Kunst- og kulturstrategi for Buskerud 2011 2014 Vedtatt 01.06.11

Kunst- og kulturstrategi for Buskerud 2011 2014 Vedtatt 01.06.11

Design og illustrasjoner av MVM. Trykket hos Zoom Grafisk AS, Drammen. 1. Innledning 1.1 Avgrensinger og målsetninger Overordnede målsetninger 1.2 Planprosessen 1.3 Fylkeskommunens ulike roller 2. Strategier for den videre utviklingen av kunst- og kulturfeltet 2.1 Sektorovergripende strategier 2.1.1 Et kulturliv for alle Kulturtilbud for barn og unge Kulturtilbud for eldre Egenaktivitet i kulturlivet Kulturelt mangfold 2.1.2 Nettverk og kompetanseheving 2.1.3 Internasjonalt engasjement 2.1.4 Kulturnæringer og nye koblinger mellom kultur og øvrig næringsliv 2.2 Film Studio Drammen Filmmiljøet i Hallingdal 2.3 Litteratur 2.4 Musikk 2.5 Scenekunst Profesjonelt teater Amatørteater Dans Opera 2.6 Visuell kunst 2.7 Andre relevante områder 2.7.1 Festivaler 2.7.2 Kulturarenaer 2.7.3 Kulturarv 2.7.4 Priser og stipender 3. Referanser 4 7 8 9 10 14 18 19 19 20 21 21 22 23 24 28 29 30 30 31 33 34 36 37 38 38 39 41 41 42 43 44 48

4 1 Innledning 5 Fylkeskommunens engasjement og ansvar overfor kunstog kulturfeltet er lovfestet i Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd, den såkalte kulturloven. 1. Føremål Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. Innledning 1 1.3 2. Definisjonar Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å a) skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk, b) verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv, c) delta i kulturaktivitet, d) utvikla kulturfagleg kunnskap og kompetanse. 3. Statens oppgåver Staten skal fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd over heile landet gjennom rettslege, økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak. Staten skal utforma verkemiddel og gjennomføra tiltak for å fremja og verna eit mangfald av kulturuttrykk i samsvar med internasjonale rettar og plikter.

6 1 Innledning 1 Innledning 1.1 Avgrensinger og målsetninger 7 4. Fylkeskommunens og kommunens oppgåver Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt. 5. Felles oppgåver Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for a) at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, b) å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar, c) at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak. 6. Ikraftsetjing Kongen fastset når lova skal ta til å gjelda. (Frå 1 aug 2007, iht. res. 29 juni 2007 nr. 905.) Kulturloven må imidlertid kunne kalles en mulighetenes lov. Det er ikke gitt hva som vil være et tilstrekkelig bredt spekter av kulturvirksomhet, eller hva som ligger i et mangfold av kulturuttrykk. Formålet med denne strategiplanen er å definere og konkretisere hva dette skal bety i forhold til Buskerud fylkeskommunes arbeid overfor kunst- og kulturfeltet. 1.1 Avgrensinger og målsetninger Kunst og kultur er nokså uhåndterlige begreper, som brukes på mange forskjellige måter og stadig er i endring. For de fleste vil nok kultur oppfattes som et relativt omfattende begrep nært forbundet med identitet og tilhørighet. Kultur kan sies å være limet som former våre verdier og normer, og som dermed skal kunne bidra til å ivareta tradisjoner og fundamentale behov. Sagt på en annen måte; kultur utgjør rammene rundt menneskers handlinger. Kunsten derimot, skal utfordre oss, sprenge grenser og brøyte vei for nye tradisjoner. Kunsten skal være en fri og selvstendig form for kommunikasjon og erkjennelse. I dette perspektivet blir den politiske utfordringen at god kunst representerer det motsatte av hva kulturpolitikken har som mål: Mens kulturpolitikken skal ta vare på tradisjoner, skal kunstpolitikken skape nye tradisjoner. Selv om kunsten er en del av kulturlivet, står den i konflikt med det kulturliv den springer ut av (Grund 2008, s. 14). Denne strategiplanen har ikke som mål å komme fram til entydige definisjoner av verken kunst eller kultur, men skal fungere som et styringsverktøy i den praktiske utformingen av Buskerud fylkeskommunes kunst- og kulturpolitikk. Fokuset er rettet mot kulturfeltet og den kunstneriske virksomheten som utspiller seg her. Det ligger altså en relativt smal forståelse av kulturbegrepet til grunn for denne planen, hvor estetisk praksis og aktører som har kunst og kultur som en seriøs fulltidsvirksomhet blir tillagt mest vekt. I et bredere, eller såkalt utvidet kulturbegrep, inngår ofte idrett, frivillig virksomhet og amatørkultur. Dette omtales i liten grad i denne planen, selv om fylkeskommunen også er engasjert innenfor disse områdene. Det er videre viktig å presisere at det er kunst- og kulturfeltets egenverdi som står i fokus for denne strategiplanen. De seneste tiårene har vært preget av et instrumentelt syn på kunst og kultur. Man snakker gjerne om en pågående estetisering av dagliglivet, og bruker begrepspar som kultur og helse, kultur og ledelse, eller kultur og næring. Det hersker da heller ingen tvil om at kunst og kultur har en iboende kraft som kan bidra til en positiv utvikling innenfor en rekke samfunnsområder. Disse koblingene er også betegnende for hvordan fylkeskommunen jobber med kulturfeltet fra ulike perspektiver. Her blir det imidlertid viktig å holde fast på at kunst- og kulturfeltet ikke kan forventes å utløse dette potensialet med mindre vi også sikrer vilkårene for et rikt kulturliv for dets egenarts skyld. Buskerud fylkeskommune skal bidra til at hele befolkningen får tilgang til gode kunst- og kulturopplevelser, for opplevelsenes skyld.

