Totalt

Like dokumenter
Plasseringer. Totalt

Plassering i Kommunebarometeret år for år

Totalt

Plassering i Kommunebarometeret år for år

Totalt

Totalt

SPONSORER. nr.43. Larvik

Totalt

Plassering i Kommunebarometeret år for år

Totalt

Plassering i Kommunebarometeret år for år

Totalt

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

Kommunebarometeret 2013

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

VEDLEGGSDEL ENDELIG UTGAVE 2015 Side 2 av 73

VEDLEGGSDEL ENDELIG UTGAVE 2015 Side 2 av 73

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72

Kommunebarometeret 2013

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72

Kommunebarometeret 2013

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013

Vanylven. nr. 175 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 225 uten justering for inntektsnivå

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013

Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Vegårshei, 19. mai 2015

39 % 40 % 21 % 41 % % 27 % ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av versjonen (sammenliknbar over tid)

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 29 % 30 % 42 % % % 31 %

Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Kongsberg, 26. mars 2015

VEDLEGGSDEL FORELØPIG UTGAVE 2015 Side 2 av 72

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

Nøkkeltallene er litt bedre

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 22 % 28 % 31 % 47 % 31 % 42 % % 44 % % 33 % 36 %

Nøkkeltallene er litt bedre

Nøkkeltallene er omtrent som forventet. Nøkkeltallene er omtrent som forventet. Nøkkeltallene er omtrent som forventet

Totalpoengsumi Kommunebarometeret(maks:600)

Kommunestyrets budsjettkonferanse 22. Oktober 2014

31 % 31 % 38 % % 40 % % 36 % 41 % % 34 %

34 % 47 % 29 % % 46 % % 22 % 34 %

Gr an. nr. 219 på totaltabellen nr. 318 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 34 % 34 % 33 % % 43 % 43 % % 44 % 42 % % 30 %

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 24 % 32 % 44 % 32 % 33 % 26 % 35 % 33 % 41 %

28 % 33 % 32 % 35 % 39 % 34 % 38 % 46 % 46 % % 21 %

36 % 39 % 25 % 42 % ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av versjonen (sammenliknbar over tid)

Nøkkeltallene er litt bedre

23 % 29 % 48 % 36 % 38 % 26 % 40 % 45 % % 36 %

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre

26 % 39 % 34 % 35 % 38 % 28 % 42 % % 34 % 31 %

Nøkkeltallene er litt bedre

22 % 44 % 28 % 30 % 34 % 35 % 36 % 27 %

Nøkkeltallene er litt bedre

Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi?

Nøkkeltallene er litt bedre

Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Nøkkeltallene er klart bedre. Nøkkeltallene er klart bedre. Nøkkeltallene er klart bedre

Kommunebarometeret 2011

Kommunebarometeret av 429 kommuner. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet

26 % 38 % 29 % 41 % 30 % 36 % 40 % 39 % % 39 % 48 %

13 % 55 % 22 % 42 % 28 % 30 % 42 % 32 % 43 % 36 % 42 %

Kommunebarometeret 2011

Nøkkeltallene er litt bedre

Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Nøkkeltallene er omtrent som forventet. Nøkkeltallene er klart bedre. Nøkkeltallene er omtrent som forventet

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 30 % 39 % 31 % 34 % 36 % % 33 % % 47 %

Nøkkeltallene er litt bedre

23 % 23 % 39 % 24 % 39 % 34 % 43 % 37 % 38 % 39 % % 41 %

Kommunebarometeret 2012

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 24 % 41 % 30 % 33 % 37 % 35 % % 50 %

Kommunebarometeret Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2012

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre

24 % % 41 % 42 % % %

24 % 40 % 29 % 38 % 33 % 34 % 31 % 35 % 36 % 38 % % 42 % 22 %

Kommunebarometeret 2011

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 3 % 28 % 40 % 32 %

Nøkkeltallene er litt bedre

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 28 % % 43 % 31 % % 44 % 52 %

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Kommunebarometeret 2012

Om tabellene. Januar - desember 2018

Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Nøkkeltallene er klart bedre. Nøkkeltallene er klart bedre. Nøkkeltallene er klart bedre

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 36 % 37 % % 48 % % 43 % % 33 % 47 % 20 %

Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre Nøkkeltallene er litt bedre 34 % 26 % 40 % 43 % 50 % 49 % 32 %

Transkript:

SPONSORER

2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 282 287 158 68 35 I fylket 17 15 9 6 3 I kommunegruppa 15 31 13 12 2 Korrigert inntekt (KI) 117,0 117,0 113,1 112,7 112,8 Rangering KI 110 110 104 106 106 Plasseringene over er slik de ble presentert hvert år. Barometeret er utviklet år for år, og denne serien er ikke sammenliknbar over tid. Plasseringer med de 127 nøkkeltallene i 2014-barometeret - sammenliknbar serie 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt 97 147 153 90 35 I fylket 3 7 8 7 3 I kommunegruppa 4 7 10 9 2 Plasseringer hvis vi ikke tar noe hensyn til økonomi (korrigert inntekt) 2010 2011 2012 2013 2014 Rapportert det enkelte år 127 215 128 65 29 Oppdatert til 2014-utgaven 44 74 99 58 29 450 Total poengsum i Kommunebarometeret (maks: 600) 400 350 353 389 390 348 352 413 365 404 375 417 300 250 200 2010 2011 2012 2013 2014 Knr: 432 Beste Forbedringen over tid er knyttet til endringer i metoden Andelen som får spesialundervisning har sluttet å øke. Har kommunen funnet det rette nivået? Omfanget av praktisk bistand i hjemmet faller for hvert år er det en riktig prioritering? Produktiviteten i saksbehandlingen i barnevernet gikk kraftig opp i fjor Økonomitallene dokumenterer en sterk økonomisk utvikling de siste fire årene ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 82

SPONSOR ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 3 av 82

Totaltabellen utvikling over tid... 2 Utvikling år for år... 5 Plassering innen hver sektor... 7 Plassering i foreløpig og endelig analyse... 8 Plasseringer målt mot fylke... 8 Plasseringer målt mot kommunegruppe... 9 De beste i landet på totaltabellen... 9 De beste i kommunegruppa... 10 De beste i fylket... 10 De kommunen likner mest på... 11 Grunnskole... 12 Eldreomsorg... 17 Barnevern... 23 Barnehage... 28 Helse... 33 Sosialhjelp... 37 Kultur... 41 Økonomi... 45 Enhetskostnader... 50 Nærmiljø, klima og energi... 56 Saksbehandling... 60 Vann, avløp og renovasjon... 64 Brukerperspektiv... 68 Utvikling i folketall framover... 72 Generelt om Kommunebarometeret... 72 Hvor kommer dataene fra?... 74 Endringer fra tidligere år... 80 Endringer fra foreløpig til endelig utgave '14... 81 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 4 av 82

Hvor stor andel av nøkkeltallene (justert for vekt i barometeret) ble bedre og dårligere siste år? 27 % 42 % 31 % Forbedret Dårligere Ingen endring/ikke beregnet 22 % 47 % 21 % 47 % 42 % 25 % 31 % 32 % 33 % Andel dårligere nøkkeltall. Andel bedre nøkkeltall. Målt mot året før, justert for nøkkeltallets vekt i barometeret. Kommunene som har forbedret seg mest fra år til år vil typisk ha om lag 50 % bedre nøkkeltall, 25 % uendret og 25 % dårligere nøkkeltall. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 5 av 82

SPONSOR ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 6 av 82

Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 Grunnskole 20 174 212 199 306 231 Eldreomsorg 20 31 36 31 22 91 Barnevern 10 296 290 373 197 180 Barnehage 10 218 409 427 377 62 Helse 7,5 111 176 155 148 171 Sosial 5 208 143 150 68 12 Kultur 2,5 37 34 27 26 31 Økonomi 10 109 95 45 46 39 Enhetskostnader 5 133 73 6 26 152 Nærmiljø og klima 2,5 247 168 188 238 86 Saksbehandling 2,5 35 158 112 285 78 Vann, avløp og renovasjon 2,5 44 53 66 207 176 Brukerperspektiv 2,5 23 20 110 69 83 Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Husk: Dette er en rangering, ikke en kvalitetsvurdering. Ligger kommunen langt nede på et område, er det sannsynlig at det er noe å lære av andre, men det betyr ikke automatisk at kvaliteten i den leverte tjenesten er dårlig. Rendalen kommer godt ut på den endelige totaltabellen for Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport i år. Metoden i barometeret har utviklet seg, og med dagens utgave ville det vært god plassering i alle tidligere år. Men det er også en forbedring i år. En viktig årsak til dette er at kommunen ikke har en eneste plassering som trekker særlig ned. Grunnskole er den eneste sektoren hvor plasseringen er marginalt under midten av tabellen. I tillegg er det en ekstrem forbedring innen barnehage. Det er ikke like god plassering innen eldreomsorg som tidligere, men fallet er relativt lite. En så positiv profil må gi en god plassering på Kommunebarometeret. Vi kan også analysere hvordan nøkkeltallene har utviklet seg fra det ene året til det neste. I Rendalen er andelen nøkkeltall som er forbedret, langt høyere enn andelen som er forverret. Slik har det vært de tre siste årene, og det er en viktig forklaring på at Rendalen har gått fra å ligge langt nede til å være nær de aller beste kommunene. Nasjonalt viser tallene at Kommune-Norge også i fjor leverte bedre nøkkeltall enn før. I knapt to av tre kommuner har overvekten av nøkkeltallene blitt bedre det siste året. Det er tredje året på rad at nøkkeltallene samlet viser en forbedring. Men utviklingen er ikke like god som for ett år siden i årets barometer er overvekten av gode nøkkeltall mindre enn i fjorårets statistikk. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 7 av 82

Er plasseringen bedre eller dårligere enn korrigert inntekt skulle tilsi - eller omtrent som ventet? 2010 2011 2012 2013 2014 BEDRE SOM VENTET SOM VENTET SOM VENTET BEDRE Denne oversikten gir en grov indikasjon på om det er sammenheng mellom plasseringen kommunen får på nøkkeltallene, og hvor høy den korrigerte inntekten er. Eksempel: En kommune som er nummer 300 for korrigert inntekt, og som er på 200. plass i barometeret (før korrigeringen for økonomi), må sies å ha bedre nøkkeltall enn det man kunne forvente. Dette kan være et viktigere signal til kommunen, enn hva som er den konkrete sluttplasseringen i Kommunebarometeret. For mange kommuner er det bare små endringer fra den foreløpige analysen foreligger i mars/april, og til vi har de endelige tallene i juni. For andre blir det større endringer. Dette er de viktigste forklaringene på at det blir endringer fra foreløpig til endelig versjon av Kommunebarometeret: Flere kommuner har korrekte data i de endelige Kostra-dataene Kommunen selv kan ha rettet data i mellomtiden SSB har gjort endringer i Kostra, som fører til endringer i barometeret (se side 81) Data for korrigert inntekt er oppdatert med tall fra Kommuneproposisjonen 2015 Husk også at det fra en plass til neste er svært små forskjeller. Om en kommune har klatret eller falt 40 plasser fra den foreløpige til endelige analysen, spiller i praksis liten rolle. En 18. eller 32. plass er fortsatt blant de beste og en 382. og 418. plass er fortsatt blant de nederste. Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 Grunnskole 20 8 9 8 17 13 Eldreomsorg 20 2 2 2 1 4 Barnevern 10 11 9 19 8 8 Barnehage 10 14 22 22 21 3 Helse 7,5 2 5 5 5 5 Sosial 5 9 3 6 2 1 Kultur 2,5 3 3 3 1 2 Økonomi 10 4 6 3 4 3 Enhetskostnader 5 8 5 1 2 7 Nærmiljø og klima 2,5 18 13 14 17 7 Saksbehandling 2,5 4 12 6 14 4 Vann, avløp og renovasjon 2,5 2 4 5 14 15 Brukerperspektiv 2,5 3 3 10 6 8 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 8 av 82

Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 Grunnskole 20 13 20 19 28 24 Eldreomsorg 20 7 9 8 6 20 Barnevern 10 49 47 52 32 31 Barnehage 10 38 49 53 50 16 Helse 7,5 30 37 33 33 37 Sosial 5 46 37 41 21 2 Kultur 2,5 10 7 7 7 10 Økonomi 10 20 19 14 14 10 Enhetskostnader 5 18 11 2 5 21 Nærmiljø og klima 2,5 12 8 7 8 2 Saksbehandling 2,5 10 20 18 38 14 Vann, avløp og renovasjon 2,5 11 7 6 18 11 Brukerperspektiv 2,5 1 2 3 5 4 NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i Kommunebarometeret. Grimstad er plassert i gruppe 13. For øvrig er inndelingen som SSBs kommunegrupper. Dette er de kommunene som kommer best ut i Kommunebarometeret 2014: Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Høylandet Nord-Trøndelag 5,4 4,9 3,9 6,0 6,0 5,9 4,6 5,3 5,0 5,4 4,5 3,8 2 Lom Oppland 6,0 5,7 4,2 4,5 5,5 5,6 4,3 2,1 5,7 5,7 4,6 6,0 3 Halsa Møre og Romsdal 5,4 5,2 3,8 6,0 5,7 6,0 3,1 1,8 3,9 2,7 3,3 4,5 2,2 4 Skjåk Oppland 3,9 6,0 3,7 6,0 5,7 5,1 5,3 6,0 2,6 3,5 6,0 5,3 6,0 5 Oppdal Sør-Trøndelag 5,6 3,0 4,7 4,5 3,9 3,9 4,1 4,7 4,6 4,5 3,5 4,2 4,7 6 Agdenes Sør-Trøndelag 4,3 4,6 3,8 4,1 3,9 4,5 2,0 6,0 6,0 2,1 5,7 5,4 5,1 7 Tolga Hedmark 6,0 4,4 3,1 4,4 3,5 4,1 4,8 4,3 5,2 3,6 4,1 4,0 8 Leikanger Sogn og Fjordane 6,0 4,8 3,1 4,0 5,6 4,6 3,6 4,6 3,9 4,1 3,7 2,7 2,4 9 Ørskog Møre og Romsdal 5,2 4,0 3,7 6,0 4,7 6,0 2,6 2,9 4,4 5,3 3,7 2,4 10 Gloppen Sogn og Fjordane 5,8 4,0 4,8 2,9 4,3 4,0 4,6 2,9 3,4 4,9 5,7 5,1 3,8 11 Snillfjord Sør-Trøndelag 4,3 5,9 4,7 5,9 4,2 1,6 5,0 2,9 2,1 4,3 4,0 4,2 12 Os (Hedm.) Hedmark 5,7 6,0 4,4 1,7 4,1 2,5 5,2 2,6 6,0 3,9 6,0 3,1 13 Vestby Akershus og Oslo 4,6 4,8 4,2 3,4 2,4 2,5 2,2 4,6 6,0 5,6 5,1 5,4 4,7 14 Hvaler Østfold 4,2 6,0 4,0 4,7 2,6 3,8 1,7 4,2 3,2 3,6 4,6 2,9 4,9 15 Lardal Vestfold 4,6 4,3 4,1 3,2 4,5 3,7 1,9 5,3 5,0 3,3 5,5 5,4 4,4 16 Eid Sogn og Fjordane 6,0 3,3 4,2 3,5 3,2 4,8 3,2 2,7 5,6 3,5 4,2 6,0 3,3 17 Røros Sør-Trøndelag 5,8 2,3 4,5 5,1 3,9 3,3 5,2 1,4 4,9 5,3 5,1 1,1 18 Stordal Møre og Romsdal 5,4 6,0 3,4 5,2 5,1 3,4 1,6 5,6 4,2 5,1 2,4 19 Siljan Telemark 4,1 3,4 4,5 5,1 2,5 6,0 2,6 4,7 2,7 4,8 5,9 5,7 4,9 20 Mandal Vest-Agder 4,7 4,6 4,2 4,0 3,3 3,8 2,4 2,4 4,3 4,8 5,5 4,9 6,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 9 av 82

Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 18 Stordal Møre og Romsdal 5,4 6,0 3,4 5,2 5,1 3,4 1,6 5,6 4,2 5,1 2,4 35 Rendalen Hedmark 3,5 4,9 3,8 4,9 3,8 6,0 5,7 5,5 4,6 4,9 5,4 4,8 4,7 37 Lierne Nord-Trøndelag 5,6 6,0 3,9 4,2 5,0 6,0 3,9 2,9 5,2 4,8 6,0 4,0 82 Balestrand Sogn og Fjordane 6,0 4,6 3,8 4,6 6,0 6,0 3,3 4,4 3,1 3,3 4,1 4,5 3,3 101 Engerdal Hedmark 4,0 3,1 4,2 2,9 4,4 6,0 2,6 6,0 5,2 4,6 3,7 3,8 105 Vang Oppland 4,5 4,1 4,3 3,9 5,3 4,1 5,8 6,0 4,6 4,9 4,6 1,3 111 Kvæfjord Troms 3,6 5,1 4,3 2,6 3,5 3,6 2,9 2,9 5,0 2,7 6,0 3,7 4,0 121 Ibestad Troms 4,6 3,6 4,4 4,0 2,5 4,3 4,8 5,0 1,4 2,3 3,1 125 Bindal Nordland 4,6 3,2 3,6 2,3 6,0 4,4 3,3 6,0 3,3 1,2 4,1 3,1 131 Sandøy Møre og Romsdal 3,3 2,0 4,8 2,9 6,0 4,5 4,3 4,1 3,7 5,8 6,0 4,0 150 Hattfjelldal Nordland 2,0 3,2 5,0 2,4 5,8 3,8 5,1 4,6 3,5 4,2 1,0 4,4 152 Leka Nord-Trøndelag 5,4 4,3 4,3 2,6 4,0 3,9 1,7 6,0 3,5 167 Ulvik Hordaland 5,1 3,9 3,1 3,9 6,0 5,2 5,9 4,7 1,8 5,4 6,0 2,4 170 Fyresdal Telemark 3,0 6,0 3,8 3,5 6,0 5,4 6,0 4,0 3,8 3,5 5,5 3,9 1,5 176 Bygland Aust-Agder 4,6 5,7 4,1 3,5 4,8 4,3 6,0 3,8 1,4 3,5 2,5 1,1 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Grimstad er flyttet til G13. Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 7 Tolga Hedmark 6,0 4,4 3,1 4,4 3,5 4,1 4,8 4,3 5,2 3,6 4,1 4,0 12 Os (Hedm.) Hedmark 5,7 6,0 4,4 1,7 4,1 2,5 5,2 2,6 6,0 3,9 6,0 3,1 35 Rendalen Hedmark 3,5 4,9 3,8 4,9 3,8 6,0 5,7 5,5 4,6 4,9 5,4 4,8 4,7 40 Alvdal Hedmark 6,0 3,8 3,2 2,2 3,3 4,2 4,6 4,4 4,7 4,0 3,1 6,0 2,0 53 Tynset Hedmark 6,0 3,4 3,6 4,1 3,9 4,5 3,7 2,9 3,0 4,4 3,4 6,0 4,7 60 Løten Hedmark 3,5 4,1 3,9 4,6 2,4 2,9 2,0 5,6 2,5 4,4 5,2 5,0 6,0 101 Engerdal Hedmark 4,0 3,1 4,2 2,9 4,4 6,0 2,6 6,0 5,2 4,6 3,7 3,8 113 Stor-Elvdal Hedmark 3,3 4,8 3,2 4,8 2,7 3,8 6,0 3,5 2,8 3,9 4,9 5,2 2,9 118 Hamar Hedmark 5,5 2,7 3,6 4,1 2,9 1,0 5,0 3,7 3,9 5,9 2,1 5,6 5,0 166 Ringsaker Hedmark 3,5 2,9 3,1 3,5 2,2 2,8 2,0 5,5 5,0 5,6 4,6 3,4 4,5 175 Sør-Odal Hedmark 3,6 2,1 4,2 3,8 1,2 3,5 2,1 4,3 3,6 4,8 4,6 5,6 4,4 181 Folldal Hedmark 5,1 2,5 3,0 2,8 3,9 6,0 4,5 4,1 3,5 1,8 5,8 6,0 1,5 206 Stange Hedmark 3,6 2,1 3,8 2,9 2,0 1,7 1,5 5,2 4,1 5,0 5,7 3,7 6,0 228 Nord-Odal Hedmark 3,3 2,4 4,2 4,5 1,0 4,0 2,9 3,3 4,5 4,4 6,0 5,5 3,3 230 Elverum Hedmark 3,9 3,4 3,2 4,6 2,3 2,2 3,4 1,9 3,1 5,2 4,8 5,1 5,8 GSK: Grunnskole. ELD: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 10 av 82

Kommunal Rapport beregner hvilke kommuner som har mest til felles, basert på korrigert inntekt, folketall, alderssammensetning, geografi og utgiftsbehov. Hensikten er å prøve å gi et annet, men relevant grunnlag for å sammenlikne kommunen med andre kommuner på en måte som kan supplere de mest brukte metodene for sammenlikninger i dag. Plass Kommune Fylke GSK ELD BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 3 Halsa Møre og Romsdal 5,4 5,2 3,8 6,0 5,7 6,0 3,1 1,8 3,9 2,7 3,3 4,5 2,2 4 Skjåk Oppland 3,9 6,0 3,7 6,0 5,7 5,1 5,3 6,0 2,6 3,5 6,0 5,3 6,0 6 Agdenes Sør-Trøndelag 4,3 4,6 3,8 4,1 3,9 4,5 2,0 6,0 6,0 2,1 5,7 5,4 5,1 24 Osen Sør-Trøndelag 3,1 4,8 4,1 6,0 3,7 2,0 5,2 4,3 4,1 5,2 1,0 3,1 35 Rendalen Hedmark 3,5 4,9 3,8 4,9 3,8 6,0 5,7 5,5 4,6 4,9 5,4 4,8 4,7 49 Granvin Hordaland 4,9 3,7 6,0 5,8 4,7 4,4 5,2 2,9 1,3 4,9 4,8 1,5 51 Lesja Oppland 6,0 1,8 4,2 5,4 6,0 4,6 3,3 2,1 5,8 5,6 4,7 1,3 69 Rømskog Østfold 5,1 2,3 4,2 5,7 6,0 5,6 3,0 4,3 1,5 101 Engerdal Hedmark 4,0 3,1 4,2 2,9 4,4 6,0 2,6 6,0 5,2 4,6 3,7 3,8 125 Bindal Nordland 4,6 3,2 3,6 2,3 6,0 4,4 3,3 6,0 3,3 1,2 4,1 3,1 178 Rollag Buskerud 4,8 4,2 4,2 2,1 6,0 3,7 3,3 4,7 3,5 3,5 5,9 1,8 204 Hjartdal Telemark 3,7 4,2 3,7 3,3 3,9 2,3 4,1 1,7 3,7 5,5 3,8 5,3 250 Roan Sør-Trøndelag 4,0 4,4 4,0 6,0 1,6 1,4 1,0 4,1 4,6 4,0 1,1 257 Solund Sogn og Fjordane 3,5 2,2 3,9 5,3 5,5 3,1 3,9 2,1 4,0 3,2 1,5 321 Tjeldsund Nordland 2,2 2,8 3,5 5,2 1,0 3,4 3,6 1,4 4,3 4,4 Data er hentet fra SSB og Kommunaldepartementet, men dette står helt og fullt for Kommunal Rapports regning. Vår metode for å sette sammen denne "kommunegruppa" er i utgangspunktet enkel. Vi har brukt 13 forskjellige indikatorer innen alderssammensetning, utvikling i folketall, geografi, folketetthet, økonomi og levekår. Korrigert inntektsnivå og folketall er viktigst, mens areal er minst viktig. Det er veldig vanlig å sammenlikne seg med egen kommunegruppe. Men det er viktig å være klar over at noen av disse gruppene varierer svært mye, både hva gjelder folketall mellom kommunene og særlig hva gjelder reelt inntektsnivå. I noen kommunegrupper er det svært store økonomiske forskjeller, og da er det også et spørsmål om det egentlig har så stor hensikt å måle egen kommune mot en slik gruppe. Vi oppdaterer denne beregningen et par ganger i året, når det foreligger nye data som vi kan bruke. Vi understreker at sammenstillingen er metodisk enkel; men på den annen side blir det en annen og langt mer fleksibel gruppering enn SSBs. SSB oppdaterer sine kommunegrupper omtrent hvert fjerde år. Du kan lese mer om denne måten å sette sammen kommuner på i denne artikkelen på Kommunal- Rapport.no. Artikkelen er åpen for alle, også ikke-abonnenter. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 11 av 82

