Elisabeth Staksrud (ph.d.) Førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon, UiO Å oppdra digitale barn (et foredrag for deg som vokste opp med TV...) Trondheim «Hjerte og Smerte» 05.10.2017
EU Kids Online sosio-økologiske modell over nettrisiko Children Barnets Identitiet og ressurser T i l g a n g O N L I N E Barnets velferd og rettigheter INDIVIDNIVÅ Familie Utdannere Jevnaldrende Samfunn Digital økologi SAMFUNNSNIVÅ Inkludering (ulikheter, velferd) Teknologisk tilgang og regulering Utdannelse og kunnskap Kultur, media og verdier NASJONALT NIVÅ (Kilde: Livingstone, Mascheroni, & Staksrud, 2015)
Utvikling gjennom trappetrinnskompetanse Se video på youtube Bruke Skype o.l. Spille spill med andre via Internett Bruke Internett til skolearbei d Bruke sosialt nettverk Laste ned musikk og filmer Legge ut en melding på en webside Bruke webkamer a Bruke tid i en virtuell verden Bruke fildelingstj enester Lage en karakter eller avatar (Livingstone, Haddon, Görzig, Ólafsson, & with members of the EU Kids Online network, 2011)
Digitale muligheter nasjonalt nivå Helsper, E., Kalmus, V., Hasebrink, U., Sagvari, B., & de Haan, J. (2013). Country classification: opportunities, risks, harm and parental mediation EU Kids Online. London: London School of Economics and Political Science.
Offline vs. online kommunikasjon % Snakke om private ting % Snakke om forskjellige ting % Det er lettere å være meg selv på Internett % 11+ som sier det er litt sant eller veldig sant 71 80 58 52 51 49 47 48 44 55 53 47 48 45 55 52 53 51 46 27 27 27 34 26 21 33 23 Alle barn Høy SES Medium SES Lav SES 15-16 år 13-14 år 11-12 år 9-10 år Gutter Jenter Kilde: «Digital Mobbing», Staksrud (2013)
Finnes det digital tilgivelse? Å ikke følge gruppens etablerte sosiale regler for atferd online kan få store konsekvenser Sophie (10 år) forklarer: Hvis han noen gang skriver negative kommentarer på bilder, selv om det er bestevennen din I klassen, som kommer han til å merke at han ikke har en eneste venn igjen. Han vil aldri være vår beste venn mer. Men det vil være hans egen feil. Kilde: Mostmans et al. 2014
Håndteringskompetanse 1. Fatalistisk/passiv håndtering - man håper problemet vil gå over eller forsvinne av seg selv, uten at man gjør noe. Denne strategien inkluderer også de barna som slutter å bruke Internett fullstendig («gir opp»). 2. Kommunikativ håndtering man snakker med noen om problemet 3. Proaktiv håndtering/problemløsning man forsøker selv løse problemet ved aktiv handling, slik som for eksempel å slette meldinger, blokkere avsendere og endre personverninnstillinger. Barn som er sårbare offline er også sårbare online Hvilken strategi barna bruker for å håndtere dårlige erfaringer på nettet avhenger av hvordan barna har det utenfor nettet (Kilde d Haenens, Vandoninck, & Donoso, 2013)
Hvem er utsatt? De som sliter "i virkeligheten" (hjem/skole/venner) Psykiske vansker er assosiert med både å bli mobbet og det å mobbe De som mobber er oftere sensasjonssøkende De som blir mobbet føler seg ofte generelt usynlige De som har liten erfaring med Internett (ikke tilgang hjemme) De som starter sent å bruke nettet Kilde: «Digital Mobbing», Staksrud (2013)
Hva norske barn gjorde etter at de ble mobbet på Internett (2010, i%) 74 45 31 25 27 21 3 Snakket med noen Blokkerte avsenderen Slettet meldingen Forsøkte fikse problemet Håpet problemet vil gå bort av seg selv Sluttet bruke Internett Følte meg litt skyldig over det som gikk galt Kilde: «Digital Mobbing», Staksrud (2013)
Er vi relevante? Gutter Jenter 86 85 67 49 53 45 16 26 16 17 16 9 16 5 Mamma eller pappa Søsken En venn En lærer Noen som En annen har det som jobb voksen jeg stoler på å hjelpe barn Hvem norske barn som har blitt mobbet siste 12 mnd. snakket med etterpå etter kjønn (2010, i %) Noen andre Snakket med noen - totalt av de som har blitt mobbet Kilde: «Digital Mobbing», Staksrud (2013)
