylkeskommunens tilbud for ungdom. Ombudet anser skoledagboka for å være en god kanal både til å bidra til økt bevissthet og engasjement for egen hverdag blant elever og framtidige lærlinger, samt til å informere om mange av de gode tilbudene som finnes for ungdom i Kreative Trøndelag. Ombudet utlyser hvert år en konkurranse i samarbeid med informasjonsenheten der elevene inviteres til å designe forslag til omslag på neste års skoledagbok. De tre beste forslagene ble lagt ut på nett, hvorpå elevene selv fikk stemme fram det forslaget de likte best. Vinnerforslaget for neste skoleår er laget av Magnus Halgunset, som i år har vært elev på 2MK ved Trondheim Katedralskole. 4 PÅDRIVERARBEID Pådriverarbeidet er konsentrert om to hovedoppgaver. Elev- og lærlingombudet skal legge til rette for å styrke elevers og lærlingers innflytelse på sin egen opplæringssituasjon, og bidra til å realisere opplæringslovens og forskriftenes bestemmelser i forhold til elevmedvirkning. Ombudet skal også være en brobygger mellom elevene og skoleledelsen og mellom lærlingene og bedriftsledelsen. 4.1 SKOLENE I tillegg til de faste besøkene hvert år, har elev- og lærlingombudet kontakt med den enkelte skole ved behov. Det vil som oftest si at ombudet først tar kontakt etter at det er registrert et spørsmål eller en sak knyttet til den aktuelle skolen. Hvis det i slike enkeltsaker dukker opp forhold som kan gjelde flere skoler, involverer ombudet Fagenheten for videregående opplæring (FVO) i den videre oppfølgingen av skolene. Elev- og lærlingombudet hadde i år et innlegg på en samling om skolejuss knyttet til elevenes rett til et godt psykososialt læringsmiljø. Samlingen ble arrangert av FVO for de videregående skolene. Ombudet understreket viktigheten av at elevene får tilbud om veiledning og hjelp, og ba om at skolene informerte om elev- og lærlingombudets funksjon og rolle til sine elever. Spesielt i komplekse og vanskelige saker mener ombudet at dette er viktig. Det bør være like naturlig at elevene informeres om at de kan få hjelp og bistand av elev- og lærlingombudet, som at ansatte kan få hjelp og bistand av sine tillitsvalgte. 4.1.1 ELEVRÅDSBESØK Elev- og lærlingombudet besøker hver høst alle elevrådene ved fylkeskommunens skoler. Målet med disse årlige besøkene er å motivere og istandsette elevrådene til å være gode elevtillitsvalgte på sin skole. Det er svært viktig å få etablert aktive og velfungerende elevråd på hver enkelt skole, både for elevenes egen del, og som ressurspersoner for elev- og lærlingombudet. I tillegg til å jobbe med egne saker, har elevrådene en rolle i å informere de øvrige elevene om ombudets funksjon og om deres rettigheter. Når elevrådet på en skole ikke fungerer, mangler derfor en viktig kommunikasjonslinje inn til den enkelte elev. Møtene ble i år gjennomført umiddelbart etter at nytt elev- og lærlingombud ble ansatt, og i tillegg til de offentlige skolene, fikk også elevrådene ved KVT og Øya vgs besøk. Målet med årets møter ble derfor like mye å bli kjent med fylkets videregående skoler og elevråd som å informere om ombudet og om elevenes rettigheter. På flere skoler ble det gjennomført et gruppearbeid der gruppene ble utfordret til å finne en god elevrådssak for inneværende skoleår. 5
Det ble en veldig lærerik og intensiv periode for ombudet, som gjorde at man raskt kom inn i den nye jobben. Det er store variasjoner blant fylkets skoler og elevråd, så det var et vidt spekter av saker som ble diskutert på disse samlingene, selv om opplegget fra ombudets side i utgangspunktet var likt på hver skole. I tillegg er elev- og lærlingombudet tilgjengelig hvis et elevråd ønsker flere besøk, et tilbud noen få elevråd har benyttet seg av dette skoleåret. Slike besøk knyttes gjerne til et ønske om å motivere eller revitalisere elevrådet eller til en konkret sak som elevrådet ønsker å drøfte med ombudet. 4.1.2 MØTE MED YRKESFAGSKLASSENE PÅ VG2 Målet med disse møtene er å motivere yrkesfagelevene til å bli lærlinger, samt å forberede elevene på overgangen fra skole til arbeidsliv. Dette tiltaket har nå vært gjennomført i tre påfølgende skoleår. Ombudet, sammen med opplæringskontorene og FVO, besøkte alle skoler med yrkesfag i løpet av januar og februar 2012. Tema for møtene var søknad på VIGO, info om allmennfaglig påbygging, rettigheter og plikter som lærling og forventninger fra arbeidsgiver. Dette er imidlertid et tiltak som ikke er særlig målrettet. Det er mange elever på yrkesfag som ikke ønsker å søke læreplass av ulike grunner og som derfor ikke opplever disse samlingene som relevante. Ombudet ønsker en mer målrettet satsing mot lærlingene, og ser på muligheter for å erstatte denne møterunden med andre, mer målrettede tiltak på sikt. For skoleåret 2012/2013 har ombudet planlagt en møterunde uten FVO, men hvor opplæringskontorene fremdeles er med, og LO er koblet inn. Denne endringen må evalueres, men ombudet tror dette er en bedre bruk av tiden til elevene, FVO og den enkelte skole. 