Teller 20 % av det samlete barometeret Karakter og plassering GRUNNSKOLE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014nn2010 2011 2012 2013 2014 Trend AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt innen sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse (1.-10. trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (100 = median) (5 %) Karakter år for år Plassering 3,7 4,5 3,0 3,6 139 77 207 159 3,5 1,7 4,5 3,2 5,1 174 370 82 227 61 2,8 4,4 4,8 293 135 107 3,7 169 380 385 3,1 179 3,8 3,7 3,7 3,2 3,2 207 205 218 267 267 2,8 2,0 2,6 2,2 1,9 314 363 310 367 379 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 3,5 3,5 3,5 302 302 302 Trend TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 2,9 2,0 2,0 342 382 382 UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, 1.-10. trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 5,0 3,6 4,1 3,5 4,4 229 339 292 341 278 6,0 6,0 5,5 5,3 5,5 13 25 51 66 52 2,4 3,3 3,9 2,8 3,9 350 245 145 343 208 Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Tall for trivsel og frafall er ett år gamle, på grunn av manglende publisering av nye data i tallseriene. Utviklingen på nasjonale prøver sier ikke nødvendigvis noe om elevenes nivå, men måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Det er ganske god sammenheng mellom resultatene på nasjonale prøver og avgangskarakterene på 10. trinn i Rendalen. Vi mangler litt data over tid her, men nivået ligger rundt midten med noen hederlige unntak, som avgangskarakterene på 10. trinn i fjor og to år tidligere (2012-barometeret). Andelen elever som får spesialundervisning har økt kraftig over tid, men i fjor sank andelen litt. Hva er bakgrunnen? Har kommunen funnet det "rette" nivået? Kan i så fall andre lære noe her? Nærmest alle lærere har pedagogisk utdanning, men kommunen er ikke helt på nivå med de beste. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 12 av 82

GRUNNSKOLE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014. 2010 2011 2012 2013 2014 AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt innen 39,9 41,0 39,7 40,2 42,2 42,6 42,5 42,5 sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse (1.-10. trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (100 = median) (5 %) Kommunens eget resultat Trend De 5 % beste hvert år 39,7 37,7 41,5 39,7 41,9 42,9 43,1 43,5 43,3 43,0 1,87 1,97 1,98 2,09 2,09 2,08 3,03 3,32 3,26 3,24 3,40 3,72 10 8 26 26 26 28 28 15 15 15 15 15 108 115 108 114 116 83 81 81 81 81 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 83 83 83 92 92 92 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 76 73 73 89 89 89 UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, 1.-10. trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) 97 93 95 93 96 100 100 100 100 100 3,8 4,9 6,3 7,0 6,7 4,4 4,9 5,3 5,5 5,7 SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning 41 55 65 39 53 100 99 100 90 88 (2,5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. Plass Kommune Fylke GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Bærum Akershus og Oslo 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 3,5 6,0 6,0 4,3 5,4 5,4 2 Oppegård Akershus og Oslo 5,9 5,5 6,0 6,0 6,0 6,0 5,1 2,9 5,6 5,5 4,8 5,6 3,8 3 Førde Sogn og Fjordane 5,8 5,7 5,8 6,0 6,0 5,8 5,2 3,0 6,0 5,6 5,2 4,3 3,5 4 Eid Sogn og Fjordane 5,4 5,8 6,0 4,0 4,4 6,0 6,0 3,8 5,8 6,0 4,9 4,8 5,1 5 Fjaler Sogn og Fjordane 6,0 4,7 3,7 6,0 6,0 2,9 5,8 5,6 5,4 6,0 2,5 5,8 6,0 6 Leikanger Sogn og Fjordane 5,9 5,5 4,6 6,0 6,0 4,4 6,0 2,5 6,0 5,6 6,0 1,2 4,5 7 Luster Sogn og Fjordane 5,0 4,3 5,1 6,0 6,0 5,7 5,4 4,5 5,5 6,0 5,5 3,1 3,7 8 Tynset Hedmark 5,0 4,8 5,5 4,3 5,4 5,8 5,5 4,8 5,7 6,0 5,1 5,1 4,8 9 Balestrand Sogn og Fjordane 6,0 6,0 5,2 6,0 5,9 6,0 6,0 3,0 3,3 2,6 5,9 4,1 1,0 10 Asker Akershus og Oslo 5,8 5,5 6,0 6,0 6,0 5,3 3,6 5,9 5,8 4,2 4,9 4,2 11 Alvdal Hedmark 6,0 6,0 5,1 4,5 5,7 5,8 5,8 5,4 6,0 4,2 2,1 4,7 2,8 12 Tolga Hedmark 5,3 4,9 5,1 6,0 6,0 6,0 5,8 2,6 5,7 6,0 1,4 5,1 3,7 13 Stranda Møre og Romsdal 5,8 5,8 5,1 6,0 6,0 5,7 4,6 3,4 3,9 5,1 5,4 5,7 3,7 14 Sogndal Sogn og Fjordane 6,0 5,4 6,0 6,0 6,0 4,9 4,5 6,0 6,0 5,5 1,8 6,0 15 Lom Oppland 2,9 4,6 5,5 5,8 5,5 5,6 6,0 4,9 5,0 5,5 5,0 6,0 1,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 13 av 82

Plass Kommune Fylke GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 9 Balestrand Sogn og Fjordane 6,0 6,0 5,2 6,0 5,9 6,0 6,0 3,0 3,3 2,6 5,9 4,1 1,0 33 Lierne Nord-Trøndelag 4,8 4,0 3,6 5,9 5,0 2,4 6,0 1,5 6,0 5,9 5,4 5,1 1,5 38 Norddal Møre og Romsdal 5,6 5,8 4,2 6,0 6,0 6,0 1,8 4,9 5,4 6,0 3,7 4,6 44 Stordal Møre og Romsdal 6,0 6,0 4,2 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 5,9 2,9 71 Ulvik Hordaland 4,8 3,2 4,1 4,8 6,0 6,0 2,2 4,0 2,1 4,3 4,8 1,0 86 Berg Troms 5,1 4,9 4,7 5,4 3,1 6,0 1,0 4,7 6,0 89 Rollag Buskerud 5,8 6,0 2,4 5,3 4,9 1,5 5,2 1,9 4,3 3,0 4,7 4,1 3,7 97 Bindal Nordland 6,0 6,0 5,9 5,1 4,2 2,7 5,9 2,8 4,7 6,0 1,0 1,0 101 Ibestad Troms 3,4 4,4 4,2 4,9 5,7 3,7 4,3 2,5 6,0 1,0 6,0 102 Bygland Aust-Agder 6,0 4,5 3,0 4,2 3,4 1,0 6,0 2,3 3,8 4,5 4,9 3,8 2,3 103 Valle Aust-Agder 4,4 5,8 3,6 3,9 4,7 6,0 1,1 3,5 4,9 2,4 2,6 3,8 114 Vang Oppland 5,0 6,0 3,8 2,0 2,9 5,9 4,2 2,8 3,8 5,9 3,7 1,2 120 Hamarøy Nordland 4,5 5,0 1,1 4,9 6,0 4,8 1,8 4,6 4,4 2,9 2,9 133 Lavangen Troms 5,9 6,0 1,0 2,2 5,2 1,0 4,6 3,4 4,6 6,0 6,0 3,9 1,7 137 Masfjorden Hordaland 6,0 6,0 2,8 4,1 3,6 1,9 4,3 4,6 2,6 6,0 2,6 2,9 3,1 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 8 Tynset 5,0 4,8 5,5 4,3 5,4 5,8 5,5 4,8 5,7 6,0 5,1 5,1 4,8 11 Alvdal 6,0 6,0 5,1 4,5 5,7 5,8 5,8 5,4 6,0 4,2 2,1 4,7 2,8 12 Tolga 5,3 4,9 5,1 6,0 6,0 6,0 5,8 2,6 5,7 6,0 1,4 5,1 3,7 29 Os (Hedm.) 5,1 4,9 5,5 5,2 5,0 4,3 5,3 1,0 3,9 5,3 6,0 4,9 3,8 37 Hamar 3,6 3,4 6,0 4,5 6,0 4,9 3,7 6,0 6,0 5,6 6,0 3,6 69 Folldal 4,4 1,7 3,9 5,8 4,4 5,4 1,6 5,7 5,7 6,0 4,3 4,1 157 Engerdal 5,0 5,3 2,8 2,1 2,0 5,8 1,0 2,1 5,4 6,0 4,3 172 Elverum 1,7 3,1 4,5 3,8 2,9 5,2 3,8 3,6 5,2 5,3 5,7 4,0 4,1 200 Trysil 3,4 5,4 3,8 3,7 2,6 4,6 3,5 3,9 1,7 3,8 5,9 4,4 4,2 209 Stange 3,1 3,8 4,3 3,4 2,9 4,7 3,2 2,6 4,3 5,0 5,7 4,7 2,8 211 Sør-Odal 2,4 3,3 5,0 2,0 2,6 5,2 3,7 5,7 4,9 3,5 3,8 4,9 3,9 221 Ringsaker 1,5 2,0 4,9 2,6 2,3 5,2 3,2 5,1 5,6 5,6 5,9 4,6 3,8 231 Rendalen 3,6 5,1 4,8 3,1 3,2 1,9 3,5 2,0 4,4 5,5 3,9 232 Løten 2,7 2,1 5,2 3,0 3,0 5,1 2,5 4,9 4,7 4,4 5,3 4,9 2,9 256 Stor-Elvdal 1,3 2,0 6,0 2,8 2,7 4,9 4,9 4,0 4,2 4,1 1,0 3,2 1,0 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 16 Lesja 6,0 5,7 3,8 6,0 6,0 4,2 4,6 3,6 6,0 6,0 6,0 6,0 1,7 42 Halsa 6,0 3,2 2,7 4,5 5,2 6,0 1,0 5,2 6,0 6,0 4,3 4,3 83 Granvin 6,0 5,3 6,0 4,0 6,0 4,1 5,5 3,9 3,2 89 Rollag 5,8 6,0 2,4 5,3 4,9 1,5 5,2 1,9 4,3 3,0 4,7 4,1 3,7 97 Bindal 6,0 6,0 5,9 5,1 4,2 2,7 5,9 2,8 4,7 6,0 1,0 1,0 127 Agdenes 2,8 4,3 3,0 4,9 5,8 5,6 4,5 1,0 1,0 5,6 3,2 2,6 157 Engerdal 5,0 5,3 2,8 2,1 2,0 5,8 1,0 2,1 5,4 6,0 4,3 161 Roan 4,5 6,0 5,7 3,5 4,8 4,0 2,6 2,2 1,6 6,0 170 Skjåk 2,3 2,4 4,9 4,7 4,8 3,7 3,9 3,6 5,4 3,0 1,1 5,9 2,8 187 Hjartdal 2,5 4,6 3,7 3,5 2,1 6,0 4,6 3,9 6,0 5,6 3,4 225 Solund 6,0 3,2 3,1 1,8 5,6 4,8 1,0 5,1 1,0 5,3 1,0 231 Rendalen 3,6 5,1 4,8 3,1 3,2 1,9 3,5 2,0 4,4 5,5 3,9 284 Osen 4,8 5,6 2,1 1,4 3,8 4,7 4,6 1,7 1,8 5,2 367 Tjeldsund 3,5 4,9 1,0 1,0 1,0 1,0 4,4 5,6 3,6 4,3 5,2 1,0 1,0 0 #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 14 av 82

Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år GRUNNSKOLE 2010 2011 2012 2013 2014. KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt innen 42,2 42,6 42,5 42,5 75 60 64 sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) GRUPPESTØRRELSE: Størrelse (1.-10. trinn) målt mot median i egen kommunegruppe (100 = median) (5 %) TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 91,6 91,6 91,6 42,9 43,1 43,5 43,3 43,0 43 58 52 52 52 2,1 2,1 2,1 43 42 3,3 3,3 3,2 41 46 3,7 9,8 8,1 92 15,4 15,0 15,1 14,6 14,6 39 50 56 54 83 81 81 81 81 50 51 54 56 49 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 88,8 89,2 89,2 64 UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, 1.-10. trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) 100 100 100 100 100 43 53 54 53 61 4,4 4,9 5,3 5,5 5,7 13 14 18 27 45 100,0 99,2 100,0 89,6 88,3 47 45 43 44 47 SFO: Foreldrebetaling full plass i SFO (2,5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 15 av 82

Endring i elevtallet sier noe om mulig behov for nye klasser eller skoler, eller fare for nedleggelser. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det også isolert sett øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Slik er SSBs framskrivninger sommeren 2013 for de neste fireårsperiodene: Barnetrinnet (6-12 år) Middels vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå 2013 124 2017 128 4 Lavere enn landet 2021 94-30 Lavere enn landet 2025 87-37 Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå 2013 124 2017 129 5 Lavere enn landet 2021 98-26 Lavere enn landet 2025 94-30 Lavere enn landet Ungdomstrinnet (13-15 år) Middels vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå 2013 62 2017 52-10 Lavere enn landet 2021 61-1 Lavere enn landet 2025 45-17 Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2013 Vekstnivå 2013 62 2017 52-10 Lavere enn landet 2021 61-1 Lavere enn landet 2025 47-15 Lavere enn landet ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 16 av 82

Teller 20 % av det samlete barometeret ELDREOMSORG KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014012010. 2011 2012 2013 2014 Trend TILBUD: Andel av innbyggerne over 80 år som får tjenester (5 % vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 80 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) 4,1 3,2 3,6 3,6 3,7 123 197 166 163 146 3,7 3,7 3,7 3,6 172 158 154 169 5,8 5,3 5,9 5,4 4,4 32 63 27 58 132 5,7 5,8 5,7 5,3 40 31 37 53 HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (10 %) 2,5 2,7 3,1 3,4 2,9 177 177 127 113 152 PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) 2,6 1,6 1,5 1,4 1,3 220 322 348 365 377 SYKEHJEMSPLASSER: Andel av innbyggere over 80 år som faktisk har en sykehjemsplass (10 %) KORTTIDSPLASSER: Antall dager per opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per 10.000 innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (10 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (20 %) ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og institusjon (2,5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 2,3 2,8 2,8 3,5 3,9 324 239 260 157 127 6,0 6,0 6,0 3,0 1 1 1 382 6,0 6,0 5,5 5,5 6,0 2 1 208 202 1 4,4 4,5 4,3 4,2 3,4 64 63 69 83 115 4,6 4,5 4,8 5,0 4,6 107 125 103 73 104 1,8 2,3 2,0 2,1 2,2 350 306 345 333 305 Vi har gjort noen endringer og omdøpt sektoren til Eldreomsorg, for å understreke hva vi først og fremst ønsker å belyse. Ikke alle tall kan splittes på aldersgrupper. Høy andel med fagutdanning er viktigst. Nasjonalt har andelen økt også i 2013, fra 74 til 75 prosent av årsverkene. Det blir nasjonalt noe mer tid med lege og fysioterapeut på sykehjem. Andelen brukertilpasset enerom har også gått litt opp. Drøyt halvparten av innbyggerne over 80 år får tjenester, nivået har vært litt over middels i flere år. Andelen som har omfattende bistandsbehov økte i fjor. Nivået er fortsatt under middels, så ingenting tyder på at terskelen for å få bistand er høyere enn andre steder. Rendalen tildeler litt mer hjemmesykepleie enn de fleste andre, mens det knapt er noe praktisk bistand faktisk blir den mindre og mindre for hvert eneste år. Hva er grunnen til det? Oppholdet på en korttidsplass kjenner vi ikke, enkelte utskrivningsklare må vente på sykehus før de kommer tilbake til kommunen. Andelen ansatte med fagutdanning er godt over snittet andelen er ganske stabil fra år til år. Forskjell på 80+ og 90+: Vær oppmerksom på at det er voldsom forskjell mellom gruppene 80 89 år og 90+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon. Bare å se på dekningsgrad for 80+, for eksempel, kan i ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 17 av 82

noen kommuner gi et feil bilde av utviklingen. Å måle mot 80+ kan undervurdere behovet for plasser med heldøgns omsorg, ettersom det er gruppa 90+ som nå vokser. ELDREOMSORG KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014. 2010 2011 2012 2013 2014 TILBUD: Andel av innbyggerne over 80 år som får 57 52 54 53 54 66 65 66 65 65 tjenester (5 % vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 80 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) 54 54 54 53 65 64 64 64 15 17 15 17 21 14 14 14 15 15 16 15 16 17 15 15 15 15 HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (10 %) 4,2 4,2 5,0 5,5 4,8 9,6 9,3 9,2 9,3 9,7 PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) 5,5 3,2 3,0 2,7 2,5 14,2 15,8 16,1 16,3 17,2 SYKEHJEMSPLASSER: Andel av innbyggere over 80 år som faktisk har en sykehjemsplass (10 %) KORTTIDSPLASSER: Antall dager per opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per 10.000 innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (10 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (20 %) 13 14 14 16 17 26 26 25 25 24 12,5 10,9 0 0 0 149 0 0 0 0 100 100 94 94 100 100 100 100 100 100 0,9 0,9 1,0 1,0 1,0 1,2 1,2 1,3 1,4 1,6 77 77 78 80 79 83 83 83 84 85 ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og 0,37 0,40 0,39 0,40 0,42 0,67 0,64 0,67 0,69 0,69 institusjon (2,5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. Plass Kommune Fylke PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 1 Suldal Rogaland 4,8 4,9 5,7 5,3 3,1 2,3 2,0 5,1 6,0 6,0 4,8 5,8 3,2 2 Sigdal Buskerud 5,7 6,0 5,4 5,9 1,3 2,1 3,5 5,5 5,5 6,0 4,3 5,8 1,0 3 Fyresdal Telemark 6,0 6,0 3,5 5,1 3,4 1,5 5,1 6,0 6,0 3,2 5,1 5,3 4 Vinje Telemark 4,2 4,7 4,4 3,6 3,6 4,2 1,8 5,5 6,0 6,0 5,1 4,9 2,8 5 Aremark Østfold 4,5 4,2 5,3 4,0 6,0 3,6 4,3 3,5 6,0 6,0 3,5 3,9 3,5 6 Hvaler Østfold 1,0 1,6 5,6 5,7 2,5 5,9 2,4 5,4 6,0 5,8 5,4 5,1 2,0 7 Smøla Møre og Romsdal 5,4 5,9 5,6 5,9 2,4 3,1 3,7 5,2 6,0 5,1 4,4 4,6 1,6 8 Bykle Aust-Agder 6,0 6,0 6,0 3,8 1,0 6,0 6,0 6,0 5,3 4,3 3,7 4,6 9 Os (Hedm.) Hedmark 3,5 3,6 2,8 3,3 4,2 6,0 3,4 6,0 6,0 2,5 6,0 5,7 10 Loppa Finnmark 4,1 4,3 6,0 6,0 2,2 3,9 2,4 6,0 6,0 3,9 5,4 3,1 11 Lyngdal Vest-Agder 3,8 3,4 2,1 2,8 3,1 4,3 1,0 6,0 6,0 6,0 5,6 5,3 12 Hægebostad Vest-Agder 3,2 3,2 6,0 6,0 1,1 2,5 5,5 6,0 6,0 3,9 5,1 2,8 13 Valle Aust-Agder 6,0 6,0 1,6 4,5 1,1 4,1 6,0 6,0 6,0 5,6 3,2 4,7 14 Hitra Sør-Trøndelag 3,6 3,3 4,1 3,1 5,4 6,0 2,7 5,7 6,0 6,0 3,7 3,9 3,9 15 Nissedal Telemark 4,2 2,4 3,7 3,1 3,9 6,0 5,0 6,0 6,0 2,6 4,6 6,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 18 av 82

Plass Kommune Fylke PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 3 Fyresdal Telemark 6,0 6,0 3,5 5,1 3,4 1,5 5,1 6,0 6,0 3,2 5,1 5,3 7 Smøla Møre og Romsdal 5,4 5,9 5,6 5,9 2,4 3,1 3,7 5,2 6,0 5,1 4,4 4,6 1,6 10 Loppa Finnmark 4,1 4,3 6,0 6,0 2,2 3,9 2,4 6,0 6,0 3,9 5,4 3,1 13 Valle Aust-Agder 6,0 6,0 1,6 4,5 1,1 4,1 6,0 6,0 6,0 5,6 3,2 4,7 15 Nissedal Telemark 4,2 2,4 3,7 3,1 3,9 6,0 5,0 6,0 6,0 2,6 4,6 6,0 18 Stordal Møre og Romsdal 3,5 4,3 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 6,0 3,1 4,1 3,1 19 Åseral Vest-Agder 3,3 4,9 1,3 1,4 2,2 1,6 6,0 6,0 6,0 6,0 2,0 21 Lierne Nord-Trøndelag 6,0 6,0 5,7 5,6 1,1 4,6 5,9 3,6 6,0 6,0 2,7 3,9 2,9 31 Tysfjord Nordland 4,6 4,3 4,0 4,3 4,2 1,0 2,7 6,0 6,0 6,0 3,2 4,3 32 Hasvik Finnmark 4,3 4,3 4,4 6,0 1,6 1,5 6,0 6,0 6,0 5,2 2,9 2,7 33 Jondal Hordaland 5,4 6,0 6,0 6,0 1,8 1,0 5,6 6,0 6,0 3,8 2,9 6,0 37 Bygland Aust-Agder 5,1 6,0 5,0 3,8 4,6 1,4 5,7 6,0 6,0 1,3 4,4 2,5 51 Leka Nord-Trøndelag 3,6 5,4 6,0 6,0 2,0 1,5 3,9 6,0 6,0 1,0 6,0 2,8 60 Kvænangen Troms 5,0 5,5 5,8 4,9 4,9 2,0 3,9 6,0 4,2 6,0 1,2 3,1 62 Lavangen Troms 2,6 2,3 5,7 4,1 6,0 1,0 3,0 6,0 6,0 4,6 2,7 3,6 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 9 Os (Hedm.) 3,5 3,6 2,8 3,3 4,2 6,0 3,4 6,0 6,0 2,5 6,0 5,7 81 Eidskog 3,5 3,6 4,9 4,6 2,2 2,5 1,9 6,0 6,0 6,0 3,4 4,6 1,8 85 Åmot 3,8 3,7 3,4 3,3 4,2 1,6 3,4 5,8 6,0 5,5 2,9 4,1 3,1 91 Rendalen 3,7 3,6 4,4 5,3 2,9 1,3 3,9 3,0 6,0 3,4 4,6 2,2 109 Stor-Elvdal 5,3 5,9 4,2 5,3 2,1 3,0 3,3 6,0 6,0 1,3 4,9 1,0 154 Tolga 4,7 5,9 1,0 1,2 3,9 1,0 4,4 6,0 6,0 1,4 4,9 3,1 162 Trysil 1,8 2,0 1,4 1,3 6,0 3,2 3,2 4,4 2,8 4,7 2,4 5,1 5,1 184 Løten 4,2 3,5 5,4 5,5 1,4 2,7 4,0 5,6 6,0 4,5 2,9 3,2 1,0 221 Alvdal 1,6 1,8 3,8 3,3 1,4 4,3 3,2 6,0 4,7 2,2 5,1 3,5 236 Våler (Hedm.) 1,4 1,8 3,2 3,2 2,2 5,7 2,2 6,0 6,0 1,6 4,9 2,0 267 Elverum 1,1 1,0 3,9 5,1 2,3 5,0 3,3 4,7 1,0 4,6 1,4 4,9 4,6 268 Tynset 3,7 3,3 1,4 2,3 2,8 4,2 2,5 5,0 5,7 6,0 1,0 3,9 5,7 305 Engerdal 2,5 1,9 2,0 1,0 4,1 1,4 3,5 6,0 6,0 3,9 1,7 5,3 314 Grue 2,1 2,2 3,7 3,7 2,3 3,9 2,1 5,6 5,2 6,0 1,4 3,2 3,9 316 Åsnes 3,2 3,3 3,3 2,6 2,6 3,0 3,1 4,3 5,4 3,8 1,8 3,9 3,1 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 16 Skjåk 6,0 5,8 3,3 4,2 2,3 1,5 6,0 6,0 5,5 2,2 6,0 2,2 72 Halsa 4,1 4,8 4,8 3,9 5,1 1,2 6,0 1,0 6,0 6,0 1,0 4,1 5,4 76 Rømskog 4,3 4,7 2,8 5,1 1,0 1,6 4,2 6,0 6,0 2,2 6,0 1,6 91 Rendalen 3,7 3,6 4,4 5,3 2,9 1,3 3,9 3,0 6,0 3,4 4,6 2,2 105 Osen 6,0 6,0 3,6 4,6 2,0 1,0 3,4 6,0 6,0 1,3 5,6 1,1 118 Agdenes 5,9 4,9 5,4 5,4 2,5 4,7 3,6 6,0 1,9 2,7 4,4 2,7 141 Roan 3,7 3,5 3,5 3,3 4,2 5,7 6,0 6,0 1,8 1,0 4,6 3,6 176 Rollag 4,1 4,3 5,3 4,5 1,5 3,0 3,7 6,0 6,0 2,4 3,4 2,8 177 Hjartdal 3,9 3,3 5,8 5,1 1,0 1,1 4,2 6,0 3,2 2,5 5,4 1,0 233 Granvin 2,6 3,6 3,4 2,5 1,0 6,0 6,0 4,0 2,7 3,1 293 Bindal 4,0 4,6 1,0 1,0 2,0 6,0 4,0 6,0 6,0 1,6 2,7 6,0 305 Engerdal 2,5 1,9 2,0 1,0 4,1 1,4 3,5 6,0 6,0 3,9 1,7 5,3 336 Tjeldsund 5,2 4,5 2,3 2,5 2,5 1,3 5,2 6,0 6,0 1,0 2,2 3,1 389 Solund 1,0 1,0 3,6 3,4 2,1 1,0 3,1 6,0 6,0 1,5 2,7 6,0 409 Lesja 1,1 1,8 3,0 3,7 1,5 3,0 3,2 4,3 6,0 6,0 1,6 1,5 5,5 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 19 av 82

Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. Trend gir et grovt anslag på hvilken retning de beste har utviklet seg i år. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. ELDREOMSORG 2010 2011 2012 2013 2014. KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 TILBUD: Andel av innbyggerne over 80 år som får 65,7 65,2 65,5 64,9 65,2 44 44 50 39 46 tjenester (5 % vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 80 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år 64,9 64,2 64,3 64,4 48 41 39 13,9 14,4 14,0 14,5 14,7 37 49 50 49 48 14,6 14,5 14,6 14,6 44 42 51 HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (10 %) 9,6 9,3 9,2 9,3 9,7 67 45 51 49 54 PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %) 14,2 15,8 16,1 16,3 17,2 65 65 57 61 59 SYKEHJEMSPLASSER: Antall som brukes av innbyggere over 80 år, andel av bef. over 80 år (10 %) KORTTIDSPLASSER: Antall opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per 10.000 innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (10 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet (20 %) 26,2 25,9 25,2 25,0 23,8 50 50 47 49 41 12,5 10,9 64 0,0 0,0 0,0 0,0 42 76 57 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 56 66 56 46 62 1,2 1,2 1,3 1,4 1,6 46 58 61 64 65 83,0 83,0 83,0 84,0 84,7 50 55 57 66 60 ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og 0,7 0,6 0,7 0,7 0,7 47 51 57 55 59 institusjon (2,5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 20 av 82

Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene. Framskrivningen av behovet for nye plasser og nye tilbud er i hovedsak basert på kommunens egne dekningsgrader per 2013. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Middels vekst Antall Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå 2013 301 2017 343 42 11 0 Lavere enn landet 2021 371 70 19 0 Lavere enn landet 2025 361 60 16 0 Lavere enn landet Endring fra 2013 Innbyggere 67-79 år Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå 2013 301 2017 347 46 12 0 Lavere enn landet 2021 376 75 20 0 Lavere enn landet 2025 373 72 19 0 Lavere enn landet Behovet er basert på andelen 67-79 år som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. Innbyggere 80-89 år Middels vekst Antall Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå 2013 126 2017 106-20 -7-3 Lavere enn landet 2021 106-20 -7-3 Lavere enn landet 2025 146 20 7 3 Lavere enn landet Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå 2013 126 2017 108-18 -7-3 Lavere enn landet 2021 112-14 -5-2 Lavere enn landet 2025 158 32 12 5 Lavere enn landet Behovet er basert på andelen 80 år og eldre som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 21 av 82

Innbyggere 90 år og over Behov Middels vekst Antall Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* heldøgns plass* Vekstnivå 2013 39 2017 33-6 -2-1 Lavere enn landet 2021 30-9 -3-2 Lavere enn landet 2025 24-15 -6-3 Lavere enn landet Endring fra 2013 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå 2013 39 2017 35-4 -1-1 Lavere enn landet 2021 35-4 -1-1 Lavere enn landet 2025 31-8 -3-1 Lavere enn landet Behovet er basert på andelen 80 år og eldre som i dag har sykehjemsplass eller hjemmetjeneste fra kommunen. NB! Nasjonale tall viser at behovet for tjenester er fire ganger større i gruppen 90+ enn 80-84 år. Vi har ikke kommunevise tall for andel over 90 år som mottar tjenester. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 22 av 82

Teller 10 % av det samlete barometeret BARNEVERN KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014on2010 2011 2012 2013 2014 Trend FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid 4,2 6,0 1,0 5,1 4,6 204 1 408 90 140 over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetj., pr innb 1-5 år (10 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 3,6 3,9 1,8 2,8 3,2 213 203 377 300 260 1,0 1,0 3,3 3,6 4,1 396 394 338 320 212 1,0 1,1 1,0 2,9 401 398 399 347 6,0 3,9 1 209 2,4 1,1 1,1 1,9 3,8 252 403 404 289 86 1,0 2,2 5,4 5,3 3,3 416 246 33 35 146 2,9 4,0 250 59 INTERNKONTROLL: Innført (5 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 1 1 1 1 1 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Andelen fristbrudd er klart viktigst; nasjonalt har denne andelen vært konstant de siste årene, med et lite unntak for 2012 andelen fristbrudd økte igjen i fjor. Vi kjenner dessverre ikke gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Det har de siste par årene også blitt klart flere barn med tiltak som også har utarbeidet plan men også dette nøkkeltallet ble dårligere i fjor. Nye årsverk i barnevernet gir fortsatt en klart bedre bemanning i sektoren i mer enn seks av ti kommuner ble bemanningen bedre i fjor. Et nytt nøkkeltall i barometeret som måler produktiviteten i saksbehandlingen, viser også en negativ utvikling. Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. Andelen fristbrudd gitt noe opp i fjor, i likhet med resten av landet. Sett over tid er tallene i ferd med å bli bedre, og Rendalen ligger bedre an enn snittet nå. Bemanningen ble klart lavere i fjor, regnet mot antall mindreårige i kommunen. Produktiviteten, målt som avsluttete undersøkelser per årsverk, økte klart i fjor. Knapt fire av fem barn i barnevernet har en utarbeidet plan, det er litt mer enn året før og som landsgjennomsnittet (79 prosent). Rendalen har langt høyere netto utgifter til tidlig innsats enn for ett år siden, justert for lønns- og prisvekst. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 23 av 82

BARNEVERN KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014. 2010 2011 2012 2013 2014 FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid 25 0 92 12 18 0 0 0 0 0 over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetj., pr innb 1-5 år (10 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 28 27 47 37 33 5 7 5 5 5 5 17 62 67 79 100 100 100 100 100 21 30 36 62 95 96 96 96 100 83 100 100 100 90 90 5 660 3 845 4 280 6 549 10 824 11 974 13 716 14 508 15 730 15 690 1,3 2,7 5,7 6,1 4,4 5,8 5,6 6,2 6,7 6,7 8,5 13,8 15,5 20,0 INTERNKONTROLL: Innført (5 %) 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. Plass Kommune Fylke BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 1 Hattfjelldal Nordland 6,0 6,0 4,7 5,5 4,6 5,0 1,0 6,0 2 Nore og Uvdal Buskerud 4,0 4,4 4,7 5,6 5,7 6,0 5,5 3,1 6,0 3 Vinje Telemark 6,0 5,7 5,4 4,4 5,2 6,0 3,6 1,0 6,0 4 Hægebostad Vest-Agder 6,0 6,0 6,0 6,0 3,9 3,9 1,6 6,0 5 Larvik Vestfold 5,8 6,0 5,5 4,7 3,6 1,7 5,2 3,7 6,0 6 Sørfold Nordland 4,1 5,4 5,0 5,9 4,2 5,8 4,7 1,9 6,0 7 Porsgrunn Telemark 5,1 5,1 5,7 5,8 4,0 2,4 5,5 2,9 6,0 8 Sandøy Møre og Romsdal 6,0 6,0 4,9 5,8 5,4 2,7 4,2 6,0 9 Valle Aust-Agder 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 3,5 2,3 1,0 10 Gloppen Sogn og Fjordane 4,0 4,8 5,6 6,0 5,7 3,2 5,2 2,6 6,0 11 Bamble Telemark 5,9 6,0 5,8 6,0 6,0 2,6 2,2 3,2 6,0 12 Rennebu Sør-Trøndelag 5,4 6,0 6,0 6,0 3,6 3,7 3,0 3,4 6,0 13 Oppdal Sør-Trøndelag 5,9 6,0 6,0 5,9 5,1 3,3 2,2 3,1 6,0 14 Karlsøy Troms 4,7 4,8 4,3 4,5 4,7 4,6 5,3 1,8 6,0 15 Røyrvik Nord-Trøndelag 6,0 6,0 6,0 6,0 5,1 1,0 6,0 6,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 24 av 82

Plass Kommune Fylke BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 1 Hattfjelldal Nordland 6,0 6,0 4,7 5,5 4,6 5,0 1,0 6,0 6 Sørfold Nordland 4,1 5,4 5,0 5,9 4,2 5,8 4,7 1,9 6,0 8 Sandøy Møre og Romsdal 6,0 6,0 4,9 5,8 5,4 2,7 4,2 6,0 9 Valle Aust-Agder 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 3,5 2,3 1,0 14 Karlsøy Troms 4,7 4,8 4,3 4,5 4,7 4,6 5,3 1,8 6,0 20 Hasvik Finnmark 5,3 5,3 6,0 6,0 2,8 4,0 3,1 6,0 21 Åseral Vest-Agder 6,0 5,2 6,0 4,7 6,0 2,1 3,2 6,0 31 Kvalsund Finnmark 6,0 4,4 5,0 3,9 1,0 6,0 1,0 6,0 34 Masfjorden Hordaland 5,1 5,2 6,0 6,0 3,3 1,9 3,9 2,6 6,0 36 Ibestad Troms 6,0 5,0 2,7 3,0 1,4 6,0 1,2 6,0 51 Vang Oppland 2,9 3,3 6,0 2,8 6,0 6,0 1,2 6,0 52 Kvæfjord Troms 4,7 3,1 2,5 4,3 5,3 3,5 6,0 1,0 6,0 59 Namsskogan Nord-Trøndelag 4,8 4,9 3,8 2,9 1,0 5,6 4,5 3,4 6,0 64 Engerdal Hedmark 4,6 4,5 1,4 2,8 5,9 2,8 6,0 68 Gildeskål Nordland 4,5 4,2 5,0 5,9 2,3 4,3 2,0 6,0 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 32 Os (Hedm.) 6,0 4,3 6,0 6,0 4,5 3,0 1,8 6,0 56 Nord-Odal 4,5 4,2 6,0 5,1 4,5 3,0 3,4 3,5 6,0 64 Engerdal 4,6 4,5 1,4 2,8 5,9 2,8 6,0 67 Sør-Odal 5,4 5,8 4,2 5,6 3,1 3,0 2,1 3,2 6,0 129 Løten 4,7 3,9 3,3 3,4 4,7 4,1 2,9 3,3 6,0 133 Eidskog 4,6 3,7 3,1 1,1 5,8 3,1 4,1 2,8 6,0 177 Stange 4,8 3,8 3,3 4,2 4,9 3,5 2,3 2,6 6,0 180 Rendalen 4,6 3,2 4,1 2,9 3,8 3,3 4,0 6,0 203 Tynset 4,2 3,9 4,7 3,2 5,7 2,2 2,1 2,5 6,0 216 Hamar 3,3 4,0 4,8 3,8 4,3 3,2 2,1 3,3 6,0 269 Åsnes 4,6 3,5 1,1 1,0 2,5 4,5 4,9 1,5 1,0 304 Åmot 3,6 4,2 4,5 3,4 1,1 2,0 2,0 6,0 308 Elverum 3,0 2,0 4,2 4,6 5,0 2,6 2,5 2,3 6,0 311 Alvdal 4,0 3,3 4,0 2,7 3,1 2,0 1,2 6,0 316 Stor-Elvdal 4,8 1,0 2,4 2,5 1,0 5,2 1,6 6,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 25 av 82

Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 61 Lesja 5,2 2,7 4,5 4,3 5,2 5,0 1,0 6,0 64 Engerdal 4,6 4,5 1,4 2,8 5,9 2,8 6,0 73 Rollag 2,3 4,0 5,5 6,0 5,3 6,0 80 Osen 4,1 5,1 4,1 3,6 4,3 1,0 6,0 108 Roan 4,7 4,2 2,6 1,0 3,0 4,8 4,7 3,1 6,0 134 Solund 5,2 2,9 4,4 4,5 3,7 2,9 5,4 6,0 161 Agdenes 5,3 5,5 3,9 2,9 1,5 2,5 6,0 172 Halsa 3,8 2,6 3,3 4,6 2,7 5,3 2,3 6,0 180 Rendalen 4,6 3,2 4,1 2,9 3,8 3,3 4,0 6,0 194 Skjåk 5,3 2,2 3,8 3,3 6,0 3,1 1,4 6,0 195 Hjartdal 6,0 6,0 1,8 2,6 1,0 1,9 6,0 212 Bindal 2,3 1,0 5,5 1,9 3,2 6,0 6,0 1,8 6,0 228 Tjeldsund 1,8 3,5 1,0 3,4 6,0 6,0 0 0 Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år BARNEVERN 2010 2011 2012 2013 2014. KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlings-tid 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 43 47 48 59 48 over 3 mnd (15 % vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, pr innb. 0-5 år (10 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 5,4 6,6 5,2 5,0 5,2 45 47 47 52 54 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 61 52 64 49 41 95,3 95,9 95,9 95,8 78 72 62 100,0 100,0 100,0 90,2 89,8 52 50 46 40 37 11 974 13 716 14 508 15 730 15 690 68 67 79 60 5,8 5,6 6,2 6,7 6,7 69 62 87 71 78 15,5 20,0 45 INTERNKONTROLL: Innført (5 %) 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 61 57 56 72 59 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 26 av 82

Nøkkeltallet er ikke tillagt vekt i Kommunebarometeret, for det er ikke gitt hva som er bra; få barn på tiltak kan bety en sviktende tjeneste eller et godt oppvekstmiljø. Mange barn på tiltak kan bety det omvendte. Denne oversikten er kun ment for å gi informasjon om hvor kommunen ligger målt mot landet for øvrig og hvordan utviklingen er fra år til år. Andel barn med barneverntiltak År Kommunen Endring Landet Endring 2009 5,9 4,2 2010 4,3-1,6 4,5 0,3 2011 4,6 0,3 4,7 0,2 2012 6,1 1,5 4,8 0,1 2013 7,6 1,5 4,8 0,0 Andel undersøkelser som fører til tiltak År Kommunen Endring Landet Endring 2009 62,5 50,3 2010 33,3-29,2 48,7-1,6 2011 46,2 12,9 47,8-0,9 2012 47,1 0,9 47,3-0,5 2013 31,8-15,3 43,0-4,3 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 27 av 82

Teller 10 % av det samlete barometeret BARNEHAGE KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014on2010 2011 2012 2013 2014 FAGUTDANNING (KB): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren) FAGUTDANNING (KB): Assistenter i kommunale barnehager med relevant utdanning (15 %) 6,0 4,1 1,5 2,7 6,0 10 307 395 367 4 2,2 2,2 1,0 2,5 2,9 327 347 407 317 268 AREAL (KB): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 1,5 1,2 2,0 2,0 3,0 349 376 224 234 110 BEMANNING (KB): Antall barn (korrigert for alder) per årsverk (20 %) BEMANNING (KB): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15 %) 2,9 2,3 2,7 3,4 4,9 270 290 234 148 49 3,7 2,1 1,5 2,3 3,9 138 315 373 288 123 KJØNN: Andel ansatte som er menn (5 %) 1,0 1,0 2,5 2,6 345 344 260 256 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (10 %) ÅPNINGSTID: Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) KB: Kommunale barnehager 2,3 2,2 3,0 320 342 255 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 112 122 126 124 124 Andelen ledere med pedagogisk utdanning er viktigst, sammen med hvor mange voksne det er per barn. I størst mulig grad henter vi tall spesifikt fra kommunale barnehager. I den endelige utgaven har vi hentet inn tall for andel assistenter med relevant utdanning. En relativt ny indikator er hvor stor andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Det er en liten forskjell i telletidspunkt mellom barn med minoritetsbakgrunn og barn i barnehage. Nøkkeltallet kan derfor i noen tilfeller, særlig i små kommuner, være feil. Nasjonalt kan det se ut til at bemanningen ble marginalt bedre i fjor. Samlet er det også litt flere ansatte med pedagogisk utdanning. Andelen menn går også fortsatt litt opp. Oppholdstimer per årsverk beregnes på en ny måte fra 2013 (2014-barometeret) og er ikke direkte sammenliknbar med tidligere år. Tabellplasseringen vil imidlertid indikere om kommunens bemanning har endret seg mer eller mindre enn i resten av landet. Alle styrere og pedagogiske ledere har nå pedagogisk utdanning, kommunen har tidligere hatt ganske dårlige tall. Knapt en av tre assistenter i kommunale barnehager har relevant utdanning, det er litt under landsgjennomsnittet (35 prosent). Arealene innendørs er ble klart større per barn. Bemanningen er klart bedre enn tidligere, det viser både barn per årsverk og oppholdstimer per årsverk. Nivået er nå godt over medianen. Vi har ikke tall for hvor mange minoritetsspråklige barn som går i barnehage. Ulikt telletidspunkt for antall barn i barnehagen og minoritetsspråklige barn i kommunen kan forstyrre tallene. Gjennomsnittet er på om lag 73 prosent. Nasjonalt øker andelen. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 28 av 82

BARNEHAGE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014. 2010 2011 2012 2013 2014 FAGUTDANNING (KB): Andel styrere og ledere med 100 88 70 78 100 100 100 100 100 100 pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren) FAGUTDANNING (KB): Assistenter i kommunale barnehager med relevant utdanning (15 %) 17 17 0 25 31 70 70 67 71 72 AREAL (KB): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 4,9 4,7 5,8 5,8 7,3 9,9 10,3 10,8 10,5 11,1 BEMANNING (KB): Antall barn (korrigert for alder) per årsverk (20 %) BEMANNING (KB): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15 %) 6,6 6,6 6,4 6,0 5,3 5,0 4,8 4,8 4,9 4,8 10 459 11 723 12 366 11 647 11 491 8 312 8 025 8 297 8 374 9 512 KJØNN: Andel ansatte som er menn (5 %) 0,0 0,0 3,6 4,0 12,5 11,8 11,8 11,8 12,2 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (10 %) ÅPNINGSTID: Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) KB: Kommunale barnehager 50 40 67 125 114 107 109 100 50 50 50 50 50 100 100 100 100 100 Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. Plass Kommune Fylke BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Sørfold Nordland 6,0 4,8 4,1 6,0 6,0 4,2 6,0 4,3 2 Bykle Aust-Agder 6,0 5,8 5,7 6,0 5,6 2,8 4,3 1,0 3 Valle Aust-Agder 6,0 6,0 5,8 6,0 5,1 1,0 4,9 1,0 4 Iveland Aust-Agder 5,1 5,6 2,6 6,0 6,0 3,3 4,7 6,0 5 Alstahaug Nordland 6,0 6,0 2,6 5,1 4,6 4,1 5,4 4,6 6 Hol Buskerud 6,0 2,5 5,5 6,0 5,5 3,9 4,5 4,8 7 Røyrvik Nord-Trøndelag 6,0 5,6 4,8 6,0 5,8 6,0 1,0 1,0 8 Lyngen Troms 6,0 5,7 3,6 4,7 4,4 2,2 6,0 6,0 9 Halsa Møre og Romsdal 6,0 4,3 3,3 5,1 5,6 1,0 6,0 6,0 10 Osen Sør-Trøndelag 6,0 2,6 5,8 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 11 Torsken Troms 6,0 3,4 6,0 6,0 6,0 6,0 1,0 1,0 12 Modalen Hordaland 6,0 1,6 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 13 Granvin Hordaland 6,0 5,1 6,0 4,5 4,5 1,0 6,0 1,0 14 Skjåk Oppland 6,0 4,3 4,1 5,8 6,0 2,5 3,2 1,0 15 Samnanger Hordaland 6,0 3,1 6,0 6,0 5,8 1,9 3,2 1,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 29 av 82

Plass Kommune Fylke BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Sørfold Nordland 6,0 4,8 4,1 6,0 6,0 4,2 6,0 4,3 3 Valle Aust-Agder 6,0 6,0 5,8 6,0 5,1 1,0 4,9 1,0 11 Torsken Troms 6,0 3,4 6,0 6,0 6,0 6,0 1,0 1,0 18 Roan Sør-Trøndelag 6,0 4,3 6,0 6,0 6,0 1,0 1,1 1,0 23 Kvalsund Finnmark 3,8 4,0 6,0 6,0 6,0 6,0 3,2 1,0 25 Namsskogan Nord-Trøndelag 6,0 1,9 6,0 6,0 6,0 3,0 3,2 1,0 32 Dønna Nordland 6,0 6,0 1,3 4,5 3,7 4,0 6,0 1,0 42 Hamarøy Nordland 4,9 2,8 3,0 6,0 6,0 5,8 2,5 1,0 43 Berlevåg Finnmark 6,0 1,8 3,2 5,1 4,3 5,1 6,0 1,0 45 Stordal Møre og Romsdal 6,0 3,6 1,0 4,9 5,2 1,0 6,0 1,0 47 Berg Troms 3,4 1,8 5,5 6,0 6,0 4,4 4,1 1,0 51 Storfjord Troms 6,0 3,7 3,9 4,0 4,0 6,0 1,0 55 Nesna Nordland 6,0 1,0 2,7 5,1 4,3 6,0 5,6 1,0 56 Gratangen Troms 6,0 3,1 6,0 4,3 3,8 1,0 4,1 1,0 61 Nissedal Telemark 6,0 1,0 2,9 4,9 5,7 1,0 6,0 1,0 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 16 Eidskog 6,0 4,2 4,2 4,0 4,1 5,1 5,6 6,0 21 Grue 6,0 4,5 4,6 4,9 4,5 1,8 5,4 2,0 62 Rendalen 6,0 2,9 3,0 4,9 3,9 2,6 3,5 67 Stor-Elvdal 6,0 1,6 3,0 4,7 4,9 2,2 5,4 1,0 81 Elverum 5,7 4,1 1,9 3,6 2,8 4,6 4,2 6,0 82 Løten 6,0 6,0 1,9 3,4 3,3 3,8 2,2 2,9 98 Nord-Odal 6,0 2,7 3,0 4,5 4,2 1,0 1,7 6,0 102 Tolga 6,0 4,3 2,1 3,2 3,6 1,0 6,0 1,0 127 Åmot 5,1 3,0 3,3 3,2 2,8 5,7 6,0 1,0 131 Hamar 6,0 3,2 2,3 3,6 2,9 5,1 4,0 1,3 137 Tynset 4,8 3,6 2,6 3,2 3,5 3,9 5,2 2,1 170 Sør-Odal 6,0 3,8 2,4 3,2 2,6 1,8 2,1 6,0 187 Kongsvinger 6,0 4,8 1,2 2,1 1,7 5,3 2,9 6,0 208 Ringsaker 6,0 3,2 1,9 3,0 2,7 3,9 3,4 1,6 222 Åsnes 6,0 4,3 1,7 2,1 2,0 3,0 3,6 3,5 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 30 av 82

Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 9 Halsa 6,0 4,3 3,3 5,1 5,6 1,0 6,0 6,0 10 Osen 6,0 2,6 5,8 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 13 Granvin 6,0 5,1 6,0 4,5 4,5 1,0 6,0 1,0 14 Skjåk 6,0 4,3 4,1 5,8 6,0 2,5 3,2 1,0 18 Roan 6,0 4,3 6,0 6,0 6,0 1,0 1,1 1,0 40 Lesja 6,0 5,3 1,5 4,3 5,7 1,0 4,6 1,0 41 Solund 6,0 3,8 5,9 4,0 3,9 5,1 3,2 1,0 44 Tjeldsund 1,5 6,0 4,7 6,0 5,9 3,3 1,0 62 Rendalen 6,0 2,9 3,0 4,9 3,9 2,6 3,5 133 Agdenes 6,0 2,8 3,5 2,7 3,9 1,0 3,2 6,0 238 Hjartdal 4,0 5,1 2,5 3,0 4,4 2,8 1,0 1,0 297 Engerdal 6,0 6,0 1,3 1,0 1,9 1,0 1,0 363 Rømskog 6,0 2,4 1,4 1,0 1,0 1,0 4,8 6,0 372 Bindal 1,3 1,1 4,7 3,0 4,7 6,0 3,2 1,0 390 Rollag 4,3 1,0 2,7 1,4 2,4 1,0 6,0 3,5 Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år BARNEHAGE 2010 2011 2012 2013 2014. KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 FAGUTDANNING: Andel styrere og ledere med 100 100 100 100 100 49 57 51 53 59 pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren) FAGUTDANNING: Assistenter i kommunale barnehager med relevant utdanning (15 %) 70 70 67 71 72 48 58 59 58 61 AREAL: Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 9,9 10,3 10,8 10,5 11,1 63 60 55 55 58 BEMANNING: Antall barn (korrigert for alder) per årsverk (20 %) BEMANNING: Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15 %) 5,0 4,8 4,8 4,9 4,8 63 61 55 59 55 8312 8025 8297 8374 9512 49 49 48 51 9 KJØNN: Andel ansatte som er menn (5 %) 12 12 12 12 12 55 53 50 50 52 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (10 %) 125 114 107 109 100 45 55 57 55 ÅPNINGSTID: Andel barnehager med åpningstid 10 100 100 100 100 100 66 71 71 51 69 timer eller mer per dag (5) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 31 av 82

