Orientering om havbruk og oppdrett i et skadeperspektiv, utvikling og teknologiske løsninger Henrik Hareide Lillestrøm 1. november 2016
Tema Fiskeridirektoratet Havbruk i Norge Rømmingsproblematikken Typer sjølokaliteter Kjente og ukjente årsaker til rømming Gjenfangst Utviklingsløyve
Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag Fiskeridirektoratet skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.
2016 NOK 375 mill. 429 årsverk Fiskeridirektøren personal- og organisasjonsutviklingsstaben kommunikasjonsstaben Ressursavdelingen fartøy- og deltakerseksjonen reguleringsseksjonen kontrollseksjonen utviklingsseksjonen Kyst- og havbruksavdelingen tildelingsseksjonen arealseksjonen tilsynsseksjonen Statistikkavdelingen analyse- og formidlingsseksjonen norsk FMC Administrasjonsavdelingen administrasjonsseksjonen økonomiseksjonen dokumentsenteret IT-avdelingen teknisk seksjon systemseksjonen region Nord region Nordland region Midt region Vest region Sør Båtsfjord Finnsnes Hammerfest Havøysund Honningsvåg Kjøllefjord Skjervøy Tromsø Vadsø Bodø Brønnøysund Leknes Sandnessjøen Sortland Svolvær Fosnavåg Kristiansund Rørvik Sistranda Trondheim Ålesund Bergen Måløy Egersund Fredrikstad Kopervik Kristiansand
Fiskeridirektoratets regioner og kontorer
Forvaltningsregimet tilsyn (litt av det) (Private) Inspection Bodies Aquaculture Industry Regulatory body Control authority Operational control authority industry Operational control authority Control authority Regulatory body
Forvaltningsregimet tilsyn (litt av resten)
Hvorfor havbruk langs norskekysten? Lang beskyttet kystlinje med tilgjengelige areal Rent kystvann med høy vannutskifting og god vannkvalitet God tilgang på ferskvann til smoltproduksjon Tynt befolkede områder med god infrastruktur God tilgang på råstoff til fôr Robust teknologi og sterke teknologimiljø Internasjonalt anerkjente forskningsmiljø innenfor akvakultur
Norsk eksport av sjømat 1988-2015 80 Verdi i mrd. NOK (2015-verdier) 70 60 50 40 30 20 10 0 Oppdrettet fisk Villfanget fisk Kilde: Norges sjømatråd, Statistisk sentralbyrå
Antall akvakulturtillatelser 1994-2015 1400 1200 1000 Antall tillatelser 800 600 400 200 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Laks, regnbueørret og ørret Andre marine fiskearter Bløtdyr, krepsdyr og pigghuder Alger
Motkrefter?
Riksrevisjonen - status og utvikling på området Fortsatt store utfordringer med lakselus Rømt oppdrettsfisk bidrar til å redusere kvaliteten på vill fisk Høy og betydelig økning i forbruket av legemidler mot lakselus En stor mengde oppdrettsfisk dør i produksjonen
Tustnahendelsen Havari av oppdrettsanlegg 30. august 2005 Tustna case En fortøyningsline sviktet Koblingsplaten sviktet Progressivt sammenbrudd 500.000 fisk rømte, den største hendelsen i norsk havbruks historie.
Status for rømming - rapportert rømming
Status for rømming
Status for rømming - overvåkingsprogrammet
Status for rømming - VRL sin risikovurdering
Status for rømming Om lag 300 til 400 millionar oppdrettslaks i sjøen til ei kvar tid Gjennomsnittleg tal rømt laks per år frå og med 2009, då NS 9415 vart revidert: 223 429 individ Innsiget av villaks i 2015 berekna til 522 000 individ
Status for rømming bowtie Uansett kva tryggleiksnivå ein etablerer vil det skje uønskja hendingar.