4.1.3 SPØRREUNDERSØKELSE OM ELEVRÅDSSKOLERING Elev- og lærlingombudet gjennomførte mars 2012 en spørreundersøkelse blant elevrådsledere og elevrådskontakter i de videregående skolene i fylket. Temaet for undersøkelsen var tidsbruk og omfang av skolenes elevrådsskolering. Selv om både ombudet og andre aktører, slik som Elevorganisasjonen, tilbyr skolering av elevrådene, er det skolenes ansvar at dette blir gjennomført i henhold til opplæringslovens krav. Det var kun 3 skoler som ikke svarte på undersøkelsen, og den bør derfor sies å gi et dekkende bilde av hva slags skolering elevrådene får. Gjennom denne undersøkelsen avdekket elev- og lærlingombudet at mange skoler ikke har tilfredsstillende rutiner for skolering av sitt elevråd, og at skoleringen på mange skoler i stor grad er personavhengig og preget av tilfeldighet. Det må imidlertid påpekes at det er store forskjeller mellom skolene, og at omtrent halvparten av skolene ser ut til å ha et tilfredsstillende skoleringsopplegg. Tabellen under viser hvor mye tid elevrådet har brukt på skolering arrangert av skolen, Elevorganisasjonen og elev- og lærlingombudet i inneværende skoleår. Tallene i tabellen viser til antall skoler som tilhører hver kategori. Tabell 2 - Elevrådsskolering, antall skoler Arrangør Ikke relevant Mindre enn 2 timer 2 6 timer 7 18 timer Skolen 4 8 9 2 EO 5 7 9 0 Ombudet 0 6 17 0 Hele 12 skoler bruker mindre enn 2 timer på skolering av sitt elevråd, eller elevrådet mener at spørsmålet ikke er relevant. I tillegg ser vi at en stor del av den totale tiden som brukes på skolering gis av elev- og lærlingombudet. Dette er også bekymringsfullt, siden ombudets skoleringsopplegg gir en innføring i kun ett tema, nemlig elevenes rettigheter og plikter. 6
Skolene skulle også svare på om de hadde et fast skoleringsopplegg, og om skoleringen var obligatorisk. I tabellen under er resultatene fra disse spørsmålene oppsummert. Tallene viser også her til antall skoler som tilhører hver kategori. Tabell 3 - Skoleringsrammer, antall skoler Spørsmål Ja Nei Vet ikke Fast skoleringsopplegg? 7 14 2 Obligatorisk skolering? 13 6 4 Kun 7 av skolene sier at de har et fast skoleringsopplegg, og hele 6 skoler oppgir at skoleringen ikke er obligatorisk for elevene. Dette viser etter ombudets mening at det er behov for en gjennomgang av hva en elevrådsskolering bør inneholde. Det er store sprik mellom skolene, og til dels også store sprik i hva elever opplever har blitt gjort, og hva elevrådskontakten mener er gjennomført på samme skole. Elev- og lærlingombudet vil anbefale at det utarbeides en veileder til hva slags skolering en elevrådsrepresentant kan forvente og at denne distribueres til skolene. I tillegg bør samlingene for elevrådskontaktene videreføres, slik at de har et forum hvor ideer og gode erfaringer kan spres og deles. 4.2 LÆREBEDRIFTER OG OPPLÆRINGSKONTOR Elev- og lærlingombudet tar kontakt med den enkelte lærebedrift eller opplæringskontor ved behov. Ombudet har likevel mindre kontakt med disse enn med skolene totalt sett, fordi det ikke er praksis at ombudet inviteres til faste årlige samlinger for lærlinger. I tillegg ønsker et flertall av lærlingene som tar kontakt at saken løses uten at ombudet er i direkte kontakt med lærebedriften. Ombudet forholder seg derfor i hovedsak til opplæringskontorene, og har svært liten kontakt med enkeltbedrifter. Ombudet har helt siden starten av arbeidet i 2006 sett at det er en utfordring å nå ut til alle lærlinger med informasjon om rettigheter og plikter i arbeidsforholdet og opplysning om ombudsordningen. Ett viktig møtepunkt er lærlingsamlingene som hvert år arrangeres av fylkeskommunen, men ombudet får langt fra kontakt med alle lærlingene gjennom disse samlingene. Ombudet vil neste skoleår se på muligheten for å bruke mer tid på arbeid rettet mot lærebedrifter og opplæringskontor, men dette vil måtte gå på bekostning av andre oppgaver. 4.2.1 LÆRLINGSAMLINGER Elev og lærlingombudet har deltatt på noen få lærlingsamlinger dette skoleåret og informert om ombudsrollen og hvilke rettigheter og plikter lærlingene har. De fleste samlingene avholdes i august-september, og det er nok en viktig årsak til at ombudet har fått få invitasjoner i år. Elev- og lærlingombudet har bedt opplæringskontorene om å bli invitert til minst en felles samling hvert år, slik at ombudet får møte de fleste lærlingene i fylket. Det er imidlertid tidkrevende når ombudet må delta på om lag 25 ulike samlinger for å få møtt lærlingene i fylket. Det er heller ikke til å unngå at noen av disse samlingene vil kollidere, slik at ombudet må prioritere den ene eller andre samlingen. Nord-Trøndelag fylkeskommune har gode erfaringer med å arrangere regionale lærlingsamlinger med obligatorisk oppmøte for lærlingen. Disse samlingene arrangeres i samarbeid med opplæringskontorene, og gir muligheten for å få møtt alle lærlingene i løpet av relativt kort tid. Elev- og lærlingombudet vil anbefale at en slik organisering vurderes også i Sør-Trøndelag. Ombudet har i år deltatt på følgende lærlingsamlinger: 8. desember: Forsvaret, Region Midt 13. desember: Fagenhetens (FVO) lærlingsamling 6. januar: Opplæringskontoret for Transportfag 4.3 FAGENHET FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Elev- og lærlingombudet har en god dialog med rådgivere og ledere ved Fagenhet for videregående opplæring. De fleste henvendelsene fra ombudet til FVO gjelder lærlinger og deres situasjon, og ombudet har i flere 7
