Klimakur jordbruk Lillian Øygarden Bioforsk Etatsgruppen KLIMAKUR 2020
St.meld. nr. 39 (2008 2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen LMD Prioritert forskning på økt karbonlagring i jord og biomasse. Økt fokus JORD Husdyrgjødsel til biogass Effektivisering husdyrproduksjonen Reduksjon N gjødsling Utslippsreduksjon; 1,11 mill tonn CO2
Klimakur Mål Redusere de norske utslippene med 15 17 mill tonn CO2. Jordbruket: 9 % av offisielt utslippsregnskap Utrede: redusere utslippene fra jordbruket med 2 mill tonn Lag en liste/oversikt for politikerne og sektoroppfølging: tiltak for reduserte klimagassutslipp, effekter og kostnader, i 2020 og 2030. For jordbruket mange kombinasjoner/valg av tiltak er mulige, også avhengig av ønsket reduksjonsnivå. Rapportene kan lastes ned fra Bioforsk nettsider: http://www.bioforsk.no/ikbviewer/page/forside/nyhet?p_d ocument_id=64714 Klimakur: http://www.klif.no/publikasjoner/2593/ta2593.pdf www.klimkur2020.no
Jordbrukets klimagassutslipp, CO 2 ekv. Ca 7 Mt CH 4 : 2,2 Mt Drøvtyggere:1,9 Mt Husdyrgjødsel:0,3 Mt Kunstgjødsel:0,6 Mt Husdyrgjødsel:0,6 Mt Dyrket myr:0,3 Mt Avrenning: 0,3 Mt N fiksering:0,1 Mt Restavlinger:0,1 Mt NH 3 nedfall:0,1 Mt Fossilt:0,4 Mt Åkerdyrking: 0,5 Mt Dyrket myr:1,8 Mt Inngår ikke i de offisielle utslippene e. Arne Grønlund, Bioforsk Stor usikkerhet. Forbedring av estimatene like viktig som å redusere utslippene.
Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 ekvivalenter CO 2 Metan Lystgass Sum Offisiell statistikk 0,4 2,2 2,1 4,7 Dyrking av myr 1,9 1,9 C fra åkerjord 0,5 0,5 Sum landbruk 2,8 2,2 2,1 7,1 Gjødselproduksjon* 0,3 0,3 0,6 Landbr.inkl.gj.prod. 3,1 2,2 2,4 7,7 *Inngår i industriutslipp. Landbruk = 9-13 % av Norges utslipp. stor usikkerhet Etter Arne Grønlund
Beregningsmetodikk reduksjon av klimagasser IPCC utslippskoeffisienter Sterk forenkling av virkeligheten Stor usikkerhet Visse tiltak krediteres ikke ved dagens beregningsmetodikk Fremskrivninger basis for vurderinger: utslipp fra jordbruket i 2020, 2030 ubetydelig endret i forhold til dagens utslipp. Befolkningsøkning Økt produksjon hvitt kjøtt, melk, konstant for rødt kjøtt, Antall storfe uendret, større produksjon pr dyr. Økt forbruk av kraftfor. Avdekket forskningsbehov: Effekter av tiltak og kostnader. Reduksjon i usikkerhet
Utfordringer IPCC beregningsmetodikk: Lystgassutslipp = 1, 25 % av tilført mengde N. Fra lystgass til CO2 ekv * 310.(IPCC nå ned justert til 1 % og faktor 296). IPCC beregningsmetoder: Tier 1, Tier 2, Tier 3. Tier 1: Beregninger på nasjonalt nivå ikke for hvert jorde, vekst, år. Norge mangler måledata, dokumentasjon,og kan ikke gå over til ny metode før dette foreligger og blir godkjent. Konsekvens: Bare tiltak som reduserer N tilførsel godkjennes. Tiltak som forbedrer utnyttelse av nitrogen som mindre jordpakking og bedre drenering medregnes BARE dersom de fører til redusert N gjødsling. Bedre N utnyttelse kan gi høyere avling for samme N mengde men krediteres ikke. 2030:1 mill flere nordmenn, utslipp skal ikke øke, ikke økt matproduksjon, bedre effektivitet økt produksjon pr dyr, samme nivå rødt kjøtt, mer hvitt kjøtt. (ikke klarlagt konsekvenser for produksjon av gras og korn )
Reduksjon av klimagasser landbruk: Hva er utredet Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel Mer effektiv utnyttelse av husdyrgjødsel Karbonbinding og redusert mineralisering i jordbruksjord. Restaurering av dyrket myr, hindre nydyrking av myr. Redusert utslipp av klimagasser fra forbrenning av fossile kilder