Status for rømming årsakskjede Ressurstap Økonomisk tap og/eller miljøtap Uønsket hendelse Rømming Direkte årsak Handling eller tilstand Egentlig årsak Svakheter tilknyttet personell, utstyr etc Mangelfull styring Manglende internkontroll
Status for rømming - hendingar Rapporterte hendingar > 100 stk. 100 1000 stk. < 1000 stk. Urapporterte henringar 2013 24 12 4 8 3 2014 44 20 10 14 0 2015 42 21 4 17 3
Kategorisering av 51 av 115 hendelser i perioden oktober 2015 til oktober 2016 Ikke avklart 26 % Strukturell årsak 27 % Ekstern årsak 12 % Operasjonell årsak 35 % Kategorier Antall Strukturell årsak 14 Operasjonell årsak 18 Ekstern årsak 6 Kategorisering i prosent Strukturell årsak Opreasjonell årsak Ekstern årsak Ikke avklart Ikke avklart 13 Sum 51
NYTEK og NS 9415
NYTEK og NS 9415
Miljølaster Miljølastene er laster som påføres det flytende oppdrettsanlegget fra miljøforhold som vind, bølger, strøm og is. dimensjonerende last = karakteristisk last lastfaktor Karakteristisk last har en fastlagt sannsynlighet, basert på årsekstremer.
Miljølaster Is?
Kistvika MTB: 2340 tonn Areal: 34 390 m² Bølge: Hs 1,0 m Vind: 29 m/s Strøm: Vc 50 cm/sek
Korsholman MTB: 3120 tonn Areal: 79 030 m² Bølge: Hs 1,9 m Vind: 32 m/s Strøm: Vc 65 cm/sek
Salatskjera MTB: 6240 tonn Areal: 113 821 m² Bølge: Hs 3,5 m Vind: 32 m/s Strøm: Vc 90 cm/sek
Håbranden MTB: 6240 tonn Areal: 7182 m² Bølge: Hs 5,0 m Strøm: Vc 75 cm/sek
Vanlege og uvanlege årsaker til rømming dei siste 5 åra (Bunnring)kjetting i kontakt med not ved sterk straum eller håndtering av utstyr. Fortøying gjer etter ved sterk påkjenning frå vær og vind på anlegg har resultert i slakke haneføter som har komen i kontakt med not. Dødfiskoppsamler heving, senking og montering. Gått gjennom not. Andre årsaker Drypprømming
Not og utspilingssystem Krav til not Notposen skal være tilpasset den flytekragen og det utspilingssystemet den brukes i Skal være godkjent for de miljøforhold som er på lokalitet Skal tilfredsstille dimensjonsklasser og dimensjonskrav Krav til bruk og vedlikehold Ref.: NYTEK forskrift og NS 9415:2009
Not og utspilingssystem UTSPILING (loddsystem) NS 9415:2009, Definisjoner: 3.122 Utspilingssystem Ekstrautstyr som skal bidra til å holde notposen i ønsket tredimensjonal form. Merknad: dette kan være lodd, bunnring osv. «Alle» notposer har, eller trenger utspilingssystem for å holdes i ønsket form
Not og utspilingssystem
Hovedprioriteringer - fortøyning
Hendelser januar 2015 - Vestlandet Manglende samsvar mellom fortøyningsanalyse og faktisk utlagt fortøyning Forskjellige tolkninger av NYTEK-forskriften 19 Ankeres faktiske holdekraft er mindre enn oppgitt holdekraft Usikkerhet blant aktørene om hvilke fortøyningskomponenter som faktisk ligger ute Produktsertifisering Ekstrautstyr
Hendelser januar 2015 - Vestlandet Fortøyning: Det skal være samsvar mellom utførte fortøyningsanalyser og den faktiske utlagte fortøyning. NYTEK-forskriften 19 angir oppdretter som ansvarlig for samsvar mellom utlagt fortøyning og fortøyningsanalyse og gir dermed aktørene en viss frihet og et klart ansvar.
Hendelser januar 2015 - Vestlandet EIVA-SAFEX AS Manglende kontroll under utlegg fører til at anker ikke installeres i henhold til brukerhåndbok. Manglende kontroll under tiltrekk fører til at ankeret ikke oppnår optimal holdekraft.
Material faktor 1,5 Material faktor 3 Material faktor 2 Material faktor bunn? EIVA-SAFEX AS
Hendelser januar 2015 - Vestlandet Faktaark: Variasjon i holdekraft hos ulike ankertyper benyttet i havbruksnæringen. FHF, SINTEF, og FHL. April 2010
Hendelser januar 2015 - Vestlandet
Hendelse august 2014 - lokalitet Skorpo
Hendelse august 2014 - lokalitet Skorpo ANLEGGET UTSETTES FOR STORE MILJØKREFTER men innenfor det produktene og anlegget er sertifisert for. Not Omkrets 160 M Dybde 36 M Lodd ca 3,7 Tonn Revne på ca 4,6 M