tilfeller fått god hjelp til å finne gode løsninger på vanskelige saker. Ombudet opplever det som en styrke å kunne besøke bedrifter sammen med FVO når lærlingen har meldt inn en sak. I de sakene hvor dette har vært gjort, har ombudet opplevd en god og åpen dialog mellom partene, og de aller fleste sakene har hatt en positiv utgang. Ombudets rolle innebærer også å passe på elevers rettigheter i et systemperspektiv, noe som er FVOs ansvarsområde. Eksempler på dette kan være interne rutiner knyttet til godkjenning og heving av lærekontrakter, ordensreglementet og tillegg til dette, elevmedbestemmelse, osv. De få gangene elev- og lærlingombudet har tatt opp slike saker har disse blitt positivt mottatt og det har blitt fokusert på å finne en god løsning. 4.4 MØTER OG ARRANGEMENT Elev- og lærlingombudet deltar i råd og utvalg der elev- og lærlinginteresser bør være representert, iht vedtak i fylkestinget. Dette ansvaret deles med bl.a. Elevorganisasjonen, fagforbundene og Yrkesopplæringsnemndas lærlingrepresentant. Ombudet deltar derfor ikke i alle relevante råd og utvalg, men forsøker å få til en god arbeidsfordeling mellom de ulike aktørene som skal ivareta elevers og lærlingers interesser. Ombudet er så langt det er praktisk mulig tilstede på alle møter i Yrkesopplæringsnemda og i Opplæringskomiteen. Elev- og lærlingombudet har dette skoleåret ikke deltatt i noen råd eller utvalg, men har deltatt i følgende arbeidsgrupper: Utredning av elevinspektører Seksuell trakassering av/blant lærlinger Prosjekt Seksuell helse Ramme for handlingsplan mot mobbing Ombudet har ellers bidratt med foredrag eller innlegg på følgende møter og arrangement dette skoleåret: Styremøte i LO i Trondheim 18. oktober 2011 Ungdommens Fylkesting (UFT) 29 oktober 2011 Fylkeskommunens elevseminar 30. november 2011 Dagsamling for elevrådskontaktene 24. april 2012 5 BISTAND I ENKELTSAKER Elev- og lærlingombudet får i løpet av et skoleår litt i overkant av 100 enkelthenvendelser. I skoleåret 2011-2012 har ombudet registrert 18 enkeltsaker. Blant disse er det stor forskjell på hvor mye tid som går med til saksbehandling. En sak kan avsluttes i løpet av noen timer, mens en annen sak kan strekke seg over flere skoleår. 2/3 av de registrerte sakene dette skoleåret har kommet fra lærlinger eller lærekandidater. Sett i forhold til det totale antallet lærlinger vs elever, så er lærlinger klart overrepresentert i ombudets statistikk. Det er vanskelig å si noe om årsaken til dette etter kun ett år i stillingen, og ombudet vil følge denne utviklingen nøye for å kunne gi en bedre analyse av situasjonen neste år. I Tabell 1 Registrerte henvendelser på side 3 finnes en oversikt over alle henvendelser til elev- og lærlingombudet, sortert etter tema. Ombudet går i dette kapitlet mer i detalj på de sakene som har krevd noe saksbehandling. Dette dreier seg om saker hvor ombudet har mistanke om rettighetsbrudd ovenfor eleven eller lærlingen, og hvor elev/lærling gir tillatelse til at ombudet engasjerer seg i saken. 8
5.1.1 ELEVER Elev- og lærlingombudet har hatt få enkeltsaker fra elever i år, kun 6 av totalt 18 saker. Disse har et vidt spenn i tema fra misnøye med hvordan skoledagen er organisert til grove brudd på taushetsplikten blant undervisningspersonalet. To saker har blitt henlagt fordi det ikke har latt seg gjøre å opprettholde kontakten med eleven, tre saker er avsluttet, og ombudet har pr juli 2012 en pågående sak. 5.1.2 LÆRLINGER De fleste enkeltsaker har i år kommet fra lærlingene, 12 av totalt 18 saker. Også blant lærlingene er det variasjon i hvilke saker som tas opp med ombudet, men noen tema skiller seg ut. Mistrivsel på jobb, dårlig arbeidsmiljø Slike saker er utfordrende, men ombudet har opplevd god effekt av at noen utenfra kommer inn i en mer eller mindre fastlåst situasjon. De fleste lærlinger ønsker å bytte lærested når arbeidsmiljøet er dårlig, men ombudet har også vært med på å hjelpe lærlingen til å fortsette i arbeidsforholdet. Den grunnleggende årsaken til arbeidsmiljørelaterte problemer er ofte dårlig kommunikasjon. Bedriften antar på sin side at lærlingen sier fra hvis det er noe man er misfornøyd med, men lærlingen ønsker ikke eller tør ikke dette. Ombudets rolle som brobygger kommer ofte frem i slike situasjoner, og man fungerer som mellommann mellom de to partene. Ombudet opplever også at lærlingen slapper mer av når ombudet er til stede på møter med bedriften, og lærlingen tør å si det han eller hun tenker. Lærlingers rang i bedriften Ombudet har også jobbet med saker hvor lærlinger systematisk opplever å bli behandlet dårligere enn de øvrige ansatte. De havner på mange måter nederst på rangstigen, og må ta de minst attraktive oppgavene, får ugunstige arbeidstider, eller deres ferieønsker blir ikke tatt hensyn til. I de få tilfellene hvor ombudet har vært inne i en slik type sak, så har det løst seg, men ombudet antar at dette er et problem for flere lærlinger enn bare de som har