1 Innledning 1 Innledning 8 9 1.1 Overordnede målsetninger 1.2 Planprosessen Overordnede målsetninger De overordnede målsetningene for fylkeskommunens Kunst- og kulturstrategi for Buskerud 2011-2014 er forankret i Regional planstrategi for Buskerud 2009-2012, Handlingsprogram 2011-2014 og i underveisavklaring vedtatt av Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse 30.11.10 (sak 73/10): Buskerud fylkeskommune skal legge rette for et rikt kulturliv gjennom en målrettet satsing med fokus på profesjonalitet og kulturelt mangfold. Videre skal fylkeskommunen bidra til å styrke nettverkene innenfor kulturfeltet gjennom å initiere og stimulere til strategisk samarbeid med og mellom relevante aktører. 1.2 Planprosessen Vedtaket om å utvikle en kunst- og kulturstrategi er forankret i Regional planstrategi for Buskerud 2009-2012. Det har vært en uttalt målsetning for fylkeskommunen å gjennomføre en bredt forankret planprosess. Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse deltok på en oppstartsamling allerede i februar 2009. Siden da har det samme hovedutvalget behandlet en rekke prinsippsaker og kommet med underveisavklaringer som nå er tatt inn i planen. Her har det også blitt oppnevnt en styringsgruppe for planprosessen, bestående av: Vera Henden, Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse (Vararepresentant: Tore E. Hansen) Helge Fossum, Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse (Vararepresentant: Torhild Helling Bergaplass) Ingunn Liabø Fauske, Drammen kommune Per Aimar Carlsen, Modum kommune Ingunn Stræte Lie, Den Norske Folkemusikkveka Rune Guneriussen, freelance/billedkunstner Åsmund Thorkildsen, Drammens Museum Tone Østerdal, utviklingsavdelingen Utviklingsavdelingens team kulturformidling har hatt ansvaret for selve gjennomføringen av planprosessen. Samtidig har det vært et vesentlig aspekt å avstemme denne strategiplanen med eksisterende plandokumenter innenfor andre fagområder som på en eller annen måte berører kunst- og kulturfeltet. Som det framkommer av planens strategidel, innebærer dette at det for en rekke områder kun henvises til eksisterende strategiplaner eller pågående prosesser. Videre har det vært viktig å forankre planprosessen hos våre eksterne samarbeidspartnere. Utviklingen av en kunst- og kulturstrategi for Buskerud har ved flere anledninger vært tema for samlinger mellom fylkeskommunen, de kulturansvarlige i kommunene og Norsk Kulturforum Buskerud. Det har også blitt gjennomført dialogmøter med tilskuddsparter og andre relevante aktører innenfor musikkfeltet og feltet for visuell kunst. Disse to sektorene har blitt spesielt invitert fordi de ikke er berørt av andre strategiplaner eller pågående prosesser, slik som for eksempel scenekunst og film. Det har naturligvis ikke vært mulig å ta hensyn til alle de ulike aktørenes ønsker, men alle innspill og tilbakemeldinger fra disse møtene har vært gjenstand for grundig vurdering i forhold til videre prioriteringer. Planutkastet ble lagt ut på høring i slutten av februar 2011, etter behandling i styringsgruppen og Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse (sak 11/11, 23.02.11), med drøye åtte ukers høringsfrist. Endelig behandling av Kunst- og kulturstrategi for Buskerud 2011-2014 ble foretatt av Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse, i deres møte 01.06.11 (sak 50/11).

10 1 Innledning 1.3 Fylkeskommunens ulike roller 1 Innledning 1.3 Fylkeskommunens ulike roller 11 fentlig finansiering på kunst- og kulturfeltet. Rollen som bevilgende myndighet innebærer både å forvalte øremerkede midler fra statlig hold, og å bevilge fylkeskommunal støtte til ulike kulturformål etter søknad fra og gjennom samarbeid med de ulike aktørene på kunst- og kulturfeltet. 1.3 Fylkeskommunens ulike roller Ifølge kulturloven skal fylkeskommunen sørge for både kompetanse, virkemidler og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt. Sagt på en annen måte, er det Buskerud fylkeskommunes oppgave å bidra at flest mulig av innbyggerne har tilgang til et best mulig kulturtilbud. Dette innebærer å stimulere til at det produseres et bredt kulturtilbud av høy kunstnerisk kvalitet, samtidig som det gjøres mulig å opprettholde et mangfold av amatørvirksomheter. Her tar fylkeskommunen i bruk to ulike, men komplementære roller; rollen som bevilgende myndighet og rollen som utviklingsaktør. Nettopp gjennom samarbeid tangerer rollen som bevilgende myndighet og rollen som utviklingsaktør hverandre. Buskerud fylkeskommune har en målsetning om å være en livskraftig og initiativrik utviklingspartner. I dette ligger det en erkjennelse av at vi må gjøre noe mer enn å vente på utspill fra ulike aktører i vårt fylke, - vi må kunne ta egne initiativ for å bidra til en videre god utvikling for Buskerudsamfunnet. I rollen som utviklingsaktør ligger det også et ansvar for kvalitetssikring, resultatoppfølging og helhetlig koordinering. Fylkeskommunen utgjør, som det regionale forvaltningsnivå, en del av virkemiddelapparatet i forhold til fordelingen av offentlige bevilgninger. Det vil si at fylkeskommunen, ved siden av stat og kommune, bidrar til en utstrakt of-

12 13

14 2 Strategier for den videre utviklingen av kunst- og kulturfeltet 15 Strategier for den videre utviklingen av kunst- og kulturfeltet 2 Strategiene Buskerud fylkeskommune har for den videre utviklingen av kunst- og kulturfeltet i vårt fylke, oppstår i krysningspunktet mellom de uttalte målsetningene og fylkeskommunens ulike roller. Ambisjonsnivået skal være høyt, men må samtidig realitetsjusteres i forhold til de ressursene som fylkeskommunen til enhver tid rår over. I den sammenheng er det grunn til å presisere at denne strategiplanen bør leses mer som en klargjøring og et uttrykk for tydeligere prioriteringer, enn som en nysatsing. I Buskerud fylkeskommunes Handlingsprogram 2011-2014 framheves 2011 som et viktig år for avklaringer av framtidige satsinger. Det er mye som tyder på at fylkeskommunen står overfor noen år med betydelig strammere økonomi, noe som både fordrer til en gjennomgang av dagens virkemiddelbruk og til at vi ser på mulighetene for hvordan vi kan oppnå enda bedre effekt av virkemiddelbruken. Fylkeskommunens engasjement overfor kunst- og kulturfeltet vil også måtte være gjenstand for en slik gjennomgang, og i den sammenheng er det særlig to hovedutfordringer som gjør seg gjeldende. For det første, så handler dette om mangelen på samhandling mellom de ulike kulturaktørene. Tradisjonelt sett har spesielt kunstfeltet vært preget av en sterk hierarkisering, hvor det som står på spill er definisjonsmakt i forhold til hva som anses som høyt og lavt, eller innenfor og utenfor. Dette handler i siste instans om tilgang til posisjoner og ressurser, og kan gjøre samarbeidsklimaet vanskelig. Samtidig er det lett å få øye på at graden av organisering varierer mye innenfor de ulike kunst- og kulturuttrykkene. Der det for eksempel finnes et vell av organisasjoner innenfor musikkfeltet, har feltet for visuell kunst relativt få organisasjoner å skilte med. Ikke dermed sagt at sektorer med så høy organiseringsgrad som musikkfeltet ikke har utfordringer. Det mest sentrale spørsmålet her er i hvilken grad de ulike organisasjonene overlapper hverandre, heller enn å komplimentere hverandre. Et lignende spørsmål kan være relevant med tanke på fylkeskommunens forhold til kommunene. Er skillet mellom hva som er henholdsvis et regionalt og et lokalt ansvar tydelig nok i forhold til engasjementet overfor kulturfeltet? For Buskerud fylkeskommune vil det bli en viktig oppgave å legge til rette for tettere samarbeid der man ser potensialet for felles måloppnåelse og positive synergieffekter. Dette perspektivet blir også viktig i forhold til den andre hovedutfordringen for feltet, nemlig graden av gjenbruk. Det produseres altfor mange gode kunst- og kulturtilbud som bare vises én eller noen få ganger. På samme måte gjennomføres det for mange prosjekter

