Making IT your winning asset.

Like dokumenter
Hvorfor (ikke) fastpris?!! Vinnerens forbannelse,! informasjonsasymmetri,! utvalgsrisiko,! opportunistisk adferd,! og! IT-kontrakter!!

Bedre valg av leverandør gjennom trialsourcing & Fastpris eller per time?! Oslo, 1. desember, 2014 Magne Jørgensen

Vinnerens forbannelse,! informasjonsasymmetri,! utvalgsrisiko,! moralsk risiko! og! IT-kontrakter!

Hvordan unngå skuffelser i ITprosjekter

Making IT your winning asset.

Min bakgrunn for å mene noe "

Estimater, usikkerhet, kommunikasjon

ESTIMERING I SMIDIGE PROSJEKTER

Hvilken betydning har kontrakten for suksess i ITprosjekter? Magne Jørgensen

Hvilken betydning har kontrakten for suksess i IT-prosjekter? Magne Jørgensen

Nyttestyring og viktigheten av den gode kunde

Nyttestyring og viktigheten av den gode kunde. Magne Jørgensen

Hva vet vi om IT-bransjens evne til å levere nyttige løsninger med god kvalitet?

Magne Jørgensen Simula Research Laboratory University of Oslo Scienta

Hvordan kundens anbudsprosess får deg til å estimere overoptimistisk og hva du kan gjøre med det

LITE NYTT UNDER SOLEN

Viktige faktorer ved outsourcing

Den gode kunde. Kompetanse, involvering og kultur. Magne Jørgensen Simula Research Laboratory

Planleggingsfasen.. Estimering av kostnader i IT-prosjekter. Gjennomføringen. Hvor gode er vi til å planlegge (estimere kostnader) ihht Standish Group

Estimering av kostnader i softwareutvikling. Hans Christian Benestad PhD, Expertware AS

Hvordan estimering av ideell tid gjør deg mer realistisk (med innlagt NM i estimering)

Suksess og fiasko i offentlige IKT-prosjekter

Evaluering av digitalisering i offentlig sektor Hvor gode er vi? Evaluerer vi det som er viktig? Trenger vi mer eller annen type evaluering?

Prosjekt2015 Hvordan lykkes med store IKT-prosjekter

Hvilke IT-prosjekter lykkes best? Magne Jørgensen Simula Research Laboratory Universitetet i Oslo Scienta

Hva kjennetegner IT-prosjekter som lykkes?

Hva kjennetegner IT-prosjekter som lykkes?

Hvordan få tak i reell usikkerhet av kost-nytte i en skjev verden? Magne Jørgensen

Estimering av kostnader i IT-prosjekter. Stein Grimstad (Simula)

Figur 1: Estimat per gruppe

Stein Grimstad. Konsulent i Scienta AS. Prosjekt hos Skatteetaten. Forsker hos Simula (deltid) 3/7/18

Hvordan få tak i reell usikkerhet av kostnad og nytte - i en skjev verden?

Ingen flere store offentlige ITprosjekter? Magne Jørgensen Simula, UiO og Scienta

Planleggingsfasen.. Estimering av kostnader i IT-prosjekter. Overskridelser. Gjennomføringen. Stein Grimstad (Simula)

Case 1. Nyutdannet første jobb, første prosjekt

Prosjektestimering i norsk software-industri. Kjetil Moløkken-Østvold

Hvem passer offshoring for? Hva er viktig for å lykkes? Magne Jørgensen Simula Research Laboratory

Hvilke IT-prosjekter lykkes TRESS 90. best? Magne Jørgensen Simula Research Laboratory Universitetet i Oslo Scienta

Forskning på gruppe-estimeringestimering

En oppsummering av forskningsbasert kunnskap og evidensbaserte tiltak

Kort om evaluering og testing av It-systemer. Hvordan vurdere, verdsette, velge og teste?

