Kulturminnedokumentasjon Granveien 1
1. Sammendrag Planområdet ligger nordvest for Kristianborgvannet, like ovenfor Mindemyren. Mindemyren var i all hovedsak ubebygget, oppdyrket jord frem til 1950-tallet, og Lonen (Lonene) fra Solheimsavannet til Kristianborgvannet dominerte dalbunnen. Fra siste del av 1600-tallet lå dagens planområde i utmarken til gården Nyhaugen. Innenfor planområdet ligger to større bolighus fra tidlig 1900-tall, hvorav den ene forutsettes revet, med tilhørende garasjer. Garasjene er av nyere dato. I GAB-registeret står de aktuelle bygningene oppført med dato 01.01.1909. Husene er også i dag i bruk som privatboliger. Bygningstypen vurderes å ha liten kulturminneverdi. Det finnes ingen fredede eller SEFRAK-registrerte kulturminner i planområdet. 2
2. Bakgrunn Kulturminnerapporten er utarbeidet i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan for Granveien (Årstad, gnr 15 bnr 88 m. fl.). Byantikvaren har i uttalelse til oppstart bedt om at kulturminner og kulturmiljø innenfor planområdet dokumenteres, og at konsekvenser av konsekvenser av planlagte tiltak fremgår. Reguleringsstatus Gjeldende reguleringsplan er Reguleringsplan over strøket Minde Fjøsanger i Birkelands sogn, Fane, Mindereguleringen, fra 1920, arealplanid 30010000. Bolighusene i planområdet er her vist som gammel bebyggelse. Planområdet 3
Planområdet Det er ingen SEFRAKregistrerte bygninger i eller ved planområdet 4
3. Mål, metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen Gjeldende kulturminnerapport skal dokumentere eventuelle kulturminner i planområdet. 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen Kulturminnedokumentasjonen tar utgangspunkt i Bergen kommune sine retningslinjer for grunnlagsmateriell for utarbeidelse av planforslag. Kulturminnedokumentasjonen bygger på befaring, gjennomgang av flyfoto, eksisterende kartmateriale og litteratur, samt søk i Askeladden (Riksantikvarens fornminnedatabase). 5
4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Definisjoner Begrepene kulturminne og kulturmiljø er definert i kulturminneloven 2. Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. 4.2 Avgrensning Planområdet er lokalisert på Minde i Bergen kommune, og omfatter Granveien 10, gnr. 15 bnr 88 og 101, samt tilliggende veisystem. Planområdet utgjør ca 14,8 daa, og er avgrenset som vist på vedlagt kart. Kulturminnedokumentasjonen vil omfatte de to boligene fra tidlig 1900-tall som befinner seg innenfor planområdet, hvorav ett forutsettes revet i planforslaget. De resterende eneboliger og garasjer innenfor planområdet vil ikke bli omtalt i kulturminnedokumentasjonen. Planområdets plassering markert med sirkel 6
Planområdets avgrensning ved oppstart. 4.3 Historikk Planområdet ligger innenfor grensen til gårdsbruket Nyhaugen. Gården strakte seg som et smalt belte fra Fjøsangerbukten til Solheim, med Storetveit som grense mot øst. Gården ble ryddet i 1670-årene, og har tidligere gått under navnene Lille Fjøsanger og Fjøsangerhaugen, men fikk i 1809 det offisielle navnet Nyhaugen. Selve Nyhaugen ligger sør på gården, nordøst for Fjøsangerbukten. Hele Minde med Mindemyren og høyden der dagens planområde ligger var opprinnelig utmark under gården, som ble eid av Gerhard Krohn. Hans gårdsbestyrer, Evensen, dyrket opp området, som først ble kalt Evensens Minde, senere bare Minde. Granveien ligger i det som tidligere var Fana kommune. Områdene nede i dalbunnen på Mindemyren var frem til 1950-tallet preget av dyrket mark, og Lonen var dominerende. Fra 7