Nr 1 2 Tiltak Biogass trinn 1: 30 prosent husdyrgjødsel Biogass trinn 2: 30 60 prosent husdyrgjødsel 3 Biogass trinn 1 + sambehandling9 med 200 000 tonn våtorganisk avfall 4 Biogass trinn 2 + sambehandling med 200 000 tonn våtorganisk avfall 5 Optimalisering av spredningstidspunkt og -metode for husdyrgjødsel og oppfølging av gjødselplan 6 7 8 9 10 Redusert norm for gjødsling og tiltak for drenering og redusert jordpakking Stans i nydyrking av myr og restaurering av dyrket myr Produksjon av biokull fra halm og lagring i jordbruksjord Erstatning av olje, propan og el-kjel i veksthus med forbrenning av 260 000 m3 flis Biogass fra 60 prosent tilgjengelig husdyrgjødsel i Rogaland innført på gassnettet 11 Innblanding av 10 prosent vol biodiesel i merket diesel14 Utslippsreduksjon 2020 (tonn CO2- ekvivalenter) Kostnadseffektivitet (kr/tonn CO2ekvivalenter) Forbrukt energi Levert energi 136 500 1700 57 GWh elektrisitet 710 GWh biogass8 136 500 3100 57 GWh elektrisitet 710GWh biogass 147 500 1200 57 GWh elektrisitet 80 GWh10 våtorganisk avfall 147 500 2700 57 GWh elektrisitet 80 GWh våtorganisk avfall 113 000 540 93 000-1200 78 000 145 920 GWh biogass11 920 GWh biogass 560 000 900 2,8 TWh halm 1,21 TWh bioolje12 45 500 300 390 GWh flis 121 GWh fyringsolje 66 GWh propan 200 GWh elektrisitet 62 00013 500 300 GWh biogass 300 GWh fossil gass 42 000 1050 170 GWh 170 GWh
CO2 ekvivalenter Potensiale for utslippsreduksjoner ved ulike tiltak i jordbruket
Utredninger for : KLIMAKUR 2020 (SFT). Hvordan redusere jordbrukets utslipp med 2 mill tonn CO2? Lystgass: Reduserte nitrogenutslipp gjennom bedre spredningsrutiner for gjødselutslippsreduksjon og kostnader ut fra et samfunnsperspektiv. Mindre lystgassutslipp gjennom mindre N tilførsel til jordbruksareal (mer presis gjødsling og optimalisering av dyrkingsforhold ). Behandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall i biogassanlegg. Binding av karbon i jordbruksjord: Delutredning : Tiltak oppdyrket myr, redusere nydyrking av myr Delutredning: Binding av karbon i eng Delutredning: Økt karbonbinding i åkerjord ved tilførsel av biokull Delutredning: Bakkeplanert åkerjord i spesielt erosjonsutsatte områder (SLF) ETTER klimakur Husdyrmiljøet; Fokus metangass muligheter for reduksjoner UMB: 3.nov 2009 : Odd Magne Harstad: Økt produksjon pr dyr, kan gi reduserte klimagass utslipp HOLOS modellen. (O.M Harstad ) startet forskning og utviklingsarbeid for tilpasning til norske forhold
Biogass fra gjødsel Fører til reduserte metanutslipp fra lager og deponier Energi i biogass (metan) erstatte fossilt drivstoff Kombinasjon med matavfall Utnytting av biorest som gjødsel Større andel mineralsk N bedre gjødsel virkning Utredet: * 30 % husdyrgjødsel * 30 60 % husdyrgjødsel * Med og uten sambehandling med våtorganisk avfall Bioresten kan spres på åker og eng jordforbedring Kombinert med direkte injeksjon (DGI) Spørsmål: Lønnsomhet anleggstørrelse Andre metoder for nedfelling av biorest Jordforbedring biorest Avtaler levering erstatte
Biogasstiltaket i Klimakur: Gjødsla fra driftsbygninger og gjødselkjellere ved flere gårdsbruk blir transportert til felles utråtningsanlegg. * Der blir den enten behandlet separat * eller blandet med våtorganisk avfall fra for eksempel næringsmiddelindustri, storkjøkken eller dagligvareforretninger. Tiltaket bidrar til reduksjon av klimagassutslipp på følgende måter: Utslipp av metan, lystgass og ammoniakk fra lagringen av gjødsla reduseres. Utslipp av lystgass, ammoniakk og lekkasje av nitrat fra spredning av gjødsla på jord reduseres sammenliknet med ubehandlet gjødsel 18. Produsert biogass kan substituere fossile brensler med de tilhørende utslipp av CO2. Denne reduksjonen godskrives den sektoren der substitusjonen finner sted. Produsert biorest kan erstatte mineralgjødsel med de tilhørende utslipp av klimagasser under produksjonen.
