1 Kartlegging Sør-Helgeland
Artikkel 12: Medbestemmelse 1. Systemer og organer for barns medbestemmelse i kommunen 2. Sikring av barns interesser i f.t. plan- og bygningslov 3. Sikring av at barns medbestemmelsesrett blir reell 4. Sikring av at barn blir hørt i saker som gjelder dem direkte enkeltbarnets stemme 1. Kommunen har elevråd ved skolene og Ungdomsråd 2. Ungdomsrådet er høringsinstans i alle saker som angår ungdom og kan møte i kommunestyret. Usikker på praksis. 3. Ved bruk av ungdomsrådet. Usikkerhet og vet ikke i de øvrige etater. 4. Barn har rettigheter, men det hersker usikkerhet om hvordan 1. Elevråd som er aktive, SU og SMU. Elevundersøkelsen brukes. Ungdomsråd som har møte- og talerett i kommunestyret og som følges opp av SLT-koordinator. En pol. representant har et særlig ansvar for å holde kontakten med ungdomsrådet. Ungdomstjenesten har nye lokaler Slottet. Tilrettelagt for mange aktiviteter for ungdom som selv styrer tiltakene og aktivitetene. 2. Barnas representant sitter i planutvalget. 3. Planfestet i VP til ungdomstjenesten at ungdom skal bli hørt. Elevrådene deltar aktivt i SU og SMU. Elevsamtaler sikrer den enkelte. 4. I skolen tas enkeltelever med i vurderingssamtalene. Elevsamtaler med kontaktlærer. Usikkerhet knyttet til hvordan barns medbestemmelse eller rett til å bli hørt praktiseres ellers i kommunen 1. Klasseråd, elevråd(er), samarb.- og skolemiljøutvalg ved skolene. Samarbeidsutvalg i barnehagene. Møtereferat fra ER refereres i SU. Møtereferat fra SU refereres i formannskapet. En komm. bhg har utarbeidet plan for barns medvirkning; barnemøter der barna er med på å bestemme mat, tema, turer, formingsaktiviteter Individuell plan (IP): Barn og pårørende kan påvirke valg av koordinator. De er også med på å bestemme mål og tiltak. Ordfører har bedt adm legge fram sak vedr. etablering av Ungdomsråd. Elevrådet brukes som høringsinstans. 2. PBL følges m.h.t reguleringsplaner. Barn og unges repres., folkehelsekoordinator og b/u repr er høringsinstans i planarb. 3. IP tar høyde for brukermedvirkning. Elever gir tilbakemeld. på undervisninga. 4. Praksis ved saker om enkeltbarn noe tilfeldig, ikke systematisk. 1. Kommunen har ikke etablert en særskilt ordning for å ivareta barn- og unges interesser i planleggingen jf. PBL 3-3, tredje ledd. Skole: elevråd 2. Rektor er tillagt denne oppgaven, men det er bedt om en endring på dette. Barnetråkkregistrering i forb. med utarbeidelse av kommuneplanens arealdel. Igangsatt samarbeid med NFK; kartlegging av friluftsområder 3. I forhold til pkt. 1 er barnas medbestemmelsesrett ikke reell. 4. Elevene har full rett til å møte i ansvarsgrupper og samarbeidsmøter mellom skole og hjem. 1. Vevelstad Sentralskole har et elevråd som er brukt til høringsinstans og for medbestemmelse i saker som angår elever, barn og unge. Det skal være en elev representert i samarbeidsutvalget for skolen. Barnas representant i planutvalget, dette er ei ordning som ikke fungerer optimalt (det er ikke alltid innkalling går ut til barnas representant) 2. I forslag til ny planstrategi og planprogram for Vevelstad kommune er barn og unges medbestemmelsesrett blitt satt i fokus for flere planer. 3. Ingen system for å sikre reell medvirkning 4. Ingen system for å sikre at enkeltbarn blir hørt (undersøker regler i enkeltsaker) 2