Englebarn? «En venninne føler seg mobbet av min datter, men min datter oppfatter ikke dette som mobbing» Mor (45), om datter(14) «Det var opprettet en blogg som fikk en uvennlig kommentar. Ikke alvorlig trakassering.» Far( 42), om datter (12) «Det var noe med noen bilder, men husker ikke helt situasjonen.» Mor(49) Kilde: «Digital Mobbing», Staksrud (2013)
Norske foreldres bekymring
Anger Asså. Jeg vet det er mye på nettet om meg som jeg har gjort og som ikke er så bra. Folk kan se det, ikke sant? Om de googler meg. Men, når jeg skulle søke på den jobben så la jeg ut en masse ålreite ting om meg også på forskjellige steder og tjenester, så de skulle komme opp når de googler meg. De bra tingene kommer og dekker over de dårlige. De kommer på toppen av lista. Det gode burde i det miste nøytralisere det dårlige. Fordi jeg vil gjerne ha denne jobben ( ) Jeg synes egentlig ikke at arbeidsgivere skulle ha lov til å google deg når du søker på jobb. For det som ligger ute er lissom private ting. Ikke sant? Jente, 19 år Kilde: «Children in the Online World», Staksrud (2013)
Ulikheter i måter å oppdra digital barn Helsper, E., Kalmus, V., Hasebrink, U., Sagvari, B., & de Haan, J. (2013). Country classification: opportunities, risks, harm and parental mediation EU Kids Online. London: London School of Economics and Political Science.
Barns erfaring med skadelig brukergenerert innhold, etter land 50 45 42 43 40 35 33 36 36 36 30 25 20 15 21 14 15 16 16 18 18 19 19 20 20 23 23 24 25 26 27 28 29 29 10 5 0 ALL FR PT BE HU IT DE ES EL CY UK TR FI PL IE NL RO AT LT DK BG SI EE SE NO CZ Adapted from Livingstone, S., Haddon, L., Görzig, A., & Ólafsson, K. (2011). Risk and safety on the internet. The perspective of European children. Full findings from the EU Kids Online survey of 9-16 year olds and their parents EU Kids Online. London: LSE., page 99
Norske barns erfaringer med ulike typer skadelig brukergenerert innhold 11-13 år Gutter 11-13 år Jenter 14-16 år Gutter 14-16 år Jenter Alle 47 42 37 31 10 11 20 23 16 12 21 8 9 14 17 18 14 13 11 9 9 7 4 3 4 Måter man kan skade seg selv fysisk Hat-sider som angriper enkelte mennesker eller menneskegrupper Måter man kan bli veldig tynn (pro-ana) Sider hvor man snakker om erfaringer med å ta narkotika Måter man kan begå selvmord
Hva vet vi om barn som besøker «selvmordssider» Variabler som måler psykiske egenskaper (problemer med jevnaldrende, atfersproblemer, følelsesmessige vanskeligheter, sensasjonssøking), er positivt korrelert med å besøke nettsteder hvor man diskuterer hvordan man kan begå selvmord Dess større grad av problemer, dess større sannsynlighet for å besøke slike nettsteder Å bli mobbet utenfor nettet («tradisjonell mobbing») øker ikke sannsynligheten Å bli mobbet på nettet øker sannsynligheten for å besøke selvmordssider med 134% for mobbeofre Mobbere (utenfor og på nettet) har også økt sannsynlighet (hhv 150% og 112% økt sannsynlighet) Å komme fra Norge øker sannsynligheten med 372% (Storbritannia som referansekategori) Ref: Staksrud & Olafsson (2016)
Vi ser klare sammenhenger Høy bruk Flere aktiviteter Flere aktiviteter Mer risiko Flere ferdigheter Flere ferdigheter Økt håndteringskompetanse Håndteringskompetanse Mer risiko Mindre skade
Nordiske barn har et annet nettliv enn andre europeiske barn Helsper, E., Kalmus, V., Hasebrink, U., Sagvari, B., & de Haan, J. (2013). Country classification: opportunities, risks, harm and parental mediation EU Kids Online. London: London School of Economics and Political Science.
Vær inkluderende!