tatt kontakt. Mangelfull opplæring Ombudets fokus ved denne type henvendelser er om lærlingen opplever å få god nok opplæring jfr. læreplanmålene og den faglige progresjon som kan forventes på det gitte tidspunkt. Dersom dette ikke er tilfelle, oppfordres lærlingen til å ta det opp med veileder, daglig leder eller tilsynsrepresentant i bedriften. Dersom dette allerede er gjort, eller dersom det ikke fører til noe resultat, følger ombudet opp saken overfor opplæringskontoret eller fagenhet for videregående opplæring. Som i mange andre saker, er mangelfull eller dårlig kommunikasjon mellom bedrift og lærling ofte årsaken til problemet. Lærlingene er i noen saker opptatt av at arbeidsgiver ikke skal gjøres kjent med at ombudet er blitt kontaktet. Samtidig som ombudet selvfølgelig har full forståelse for dette, begrenser det naturlig nok også ombudets handlingsrom i forhold til saken. Ombudet tar aldri direkte kontakt med arbeidsgiver eller opplæringskontor med mindre dette er i tråd med lærlingens ønske. Ombudet har i alle omfattende saker som har involvert lærlinger, vært i løpende dialog med saksbehandlere ved Fagenhet for videregående opplæring. 9
6 SAMARBEID Det er av avgjørende betydning for ombudet å ha et best mulig samarbeid med alle relevante aktører i forhold til videregående opplæring i Sør-Trøndelag. Den påfølgende listen er ikke en komplett oversikt over alle ombudets samarbeidspartnere, men inneholder de mest sentrale aktørene for ombudets daglige arbeid. 6.1 POLITISK LEDELSE Elev- og lærlingombudet er i henhold til mandatet ikke underlagt fylkesrådmannen, men ligger direkte under Fylkestinget. Det er derfor politisk ledelse i fylkeskommunen som er oppdragsgiver for ombudet og som legger føringer for ombudets arbeid. Dette har Fylkestinget gjort gjennom vedtaket ved opprettelsen i 2006 og gjennom påfølgende vedtak ved behandling av elev- og lærlingombudets årsrapporter, fylkets strategiplan og andre politiske saker. Oppvekstkomiteens og fylkestingets tilbakemeldinger til elev- og lærlingombudet er av sentral betydning for det videre arbeidet, og ombudet er fornøyd med å ha etablert gode relasjoner med politisk nivå. Ombudet har i tillegg til de faste møtene etablert jevnlige kontaktmøter med leder og nestleder i oppvekstkomiteen. Ombudet hadde en muntlig orientering i forkant av politisk behandling av årsrapporten for 2010/2011 på opplæringskomiteens møte 23. november 2011. 6.2 FYLKESKOMMUNENS VIRKSOMHET Fylkesrådmannen Selv om ombudsrollen formelt ligger under Fylkestinget, er elev- og lærlingombudet opptatt av et best mulig samarbeid med fylkesrådmannen. Gjennom dette samarbeidet får ombudet drøftet en del av de tilbakemeldingene som kommer inn fra elever og lærlinger i fylket. Ombudet har derfor hatt jevnlige møter med Fylkesrådmannen v/opplæringsdirektøren og opplever at sakene som tas opp løses raskt. Fagenhet for videregående opplæring (FVO) Fylkeskommunens fagenhet for videregående opplæring er en uvurderlig støtte for ombudet i arbeidet med å besvare spørsmål og nå ut til elever og lærlinger. Fylkets videregående skoler Elev- og lærlingombudet tar sjelden kontakt med skolene uten at det dreier seg om en konkret henvendelse fra en elev. Det er derfor et fåtall av skolene som ombudet har jobbet sammen med over tid. I de sakene hvor det har vært nødvendig å koble inn skolen, har ombudet opplevd skolens ledelse, elevrådskontakter, rådgivere og øvrige ansatte som imøtekommende og løsningsorienterte. Ombudet setter stor pris på den positive holdningen skolene har til ombudets rolle og arbeid. 6.3 MEDVIRKNINGSORGAN Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag (EO) Ombudet har en god dialog med EO i Sør-Trøndelag, og forsøker der det er naturlig å samordne sin utadrettede virksomhet med dem. EO og FVO har jevnlige kontaktmøter som ombudet deltar på så ofte som mulig. Ungdommens Fylkesting (UFT) og Ungdommens Fylkesutvalg (UFU) Det er svært viktig for elev- og lærlingombudet å holde god kontakt med UFU og UFT ettersom de er ungdommenes talerør i mange viktige saker, og ombudet deltar derfor fast på UFT, samt på møtene i UFU ved behov. 6.4 OMBUDENE FOR ELEVER OG LÆRLINGER I NORGE Det er i dag kun elevene i Troms og Hordaland som ikke har et elev- og lærlingombud i sitt fylke. Elev- og lærlingombudene i Norge har løpende kontakt, og drøfter vanskelige saker og gir råd til hverandre. Ombudene samles minst en gang i halvåret. Ett av formålene med de nasjonale samlingene er å kvalitetssikre den enkeltes arbeid i hjemfylket og få inspirasjon og gode ideer til det videre arbeidet. Ombudet i Sør-Trøndelag har dette 10