Utviklingen i barnetallet sier både noe om behovet for flere barnehageplasser, og utviklingen i rammetilskuddet for kommunen. Er veksten større enn landet, kan kommunen isolert vente høyere rammetilskudd knyttet til barnehager. Er veksten lavere enn for landet, vil kommunens rammetilskudd for barnehager vokse saktere enn snittet. Det anslåtte behovet for nye plasser er basert på andelen som går i barnehage i kommunen i dag. Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene: Barnehagealder (1-5 år) Dekningsgrad 2013: 92,7 prosent. Middels vekst Antall Endring fra 2013 Behov nye plasser Vekstnivå 2013 82 2017 49-33 -31 Lavere enn landet 2021 60-22 -20 Lavere enn landet 2025 60-22 -20 Lavere enn landet Endring fra 2013 Behov nye plasser Høy vekst Antall Vekstnivå 2013 82 2017 51-31 -29 Som landet 2021 67-15 -14 Lavere enn landet 2025 70-12 -11 Lavere enn landet ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 32 av 82

Teller 7,5 % av det samlete barometeret HELSE KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014on2010 2011 2012 2013 2014 Trend LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 3,5 3,6 3,4 3,6 3,5 103 103 105 102 99 innbyggere (15 % vekt innen sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, som andel av totalt antall plasser (5 %) INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (15 %) HELSEUNDERSØKELSE: Andel barn som har fullført undersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn (5 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk hos nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere under 5 år (10 %) PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000 innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000 innbyggere (10 %) 6,0 6,0 6,0 5,5 5,6 6 5 1 25 25 2,1 2,4 3,7 2,8 377 348 279 328 3,6 1,8 4,5 1,4 2,4 114 366 72 379 297 3,8 3,5 4,4 4,1 5,0 279 318 205 252 98 3,1 3,8 4,0 4,5 183 98 98 66 2,8 4,7 3,6 3,8 3,0 159 45 88 93 189 3,3 3,4 3,3 3,7 3,7 287 261 281 254 254 4,0 4,1 3,9 3,7 3,7 203 191 198 215 215 MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 2,1 2,2 1,9 2,0 2,0 358 349 366 366 366 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til forebygging, kroner per innbygger - snitt siste fire år (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 1,4 1,4 1,6 319 316 312 Helseindikatoren vil utvikle seg videre de neste årene. Ikke alle nøkkeltall vil være kommunens direkte ansvar, men vil indikere utfordringer som kommunen må forholde seg til. To nye nøkkeltall er tatt med for å vurdere kommunens helsetilbud til de yngste. Nasjonalt har 91 prosent av alle barn helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoleår, mens 81 prosent av nyfødte har hatt hjemmebesøk innen to uker. Legedekningen blir gradvis bedre for hvert år (snittet i landet er nå 10,2 leger per 10.000 innbyggere), og det er normalt 5 prosent ledig kapasitet på fastlegelisten. Nasjonalt ser vi også at netto utgifter til forebyggende arbeid øker betydelig. Legedekningen i Rendalen er klart over landsgjennomsnittet, og det er god plass på fastlegelisten (55 prosent ledige plasser). Oppdaterte årsverkstall viser at dekningen av helsesøster økte klart i fjor, og er ganske nær de beste. Omfanget av psykiatrisk sykepleie ble langt mindre i fjor, og er nå nesten nede på et middels nivå. Knapt ni av ti barn har hatt helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoleår, alle nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst i fjor, ifølge oppdaterte tall. Det er klart flere innleggelser på sykehus fra Rendalen enn i normalkommunen. Er det en spesiell årsak til det, eller blir det bare slik? Rendalen har litt høyere netto utgifter per innbygger til forebygging enn tidligere. De fleste bruker mer av egne penger på dette nå. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 33 av 82

HELSE KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014. 2010 2011 2012 2013 2014 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 14,0 14,2 14,3 14,7 14,9 20,7 21,0 21,9 21,8 22,2 innbyggere (15 % vekt innen sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, som andel av totalt antall plasser (5 %) INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (15 %) HELSEUNDERSØKELSE: Andel barn som har fullført undersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn (5 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk hos nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per 10.000 innbygger under 5 år (10 %) PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000 innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000 innbyggere (10 %) 144 150 360 57 55 64 54 64 63 60 238 230 201 224 120 122 122 124 106 79 111 72 86 146 150 133 131 141 84 76 93 88 100 120 116 117 117 114 69 94 98 118 164 168 164 167 5,0 10,1 7,7 7,9 5,3 13,5 13,5 14,7 14,1 13,5 26 27 28 28 28 18 19 20 20 20 132 134 137 141 141 111 114 116 118 118 MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 142 141 144 143 143 91 91 89 91 91 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til forebygging, kroner per innbygger - snitt siste tre år (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 24 37 54 489 507 517 Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. Plass Kommune Fylke HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 1 Hornindal Sogn og Fjordane 4,0 6,0 6,0 4,1 5,7 4,7 4,0 6,0 6,0 6,0 3,9 2 Åseral Vest-Agder 5,8 1,8 4,6 1,7 5,0 6,0 5,2 6,0 4,9 2,0 6,0 3 Ulvik Hordaland 6,0 6,0 5,1 2,0 6,0 5,6 5,7 4,1 4,4 5,0 2,2 4 Lesja Oppland 3,4 1,3 6,0 6,0 4,2 2,9 6,0 5,9 5,7 5,8 4,9 5 Tydal Sør-Trøndelag 5,5 6,0 3,8 4,6 5,5 6,0 1,0 4,8 5,9 6,0 4,4 6 Fyresdal Telemark 6,0 4,1 6,0 3,1 3,3 4,3 3,8 6,0 5,8 4,7 1,5 7 Sandøy Møre og Romsdal 3,7 2,8 5,8 4,1 5,0 6,0 5,0 6,0 5,5 6,0 1,1 8 Valle Aust-Agder 6,0 1,0 5,2 5,2 6,0 1,0 6,0 5,9 3,8 2,4 6,0 9 Bindal Nordland 6,0 3,9 3,4 1,8 5,0 6,0 6,0 3,3 4,5 4,9 4,9 10 Gulen Sogn og Fjordane 2,5 6,0 5,2 6,0 6,0 4,4 3,2 4,3 6,0 5,1 5,0 11 Høylandet Nord-Trøndelag 6,0 2,6 6,0 3,9 4,4 4,4 4,3 4,7 3,7 5,8 2,3 12 Bykle Aust-Agder 6,0 2,6 5,0 1,0 6,0 5,5 1,0 4,0 4,2 5,8 5,6 13 Berlevåg Finnmark 4,9 4,2 4,3 2,4 3,3 6,0 4,5 4,0 3,8 3,7 5,2 14 Modalen Hordaland 6,0 2,0 5,2 3,3 6,0 6,0 3,5 3,6 2,8 2,2 15 Hemsedal Buskerud 2,9 1,7 4,4 4,1 6,0 5,0 1,0 5,8 6,0 6,0 6,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 34 av 82

Plass Kommune Fylke HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 2 Åseral Vest-Agder 5,8 1,8 4,6 1,7 5,0 6,0 5,2 6,0 4,9 2,0 6,0 3 Ulvik Hordaland 6,0 6,0 5,1 2,0 6,0 5,6 5,7 4,1 4,4 5,0 2,2 6 Fyresdal Telemark 6,0 4,1 6,0 3,1 3,3 4,3 3,8 6,0 5,8 4,7 1,5 7 Sandøy Møre og Romsdal 3,7 2,8 5,8 4,1 5,0 6,0 5,0 6,0 5,5 6,0 1,1 8 Valle Aust-Agder 6,0 1,0 5,2 5,2 6,0 1,0 6,0 5,9 3,8 2,4 6,0 9 Bindal Nordland 6,0 3,9 3,4 1,8 5,0 6,0 6,0 3,3 4,5 4,9 4,9 13 Berlevåg Finnmark 4,9 4,2 4,3 2,4 3,3 6,0 4,5 4,0 3,8 3,7 5,2 18 Hamarøy Nordland 4,0 6,0 6,0 5,0 6,0 3,9 6,0 2,6 2,8 4,0 2,2 19 Rollag Buskerud 2,6 5,7 1,8 5,0 5,7 4,0 4,6 3,1 3,9 6,0 21 Grane Nordland 5,4 2,1 3,7 3,6 4,6 4,8 3,5 4,0 6,0 3,2 3,9 23 Balestrand Sogn og Fjordane 3,6 2,6 2,9 2,5 4,4 4,9 6,0 5,1 4,9 5,8 3,9 27 Hattfjelldal Nordland 5,3 3,4 4,1 1,2 4,5 4,3 3,5 5,5 3,9 2,9 4,3 32 Dyrøy Troms 4,3 1,9 4,0 4,5 4,1 6,0 6,0 2,8 3,1 4,3 3,4 39 Måsøy Finnmark 6,0 3,9 2,4 3,1 3,8 1,0 4,0 4,7 3,9 6,0 6,0 44 Vang Oppland 4,2 6,0 4,7 2,9 1,0 4,3 1,0 6,0 4,3 5,1 3,5 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 95 Engerdal 6,0 4,2 3,1 1,0 6,0 1,0 3,7 3,2 4,3 5,5 1,6 133 Os (Hedm.) 3,5 2,3 2,9 1,2 3,6 4,1 2,8 6,0 5,0 5,1 1,0 154 Folldal 4,7 6,0 2,6 2,2 3,1 1,0 3,7 3,8 5,4 4,9 1,0 157 Tynset 2,0 1,1 3,6 2,9 4,8 4,0 2,9 5,1 5,6 4,5 1,2 171 Rendalen 3,5 5,6 2,8 2,4 5,0 4,5 3,0 3,7 3,7 2,0 1,6 207 Tolga 4,6 3,5 1,6 4,6 3,1 4,0 2,2 1,8 5,1 6,0 1,4 228 Alvdal 2,6 2,2 3,9 2,9 5,2 2,6 1,0 4,1 4,9 5,3 1,6 299 Hamar 2,2 1,4 3,1 1,2 1,0 2,9 3,9 4,6 3,9 2,5 3,5 316 Stor-Elvdal 3,5 2,5 3,0 3,3 6,0 3,3 2,4 2,1 3,4 2,4 1,0 354 Våler (Hedm.) 2,0 1,4 3,5 6,0 5,5 4,7 2,8 1,0 1,0 2,9 2,6 356 Løten 2,1 1,2 4,0 3,0 5,3 3,5 2,6 1,9 1,4 2,3 3,5 359 Grue 1,9 4,3 2,0 2,7 3,4 3,9 4,1 1,1 2,4 3,9 3,3 366 Elverum 2,3 1,9 3,1 4,6 2,9 2,7 2,5 2,0 2,5 3,0 380 Ringsaker 1,6 1,7 3,5 2,3 3,4 2,9 2,9 2,7 3,2 3,0 2,5 391 Stange 1,6 1,2 3,1 2,9 5,0 3,6 2,9 2,9 2,6 3,3 1,1 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 35 av 82

Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 4 Lesja 3,4 1,3 6,0 6,0 4,2 2,9 6,0 5,9 5,7 5,8 4,9 9 Bindal 6,0 3,9 3,4 1,8 5,0 6,0 6,0 3,3 4,5 4,9 4,9 19 Rollag 2,6 5,7 1,8 5,0 5,7 4,0 4,6 3,1 3,9 6,0 25 Granvin 4,4 6,0 6,0 5,5 6,0 6,0 1,0 2,4 3,4 6,0 1,7 30 Halsa 1,8 4,3 5,7 6,0 6,0 5,0 3,3 5,2 5,0 4,1 1,3 33 Skjåk 4,7 1,3 5,5 4,1 5,4 5,4 4,3 3,1 4,2 4,4 1,5 41 Solund 2,6 6,0 4,3 3,3 5,0 4,4 1,0 5,9 6,0 6,0 2,6 95 Engerdal 6,0 4,2 3,1 1,0 6,0 1,0 3,7 3,2 4,3 5,5 1,6 114 Rømskog 2,2 3,7 6,0 3,9 2,3 1,0 2,9 5,3 3,1 4,2 3,6 150 Hjartdal 4,9 1,2 3,7 4,6 4,7 1,0 5,6 1,9 1,9 3,9 3,4 159 Agdenes 2,3 2,4 1,7 2,9 5,6 4,3 3,1 4,1 6,0 5,8 2,0 171 Rendalen 3,5 5,6 2,8 2,4 5,0 4,5 3,0 3,7 3,7 2,0 1,6 179 Osen 5,3 3,9 1,0 3,6 6,0 1,0 1,0 3,0 3,9 4,1 6,0 408 Roan 1,0 4,5 3,3 6,0 1,0 1,0 1,0 2,3 4,3 2,5 426 Tjeldsund 3,5 1,2 1,0 2,3 5,0 1,0 1,0 3,9 1,5 3,6 1,0 Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år HELSE 2010 2011 2012 2013 2014. KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 20,7 21,0 21,9 21,8 22,2 47 54 48 60 56 innbyggere (15 % vekt innen sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, som andel av totalt antall plasser (5 %) INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (15 %) HELSEUNDERSØKELSE: Andel barn som har fullført undersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn (5 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk hos nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per innbygger under 5 år (10 %) PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000 innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000 innbyggere (10 %) 64 54 64 63 60 42 40 43 42 52 120 122 122 124 46 45 48 146 150 133 131 141 51 57 42 52 49 120 116 117 117 114 55 52 53 51 55 164 168 164 167 55 58 57 13,5 13,5 14,7 14,1 13,5 49 55 52 56 49 18 19 20 20 20 5 8 13 17 111 114 116 118 118 8 8 14 16 MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 91 91 89 91 91 29 47 55 57 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til forebygging, 489 507 517 71 70 kroner per innbygger - snitt siste tre år (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 36 av 82

Teller 5 % av det samlete barometeret SOSIALHJELP KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014on2010 2011 2012 2013 2014 Trend STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere 1,7 3,0 3,3 4,3 5,7 336 243 202 127 29 mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) STØNAD: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) KUNDEKONTAKT: Telefontid for brukere, timer per uke (5 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) BOLIG: Andel av de som har kommunal bolig, som har hatt et midlertidig tilbud siste år (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 3,4 4,2 4,0 5,2 5,7 222 152 170 64 30 4,2 4,8 3,7 5,8 137 95 184 33 1,3 2,7 1,9 1,4 272 121 178 247 4,9 1,0 1,0 1,2 1,2 35 410 404 381 378 3,7 5,7 5,7 5,7 6,0 274 29 24 25 15 5,5 3,4 4,6 4,9 2,7 44 220 104 69 268 6,0 5,2 5,5 5,6 6,0 1 127 91 85 1 1,0 6,0 81 1 Faktorer utenfor kommunens kontroll, som nedlegging av en industribedrift, kan spille inn. Dette er ikke en sektor kommunen alene kan påvirke. Nasjonalt er tendensen innen sektoren negativ. Flere nøkkeltall tyder på at mange kommuner har større utfordringer her enn før. Andelen som går mer enn seks måneder på stønad øker og det er også en større andel som har sosialhjelp som hovedinntekt. I tillegg synker andelen som går på kvalifiseringsprogram, målt mot dem som går lenge på stønad. Stønadstiden gikk til dels veldig kraftig ned, særlig for de under 25 har utviklingen over tid vært meget positiv; stønadstiden er halvert på tre år. Er det noe andre kan lære av Rendalen her? Vi kjenner ikke til hvor mange mottakere som går mer enn 6 måneder på sosialhjelp. Andelen som går på kvalifiseringsstønad målt mot langtidsmottakere, som er en hovedmålgruppe for kvalifiseringsprogrammet, kjenner vi heller ikke. Vi vet ikke om kommunen bruker individuell plan som verktøy. Vi måler nå økonomisk rådgivning mot hvor mange som går lenge på stønad, og har derfor ikke data her. Nesten halvparten av mottakerne hadde sosialhjelp som hovedinntekt, særlig denne gruppa vil antakelig ha god nytte av jevnlige økonomiråd. Alle søknader om kommunal bolig ble innvilget i fjor, ifølge tallene. Vi kjenner ikke til bruken av midlertidige løsninger. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 37 av 82

SOSIALHJELP KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014. 2010 2011 2012 2013 2014 STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere 5,0 4,1 3,8 3,1 2,1 2,1 2,0 1,8 2,0 1,9 mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) STØNAD: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) KUNDEKONTAKT: Telefontid for brukere, timer per uke (5 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) 4,2 3,6 3,6 2,8 2,3 2,3 2,2 2,2 2,2 2,1 26 20 26 12 14 11 11 11 12 109 123 100 100 57 60 67 72 107 77 33 140 82 40 415 388 426 381 335 44 979 7 020 8 558 15 048 14 439 54 646 59 678 68 328 75 118 68 426 35,0 37,5 37,5 37,5 37,5 40,0 38,0 38,0 38,0 37,5 23 38 30 29 46 19 18 20 20 23 100 89 92 94 100 100 100 100 100 100 BOLIG: Andel av de som har kommunal bolig, som 100 0 0 0 0 0 0 har hatt et midlertidig tilbud siste år (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. Plass Kommune Fylke SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Lurøy Nordland 5,8 5,3 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 2 Marnardal Vest-Agder 6,0 4,1 6,0 6,0 6,0 2,8 6,0 5,1 3 Lierne Nord-Trøndelag 6,0 4,9 2,6 6,0 6,0 6,0 6,0 4 Frøya Sør-Trøndelag 5,4 5,3 6,0 6,0 4,9 1,7 6,0 5,5 1,0 6,0 5 Vanylven Møre og Romsdal 5,4 5,4 5,8 6,0 3,9 2,0 6,0 4,3 4,0 6 Bjerkreim Rogaland 3,7 5,0 5,0 6,0 6,0 1,5 6,0 6,0 3,7 7 Kviteseid Telemark 4,9 5,3 6,0 3,3 2,0 6,0 5,4 6,0 8 Nesset Møre og Romsdal 4,2 6,0 6,0 4,2 3,2 6,0 5,7 3,9 9 Halsa Møre og Romsdal 5,1 3,1 5,4 6,0 3,5 1,5 5,8 6,0 10 Lyngen Troms 4,6 5,2 6,0 6,0 5,7 3,6 6,0 5,0 2,7 1,0 11 Sirdal Vest-Agder 6,0 6,0 6,0 6,0 5,7 2,6 3,5 12 Rendalen Hedmark 5,7 5,7 1,2 6,0 2,7 6,0 6,0 13 Tokke Telemark 2,4 4,5 4,3 5,8 2,1 5,3 6,0 6,0 5,1 6,0 14 Gratangen Troms 4,8 4,3 5,1 4,3 2,7 1,3 6,0 6,0 6,0 15 Siljan Telemark 4,0 4,3 5,2 5,3 6,0 4,7 4,3 6,0 1,0 6,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 38 av 82

De beste i kommunegruppa Plass Kommune Fylke SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 3 Lierne Nord-Trøndelag 6,0 4,9 2,6 6,0 6,0 6,0 6,0 12 Rendalen Hedmark 5,7 5,7 1,2 6,0 2,7 6,0 6,0 14 Gratangen Troms 4,8 4,3 5,1 4,3 2,7 1,3 6,0 6,0 6,0 17 Masfjorden Hordaland 5,5 4,3 4,6 3,9 5,3 1,5 4,7 6,0 18 Lavangen Troms 4,8 3,6 5,2 5,3 6,0 1,9 4,5 5,6 21 Storfjord Troms 5,5 4,9 5,9 5,2 6,0 2,6 4,1 23 Karlsøy Troms 4,9 4,8 6,0 6,0 6,0 1,1 1,5 3,6 3,2 26 Grane Nordland 5,1 6,0 2,3 6,0 5,5 1,9 6,0 27 Vega Nordland 4,0 5,2 5,2 4,8 2,4 6,0 4,6 4,6 28 Balestrand Sogn og Fjordane 3,4 4,9 5,7 6,0 3,4 2,1 6,0 5,3 4,8 29 Kvænangen Troms 4,5 5,7 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 1,9 3,4 34 Engerdal Hedmark 3,9 3,2 4,4 6,0 3,9 2,3 6,0 5,0 6,0 36 Måsøy Finnmark 4,8 4,6 5,6 1,8 1,4 6,0 4,6 6,0 39 Nissedal Telemark 4,9 3,9 5,4 1,5 2,5 6,0 6,0 4,8 44 Lebesby Finnmark 4,9 3,1 4,3 1,5 6,0 5,0 6,0 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 12 Rendalen 5,7 5,7 1,2 6,0 2,7 6,0 6,0 16 Folldal 4,3 4,9 5,3 1,9 3,6 6,0 6,0 6,0 34 Engerdal 3,9 3,2 4,4 6,0 3,9 2,3 6,0 5,0 6,0 119 Tynset 3,6 3,9 4,9 3,9 3,1 4,7 6,0 1,3 2,6 149 Alvdal 4,5 4,1 5,3 3,5 2,3 1,5 6,0 5,0 1,0 1,0 160 Tolga 5,4 2,4 4,3 1,2 4,2 6,0 2,7 1,0 169 Nord-Odal 3,1 3,4 3,6 2,0 2,8 1,8 6,0 4,4 4,8 1,0 191 Stor-Elvdal 3,1 3,9 4,1 2,2 4,5 2,7 4,6 1,0 211 Våler (Hedm.) 2,5 3,9 4,9 1,7 2,0 2,8 1,5 6,0 4,0 3,5 2,3 218 Sør-Odal 3,1 3,4 3,5 2,1 2,6 1,4 6,0 2,3 3,0 4,1 234 Kongsvinger 3,3 2,9 3,4 3,8 1,5 1,7 1,6 6,0 2,0 5,3 1,4 242 Åmot 3,0 3,6 3,7 1,7 1,3 6,0 2,4 2,3 2,7 244 Åsnes 2,1 3,5 3,6 1,5 1,9 2,0 4,5 1,5 6,0 273 Løten 1,6 1,3 1,3 1,5 1,5 5,1 2,0 6,0 3,0 6,0 2,7 277 Ringsaker 2,8 2,4 2,5 2,1 1,3 1,4 1,9 6,0 3,5 5,2 1,8 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 39 av 82

Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 9 Halsa 5,1 3,1 5,4 6,0 3,5 1,5 5,8 6,0 12 Rendalen 5,7 5,7 1,2 6,0 2,7 6,0 6,0 34 Engerdal 3,9 3,2 4,4 6,0 3,9 2,3 6,0 5,0 6,0 85 Skjåk 5,2 3,8 4,7 1,2 3,9 6,0 6,0 1,0 109 Granvin 4,0 3,2 2,4 1,5 6,0 3,2 5,5 122 Agdenes 4,0 1,0 1,5 4,7 1,5 6,0 4,7 5,0 133 Bindal 2,5 2,9 2,9 2,8 3,4 6,0 6,0 3,2 204 Rollag 3,0 2,1 3,3 5,1 4,6 1,0 6,0 2,2 2,2 0 0 0 0 0 0 0 Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år SOSIALHJELP 2010 2011 2012 2013 2014. KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere 2,1 2,0 1,8 2,0 1,9 49 55 56 55 45 mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) STØNAD: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Andel mottakere som får gjeldsrådgivning samlet (10 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) KUNDEKONTAKT: Telefontid for brukere, timer per uke (5 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) 2,3 2,2 2,2 2,2 2,1 62 58 59 48 38 13,5 11,4 10,8 10,7 12,1 61 59 58 52 37 108,6 122,8 100,0 100,0 57,1 54 42 35 21 60,3 66,7 71,5 107,1 77,4 55 46 51 41 28 415,4 387,5 425,8 381,3 335,0 49 48 53 50 40 ##### ##### ##### ##### ##### 58 66 69 45 40,0 38,0 38,0 38,0 37,5 58 51 62 56 38 19,3 18,2 19,9 20,0 22,5 48 49 43 41 40 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 45 44 43 54 52 BOLIG: Andel av de som har kommunal bolig, som 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 52 48 48 56 har hatt et midlertidig tilbud siste år (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 40 av 82