Mer effektiv gjødsling Redusert tap av N til luft og vann slik at behovet for tilførsel av nitrogen til jord minskes. Redusert lystgass tap: Teoretiske beregninger: 1,25 % av tilført mengde N. Gjødslingsplan N mengder avlingsnivå Husdyrgjødsel spredning tidspunkt metode Bedre drenering for bedre utnyttelse av N Mindre jordpakking for bedre utnyttelse av N.
Utredning FØR forskning har gitt dokumentasjon med helårsmålinger i Norge. Stor usikkerhet i beregninger! Målinger av lystgass (N 2 O) sesong variasjoner fra ulike produksjonssystemer New project 2009: Creating a scientific basis for an integrated evaluation of soil borne GHG emissions in Norwegian agriculture. UMB. Lars Bakken, Peter Dorsch, Marina Bleken Mitigation strategies Bioforsk; Daniel Rasse, Katrin K. de Zarruck, Sissel Hansen Audun Korsæth Link to Holos project. Odd Magne Harstad, UMB
Denitrifikasjon er den viktigste kilden til N 2 O utslipp fra jord og gjødsel. Denitrifikasjon er en naturlig prosess som reduserer nitrat (NO 3 ) og nitritt (NO 2 ) til nitrogenoksid (NO), lystgass (N 2 O) eller molekylært nitrogen (N 2 ). Denitrifikasjon kan skje overalt hvor det er tilgjengelig NO 3 og mangel på oksygen, blant annet i jord og lager for husdyrgjødsel. I tillegg vil reaktivt nitrogen som tapes ut av jordbrukssystemet bidra til økt denitrifikasjon andre steder. Eksempler på dette er ammoniakkfordamping fra gjødsel og nitratutvasking fra jord. Avhengig av hvor lang halveringstid som regnes varierer tallene noe. IPCC International Panel of Climate Change) regner fra og med 2006 296 CO2 ekvivalenter per kg lystgass mens de tidligere regnet 310. I Norges offisielle beregninger brukes fremdeles 310. Viktige kilder for lystgassutslipp fra landbruket er denitrifikasjon, produksjon av kunstgjødsel og forbrenning av fossilt brensel (i jordbruksproduksjon og transport
Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 188 2009 Reduserte nitrogenutslipp gjennom bedre spredningsrutiner for husdyrgjødsel Sissel Hansen 1, John Morken 2, Lars Nesheim 3, Matthias Koesling 1, Gustav Fystro 4 1 Bioforsk Økologisk Tingvoll, 2 Universitetet for Miljø- Biovitenskap, 3 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar, 4 Bioforsk Øst Løken Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 175 2009 Klimatiltak i jordbruket - mindre lystgassutslipp gjennom mindre N-tilførsel til jordbruksareal og optimalisering av dyrkingsforhold. Lillian Øygarden 1, Lars Nesheim 2, Peter Dörsch 3, Gustav Fystro 4, Sissel Hansen 5, Atle Hauge 1, Audun Korsæth 6, Knut Krokann 7 og Ole Kristian Stornes 7 1 Bioforsk Jord og miljø, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar, 3 Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB, 4 Bioforsk Øst Løken, 5 Bioforsk Økologisk Tingvoll, 6 Bioforsk Øst Apelsvoll, 7 Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning www.bioforsk.no www.bioforsk.no
Tiltak for reduksjon av lystgass (IPCC brukt i Norge1,25 % av tilført mengde N) Bedre utnyttelse av husdyrgjødsel: -Bruk av stripespreder, nedfeller -Tilsetning av vann -Økt lagerkapasitet -Bedre gjødselplanlegging: -Unngå overforbruk- gjødsle til norm -Både eng og åker -Endre gjødselplanprogrammer (gjennomsnitt av oppnådd avling ) -Kontroll gjødselplaner -Presisjonsgjødsling -Redusert gjødsling under norm for både eng og åkervekster. 10 % -Redusert jordpakking -Bedre drenering økt utnyttelse av nitrogengjødsel, mindre risiko for lystgass tap