midten av 1800-tallet ble det etablert offentlig postvei fra byen, gjennom dalen og til Fjøsangerbukten i sør. Det er denne veien som i dag er kjent som Fjøsangerveien og Statsminister Michelsens vei. Forbindelsen ble med det bedre, og i 1884 åpnet Vossebanen, med stasjon på Fjøsanger fra start og Minde stasjon fra 1896 det tok nå ikke stort mer enn et kvarter å komme seg inn til Lille Lungegårdsvann. I 1930 ble stoppestedet på Kristianborg opprettet som tilbud til den økende befolkningen i området, og også for å møte konkurransen fra bilen, som nå var begynt å komme. Kristianborgvannet fra Fredlund mot Storetveit, 1931. Granveien ligger like utenfor venstre billedkant Ved forrige århundreskifte var Mindeområdet med Granveien fortsatt rent jordbruksland, men Bergen var begynt å vokse, og det var trangt med byggeland innenfor den gamle bygrensen. Gårdsbruket på Wergeland var det første som ble nedlagt og oppstykket i tomter, deler av Mindegårdene fulgte like etter. I 1889 ble gården Nyhaugen overtatt av repslager Christian Irgens, som begynte å selge ut tomter kort tid etter. Noen år senere kjøpte familien Odfjell en større eiendom langs Kristianborgvannets østside, der de fikk oppført tre store villaer. 1909 8
9 1951
10 1970
11 1997
2005 Foto fra 1909 viser situasjonen på Mindemyren det året villaene i Granveien ble oppført. Dalføret er tydelig preget av jordbruksland med tegn til en ny tid og ny bebyggelse langs sidene. Toget kan sees mens det krysser Mindemyren på vei sørover. Flyfoto viser situasjonen i og rundt planområdet i 1951, 1970, 1997 og 2005. Som en ser av bildene, var området på tidlig 50-tall preget av boligbebyggelse og påbegynte arbeider på dagens industriområder på Mindemyren. På de nyere bildene ser vi at området er bygget ytterligere ned med boligbebyggelse og industri med tilhørende infrastruktur. 12
4.5 Oversiktskart bygninger innenfor planavgrensningen 1 5 2 3 4 6 7 13
4.6 Eldre bygning forutsatt revet i planforslaget Matrikkel 1201/15/88 Lokalitet Nyhaugen, Årstad Bruksnavn Nyhaugen Egennavn 139410254 Bygningsart Andre småhus m/3 boliger el fl Kommunenummer, kommune og fylke 1201, Bergen, Hordaland Gnr, bnr, fnr 15/88 SEFRAK-nr Ikke SEFRAK-registrert Adresse Granveien 10, 5067 Bergen Navn og adresse på eier Sonja Mari Fjell, Granveien 10 Byggeår/datering 1909 Opprinnelig funksjon Bolighus Nåværende funksjon Bolighus Etasjeantall 3 Bebygd areal 88 m2 Bolighus fra 1909 (bygning 1) Planforslaget forutsetter riving av et bolighus fra tidlig 1900-tall. Bygningen i nyklassisistisk stil er et toetasjes flerfamiliehus med kjeller og loft. Matrikkelen står i oppført med etableringsdato 6.2.1909. Huset står i en skråning, og har en høy kjeller, dog ikke med full takhøyde, to fulle etasjer og loft med saltak, ark, og med rutetekket skifertak. Det er typisk symmetrisk i eksteriøret. Mye av det opprinnelige ved husets eksteriør er bevart, men inntrykket preges av nyere tids renovering. Huset fungerer i dag som bolighus, og er i god forfatning. 14
Fotodokumentasjon Husets hovedinngang mot nordvest, med store vinduer i stuedelen, opprinnelig trolig krysspostvinduer, og smale vinduer i husets bakre del. Husets fasade er tilnærmet symmetrisk, med midtstilt ark. Vinduene har trolig opprinnelig vært krysspostvindu. 15
Skifertaket er tungetekket. Kjøkkeninngang på husets bakside. 16
17 På eiendommen står også en garasje av nyere dato. (Bygning 2)
4.7 Eldre bygning ikke berørt av planforslaget Matrikkel 1201/15/87 Lokalitet Nyhaugen, Årstad Bruksnavn Nyhaugen Egennavn 139410211 Bygningsart Andre småhus m/3 boliger el fl Kommunenummer, kommune og fylke 1201, Bergen, Hordaland Gnr, bnr, fnr 15/87 SEFRAK-nr Ikke SEFRAK-registrert Adresse Kirkevegen 4, 5072 Bergen Navn og adresse på eier Geir og Tonny Storebø Byggeår/datering 1907 Opprinnelig funksjon Bolighus Nåværende funksjon Bolighus Etasjeantall 3 Bebygd areal 120 m2 Bolighus fra 1909 (bygning 3) I tillegg til bolighuset som forutsettes revet, vil et bolighus av samme type og byggeår bli bevart innenfor planområdet. Bygningen er i likhet med tidligere beskrevet bolighus et toetasjes flerfamiliehus i nyklassisistisk stil med kjeller og loft. Bygningen står i GABregisteret oppført med dato 1.1.1907, og matrikkelregistrering 6.2.1909. Huset står lengre nede i bakken enn det på eiendom 15/88, og har en høy kjeller, to fulle etasjer og loft med saltak, ark, og med tungetekket skifertak. Det er typisk symmetrisk i eksteriøret, men har fått påbygg/bislag ved inngangspartiet. Mye av det opprinnelige ved husets eksteriør er bevart. 18