skoleåret deltatt på nasjonale samlinger med ombudene for elever og lærlinger 25. 28. oktober 2011 i Edinburgh og 16. 18. april 2012 i Kirkenes. I tillegg møtes ombudene ved større arrangementer som er relevante for videregående opplæring, både regionalt og nasjonalt. Elev- og lærlingombudet i Sør-Trøndelag har dette skoleåret deltatt i en prosjektgruppe sammen med ombudene i Møre og Romsdal, Aust-Agder og Nordland for å lage en veileder for elevrådskontaktene. Den distribueres til alle videregående skoler i hele landet ved skolestart 2012, og ligger også elektronisk på ombudets hjemmeside. Denne veilederen inneholder tips og anbefalinger til hva rollen som elevrådskontakt innebærer. 6.5 ANDRE VIKTIGE AKTØRER Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ombudet har et godt samarbeid med Fylkesmannens oppvekst- og utdanningsavdeling og har derfra fått svært nyttige tilbakemeldinger i forbindelse med enkeltsaker og spørsmål. Ombudet holdes også orientert om fylkesmannens tilsynsarbeid med den videregående opplæringa i fylket. Opplæringskontorene Ombudet har kontakt med de enkelte opplæringskontorene ved behov, som oftest i forbindelse med henvendelser fra lærlinger som trenger bistand. Ombudet holdt i tillegg et innlegg på et medlemsmøte i SOST 27. mars 2012 om ombudets funksjon og om aktuelle samarbeidsområder. Fagforeningene Ombudet oppfordrer alltid lærlinger til å organisere seg for å få informasjon, råd og hjelp på arbeidsplassen. Ombudet opplever at mange lærlinger ikke er klar over hvilke rettigheter de har som arbeidstaker, og får mange spørsmål om rettigheter ift lønn, arbeidsmiljø og arbeidstid. Ombudet er i dialog med den enkelte fagforening i saker fra lærlinger vedrørende arbeidsrett, og henviser også dit i klare fagforeningssaker. Representanter fra LO Ungdom deltok på noen av skolebesøkene til elevene på VG2 yrkesfag januar 2012, et samarbeid som kun har vært positivt, og vil videreutvikles neste år. Elev- og lærlingombudet deltok også på deler av LOs sommerpatrulje sommeren 2012. 7 ANBEFALINGER Elev- og lærlingombudet har dette året konsentrert seg om å gjøre seg kjent med rollen, med fylket og med videregående opplæring som system, og har derfor ikke hatt kapasitet til å drive med undersøkende virksomhet utover de besøkene som rutinemessig gjennomføres hvert år. Det har likevel dukket opp noen forhold som ombudet vil anbefale undersøkes nærmere, og disse omtales her. Tilpasset opplæring Kravet om at opplæringen skal være tilpasset elevenes evner og forutsetninger er nedfelt i opplæringslovens kapittel 1, og er sentral for hvordan undervisning i norsk skole skal legges opp. Tilpasset opplæring kjennetegnes ved bruk av variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Ombudet har inntrykk av at mange elever er usikre på hva tilpasset opplæring innebærer, og ombudet har fått meldinger om lærere som ikke tilpasser opplæringen til den klassen man underviser i det hele tatt. Tilpasset opplæring er helt sentralt for at flest mulig elever skal få tilfredsstillende utbytte av opplæringa. En satsing på bedre tilpasset opplæring vil derfor kunne redusere behovet for 11
spesialundervisning, ettersom flere da kan nyttiggjøre seg ordinær undervisning. Det har over tid vært stor oppmerksomhet rundt god vurderingspraksis, noe som har ført til en nedgang i antall henvendelser til ombudet basert på slike ting som gjennomsnittsberegning av standpunktkarakter, og gjennomføring av såkalte muntlig-skriftlige prøver. Ombudet mener at en lignende satsing bør gjennomføres for bedre tilpasset opplæring. Regionalt lærlingråd Pr i dag har ikke lærlinger et forum på fylkesnivå hvor de kan ta opp og diskutere saker som er av felles interesse, slik som ungdomsrådene har gjennom Ungdommens Fylkesting, og elevene har gjennom Elevorganisasjonen. Et slikt lærlingråd vil kunne gi ombudet, politikere og de ulike aktørene innenfor fagopplæring nyttige innspill og råd, det vil bidra til å ivareta lærlingenes rett til medbestemmelse, og det vil gi den nødvendige legitimiteten til lærlingrepresentanten i Yrkesopplæringsnemnda. Elev- og lærlingombudet mener derfor at det bør opprettes et lærlingråd i fylket. Ombudet har forøvrig merket seg at dette tiltaket også anbefales i NOU 2011:20 - Ungdom, makt og medvirkning. Bedre elevrådsskolering Elev- og lærlingombudet viser i kapittel 4.1.3 i denne årsrapporten at det er behov for en gjennomgang av hva slags skolering de elevtillitsvalgte får. Ombudet anbefaler at det lages en veileder som setter en standard for hva en elevrådsskolering bør inneholde. Dette er grunnleggende viktig for at elevrådet skal kunne fungere og gjøre en god jobb på vegne av de øvrige elevene ved skolen, og det kan derfor ikke være slike store forskjeller mellom skolene som det er i dag. Elevmedvirkning ved nyansettelse av lærere Elev- og lærlingombudet vil til sist trekke frem en av anbefalingene til Reidar Hjermann, tidligere Barneombud, i sin sluttrapport Status for barns rettigheter: «Barnekonvensjonens artikkel 12 gir alle barn og unge rett til å si sin mening i alle saker som angår dem. Elevers rett til medvirkning i skolen er i tillegg regulert gjennom bestemmelsene om elevråd, og elevenes deltagelse i samarbeidsutvalget (grunnskole), skoleutvalget (videregående) og i skolemiljøutvalget (grunnskole og videregående). Elever som opplever å bli tatt på alvor av skoleledelsen, vil føle større samhold og medansvar overfor skolen og lærerne. Barneombudet opplever likevel at det er ytterst få skoler - hvis noen - som tar med elever i ansettelsesprosesser. Barneombudet ønsker at elever i grunnskolen og på videregående skal delta i ansettelse av lærere, noe de også har anledning til. Elevene skal bidra i prosessen, ikke ta avgjørelsene alene. Barneombudet anbefaler at skoler sørger for at elever i større grad får bidra ved nyansettelser av lærere. I tillegg bør rektorer og skoleledelser i fylkene og kommunene skaffe seg mer erfaring med elevers bidrag i ansettelsesprosesser.» Elev- og lærlingombudet støtter dette tiltaket, og ser for seg at dette kan starte som et forsøksprosjekt på noen få skoler for å innhente erfaringer. 12
