st,~råv~o~~,6~aa Mange tryslinger kjenner til Strandvoldbrua, den smale hengebrua over Trysilelva 4 km nord for Innbygda, som falt ned den 7.desember 1993. Men denne hengebrua var ikke den første brua her. Den eldste Strandvoldbrua ble bygd i 1872, og var den første brua som gikk over Trysilelva. Ut ifra vår tids betraktninger ville det være mest naturlig å bygge bru ved Innbygda. Men nede ved «Bygda» var tross alt elva lettere å passere på annen måte. Vatnet fløt rolig gjennom Bygderfloen, og brukav båt eller til og med større «ferger» var enkel. Om vinteren var isen sikker og gjorde bru overflødig. Sundstedet ved Strandvold varet viktig trafikk-knutepunkt. Det ble tidlig etablert en ordning med fast sundmann her. (Sundmann varen som hadde vakt ved sundstedet og fraktet folk over elva i båt). Mange av gardene i Inn- og Øverbygda hadde sin ferdsel her til og fra setrene og skogene sine i traktene rundt Trysilfjellet- Varfia-Jordet. Her passerte også den gamle «Prestvegen» fra Innbygda til Nordre Osen. Steder med konsentrert trafikk over et vassdrag fører som regel med seg annen virksomhet og bosetning, og dette var også tilfelle rundt det gamle Strandvold Sund. Oppe i fossene i Hundselbekken og Kvernbekken var det så tidlig som i 1667 både kvern og sag. Sag- og kvernbruket ved Hundselbekken var i drift til først på 1960-tallet og mølla på Mora var i drift til ca.1990. Garden Mora ble bygd aller sist på 1600-tallet. Strandvold ble tidlig et underbruk under Nordre Sørby, som etter hvert fikk mesteparten avjordvegen sin her. Dette førte så til at mer og mer av garden ble flyttet hit, og i 1830 ble mye av den nåværende gardsbebyggelsen her bygd. Garden Mæhlum (eller Mæhlen som den heter i dagligtale) ble bygd litt lengre sør innunder berget, og utfra disse 3 gardene grodde etter hvert grenda Strandbygda fram. Alle disse gardene hadde sin vegforbindelse fra nede ved sundstedet.
På østsida av elva utvidet Øverbygda seg stadig nordover, og en fikk etter hvert nesten sammenhengende bebyggelse fra Innbygda og nordover til Strandbygda og Buflogrenda. Den økte bosettinga og trafikken førte til et stadig sterkere ønske om en enklere kryssing av elva. Ordningen med sundmann ble for tungvint. I tillegg kunne det by på stor fare å krysse elva når isen var som dårligst vår og høst. Å kunne frakte korn og andre nødvendigheter på hjul på sommerføre ville bety en transportmessig revolusjon og en langt lettere tilværelse både for folk og hester. 1871 tok derfor Trysils daværende ordfører Johan Landgraff, sokneprest i Trysil H.Støren og H. t=iaånagen og veb~ørn 5trandvoid, driverne på henholdsvis garden Hagen og Strandvold, initiativet til bygging av den første brua over elva i Trysil, det som ble den første Strandvoldbrua. De første materialene ankom brua den 24.januar 1872 og selve byggingen måtte naturlig nok skje mens det var is på elva, og vi må regne med at det varen hektisk aktivitet her på etterjulsvinteren i 1872. Påler til brukar og bjelker måtte hogges og kjøres dit, planker til brudekke måtte skaffes, sten måtte kjøres. En stor del av byggesummen ble dekket av private midler, men Trysil kommune kom også inn som en betydelig bidragsyter. Brua stod ferdig i 1872, var i følge beskrivelsen «en 86 m lang trebru med i alt 44 sprængverks og 44 mastebroaabninger». Kostnadene på brua er angitt til å være 171 Spd og 36 Skill. En skilling(skill.)tilsvarte i 1875 omtrent 3,3 øre og det gikk 120 skilling på en speciedal (Spd.)