Kultiver kritisk refleksjon og digitale ferdigheter
Øv! å blokkere en avsender på e- post, mobil og sosiale nettverk, å vite hvordan man endrer personverninnstillingene sine på Facebook, Twitter, Instagram og Tumblr (og alle andre populære tjenester som måtte komme) å vite hvem man kan snakke med når noe skjer å være generelt interessert og positiv til barn og unges nettbruk, slik at man oppleves som relevant, ikke bare gammeldags og negativ
Skap gruppeansvar!
Balanser rettigheter og ansvar forvent digital folkeskikk
Ha en plan!
Vær positiv og interessert!
Hva er det å være interessert?
Kilder: d Haenens, L., Vandoninck, S., & Donoso, V. (2013). How to cope and build online resilience? EU Kids Online,. http://eprints.lse.ac.uk/48115/1/how%20to%20cope%20and%20build%20online%20resilience%20%28lsero%29.pdf: London School of Economics and Political Science. Dreier, Tzavela, Wolfling, Mavromati, Duven, Karakitsou,... Tsitsika. (2012). The development of adaptive and maladaptive patterns of Internet use among European adolescents at risk for internet addictive behaviours: A Grounded theory inquiry. EU NET ADB. Athens: National and Kaopdistrian University of Athens (N.K.U.A). Görzig, A., & Ólafsson, K. (2012). What Makes a Bully a Cyberbully? Unravelling the Characteristics of Cyberbullies across Twenty-Five European Countries. Journal of Children and Media, 7(1), s. 9-27. doi: 10.1080/17482798.2012.739756 Livingstone, S., Haddon, L., Görzig, A., & Ólafsson, K. (2011). Risks and safety on the internet: The perspective of European children. Full findings and policy implications from the EU Kids Online survey of 9 16 year olds and their parents in 25 countries (Vol. null). Livingstone, S., Kirwil, L., Ponte, C., & Staksrud, E. (2014). In their own words : What bothers children online? European Journal of Communication. doi: 10.1177/0267323114521045 Livingstone, S., Ólafsson, K., & Staksrud, E. (2013). Risky Social Networking Practices Among Underage Users: Lessons for Evidence-Based Policy. Journal of Computer-Mediated Communication, 18, s. 303-320. doi: 10.1111/jcc4.12012 Livingstone, S., & Helsper, E. (2010). Balancing opportunities and risks in teenagers use of the internet: the role of online skills and internet selfefficacy. New Media & Society, 12(2), s. 309-329. doi: 10.1177/1461444809342697 Medietilsynet. (2014). Barn og medier 2014. Fredrikstad: Medietilsynet. Mostmans, Bauwens, & Pierson. (2014). I would never post that : Children, moral sensitivity and online disclosure. Communications, 39(3), 347-367. Smahel, D., & Wright, M. F. (Red.). (2014). The meaning of online problematic situations for children. Results of qualitative cross-cultural investigation in nine European countries. London: EU Kids Online, London School of Economics and Political Science. Sonck, N., Livingstone, S., Kuiper, E., & de Haan, J. (2011). Digital literacy and safety skills EU Kids Online. London: LSE. Staksrud, E. (2013). Digital mobbing: Hvem Hvor, Hvordan, Hvorfor og hva kan voksne gjøre? Oslo: Kommuneforlaget. Staksrud, E. (2013b). Children in the Online World: Risk, Regulation and Rights. Surrey: Ashgate. Staksrud, E., & Ólafsson, K. (2016). Hva kjennetegner europeiske barn som har erfaring med nettsider hvor folk diskuterer måter å ta sitt eget liv på? Suicidologi, 21(2), 36-43. doi: http://dx.doi.org/10.5617/suicidologi.3892 Staksrud, E., Ólafsson, K., & Livingstone, S. (2012). Does the use of social networking sites increase children s risk of harm? Computers in Human Behavior(0). doi: 10.1016/j.chb.2012.05.026 Wendelborg, C., Paulsen, V., Røe, M., Valenta, M., & Skaalvik, E. (2012). Elevundersøkelsen 2012. NTNU Samfunnsforskning AS. Bilder: Fotograf Guro Skjelderup (fra boka «Digital Mobbing», Staksrud 2013) og Colourbox (lisens fra UiO).
elisabeth.staksrud@media.uio.no Twitter: @Estaksrud