Artikkel 18: God omsorg 1. Tiltak som kommunene rår over og som kan hjelpe foreldre med å gi god omsorg (også foreldre fra andre kulturer) 2. Sikring av tverrsektorielt samarbeid for å avdekke, undersøke, igangsette og evaluere tiltak for dette behovet spesielt 3. Samarbeid med frivillige organisasjoner for å sikre gode oppvekstkår 4. Informasjon om hvordan hjelp kan søkes og hva slags hjelpetiltak som finnes 1. Svangerskapsomsorg helsestasjon, foreldreveiledning, barnehage, skole, SFO, hjemmetjenesten, barnevernet, NAV m.v. 2. Tverretatlig og tverrfaglig team 3. Gjennom frivillighetssentralen, Barnelaget,Barnekoret og de fleste lag og foreninger som har barn som medlemmer. 4. I møte med barn og unge. Info på kommunens hjemmeside, brosjyrer, plakater, annonsering. 1. Lavterskeltilbud på helsestasjon og i flyktningetjenesten. Foreldreveiledning gis. Tiltak gis etter behov. Barnev.tj. har spisskompetanse på ICDP; PMTO, Marte Meo og foreldreveiledning Råd og veiledning, tiltak. Ansvarsgrupper. 2. Etablerte tverrfaglige team, Ressurs-/ansvarsgrupper. Prosjekt: Samordning og samarbeid til beste for risikoutsatte barn. 3. Folkehelsekoord. har jobbet målrettet mot lokale lag og foreninger for å skape nettverk. Bredt samarbeid med mange, men ingen system på praktisk daglig samarbeid. Samarbeidet inngår ofte i forbindelse med arrangement og tiltak. 4. Helsesøster, jordmor, skolehelsetjeneste og sosiallærer informerer. Informasjon på kommunens hjemmesider. Ingen systematisert informasjonsarbeid. 1. Veiledning fra helsesøster, jordmor, barnehage, flyktningkoordinator. V/spes behov: hjemmetjenesten, avlastning, støttekontakt. Helsekontroll, svangerskapskurs, hjemmebesøk. Foreldremøter m/tema rus, grensesetting m.v. Rutiner for tverrfaglig samarbeid helse/ barnevern, BUP, familiekontor. Rutiner for bekymringsmelding kjent. Barnehageplass til alle. SFO alle ferier. Samarbeid lege, fysio, BUP, PPT, NAV. Saniteten arr. barseltreff. 2. Ansvarsgruppe- og basismøter for enkeltbarn. Tverrfaglig lederteam; saker av generell karakter. I ressursteam; enkeltsaker foreldre og ev. barn kan delta. 3. Kulturmidler til frivillige org barn og unge. Samarbeid med frivillige i oppflg av funksjonshemmedes plan. Ungdomsklubb får støtte. 4. Barnevern opplyser om alarmtlf. Verdensdag psykisk helse, helsesøster, nettside, plakater. 1. Barnehage har foreldresamtaler/ samarbeidsmøter. Konferansetimer og elevsamtaler i skolen. Barnehagene samarbeider med helsestasjonen. Samtykkeskjema om barns utvikling berører begge inst. 2. Bhg/ skole henv til PPT i samarb foreldre. PLO leder: ansvarsgruppe foreldre/ fagpersoner. Skole/bhg melder behov til helsesøster/bvn. videre arbeid i tverrfaglig gruppe Ansvarsgruppemøter. IP, tverrfaglig samarbeidsorgan ledet av barnev.tj. (p.t ikke i drift). 3. Faste møter/ eval av tjenestene, ungdomsråd, drift ungd.klubb. Samarbeid Vega IL - bredt utvalg av aktivitet og anlegg komm bidrar økonomisk. Foreldre- og barn kafé samarb. helsest/ Røde Kors. Speider og lørdagsskole - menighetens arbeid. Usikker på graden av samarbeid, da vi ikke har noe å sammenligne oss med. 4. Skolehelsetj./miljøarb i skolen har faste møteplasser for barn og unge. Rektor kan ta opp med foreldre. 1. Barnevernet foreldrekurs Full barnehagedekking og god skole. Helgeavlastning (avlastningsordning) barnevern, BUP og helsestasjon 2. Gjennom Skole- og barnehage team (2 faste møter i året + ved behov) og Samarbeidsavtale (BUP og kommunen) 3. Kommunen samarbeider med Vevelstad Frivilligsentral og tildeler kulturmidler til lag og foreninger som arbeider med tilbud til barn og unge (kommunen har blant annet satt av en egen pott i budsjettet til gratis trening til drift av fritidsklubber) 4. Det opplyses gjennom nettjenesten Klara Klok og Vevelstad helsestasjon 3