8 VEDLEGG 8.1 FYLKESTINGSSAK 34/2005 PROTOKOLL OG SAKSUTREDNING SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Ungdommens fylkesting og elev-/ lærlingeombud Behandlet av Møtedato Saksnr Utdannings- og velferdskomitéen 19.04.2005 9/2005 Fylkestinget 21.04.2005 34/2005 Saksbehandler: Karen Havdal Arkivsak: 200412124 Arkivkode: 015 FYLKESTINGET - 21.04.2005 Protokoll Følgende forslag ble fremmet: 1. Randi Rognes(V) 1. Første tingsamling for Ungdommens fylkesting i Sør-Trøndelag holdes høsten 2005. Forberedelse og gjennomføring ivaretas av en egen ungdomsgruppe med representanter fra kommunale ungdomsråd i kystregionen, innlandsregionen og byregionen, samt fra frivillige ungdomsorganisasjoner. 2. Det opprettes en 50% stilling som elev- og lærlingombud i Sør-Trøndelag fra 01.08.2005, foreløpig for en periode på 2 år. Det avsettes inntil kr 150.000,- på tjenesteområde Politisk styring og kontrollorganer til dekning av kostnader i 2005. Ombudet avlegger rapport til fylkestinget for hvert (skole)år. Ved utløpet av 2-årsperioden foretas en evaluering og vurdering av stillingen, den omfang og oppgaver. 3. Ombudets oppdrag er å : - ivareta det administrative arbeidet med Ungdommens fylkesting - ivareta arbeidet med elev- og lærlingmedvirkning slik det er skissert i saksutredningen. 4. Elev- og lærlingombudet ansettes av fylkesrådmann i samråd med fylkesordfører, etter innspill fra Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag og ungdomsgruppen som skal forberede den første samlingen i Ungdommens fylkesting. 2. H v/kjetil Reinskou: Fylkestinget mener intensjonene bak et elev- og lærlingombud ivaretas bedre gjennom en styrking av elevdemokrati og frivillige organisasjoner. Det opprettes derfor ikke en slik 13
ombudsordning. Fylkestinget avsetter samme beløp som ombudsordningen ville kostet til elevdemokrati og frivillige ungdomsorganisasjoner. Fylkesrådmannen bes komme tilbake med en egen sak på fordeling av midlene Votering: Forslag 2 fikk 6 stemmer, og falt Innstillingens punkt 1 ble enstemmig vedtatt Ved alternativ votering mellom punkt 2 i innstillingen og punkt 2 i forslag 1 ble innstillingen vedtatt mot 1 stemme(v) Innstillingens punkter 3 og 4 ble vedtatt mot 8 stemmer(h,frp) Vedtak 1. Første tingsamling for Ungdommens fylkesting i Sør-Trøndelag holdes høsten 2005. Forberedelse og gjennomføring ivaretas av en egen ungdomsgruppe med representanter fra kommunale ungdomsråd i kystregionen, innlandsregionen og byregionen, samt fra frivillige ungdomsorganisasjoner. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen innarbeide 100% stilling til elev- og lærlingeombud med oppstart 1.1.2006 i høstens budsjettframlegg. Ombudet avlegger rapport til fylkestinget for hvert skoleår. Ved utløpet av 2-årsperioden foretas en evaluering og vurdering av stillingen, dens omfang og oppgaver. Kostnaden med Ungdommens fylkesting høsten 2005 belastes området Politisk styring og kontrollorganer 3. Ombudets oppdrag er å : a. ivareta det administrative arbeidet med Ungdommens fylkesting b. ivareta arbeidet med elev- og lærlingmedvirkning slik det er skissert i saksutredningen. 4. Elev- og lærlingombudet ansettes av fylkesrådmann i samråd med fylkesordfører, etter innspill fra Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag og ungdomsgruppen som skal forberede den første samlingen i Ungdommens fylkesting. 14
Saksutredning: Ungdommens fylkesting og elev- og lærlingombud FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING 1. Første tingsamling for Ungdommens fylkesting i Sør-Trøndelag holdes høsten 2005. Forberedelse og gjennomføring ivaretas av en egen ungdomsgruppe med representanter fra kommunale ungdomsråd i kystregionen, innlandsregionen og byregionen, samt fra frivillige ungdomsorganisasjoner. 2. Det opprettes en 50% stilling som elev- og lærlingombud i Sør-Trøndelag fra 01.08.2005, foreløpig for en periode på 2 år. Det avsettes inntil kr 150.000,- på tjenesteområde Politisk styring og kontrollorganer til dekning av kostnader i 2005. Ombudet avlegger rapport til fylkestinget for hvert (skole)år. Ved utløpet av 2-årsperioden foretas en evaluering og vurdering av stillingen, den omfang og oppgaver. 3. Ombudets oppdrag er å : - ivareta det administrative arbeidet med Ungdommens fylkesting - ivareta arbeidet med elev- og lærlingmedvirkning slik det er skissert i saksutredningen. 