Tyve fagpersoner fra samme firma estimerte hver for seg arbeidsmengden for det samme systemutviklingsprosjektet [*]

Prosjektledelse - fra innsiden

DIGITALISERING I UH-SEKTOREN. DigiEx, Handelshøyskolen BI. Prosjekt 2014, 13. November, 2014

EN LEDENDE KOMPETANSEPARTNER PÅ ROTERENDE ELEKRISK UTSYR

Yrkesforedrag. Yrkesforedrag

Noen refleksjoner etter ca 30 år som leder i industribedrifter og de åtte siste som leverandør i byggebransjen.

Min bakgrunn for å mene noe

Together. Free your energies Moden og modig! Ansvarsfull og fleksibel!

Smidig innhold Hvordan smidige metoder hjelper oss å lage kvalitetsinnhold. Ove Dalen

Kjøp av rekrutteringstjeneste -

Hvorfor Læring av Erfaring er Vanskelig og Hvordan Bli Bedre

Nyttestyring og gode brukerhistorier. Stein Grimstad, 25.august, ITPP

Estimering av IT-utvikling

Offshoring - trender og best practice

Estimering av kostnader i ITprosjekter

Fagartikkel. 12 kriterier for å lykkes med outsurcing

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13

Kontrakter og test i smidige prosjekter. Fagmøte Dataforeningen i Trondheim 12.Mars 2012

Hvordan selger du deg inn som Interimleder? Tor Hansen 31.August 2017

Du er mer lik meg! enn jeg er lik deg!!! Asymmetri i relativ estimering!

Prediksjonsmarkeder: Oppdaterte erfaringer Stein Grimstad

Estimering av IT-prosjekter: Hvorfor bommer vi og hvordan kan vi

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Hvordan tilrettelegge for realisme i estimater av arbeidsmengde i IT-prosjekter

SCRUM Smidig prosjektledelse og utvikling. 10 september 2009 JOSÉ MANUEL REDONDO LOPERA AVDELINGSLEDER PROSJEKT OG RESSURSANSVARLIG

KONKURRANSEGRUNNLAG FOR ANSKAFFELSE AV

Testbilag til IT kontrakter

Erfaringer fra bruk av Scrum i PS2000-prosjekter NSP temadag Agile metoder i prosjekt Motivasjon av kunder og Nyttige verktøy

Hastverk koster. av Petter Osmundsen. Institutt for industriell økonomi og risikostyring Universitetet i Stavanger

Håndbok i kjøp av oversettingstjenester

Håndbok. i kjøp av oversettingstjenester

Investeringsfilosofi

Muligheter etter studiene

PRAKTISKE ERFARINGER MED DATAFORENINGENS SKYTJENESTEAVTALE. IT-kontraktsdagen 2017

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

6.2 Signifikanstester

Innovative anskaffelser Utnytt handlingssrommet i regelverket! Seniorrådgiver Johan Englund, Difi

Teknisk tredjepartsvurdering Ny Teknologi Svar på spørsmål til konkurransen

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Quality Policy. HSE Policy

Samarbeid i praksis 10 konkurrenter og én felles løsning! Oslo, 31. oktober 2012 Atle Bergfjord

Smidig metodikk, erfaringer fra NAV Fagportal

Løsningsforslag: Oblig 1. INF1050: Gjennomgang, uke 12

Prosjektplanlegging i IT. Atle Spilde Lars Gunnar Lundestad

Kap 11 Planlegging og dokumentasjon s 310

UKE 15 Prosjektledelse, planlegging og teamarbeid. Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski

11 Planlegging og dokumentasjon

Konsekvensutredning ved energiutbygging i Norge en studie av ansvarsforhold og tilhørende utfordringer

Innkjøpsanalyse Hvordan realisere gevinstene? Tormod Lysne Voje Oslo, 17. September 2013

Investeringsfilosofi. Revidert april 2018

Lean Six Sigma. Lean Six Sigma tilpasset norske forhold. Fonn Software AS

Fra teori til praksis

Topptur-psykologi - om menneskelig feil, og at det er menneskelig å feile

Norsk farmasøytisk produksjon

ESTIMERING AV SYSTEMUTVIKLINGSARBEID

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT)

Statusrapport. MUSIT Ny IT-arkitektur Pilot. NØKKELINFORMASJON Rapporteringstidspunkt 16. juni 2016 Rapporteringsperiode Mai 2016

Transkript:

Making IT your winning asset.