1. Kommunens kompetanse i forhold til vold og overgrep mot barn 2. Kommunens kompetanse i forhold til å hindre tvangsekteskap og å avdekke kjønnslemlesting 3. Rutiner/systemer for å fange opp/avdekke fysisk og psykisk mishandling 4. Samarbeid utenom kommunen i slike saker 5. Kompetanseheving for kommunens ansatte i slike saker Artikkel 19: Vern mot overgrep 1. Barnevernet har 2. Liten kompetanse på tvangsekteskap/ kjønnslemlestelse 3. Ansattes observasjoner, omsorgssvikt skal meldes til barnevernet, akutte familievoldssaker meldes til politiet. Rutiner i reglement for skolehelsetjenesten. 4. Overgrepsmottak i Levanger. Tromsø. Samarbeid med andre Kommuner på Sør-Helgeland. 5. Kommunen har en opplæringsplan. Gis muligheter for videreutdanning. 1. Rus og psykisk helsetjeneste har medarbeidere med god kompetanse, det samme i barnevernet. Kurs i regionen, prioritert område innenfor barnevernet. 2. Flyktningetj. har helsesøster som har oppgaven. Helsestasjonen, skolehelsetj.,flyktningehelsetj. følger opp med samtaler med nyankomne. Informasjon om problematikk i ungdomsskole og videregående skole, 1. klasse. 3. Ved mistanke meldes til barnevern/politi. Rus og psykisk helsetjeneste har ikke utarbeidet en egen rutinebeskrivelse. Skolene har rutiner i forhold til meldeplikt. Legene har systemer for å fange opp. 4. Politi, BUP, VOP, Barnehuset i Tromsø. 5. Veiledning og kurs for ansatte. Gruppe etablert for å etabl. tiltak for barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre ferdig juni 2012. 1. Kurs for enkelte ansatte, ikke bygget opp kompetanse. Noe kompetanse til barnehage, noe via helsefremmende barnehager 2. Ikke vært tema. 3. Overordnet skal informeres Ved mistanke om omsorgssvikt. Kommunal psykiatri kartlegger omsorg av barn. Barnehagen skal melde til styrer som tar saken videre. Helsestasjonsprogrammer. Lege, fysioterapeut, svangerskapsomsorg. Felles retningslinjer for bekymringsmld. 4. BUP, VOP, PPT, helseforetak, familierådgivningskontoret. 5. Barnevern følger lokale kurs, og ulike tilbud om oppdatering fra FM. Gjennom kurs, seminarer. 1. Generell kompetanse på områdene omsorgssvikt, seksuell misbruk, fysisk og psykisk vold. 2. Ingen spesialkompetanse P.t. ikke en stor utfordring. 3. Barnehagen har utarbeidet egenrutinebeskrivelse for dette. Skolen går igjennom hvert år alle ansattes plikt til å melde i fra til helsesøster, barneverntjenesten eller rektor, som skal gå videre med sakene 4. Interkommunal barnevernstjeneste PPT, BUP, Politi (herunder Barnehuset i Trondheim) 5. Sporadiske kurs har ansatte på skolen tatt. 1. Kompetansen er gjennom Sør-Helgeland Barnevern, lege og helsesøstre. Kursing av barnehagepersonell og lærere. 2. 3. Lærer/rektor/ barnehageansatt sender bekymringsmelding til lege/helsesøster /skolebarnehageteam (meldes videre til barnevernet) 4. Sør-Helgeland Barnevern. Kommunen samarbeider med Sør-Helgeland Barnevern og BUP. 5. Sporadiske kurs 4
1. Sikring av oppfølging av barn som er plassert utenfor hjemmet 2. Sikring av barns kontakt med biologisk familie og tidligere nettverk i hht avgjørelser i saken 3. Sikring av informasjon til plasserte barn om hva som finnes av tilbud og helhetlig oppfølging i kommunen Artikkel 20: Særskilt vern og støtte 1. Barneverntjenesten har plikt til å følge opp med kontrakter, omsorgsplaner, IP, ansvarsgrupper. 2. Vedtak på samvær med biologisk familie samværsplan for ett år ad gangen. 3. Får tilbud om videre oppfølging krever god oppfølging gjennom hele tiltaksperioden. 1. Barneverntjenesten følger opp barn under omsorg. Ansvarsgrupper rundt det enkelte barn. Egen tilsynsfører. 2. Barnevernet utarbeider samværsplaner. 3. Tett oppfølging av barnevernet. Ettervernsplaner. Prioritert område i barneverntjenesten 1. Representant fra omsorgs- Kommune deltar som regel i ansvarsgr. Helsestasjonen skal sørge for oversendelse av journal v/flytting. Helsestasjonen innkaller barn/foreldre ev. beredskapshjem og fosterforeldre. Noen opplever «tette skott» mellom barnevern og helsestasjon. Skolen usikker på hva som skjer i saker som meldes bvn. 1. Skolen fatter enkeltvedtak dersom det er behov for spesialundervisning. 2. 3. 1. Vevelstad kommune har ikke hatt slike tilfeller siste 20 år ikke relevant 2. og 3.- ikke relevant 2. Utgifter dekkes for biologisk Familie som besøker barn, barnets behov vektlegges. 3. (Ref. av lovtekst) info via serviceerklæring, ansvarsgr. IP for de som fyller vilkår. 5