4. Elev- og lærlingombudet ansettes av fylkesrådmann i samråd med fylkesordfører, etter innspill fra Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag og ungdomsgruppen som skal forberede den første samlingen i Ungdommens fylkesting. GJELDENDE FORUTSETNINGER Fylkestinget behandlet i møte 18.januar sak om Elev- og lærlingombud (sak 5/05) og sak om Ungdommens fylkesting i Sør-Trøndelag (sak 8/05). Sakene ble sett under ett og det ble fattet følgende vedtak: Det etableres en ordning med Ungdommens fylkesting i Sør-Trøndelag med utgangspunkt i modell av Sogn og Fjordane. Det opprettes et Elev- og lærlingombud for Sør-Trøndelag. Det avsettes en 50% stillingsressurs som Elev- og lærlingombud, som også skal ivareta det administrative arbeidet med elevmedvirkning og ungdomsengasjement (herunder t.d. arbeidet mot ungdomsråda og den administrative oppfølginga av Ungdommens Fylkesting). Det legges frem en sak for komité for Utdanning og Velferd og Fylkestinget i april om konkret utforming av Ungdommens fylkesting og opprettelse av et Elev- og lærlingombud for Sør-Trøndelag. FAKTISKE OPPLYSNINGER 15
Ungdomsgruppen som ble oppnevnt i ungdomskonferansen i august, har vært samlet til møte for å drøfte konkret utforming av Ungdommens fylkesting i Sør-Trøndelag. Som vedtaket sier vil forslag til vedtekter, deltakelse, organisering osv. i hovedsak bli basert på erfaringene fra Sogn og Fjordane, men det vil også bli innhentet erfaringer fra andre fylker som har tilsvarende organ. Gruppen er sammensatt av to representanter fra ungdomsrådene i kystkommunene, to fra innlandskommunene og to fra byregionen, hvorav en blir oppnevnt fra det nye Ungdommens bystyre i Trondheim (konstitueres 9.mai). I tillegg deltar to representanter fra frivillige organisasjoner (4H og Norges Speiderforbund) og en fra de politiske ungdomspartiene (SU). Gruppen ble utfordret til å ta på seg oppgaven med å forberede den første tingsamlingen og dette var de positive til. Gruppen vil konstituere seg som foreløpig arbeidsutvalg i neste møte. Første tingsamling er planlagt til helga 22.-23.oktober 2005. Funksjonen som elev- og lærlingombud har vært drøftet med Elevorganisasjonen i Sør- Trøndelag (EO i ST). Elevorganisasjonen organiserer både elever og lærlinger. 20 av våre skoler er medlemmer av EO i ST. Følgende fylkeskommuner har eller har vedtatt ordningen med elevombud: Nordland, Nord- Trøndelag, Oppland, Buskerud, Akershus, Telemark, Vestfold, Østfold og Sogn og Fjordane. HELHETLIG DRØFTING Ungdommens fylkesting Oppgaver i tilknytning til Ungdommens fylkesting vil i første rekke være å - utføre sekretariatsoppgaver i forbindelse med tingsamlingene - bistå arbeidsutvalget med både kompetanse og praktisk tilrettelegging - være kontaktperson for fylkeskommunens administrasjon og politikere overfor UFT/ arbeidsutvalget - og andre veien Vedtekter og retningslinjer for Ungdommens fylkesting (UFT) må vedtas av ungdommene sjøl. Det voksne fylkestinget har gitt sine føringer gjennom å vedta at en skal bygge på modellen fra Sogn og Fjordane. Følgende punkter ble drøftet i møtet med ungdomsgruppen. Antall møter: I ungdomsgruppen kom det opp et ønske om å ha flere tingsamlinger slik at en kunne bli bedre kjent, men gruppen så flere argumenter imot. Ungdommens fylkesting er en samling for delegater fra kommuner og organisasjoner, en blir ikke valgt som medlem. Det blir viktig å få gode prosesser underveis i samlingen, for at den skal fungere best mulig. Å planlegge opplegget for tingsamlingen på en måte som ivaretar dette, blir en av de viktigste oppgavene for arbeidsutvalget. Her er det flere erfaringer å bygge på. For arbeidsutvalget, som skal fungere som et fellesskap gjennom hele året, vil det være behov for flere møter. Det kan også være aktuelt å arrangere temakonferanser mellom tingsamlingene, slik at det blir to treffpunkter i løpet av året. Egne midler til rådighet: Det er i hovedsak to innvendinger til dette. For det første stilles med en gang et større krav til administrative ressurser dersom det skal håndteres penger i systemet. Det må behandles 16
søknader, foretas utbetalinger, føres regnskap, m.v. En halv stilling som i tillegg skal fungere som elev- og lærlingombud, vil ikke kunne ivareta disse oppgavene. Samtidig vil dette bli en krevende oppgave for arbeidsutvalget - og for tinget - og den vil lett ta oppmerksomhet bort fra andre oppgaver. Spesielt i det første året vil det være nødvendig å rette oppmerksomheten inn mot det å få arbeidsutvalget til å fungere godt, og å få gjennomført gode tingsamlinger. Gruppens konklusjon på dette punktet var derfor at UFT i første omgang ikke skal ha egne tilskuddsmidler til disposisjon. Utgiftsdekning/ møtegodtgjørelse Det er enighet i ungdomsgruppen om at deltakerne skal ha utgiftsdekning, og for fylkeskommunen har det vært en forutsetning at utgiftene skal kunne deles med flere. Kommunene må dekke kostnadene for sine deltakere i den årlige tingsamlingen. Arbeidsutvalgets utgifter bør dekkes av fylkeskommunen. Det var ikke stemning i gruppen for å yte møtegodtgjørelse. Ombudsrollen Oppgaver i forhold til elever og lærlinger To viktige stikkord for ombudets arbeid er elev- og lærlingmedvirkning og elev- og lærlingdemokrati. Inspirert av arbeidet med elev- og lærlingombud i andre fylker, erfaringer fra samhandling med elever i eget fylke og innspill fra EO i ST tenker fylkesrådmannen seg at