16 2 Strategier for den videre utviklingen av kunst- og kulturfeltet 2 Strategier for den videre utviklingen av kunst- og kulturfeltet 17 hvor man ikke utnytter overføringsmulighetene til andre miljøer eller andre steder. Her kan fylkeskommunen innta en viktig rolle, i kraft av å være både bevilgende myndighet og regional utviklingsaktør. Disse strukturelle utfordringene på kunst- og kulturfeltet utgjør bakteppet for at de sentrale stikkordene i fylkeskommunens målsetninger er profesjonalitet, kulturelt mangfold, nettverk og strategisk samarbeid. Dette er følgelig perspektiver som må forankres på alle nivåer av vår kunst- og kulturpolitikkutforming, så vel som i den praktiske implementeringen av denne politikken. I siste instans får dette også konsekvenser for måten fylkeskommunen jobber på. I arbeidet med å legge til rette for et rikt kulturliv i Buskerud, skal fylkeskommunen etterstrebe å innta en mer aktiv rolle overfor kulturfeltet, hvor partnerskapsavtaler blir et sentralt verktøy. Hensikten med å inngå formaliserte partnerskap er nettopp å tydeliggjøre de ulike partenes forventninger og forpliktelser i forhold til felles måloppnåelse. Her er det imidlertid grunn til å understreke betydningen av at innholdet i disse avtalene kommuniseres ut til alle relevante aktører, slik at alle får innsyn i bakgrunnen for fylkeskommunens prioriteringer. Samtidig vil fylkeskommunen rette et sterkere fokus på evaluering av resultatoppnåelse, og det vil komme til å stilles tydeligere krav til effekten av all virkemiddelbruk på kunst- og kulturfeltet. Like fullt skal Buskerud fylkeskommune framholde prinsippet om armlengdes avstand ; det skal ikke forekomme styring av ulike aktørers kunstutøvelse, kunstens innhold eller egenart. Videre ønsker Buskerud fylkeskommune å engasjere seg i tiltak hvor vi kan gjøre en forskjell i et regionalt perspektiv. Dette er i tråd med fylkeskommunes målsetning om å være nyttig og nødvendig. Alle tiltak som mottar fylkeskommunal støtte skal være av regional betydning, eller inneha et vesentlig potensial til å utvikle kulturlivet i Buskerud på sikt. Hva som ligger i begrepet regional betydning vil alltid være gjenstand for en viss skjønnsmessig vurdering. Det er imidlertid et vesentlig aspekt her at tiltakene bør involvere flere aktører eller miljøer, samt komme mer enn ett lokalmiljø eller én kommune til gode. Alternativt bør tiltakene være av en unik karakter i fylkets kulturliv. Tiltak som legger vekt på erfaringsoverføring, eller som kan gi betydelig overrislingseffekt til andre miljøer vil prioriteres. Det vil også bli viktig å støtte opp om og prioritere tiltak som kan tilføre regionen mer statlige midler. Her er dialogen med kommunene sentral, med tanke på at den nasjonale kulturpolitikken i stor grad legger opp til et spleiselag mellom statlig, regionalt og kommunalt nivå. Videre ønsker fylkeskommunen å stimulere til mer internasjonalt samarbeid på kulturfeltet. I tillegg til å tilegne seg verdifulle erfaringer og impulser fra kulturlivet i andre land, vil det også kunne utløses betydelige midler til vår region gjennom blant annet EUs kulturprogrammer.

18 2.1 Sektorovergripende strategier 2.1.1 Et kulturliv for alle 2.1.1 Kulturtilbud for barn og unge 19 Sektorovergripende strategier 2.1 2.1.4 2.1.1 Et kulturliv for alle Kulturloven slår fast at offentlige myndigheter skal fremme og legge til rette for at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Allikevel vet vi at kulturlivet ikke er like åpent og tilgjengelig for alle. Det blir dermed desto viktigere for Buskerud fylkeskommune å bruke sine ressurser og virkemidler på en måte som bidrar til å oppfylle kulturlovens svært ambisiøse målsetning. Kulturtilbud for barn og unge Fylkeskommunene er tillagt et særskilt ansvar for kulturformidling overfor barn og unge gjennom Den kulturelle skolesekken. Den kulturelle skolesekken er en nasjonal ordning som skal medvirke til at elever i skolen får oppleve et profesjonelt kunst- og kulturtilbud. Gjennom Den kulturelle skolesekken skal elever lettere få tilgang til, gjøre seg kjent med og utvikle en forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Buskerud fylkeskommunes arbeid med ordningen er forankret i Strategiplan for Den kulturelle skolesekken i Buskerud 2009-2012, og målet for ordningen er: Å formidle kunst og kultur på en måte som gir elevene verdifulle opplevelser og setter elevene i stand til å møte kulturelle utfordringer i dag og i framtiden, på en reflektert og konstruktiv måte. Det demokratiske prinsippet står sterkt i ordningen; Den kulturelle skolesekken skal omfatte alle elever. Fra kulturforskingen har det lenge vært kjent at sosiale og kulturelle skillelinjer gjør seg gjeldende i folks tilbøyelighet til å benytte ulike kulturtilbud. For eksempel ser man at høyere utdanning disponerer for et mer aktivt forhold til kunst- og kulturlivet og for mer spesialiserte interesser (Danielsen 2006). Derfor er det et vesentlig aspekt at Den kulturelle skolesekken bidrar til å demme opp for klasseskillene i kulturlivet, gjennom at alle elever får lik tilgang til profesjonell kunst og kultur uavhengig av kulturvanene til familie og venner.

