Fanav. 245, 5244 Fana Tlf: 98 24 58 30 Faks: 55 91 88 89 Bankgiro: 3411 23 62632 Org.nr.: NO 882 348 792 MVA http://hordaland.lr.no hordaland@lr.no Rådgivingsmelding Nummer 7-1. juni 2012 Innhald Graskvaliteten fram mot slåtten Gi mineraler på beite Stell og vedlikehald av beite Er du klar til slåtten? Nytt frå utlandet Ensileringsmidlar i økologisk drift Styvingskurs, ølbryggingskurs Graskvaliteten fram mot slåtten Tekst: Bart van Gool og Jorunn Ringheim Hernes, NLR Hordaland Vår kunnskap - din styrke Kalender 20-21. juni Næringsutvikling på Garden, Fana 6-7. juli Styvingskurs, Åkra Grasets utviklingstrinn er næringsmessig forbi beitestadiet. Grashøgde ca 30-35 cm. Kald og fuktig mai har gitt har gitt veldig god busking. Les meir på http://hordaland.lr.no/. Vårgjødsling av enga i Sunnhordland var som følger:10. april: 4 tonn med gylle (1:1) og 24. april: 35 kg 25-2-6. Omvikdalen 20.mai Ønskelig FEm pr kg ts 1,10 >0,88 Protein, g pr kg tørrstoff 211 130-160 NDF, g pr kg tørrstoff 460 450-500 VSK (sukker), g pr kg ts 194 80-120 Gjødselplanar Me er stort sett ferdig med gjødselplanlegginga. Ta kontakt dersom du ynskjer plan og ikkje har vore i kontakt med ein av rådgjevarane. Neste prøve 27. mai med analyseresultat ca 31. mai. Bilde frå Omvikdalen i Sunnhordland. Enga slik den var 20. mai. 1
Gi mineraler på beite Tekst: Lise Austrheim, NLR Hordaland Tilskudd av mineraler på beite sikrer høy mjølkeytelse, god tilvekst, god brunst og forebygger mastitt og fødselsvansker. Innholdet av mineraler og vitaminer i beite varierer mye avhengig av blant annet tidspunkt i sesongen, innholdet av kløver og jordsmonn. Beitegras inneholder ofte for lite salt, magnesium og fosfor. Til alle kyr som får mindre enn 3 kg kraftfôr pr. dag og til kviger anbefales det å gi fri tilgang på et produkt som kalles Storfe Appetitt eller en kan gi et produkt som kommer i pellets form og doseres ut pr dyr pr dag. Til sau finnes det liknende produkter som har «Sau» med i navnet. Appetittilskudd gis i spesielle overbygde plastbeholdere som kalles «Microfeedere». Disse beskytter pulveret mot regn og er omtrent veltesikre. De første 2-3 ukene vil opptaket av appetittilskudd være høyt, men etter hvert pleier opptaket å havne på ca. 100-150 g/ ku/dag og ca. 15 g/sau/dag. Gjødsling og stell av beite Tekst: Einar Johan Tvedt, NLR Hordaland Det er stas for dyra å koma ut på grønt. Mjølk frå beite er klårt å foretrekkja og sauene gneg med stor lyst. «Lite og ofte» er parolen for gjødsling av beita; etter tidleg gjødsling med møk/gylle/land eller 18-3-15 kan ein bruka ca 4 kg nitrogen per månad, t.d. 16 kg 25-2-6 eller 25 kg kalksalpeter. Mineraltilskudd kan også gis i bøtter. Det finnes en VM-blokk for storfe og geit og en VM-blokk spesielt tilpasset sau. Saltsteiner Saltslikkesteiner dekker behovet for salt til storfe og sau, men dekker ikke dyras behov for andre viktige mineraler og vitaminer. Alle slikkesteinene er tilsatt kobolt. Grå slikkestein høyt kopperinnhold, anbefales til storfe, men ikke til sau. Rød slikkestein tilsatt kopper og anbefales til sau der det er fare for koppermangel. Kan også brukes til storfe og hest. Hvit slikkestein inneholder ikke kopper og anbefales til sau der det er fare for kopperforgiftning. Kan også brukes til storfe og hest. I mai og juni veks graset best, har ein rikeleg areal kan gjødsling føra til for mykje grøde. Ein