Spredemetoder husdyrgjødsel Dyp nedfeller Stripespreder N tap; 60 % breispredning 30 % stripespredning 20 % nedfelling Breispredning 2001: 93 % av arealet
Tabell. 8.1 A. Tiltakspakker lystgassutslipp. Pakke 1. Reduksjon av N-tilførsel med tiltak som ikke gir avlingsnedgang Tiltak N- reduksjon tonn Avlingsendring Grovfôr, tusen FEm Reduksjon NO 3 -N Tonn Reduksjon NH 4 -N Tonn Korn, tonn 2.000-2.500 0 100 300 60 Reduksjon lystgass tonn 1. Stripespredning 50 % og nedfelling 15 % 2. Bygging av tilleggslager 1.300-1.700 0 80 200 40 3. Tilsetning av vann 900-1.000 0 50 120 25 4. N-gjødsling korn, 2.500-3.500 0 500 40 80 oppfølging gjødslingsplan 5. N-gjødsling eng, 5.000-7.000 0 1.000 100 160 oppfølging gjødslingsplan Sum 11.700-0 1.730 760 365 15.700 365 tonn lystgass = 113000 tonn CO2 ekv Tilsetting av vann; Øke virkningsgraden med 50 % Husdyrgjødselspredning; 2,48 m3/daa vår på 2,23 mill daa eng og beite, 2, 4 m3/daa sommer på 1,65 mill da og 2,3 m3/daa på 0,26 mill daa.
Tabell. 8.2 A. Tiltakspakker lystgassutslipp. Pakke 2. Reduksjon av N-tilførsel med tiltak som fører til endringer i avlingsnivå Tiltak N- reduksjon tonn Avlingsendring Grovfôr, tusen FEm Reduksjon NO 3 -N Tonn Reduksjon NH 4 -N Tonn Korn, tonn 0 + 3.500 (korn) 0 0 0 Reduksjon lystgass tonn 6. Drenering kornareal, 40 % av behovet 7. Drenering engareal, 40 0 + 6.800 (grovfôr) 0 0 0 % av behovet 8. Redusere jordpakking 0 + 59.000 (korn) 0 0 0 på alt kornareal (+ 5%) 9. Redusere jordpakking 0 + 115.000 0 0 0 på alt engareal (+ 5%) (grovfôr) 10. Redusert norm åker 2.500-3.500-35.000 (korn) 500 40 80 med 10 % (avling 3%) 11. Redusert norm 4.000-4.800-71.000 690 100 120 gjødsling eng med 10 % (grovfôr) (- 6%) Sum 6.500-8.300 1.190 140 200 Klif har gjort ny beregning med 15 % reduksjon i gjødsling = reduksjon lystgass 300 tonn = 93 000 tonn CO2 ekvivalenter
Tabell. 8.1 B. Tiltakspakke 1 lystgassutslipp. Reduksjon av N-tilførsel med tiltak som ikke gir avlingsnedgang. Fordelte kostnader (per tonn CO 2 ). ltak Investering 1000 kr Sparte kostn/år Gjødsel etc 1000 kr Verdi av endret avling 1000 kr/år Samlede årlige kostnader 1000 kr Kosteffekt -tivitet Kr/tonn Verdsetting av miljønytte reduserte utslipp av NO 3 og NH 3 1000 kr/år Kosteffekt. inkl. verdsatt miljønytte Kr/tonn Stripespredning 50 % og nedfelling 15 % 323.000-27.000-6000 22.000 1183 7610 774 Bygging av tilleggslager 2.288.000-18.000-5000 117.000 9435 2100 9266 Tilsetning av vann 0-10.000 24.000 27.000 3484 5750 2742 N-gjødsling korn, oppfølging gjødslingsplan 3000-37.000-36.000-35.000-1411 10100-1819 N-gjødsling eng, oppfølging gjødslingsplan 4000-72.000-71.000-69.000-1391 20250-1799 um 2.618.000-164.000-94.000 62.000 548 45810 143