Den gode kunden - viktigere enn du kanskje tror Magne Jørgensen Stein Grimstad (magnej@simula.no) (stein@scienta.no)

DEN GODE KUNDE HAR EVNE OG VILJE TIL Å VEKTLEGGE HØY KOMPETANSE HOS LEVERANDØR

Eksperiment: Hvor stor forskjell er det på leverandører?! Eksperiment-design:! 35 norske firma leverte tilbud på å utvikle det samme systemet! Tydelige spesifikasjon og kjent teknologi! 4 kjente, kompetente norske firma ble valgt til å implementere det samme IT-systemet (de visste ikke om hverandre)! Resultat:! Forskjell i tilbud (35 tilbud): ca. 1:30! Forskjell i faktisk arbeid (4 leverandører): ca 1:6! Justert for kundeoppfølging: ca 1:3 (de billigste krevde mer oppfølging)! Forskjell i kvalitet: Svært stor (dobbelt så mye kode, m.m.)! Andre studier viser enda større forskjeller! Variability and Reproducibility in So3ware Engineering: A Study of Four Companies that Developed the Same System (Anda, sjøberg 2009)

Valg av leverandør er viktig!! Produktivitet, kvalitet og behov for oppfølging fra kunde varierer svært mye! også når kun tilsynelatende kompetente leverandører vurderes! Det er ofte stor forskjell på individer selv innen samme firma! Ikke uvanlig med mer enn 10x forskjell i produktivitet mellom utviklere innenfor samme team! Det kan være store forskjeller i produktivitet også når CV (erfaring, utdannelse, osv) er tilnærmet identisk! Forskjellene i produktivitet er ofte langt større enn forskjeller i kost! Pris er ikke en god indikator på produktivitet! Vi som kunder har svært mye å vinne på å velge de beste firmaene og de beste utviklerne innen et firma! Men de aller fleste bruker relativt usikre prosesser for dette.

Seleksjonsmekanismer (1)! Intervju! CV! Forskning har gang på gang vist at intervju er en dårlig seleksjonsmekanisme! Fører typisk til at misvisende informasjon vektlegges! Alle konsulenter har en god CV! Ofte umulig å vite hva informasjonen egentlig betyr! Studier viser at det ikke er uvanlig at kandidater med tilnærmet identiske CV er har enorme forskjeller i produktivitet Clean shaved Firm handshake Feel of confidence Warm smile! Referansesjekk! Referansene som er oppgitt, har som regel liten verdi! Svært nyttig dersom du kan innhente relevant, pålitelig informasjon Formal dress

Seleksjonsmekaniser (2)! Test av kognitive evner! God, men lite brukt predikator på jobbutførelse! En mulig forklaring er at vi feilaktig antar at det er små variasjoner innenfor samme yrkesgrupper! I de fleste tilfeller en mye bedre indikator på jobbutførelse enn feks kjennskap til spesifikk teknologi! NB! Bør ikke brukes alene! Jobb-relaterte-tester (work samples)! Forskning viser at dette er den klart beste seleksjonsmekanismen for kompetanse-intensive jobber! Jo mer representative oppgavene er, jo bedre (lag gjerne egne!)! Test av kognitive evner og jobb-relaterte-tester kan med hell kombineres!

Noen tips mht. leverandørvalg! Investeringer i prosesser for leverandørvalg virker å gi svært høy avkastning! Det er vanskelig å skille gull fra gråstein! Ikke overlat prosjektbemanning (helt) til leverandøren! Referansesjekk (om du har tilgang til nøytrale, relevante referanser)! Work Sample-tester (muligens kombinert med kognitive tester)! Følg opp produktivitet og leveransekvalitet gjennom hele prosjektet! Viktig: Sørg for at du har et sammenligningsgrunnlag! Stort fokus på gode seleksjonsmekanismer virker å være en internasjonal trend! Google, Netflix, Thoughtworks, etc