20 2.1 Sektorovergripende strategier 2.1.1 Kulturtilbud for barn og unge 2.1.1 Kulturtilbud for eldre 2.1 Sektorovergripende strategier 2.1.1 Egenaktivitet i kulturlivet 2.1.1 Kulturelt mangfold 21 I forhold til ungdommers egne kulturvaner, har Buskerud fylkeskommune deltatt i en nasjonal prøveordning med Kulturkort for ungdom. Kulturkort for ungdom er et kulturpolitisk tiltak som skal gi ungdom billigere billetter til et bredt spekter av kulturarrangementer. Formålet er å få ungdom til å benytte seg oftere av kulturtilbudene og rekruttere nye publikummere, kort sagt å bedre tilgangen til og øke bruk av kulturtilbud blant ungdom. Ordningen ble evaluert på oppdrag av Kultur- og kirkedepartementet høsten 2009. Rapporten pekte på en rekke felles utfordringer for de ti fylkene i prøveordningen. Blant annet viste det seg at kulturkortet treffer desidert best i byene og er klart mest brukt på kinoer, altså det kulturtilbudet som ungdom benytter seg mest av fra før. Festivaler og konserter er de to andre tilbudene som ser ut til å brukes i noe utstrekning (Vassenden 2009). Til tross for at rapporten konkluderte med at målsetningen for ordningen bare delvis er nådd, har Kulturdepartementet opprettholdt de statlige overføringene til Kulturkort for ungdom. Buskerud fylkeskommune har vedtatt å opprettholde ordningen i 2011, men vil løpende evaluere oppslutningen om og bruk av kulturkortet regionalt, med tanke på hvorvidt ordningen skal videreføres i Buskerud. Når det gjelder ungdommers mulighet til selv å utøve kunst og kultur, er særlig Ungdommens kulturmønstring (UKM) sentral. Fylkeskommunene er gitt et spesielt ansvar for UKM, som eier av det regionale nivået og ansvarlig for koordinering av det lokale nivået. I Buskerud er det Buskerud musikkråd som har det tekniske gjennomføringsansvaret for UKM, på oppdrag av fylkeskommunen. Fylkeskommunen er i jevnlig dialog med UKM Norge og Buskerud musikkråd med tanke på å videreutvikle ordningen og stimulere til bredere deltakelse. Kulturtilbud for eldre Den kulturelle spaserstokken skal sørge for profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet til eldre, og bidra til at eldre får et tilpasset kulturtilbud på arenaer der de eldre befinner seg i dagliglivet. Det er kommunene som er tillagt et særskilt ansvar for ordningen. Buskerud fylkeskommunes engasjement i forhold til Den kulturelle spaserstokken tar form av nettverksarbeid med kommunene. Egenaktivitet i kulturlivet Ved siden av det å kunne oppleve profesjonell kunst og kultur, er det viktig at alle som ønsker det, får mulighet til å utøve kunst og kultur gjennom egenaktivitet. Her spiller kommunene en vesentlig rolle, blant annet gjennom kulturskolene og støtte til lokale lag og foreninger. For Buskerud fylkeskommune sin del, er det et rådende prinsipp at amatørmiljøer støttes gjennom samarbeid med regionale aktører innenfor ulike kunst- og kulturuttrykk, og ikke med direkte tildelinger. Eksempler på slike regionale aktører er Buskerud Teater og Buskerud musikkråd. Utover dette er fylkeskommunen opptatt av talentutvikling. I tillegg til den allerede nevnte ordningen med UKM, yter Buskerud fylkeskommune støtte til en rekke tiltak som har fokus på talentutvikling blant barn og unge. Særlig viktig her er de tiltakene som bidrar til å ivareta folkemusikk- og folkedanstradisjonen vår, slik som for eksempel talentutviklingstiltakene ved Folkemusikksenteret i Buskerud. Mer generelt ser vi at fylkeskommunen kan spille en rolle i forhold til de talentene som befinner seg et sted mellom kulturskolene og et mulig opptak på en utøvende kunstutdanning på universitets- eller høgskolenivå. Kulturelt mangfold I Buskerud utgjør innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre en høyere andel av befolkningen enn landsgjennomsnittet. Med bakgrunn i dette vedtok Fylkestinget i oktober 2010, at det skal utarbeides en egen strategiplan med mål om at Buskerud skal være et foregangsfylke på inkludering og integrering innen 2015. Det er en overordnet målsetning at mangfoldsperspektivet skal innarbeides i alle fylkeskommunens ulike politikkområder. I forhold til kultursektoren, bidro det nasjonale Mangfoldsåret 2008 til å sette fokus på det svake mangfoldsperspektivet i norsk kulturliv. Erfaringene fra satsingsåret er imidlertid svært blandede, og vi må erkjenne at vi på ingen måte er i mål med å forankre andre etnisiteters kunst- og kulturuttrykk i norske institusjoner, organisasjoner eller på norske scener. Årsakene til dette er sammensatte, og det er grunn til å tro at arbeidet vanskeliggjøres ytterligere ved at kulturelt mangfold

22 2.1 Sektorovergripende strategier 2.1.1 Kulturtilbud for barn og unge 2.1.2 Nettverk og kompetanseheving 2.1 Sektorovergripende strategier 2.1.2 Nettverk og kompetanseheving 2.1.3 Internasjonalt engasjement 23 på mange måter har blitt et retorisk minefelt. Manglende kunnskap gjør at det er lett å generalisere, stigmatisere og trå feil, selv om intensjonene er gode. Allikevel kan vi ikke la være å jobbe for at fylkets kulturliv i større grad speiler det flerkulturelle Buskerud. For Buskerud fylkeskommune vil det bli viktig å stille tydelige krav knyttet til kulturelt mangfold overfor kulturinstitusjoner og andre kulturtiltak som mottar fylkeskommunal støtte. Mangfoldsperspektivet skal synliggjøres i aktørenes programmering, publikumsutvikling og personalsammensetning. For å bistå fylkeskommunen i det videre arbeidet med å forankre mangfoldsperspektivet, defineres Interkultur som et fyrtårn for flerkulturell formidling. Interkultur er et senter for kompetanseutvikling og formidling av internasjonal og flerkulturell kunst og kultur. Senteret holder til på Union Scene i Drammen, og er organisatorisk tilknyttet kulturtjenesten Drammen kommune. Interkultur samarbeider imidlertid med en rekke aktører i andre deler av Buskerud, og arrangerer internasjonale konserter og forestillinger, utstillinger og seminarer. Senteret driver også egne prosjekter rettet mot barn og unge. Interkultur mottar statlige tilskudd gjennom Norsk kulturråd. Som fyrtårn for flerkulturell formidling skal Interkultur samarbeide med Buskerud fylkeskommune med tanke på å oppnå felles mål. Til slutt er det grunn til å minne om at kulturelt mangfold ikke bare handler om å sikre etniske minoriteters tilgang til kulturlivet. Alle utsatte grupper skal ha lik tilgang. Regional delplan for universell utforming Buskerud mot 2025 skal bidra til en reell og likeverdig deltakelse i Buskerudsamfunnet for alle, og legges til grunn for all offentlig virksomhet og planlegging i fylket. Buskerud fylkeskommune forventer og forutsetter at alle kunst- og kulturaktører som mottar fylkeskommunal støtte, forholder seg til kravene om universell utforming. I et åpent og inkluderende Buskerudsamfunn skal hovedløsningene i størst mulig grad kunne benyttes av alle, uansett funksjonsevne. 2.1.2 Nettverk og kompetanseheving Kunnskaps- og kompetansedeling er avgjørende for den videre utviklingen på kul- turfeltet i Buskerud, særlig med tanke på målsetningen om en økt profesjonalisering i kulturlivet. Her blir fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør sentral. Buskerud fylkeskommune skal så langt det er mulig ta ansvar for nettverksbygging og en helhetlig koordinering på feltet. Per i dag er det etablert gode nettverk med de kulturansvarlige i kommunene og Norsk kulturforum Buskerud. I planprosessen har det også kommet tilbakemeldinger om at kulturaktørene ønsker jevnlige dialogmøter med fylkeskommunen, noe vi ser svært positivt på. En tettere dialog kan bidra til mer kompetanseoverføring og en økt grad av gjenbruk. Her er det også grunn til å sette fokus på at internett ser ut til å være en stadig viktigere kilde til kunnskapsdeling og opplevelse. Den digitale arenaen kan bidra til å spre kulturforståelse og muliggjøre bredere deltakelse i demokratiske prosesser. Samtidig blir gapet stadig større mellom de som behersker og de som ikke behersker digitale media. Internett bør derfor kun være et supplement til et kulturliv som favner alle. 2.1.3 Internasjonalt engasjement Internasjonalt arbeid og engasjement er et viktig instrument for å støtte opp under og fremme en god og bærekraftig utvikling regionalt og lokalt i fylket vårt. Buskerud fylkeskommunes internasjonale engasjement er forankret i Strategi- og handlingsplan for internasjonalt arbeid i Buskerud med fokus på europeisk samarbeid. Arbeidet omfatter politisk deltakelse i internasjonale organisasjoner, nettverk, samarbeidsprosjekt og andre faglige fora. De overordnede målsetningene er som følger: Utvikling og kompetansebygging gjennom deltakelse i de nordiske og europeiske utviklingsprogrammene Samarbeid med aktuelle regioner i Europa gjennom EØS-finansieringsmekanisme Påvirkning av regionalpolitikken i Europa gjennom samhandling med europeiske regioner innenfor følgende tre fokusområder: Klima og energi, Entreprenørskap, innovasjon, og kompetansebygging, samt Kultur- og opplevelsesnæringer