må ha nok dyr til å halda beitet nede, men òg ta dei av i tide, og gje beitet tid til å komma seg. Det bør vera att minst 5 cm for tilvekst; beitet må vera grønt om det skal yta maksimalt. Mellom 5 og 20 cm grashøgd er ideelt. Kalking Nett no er det turt og kaldt, graset er fullt av næring og torva toler mykje trakk. Har ein køyrbart beite, kan det høva å kalka no før slåtten; det trengs om lag like mange kg kalk som fullgjødsel for å halda oppe avlinga. Ta ugraset på beitet no Tistel eller lyssiv kan sprøytast med MCPA; før tistelen strekkjer seg og siv -knoppane set frø. Hugs fristen på 3 veker, MCPA er ikkje til å leika med! App blander seg inn i bondens arbeid Men med den nye app-en får bonden et skreddersydd verktøy som alltid er for hånden når mengden av sprøytemidler og vann skal beregnes. Ifølge Syngenta kan en spare inntil 30 minutter for hver sprøyting, samtidig som økt presisjon minimerer forbruket av sprøytemidler. I tillegg kommer en rekke administrative fordeler, da beregningene kan overføres datamaskinen. Les mer på www.syngenta.no eller send ein e-post til mikkel.nilars@syngenta.com 2
Er du klar til slåtten? Slåtten nærmar seg, har du kvessa knivane på slåmaskina? Her kjem ei lita smørbrødliste over ting å tenkje på før det heile brakar laus. Skarpe knivar! Hugs å ha skarpe knivar. Graset skal kuttast, ikkje slitast av. Då kjem gjenveksten raskare i gang att. Stubbehøgd Stubbehøgde bør vere snaue 10 cm, 2 cm lågare for reinbestand av fleirårig raigras. Konserveringsmiddel Bruk anbefalt mengd. Les bruksanvisningen. Under 30% tørrstoff: Maursyrbaserte konserveringsmidlar. Over 30% tørrstoff: Maursyrbaserte konserveringsmidlar med benzosyre og eller propionsyrepreparat (Pluss middel). Pakking Hugs god pakking og tett tildekking. Ved fortørka gras er det viktig å kutte graset tilstrekkeleg (helst 2-4 cm) for å få god nok pakking. Kvalitet Grasartane skyt stort sett i denne rekkefølgen: Engrapp hundegras raisvingel engsvingel fleirårig raigras timotei. Kva grasarter dominerer hos deg? Nytt frå utlandet Nederland: Nye oppstallingssystemer Etter nærmere 50 år med liggebåser blir liggebåser ikke lenger betraktet som fremtidens oppstallingssystemer i Nederland. Nye systemer er under utvikling hvor kyrne ligger helt fritt på underlag som til slutt blir omdannet til kompost. Vår mann Bart van Gool, som for tiden er i Nederland på familieferie, besøkte et mjølkeproduksjonsbruk med den nye stalltype. Det er ca 8-10 stk i Nederland. I Israel og USA er slike stalltyper ganske vanlig. Lett å få til der på grunn av tørr og varmt klima. Mer om det senere i eget fagartikkel i Bondevennen i juli og på vår nettside. Men alt nå et bilde fra fjøset. Gjødsling etter 1. slåtten. Tekst: Bart van Gool, NLR Hordaland Bland godt med vatn i husdyrgjødsla og få ut både møk og mineralgjødsel så raskt som mulig etter slåtten. Husdyrgjødsel Kjør ut husdyrgjødsel så rask som mulig etter slåtten. Bruk de mengder som er satt opp i gjødselplanen. Bland vatn i gjødsla. Helst 1:1. Jo mer vatn, jo bedre utnytting av Nitrogenet. Særlig når det er varmt, sol og vind. Legg merke til hvor totalt avslappet kyrne ligger helt uten hindringer. Ellers fikk Bart også tid til en liten stopp underveis for å vurdere graskvaliteten ut i felten. Det var gode avlinger og topp innhøstingsforhold, se bilde. Mineralgjødsel Kjør ut mineralgjødsel direkte etter slåtten, særlig der det ikke blir spredd husdyrgjødsel. Ble avlinga på 1. slåtten mindre enn forventet, kan du gi ca 2 kg ekstra med nitrogen, hvis det i oppsatte mengder i gjødselplanen var lagt opp til en moderat gjødsling mellom slåttene. Ekstra nitrogen har bare noe for seg hvis grasdekket består av yterike arter som kan gi igjen for den litt sterkere gjødslinga. 2 kg ekstra nitrogen tilsvarer ca 10 kg 22-2-12, 8 kg 25-2-6 og 7 kg OPTI-K. 3