DEN GODE KUNDE VET AT LAV PRIS OFTE HAR EN HØY PRIS

Typisk situasjon! Leverandør: Vi vinner nesten bare budrunder der vi har vært overoptimistiske. Dette må vi på en eller annen måte dekke inn.!! Kunde: Vi kan ikke stole på tilbudene til leverandørene våre. De er alltid for optimistiske. Budsjettene våre sprekker og vi får ofte problemer. Dessuten er kvaliteten på leveransene ofte dårlig.!! Disse opplevelsene burde ikke overraske noen, men gjør det likevel. Opplevelsene er en svært sannsynlig (statistisk nødvendig) følge av fokus på lav pris i valg av leverandør!!

Fokus på lav pris gir økt sannsynlighet for: i) Overskridelser, ii) Inkompetent leverandør, iii) Lav kvalitet i leveransene! Kilde: M. Jørgensen. A Strong Focus on Low Price When Selecting Software Providers Increases the Likelihood of Failure in Software Outsourcing Projects, EASE 2013

!"#!"#$%!!"#$!!"#$$%& = 1!!"#,!"#!!"# ROSING- formelen viser den stansnske sammenhengen RO = S IN + G RO = Rela-ve cost Overrun S = Selec-on bias (= focus on low price) IN = INaccuracy G = General es-ma-on over- op-mism Eksempel: Kunde velger et -lbud som er 40% lavere enn det midterste -lbudet (S = 0.4) Korrelasjon på 0.7 mellom es-mert og fak-sk kostnad (IN = 1 0.7 = 0.3) Leverandørene er i gjennomsnir 20% over- op-mis-ske i sine es-mater (G = 0.2) Forventet kostnadsoverskridelse for valgt leverandør er 32% (0.4 0.3 + 0.2) NB: Jo høyere prisfokus, jo høyere S- verdi og jo høyere forventet overskridelse! Kilde: M. Jørgensen. The Influence of Selec-on Bias on Effort Overruns in So\ware Development Projects, Informa-on and So\ware Technology 55(9):1640-1650, 2013)!!"# 1!

Kunden sitter med nøkkelen til å redusere risikoen for disse effektene!!! Vektlegging av kompetanse og i mye mindre grad lav pris i valg av leverandør.!! Være kompetent og krevende kunde i gjennomføringen av prosjektet.!! Trialsourcing for valg av leverandør bør vurderes!!! Kontrakts og samarbeidsformer som gjenspeiler faktisk stabilitet på spesifikasjon, samt at relasjon med leverandør er NØDT TIL å bygge på stor grad av tillitt og samarbeid.!! Avtaleformer (fastpris, rammeavtale, risikodeling, smidig, ) bør vurderes utfra egenskaper til prosjektet.!! Unngå informasjon (som budsjettinformasjon) eller prispress som ødelegger realismen i tilbudene.!

DEN GODE KUNDE HAR HØY GRAD AV EGENKOMPETANSE (ELLER SKAFFER SEG DEN)

Liten grad av egen IT-kompetanse øker risiko! De som outsourcet mindre enn 80% av IT-budsjettet beskrev ITutviklingen som suksessfylt i 85% av tilfellene. De som outsourcet mer enn 80%, kun i 29% av tilfellene!!! Kilde: Lacity, Mary C., and Leslie P. Willcocks. "An empirical investigation of information technology sourcing practices: lessons from experience." MIS quarterly (1998): 363-408.!! Lav kundekompetanse predikterte like godt prosjektfiasko som lav leverandørkompetanse.!! Kilde: M. Jørgensen. Failure Factors of Small Software Projects at a Global Outsourcing Marketplace, under vurdering, 2014.!