24 2.1 Sektorovergripende strategier 2.1.3 Internasjonalt engasjement 2.1.4 Kulturnæringer og nye koblinger mellom kultur og øvrig næringsliv 2.1 Sektorovergripende strategier 2.1.4 Kulturnæringer og nye koblinger mellom kultur og øvrig næringsliv 25 Videre er det et overordnet prinsipp at internasjonalt engasjement er et redskap for bedre oppnåelse av målene satt i fylkeskommunens handlingsprogram og regional planstrategi. Internasjonalt engasjement skal gi en merverdi i arbeidet med måloppnåelsen. Et rikt kulturliv er sammen med bærekraftige kultur- og opplevelsesnæringer svært viktige satsingsområder med tanke på å videreutvikle Buskerud som et attraktivt sted for bosetting, arbeid og turisme. Internasjonalt samarbeid kan være et sentralt verktøy for å utvikle et sterkt og mangfoldig kulturliv som i større grad enn i dag gjenspeiler det flerkulturelle Buskerud. Begrepet opplevelsesnæringer omfatter store deler av både reiseliv og kulturnæringer. Stor internasjonal kontaktflate, samt kundegrunnlag, gjør at man er avhengig av rammebetingelser som utformes i europapolitikken i like stor grad som nasjonal og regional politikk. 2.1.4 Kulturnæringer og nye koblinger mellom kultur og øvrig næringsliv Kulturnæringer er definert som et satsingsområde i Buskerud fylkeskommune, forankret i Kulturnæringer i Buskerud strategiog handlingsplan 2009-2012. Formålet er å legge til rette for økt verdiskaping innenfor kulturnæringene. Med verdiskaping mener vi i første rekke økonomisk verdiskaping. Det er også et mål å legge til rette for bedre samarbeid mellom kulturvirksomheter og øvrig næringsliv. Tiltakene det legges vekt på i handlingsdelen er: Alle tiltakene er igangsatt, i tett samarbeid med en rekke ulike aktører innenfor både kultur- og næringsliv. Buskerud fylkeskommune er opptatt av at mange av kulturaktørene i fylket både er kunst- og kulturformidlere og kulturnæringer, og at det skal være mulig å operere som begge deler, uten at det ene skal gå på bekostning av det andre. Her er det viktig å presisere at kulturnæringene ikke kan eksistere uten et sterkt og godt kulturliv med fokus på både bredde og kvalitet. Samtidig vil trolig stadig flere kulturaktører måtte ta inn over seg at de ikke kan overleve på idealisme og offentlig subsidiering alene de må tjene penger. Per i dag er flere sentrale kulturaktører involvert i utviklingsprosjekter innenfor kulturnæringssatsingen, blant annet Kongsberg Jazzfestival og Portåsen Wildenveys rike. 1. Kartlegging og etablering av ressursbank og etablering av nettverk 2. Rådgivning/veiledning og kompetanseheving 3. Utviklingsprosjekter 4. Kobling mellom kultur og øvrig næringsliv

26 27

28 2.2 Film 29 og Østfold fylkeskommuner i løpet av 2011, og vil organiseres i en nettverksmodell. Målsetningen er å bidra til en faglig og levedyktig utvikling av filmmiljøene i regionen. Filmmeldingen understreker at de regionale filmsentrene er rettet inn mot ikke-kommersiell virksomhet, og at de skal forvalte statlige midler til utvikling og produksjon av kortfilm, animasjonsfilm, dokumentarfilm og annen audiovisuell produksjon som kunstnerisk uttrykksform. 2.2 2.7.4 2.2 Film Filmmeldingen til regjeringen Stoltenberg II, St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren, legger vekt på film som et av vår tids viktigste kulturuttrykk: Filmen som kunst- og kulturuttrykk kombinerer på en unik måte andre kunstformer som musikk, drama og levende bilder. Film er både under holdning, et selvstendig kunstuttrykk og et medium som gjenspeiler både historien og vår samtid. Film handler også om identitet, fellesskap og til hørighet. Vurdert i forhold til publikumsoppslutning er film et av de mest brukte kulturtilbud i Norge. Det er derfor viktig at det legges til rette for at det kan produseres gode norske filmer som fremmer norsk språk, kultur og fortellertradisjon. Buskerud fylkeskommune er nå i ferd med å utforme en egen filmpolitikk, med etableringen av et regionalt filmsenter som det viktigste virkemiddelet. Filmsenteret etableres i samarbeid med Akershus, Vestfold I filmmeldingen heter det også at de regionale filmsentrene skal forankres filmfaglig og filmkulturelt, og ha som mål å utvikle en regional filmkultur: De regionale filmsentrene er viktige for å bygge opp talenter regionalt, utvikle en regional bransje, samt øke interessen for filmkultur lokalt. De regionale filmsentrene bør også ha en viktig funksjon i forhold til barn og unge (St. meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren s. 94). Det er imidlertid et viktig aspekt for Buskerud fylkeskommune at aktiviteten og filmarbeidet forankres både regionalt og lokalt, og her må både filmsenterets og fylkeskommunens rolle defineres nærmere i tiden som kommer. Vi tror også det er en suksessfaktor at den videre utviklingen av en regional filmpolitikk skjer i tett dialog med de etablerte filmmiljøene i fylket.