19 Sett fra nord med bislag ved inngangsparti.
20 Mur og portstolper ved garasjen viser inngangen til hagen.
Øvrige bygninger på eiendommen (bygninger 4 og 5) Matrikkel 1201/15/87 1201/15/87 Lokalitet Nyhaugen, Årstad Nyhaugen, Årstad Bruksnavn Nyhaugen Nyhaugen Egennavn 139410238 139410246 Bygningsart Garasjeuthus anneks til bolig Garasje Kommunenummer, kommune og fylke 1201, Bergen, Hordaland 1201, Bergen, Hordaland Gnr, bnr, fnr 15/87 15/87 SEFRAK-nr Ikke SEFRAK-registrert Ikke SEFRAK-registrert Adresse Kirkevegen 4, 5072 Bergen Kirkevegen 4, 5072 Bergen Navn og adresse på eier Geir og Tonny Storebø Geir og Tonny Storebø Byggeår/datering Opprinnelig funksjon Anneks Garasje Nåværende funksjon Anneks Anneks Etasjeantall 1 + kjeller 1 Bebygd areal 42 m2 19 m2 21
4.8 Øvrig bebyggelse i planområdet Bygninger 6 og 7 i oversiktskart Matrikkel 1201/15/434 1201/15/78 Lokalitet Nyhaugen, Årstad Nyhaugen, Årstad Bruksnavn Nyhaugen Nyhaugen Egennavn 20786914 Bygningsart Enebolig Enebolig Kommunenummer, kommune og fylke 1201, Bergen, Hordaland 1201, Bergen, Hordaland Gnr, bnr, fnr 15/434 15/78 SEFRAK-nr Ikke SEFRAK-registrert Ikke SEFRAK-registrert Adresse Kirkevegen 4B, 5072 Bergen Kirkevegen 6, 5072 Bergen Navn og adresse på eier Asbjørn Leirvåg og Sandra Fagerland, Kirkeveien 4B Knut Andreas Bergsvik og Gitte Hansen, Kirkeveien 6 Byggeår/datering 2004 1909 (matrikkelført 1908)? Opprinnelig funksjon Bolighus Bolighus Nåværende funksjon Bolighus Bolighus Etasjeantall 2 3 Bebygd areal 118 m2 116 m2 Bebyggelsen ligger langs Kirkeveien, og vil ikke bli berørt av tiltaket. 22
5. Konklusjoner Bolighusene (1 og 3) fra tidlig 1900-tall fremstår med en rekke tidstypiske elementer som er lesbare også i dag. Byggene er i god forfatning. Bygningene fra 1909 er av en mye benyttet bygningstype, som vurderes å ha liten kulturminneverdi iht. Håndbok 140s verdiskala for kulturmiljø. Nyere tids påbygg og utskifting av originale bygningselementer preger inntrykket. Eiendommene var utskilt på tidlig 1900-tall. Før den tid var planområdet utmark til samme bruk. Det er ikke spor etter gamle murer eller hageanlegg i området utover den strukturen som er der også i dag. 23
6. Kilder Byantikveren i Bergen ved Nilsen, Arve J., Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Ny- Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest. Byantikvaren, Bergen : 1998 Byggeskikk i Hordaland : Bygningstypar og bruksmåtar Gode råd om hus og stil Nygård, Gustav, På gamle tufter i Storetveit prestegjeld. Informa Trykk, Bergen : 1976 Thowsen, Stein og Garmannslund, Harald, Årstad historisk vandring i en ny bydel. Forlaget livskunst AS, Bergen : 2000 Tillier, Hans Petter, Boken om Minde : En krets en skole et musikkorps gjennom tidene. A.s John Grieg, Bergen : 1987 http://www.miljostatus.no/interaktive-kart/ www.infoland.no www.bergenskart.no 24