ombudet har flg arbeidsoppgaver: - ivareta elevenes og lærlingenes interesser generelt - informere elevene og lærlingene om deres rettigheter og plikter - legge til rette for å styrke elevers og lærlingers innflydelse på sin egen opplæringssituasjon - bidra til å realisere opplæringslovens og forskriftenes bestemmelser om elevenes og lærlingenes rett til å delta aktivt i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen - være en brobygger mellom elevene og skoleledelsen og mellom lærlingene og bedriftsledelsen Dette gjøres bla ved å - gjennomføre kurs for elevrådsmedlemmene ved de videregående skolene og tilsynsvalgte i lærebedriftene - inspirere elevrådene og tilsynsvalgte til større aktivitet - informere om elevenes og lærlingenes rettigheter og plikter i forhold til et godt fysisk og psyko-sosialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring - bistå enkeltelever, lærlinger og elevråd i saker ved den enkelte skole og lærebedrift - ta opp enkeltsaker som kan skape presedens mht praktisering av gjeldende lov og forskrifter - samarbeide med skolene, EO i ST, opplæringskontorene, partene i arbeidslivet, og fylkeskommunen - delta i råd og utvalg og møter der elev- og lærlinginteresser bør være representert. Generelt Det er viktig at ombudsrollen utøves på et fritt og selvstendig grunnlag og at den ikke er underlagt fylkesrådmannens instruksjonsmyndighet. Elev- og lærlingombudet avlegger rapport til fylkestinget hvert år. 17
Forslag som følger saken Da denne saken (sak 5/2005) var oppe til behandling i fylkestinget, ble flg forslag lagt ved saken: Ombudet skal primært betjene lærlingene, mens elevene bør henvises til elevrådet ved sin skole. Fylkesrådmannens faglige vurdering er denne: Ca 20% av de tre årskullene som til enhver tid er inne i videregående opplæring, er lærlinger, mens 80% er elever. På samme måte som elevene har lærlingene også sine tillitsvalgte i lærebedriftene, valgt av og blant de ansatte, som skal påse at lærlingene får den opplæringen de har krav på. Denne tilsynsvalgtordningen fungerer svært ujevnt fra bedrift til bedrift. Også elevrådene fungerer svært ujevnt, men hovedbildet er at elevrådene er for passive i forhold til den elevmedvirkning og det elevdemokrati som lov og forskrifter gir dem rett til. Mangelen på kontinuitet er en utfordring. Elevrådene må ha hjelp til å utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Denne hjelpen kan vi se for oss bør gis av EO i ST, men også her har aktiviteten vært svært varierende fra det ene året til det andre, samtidig som mangelen på kontinuitet er et problem. Når så fylkesstyret endelig har fått aktive medlemmer som ønsker å være pådrivere, opplever de at oppgavene langt overstiger deres kapasitet, først og fremst mht tid. Det er altså vel så store utfordringer i skolene som i lærebedriftene på dette feltet. En foreløpig vurdering av elevsvarene i Elevinspektørene våren 2005 peker i samme retning. Både elevmedvirkning og elevdemokrati synes å komme dårligere ut sammenlignet med våren 2004. Det er likevel viktig å understreke at et elev- og lærlingombud ikke skal erstatte eller overta oppgaver fra elevrådet, som er et lovpålagt organ, valgt av elevene. Ombudet skal medvirke til at elevrådet blir mer aktivt og mer kompetent. På samme måte skal ombudet medvirke til at tilsynsvalgtordningen i lærebedriftene fungerer bedre. Denne ordningen er også lovfestet. Fylkesrådmannens vurdering er at det ikke vil være naturlig å foreta en prioritering av ombudets oppgaver som angitt i forslaget. Ombudet bør, i så stor grad som det er praktisk mulig, forsøke å styre arbeidet sitt slik at det står i et rimelig forhold til fordelingen mellom elever og lærlinger. Andre forhold vedrørende stillingen De fleste fylkeskommunene som har elev- og lærlingombud, har avsatt en 100% stilling til arbeidet. Bare Telemark kombinerer ombudstillingen med sekretæroppgaver for Ungdommens Fylkesting. I Sør-Trøndelag er det en 50% stilling som skal dele på de to hovedområdene. Det medfører at det må foretas en forholdsvis hardhendt prioritering av arbeidsoppgaver sammenlignet med hva ombudet har i andre fylker. Arbeidsforholdene må legges slik til rette at det ikke går med uforholdsmessig mye tid til rene kontortekniske oppgaver. Stillingens omfang bør vurderes etter et par års prøvedrift, sammen med en vurdering av kombinasjonen av ombudsoppgavene og oppgaver knyttet til Ungdommens fylkesting. Med tanke på den forestående nedbemanningen i fylkeskommunen, har en vurdert mulighetene for å kunne tilby stillingen til en person som allerede er ansatt i organisasjonen. Det har ikke vært mulig å finne en aktuell kandidat, og det anses derfor nødvendig å lyse ut stillingen. Tilsetting foretas av fylkesrådmannen i samråd med fylkesordfører, men utforming av utlysningstekst gjøres i samarbeid med Elevorganisasjonen og Ungdomsgruppa, og representanter for begge organ tilbys å delta i intervjurunden. Lokalisering Elev- og lærlingombudet har en dobbeltrolle som krever både kjennskap til og legitimitet hos elever og lærlinger på den ene siden og det politiske system og administrasjonen på den andre 18