30 2.2 Studio Drammen 2.2 Filmiljøet i Hallingdal 2.3 Litteratur 31 Studio Drammen I Drammen og den nedre delen av Buskerud finnes det relativt mange aktører innenfor film og det audiovisuelle feltet. I samarbeid med Drammen Næringslivsforening er det et etablert et nettverk med navnet Studio Drammen. Målet for samarbeidet er å synliggjøre filmbyen Drammen, og å utvikle den audiovisuelle bransjen i regionen. Nettverket består av rundt 20 aktører, som spenner fra mindre filmproduksjonsselskaper, til spillutviklere, komponister og aktører innen kinoteknikk, samt filmaktører på nasjonalt nivå. Filmmiljøet i Hallingdal Rundt Ål i Hallingdal er det et relativt stort miljø innenfor fjernsyn, medieteknologi og kultur. I kombinasjon med at Hallingdal er en av landets sterkeste reiselivsregioner, med særpreget natur og fokus på aktiviteter og ekstremsport, kan det ligge til rette for interessante samarbeid her. Miljøet her har også lang erfaring fra samarbeid med lokalt næringsliv. En regional filmpolitikk for Buskerud skal bidra til å styrke filmmiljøet og bidra til en økning av fortellinger og filmproduksjoner fra Buskerud. I filmmiljøet i Buskerud peker det seg ut noen områder, blant annet naturfilm og spillutvikling, hvor det finnes en spesiell kompetanse i fylket. Det er et mål å bevare og styrke disse miljøene. Videre skal barn og unge, herunder også talentutvikling, ha et spesielt fokus. 2.3 Litteratur Fylkeskommunes engasjement på litteraturfeltet ivaretas i overveiende grad av Buskerud fylkesbibliotek. Som det regionale nivået i folkebibliotekvesenet, har fylkesbiblioteket en rekke lovpålagte oppgaver, med særlig vekt på å yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse til folke- og skolebibliotekene i fylket. Av landets til sammen 1200 bibliotek, ble Buskerud fylkesbibliotek kåret til Årets bibliotek i 2010. Prisen deles ut av Norsk bibliotekforening. Det er mye som tyder på at bibliotekene står overfor store utfordringer i årene framover, med bakgrunn i samfunnsutviklingen som helhet. Et sentralt moment her, er hvordan den digitale utviklingen har utfordret bibliotekene til å skape nye formidlingsrom både virtuelt og fysisk. Samtidig har bibliotekenes legitimitet beveget seg fra et klassisk dannelsesperspektiv til å bli mer bruker- og kundeorientert. Synet på dannelse, kvalitet, kunnskap og opplevelse har blitt mer mangefasettert, noe som innebærer at bibliotekenes samfunnsoppdrag er i stadig endring. Dette gir imidlertid også stor frihet til å prioritere og spisse bibliotektjenestene. Man kan for eksempel se for seg at bibliotekene innenfor en region velger ulike fordypninger og utfyller hverandre som en helhet; hvor ett bibliotek legger særlig vekt på kulturformidling, opplevelse og inspirasjon, legger et annet vekt på livslang læring, ulike former for skapende virksomhet eller på funksjonen som møteplass. Gjennom opplevelsesbasert formidling skal brukeren bli inspirert og utfordret, noe som stiller høye krav til formidlingskompetansen hos den enkelte bibliotekansatte også i det digitale rommet. I det litterære systemet står imidlertid nettopp bibliotekaren i en særstilling som formidler. Vedkommende er verken kritiker eller pedagog, og er ikke bundet opp av kommersielle interesser. Bibliotekaren har som oppgave å formidle selve leseropplevelsen, og å finne rett bok til rett leser. Med bakgrunn i dette har Buskerud fylkesbibliotek igangsatt en rekke utviklingsprosjekter med fokus på kompetanseheving og utviklingen av regionale fellesskap. Målsetningene er blant annet å profesjonalisere litteraturformidlingen i fylket, og å teste ut litteraturformidling på nye medieplattformer. Buskerud fylkesbibliotek leder prosjektet E-lån, som skal utvikle en nasjonal portal for utlån av elektroniske bøker som et tilbud for alle norske bibliotek. Flere prosjekter vil inngå i den regionale oppfølgingen av det nasjonale Leseløftet 2011-14. I tillegg spiller fylkesbiblioteket en viktig rolle i fylkeskommunens prosjekt Livslang læring. Så mye som en tredjedel av den voksne befolkningen i Norge har leseferdigheter som ikke strekker til i forhold til kravene i dagens arbeidsliv. Dette får betydning for utviklingen av sosiale skiller, frafall i videregående skole, vekst i antall uføretrygdede og evnen til å delta i samfunnet. For fylkesbiblioteket blir det viktig at litteraturformidlingen mot disse gruppene med

32 2.3 Litteratur 2.4 Musikk 33 såkalt funksjonelle analfabeter skjer der de er, på egen arbeidsplass eller i voksenopplæringskurs. I tillegg til Buskerud fylkeskommunes egne tiltak gjennom fylkesbiblioteket og Den kulturelle skolesekken, samarbeider fylkeskommunen med stiftelsen Portåsen Wildenveys rike i Nedre Eiker på litteraturfeltet. Portåsen er et kultursenter hvor ordet står i sentrum, og som har som spesiell oppgave å formidle Herman Wildenveys liv og diktning. Fylkeskommunen prioriterer ikke å gi støtte til bokproduksjon, bokutgivelser eller enkeltstående litteraturarrangementer. Det har skjedd store endringer på musikkfeltet de siste årene, både i forhold til musikkbransje, folks musikkbruk og i musikkfeltets organisasjonsliv. I tillegg har statlige myndigheter gjort endringer i forhold til en rekke støtteordninger, og i statsbudsjettet for 2011 er mer ansvar og mer midler overført fra Kulturdepartementet til Norsk kulturråd. På mange måter står både regionalt og lokalt nivå igjen i et vakuum, hvor virkemidlene er begrenset og etterspørselen er enorm. For Buskerud fylkeskommune vil det derfor bli viktig å foreta en full gjennomgang av vårt engasjement overfor musikkfeltet i regionen, som i utstrakt grad dreier seg om å yte støtte til regionale ledd av frivillige organisasjoner, musikkfestivaler og tiltak innen talentutvikling. Et sentralt aspekt her er at fylkeskommunen ønsker å bidra til en hensiktsmessig organisering på musikkfeltet. Som nevnt innledningsvis, er det grunn til å stille spørsmål ved i hvilken grad de ulike aktørene overlapper hverandre, heller enn å komplimentere hverandre. 2.4 Musikk I denne gjennomgangen blir det et viktig moment å holde fast på noen overordnede strategier, særlig i forhold til økt grad av samhandling, mer gjenbruk og det regionale perspektivet. Kort sagt skal vi prioritere tiltak som har et vesentlig utviklingsperspektiv og som bidrar til å oppnå felles mål. Dette innebærer at fylkeskommunen ikke vil prioritere å gi støtte til innspillinger, plateutgivelser, enkeltstående konserter, konsertserier eller turneer. Buskerud fylkeskommune vil imidlertid prioritere tiltak som bidrar til å bevare fylkets unike folkemusikktradisjon.