Artikkel 23: Fullverdig liv 1. Har de kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne mandat og kompetanse for å kunne arbeide med tilbud for barn og unge 2. Er alle relevante tilbud tilrettelagt for funksjonshemmede barn i offentlige bygg og på andre arenaer 3. Samarbeid mellom kommunens etater for samordnet tilbud til funksjonshemmede barn 4. Koordinerende enhet for barn og unge som har behov for langvarige og koordinerende tjenester. 5. Nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindring i at nye bygges 6. Sikring av generell tilrettelegging (universell utforming) 7. Har kommuneplanens arealdel bestemmelser om universell utforming 1. Kommunen har råd. Mye fokus på UUF og eldre. Rådet har kompetanse til å ha fokus på barn og unge. 2. Tilpasset i rimelig grad. 3. Gjennom tverretatlig og tverrfaglig team. 4. Fra 2012 vil kommunen ha en koordinerende enhet for alle brukere 5. Skal ha fokus på dette. 6. Har egen representant i plansaker. Har fokus på tilgjengelighet. 7. Hva er UUF?? 1. Har kommunalt råd som gjelder for alle. God kompetanse. 2. Ad UUF er det gitt mange dispensasjoner, bedre etter hvert, men en mangler bl.a. i forhold til blinde og svaksynte. Godt tilrettelagt i kommunen. 3. Godt samarbeid. Ansvarsgrupper. Fungerer bra. 4. Er under planlegging egen sak på høring. 5. Flere nevnte prosjekter for å tilrettelegge. Oppfølging av forskrift. 6. Fokus på tema.framsynt kommune i 1999 2001 vedtatt handlingsplan. 7. Nei 1. Kommunale råd har begrenset mandat og kompetanse. 2. Skolene og svømmehall er tilgjengelig, ikke heis i Sømnahallen og kommunehuset. Rapport vedr. tilrettelegging av friluftsområder. Årlig 200 000 kr til universell Utforming. Noen barn får støttekontakt for å kunne delta på ulike aktiviteter. 3. Bra på individnivå, ikke på systemnivå. Ulikt fra sak til sak. Ansvarsgruppe IP, samarbeid helsesøster, lege, fysio, teknisk, logoped og logopedisk senter. 4. Ikke etabl. koordinerende enhet. Samarb. Spesped senter Bodø, Barneavd. Bodø, PPT, BUP, habiliteringsteam, Helsgelandssykeh. Statped, Hjelpemid.sentr. 5. UU følges opp ved bygging og utbedring, men kan bli bedre. 6. Teknisk gjør bra jobb. Us ved skole ikke alt fulgt opp - investeringsbudsjett. 7. Ikke bestemmelser UU. 1. Ja 2. I noen grad, men mye kan bli bedre. Det er for øvrig utarbeidet flere rapporter på tilgjengelighet i forhold til alle offentlige bygg, kaier, butikker o.l. i Vega komm., av det kommunale rådet for funksjonshemmede. Friluftsområdene er kommet kortest på dette området 3. Folkehelseteam, sammensatt av representanter fra alle etater. 4. Kommunen har ikke etablert koordinerende enhet. Samarbeider i stor grad med andrelinjetjenesten og annet tjenesteapparat. 5. Vilkår i planer og byggetillatelser 6. Planbestemmelser og vilkår i byggesaker. 7. Kommuneplanens arealdel har bestemmelser om universell utforming 1. Kompetanse og Mandat i meget stor grad. 2. 3. Godt samarbeid mellom etatene (oversiktlige små forhold) 4. Egen ansvarsgruppe er etablert for å ivareta dette. 5. Det er få slike barrierer i Vevelstad, men eventuelle bygges ned ved pålagt universell utforming og gjennom planer. 6. Gjennom byggesaksbehandling og planer. 7. Kommuneplanens arealdel har ikke bestemmelser om UU, men denne er under revidering. 6