Tabell. 8.2. B. Tiltakspakke 2 lystgassutslipp. Reduksjon av N-tilførsel med tiltak som fører til endringer i avlingsnivå. Fordelte kostnader (pertonnco 2 ). Tiltak Investerin g 1000 kr Sparte kostn/år Gjødsel etc 1000 kr Verdi av endret avling 1000 kr/år Samlede årlige kostnader 1000 kr Kosteffekt -tivitet Kr/tonn Verdsetting av miljønytte reduserte utslipp av NO 3 og NH 3 1000 kr/år Kosteffekt. inkl. verdsatt miljønytte Kr/tonn 6 + 7. Drenering, 40 % av behovet 523.000-2000 13.000 13.000 - - - 8. Redusere jordpakking på alt kornareal (+ 5%) 200.000 0 118.000-86.000 - - - 9. Redusere jordpakking på alt engareal (+ 5%) 400.000 0 148.000-84.000 - - - 10. Redusert norm åker med 10 % (avling 3%) -41.000-70.000 30.000 1210 10100 802 11. Redusert norm gjødsling eng med 10 % (- 6%) 6000-54.000-92.000 41.000 1102 15150 695 Sum 1.129.000-97.000 117.000-86.000-345 25250-446 For verdsetting av miljønytte er det etter anbefalinger fra SFT brukt kr 20.000 per tonn NO 3 og kr 2.500 per tonn ammoniakk. Tallene for investeringskostnad, kapitalkostnad og driftskostnad gjelder samlet for tiltak 10 og 11.
Bedre utnyttelse av tilført N ved gjødsling N sensor
Bedre drenering redusert risiko for lystgasstap Forutsetninger: For korn antar vi en gjennomsnittlig gjødsling på 12.2 kg N per daa. Godt drenert jord et lystgasstap 1,25 % av tilført N og i dårlig drenert jord et lystgasstap på 3 % av tilført nitrogen. Avlingen synker med 15 % som følge av dårlig drenering. 5 % av all fulldyrket jordbruksjord i Norge, har så dårlig dreneringstilstand at det jevnlig blir stående vann i matjordlaget. Det tilsvarer 0,15 millioner daa med korn 0,25 million daa med eng Antar at tiltaket gjennomføre på 40 % av arealet som har dreneringsbehov.
0,15 millioner dekar korn x 12,2 kg N/ daa x 1,75 % = 32.000 kg N 2 O N = 15,6 tusen tonn CO 2 ekvivalenter. Dette tilsvarer 0,35 CO 2 ekvivalenter per kg korn i jord med bedret drenering. 0,25 millioner dekar fulldyrka eng x 24,5 kg N/ daa x 1,75 % =107.200 kg N 2 O N = 52.000 tonn CO 2 ekvivalenter. Dette tilsvarer 0,5 CO 2 ekvivalenter per kg grastørrstoff i jord med bedret drenering. I tiltakspakkene: Antar videre at tiltaket gjennomføres på 40 % av arealet som har dreneringsbehov. Virkemidler: Kartlegging av areal med dårlig drenering Informasjonskampanje Grøftetilskudd, 1135 kr /daa bedriftsøkonomisk lønnsomt (Grøftekostnader fra 1200 10.000 kr /daa )
Vurdering av tiltak Tiltak må sees i sammenheng med andre politiske målsettinger om målet på matproduksjonen. Agronomisk vil en forbedring av drenering og jordpakking føre til redusert risiko for lystgasstap, men dette krediteres bare dersom det føres til lavere N- gjødsling. De to pakkene illustrerer også at det er en lang rekke tiltak som er mulige og kan velges /bestemmes for den enkelte gård. Formålet med beregningene til denne rapporten var å undersøke de totale mulighetene som landbruket har. Når en skal gjennomføre dette i praksis må det ti passes det enkelte gårdsbruk. Da kan det være aktuelt å ta ut enkelte tiltak i de videre arbeidet. Det er grunn til å minne om den store usikkerhet både i datagrunnlag, effekter av utslipp, kostnader og de forenkelte beregninger. Det betyr at en må være varsom ved iverksettelse av tiltak med usikker effekt og svakt datagrunnlag for kostnader. Det er likevel gitt eksempler på at landbruket har muligheter både til bedre nitrogenutnyttelse, besparelse av nitrogen og dermed redusert risiko for lystgasstap.