34 2.5 Scenekunst 2.5 Scenekunst 35 2.5 Scenekunst Våren 2008 la regjeringen Stoltenberg II fram en ny scenekunstmelding, St.meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene. Denne meldingen varslet en tydelig nasjonal satsing på scenekunstfeltet, med særlig vekt på profesjonelle aktører. Her heter det blant annet: Hovedmålet for scenekunstfeltet er å ha et scenekunsttilbud av høy kunstnerisk kvalitet, som er mangfoldig, nyskapende og utfordrende og som når hele befolkningen og forvalter kulturarven. (St.meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene, s. 16) Scenekunst er en fellesbetegnelse for flere kunstarter. Scenekunstmeldingen er med bakgrunn i eksisterende infrastruktur og finansieringsordninger bygget opp omkring kunstuttrykkene teater, dans og opera. Dette gjelder både for den institusjonsbaserte og den frie scenekunsten, selv om særlig den sistnevnte ofte har flere berøringspunkter og inkluderer eksperimentell scenekunst som overskrider disse sjangergrensene. Buskerud fylkeskommune sitt engasjement overfor scenekunstfeltet er forankret i Scenekunstplan for Buskerud, som tar utgangspunkt i en lignende inndeling. I tillegg er det lagt vekt på å skulle berøre de ulike kunstuttrykkene både fra de profesjonelles og fra amatørenes perspektiv. Ifølge scenekunstmeldingen skal dette målet nås gjennom et profesjonelt tilbud av teater-, opera-, danseforestillinger og andre scenekunstuttrykk over hele landet, med fokus på større mangfold, utvikling og fornyelse. Effektiv ressursutnyttelse trekkes også fram her.

36 2.5 Scenekunst 2.5 Profesjonelt teater 2.5 Scenekunst 2.5 Amatørteater 37 Profesjonelt teater I tråd med Scenekunstplan for Buskerud er det etablert et regionteater for fylket, Brageteatret AS Regionteater for Buskerud. Regionteateret skal være et profesjonelt teater for produksjon og formidling av nyskapende og utfordrende scenekunst av høy kvalitet. Regionteateret skal bidra til et økt og jevnlig tilbud av scenekunst til hele befolkningen i Buskerud, og samtidig bidra til mangfold, kompetanseutvikling og ge- nerell styrking av fylkets samlede kunst- og kulturfelt. Brageteatret AS Regionteater for Buskerud skal særlig vektlegge et barneog ungdomsperspektiv, samt et flerkulturelt perspektiv. Regionteateret har som visjon å spille kvalitetsteater som gjenspeiler og kommenterer det samfunnet vi lever i. Dette innebærer at Brageteatret AS Regionteater for Buskerud må ha et spesielt publikumsfokus, og spille teater som tar hensyn til de ulike målgruppenes perspektiver. Buskerud fylkeskommune vil, sammen med teaterets styre, fortsette å arbeide for at Brageteatret AS Regionteater for Buskerud får nasjonal status som regionteater. Ressurser til regionteateret tildeles gjennom den årlige behandlingen av fylkeskommunens handlingsprogram. Amatørteater Buskerud fylkeskommunes støtte til amatørteatermiljøene går gjennom stiftelsen Buskerud Teater, en paraplyorganisasjon for teaterverkstendene i fylket. Buskerud Teater skal være et organ for administrativ og teaterfaglig samordning, og for videreutvikling av en helhetlig amatørteaterpolitikk og -virksomhet i fylket. Denne virksomheten skal legges til rette på en slik måte at amatører kan drive aktiviteter på alle nivåer og i alle aldersgrupper. Det pågår nå en prosess i Buskerud Teater, hvor den framtidige organisasjonsformen er et av hovedmomentene. Målet er å styrke overbygningen, slik at Buskerud Teater i større grad blir et regionalt kompetansesenter for amatørteater, og slik at det enkelte teaterverksted får frigjort mer tid til teaterfaglig arbeid. Det er imidlertid et vesentlig aspekt at den lokale forankringen i det enkelte teaterverksted opprettholdes. Buskerud fylkeskommune er i tett dialog med både Buskerud Teater og kommunene om den videre utviklingen, og det skal foreligge en konklusjon i løpet av 2011. På sikt må forholdet og samspillet mellom det profesjonelle og amatørene tydeliggjøres, men først må både Brageteatret AS Regionteater for Buskerud og Buskerud Teater få anledning til å finne sin egen form. I forhold til de frie profesjonelle miljøene er det etablert en styrket dialog, samt en ordning med søkbare produksjonsmidler. Det vil være viktig for Buskerud fylkeskommune å bidra til å opprettholde frie profesjonelle miljøer i fylket, parallelt med satsingen på regionteateret.