Teller 2,5 % av det samlete barometeret KULTUR KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014on2010 2011 2012 2013 2014 Trend PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av 3,4 3,5 3,5 3,9 4,2 158 155 111 84 75 totale netto driftsutg (20 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) FORMIDLING: Sysselsatte innen kulturformidling, pr 1.000 innb (fra Telemarksforskning) (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) 1,0 1,0 1,6 1,1 1,5 397 398 279 382 279 6,0 6,0 5,7 5,0 5,0 3 15 25 36 31 2,0 2,0 240 244 6,0 6,0 6,0 5,9 6,0 16 19 19 25 8 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6 5 4 4 9 BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 4,1 3,6 3,8 3,7 3,7 76 100 84 102 85 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 1,0 1,0 1,0 326 325 308 MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 6-20 år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 4,1 3,9 5,1 5,7 4,6 75 91 42 28 61 4,7 4,0 39 55 3,9 3,6 3,2 3,0 68 76 78 70 Andelen av budsjettet som går til kultur er viktigst. Innen kultur er det en særlig sterk sammenheng mellom hvor store inntekter kommunen har, og hvor mye penger som brukes på forskjellige tilbud. Særlig bibliotektallene er svake nasjonalt nå: Besøket faller, utlånet faller og pengebruken faller. Korrigert for lønns- og prisvekst brukte seks av ti kommuner mindre på bibliotek i fjor. Besøket har faktisk falt med over 20 prosent fra 2009 til i fjor og fallet har aldri vært så stort som i fjor. Vi har i år supplert med to nøkkeltall hentet fra Norsk kulturindeks til Telemarksforsking. Tall herfra viser at timetallet i kulturskolen faller i tre av fire kommuner. Pengebruken til kultur holder imidlertid stand: Sektoren får fortsatt 3,8 prosent av de totale driftsutgiftene i kommunen. Det er særlig idrettsanlegg og kulturbygg som får en større andel av potten enn tidligere. 4,5 prosent av netto driftsutgifter gikk til kultur i fjor, det er samme andel som året før. Målt som netto utgifter per innbygger er det tilskuddet til tiltak for barn og unge og utgifter til bibliotek som utmerker seg mest, begge ligger høyt. Besøket i biblioteket var ganske stabilt i fjor, godt over normalen. Utlånet er fortsatt helt i norgestoppen, selv om det falt ørlite i løpet av fjoråret. Nesten halvparten av elevene går på musikk- og kulturskole, andelen har likevel falt de siste årene. Ifølge Norsk kulturindeks er mange, men litt færre timer per elev enn for ett år siden. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 41 av 82

KULTUR KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014. 2010 2011 2012 2013 2014 PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av 4,2 4,3 4,2 4,5 4,5 6,7 6,8 6,6 6,5 6,1 totale netto driftsutg (20 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) FORMIDLING: Sysselsatte innen kulturformidling, pr 1.000 innb (fra Telemarksforskning) (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) 0 0 77 9 74 631 674 691 722 677 4 698 2 803 2 284 2 177 2 201 2 429 2 430 2 422 2 671 2 755 2 2 7 8 676 728 700 705 879 644 670 686 711 678 12,8 13,5 14,1 12,9 11,5 9,7 9,9 9,8 9,5 9,3 BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 5,8 5,1 5,6 5,2 5,3 8,7 8,8 9,0 8,9 8,9 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 0,0 0,0 0,0 4,1 3,3 3,6 4,3 4,2 MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 6-20 år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 42 39 54 58 46 63 61 64 62 59 6,8 5,2 9,0 8,2 5,4 5,0 5,1 5,3 9 10 12 13 Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. Plass Kommune Fylke KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 1 Bykle Aust-Agder 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 6,0 6,0 6,0 2 Aurland Sogn og Fjordane 5,7 6,0 4,1 5,6 6,0 3,6 3,9 3,3 5,7 6,0 5,9 3 Røyrvik Nord-Trøndelag 6,0 6,0 4,2 4,8 6,0 2,8 4,5 1,5 6,0 6,0 5,3 4 Tokke Telemark 6,0 3,1 4,4 6,0 5,2 5,0 4,6 1,8 5,4 4,8 3,8 5 Modalen Hordaland 6,0 3,1 3,1 2,4 6,0 6,0 6,0 2,8 5,2 5,8 6,0 6 Fyresdal Telemark 6,0 3,0 6,0 2,6 5,6 6,0 4,2 1,8 4,7 4,4 6,0 7 Utsira Rogaland 6,0 1,0 6,0 3,9 6,0 6,0 2,2 5,4 6,0 8 Sirdal Vest-Agder 6,0 6,0 6,0 3,2 4,0 4,5 2,3 2,8 6,0 4,1 2,0 9 Eidfjord Hordaland 6,0 6,0 6,0 4,3 3,5 1,0 1,0 3,3 6,0 6,0 6,0 10 Suldal Rogaland 6,0 5,6 4,0 6,0 4,5 4,8 3,1 3,0 3,5 3,2 11 Tydal Sør-Trøndelag 6,0 2,1 6,0 2,2 5,9 5,6 1,5 5,6 5,9 3,9 12 Åseral Vest-Agder 6,0 6,0 3,5 2,1 6,0 5,1 6,0 1,4 3,9 3,0 5,2 13 Nesseby Finnmark 6,0 6,0 5,2 6,0 6,0 1,1 1,0 4,4 3,3 2,7 14 Tinn Telemark 6,0 6,0 4,7 4,6 4,5 5,0 2,6 3,5 3,7 2,7 1,9 15 Tysfjord Nordland 2,7 4,6 4,0 6,0 6,0 4,7 1,3 5,4 6,0 6,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 42 av 82

Plass Kommune Fylke KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 6 Fyresdal Telemark 6,0 3,0 6,0 2,6 5,6 6,0 4,2 1,8 4,7 4,4 6,0 12 Åseral Vest-Agder 6,0 6,0 3,5 2,1 6,0 5,1 6,0 1,4 3,9 3,0 5,2 13 Nesseby Finnmark 6,0 6,0 5,2 6,0 6,0 1,1 1,0 4,4 3,3 2,7 15 Tysfjord Nordland 2,7 4,6 4,0 6,0 6,0 4,7 1,3 5,4 6,0 6,0 19 Namsskogan Nord-Trøndelag 4,0 6,0 6,0 2,1 5,5 3,4 2,4 1,2 5,5 6,0 2,5 20 Valle Aust-Agder 6,0 1,9 3,9 6,0 6,0 3,4 1,7 1,7 3,5 5,6 2,3 23 Sørfold Nordland 5,7 6,0 3,1 3,4 5,5 2,2 2,2 1,0 5,1 4,7 2,9 24 Hamarøy Nordland 6,0 4,7 2,4 1,6 6,0 6,0 4,9 26 Vang Oppland 5,1 2,1 5,0 4,6 6,0 3,6 6,0 1,7 3,4 3,8 1,3 31 Rendalen Hedmark 4,2 1,5 5,0 2,0 6,0 6,0 3,7 4,6 4,0 3,0 45 Ulvik Hordaland 5,5 1,3 3,6 1,8 5,7 2,5 1,6 3,2 6,0 6,0 1,6 53 Masfjorden Hordaland 4,6 2,7 1,1 3,0 4,7 4,4 1,3 1,6 6,0 6,0 62 Loppa Finnmark 2,9 1,7 5,7 1,8 6,0 6,0 2,4 1,3 5,3 1,5 1,8 66 Moskenes Nordland 1,9 5,2 5,7 2,8 1,0 1,8 5,9 6,0 2,3 70 Berlevåg Finnmark 4,5 1,1 6,0 3,3 3,4 1,0 1,5 3,3 3,6 3,3 6,0 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 16 Stor-Elvdal 5,4 4,3 6,0 3,8 2,8 3,2 6,0 1,9 4,9 3,6 4,8 31 Rendalen 4,2 1,5 5,0 2,0 6,0 6,0 3,7 4,6 4,0 3,0 48 Os (Hedm.) 4,3 2,0 2,7 3,3 2,7 5,1 3,5 6,0 5,0 3,0 56 Hamar 4,2 6,0 3,1 3,9 3,9 4,8 3,3 6,0 1,0 1,4 1,0 61 Tolga 3,6 1,4 1,3 3,1 3,3 6,0 5,3 6,0 5,6 1,0 68 Alvdal 5,7 1,4 1,0 2,3 3,7 4,9 5,2 1,9 3,4 2,7 75 Folldal 2,0 1,4 1,7 6,0 3,3 5,3 3,9 2,2 5,8 4,5 2,4 130 Tynset 2,7 2,1 1,2 3,1 2,6 5,3 6,0 4,3 3,2 2,3 1,2 165 Åmot 3,3 2,5 3,4 1,5 2,6 3,5 3,5 3,9 2,3 1,7 2,9 169 Elverum 3,3 2,1 4,4 5,6 1,1 1,9 2,9 3,9 2,1 1,0 1,2 243 Nord-Odal 2,3 1,3 1,2 3,1 2,7 1,5 1,4 4,1 3,5 266 Engerdal 2,1 2,1 2,2 2,6 3,0 1,7 1,2 2,1 3,7 3,6 299 Kongsvinger 2,8 1,5 1,5 2,4 1,6 2,3 4,8 3,9 1,3 1,2 2,1 314 Trysil 1,7 1,3 3,4 3,0 1,5 2,3 1,5 2,1 3,4 2,1 1,3 315 Våler (Hedm.) 1,5 1,2 1,2 1,4 1,6 4,2 4,2 2,4 2,2 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 43 av 82

Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 27 Rømskog 6,0 1,3 6,0 3,6 6,0 5,6 4,2 1,3 2,0 1,0 2,4 31 Rendalen 4,2 1,5 5,0 2,0 6,0 6,0 3,7 4,6 4,0 3,0 41 Skjåk 5,3 1,6 3,4 2,7 5,3 5,3 3,5 1,1 4,9 3,7 1,3 67 Lesja 3,0 6,0 1,9 1,8 3,8 3,5 2,6 1,7 6,0 3,2 79 Granvin 2,9 1,2 3,1 3,7 6,0 1,1 1,1 6,0 6,0 3,1 170 Tjeldsund 2,9 3,5 1,6 4,5 2,3 1,7 1,4 1,0 5,0 184 Bindal 2,3 1,9 3,0 4,2 3,3 1,7 2,2 1,6 3,9 3,2 192 Rollag 1,7 2,6 6,0 1,0 3,0 2,0 1,4 2,6 6,0 3,1 214 Solund 1,5 4,2 2,2 5,5 1,1 1,0 2,3 1,0 215 Halsa 2,4 3,8 1,4 3,2 1,6 2,8 1,5 1,6 6,0 1,9 1,6 266 Engerdal 2,1 2,1 2,2 2,6 3,0 1,7 1,2 2,1 3,7 3,6 303 Hjartdal 1,5 1,9 2,6 1,8 3,8 2,4 1,4 2,4 1,6 2,2 346 Agdenes 2,5 2,1 1,5 1,3 1,6 2,4 1,0 1,4 2,2 348 Osen 1,8 1,1 2,6 1,0 2,1 2,0 1,0 3,3 3,5 1,5 408 Roan 1,0 1,6 1,0 1,0 3,4 1,0 1,0 2,5 2,9 2,2 Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år KULTUR 2010 2011 2012 2013 2014. KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av 6,7 6,8 6,6 6,5 6,1 40 55 20 45 40 totale netto driftsutg (20 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) FORMIDLING: Sysselsatte innen kulturformidling, pr 1.000 innb (fra Telemarksforskning) (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) 631 674 691 722 677 49 47 53 51 46 2 429 2 430 2 422 2 671 2 755 59 54 55 58 49 7,4 7,6 55 644 670 686 711 678 63 58 60 68 49 9,7 9,9 9,8 9,5 9,3 51 44 48 38 32 BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 8,7 8,8 9,0 8,9 8,9 50 42 47 37 44 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 4,1 3,3 3,6 4,3 4,2 61 16 67 50 41 MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %) 63 61 64 62 59 60 54 50 47 47 9,0 8,2 20 FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 9,4 9,7 11,7 12,5 57 47 50 under 18 år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 44 av 82

Teller 10 % av det samlete barometeret ØKONOMI KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014on2010 2011 2012 2013 2014 Trend DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste 1,1 4,9 6,0 5,7 4,7 404 61 18 39 54 år (10 % vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) LØNNSKOSTNADER: Lønn og sosiale kostnader som andel av samlede brutto driftsinntekter (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 2,9 3,2 3,7 4,3 5,6 222 181 120 71 29 2,1 2,8 3,8 4,6 4,9 306 208 114 63 45 4,3 4,5 4,7 4,6 4,9 134 122 105 88 80 5,8 5,4 5,4 5,0 4,7 34 57 67 89 118 1,9 2,1 2,9 2,5 2,6 320 295 217 255 229 5,4 5,4 5,9 5,8 5,1 86 103 33 43 133 6,0 6,0 5,9 5,9 5,8 15 23 27 30 40 4,5 3,5 3,4 3,1 2,6 75 130 122 164 219 2,8 3,2 3,3 2,8 2,9 356 340 333 340 333 3,3 3,9 4,4 3,8 4,2 218 170 117 162 123 Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat momskompensasjon for investeringer netto premieavvik netto avsetning til bundne fond = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt. Flere av indikatorene viser utvikling over tid. Det kan være særlig viktig å se korrigert netto driftsresultat, lånegjeld og disposisjonsfond i forhold til hverandre. Nasjonalt ble netto driftsresultat bedre i tre av fire kommuner, men samtidig økte netto lånegjeld noe og disposisjonsfondet falt marginalt. Premieavviket var marginalt i fjor samlet sett, men her er det fortsatt store utslag i enkelte kommuner. Korrigert netto driftsresultat var solid også i fjor. Rendalen har over tid en meget solid drift. Det er interessant å se at disposisjonsfondet har gått fra 2,1 prosent i 2009 (2010-barometeret) til over 16 prosent i fjor målt som andel av brutto driftsinntekter. Det viser at det er mulig å bygge opp en solid økonomi på få år. Kommunen har lav netto lånegjeld målt mot resten av landet, og netto finansutgifter utenom avdrag utgjør bare 0,9 prosent av brutto driftsinntekter, det bør være uproblematisk. Investeringene har vært svært lave i mange år, det spørs om det er mulig å holde nivået så lavt over tid? ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 45 av 82

Prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat er det viktigste nøkkeltallet i kommunesektoren. Det er både KS og staten enige om. Men dessverre har netto driftsresultat blitt kraftig forstyrret i mange år. I realiteten har netto driftsresultat vært for høyt, sukret av kunstige inntekter som kommunen ikke burde bruke til drift: Momskompensasjon på investeringer og premieavvik på pensjon. Kommunal Rapport korrigerer derfor netto driftsresultat nettopp for disse to faktorene. Vi kan da anslå at et korrigert resultat på minst 1,5 prosent omtrent vil representere et "sunt" nivå generelt sett; da har kommunen noe egne penger til å finansiere investeringer eller bygge opp disposisjonsfond over tid. Slik har korrigert netto driftsresultat vært i kommunen de siste ti årene målt mot landet for øvrig og mot det antatt sunne nivået: 8 Korrigert netto driftsresultat 6 4 2 0-2 -4-6 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 LANDET 0,4 2,5 4,1 0,1-2,9 0,6-0,2 0,9 0,4 1,4 Rendalen -1,6-2,5 4,9 2,7-3,8-3,4 3,8 6,4 3,5 4,5 "Sunt" nivå 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 46 av 82

ØKONOMI KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014. 2010 2011 2012 2013 2014 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste -3,4 3,8 6,4 3,5 4,5 9,5 6,3 6,1 4,1 7,3 år (10 % vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) 0,0-0,1 1,0 2,7 4,5 6,2 5,0 5,0 5,6 5,1 2,1 5,5 9,4 14,0 16,3 23,6 21,3 21,3 20,8 21,7 52,5 51,6 49,8 48,0 48,0 23,7 27,9 29,5 23,3 29,7-21,9-12,4-11,1-9,1-4,5-24,6-19,6-18,2-20,2-18,0 1,6 1,2 0,9 1,1 0,9-5,7-4,3-3,5-3,0-2,9 6,4 6,8 3,7 4,0 6,8 3,5 3,4 3,2 2,9 2,7 3,9 5,2 5,3 5,2 5,3 5,0 5,2 5,1 4,9 4,6 42,1 56,6 56,7 61,2 67,4 22,5 22,7 22,5 21,9 20,9 5,7 5,7 5,6 7,4 7,1 0,0 0,2-0,1 0,3 0,0 LØNNSKOSTNADER: Lønn og sosiale kostnader som 64 63 61 62 61 57 57 56 56 56 andel av samlede brutto driftsinntekter (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. Plass Kommune Fylke ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 ØK11 1 Rømskog Østfold 4,1 4,9 6,0 6,0 5,5 6,0 4,8 6,0 6,0 5,7 3,4 2 Eidfjord Hordaland 6,0 6,0 6,0 6,0 4,4 4,8 5,7 5,0 6,0 5,9 6,0 3 Sandefjord Vestfold 6,0 6,0 6,0 6,0 4,9 6,0 5,1 5,3 6,0 2,9 5,0 4 Suldal Rogaland 4,6 6,0 6,0 6,0 5,8 5,0 4,4 4,4 6,0 5,4 4,2 5 Skaun Sør-Trøndelag 5,5 6,0 5,9 4,5 6,0 4,1 5,9 5,7 5,2 3,7 2,8 6 Modalen Hordaland 6,0 6,0 5,1 6,0 6,0 3,2 5,8 4,4 6,0 4,7 5,4 7 Agdenes Sør-Trøndelag 6,0 6,0 6,0 6,0 5,0 6,0 5,0 2,7 6,0 6,0 1,1 8 Bindal Nordland 4,4 5,2 6,0 5,7 5,6 3,5 5,3 6,0 6,0 2,8 2,9 9 Marnardal Vest-Agder 6,0 6,0 6,0 3,6 5,8 6,0 3,5 4,9 4,4 6,0 1,1 10 Vang Oppland 6,0 6,0 4,5 6,0 4,3 6,0 5,4 5,6 6,0 4,2 2,2 11 Engerdal Hedmark 6,0 5,6 3,7 6,0 5,3 6,0 4,7 5,3 5,5 6,0 2,7 12 Forsand Rogaland 6,0 4,0 6,0 5,3 5,4 6,0 4,6 4,8 6,0 2,2 1,6 13 Masfjorden Hordaland 4,3 4,5 6,0 5,8 4,8 4,9 5,9 4,7 5,6 4,0 1,4 14 Skjåk Oppland 5,9 5,6 4,7 6,0 4,4 6,0 5,6 3,6 5,7 5,8 2,7 15 Audnedal Vest-Agder 3,5 3,4 6,0 3,8 5,9 6,0 6,0 5,8 3,4 4,7 1,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 47 av 82

Plass Kommune Fylke ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 ØK11 8 Bindal Nordland 4,4 5,2 6,0 5,7 5,6 3,5 5,3 6,0 6,0 2,8 2,9 10 Vang Oppland 6,0 6,0 4,5 6,0 4,3 6,0 5,4 5,6 6,0 4,2 2,2 11 Engerdal Hedmark 6,0 5,6 3,7 6,0 5,3 6,0 4,7 5,3 5,5 6,0 2,7 13 Masfjorden Hordaland 4,3 4,5 6,0 5,8 4,8 4,9 5,9 4,7 5,6 4,0 1,4 16 Bygland Aust-Agder 5,0 4,2 5,0 4,8 5,3 6,0 6,0 6,0 3,9 3,5 2,9 17 Loppa Finnmark 4,6 5,1 5,5 5,6 4,8 3,4 6,0 4,3 6,0 5,4 3,6 22 Berg Troms 6,0 5,8 4,3 4,2 6,0 2,3 5,2 5,0 5,1 5,5 6,0 26 Ulvik Hordaland 4,0 6,0 4,2 6,0 3,9 5,5 4,6 5,0 5,8 3,1 3,8 32 Hasvik Finnmark 5,4 6,0 5,4 5,8 4,4 3,2 3,3 4,2 5,4 1,8 4,7 39 Rendalen Hedmark 4,7 5,6 4,9 4,9 4,7 2,6 5,1 5,8 2,6 2,9 4,2 42 Jondal Hordaland 2,9 3,0 4,0 5,3 4,8 3,8 6,0 5,7 4,0 6,0 2,9 48 Hattfjelldal Nordland 5,4 5,1 1,0 5,8 4,5 5,3 5,2 5,5 6,0 5,6 3,7 49 Valle Aust-Agder 2,4 3,8 4,0 4,4 4,5 6,0 3,3 4,7 2,9 4,0 4,8 57 Berlevåg Finnmark 3,0 2,1 3,5 6,0 4,5 6,0 5,4 6,0 2,3 2,4 2,9 62 Åseral Vest-Agder 6,0 6,0 6,0 4,6 1,0 6,0 3,7 1,0 4,2 6,0 3,2 Plass Kommune ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 ØK11 11 Engerdal 6,0 5,6 3,7 6,0 5,3 6,0 4,7 5,3 5,5 6,0 2,7 35 Løten 2,9 4,0 5,2 4,2 5,2 4,1 5,5 5,2 3,0 5,7 2,6 39 Rendalen 4,7 5,6 4,9 4,9 4,7 2,6 5,1 5,8 2,6 2,9 4,2 40 Ringsaker 4,5 4,1 5,8 5,0 4,5 4,4 3,8 4,2 1,8 5,8 2,8 45 Stange 3,7 3,8 4,8 3,9 5,4 3,0 4,9 4,8 4,3 3,7 3,7 67 Eidskog 4,1 4,5 3,6 3,0 6,0 1,7 6,0 5,9 3,0 3,9 2,9 102 Alvdal 3,6 3,4 2,9 5,2 4,4 3,1 4,7 5,0 2,3 5,8 2,8 103 Våler (Hedm.) 3,0 2,9 2,9 4,0 6,0 1,7 5,9 6,0 1,2 3,0 4,4 110 Sør-Odal 3,2 3,1 2,5 2,8 6,0 1,0 6,0 6,0 5,3 3,8 4,1 111 Tolga 2,8 2,8 2,5 4,8 5,5 2,3 4,7 5,5 3,3 4,1 3,4 138 Folldal 3,2 2,7 2,2 4,1 5,8 1,8 4,6 6,0 3,1 3,5 3,5 181 Hamar 4,1 4,2 4,3 3,9 2,3 5,8 1,0 1,0 4,1 5,4 2,2 221 Stor-Elvdal 4,0 2,4 2,3 4,2 3,9 2,4 6,0 4,1 3,8 3,0 3,1 248 Nord-Odal 2,1 2,6 2,1 2,9 4,7 1,2 5,6 6,0 3,6 2,9 1,4 250 Åmot 2,0 1,2 2,7 2,9 4,3 1,8 5,3 3,9 1,8 6,0 4,4 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 48 av 82

Plass Kommune ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 ØK11 1 Rømskog 4,1 4,9 6,0 6,0 5,5 6,0 4,8 6,0 6,0 5,7 3,4 7 Agdenes 6,0 6,0 6,0 6,0 5,0 6,0 5,0 2,7 6,0 6,0 1,1 8 Bindal 4,4 5,2 6,0 5,7 5,6 3,5 5,3 6,0 6,0 2,8 2,9 11 Engerdal 6,0 5,6 3,7 6,0 5,3 6,0 4,7 5,3 5,5 6,0 2,7 14 Skjåk 5,9 5,6 4,7 6,0 4,4 6,0 5,6 3,6 5,7 5,8 2,7 39 Rendalen 4,7 5,6 4,9 4,9 4,7 2,6 5,1 5,8 2,6 2,9 4,2 46 Granvin 5,6 3,8 3,8 4,8 5,5 5,6 3,2 3,5 6,0 2,9 3,1 47 Osen 3,9 2,8 3,0 5,4 5,7 4,1 4,9 6,0 5,2 3,2 3,1 75 Rollag 3,0 4,0 2,8 6,0 4,0 3,1 3,5 5,0 4,4 4,4 6,0 133 Hjartdal 2,1 1,7 2,6 6,0 4,3 3,6 5,8 6,0 1,7 3,2 2,4 154 Solund 3,4 2,9 2,1 4,5 5,0 2,9 5,1 6,0 1,4 3,8 2,2 203 Tjeldsund 1,0 1,0 2,0 4,4 6,0 2,3 5,9 6,0 2,4 1,0 2,2 244 Lesja 2,9 1,7 1,6 5,0 2,4 6,0 4,7 3,6 2,5 5,8 2,3 400 Halsa 4,8 2,6 2,5 2,2 1,0 2,5 4,6 1,0 1,8 4,0 4,2 427 Roan 1,3 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,8 1,0 1,0 3,4 4,4 Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år ØKONOMI 2010 2011 2012 2013 2014. KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste 9,5 6,3 6,1 4,1 7,3 85 35 53 33 77 år (10 % vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) LØNNSKOSTNADER: Lønn som andel av samlede brutto driftsinntekter (5 %) 6,2 5,0 5,0 5,6 5,1 45 27 53 66 50 23,6 21,3 21,3 20,8 21,7 61 58 46 53 47 24 28 29 23 30 53 37 47 57 47-25 -20-18 -20-18 55 36 50 51 44-5,7-4,3-3,5-3,0-2,9 76 48 32 52 56 3,5 3,4 3,2 2,9 2,7 52 50 53 51 50 5,0 5,2 5,1 4,9 4,6 46 47 57 60 60 23 23 23 22 21 47 40 45 48 52 0,0 0,2-0,1 0,3 0,0 66 17 61 13 74 57 57 56 56 56 66 52 44 66 44 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 49 av 82