Hvordan redusere klimagassutslipp fra myr? Unngå nydyrking av myr Endre forskrift om nydyrking Formål: Biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbildet Klimaeffekten bør inngå i formålet Unngå åkerdyrking på myr Restaurering av myr: Tilbakeføring til naturtilstand
Nydyrking myr, restaurering av dyrket myr Stanse fremtidig oppdyrking av myr Restaurering av tidligere dyrket myr Våtmarker (heve vannspeilet, reetablere myrvegetasjon ).Myr tas ut av drift av naturlige årsaker. Restaurering av myr med noe produksjonstap. Kompenseres med nydyrking av skog for åholde matproduksjon. I stedet for restaurering: Plante til med skog økning av karbon i trærnes biomasse, redusere ikke karbontapet fra jorda på samme måte som restaurering. Det er ikke utredet effekt av spesielle dyrkingsmetoder som omgraving av myr som er antatt ågi lavere klimagassutslipp
Tiltak myr Deltiltak/tidsrom 2010 2020 2021 2030 Netto årlig utslipps-reduksjon per dekar dekar totalt dekar totalt tonn CO2-ekvivalenter Stans i nydyrking av myr 20 000 20 000 1,95 Restaurering av myr som tas ut av drift av naturlige årsaker (uten produksjonstap) 18 500 15 500 1,1 Restaurering av myr (med noe produksjonstap) 18 500 15 500 0,6 Drivhusgass Utslipp i kilo CO2-ekvivalenter i kilo Karbondioksid fra mineralisering 600 kg C 2200 Lystgass 1,26 kg 390 Metan -6,5 kg -137 Netto klimagassutslipp 2453
Skogplanting på marginal jordbruksjord Aktuelt på dyrket myr som tas ut av produksjon alternativ til restaurering. Nettoeffekt 0,5 tonn /daa og år Aktuelt areal: 9000 daa 2010 2020, og 8000 daa i perioden 2020 2030. 5000 tonn CO2 i 2020 og 9000 tonn CO2 i 2030
Myr forts Ved åla være ådyrke myr vil vi altså redusere utslippene med ca. 2,45 tonn CO2 ekvivalenter/dekar årlig, isolert sett. For ikke åredusere matproduksjon, tenker vi oss åkompensere med ådyrke opp et tilsvarende areal mineraljord, for eksempel ved ågjøre om skog til jordbruksjord. Dette medfører en reduksjon av lagring av karbon i skogsbiomasse som tilsvarer 0,5 tonn CO2 ekvivalenter. Netto effekt ved ikke dyrking blir da redusert til 1,95 tonn CO2 ekvivalenter/år for hvert dekar. Hvis vi antar at vi totalt hindrer nydyrking av 20 000 dekar myr frem mot 2020, vil utslippsreduksjonen være 20.000 x 1,95 = 39 000 tonn CO2 ekvivalenter/år, og dobbelt så stor reduksjon videre mot 2030, om vi tenker oss ytterligere 20 000 dekar myr som ikke dyrkes opp i neste periode. Kostnadene ved tiltaket forutsettes å være merkostnadene ved nydyrking av mineraljord som kan antas å være 3 000 kr per dekar, som gir en årlig rentekostnad på 150 kr ved 5 prosent rente. Ut fra dette beregner vi at kostnadseffektiviteten som følger: Det koster 150 kr å forhindre utslipp av 1,95 tonn, det vil si tiltaket koster 61 kr per tonn CO2 ekvivalent.