Ensileringsmiddel for økologisk drift Tekst: Gunnlaug Røthe, NLR Hordaland. Basert på artikkel av Maud Grøtta, Landbruk Nordvest Dei syrebaserte ensileringsmidla Ensil 1, Ensil Pluss og GrasAAT Lacto kan framleis brukast i økologisk drift, i tillegg til reine maursyreprodukt og bakterieprodukt. Ved gode tilhøve og godt arbeid (m.a. pakking og tetting), fint kutta gras og jamn fordeling av ensileringsmiddelet, kan ein få ein god kvalitet med bruk av bakteriepreparat. Dersom haustingstilhøva ikkje er optimale vil syremiddel vera sikrare å bruka. Middel med dei organiske syrene maursyre, eddiksyre, propionsyre og mjølkesyre skal bare brukast når vêrtilhøva krev det. Rein maursyre som ensileringsmiddel er godkjent for bruk i økologisk drift, men som kjent verkar den etsande på hud og korroderande på metall. Ensileringsmiddel Forhandlar Innhald* Tørrstoff% ** Animal Biosa Biosa Norge Mjølkesyrebakteriar 20-35 Ensilering BONSILAGE Forbruksvarer.no Mjølkesyrebakteriar 18-35 FORTE BONSILAGE Forbruksvarer.no Mjølkesyrebakteriar Over 30 PLUS Ensil 1 FK Agri Maursyre Opp til 30 Natriumformiat Ensil Maursyre FK Agri Maursyre Opp til 30 Ensil Pluss FK Agri Maursyre 25-45 Propionsyre Natriumformiat GrasAAT Addcon Nordic Maursyre Opp til 35 Lacto Natriumformiat Laktose Glyserol Maursyre 85 Addcon Nordic Maursyre Opp til 30 KOFIL LAC Addcon Nordic Mjølkesyrebakteriar 28-45 KOFIL LIFE Addcon Nordic Mjølkesyrebakteriar 28-45 Lalsil CL Mineral- Expressen Ltd Mjølkesyrebakteriar 20-29 Lalsil Dry Mineral- Expressen Ltd Mjølkesyrebakteriar, Sil-all 4x4 Produs Mjølkesyrebakteriar, Sil-all FVA Produs Mjølkesyrebakteriar, Josilac Agri Supply Mjølkesyrebakteriar, Feedtech Silage F 3000 DeLaval Mjølkesyrebakteriar 4 30-55 18-45 18-45 25-45 25-45 Vellukka ensilering Hugs dei grunnleggjande råda når det gjeld å ha ei god eng, med dei rette grasslaga (fornying, kalking, gjødsling, ugraskamp). Ensileringmiddel vil aldri kunna gjera eit grovfôr betre enn utgangs-punktet. Stubb ikkje for lågt (ei handsbreidd) Bruk rett mengde ensileringsmiddel Ved god fortørking og sein 1. slått er det viktig med minst 8 lag plast på rundballane. Ver sikker på at den som køyrer rakeriva kan den jobben. Mange av dei som slit med sporar i mjølka kan følgast tilbake til feil raking! Flytt rundballane der dei skal lagrast snarast muleg etter innpakking. Les meir på http://hordaland.lr.no/ Tabellen viser ensileringsmiddel som kan brukast i økologisk drift og som vert forhandla i Norge. Det kan vere andre middel som ein ikkje veit om. *Viktigaste bestanddeler **Tilråding frå leverandør om tørrstoffinnhald i graset som skal ensilerast