Teller 5 % av det samlete barometeret ENHETSKOSTNADER KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014on2010 2011 2012 2013 2014 Trend HJEMMETJENESTE: Per bruker, målt mot median i 4,2 3,6 4,0 3,9 4,1 208 266 205 230 193 egen kommunegruppe (10 % vekt innen sektoren) HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SYKEHJEMSPLASS: Per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (15 %) GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot median i egen kommunegruppe (20 %) BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) BARNEVERN: Kostnad per barn med tiltak, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOMATISKE TJENESTER: Netto driftsutg per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOSIALTJENESTE: Netto utgifter per mottaker, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 100 = kommunen driver som medianen i egen kommunegruppe. 5,0 3,9 4,2 3,6 3,4 167 320 262 308 332 4,3 4,9 5,5 5,4 5,1 178 84 52 68 68 4,2 3,3 4,9 4,6 4,4 181 267 84 92 96 5,7 6,0 6,0 6,0 3,6 40 8 2 11 302 3,2 5,1 3,9 4,6 309 98 259 144 3,4 2,3 239 342 1,7 5,4 5,0 4,5 4,0 391 75 145 208 246 4,5 4,8 5,0 5,9 6,0 161 98 82 26 15 4,7 4,9 6,0 5,9 5,6 121 95 22 30 35 Denne indikatoren er først og fremst med for å vise om kommunen er dyr eller rimelig i forhold til sammenliknbare kommuner. I denne sektoren er billig = høy karakter. I årets barometer er målingen lagt helt om. Vi vurderer nå hver kommune mot medianen i egen kommunegruppe. Har kommunen en verdi på 120, betyr det at enhetskostnaden er 20 prosent høyere enn mediankommunen. Er kommunens verdi 80, er kostnaden 20 prosent lavere. I tabellene på to de neste sidene kan du se hvordan kommunen ligger an målt i kroner. Hjemmetjenesten i Rendalen framstår som ganske middels i kostnad per bruker men kommunen tildeler også færre timer enn andre. Regnestykket som viser kroner per leverte time med bistand i hjemmet antyder at produksjonen er dyr, og har ligget godt over medianen i kommunegruppa i mange år. Skyldes det bare geografi, eller er dette mulig å gjøre noe med? For øvrig er det bare somatiske tjenester hvor Rendalen ligger veldig langt over normalen i kommunegruppa men det er også klart negativ utvikling innen barnehage. Sykehjemsplassene har over tid framstått som rimelige, og barnevernet har også blitt billigere det siste året. Administrasjon er en vanskelig post å sammenlikne mellom kommunene. Forskjell i regnskapsføring kan spille en vesentlig rolle. I utgangspunktet må det være bra å kostnadsføre så mye som mulig ute på tjenestestedene for det er først da den reelle kostnaden ved tilbudet framkommer. Nasjonalt ser vi at pengebruken på administrasjon går kraftig ned, ikke minst fordi Oslo nå fører mye større andel av sine kostnader ute på tjenestene i stedet. Målt mot egen kommunegruppe ligger Rendalen hele 25 prosent under normalen, noe som utgjør nesten 2.400 kroner per innbygger. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 50 av 82

ENHETSKOSTNADER KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014. 2010 2011 2012 2013 2014 HJEMMETJENESTE: Korr. brutto utg/mottaker, mot 100 109 100 102 98 57 57 57 58 56 median i egen kommunegr (10 % vekt innen HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SYKEHJEMSPLASS: Korr. brutto utgifter per plass, målt mot median i egen kommunegruppe (15 %) GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot median i egen kommunegruppe (20 %) BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) BARNEVERN: Netto utgifter per barn med tiltak, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOMATISKE TJENESTER: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOSIALTJENESTE: Korrigerte driftsutgifter per mottaker, målt mot median i egen kommunegr (5 %) KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) 94 127 110 117 125 58 54 59 58 60 98 90 85 88 88 80 77 80 81 78 98 103 91 91 93 84 83 82 80 81 86 76 72 79 105 82 84 83 83 83 121 82 108 91 54 58 60 56 105 119 74 73 203 61 85 100 107 42 39 37 35 34 94 87 84 72 65 68 69 69 70 69 ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot 90 86 71 72 75 69 68 71 70 70 median i egen kommunegruppe (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 100 = kommunen driver som medianen i egen kommunegruppe. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i denne sektoren nå måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. I denne tabellen kan du se hvordan kommunen ligger an målt i kroner målt mot egen kommunegruppe: KOSTNADER PER ENHET I KRONER SISTE ÅR Kommunen Kommunegruppa Diff HJEMMETJENESTE: Korr. brutto utg/mottaker, mot median i egen kommunegr (10 % vekt innen sektoren) 181 674 184 857 3 183 HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) 567 454-113 SYKEHJEMSPLASS: Korr. brutto utgifter per plass, målt mot median i egen kommunegruppe (15 %) 881 867 1 000 074 118 207 GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot median i egen kommunegruppe (20 %) 109 522 117 577 8 055 BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) 61 58-3 BARNEVERN: Netto utgifter per barn i barnevernet, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) 79 083 86 934 7 851 SOMATISKE TJENESTER: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) 1 536 1 293-243 SOSIALTJENESTE: Korrigerte driftsutgifter per mottaker, målt mot median i egen kommunegr (5 %) 31 610 29 614-1 996 KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) 2 991 4 580 1 589 ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) 7 225 9 610 2 385 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 51 av 82

ENHETSKOSTNAD I 2013-KRONER KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014 SNITT 5 ÅR HJEMMETJENESTE: Korr. brutto utg/mottaker, mot median i egen 171 342 190 378 179 173 197 154 181 674 183 944 kommunegr (10 % vekt innen sektoren) HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt mot median i egen 447 567 474 544 567 520 kommunegruppe (10 %) SYKEHJEMSPLASS: Korr. brutto utgifter per plass, målt mot median i egen 912 062 876 989 822 658 866 970 881 867 872 109 kommunegruppe (15 %) GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot median i egen kommunegruppe (20 %) 104 168 112 214 102 824 110 433 109 522 107 832 BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i egen kommunegruppe 50 43 41 47 61 48 (10 %) BARNEVERN: Netto utgifter per barn i barnevernet, målt mot median i egen 101 214 64 593 89 725 79 083 83 654 kommunegruppe (10 %) SOMATISKE TJENESTER: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen 1 258 1 536 1 397 kommunegruppe (10 %) SOSIALTJENESTE: Korrigerte driftsutgifter per mottaker, målt mot median i egen 55 368 17 781 23 291 31 721 31 610 31 954 kommunegr (5 %) KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen 3 850 3 685 3 573 3 363 2 991 3 492 kommunegruppe (5 %) ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) 6 501 6 542 5 850 6 612 7 225 6 546 Tabellen viser kommunens egne kostnader denne tabellen måler altså kommunen mot seg selv. Grønn farge: Lavere kostnad enn gjennomsnittet siste fem år. Rød farge: Høyere kostnad enn snittet siste fem år. Tidligere år er justert med basis i kommunal deflator. Kilde: Teknisk beregningsutvalg. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 52 av 82

Plass Kommune Fylke ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 ENH9 ENH10 1 Nordreisa Troms 3,7 5,2 4,9 6,0 6,0 5,1 5,7 6,0 6,0 2 Smøla Møre og Romsdal 5,2 6,0 5,8 4,8 6,0 6,0 1,7 4,3 4,8 6,0 3 Dyrøy Troms 4,4 6,0 5,4 6,0 5,3 5,1 4,8 2,8 5,2 5,9 4 Vardø Finnmark 6,0 4,2 4,0 4,3 6,0 5,0 6,0 5,3 4,1 5 Froland Aust-Agder 5,3 5,8 4,3 4,5 6,0 5,2 4,3 3,2 6,0 3,6 6 Agdenes Sør-Trøndelag 4,0 6,0 4,3 5,5 5,4 3,2 5,0 5,3 5,6 3,9 7 Vestby Akershus og Oslo 5,5 5,3 4,6 3,6 5,3 4,9 5,5 4,1 5,4 5,4 8 Snåsa Nord-Trøndelag 5,3 4,5 6,0 6,0 5,6 3,3 3,8 3,3 3,6 5,4 9 Sør-Aurdal Oppland 4,8 2,9 5,6 5,0 5,1 4,1 4,5 5,4 5,1 5,6 10 Hå Rogaland 4,1 4,3 3,3 5,4 4,5 4,5 5,7 5,2 5,9 4,8 11 Skjervøy Troms 4,4 4,4 4,9 4,6 3,9 5,3 5,2 5,8 5,7 3,9 12 Grane Nordland 4,4 1,0 4,1 6,0 6,0 3,6 4,2 5,6 6,0 4,7 13 Hornindal Sogn og Fjordane 4,2 6,0 6,0 6,0 3,9 6,0 1,0 6,0 5,6 14 Våler (Østf.) Østfold 4,3 5,7 3,9 4,1 5,4 2,7 6,0 4,1 5,7 6,0 15 Midtre Gauldal Sør-Trøndelag 5,7 5,2 2,8 3,6 5,2 5,6 5,7 4,5 5,4 2,5 Plass Kommune Fylke ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 ENH9 ENH10 2 Smøla Møre og Romsdal 5,2 6,0 5,8 4,8 6,0 6,0 1,7 4,3 4,8 6,0 3 Dyrøy Troms 4,4 6,0 5,4 6,0 5,3 5,1 4,8 2,8 5,2 5,9 12 Grane Nordland 4,4 1,0 4,1 6,0 6,0 3,6 4,2 5,6 6,0 4,7 39 Stordal Møre og Romsdal 1,1 3,0 6,0 6,0 3,9 6,0 5,5 4,7 6,0 40 Moskenes Nordland 5,0 2,2 6,0 6,0 6,0 2,5 2,6 5,0 3,7 43 Røst Nordland 6,0 5,1 2,9 4,2 6,0 6,0 1,0 6,0 1,7 1,7 56 Gratangen Troms 3,1 5,3 5,1 6,0 4,7 4,6 2,6 3,1 4,2 4,0 59 Hasvik Finnmark 4,0 3,3 6,0 2,8 5,8 6,0 3,0 5,1 2,1 3,8 63 Lavangen Troms 4,2 6,0 6,0 5,3 2,1 4,4 4,8 3,9 4,8 4,8 70 Gildeskål Nordland 4,8 5,5 4,0 3,8 5,3 3,5 3,8 2,9 5,4 4,9 77 Lierne Nord-Trøndelag 3,9 4,4 4,4 6,0 3,8 6,0 3,9 2,8 3,8 3,6 81 Engerdal Hedmark 2,3 4,2 3,1 6,0 4,9 5,0 3,0 4,8 3,4 5,1 92 Torsken Troms 5,7 5,4 6,0 2,9 3,4 3,4 5,8 4,8 3,3 2,6 100 Kvæfjord Troms 1,0 4,0 4,6 2,7 6,0 4,1 3,8 5,5 5,8 6,0 104 Ibestad Troms 5,5 6,0 2,9 4,4 3,8 2,4 4,0 5,4 5,0 4,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 53 av 82

Plass Kommune ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 ENH9 ENH10 18 Os (Hedm.) 2,6 6,0 3,3 4,9 5,2 5,3 5,0 4,2 4,4 5,5 74 Åmot 4,0 5,0 3,6 5,3 4,5 4,1 3,8 5,5 4,5 1,0 81 Engerdal 2,3 4,2 3,1 6,0 4,9 5,0 3,0 4,8 3,4 5,1 82 Tolga 4,1 4,1 4,0 4,5 5,0 4,3 5,1 3,7 2,4 3,9 109 Ringsaker 4,8 5,7 4,7 2,5 4,5 4,4 2,7 5,2 4,2 4,6 140 Alvdal 4,2 4,3 4,4 2,6 4,9 3,7 4,4 5,1 3,1 4,0 152 Rendalen 4,1 3,4 5,1 4,4 3,6 4,6 2,3 4,0 6,0 5,6 171 Nord-Odal 4,3 3,9 3,8 4,2 4,5 3,9 2,2 5,0 4,7 3,5 214 Eidskog 4,9 4,0 2,9 3,1 4,1 5,4 2,3 4,9 4,6 3,1 217 Åsnes 4,4 4,4 4,1 4,1 4,1 1,4 1,8 5,2 4,7 6,0 238 Stange 2,8 3,8 4,1 5,0 3,7 4,2 3,6 2,1 4,6 5,4 257 Hamar 4,0 4,1 3,9 3,0 4,1 3,9 2,4 5,4 3,2 3,7 293 Sør-Odal 4,2 4,3 5,3 1,4 4,1 3,7 1,0 5,5 4,7 3,0 305 Grue 2,9 3,3 4,9 5,0 3,1 3,2 1,9 4,0 4,8 3,3 314 Folldal 3,3 1,0 4,9 4,5 5,8 1,0 1,9 2,7 5,4 3,8 Plass Kommune ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 ENH8 ENH9 ENH10 6 Agdenes 4,0 6,0 4,3 5,5 5,4 3,2 5,0 5,3 5,6 3,9 35 Rømskog 5,5 4,9 4,6 3,1 5,0 6,0 6,0 1,5 3,0 81 Engerdal 2,3 4,2 3,1 6,0 4,9 5,0 3,0 4,8 3,4 5,1 152 Rendalen 4,1 3,4 5,1 4,4 3,6 4,6 2,3 4,0 6,0 5,6 207 Osen 5,6 2,6 2,6 4,5 3,2 5,4 2,6 6,0 4,2 2,7 237 Roan 4,3 6,0 5,7 1,0 4,9 2,3 2,7 4,2 4,5 3,6 255 Halsa 2,0 3,4 4,7 6,0 2,7 4,2 3,7 3,0 4,4 4,7 301 Rollag 3,6 3,7 3,5 2,8 3,2 1,0 5,8 6,0 3,8 3,9 321 Bindal 1,2 5,4 4,8 4,3 3,4 3,6 1,7 3,7 2,2 5,1 359 Granvin 3,5 3,6 5,3 3,0 1,9 4,6 2,9 2,6 379 Skjåk 5,0 4,2 2,7 2,8 1,2 4,9 3,1 3,0 2,3 6,0 397 Solund 1,0 1,0 4,8 3,1 4,5 6,0 2,7 1,0 1,5 1,2 403 Lesja 1,8 1,0 6,0 3,4 1,0 5,4 4,9 1,0 4,0 4,5 415 Hjartdal 3,9 1,0 4,9 1,6 2,7 1,8 3,3 4,6 2,8 2,4 420 Tjeldsund 4,0 2,1 1,4 1,8 4,1 1,0 1,4 4,7 5,0 1,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 54 av 82

Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe som i tilfellet for enhetskostnadene: Halvparten vil alltid ligge dårligere an enn medianen. ENHETSKOSTNADER 2010 2011 2012 2013 2014. KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 HJEMMETJENESTE: Korr. brutto utg/mottaker, mot 57 57 57 58 56 53 56 47 47 median i egen kommunegr (10 % vekt innen HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SYKEHJEMSPLASS: Korr. brutto utgifter per plass, målt mot median i egen kommunegruppe (15 %) GRUNNSKOLEUNDERVISNING: Per elev, målt mot median i egen kommunegruppe (20 %) BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) BARNEVERN: Netto utgifter per barn med tiltak, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOMATISKE TJENESTER: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOSIALTJENESTE: Korrigerte driftsutgifter per mottaker, målt mot median i egen kommunegr (5 %) KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år 58 54 59 58 60 49 48 54 46 80 77 80 81 78 49 47 46 53 84 83 82 80 81 50 56 50 54 44 82 84 83 83 83 54 50 48 51 49 54 58 60 56 48 53 50 74 73 49 42 39 37 35 34 54 43 50 52 68 69 69 70 69 54 52 48 43 ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot 69 68 71 70 70 43 51 46 53 43 median i egen kommunegruppe (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 55 av 82

Teller 2,5 % av det samlete barometeret NÆRMILJØ, KLIMA OG ENERGI KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014on2010 2011 2012 2013 2014 Trend ENERGIKOSTNADER: Per kvadratmeter bygg (20 % 1,9 2,1 1,7 2,0 1,0 358 375 382 381 397 vekt innen sektoren) BYGGAREAL: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (såkalte formålsbygg) (10 %) DISPENSASJON: Andel søknader om nybygg i strandsonen innvilget, minus erstatningsbygg (10 %) KLIMA: Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp (10 %) REKREASJON: Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (20 %) MYKE TRAFIKANTER: Sykkel-, gangveier/turstier mv. med kommunalt driftsansvar (10 %) TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (10 %) SKILØYPER: Samlet lengde maskinpreparerte løyper (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 3,2 3,4 3,2 3,5 2,9 310 302 298 307 324 1,0 6,0 6,0 6,0 6,0 149 1 2 2 1 1,3 2,8 3,0 1,0 1,0 210 82 66 256 256 1,0 1,0 1,0 256 253 250 6,0 6,0 6,0 6,0 3 1 3 3 6,0 3,7 5,2 5,5 6,0 19 49 23 24 6 Indikatoren er svært lavt vektet, delvis fordi vi er usikre på kvaliteten på tallene og fordi det er en klar mangel på gode, nasjonale nøkkeltall innen sektoren. For eksempel finnes ikke kommunebaserte tall for klimagassutslipp. Energikostnader og effektiv bygging kan ses som en indikator på den energibelastningen kommunen står for. I utgangspunktet må det være bra å ha effektive bygg med lave kostnader per kvadratmeter. Nasjonalt økte energikostnadene med rundt 1 prosent det siste året, målt per kvadratmeter. For øvrig har vi stort sett samlet nøkkeltall som gir et bilde på muligheten for aktivt fritid. Geografi vil ha mye å si for flere av disse nøkkeltallene, som for eksempel for skiløyper. En del kommuner som har gangog sykkelsti langs riksvei, som er Statens veivesens ansvar, vil også ha et bedre tilbud av gang- og sykkelveier enn det som framkommer av disse tallene. Leke- og rekreasjonsarealer i tettsteder kan gi et bilde på hvorvidt kommunen prioriterer "grønne lunger" og tilgangen til friområder der hvor folk bor. Andel innvilgete dispensasjoner i strandsonen kan si noe om kommunens vilje til å bryte de rikspolitiske retningslinjene. Vi holder erstatningsbygg utenom regnestykket. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 56 av 82

NÆRMILJØ, KLIMA OG ENERGI KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014. 2010 2011 2012 2013 2014 ENERGIKOSTNADER: Per kvadratmeter bygg (20 % 159 194 180 157 186 66 78 75 67 70 vekt innen sektoren) BYGGAREAL: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (såkalte formålsbygg) (10 %) DISPENSASJON: Andel søknader om nybygg i strandsonen innvilget, minus erstatningsbygg (10 %) KLIMA: Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp (10 %) REKREASJON: Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (20 %) MYKE TRAFIKANTER: Sykkel-, gangveier/turstier mv. med kommunalt driftsansvar (10 %) TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (10 %) 8,0 7,6 7,8 7,9 8,6 3,7 3,7 3,7 3,8 3,6 0 0 23 44 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 9 52 55 0 0 147 146 136 134 134 0 0 0 100 100 100 100 3 664 8 774 5 579 5 805 874 996 1 092 1 211 SKILØYPER: Samlet lengde maskinpreparerte løyper 293 160 250 270 450 278 291 300 300 376 (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. Plass Kommune Fylke MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 1 Øvre Eiker Buskerud 4,9 4,9 6,0 4,1 6,0 1,1 3,9 2 Oslo kommune Akershus og Oslo 4,9 5,9 1,0 6,0 5,5 1,0 6,0 3 Hol Buskerud 5,5 3,3 5,3 4,7 6,0 4 Nordre Land Oppland 3,8 4,0 6,0 6,0 1,0 6,0 5 Trondheim Sør-Trøndelag 4,4 6,0 1,0 6,0 6,0 1,0 3,9 6 Ål Buskerud 5,4 4,3 6,0 1,1 4,9 3,3 6,0 7 Vefsn Nordland 3,8 5,0 6,0 3,3 6,0 1,3 3,1 8 Rælingen Akershus og Oslo 3,6 5,6 6,0 6,0 1,1 1,9 9 Skedsmo Akershus og Oslo 3,9 5,3 6,0 6,0 1,0 1,9 10 Nord-Fron Oppland 1,7 4,3 6,0 6,0 6,0 11 Hof Vestfold 3,6 5,1 6,0 6,0 4,0 2,0 12 Kristiansand Vest-Agder 5,5 4,9 2,1 6,0 3,8 6,0 1,2 1,9 13 Nedre Eiker Buskerud 3,8 6,0 6,0 1,5 6,0 1,0 2,3 14 Malvik Sør-Trøndelag 2,1 6,0 6,0 6,0 1,1 1,8 15 Skien Telemark 4,8 4,3 6,0 6,0 1,0 2,7 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 57 av 82

Plass Kommune Fylke MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 85 Vang Oppland 4,4 1,9 6,0 6,0 2,1 86 Rendalen Hedmark 1,0 2,9 6,0 1,0 6,0 6,0 98 Lierne Nord-Trøndelag 3,1 2,0 1,0 2,4 6,0 4,0 6,0 116 Engerdal Hedmark 3,2 1,0 6,0 6,0 3,7 131 Åseral Vest-Agder 6,0 1,0 6,0 3,2 2,7 133 Storfjord Troms 3,8 4,1 6,0 2,4 3,3 2,1 1,2 154 Stordal Møre og Romsdal 6,0 2,0 6,0 3,3 1,6 1,7 190 Nesna Nordland 2,2 5,4 6,0 1,0 2,0 1,3 1,1 198 Kvænangen Troms 1,2 3,7 1,0 6,0 1,5 202 Gildeskål Nordland 6,0 1,0 1,0 6,0 1,9 206 Nissedal Telemark 4,8 2,0 6,0 6,0 1,0 1,5 3,0 214 Sandøy Møre og Romsdal 4,1 2,3 1,0 5,6 1,1 228 Hattfjelldal Nordland 2,2 2,1 1,0 3,9 6,0 1,4 1,5 230 Fyresdal Telemark 3,9 2,3 6,0 2,6 1,0 4,8 2,3 233 Rollag Buskerud 5,2 1,0 6,0 1,6 1,9 2,3 Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet). Plass Kommune MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 24 Hamar 6,0 4,3 6,0 1,1 6,0 1,0 2,6 34 Våler (Hedm.) 1,7 4,5 6,0 3,6 6,0 2,9 37 Ringsaker 2,7 5,4 6,0 1,8 1,7 6,0 52 Kongsvinger 3,4 5,3 6,0 2,3 1,5 3,7 57 Elverum 3,8 5,0 6,0 1,4 1,0 4,9 79 Stange 4,8 5,2 6,0 2,7 1,0 1,5 5,7 86 Rendalen 1,0 2,9 6,0 1,0 6,0 6,0 100 Sør-Odal 1,7 5,3 6,0 1,4 2,1 116 Engerdal 3,2 1,0 6,0 6,0 3,7 134 Løten 1,3 5,0 6,0 2,0 1,0 3,0 6,0 136 Nord-Odal 2,0 5,1 6,0 6,0 1,2 1,2 2,6 137 Tynset 2,9 3,6 6,0 1,0 2,5 6,0 166 Grue 4,2 4,2 1,0 1,6 3,3 181 Alvdal 1,0 4,3 6,0 1,0 4,2 3,0 193 Stor-Elvdal 3,1 3,4 6,0 2,9 1,0 4,0 3,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 58 av 82