Biokull lagring i jord Biokull er forkullede rester av biomasse motstandsdyktig mot nedbrytning lagres i jorda i mer enn tusen år. Biomasse pyrolyse biokull lagring i jord. 50 % av biomasse til biokull, 30 % bioolje, 20 % syngasser. Halm, skogsavfall, tømmer, trevirke, Utslippsreduksjoner krediteres ikke med dagens beregningsmetodikk Råstofftilgangen begrenser dimensjonering av tiltaket. Tilgjengelig 930.000 tonn halm. (75 % utslippsreduksjon på 560.000 tonn CO2 til 900kr /daa) Spørsmål: Jordforbedringseffekt? Teknologiutvikling Skogsavfall til biokull eller til energiprodukson
Hva skjer? Sammenlignet med: algekatastrofen i Nordsjøen 1989 OSPAR konvensjonen: Reduksjon av N og P fra landbruket med 50 %. Årlig rapportering. Alle skal bidra. Mange bekker små. Tilførslene/avrenning fra jordbruksarealene skal reduseres. Allerede 1991: Tilskudd til endret jordarbeiding. Omfattende jordkartlegging erosjonsrisikokart. Ventet ikke på videre forskning. KLIMA: 2010: Forskrift om gjødselvarer med videre av organisk opphav under revisjon 2010: Forskrift nydyrking myr høring SLF: Utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket (6 mill /år). RMP klima inn ved neste rullering? NFR forskningsmidler
Landbruket også påvirket av internasjonale forhold Landbgrabbing Kornprisen Matmangel i verden endring i priser og tilgang på produkter Sårbarhet beredskap Matsikkerhet Endring i tørke, flom, ekstremvær. endrete produksjonsmuligheter Noen av disse tema forsterket klima
Klimakur viktig for landbruket? Internasjonale forpliktelser om reduserte klimagassutslipp Hva med Effekter av endret klima på produksjonssmuligheter/produksjonssystemer Endret vekstsesesong produksjoner Endret skadedyr, sykdommer, ugras Endret overvintring endret sårbarhet Hva med Tilpasninger til endret klima? Nye sorter endret dyrkingsområde Plantevern Jordarbeidingsmetoder, gjødsling drenering
Klimaendringer og landbruk Landbruk klimagasser utslipp og tiltak Landbruk effekter positive og negative Landbruk tilpasninger og tiltak Tidsperspektiv? 2030 2050 2100 Vente og se eller Beredskap, risikoplanlegging Kortsiktig: ekstremvær, Langsiktige endringer: Endring produksjonssystemer Endringer kulturlandskapet Økt interesse fra forvaltningen om effekter og praktiske tiltak
Landbruket i et endret klima- hvilke utfordringer vil vi møte?
Overflatespredning av husdyrgjødsel på eng om høsten Om vannkvaliteten i kommunens vassdrag tillater det? Fosfor fokus KLIMA Nytt fokus på NITROGEN klimagasser
Drenering de skjulte transportveier i landskapet Endret klima endret fokus drenering Endret klima: dreneringsbehov økende lystgasstap nitrogen utnyttelse, optimal produksjon drenering pakking bæreevne Partikkeltap og fosfortap gjennom grøftesystemer Behov for fornyelse
Hvordan er grøftearbeidet gjort: værforhold ved legging filterhåndtering Pakking av filter? Kritisk periode like etter grøfting Grøfting våte forhold klumper åpent grøftefyll Ujevn gjenfylling Kraftig regn før fyllet har satt seg flisa kan vaskes bort så det blir ujevne lag, redusert filtereffekt. Åpning av gamle grøfter viser ujevn filterdekking
Drenering, jordpakking Status dreneringstilstand jordbruksareal?
Støtte for kommunene www.klimakommune.no Faktaark Case studier Støtte og veiledning For ytterligere informasjon, ta kontakt med: Ilan Kelman, CICERO, 22858566 ilan.kelman@cicero.uio.no Anne Grete Buseth Blankenberg, Bioforsk. annegrete.buseth.blankenberg@bioforsk.no www.bioforsk.no
Store utfordringer: landbruksnæringen, rådgivningstjenesten, forskningen. MAT MILJØ KLIMA Bedre agronomi