Artikkel 24: God helse 1. Tilrettelegging for å leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter 2. Tilrettelegging for fysisk aktivitet ut fra barnets egne forutsetninger 3. Tilrettelegging og tiltak som fremmer sunt kosthold, forebygger bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge 4. Sikring av at tiltak i den lokale rusmiddelpolitikken også retter seg mot barn 5. Vurdering av kapasitet på helsestasjon og skolehelsetjeneste (også helsestasjon for ungdom) 6. Øvrige helsetjenester for barn og unge 7. Sikring av reelt tilbud om habilitering og rehabilitering for barn og unge 8. Sikring av arbeidet med psykisk helse for barn og unge også etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse er avsluttet 1. Trafikksikkerhetsplan/ skoleskyss nærmiljøanlegg, sykkelveier. 2. Gym. og aktiviteter har fokus. 3. Helsesøster deltar i undervisning, foreldremøter. Frukt i skolen. Felles mat i barnehagene. 4. Kommunen har en ruspolitisk plan hvor det også er fokus på barn og unge. 5. Bra tilgjengelighet. Ikke helsestasjon for ungdom. 6. Legetjenester, fysioterapi. 7. Kommunal fysioterapeut, psykiatrisk sykepleier, koordinerende enhet. 8. Ivaretatt gjennom helsesøster og psykiatrisk sykepleier og lærere i skolen 1. Sikring av lekeplasser og trygging av skolevei, gang- og sykkelstier. 2. Kroppsøving i skole, samarbeid med lag og foreninger, ulike aktiviteter, utvikling av nærmiljøanlegg. 3. Undervisning i skole, helsetj., ungdomstj., barnehager. Frisklivssentralen er veileder. 4. Egen rus- og psykiatriavdeling, SLT-koordinator, ungdomstjeneste. 5. Pt. 2 timer med helsesøster og 2 timer med lege i skolen. Delte meninger om kapasitet. 6. Lege, fysioterapeut, jordmor, klinisk psykolog, tannlege, helsesøster. 7. Etablerer koordinerende enhet? Ansvarsgrupper. 8. Videreføres gjennom en egen rus- og psykiatriavdeling kompetanseutvikling. Barn av psyk. syke og rusmisbrukende registreres. 1. Utbygging gang- og sykkelveier prioritert. Flere tiltak gjenstår. Kulturskole i skoletida. Gatelys, samarbeid med statens vegvesen om trafikksikkerhet. 2. Basseng, utearena fotball mm. Idrettshall, fiskeplass for rullestolbrukere, mange gratis tilbud hele året. 3. Folkehelsekoordinator fra 2011. Vedtatt folkehelseplan med barn/unge prioritert. Veil. helsesøster, lege, skole- Kampanjer. Gratis frukt i skolen. 4. Rusmiddelpolitisk handlingsplan lite kjent. 5. Helsestasjon liten kapasitet. 6. Lege, tannlege, logoped, Fysioterapeut. 7. Samarbeid avtale BUP. ADL miljøtjeneste, ADL-trening, bassengtrening, ungd.boliger og treningsboliger, Helgelandssykh, autismeteam, veil. skole/bhg. 8. Savner helhetlig opplæring psykisk helse barn unge. 1. Helseopplysning om trafikksikkerhet til foreldre og barn. Satsning på økt refleksbruk blant ungdommer. 2. Universelt utformet lekeplass på skolen under planlegging 3. Tverretatlig samarbeid i Folkehelseteam der dette er satsningsområde. 4. Ikke besvart 5. Skolehelsetjenesten driver helseopplysning i klassene. Tema i konsultasjoner på helsestasjonen. Vedtatt tobakksforbud på skole og i barnehage fra 1.8.2012. Har ikke helsest. for ungdom/ lavterskeltilbud til ungdom 6. Ikke besvart 7. Samarbeid med habiliteringstjenesten. Henvisning til kommunal fysioterapeut. 8. Videreført 50 % stilling som miljøarbeider på skolen. 1. Gjennom sentrumsplan, gang- og sykkelvei, lekeplasser skjermet fra riksvei og egen trafikksikkerhetsplan. 2. Fysak i skolen: 1 time per dag Valgfrie aktivitetsalternativ. 3. Gjennom røykekontrakter med elevene på u.trinnet, tilbud om frukt i skolen og sunn mat i barnehagen. 4. Plan for psykisk helse og rus. 5. Kunne vært bedre kapasitet på helsestasjon og skolehelsetjenesten. 6. Gjennom Ansvarsgruppa og egen sorgplan for skolen. Individuell plan 7. Helsefremmende barnehage, viderefører noen lavterskeltibud hos kommunal psyk.tjeneste? 7