Plass Kommune MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 28 Lesja 5,7 2,4 6,0 6,0 4,0 86 Rendalen 1,0 2,9 6,0 1,0 6,0 6,0 116 Engerdal 3,2 1,0 6,0 6,0 3,7 170 Osen 5,7 3,4 1,0 6,0 1,1 1,0 211 Hjartdal 5,7 1,5 6,0 1,0 4,1 2,6 232 Skjåk 3,3 2,6 6,0 2,0 1,0 6,0 1,5 233 Rollag 5,2 1,0 6,0 1,6 1,9 2,3 277 Rømskog 3,6 2,0 1,0 2,8 1,6 292 Halsa 2,4 3,6 2,1 6,0 1,0 1,0 1,3 313 Agdenes 4,0 2,5 1,0 6,0 1,5 1,3 1,4 1,3 328 Granvin 5,5 1,0 1,0 2,7 1,0 1,4 1,1 330 Bindal 1,0 2,5 1,0 6,0 1,0 1,0 1,3 1,4 0 0 0 Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år NÆRMILJØ, KLIMA OG ENERGI 2010 2011 2012 2013 2014. KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 ENERGIKOSTNADER: Per kvadratmeter bygg (20 % 66 78 75 67 70 42 20 69 68 38 vekt innen sektoren) BYGGAREAL: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (såkalte formålsbygg) (10 %) DISPENSASJON: Andel søknader om nybygg i strandsonen innvilget, minus erstatningsbygg (10 %) KLIMA: Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp (10 %) REKREASJON: Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (20 %) MYKE TRAFIKANTER: Sykkel-, gangveier/turstier mv. med kommunalt driftsansvar (10 %) TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (10 %) 3,7 3,7 3,7 3,8 3,6 47 47 52 51 54 0 0 23 44 0 54 42 41 42 44 1 1 1 1 1 93 84 81 49 147 146 136 134 134 42 69 27 37 100 100 100 100 45 58 71 874 996 1 092 1 211 47 40 38 SKILØYPER: Samlet lengde maskinpreparerte løyper 278 291 300 300 376 71 67 67 76 77 (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 59 av 82

Teller 2,5 % av det samlete barometeret SAKSBEHANDLING KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014on2010 2011 2012 2013 2014 Trend REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 % vekt 4,2 2,3 4,3 5,0 4,7 172 254 173 93 133 innen sektoren) OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10 %) FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 %) ETT-TRINNS SØKNADER (3 ukers frist): Behandlingstid (20 %) 5,7 1,0 4,3 2,7 6,0 41 367 123 263 1 6,0 5,2 4,4 6,0 6,0 1 255 292 1 1 5,1 5,4 3,8 3,0 5,8 64 42 236 256 23 RAMMESØKNADER: Behandlingstid (20 %) 5,7 6,0 6,0 2,6 2,4 35 1 1 304 276 ENKLE TILTAK UTEN ANSVARSRETT: Behandlingstid (20 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 3,9 5,9 265 31 Sektoren er lavt vektet, og vi er usikre på kvaliteten på tallene. Mange kommuner har ikke levert data, og det er all grunn til å stille spørsmål ved kommuner som ikke klarer å rapportere som de skal. Det er samtidig viktig å vise fram tallene, og det må være kommunenes ansvar å få høyere kvalitet på rapporteringen. En annen utfordring er at det finnes svært få tall for saksbehandlingstid i Kommune-Norge. Eierne (innbyggerne) får nesten aldri vite hvor lang tid det tar å få en sak behandlet. I all hovedsak kommer saksbehandlingstid bare fram knyttet til tekniske tjenester. Nøkkeltallene bør gi en indikasjon på om kommunen er rask eller treg hva gjelder behandling av bygge- og reguleringssaker, som må kunne regnes som noen av de viktigste søknadene som kommer inn. Det finnes ikke publiserte data om for eksempel saksbehandlingstid for PP-tjenesten eller for søknad om sykehjemsplass. Vi har heller ingen data om faktisk saksbehandlingstid i barnevernet bare tall for andelen saker som bryter tidsfristene (se barnevern-delen av barometeret). I det endelige barometeret er ett-trinns søknader erstattet med den delen som har tre ukers behandlingsfrist, siden SSB har splittet disse dataene i to i juni. Enkle tiltak er også presisert til å være enkle tiltak uten ansvarsrett. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 60 av 82

SAKSBEHANDLING KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014. 2010 2011 2012 2013 2014 REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 % vekt 242 462 264 186 159 90 77 63 52 0 innen sektoren) OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10 %) FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 %) ETT-TRINNS SØKNADER (3 ukers frist): Behandlingstid (20 %) 30 130 60 90 0 20 14 20 20 7 0 5 9 0 0 0 0 0 0 0 14 9 19 20 7 7 4 5 5 6 RAMMESØKNADER: Behandlingstid (20 %) 14 1 0 53 60 9 8 4 0 7 ENKLE TILTAK UTEN ANSVARSRETT: Behandlingstid (20 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 20 6 5 5 Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. Plass Kommune Fylke SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 1 Odda Hordaland 5,2 6,0 6,0 6,0 5,6 6,0 2 Ørsta Møre og Romsdal 4,7 5,1 6,0 6,0 6,0 6,0 3 Kvalsund Finnmark 6,0 5,1 6,0 6,0 5,4 5,9 4 Nordkapp Finnmark 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 5 Tokke Telemark 5,0 6,0 6,0 5,8 5,5 5,7 6 Sør-Fron Oppland 6,0 4,5 5,8 5,7 6,0 5,7 7 Gamvik Finnmark 6,0 3,6 6,0 6,0 6,0 5,7 8 Lebesby Finnmark 5,5 6,0 6,0 5,8 6,0 9 Kvæfjord Troms 6,0 4,6 6,0 6,0 4,8 6,0 10 Lund Rogaland 6,0 5,8 5,7 6,0 5,7 11 Leka Nord-Trøndelag 5,8 5,7 6,0 5,8 4,4 6,0 12 Vågsøy Sogn og Fjordane 3,2 5,9 6,0 6,0 5,4 6,0 13 Åmli Aust-Agder 6,0 4,9 5,8 5,2 6,0 5,3 14 Namsskogan Nord-Trøndelag 5,6 6,0 6,0 5,3 6,0 15 Sauherad Telemark 5,4 6,0 5,8 5,5 6,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 61 av 82

Plass Kommune Fylke SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 3 Kvalsund Finnmark 6,0 5,1 6,0 6,0 5,4 5,9 7 Gamvik Finnmark 6,0 3,6 6,0 6,0 6,0 5,7 8 Lebesby Finnmark 5,5 6,0 6,0 5,8 6,0 9 Kvæfjord Troms 6,0 4,6 6,0 6,0 4,8 6,0 11 Leka Nord-Trøndelag 5,8 5,7 6,0 5,8 4,4 6,0 14 Namsskogan Nord-Trøndelag 5,6 6,0 6,0 5,3 6,0 29 Sandøy Møre og Romsdal 5,5 4,0 6,0 6,0 4,1 6,0 38 Hasvik Finnmark 6,0 5,1 6,0 3,9 5,1 6,0 40 Valle Aust-Agder 5,2 4,0 5,4 6,0 6,0 4,1 55 Fyresdal Telemark 4,5 5,7 6,0 5,4 6,0 62 Kvænangen Troms 6,0 6,0 4,6 5,4 5,0 66 Torsken Troms 3,6 6,0 6,0 5,4 76 Ulvik Hordaland 6,0 5,7 6,0 4,3 4,7 4,6 78 Rendalen Hedmark 4,7 6,0 6,0 5,8 2,4 5,9 80 Dyrøy Troms 4,3 6,0 4,5 6,0 5,0 Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet). Plass Kommune SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 18 Nord-Odal 6,0 2,8 5,6 5,8 5,9 5,7 24 Folldal 6,0 4,3 6,0 5,4 4,4 6,0 37 Stange 4,2 5,1 6,0 5,1 5,0 5,9 78 Rendalen 4,7 6,0 6,0 5,8 2,4 5,9 90 Løten 6,0 4,1 6,0 4,5 4,8 4,7 110 Åsnes 3,8 5,1 6,0 4,8 4,4 4,7 125 Stor-Elvdal 4,8 5,8 4,3 5,0 4,4 133 Elverum 4,6 4,3 5,6 4,3 4,5 4,6 152 Eidskog 3,6 4,3 6,0 4,2 4,7 4,3 161 Sør-Odal 6,0 5,7 4,8 3,7 5,0 3,0 163 Ringsaker 4,8 4,5 4,8 4,1 4,7 201 Våler (Hedm.) 5,1 3,5 5,8 4,6 1,5 5,7 223 Tolga 4,5 6,0 3,9 3,7 3,9 229 Trysil 5,0 2,1 3,9 5,2 3,9 241 Os (Hedm.) 5,8 2,4 3,2 6,0 2,7 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 62 av 82

Plass Kommune SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 20 Skjåk 4,9 6,0 6,0 5,2 6,0 34 Agdenes 3,7 5,3 6,0 5,4 5,4 5,3 47 Lesja 5,3 5,7 6,0 4,8 5,0 5,0 59 Hjartdal 2,8 4,8 4,8 5,7 5,1 5,9 78 Rendalen 4,7 6,0 6,0 5,8 2,4 5,9 95 Osen 5,2 2,3 5,0 5,8 4,6 5,0 119 Granvin 5,9 6,0 4,6 4,7 4,0 169 Roan 5,4 4,4 4,2 3,7 5,3 210 Rømskog 6,0 3,9 6,0 3,9 2,4 4,7 236 Solund 4,8 5,1 6,0 3,9 2,4 3,9 296 Halsa 5,0 3,4 6,0 3,1 2,4 3,3 0 0 0 0 Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år SAKSBEHANDLING 2010 2011 2012 2013 2014. KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 % vekt 90 77 63 52 0 44 41 54 52 59 innen sektoren) OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10 %) FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 %) 20 14 20 20 7 48 52 48 52 68 0 0 0 0 0 44 41 56 56 45 ETT-TRINNS SØKNADER: Behandlingstid (20 %) 7 4 5 5 6 58 51 50 48 RAMMESØKNADER: Behandlingstid (20 %) 9 8 4 0 7 43 59 55 39 ENKLE TILTAK: Behandlingstid (20 %) 5 5 51 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 63 av 82

Teller 2,5 % av det samlete barometeret VANN, AVLØP OG RENOVASJON KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014on2010 2011 2012 2013 2014 Trend HUSHOLDNINGSAVFALL: Kilo per innbygger (15 % 3,7 5,0 4,5 5,0 5,4 149 99 110 91 68 vekt innen sektoren) AVFALLSSORTERING: Andel husholdningsavfall utsortert (10 %) VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger (15 %) 5,5 5,5 4,7 4,1 3,7 73 129 197 195 210 3,8 5,2 4,1 3,4 3,9 177 122 199 272 227 VANNLEKKASJE: Per meter ledning per år (20 %) 5,7 5,9 5,8 56 41 40 FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste fem år (5 %) FORNYING: Andel fornyet ledningsnett siste fem år, avløp (5 %) ALDER: Beregnet snittalder for vannledningsnett (10 %) 1,0 1,6 258 186 1,0 2,8 2,7 2,9 235 97 93 91 4,4 4,2 4,1 115 144 128 ALDER: Beregnet snittalder for spillvannsnett (10 %) 5,2 5,1 5,3 5,2 5,2 51 57 40 48 48 GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 1,6 1,2 1,2 1,2 1,3 360 370 375 367 385 Sektoren er lavt vektet i det samlete barometeret. Nøkkeltallene skal gi et inntrykk av tilstanden innenfor de viktigste selvkostområdene. I likhet med andre lavt vektete sektorer, er det til dels mangel på data fra kommunene. De som ikke har rapportert får karakteren 3,5 i tabellene. Hvis årsgebyrene er høye, lite avfall blir sortert, lekkasjene er mange og ledningsnettet ikke blir fornyet, vil det gi et bilde av at kommunen kan forbedre seg. For de fleste vil selvsagt bildet være langt mer nyansert enn som så. Nasjonalt var det mer avfall i 2013 (2014-barometeret), mens andelen utsortert avfall var konstant. Innen avløp falt utskiftingstakten på spilledningsnettet noe, det samme var tilfellet for vannledningsnettet etter en kraftig vekst i 2012. Lekkasjene ser også ut til å ha økt noe. Årsgebyret i seg selv må ikke nødvendigvis være lavt, selv om lave gebyrer gir best uttelling her. Det er særlig kombinasjonen av gebyrenes størrelse og de andre faktorene, som er interessante. Hvorfor betale mye hvis det samles inn lite søppel og det ikke investeres i infrastrukturen? Beregnet snittalder er et usikkert tall, først og fremst i de kommunene der mye av nettet har ukjent alder (i praksis nett med svært høy alder). I noen få kommuner kan snittalderen ha endret seg mye i løpet av ett år, det skal henge sammen med at andelen nett med ukjent alder har gått ned. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 64 av 82

VANN, AVLØP OG RENOVASJON KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014. 2010 2011 2012 2013 2014 HUSHOLDNINGSAVFALL: Kilo per innbygger (15 % 370 343 366 348 349 230 286 285 300 319 vekt innen sektoren) AVFALLSSORTERING: Andel husholdningsavfall utsortert (10 %) VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger (15 %) 82 85 83 83 82 86 90 89 89 89 284 204 273 336 314 137 137 120 115 125 VANNLEKKASJE: Per meter ledning per år (20 %) 1,2 0,6 0,7 0,3 0,2 0,2 0,2 0,3 FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste tre år (5 %) FORNYING: Andel fornyet ledningsnett siste tre år, avløp (5 %) ALDER: Beregnet snittalder for vannledningsnett (10 %) 0,0 0,3 2,6 2,4 2,3 2,2 1,8 0,0 0,5 0,5 0,5 1,5 1,7 1,5 1,5 1,2 25 26 26 16 16 16 17 17 ALDER: Beregnet snittalder for spillvannsnett (10 %) 18 20 18 19 19 14 13 13 13 13 GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing 10 899 11 680 12 275 12 595 12 977 5 512 5 850 6 029 6 269 6 443 (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. Plass Kommune Fylke VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 1 Lurøy Nordland 5,8 5,3 3,8 5,9 2,9 6,0 5,9 4,7 2 Time Rogaland 4,3 6,0 5,6 5,4 1,0 5,1 5,2 6,0 3 Rennesøy Rogaland 4,3 6,0 5,5 5,7 1,0 4,4 4,3 6,0 4 Aukra Møre og Romsdal 4,9 5,3 4,7 5,9 6,0 1,4 5,8 3,9 4,0 5 Gjesdal Rogaland 4,3 6,0 5,1 5,0 2,3 2,4 5,6 5,2 5,7 6 Sola Rogaland 4,3 6,0 5,1 4,4 2,6 2,7 4,9 5,6 6,0 7 Hå Rogaland 4,3 6,0 5,4 4,9 1,8 2,1 4,6 4,8 6,0 8 Gjøvik Oppland 5,3 6,0 5,4 4,9 2,5 3,2 2,8 3,5 5,9 9 Sula Møre og Romsdal 4,1 3,7 4,0 5,0 2,7 6,0 6,0 6,0 5,8 10 Kragerø Telemark 4,8 5,0 3,8 4,3 1,4 4,7 6,0 5,6 5,6 11 Molde Møre og Romsdal 4,9 5,3 5,7 2,8 4,0 5,8 4,4 4,3 5,8 12 Ullensaker Akershus og Oslo 3,8 5,0 5,8 5,5 2,9 1,9 3,3 4,8 6,0 13 Lierne Nord-Trøndelag 6,0 4,7 6,0 6,0 1,0 4,2 3,8 1,0 14 Randaberg Rogaland 4,3 6,0 4,6 4,0 6,0 3,5 3,7 4,6 5,6 15 Sør-Fron Oppland 3,5 5,3 5,8 5,7 1,6 4,6 4,4 4,5 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 65 av 82

Plass Kommune Fylke VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 13 Lierne Nord-Trøndelag 6,0 4,7 6,0 6,0 1,0 4,2 3,8 1,0 37 Sandøy Møre og Romsdal 4,0 3,7 5,1 5,9 6,0 4,7 3,1 1,8 5,4 49 Ulvik Hordaland 5,5 2,3 4,5 5,7 1,0 6,0 2,1 5,1 69 Rollag Buskerud 4,2 1,3 6,0 5,5 6,0 6,0 4,9 3,1 2,5 85 Sørfold Nordland 1,9 5,7 5,2 5,9 1,0 4,4 2,3 5,1 89 Berg Troms 5,2 3,3 4,1 5,9 6,0 4,0 1,0 2,6 93 Jondal Hordaland 5,5 2,3 4,7 5,9 2,1 2,6 3,7 96 Gildeskål Nordland 1,9 5,7 4,5 6,0 1,0 6,0 3,8 3,0 4,2 165 Træna Nordland 5,7 5,3 1,0 4,2 2,2 2,6 173 Lavangen Troms 5,5 2,0 3,0 5,9 1,0 4,2 2,1 3,8 176 Rendalen Hedmark 5,4 3,7 3,9 2,9 5,2 1,3 187 Storfjord Troms 6,0 4,3 5,0 1,2 2,1 1,0 191 Kvalsund Finnmark 5,7 3,3 2,5 6,0 1,0 2,6 1,0 3,8 195 Moskenes Nordland 4,2 5,7 1,0 3,8 4,0 1,9 6,0 4,2 204 Balestrand Sogn og Fjordane 1,0 6,0 5,5 4,8 1,0 1,0 2,4 4,6 4,7 Plass Kommune VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 16 Alvdal 5,4 3,7 5,4 4,9 2,8 4,5 3,5 4,8 4,8 19 Åsnes 4,8 4,7 6,0 5,3 2,7 1,6 4,0 3,6 4,9 24 Folldal 5,4 3,7 5,1 5,8 2,5 4,9 4,0 4,2 2,2 25 Os (Hedm.) 5,4 3,7 5,3 5,9 1,9 2,1 4,4 3,8 3,5 45 Eidskog 4,2 4,0 5,1 6,0 6,0 2,1 4,4 2,2 3,5 47 Tynset 5,4 3,7 5,7 5,5 2,4 1,7 2,2 5,7 2,2 48 Grue 4,8 4,7 5,7 5,5 1,0 3,8 4,3 1,6 62 Kongsvinger 4,2 4,0 5,3 4,7 3,8 2,8 3,7 3,6 4,8 84 Sør-Odal 4,2 4,0 5,4 4,6 1,8 2,6 4,6 4,4 94 Hamar 1,7 6,0 5,8 4,1 2,1 3,6 4,4 4,2 5,1 103 Nord-Odal 4,2 4,0 5,7 5,9 1,0 1,6 4,2 3,6 1,4 137 Stor-Elvdal 5,4 3,7 5,6 3,8 1,0 3,8 1,0 4,6 138 Elverum 2,0 3,0 5,6 5,2 2,0 2,5 4,0 4,7 5,6 154 Løten 1,7 6,0 6,0 5,0 1,6 1,0 3,3 4,2 3,4 176 Rendalen 5,4 3,7 3,9 2,9 5,2 1,3 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 66 av 82

Plass Kommune VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 69 Rollag 4,2 1,3 6,0 5,5 6,0 6,0 4,9 3,1 2,5 114 Agdenes 3,4 3,0 5,2 6,0 5,4 3,0 2,3 4,1 120 Skjåk 4,6 2,3 4,4 5,9 1,0 1,2 4,7 4,2 3,6 174 Granvin 5,5 2,0 3,5 5,9 3,8 1,0 6,0 2,1 1,0 176 Rendalen 5,4 3,7 3,9 2,9 5,2 1,3 182 Lesja 4,6 2,3 2,4 5,6 1,0 4,6 4,6 3,3 207 Halsa 4,0 1,0 6,0 5,6 1,0 4,6 2,2 2,7 216 Tjeldsund 5,5 2,0 1,0 5,6 1,0 5,6 2,1 4,0 244 Bindal 6,0 1,3 1,0 4,7 4,0 2,5 248 Roan 5,9 1,0 2,8 6,0 4,6 1,4 266 Hjartdal 4,1 5,3 4,7 1,0 4,0 1,0 278 Engerdal 5,4 3,7 1,0 4,0 2,2 1,0 309 Solund 3,2 4,3 1,0 3,8 2,1 2,8 354 Osen 5,9 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,7 1,9 0 Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. Topp 5 % i Kommune-Norge Trend Andel som ble bedre siste år VANN, AVLØP OG RENOVASJON 2010 2011 2012 2013 2014. KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 HUSHOLDNINGSAVFALL: Kilo per innbygger (15 % 230 286 285 300 319 59 52 39 55 32 vekt innen sektoren) AVFALLSSORTERING: Andel husholdningsavfall utsortert (10 %) VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger (15 %) 86 90 89 89 89 58 92 58 41 40 137 137 120 115 125 42 42 58 54 40 VANNLEKKASJE: Per meter ledning per år (20 %) 0,3 0,2 0,2 0,2 0,3 65 45 65 51 54 FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste tre år (5 %) FORNYING: Andel fornyet ledningsnett siste tre år, avløp (5 %) ALDER: Beregnet snittalder for vannledningsnett (10 %) 2,6 2,4 2,3 2,2 1,8 54 56 45 49 48 1,5 1,7 1,5 1,5 1,2 47 51 51 48 48 16 16 16 17 17 27 21 29 17 10 ALDER: Beregnet snittalder for spillvannsnett (10 %) 14 13 13 13 13 14 22 23 17 13 GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing 5 512 5 850 6 029 6 269 6 443 13 17 20 22 24 (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 67 av 82

Teller 2,5 % av det samlete barometeret BRUKERPERSPEKTIV KB 2010KB 2011KB 2012KB 2013KB 2014on2010 2011 2012 2013 2014 Trend PLEIE OG OMSORG: Undersøkelser i institusjon, siste 6,0 6,0 4,3 4,3 4,3 1 1 192 192 199 tre år (20 % vekt innen sektoren) PLEIE OG OMSORG: Undersøkelser i hjemmetjenesten, siste tre år (20 % vekt innen sektoren) BARNEVERN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (20 %) BARNEVERN: Har system for brukerundersøkelser (20 %) SOSIALTJENESTEN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (20 %) INNBYGGERNE: Tilfredshet (Difi-undersøkelsen i 2013) (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 6,0 6,0 4,3 4,3 4,3 1 1 201 203 209 3,5 3,5 1,0 3,5 3,5 41 42 122 36 56 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 1 1 1 1 1 6,0 6,0 3,5 2,7 2,7 6 6 46 65 65 Denne indikatoren teller svært lite samlet i Kommunebarometeret. Den er imidlertid med for å understreke betydningen av at kommunene faktisk har systemer og spør sine innbyggere om hvordan tjenestetilbudet oppleves. I år har vi også inkludert svarene fra Difis innbyggerundersøkelse i denne kategorien. Her må vi påpeke at bare om lag 150 kommuner har hatt nok svar til å bli rangert av oss og det er knyttet stor usikkerhet til tallene for de minste kommunene som er med. For å skille mellom kommunene har vi brukt de tre siste årene som basis: Kommuner som har hatt brukerundersøkelse i tre av tre år kommer foran de som har hatt undersøkelse i ett av tre år. Når verdien = 3 (se oversikt på neste side), betyr det at kommunen har svart positivt på spørsmålet om undersøkelse eller system for undersøkelse i alle de tre siste årene. I år har SSB sluttet å publisere informasjon om kommunene har brukerundersøkelser i sosialsektoren. Nøkkeltallet er inntil videre fortsatt med i vårt barometer. Tallene fra SSB har en svakhet innen pleie og omsorg. Her finnes kun informasjon om hvorvidt kommunen har system for brukerundersøkelser, ikke om de faktisk er gjennomført. I barnevernet spørres det både om kommunen har system for, og bruker, spørreundersøkelser. I grunnskolen er Elevundersøkelsen obligatorisk, slik at den ikke kan skille kommunene mellom de som har og ikke har undersøkelser. Det vi ikke har data for er i hvor stor grad funnene i undersøkelsene faktisk blir fulgt opp og leder til bedre tjenester. Vi antar at kommuner som ofte spør brukerne i alle fall vil være i best stand til å vurdere hvor utfordringene til enhver tid oppleves som størst blant brukerne. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 68 av 82