Den gamle Strandvoldbrua ble etter hvert medtatt avlang tids trafikk, og etter at den gjennom årene hadde gjennomgått flere store reparasjoner både i 1884, 1889-91 og 1908, ble den i 1921/22 erstattet av ei hengebru. Den nye brukonstruksjonen medførte en stor lettelse ved tømmerfløtinga i elva, for så lenge den gamle brua sto der, måtte en under fløtinga ha døgnvakt ved brua om det skulle sette seg tømmerhauger mot brukarene ute i elva.
Bilde: Fra reparasjonen i 1908. ~~. Bilde: Den nye hengebrua Det er sannsynlig ikke mange grender i I-andet som har så mye litteratur- og kulturhistorie i videste forstand, samlet på et så lite område som her. På Mora bodde forfatteren Sven Moren, og på denne garden vokste forfatterinnen Halsdis Moren Vesaas opp. Maleren Torleiv Moren er herfra. Folkehøgskolestyrer Sigmund Moren er også fra Mora. Garden var i Sven Morens tid det som Einar Skjærgasen kalte «Trysils Hulestad». På Bråtenhytta holdt den isjente forfatteren Oskar Braaten til, og på den andre siden av elva hadde Einar Skjærgasen sitt kjære sommersted, Lund. Gjennom tidene har mange kjente personer innen norsk litteratur og teater og kulturlivet for øvrig, besøkt Mora og Bråtenhytta og gitt sine beskrivelser på forskjellig måte. Fra Lillevold kom den kjente bygdebokforfatteren og historikeren Eyvind Lillevold, og også kjente kulturpersonligheter som Arve og Kari Lillevold. På
Strandvold var det i mange år et sentrum for musikklivet i Trysil. Bygdesangen «Trysilsangen" ble også skrevet herav Per Strandvold. Noen kilometer nord for brua har vi kanskje også den eneste komplette husmannsplassen som ennå er intakt i Trysil, Mørsøybakken. Strandvoidbrua har også på andre måter grepet inn i tryslingenes liv og kultur. «Strandvoldrunden» har gjennom mange tiår vært tryslingenes trimrunde, lenge før ordet trim kom inn i norsk språkbruk. Den 9 km lange runden fra Innbygda nordover på øst- eller vestsida, over brua og tilbake igjen på motsatt side, varen kjær mosjons- og turrunde både for unge og gamle. Forskjellige turløp har også blitt en årviss tradisjon rundt brua, f.eks i åra etter at den siste Strandvoldbrua falt, har Arne Moren arrangert Strandvoldbruas minneløp her. Turister og fiskere har i alle år vært brukere av elva på begge sider. Ved Strandvoldbrua har vi vel den mest benyttede fiskeplass langs hele Trysilelva i Trysil. Her er det fine stryk å fiske i og her haren hatt adgang til begge sider av elva på en lettvint måte. Å bygge opp igjen Strandvoldbrua er et folkehelsetiltak, og i et folkehelseperspektiv kan brua fra Strandvold til Lund gi mange muligheter. Strandvoldrunden har lenge vært en tradisjon, og var folkets runde fram til brua falt nedi 1993. Som en del av sykkelsatsinga i Trysil kan Strandvoldbrua være med på å utvikle potensialet når det gjelder sykling. Og åpner for flere muligheter både når det gjelder stisykling og landeveissykling. Strandvoldbruas uennermener det er tid og mulighet for nå å prøve å bygge en ny bru. Og vi mener at Strandvoldbrua vil gi tilgjengelighet til området rundt på begge sider av elva, og bli et knutepunkt for fiskere, syklister og gående. tillegg vil forbindelsen over elva gjøre en av kommunens aller mest attraktive fiskeplasser enda mye bedre. En bru vil være en stor forbedring avtilgjengeligheten tii d-ette området fra begge sider av elva. På vestsiden ligger det i dag en gapahuk og en utedo, og det er noe parkeringsmulighet. Parallelt med planene for brubyggingen har vi også
tatt initiativ ovenfor kommunen i forhold til utbedringer i nærområdet rundt brua. En gruppe som vil dra stor nytte av en ny Strandvoldbru er bevegelseshemmede. Det er begrenset hvilke muligheter disse har til tilgang til gode fiskeplasser i Trysilvassdraget idag; og tilgang til et flott fiskeområde som ved Strandvoldbrua vil være et svært godt tilbud.