Artikkel 26: Sosiale tjenester 1. Sikring av rettigheter til familier med barn som har rett til sosiale tjenester 2. Samarbeid om oppfølging av barna/familien 3. Oppfølging (økonomisk og praktisk) av familier til barn med særskilte behov 1. Egne saksbehandlere som er tilgjengelig, rask saksbehandling, fokus på barn og unge. 2. NAV, barnevern 3. Barnevernet samarbeider med NAV. Tilrettelegging i barnehage og skole, arbeidspraksis og botrening. 1. Spesiell fokus på barn i familier med dårlig økonomi og som har problemer med å skaffe seg bolig. 2. Videregående skole, lærlingeordning, kommunale og statlige tjenester, tiltaksarrangører, barnevernet. 3. Bistand til å søke jobb, kvalifiseringsprogrammet, tiltak for å forebygge fattigdom. Arbeidspraksis, økonomisk sosialhjelp, evt. andre prosjekter. 1. Ut over NAVs arbeid ift. Sosialtjenesteloven, ikke systematisert andre tiltak for å sikre dette. Ved NAV-kontoret har man jf. lovverket, særlig aktsomhet på barn og unges situasjon ift. foreldre med dårlig økonomi, men vi har ikke systemer for å fange opp potensielle brukere som ikke henvender seg hit. NAV vurderer om det er særskilte behov ift. barn uansett type ytelse som er etterspurt. Skolen henviser ved behov for leksehjelp. 2. Samarbeid med NAV, barnevern, skole, helsesøster, barnehage. 3. NAV gir råd og veiledning. Forsøker å gjøre familier selvgående. Prøver å sikre at alle økonomiske rettigheter oppfylles. Avlastning, støttekontakt, omsorgslønn. 1. www.nav.no sine hjemmesider er informativ i den forbindelse. 2. Varier etter hva saken gjelder, men som oftest barnevern, lege, helsesøster, PPT, BUP, ansatte i skole eller barnehage. Ansvarsgrupper rundt barnets eventuelle behov. 3. NAV: Økonomisk råd og veiledning. Supplerende stønad. Eventuelle stønader i henhold til trygd og tidligere aetat. 1. Rettighetene blir sikret, men uten noe plan. Gjennom budsjetterte midler og vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven. 2. BUP, NAV og Sør-Helgeland Barnevern. 3. Gjennom NAV, vedtak om økonomiske bidrag, omsorgslønn, støttekontakt, avlastning samt ved behov for sammensatte tjenester IP 8
Artikkel 27: Levestandard 1. Sikring av at barns/ungdoms levestandard gir mulighet for deltakelse 2. Oppdatert boligsosial handlingsplan 3. Ivaretakelse av vanskeligstilte familier og ungdom i etableringsfasen 4. Tiltak for å fange opp barn som faller utenfor/ikke deltar på grunn av dårlig økonomi i familien (fattigdom) 1. Folkehelsebarometeret viser gjennomsnitt lav inntekt i kommunen. Tilrettelegging av bygg, støttekontakt, avlastning, ledsagerbevis. 2. Ingen boligsosial handlingsplan 3. Bindalspakken, husbankmidler 4. NAV har dette som mål i sin VP. Kan bli bedre på samarbeid på tvers. Fange opp de som NAV har kontakt med. 1. Sosiale ytelser. Gratis lokaler til barn og unge. Tett oppfølging av helsestasjon og andre. Tilbud om bolig innenfor gitte rammer. 2. Ny og revidert boligsosial handlingsplan fra 2012 2015. 3. Vanskelig å skaffe ungdom eller unge voksne egnet bolig, dårlige eller for dyre. Rådgivn. fra kommunens side. 4. Helsesøster, helsestasjon, barnehager og skoler fanger opp. Turer, opplegg, utstyr til låns, gratis arrangementer 1. Kommunen har på plass de tiltak og tjenester som loven krever. Idrettslaget har noen midler. Saniteten har bidratt med noe støtte til kontigenter og egenandeler til turer etc. Allsidig fritidstilbud. Gratis utleie av hall, friidrettsbane og kunstrgressbane til frivillige som arrangerer tjenster for barn og unge. 2. Boligsosial handlingsplan i 2011. 3. Yter startlån, men lite tilbud om kommunal bolig for vanskeligstilte. Formidler privat botilbud. 