BRUKERPERSPEKTIV KB 2010 KB 2011 KB 2012 KB 2013 KB 2014. 2010 2011 2012 2013 2014 PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser, 3 3 2 2 2 3 3 3 3 3 institusjon (20 % vekt innen sektoren) PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser, hjemmetjeneste (20 %) BARNEVERN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (20 %) BARNEVERN: Har system for brukerundersøkelser (20 %) SOSIALTJENESTEN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (20 %) INNBYGGERNE: Tilfredshet (Difi-undersøkelsen i 2013) (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. 3 3 2 2 2 3 3 3 3 3 1 1 0 1 1 2 2 2 2 2 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 2 2 1 1 1 2 2 2 3 3 Tabellen viser hva som er kommunens eget nøkkeltall og viser trenden i utviklingen det siste året. Viktigere er det at tabellen viser hvordan kommunen ligger an målt mot de aller beste i landet hvor lista ligger for å være blant de 5 % beste innen hvert nøkkeltall. Legg merke til at vi i noen tilfeller måler kommunen mot medianen i egen kommunegruppe. I disse tilfellene er 100 = medianen. "Tilfredshet" er hentet fra innbyggerundersøkelsen til Difi. Her har vi sett på andelen som er fornøyd vs. misfornøyd med kommunen. Tallet som framkommer i tabellen er overvekten av dem som er fornøyd. I all hovedsak er innbyggerne fornøyde: I de beste kommunene er differansen mellom fornøyd og misfornøyd hele 85 prosentpoeng. Bare kommuner hvor minst 20 innbyggere er spurt, er tatt med i barometeret. 85 Plass Kommune Fylke BRUK1BRUK2BRUK3BRUK4BRUK5BRUK6 1 Mandal Vest-Agder 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 4,9 2 Asker Akershus og Oslo 6,0 6,0 6,0 6,0 4,3 5,2 3 Stange Hedmark 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 6,0 4 Tønsberg Vestfold 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 4,0 5 Lom Oppland 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6 Lillehammer Oppland 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 5,2 7 Porsgrunn Telemark 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 5,1 8 Lier Buskerud 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 5,0 9 Orkdal Sør-Trøndelag 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,9 10 Sandefjord Vestfold 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,8 11 Vennesla Vest-Agder 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 2,8 12 Drammen Buskerud 6,0 6,0 3,5 6,0 6,0 5,2 13 Skaun Sør-Trøndelag 6,0 6,0 6,0 6,0 4,3 14 Hemne Sør-Trøndelag 6,0 6,0 6,0 6,0 4,3 15 Bærum Akershus og Oslo 6,0 6,0 6,0 6,0 1,0 5,2 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 69 av 82

Plass Kommune Fylke BRUK1BRUK2BRUK3BRUK4BRUK5BRUK6 29 Dønna Nordland 6,0 6,0 6,0 6,0 1,0 43 Masfjorden Hordaland 6,0 6,0 3,5 6,0 2,7 45 Åseral Vest-Agder 2,7 6,0 6,0 6,0 1,0 83 Rendalen Hedmark 4,3 4,3 3,5 6,0 2,7 94 Hattfjelldal Nordland 4,3 4,3 3,5 6,0 1,0 116 Karlsøy Troms 6,0 2,7 3,5 6,0 1,0 120 Norddal Møre og Romsdal 4,3 6,0 1,0 6,0 1,0 128 Berlevåg Finnmark 6,0 6,0 1,0 4,3 1,0 129 Gratangen Troms 4,3 4,3 3,5 4,3 1,0 130 Kvæfjord Troms 1,0 1,0 6,0 6,0 2,7 132 Lierne Nord-Trøndelag 6,0 6,0 3,5 1,0 2,7 135 Sandøy Møre og Romsdal 4,3 4,3 6,0 1,0 2,7 154 Træna Nordland 1,0 1,0 6,0 6,0 1,0 161 Jondal Hordaland 4,3 4,3 1,0 6,0 1,0 166 Engerdal Hedmark 4,3 4,3 3,5 1,0 6,0 Plass Kommune BRUK1 BRUK2 BRUK3 BRUK4 BRUK5 BRUK6 3 Stange 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 6,0 21 Løten 6,0 6,0 3,5 6,0 2,7 6,0 28 Elverum 6,0 6,0 6,0 6,0 1,0 3,6 47 Åmot 6,0 6,0 3,5 6,0 2,7 61 Trysil 6,0 6,0 3,5 6,0 1,0 64 Hamar 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 5,6 82 Tynset 6,0 6,0 1,0 4,3 6,0 83 Rendalen 4,3 4,3 3,5 6,0 2,7 90 Ringsaker 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 3,6 108 Sør-Odal 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 143 Tolga 6,0 6,0 1,0 4,3 1,0 166 Engerdal 4,3 4,3 3,5 1,0 6,0 167 Våler (Hedm.) 6,0 6,0 1,0 2,7 2,7 194 Åsnes 6,0 6,0 1,0 2,7 1,0 195 Grue 6,0 6,0 1,0 2,7 1,0 ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 70 av 82

Plass Kommune BRUK1 BRUK2 BRUK3 BRUK4 BRUK5 BRUK6 20 Skjåk 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 46 Hjartdal 6,0 6,0 6,0 4,3 1,0 54 Agdenes 1,0 6,0 6,0 4,3 4,3 83 Rendalen 4,3 4,3 3,5 6,0 2,7 93 Tjeldsund 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 166 Engerdal 4,3 4,3 3,5 1,0 6,0 237 Bindal 6,0 6,0 1,0 1,0 1,0 240 Osen 6,0 6,0 1,0 1,0 1,0 313 Halsa 1,0 1,0 1,0 4,3 2,7 347 Rollag 2,7 2,7 1,0 1,0 1,0 360 Solund 1,0 2,7 1,0 1,0 1,0 361 Granvin 1,0 1,0 1,0 2,7 1,0 369 Rømskog 1,0 1,0 1,0 2,7 1,0 387 Lesja 1,0 1,0 1,0 1,0 2,7 403 Roan 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor stor andel av kommunene som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" gir en grov oppsummering av hvilken retning de beste utviklet seg det siste året. Legg merke til at det for noen indikatorer vil være slik at ikke alle kan forbedre seg. Det gjelder særlig de nøkkeltallene der vi måler kommunene direkte mot egen kommunegruppe. BRUKERPERSPEKTIV 2010 2011 2012 2013 2014. KB2010 KB2011 KB2012 KB2013 KB2014 PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser, 3 3 3 3 3 40 47 54 55 51 institusjon (20 % vekt innen sektoren) PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser, hjemmetjeneste (20 %) BARNEVERN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (20 %) BARNEVERN: Har system for brukerundersøkelser (20 %) SOSIALTJENESTEN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (20 %) Topp 5 % i Kommune-Norge Trend 3 3 3 3 3 42 51 56 57 51 2 2 2 2 2 53 37 49 51 77 3 3 3 3 3 74 67 62 63 67 2 2 2 3 3 33 56 76 73 INNBYGGERNE: Tilfredshet (Difi-undersøkelsen 85 i 2013) (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Trend er et grovt anslag for utviklingen kommende år. Andel som ble bedre siste år ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 71 av 82

Prosent Denne grafikken viser hvordan SSB forventer at folketallet skal utvikle seg i kommunen over de kommende fireårsperiodene, målt mot 2013. 130 Forventet utvikling i folketall (2013 = 100) 120 110 100 90 80 70 Barn i barnehagealder (1-5 år) Barn i skolealder, barnetrinnet (6-12 år) Barn i skolealder, ungdomstrinnet (13-15 år) Innbyggere 67-79 år Innbyggere 80-89 år Innbyggere 90 år og eldre 2017 60 103 84 114 84 85 2021 73 76 98 123 84 77 2025 73 70 73 123 116 62 Barometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport. Hensikten er å gi et oversiktlig bilde av hvordan kommunens nøkkeltall er, i forhold til resten av Kommune-Norge. Målgruppe: Først og fremst lokalpolitikere i kommunestyret. Målet er at politikere kan bruke barometeret som en veileder til hvilke områder det kan være verdt å konsentrere seg om. Alle data er hentet ut fra offentlige registre, og bearbeidet av Kommunal Rapport. Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer når Kommune-Norge rangeres. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å anta at det kan være noe å hente på å se på hva de beste kommunene gjør. Denne analysen i hovedsak basert på endelige Kostra-tall for 2013, samt data fra andre kilder. I de tilfellene kommunen ikke har levert data, eller vi kjenner til at data er rapportert feil, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Rapporten baserer seg i all hovedsak på konserntall. Karakteren for hver enkelt sektor er satt uten hensyn til inntektsnivå. I totaltabellen har vi imidlertid justert for korrigert inntekt. Plasseringene for tidligere år er korrigert for å være mest mulig sammenliknbare med årets barometer. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 72 av 82

Kvalitet på rapportering: I all hovedsak er det kommunene selv som rapporterer tallene. Vi får ikke kontrollert om disse stemmer, men vi har i noen få tilfeller manuelt fjernet åpenbart gale tall. Hvis kommunen ikke er nøye med rapporteringen, vil den imidlertid heller ikke ha utbytte av å sammenlikne seg med andre. Der kommunen mangler tall: I alle tilfeller der kommunen mangler tall, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Hensikten er å få med alle i barometeret. Korrigert inntekt: Kommunens inntekter, inkludert eiendomsskatt, konsesjonskraft og utbytte, korrigert for beregnet utgiftsbehov. 100 = kommunens økonomiske forutsetninger er som for landsgjennomsnittet. Justering for korrigert inntekt i totaltabellen: Karakterene for hvert nøkkeltall er multiplisert med nøkkeltallets vekt. Summen er deretter justert for korrigert inntekt (KI). Alle med KI over 175 (Bykle, Modalen, Eidfjord, Sirdal og Åseral) er satt til KI = 175 ellers ville det være umulig for de rikeste kommunene å havne annet sted enn nederst på totaltabellen. Siden det er usannsynlig at siste krone i inntekt gir like mange tjenester som første krone, deler vi KI skjønnsmessig på 3, for å begrense hvor mye KI påvirker tabellen. Produktet multipliseres så med summen av nøkkeltallene. Formel: 1 + ((KI-1)/3) = Justert KI. Karakterfordeling: 1,0 er dårligst, 6,0 er best. De 5 % med best verdi på nøkkeltallet, får karakteren 6,0. De 5 % med dårligst verdi, får 1,0. Kommuner med verdi mellom 1 og 6 får karakter ut fra hvor nær de er de beste. På et nøkkeltall kan det derfor vært svært mange med karakteren 5,0 eller bedre for andre nøkkeltall kan det være et stort sprang fra de beste til de nest beste. Karakteren gir dermed uttrykk for hvor god prestasjonen er, den indikerer ikke bare hvor på resultatlista kommunen befinner seg. Mediankommunen: Betegner den kommunen som ligger akkurat på midten av tabellen. Må ikke forveksles med landsgjennomsnittet på noen nøkkeltall ligger mediankommunen mye nærmere topp eller bunn fordi verdiene er skjevt fordelt. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 73 av 82

Lurer du på hvor vi har hentet tallene fra? Denne oversikten gir deg litt hjelp. GRUNNSKOLE AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt innen sektoren) AVGANGSKARAKTER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 5. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 8. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt 9. trinn siste fire år (10 %) NASJONALE PRØVER: Gjennomsnitt andel elever på laveste mestringsnivå, alle trinn siste tre år (5) FRAFALL: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) UTDANNING: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, 1. 10. trinn (5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever som får slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (2,5 %) SFO: Foreldrebetaling full plass i SFO (2,5 %) Kombinasjon av standpunkt og eksamenskarakter. Hvert år teller like mye. Kombinasjon av standpunkt og eksamenskarakter. Hentet fra Kostra. Alle prøver teller like mye hvert år. Tall fra Utdanningsdirektoratet. Alle prøver teller like mye hvert år. Tall fra Utdanningsdirektoratet. Alle prøver teller like mye hvert år. Tall fra Utdanningsdirektoratet. 5. trinn teller halvparten av 8. og 9. trinn, siden det bare er tre nivåer på 5. trinn (mot 5 nivåer på 8. og 9. trinn. Tall fra Utdanningsdirektoratet. Kilde: Folkehelseinstituttet. Siste data er fra 2012 Kilde: Elevundersøkelsen, men tolket av Folkehelseinstituttet. Siste data er fra 2012. Kilde: Elevundersøkelsen, men tolket av Folkehelseinstituttet. Siste data er fra 2012. Kilde: GSI Kilde: GSI Kilde: GSI ELDREOMSORG TILBUD: Andel av innbyggerne over 80 år som får tjenester (5 % vekt i sektoren) TILBUD: Andel innbyggere over 80 år som får tjenester, snitt siste fire år (2,5 %) BEHOV: Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand (5 %) BEHOV: Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år (5 %) HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer per uke (10 %) PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer per uke (5 %). NB: Her er det tall for alle aldersgrupper, vi har ikke gode nok tall for gruppen bare over 80 år.. Alle år teller like mye., gjelder alle aldersgrupper det finnes ikke publiserte tall for gruppen 80+., gjelder alle aldersgrupper det finnes ikke publiserte tall for gruppen 80+. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 74 av 82

SYKEHJEMSPLASSER: Andel av innbyggere over 80 år som faktisk har en sykehjemsplass (10 %) KORTTIDSPLASSER: Antall dager per opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming) (5 %) UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på sykehus, utskrivningsklare pasienter, per 10.000 innb. (5 %) ENEROM: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc (10 %) LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per beboer i sykehjem (15 %) FAGUTDANNING: Andel av brukerrettete årsverk som er fagutdannet (20 %) ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både hjemmetjeneste og institusjon (2,5 %) Antall sykehjemsplasser i bruk av folk over 80 / innbyggere over 80. Totalt antall opphold på korttidsplass / 365 dager. Kilde: Helsedirektoratet. NB! Tallene kan avvike fra hvor mange døgn kommunen er fakturert for.. Vi har ikke data for hjemmetjeneste og institusjon hver for seg. BARNEVERN FRISTBRUDD: Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 md. (15 % vekt innen sektoren) FRISTBRUDD: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 md., snitt siste fire år (20 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (10 %) ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per barn 0 17 år (20 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttete undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) INTERNKONTROLL: Innført (5 %) BARNEHAGE FAGUTDANNING (KB): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren) FAGUTDANNING (KB): Assistenter i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (15 %) AREAL (KB): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) BEMANNING (KB): Antall barn (korrigert for alder) per årsverk (20 %) BEMANNING (KB): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15 %) KJØNN: Andel ansatte som er menn (5 %) Kilde: SSB. Tallene er ikke publisert i Kostra, men levert på bestilling fra Kommunal Rapport. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 75 av 82

MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (10 %) ÅPNINGSTID: Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5). NB: Det er forskjellig telletidspunkt for antall barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn i kommunen. Gir i noen tilfeller rare utslag HELSE LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 innbyggere (15 % vekt innen sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, som andel av totalt antall plasser (5 %) INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (15 %) HELSEUNDERSØKELSE: Andel barn som har fullført undersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn (5 %) Kilde: Helsedirektoratet HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk hos nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per innbygger under 5 år (10 %) PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere (10 %) MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000 innbyggere (10 %) Kilde: Folkehelseinstituttet. Siste data fra 2012. MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000 innbyggere (10 %) Kilde: Folkehelseinstituttet. Siste data fra 2012. MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) Kilde: Folkehelseinstituttet. Siste data fra 2012. FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til forebygging, kroner per innbygger snitt siste tre år (10 %) SOSIALHJELP STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) STØNAD: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av dem som går over 6 md. på sosialhjelp (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %). Antall som mottar kvalifiseringsstønad / Antall langtidsmottakere av sosialhjelp. Antall som har utarbeidet plan / Antall langtidsmottakere av sosialhjelp. Sosialhjelpsmottakere som har fått økonomisk gjeldsrådgivning ifbm utbetaling + Antall saker hvor det er gitt gjeldsrådgivning til personer som ikke mottar økonomisk sosialhjelp / Antall langtidsmottakere av sosialhjelp ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 76 av 82

FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid per mottaker (5 %) KUNDEKONTAKT: Telefontid for brukere, timer per uke (5 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) BOLIG: Andel av dem som har kommunal bolig, som har hatt et midlertidig tilbud siste år (10 %) KULTUR PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutg (20 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) FORMIDLING: Sysselsatte innen kulturformidling (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 6 20 år (5 %) Kilde: Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning. En mulig feilkilde er at interkommunale ordninger ikke blir korrekt registrert Kilde: Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning ØKONOMI DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %). Netto driftsresultat mva inv.komp premieavvik (170/171) / Brutto driftsutgifter mva. inv.komp. Samme regnestykke som over. Disposisjonsfond + regnskapsmessig mindreforbruk regnskapsmessig merforbruk / Brutto driftsinntekter ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 77 av 82

NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) LØNNSKOSTNADER: Lønn og sosiale kostnader som andel av samlete brutto driftsinntekter (5 %). Brutto investeringer / Brutto driftsinntekter. Premieavvik som eiendel premieavvik som gjeld / Brutto driftsinntekter ENHETSKOSTNADER HJEMMETJENESTE: Korr. brutto utg./mottaker, mot median i egen kommuner (10 % vekt innen sektoren) HJEMMETJENESTE: Per time bistand per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SYKEHJEMSPLASS: Korr. brutto utgifter per plass, målt mot median i egen kommunegruppe (15 %) GRUNNSKOLE: Netto utgifter til undervisning per elev, målt mot median i egen kommuner (20 %) BARNEHAGE: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) BARNEVERN: Netto utgifter per barn i barnevernet, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOMATISKE TJENESTER: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (10 %) SOSIALTJENESTE: Korrigerte driftsutgifter per mottaker, målt mot median i egen kommuner (5 %) KOMMUNEHELSE: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe (5 %) ADMINISTRASJON: Netto utgifter per innb., målt mot median i egen kommunegruppe (5 %). Korrigerte brutto utgifter / ( Gjennomsnittlig antall timer per uke x Antall mottakere x 52,5 uker ) = Korrigert brutto utgift per leverte time. Kun funksjon 202. Brutto korrigert kostnad., detaljerte regnskapstall. Funksjon 255.. NB: Politisk styring og kontroll regnes ikke med her det er utgifter til drift av lokaldemokratiet NÆRMILJØ, KLIMA OG ENERGI ENERGIKOSTNADER: Per kvadratmeter bygg (20 % vekt innen sektoren) BYGGAREAL: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (såkalte formålsbygg) (10 %) DISPENSASJON: Andel søknader om nybygg i strandsonen innvilget, minus erstatningsbygg (10 %) ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 78 av 82

KLIMA: Kommuneplan omfatter mål om å redusere klimagassutslipp (10 %) REKREASJON: Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (20 %) MYKE TRAFIKANTER: Sykkel-, gangveier/turstier mv. med kommunalt driftsansvar per 10.000 innb. (10 %) TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (10 %) SKILØYPER: Samlet lengde maskinpreparerte løyper (10 %) SAKSBEHANDLING REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 % vekt innen sektoren) OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10 %) FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 %) ETT-TRINNS SØKNADER (3 ukers frist): Behandlingstid (20 %) RAMMESØKNADER: Behandlingstid (20 %) ENKLE TILTAK UTEN ANSVARSRETT: Behandlingstid (20 %) VANN, AVLØP OG RENOVASJON HUSHOLDNINGSAVFALL: Kilo per innbygger (15 % vekt innen sektoren) AVFALLSSORTERING: Andel husholdningsavfall utsortert (10 %) VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger (15 %) VANNLEKKASJE: Per meter ledning per år (20 %) FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste tre år (5 %) FORNYING: Andel fornyet ledningsnett siste tre år, avløp (5 %) ALDER: Beregnet snittalder for vannledningsnett (10 %) ALDER: Beregnet snittalder for spillvannsnett (10 %) GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (10 %) BRUKERPERSPEKTIV PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser, institusjon (20 % vekt innen sektoren). For å skille kommunene bruker vi opplysningene for de siste tre årene samlet. Best = hatt system i alle de siste tre årene. Nest best = hatt system i to av de siste tre årene. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 79 av 82

PLEIE OG OMSORG: System for brukerundersøkelser, hjemmetjeneste (20 %) BARNEVERN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (20 %) BARNEVERN: Har system for brukerundersøkelser (20 %) SOSIALTJENESTEN: Undersøkelser i sektoren, siste tre år (20 %) INNBYGGERNE: Tilfredshet (Difi-undersøkelsen i 2013) (10 %). For å skille kommunene bruker vi opplysningene for de siste tre årene samlet. Best = hatt system i alle de siste tre årene. Nest best = hatt system i to av de siste tre årene.. For å skille kommunene bruker vi opplysningene for de siste tre årene samlet. Best = hatt undersøkelser i alle de siste tre årene. Nest best = hatt undersøkelser i to av de siste tre årene.. For å skille kommunene bruker vi opplysningene for de siste tre årene samlet. Best = hatt system i alle de siste tre årene. Nest best = hatt system i to av de siste tre årene.. For å skille kommunene bruker vi opplysningene for de siste tre årene samlet. Best = hatt system i alle de siste tre årene. Nest best = hatt system i to av de siste tre årene. Siste data fra 2012. Kilde: Innbyggerundersøkelsen, Difi. Andel som er fornøyd med kommunen andel som er misfornøyd Barometeret må utvikles hvert år. Både fordi det kommer nye nøkkeltall, andre fjernes og vi får økt kunnskap om hva som er interessant og nyttig. I år har vi disse nye nøkkeltallene: Grunnskole: 1. Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning, 1. 10. trinn. 2. Andel elever som får spesialundervisning, snitt siste fire år (lav andel blir regnet som bra). 3. Foreldrebetaling ved full plass i SFO. 4. Gruppestørrelse 1. 10. trinn, målt mot medianen i egen kommunegruppe. 5. Andel elever på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver, alle prøver på alle trinn, snitt siste tre år. Eldreomsorg: 1. Andel av innbyggerne over 80 år som får tjenester. 2. Andel innbyggere over 80 år som får tjenester, snitt siste fire år. 3. Andel av alle brukere som har omfattende behov for bistand. 4. Andel av brukere med omfattende behov, snitt siste fire år. 5. Antall sykehjemsplasser som brukes av innbyggere over 80 år, som andel av befolkningen over 80 år. 6. Antall dager for et opphold på én korttidsplass siste år (gjennomstrømming). Barnevern: 1. Andel saker med tiltak i hjemmet (høy andel er bra). 2. Avsluttete undersøkelser per årsverk knyttet til saksbehandling og administrasjon. Helse: 1. Andel som har fullført helseundersøkelse senest på 1. skoletrinn. 2. Andel hjemmebesøk hos nyfødte innen to uker. Sosialhjelp: 1. Samlet andel som får gjeldsråd. 2. Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid, per mottaker. Kultur: Nye nøkkeltall: 1. Sysselsatte innen kulturformidling. 2. Antall timer i musikk- og kulturskole per elev. 3. Kinobesøk per innbygger. Begge er hentet fra Norsk kulturindeks, utarbeidet av Telemarksforsking. Økonomi: 1. Netto finansutgifter, eksklusive avdrag. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 80 av 82

Enhetskostnader: 1. Netto utgifter per barn med tiltak i barnevernet. 2. Netto utgifter til somatiske tjenester, per innbygger. Brukerperspektiv: 1. Innbyggernes tilfredshet (Difi-undersøkelsen 2013, bare kommuner med minst 20 svar er med). Det er gjort noen mindre endringer i barometeret fra de foreløpige Kostra-tallene kom i mars, og til den endelige versjonen nå i sommer. Grunnskole: Gjennomsnittlig andel på laveste mestringsnivå er rettet. I foreløpig utgave var dette tallet feil; 5. trinn ble da talt dobbelt siden det bare er tre mestringsnivåer på 5. trinn. Formelen nå er: ( Andel 9. trinn + Andel 8. trinn + ( Andel 5. trinn / 2 ) ) / 3. Foreldrebetaling full plass i SFO utgår på grunn av tvil om hvor egnet tallet er til å si noe om tilbudet. Eldreomsorg: Statistikk for utskrivningsklare pasienter er oppdatert med 3. tertial 2013. Da vi hentet inn data til den foreløpige utgaven i mars var ikke 3. tertial tilgjengelig. Barnehage: Ansatte i alt med pedagogisk utdanning er erstattet med andel assistenter i kommunale barnehager med relevant utdanning. Tallet publiseres ikke av SSB, men er bestilt av Kommunal Rapport. Det nye tallet utfyller langt bedre nøkkeltallet for styrere og ledere med pedagogisk utdanning. Helse: Antall innleggelser per 1.000 innbyggere har fått nytt datasett; i den foreløpige versjonen var det antall opphold som ble målt, nå er det spesifisert til å være innleggelser. Statistikken kommer fra Helsedirektoratet. Sosialhjelp: Netto utgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid måles nå mot antall mottakere av sosialhjelp, ikke befolkningen som helhet. Vi anser dette som en mer relevant gruppe å måle kostnaden mot. Kultur: Antall besøk på fritidssenter er endret fra gruppa under 18 år til gruppa 6 20 år, ettersom nøkkeltallet er endret hos SSB. Økonomi: Lønn som andel av samlete brutto driftsinntekter er erstattet med Lønn og sosiale kostnader som andel av samlete brutto driftsinntekter. De sosiale kostnadene henger sammen med lønn, det er unaturlig ikke å ta med alt. Saksbehandling: Ett-trinns søknader er erstattet med Ett-trinns søknader (3 ukers frist), ettersom SSB nå har splittet indikatoren i to. Enkle tiltak er erstattet med enkle tiltak uten ansvarsrett. Korrigert inntekt: Faktoren er oppdatert med nye data fra Kommuneproposisjonen 2015. Korrigert inntekt måles per innbygger, mot landsgjennomsnittet og inkluderer utbytter og eiendomsskatt. ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 81 av 82

ENDELIG UTGAVE Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 82 av 82

2024 © DocPlayer.me Konfidensialitetspolitikk | Servicebetingelser | Tilbakemelding