Kjøp og sal Ønsker å kjøpe gyllevogn vacuum-kombi 3000 eller 4000 l. Solveig Lilletvedt, Bergen, 48 05 65 94. Gratis annonseplass Småstoff som kjøp og sal av fôr, maskiner, dyr og anna er gratis å annonsere for medlemer. Behandlingsfrist Førre utgåve kom me i skade for å skrive at Mekoprop har behandlingsfrist på 21 dagar. Dette stemmer ikkje; den har 14 dagar. Takk til observante kollegaer i nabofylket! Tømming av storsekk praktisk hjelpemiddel På markedet er det utvikla fleire innretningar som forenklar tømming av storsekk. Raimo tømmingsventil og Storsekk-spjeld er døme på sikker tømming av storsekk. Storsekk-spjeld er ei enkel og billig løysing, men han har sine begrensningar og kan berre nyttast på sekker som har dobbel botn. Mykje kalk og gjødsel vert selt i storsekk utan dobbel botn og då er tømmingsventil det einaste valet. Om tømmingsventil er skrudd inn i botnen, kan ein ikkje setja frå seg storsekken. Halvtømde sekker med Storsekk-spjeld kan ein setja ifrå seg. 5
Kurs i restaurering og hausting av styvingstre Lauving var vel så viktig som slått, og er sikringskost for dyra Tid: Fredag 6. og laurdag 7. juli kl. 9.30-16 Stad: Alsåker ved Åkrafjorden hjå Asbjørn Miljeteig, 5499 Åkra Pris: Kr 1 000,- inkl. to middagar Lærar er Steinar Vatne. Han er biolog, sjølvstendig næringsdrivande og har m.a. erfaring med restaurering av styvingstre. Vi har kome i kontakt med han via Høgskulen i Sogndal, der dei m.a. har undervisning og forsking på kulturlandskap, og der Steinar Vatne har vore med og halde kurs. Jeg vil legge opp til bruk av enkle redskaper og sikkerhet i arbeidet. De som vil klatre i trærne bør derfor ha med klatresele, 2 slynger (evt. godt tau) og to skrukarabiner. Da kan en stå trygt i treet og ha to frie hender til arbeidet, og det er sjølvsagt mye mer behagelig. Til beskjæring av greiner opp til 15cm diam. er en beskjæringssag veldig effektiv. Til mindre greiner kan en godt bruke snidel/lauvkniv, øks eller en snekkersag. Skarpe redskaper er sjølvsagt en forutsetning. Vi kommer til å ha bruk for noen stiger, fire er kanskje greit så kan en bytte på å klatre. Det blir uansett nok å gjøre for folk på bakken også. Du kan forøvrig finne mer informasjon på nettsiden min: http://www.økologvatne.no Påmeldingsfrist: Innan 15.juni til einar.tvedt@lr.no eller 982 45 836 Kurs i ølbrygging Tid: Oktober-november Stad: Bergenskanten. Pris: Ca kr 2.500 medlemmer, 2.800 kr ikke medlemmer. NLR Hordaland vil arrangere todagers kurs i ølbrygging til høsten. Trygve Torsteinsen, som har årelang erfaring med ølbrygging av alle typer øl, skal være lærer, teori og praksis. Mer detaljer om kursopplegg, kursprogram, påmeldingsfrist, m.m., i senere rådgivingsmeldinger. Har du fått ny e-postadresse? Etter kvar utsending får me mange feilmeldingar i retur. Adressene blir då sletta. Hugs å gi melding dersom du endrar e-postadresse! Rådgivarane Intensiv grovfôrdyrking: Lise Austrheim: 98 24 58 31 lise.austrheim@lr.no Jorunn R. Hernes: 98 24 58 34 jorunn.ringheim.hernes@lr.no Mari Aker: 98 24 58 40 mari.aker@lr.no Økologisk drift. Kulturlandskap: Gunnlaug Røthe: 98 24 58 35 gunnlaug.rothe@lr.no Einar Johan Tvedt: 98 24 58 36 einar.johan.tvedt@lr.no Leif Trygve Berge: 98 24 58 39 leif.trygve.berge@lr.no Økonomi og bygg: Bart van Gool: 98 24 58 37 bart.van.gool@lr.no Ester Helland: 98 24 58 42 ester.helland@lr.no Frukt og bær: Henrik Tellevik: 98 24 58 32 henrik.tellevik@lr.no Liv Lyngstad: 98 24 58 30 liv.lyngstad@lr.no Administrasjon: Bente J. Øpstad: 98 24 58 33 bente.juveng.opstad@lr.no På nettsida vår http://hordaland.lr.no/ finn du tidlegare rådgivingsmeldingar under medlemsskriv. Vår kunnskap - din styrke 6