4. Har ingen etablerte systemer utenom at skole, helsesøster og barnehage. Barnevern tar ev. kontakt med NAV for å informere om aktuelle situasjoner. Kultur har samarbeid med NAV dersom noen ikke kan betale egenandeler 1. Folkehelseteam arbeider for å redusere sosiale helseforskjeller i kommunen. 2. Mangler oppdatert boligsosial handlingsplan. 3. Har førsteprioritet ved tildeling av bolig jf. samarbeid teknisk, leder hjemmetjenesten, NAV og psykiatritjenesten. 4. Tilbyr gratis fritidsaktiviteter, som barneidrett. Fanges opp av NAV dersom foreldre søker økonomisk råd og veiledning. 1. Kommunen yter tilskudd til lag og foreninger som jobber for barn og ungdom, samt gir gratis treningstilbud gjennom leie av lokaler og treningsstudio for de over 15 år. Alle tilbud er lavterskeltilbud. Ved behov vedtak om økonomiske bidrag. 2. Ingen boligsosial handlingsplan, men forslag ligger inne i planstrategi. 3. Gjennom: Bostøtte Startlån Gratis boligtomt 4. Gjennom: NAV, sosialkontor, helsestasjon og barnehage og skole 9
1. Sikring av barnehageplass til alle familier 2. System for å vurdere og følge opp barn og unge som trenger ekstra oppfølging i barnehage og skole 3. System for å fange opp barn som ikke har barnehageplass, men som har behov for ekstra oppfølging 4. Sikring av at alle skoler har handlingsplaner i forhold til elevenes rettigheter i hht 9a-1 i Oppll. om et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring herunder handlingsplan mot mobbing 5. Tiltak for å forebygge drop-out fra videregående skole 6. Planer for å håndtere krisesituasjoner i barnehage og skole Artikkel 28: God utdanning 1. Vet ikke. 2. Spedbarnskontroll, helsesøster, skolehelsetjenesten. 3. Har vi noen som ikke får plass? 4. Vet ikke 5. Vet ikke. 6. Kommunalt kriseteam. 1. Annonsering i lokalavisene. Ekstra oppfølging og veiledn. gjennom flyktningehelsetj, hs og barneverntjenesten. Opptakskriterier åpner for Prioriteringer. 2. Gjennom flyktningetjenesten, helsesøster og barneverntjenesten ekstra veiledning og oppfølging 3. Samme som over. 4. Felles kommunale retningslinjer, inkludert plan for oppfølging. Kommunal forskrift om ordensreglement. 5. Ungdomstjenesten følger opp, middagsordning på Slottet, hybelbesøk. 6. Egne kriseplaner 1. Nok barnehageplasser. 2. Støttekontakt for elever som trenger leksehjelp. Barnehager gjennomfører TRAS og «Alle med». Et årsverk spesped i bhg pluss 80 % stilling til barn med spesielle behov. Jobber både forebyggende og på individnivå. PPT og BUP observerer i bhg v/behov. Ulike kartlegginger i skole. Standardskjema for tilmld til PPT. Rutiner bekymringsmld. 3. Helsesøster og lege viktig for å fange opp. Familie og naboer også. 4. Ingen planer for fysisk miljø, men for psykososialt miljø. Handlingsplan mot mobbing/ manifest mot mobbing, har lokale mål i samarbeid med elever og foreldre. 5. Rådgivernettverk. Ny GIV fra 2012. Samarbeid med oppfølgingstj. i Brønnøy, yrkesforberdende kurs, arbeidspraksis med individstønad fra NAV. 6. Beredskapsplan ved dødsfall og ulykker. Kurs ansatte førstehj./ livberging. Skolen: beredskaps- sorg & kriseplan 1. Har to hovedopptak i året, søkere som holder seg til disse to fristene får tilbud om barnehageplass. Hvis ledig, fortløpende utenom fristene. 2. Barnehagen har eget kartleggingssystem/obs-system fanger opp og tiltak blir satt i verk. Ev. videre henvisning. Skole gjør testing og oppmelding til PPT i samråd med foresatte. Overgangsplan barnehage/skole. 3. Fanges opp på helsestasjonskontroll. 4. 5. Interkommunalt samarbeid på Sør- Helgeland: NAV og NFK om Oppfølgingstjenesten. Yrkesforberedende/ frivillig kurs til elever som avbryter vg. oppl. 6. Plan for kommunal krisehåndtering/ handlingsplaner i barnehagen (HMS). Kriseplan og kriseteam i skolen 1. Full barnehagedekning! Siden 1990. Løpende opptak etter ønske hele året. 2. Barnehage Alle med og observasjonsskjema (ansatte følger med barna). 3. I dag har alle barn barnehageplass. Ellers fanger helsestasjon opp dette. 4. Mobbeplaner, fysisk aktivitet. Regelmessig tilsyn. 5. Ny GIV satsing styrking av faglig og motivasjon til å fullføre videregående skole. 6. Skole og barnehage har egen krise- og sorgplan 10