DEN GODE KUNDE VET AT FAST PRIS PÅ UFULLSTENDIG SPESIFISERT LEVERANSE ER PROBLEMATISK

Hvilke faktorer avgjør hva som er beste avtaleform?!! Stabilitet og kvalitet til spesifikasjon!! Jo mindre stabil og fullstendig spesifikasjon, jo mindre mening gir fastpris!! De fleste fastprisprosjekter av av typen fast pris, variabelt innhold!! Kundens kompetanse til å følge opp leverandør!! Ingen avtaleformer endrer på det faktum at det er krevende å være den gode kunde, men noen avtaleformer stimulerer bedre til samarbeid enn andre. Fastpris er ofte ikke det beste for å skjønne at man sitter i samme båt.!! Smidig utvikling (og rammeavtaler) der kun leverandør jobber smidig, gir ikke optimal effekt. Skal man ha en kontrakt som tilsier smidige prosesser, bør man som kunde være villig å stille opp.!! Risikodeling der leverandør sitter med svært mye mer informasjon og kunnskap enn kunde er ofte kun en tilsynelatende risikodeling.!! Grad av tillit mellom kunde og leverandør!! Jo mer tillitt, jo mindre behov for fastpris og risikodeling!

Hvilke faktorer avgjør hva som er beste avtaleform?! Langsiktighet i leverandørsamarbeid er viktig faktor for å unngå moral hazard og sub-optimale løsninger.!! Det bør imidlertid ikke ligge noen automatikk i at man blir valgt som leverandør for videreutvikling. Konkurranse skjerper.!! Kontrakt bør vektlegg insitamenter for gode løsninger og tidlig varsling av problemer. (Fastpris gjør det ofte vanskeligere å stoppe et prosjekt.)!! Fastpris på første leveranse og timepris på videreutvikling gir maksimalt dårlig insitamentsordning for kvalitetsløsninger!! Risikodeling og smidige metoder kan gi gode insitamenter for riktig samarbeid mellom kunde og leverandør. I mange tilfelle er økt kundeengasjement den viktigste fordelen med risikodeling!! Uansett er det en god ide som kunde å ha hyppige tekniske gjennomganger (f eks hver sprint i smidige prosjekter), noe som krever at kunde har solid teknisk egenkompetanse.

DEN GODE KUNDE BIDRAR AKTIVT TIL REALISTISKE ESTIMATER

Erfaringstall

Forskning om erfaringstall! Kritisk suksessfaktor i all estimering er tilgang til gode erfaringstall! Aller best: Erfaringstall fra lignende prosjekter i egen organisasjon! Bra: Erfaringstall fra lignende prosjekter i lignende organisasjoner! Ikke bra: (såkalte) bransjestandarder! Dessverre er systematisk innsamling og bruk av erfaringstall er sjeldent i IT-organisasjoner! Dette i motsetning til andre bransjer som olje og bygg

Eksperiment: Hvor gode er vi til å estimere når vi ikke har historiske data tilgjengelig?! Syv erfarne systemutviklere estimerte hver 60 utviklingsoppgaver (utvikling + enhetstest)! Seks av oppgavene ble estimering to ganger (med minst en måneds mellomrom)! Erfaringstall var ikke tilgjengelige, men alle hadde god kjennskap til systemet Inconsistency of expert judgment- based esnmates of so3ware development effort (Grimstad, Jørgensen,2007)

Resultat! Gjennomsnittlig (mean) forskjell mellom estimater av samme utvikler og av samme oppgave, men estimert på to forskjellige tidspunkt, var så høy som 71% (median = 50%)!! Oppgavene var estimeringsvennlige! tydelige spesifikasjoner! kjent teknologi! små oppgaver! ikke påvist læring mellom estimeringssesjonene

Anbefalinger! Utpek en/flere cost engineers som har ansvar for innsamling, analyse og distribusjon av erfaringstall på tvers av program/ prosjekter! Ta med de prosjektene som stoppes! Vurder å standardisere estimeringsmodeller! Godta kun estimater som er basert på erfaringstall! Krev dokumentasjon av hvordan erfaringstallene er brukt! Ikke anta at dere vil gjøre det mye bedre enn tidligere prosjekter! Bruk erfaringstallene også i usikkerhetsanalyser! P10 og P90-estimater som ikke er basert på erfaringstall er tilnærmet verdiløse

Magne Jørgensen Stein Grimstad (magnej@simula.no) (stein@scienta.no)