38 2.5 Scenekunst 2.5 Dans 2.5 Opera 2.6 Visuell kunst 39 Dans Det finnes ingen faste, etablerte grupper eller institusjoner for profesjonell dans i Buskerud, men en rekke profesjonelle dansekunstnere er bosatt her, og Scenerommet, tilknyttet Arena Vestfossen, samarbeider med flere prosjektbaserte dansere. Samtidig vises det profesjonell folkedans på kappleiker, under Den Norske Folkemusikkveka og på en rekke andre arenaer. For Buskerud fylkeskommune er det et mål å styrke dans som kunstart og tradisjonsbærer, gjennom å bidra til langsiktige og bærekraftige prosjekter. Fylkeskommunen ønsker å skape synergier og se dans i komplementære forhold til andre kunstuttrykk. Videre ønsker Buskerud fylkeskommune å styrke formidlingen av dans gjennom eksisterende formidlingsnettverk, som Den kulturelle skolesekken. Opera St.meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene varslet en betydelig satsing på operatiltak over hele landet. Opera er imidlertid en svært krevende kunstform. Selv om det eksisterer operamiljøer i Buskerud, har det vist seg vanskelig å etablere bærekraftige prosjekter. Etter at en tverrfaglig arbeidsgruppe så på mulighetene for å etablere operadrift i Buskerud, vedtok Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse våren 2010 at Buskerud fylkeskommune ikke ser det som hensiktsmessig å bidra til en satsing på opera på nåværende tidspunkt. 2.6 Visuell kunst Kulturdepartementet jobber med en stortingsmelding om visuell kunst som skal legges fram høsten 2011. Meldingen vil, som den første i sitt slag, ta form som en helhetlig gjennomgang av feltet for visuell kunst, og vil kunne komme til å gi føringer som påvirker Buskerud fylkeskommunes engasjement på feltet. Dette gjelder kanskje særlig i forhold til Vestfossen kunstlaboratorium i Øvre Eiker, som mottar statlig, fylkeskommunal og kommunal støtte. Buskerud fylkeskommune definerer Vestfossen kunstlaboratorium som et regionalt fyrtårn for samtidskunst. Dette innebærer at vi ønsker å bidra til å utvikle Vestfossen kunstlaboratoriums institusjonelle rammer, slik at stedet ikke bare oppfattes som et visningssted for samtidskunst, men også som et kunstfaglig kompetansesenter. Senteret er også en relevant samarbeidspart i forhold til satsingen på nye koblinger mellom kultur og øvrig næringsliv. Kunstnersenteret i Buskerud, på Union Scene i Drammen, er en annen viktig aktør i regional sammenheng. Kunstnersenteret i Buskerud er del av et landsomfattende nettverk, og senterets virksomhet spenner over et bredt spekter av ulike formidlingstiltak; galleridrift, kunstsalg, vandreutstillinger, konsulenttjenester ved offentlig utsmykking og informasjonstjenester. Buskerud fylkeskommune ser imidlertid et stort potensial i å videreutvikle Kunstnersenteret i Buskerud sin rolle som regionalt kompetansesenter, og er i tett dialog med senteret om dette. De konsoliderte museene Blaafarveværket og Drammens Museum spiller også en vesentlig rolle i det regionale kunstfeltet, gjennom sin betydelige satsing på formidling av visuell kunst. Disse aktørene er begge innlemmet i det nasjonale nettverket for formidling av visuell kunst.

40 2.6 Visuell kunst 2.7 Andre relevante områder 2.7.1 Festivaler 41 I tillegg til å yte støtte til institusjonene på feltet, skal Buskerud fylkeskommune prioritere å støtte opp om utstillinger med et regionalt perspektiv. Disse kan ta form av mønstringer som viser verker av flere kunstnere med regional tilknytning, eller som utstillinger som er unike i regional sammenheng. 2.7 Andre relevante områder I forhold til kunst i fylkeskommunens eie, bør det settes i gang tiltak for å bedre forvaltning av samlingen. Det finnes ingen fullgod oversikt over kunstverkene i samlingen, hvor verkene befinner seg eller hva slags forfatning de er i. Det bør tas stilling til hvorvidt enkelte verker skal restaureres, hvordan samlingen kan forvaltes best mulig og hva som skal være strategien for framtidige innkjøp. Kunst i fylkeskommunens eie, er i siste instans befolkningen sin kunst. 2.7.1 Festivaler Videre bør Buskerud fylkeskommune innta en mer aktiv holdning til offentlig utsmykning. Her må det bygges opp kompetanse som kan benyttes ved fylkeskommunale byggeprosjekter, så vel som til å bistå kommunene med. Her finnes det allerede noen kommuner som er flinke, og som har utløst betydelige statlige midler til utsmykning lokalt. Buskerud fylkeskommune tildeler tilskudd til en rekke festivaler hvert år. Fylkeskommunen vil i tildelingen av festivalstøtte prioritere fyrtårnsfestivaler og nisjefestivaler, som tiltak som kan bidra til både topp og bredde i Buskeruds kulturliv. Folkefesttiltak kan motta støtte dersom de vurderes til å være av reell regional betydning. Fyrtårnsfestivalene vurderes i forhold til kunstnerisk fremragenhet i programmeringen, organisasjonenes profesjonalitet, festivalenes formidlingsevne og publikumsoppslutning, i tillegg til festivalens evne til å være både tradisjonsbærere og innovative regionale aktører. Fyrtårnsfestivalene skal særlig prioriteres dersom de mottar festivalstøtte fra Norsk kulturråd. Per i dag har tre festivaler i fylket fyrtårnsstatus, nemlig Kongsberg Jazzfestival, Den Norske Folkemusikkveka og Glogerfestspillene.

42 2.7 Andre relevante områder 2.7.1 Festivaler 2.7.2 Kulturareaner 2.7 Andre relevante områder 2.7.3 Kulturarv 43 Nisjefestivalene vurderes i forhold til å inneha en betydelig egenart i regional sammenheng, og hvorvidt de kan sies å ha attraktivitet utenfor sitt eget nærområde. Nisjefestivalene bør fungere som et naturlig samlingspunkt i forhold til sin særskilte sjanger eller formidlingsform. Folkefesttiltak vurderes i forhold til tilbud til barn og unge, samt deres inkludering av lokalt kulturliv og frivillige organisasjoner. Dette omfatter inkludering og integrering av alle grupper. Det forutsettes at folkefesttiltakene har vesentlig betydning for reiseliv, kulturnæringer og kulturbasert næringsliv ut over det lokale. Det forutsettes at vertskommunen støtter opp om og prioriterer festivaler der det ytes fylkeskommunal støtte. Videre er det et bærende prinsipp at festivaler som mottar fylkeskommunal støtte skal være tilgjengelige for alle. 2.7.2 Kulturarenaer 2.7.3 Kulturarv Det arbeides med å utvikle en egen strategiplan for de konsoliderte museene i fylket, i tett samarbeid med Museumskretsen i Buskerud. Planen skal ferdigstilles i løpet av 2011. Videre eier og drifter fylkeskommunen nettstedet www.historieboka.no, som er en viktig formidlingskanal innen kulturarv. Databasen inneholder flere hundretalls artikler og bilder av kulturhistorisk verdi, engasjerer en rekke forfattere og samarbeider med historielag, bygdetun og andre miljøer for historieinteresserte. Historieboka.no fungerer som et sentralt verktøy i arbeidet med å skape Buskerud-identitet. Fylkeskommunen forvalter desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg, delegert fra staten. Buskerud fylkeskommune prioriterer ikke egne midler til dette. Søknader om tilskudd fremmes gjennom kommunene. Tildelinger skjer på bakgrunn av statlige retningslinjer, med enkelte regionale justeringer vedtatt av Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse i 2010. Tilskuddene skal bidra til egnede lokaler og bygninger som gir rom for en bredde av kulturell virksomhet. Buskerud fylkeskommune yter støtte til seks konsoliderte museer i fylket. Disse museene skal samle inn, bevare, forske i og formidle ulike deler av Buskeruds historie. Museene er viktige samfunnsinstitusjoner som bidrar til å skape lokal identitet; de er våre beste inngangsportaler til kunnskap om og forståelse for fortidens levekår og samfunnsforhold. I tillegg er mange av museene store turistattraksjoner.