Artikkel 31: Kultur og fritid 1. Sikring av alle barns mulighet for å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet 2. Kommunens tilrettelegging av tiltak som sikrer barns rett til lek og fysisk aktivitet ut fra sine forutsetninger 3. Systemer for å fange opp barn med ekstra behov slik at de får delta i fritidsaktiviteter og kulturliv 4. Tilbud som sikrer barns muligheter for lek og fritidsaktiviteter utenom skole- og barnehageåret 5. Sikring av barns rett til hvile og fritid 1. Ingen strategi 2. Vet ikke 3.?? 4. Kjenner ikke til om det er noen spesielle tilbud 5. Friminutt og skoleferie ingen kunnskap om noe mer 1. Barnefattigdomsmidler. Samarbeid mellom div off. og frivillige lag/foreninger/ institusj. Venteliste på kulturskolen. Kulturtilskudd til barn og unge gjennom lag og foreninger. Den Kulturelle skolesekken, forestillinger og konserter. Tilrettelagt av kommunen. Skolekino 2. Gjennom arealplaner sikre områder til lek og fritid. Sykkelgård for opplæring. 3 bassenger med definerte åpningstider. Idrettsarealer og idrettshall. Turstier med god tilgjengelighet. 3. Kommunen iverksetter ulike tiltak og samarbeider med mange. Egen ungdomstjeneste for å hjelpe b&u med ulike utfordringer inn i aktiviteter. Forebyggende tiltak i et flerfaglig perspektiv. For lite samarbeid mell. komm. lag foreninger. 4. Lang sommerferie for off. inst. og org.livet gir et begrenset tilbud i sommertiden. Tidvis iverksatt ulike aktiviteter. En utfordring forslag til tiltak 5. Følger lov og forskrift. Alle barnehagebarn 3 uker sammenhengende ferie 1. Kulturskoletilbud med egenbetaling. Omfattende og bredt kulturtilbud. Interesseundersøkelser i forkant. Samarbeid mellom skole og Kulturskolen. En rekke frivillige organisasjoner med tilbud til barn og unge. En aktivitetsbrosjyre som samler info om tilbud. 2. Støttekontakter for å kunne delta på aktiviteter. 3. Mangfoldig tilbud, samarbeid skole og kulturskole, prøver tenke helhetlig tjenestetilbud. 4. SFO hele året, støttekontakt, kulturmidler, natur- og friluftsanlegg, områder, ballbinger. 5. Følger med på at alle barn skal ha minimum tre ukers sammenhengende ferie fra barnehagen. 1. Den kulturelle skolesekken. Samarbeid med kulturskolen i Brønnøy, Helgeland Museum. Stiftelsen Vegaøyan verdensarv. Rikt program for barn under Vegadagene, en del ratistilbud. Arrangerer UKM. 2. Rehab kulturbygg, gymsal og svømmehall med garderober og heis. Kartleggings- og registreringsarbeid. 3. Fast tema i ansvarsgruppa. 4. Åpne, tilgjengelig lekeplasser. Kartlegging av friluftsområder i samarb med NFK i gang. Frivillig innsats, med økon. støtte fra kommunen. Samarbeid med Stiftelsen Vegaøyan v.arv; kartlegge tilbud til barn og unge på sommeren fra 2013. 5. Samarbeidsavtale Nordland Røde Kors/ helsestasjon- og skolehelsetj om Ferie for alle, et sommerferietilbud til barnefamilier med dårlig økonomi. 1. Kulturelle skolesekken Musikkskole band i skolen Kommunale kulturmidler (tildeles lag og foreninger som jobber for unge samt gratis treningstilbud). Skole- og folkebibliotek. 2. Fysak, gratis trening friluftsklubben. Fritidsklubben 3. Ikke noe system, men dette fanges stort sett opp gjennom eksisterende ordninger. 4. Tilrettelegging av kunstgressbane og anlegg. Ballbinge og lekeapparatanlegg åpne hele året. 5. Barns rett til hvile og fritid: Ikke aktuelt 11
12