HOVEDKONTORET Trygve Hammelbo Joseph Lommijærvis Vei 1 9600 Hammerfest Deres ref.: 41/15 Vår ref.: 2016/1189-8 Arkiv nr.: 423.3 Saksbehandler: Bjarte Buanes Dato: 17.10.2016 Vedtak i klagesak - klage over vedtak fra Hammerfest Havn KF om hhv. godkjenning og avslag på søknader om utlegging av flytebrygger/ marinaanlegg på Rossmolla - Hammerfest kommune - Finnmark fylke Vi viser til felles klage av 21.1.2016 over Hammerfest havnestyres vedtak av 11.11.2015 i utvalgssak 41/15. Klagen ble oversendt Kystverkets hovedkontor ved forsendelse fra Hammerfest Havn KF datert 1.7.2016. Kystverkets hovedkontor har vurdert klagen og kommet til at denne ikke fører frem. 1 Sakens bakgrunn Gjennom vedtak fra Hammerfest havnestyre av 29.3.2004, fikk Hammerfest båtforening i medhold av havne- og farvannsloven (1984) tillatelse til etablering av et marinaanlegg på Rossmolla i Hammerfest kommune. Tillatelsen ble påklaget, men stadfestet ved endelig vedtak fra Kystverket av 12.8.2004, jf. saksref. 2004/3672. Med hjemmel i plan- og bygningsloven (1985) gav Hammerfest kommune påfølgende år byggeløyve til dagens til marinaanlegg: Kystforvaltningsavdeling Sentral postadresse: Kystverket Postboks 1502 6025 ÅLESUND Telefon: Bankgiro: +47 07847 7694 05 06766 Internett: E-post: Org.nr.: Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson www.kystverket.no post@kystverket.no NO 874 783 242
Gjeldende reguleringsplan ble godkjent av Hammerfest kommunestyre 16.10.2014, jf. Områdereguleringsplan for Rossmolla Meland. I planen er det aktuelle sjøarealet avsatt til hovedformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag og underformålet Småbåthavn: Gjennom planbestemmelsene er havnearealet nærmere regulert slik, jf. pkt. 4.2: 4.2 Småbåthavn; SH1 og SH2 a) Områdene er avsatt til småbåthavn. b) Innenfor SH2 vil mindre flytebrygger kunne tillates. c) Det tillates etablert nødvendige innretninger og utfyllinger som er nødvendige for utlegging av opplagsplass for mindre båter innenfor områdene. Eventuelle utfyllinger i sjø må avklares med fylkesmannens miljøvernavdeling før tiltaket kan iverksettes. d) Svaifortøyninger skal ikke anlegges innenfor området. e) Sjøverts atkomst til slip og fjæra nedenfor Rossmollgata skal ikke hindres. f) Alle innretninger for småbåter skal ha en standard som sikrer at de ikke utgjør noen fare for omkringliggende installasjoner. Det skal foreligge dokumentasjon på selve tiltaket og på hvordan tiltaket virker inn på helheten i området før byggetillatelse kan gis. g) Det skal ikke være mindre enn 25 m mellom installasjonene for båtopplagring. I 2015 søkte Arne Olsen, Roger Wahl og Ragnhild Valen v/ Trygve Hammelbo i medhold av havne- og farvannsloven 27 om tillatelse til utlegging av tre flytebrygger utenfor deres respektive eiendommer gnr./bnr. 21/45, 88 og 120, jf. felles søknad av 12.6.2015: Side 2
Innen Hammerfest havnevesen hadde behandlet søknaden fra Olsen, Wahl og Valen, søkte Hammerfest båtforening om tillatelse til å etablere et større marinaanlegg i samme havneområde («byggetrinn 1 og 2»), jf. søknad datert 23.8.2015. Hammerfest Havn har i sakens anledning laget en illustrasjonsplan hvor de to omsøkte tiltakene fra Olsen, Wahl og Valen og fra båtforeningen er inntegnet i hhv. blått og rødt: Gjennom samme vedtak fra Hammerfest havnestyre av 11.11.2015 fikk Hammerfest båtforening tillatelse som omsøkt, mens søknaden fra Olsen, Wahl og Valen ble avslått. Vedtaket fra havnestyret lyder slik, jf. utvalgssak 41/15: Om den nærmere begrunnelsen for vedtaket viser vi til avgjørelsen fra Hammerfest havnestyre i sin helhet. Om gjeldende vilkår for båtforeningens tillatelse viser vi videre til vedtaket fra Hammerfest Havn av 4.11. s.å. 2 Nærmere om klagen Klagen er fremsatt av søkerne Arne Olsen, Roger Wahl og Ragnhild Valen v/ Trygve Hammelbo, med tilslutning fra eierne av naboeiendommene Rossmollgata 28b, 36 og 38 v/ hhv. Malmfrid Aase Valen, Doris Hansen og Randi Caspersen Bratland, jf. felles klageskriv datert 21.1.2016. Klagen retter seg mot to forhold: 1) Hammerfest havnestyres godkjenning av søknaden fra Hammerfest Båtforening. Side 3
2) Hammerfest havnestyres avslag på søknaden fra Arne Olsen, Roger Wahl og Ragnhild Valen. Kystverkets hovedkontor har funnet det hensiktsmessig å behandle den påklagede godkjenningen og det påklagede avslaget gjennom ett vedtak i samme klagesak, men likevel slik at vi har foretatt selvstendige vurderinger av grunnlagene for de to avgjørelsene. Klagen over havnestyrets vedtak om å godkjenne søknaden fra Hammerfest båtforening er i hovedsak begrunnet som følger: - I gjeldende arealplan er det omsøkte området avsatt til småbåthavn, jf. planområde SH1 og SH2. Søknaden fra båtforeningen omfatter både SH1 og SH2. Gjennom planbestemmelse 4.2 bokstav b er det dertil fastsatt at «Innenfor SH2 vil mindre flytebrygger kunne tillates». Klagerne gjør i så henseende gjeldende at planen kun åpner for mindre flytebrygger, og at det omsøkte marinaanlegget til båtforeningen dermed er i strid med reguleringsplanen. - Havnevesenets godkjenning er blant annet begrunnet med at båtforeningens marinaanlegg vil medvirke til en mer effektiv og rasjonell utnyttelse av dette havneområdet. Klagerne gjør i så måte gjeldende at dette er et utenforliggende hensyn, som følge av ovenstående anførsel om at arealplanen kun åpner for etablering av mindre flytebrygger innenfor planområde SH2. - Klagerne hevder videre at båtforeningens planlagte tiltak ikke ble tilstrekkelig nabovarslet, og at havnestyrets godkjenning derfor bygger på en mangelfull søknadsprosess. - Klagerne gjør også gjeldende at havnevesenets godkjenning innebærer en krenkelse av klagernes hevdvunne eiendomsrett og/eller bruksrett innenfor SH2. Klagerne viser herunder til planbestemmelse 4.2 bokstav e: «Sjøverts atkomst til slip og fjæra nedenfor Rossmollgata skal ikke hindres.» - Klagerne gjør endelig gjeldende at båtforeningen verken er praktisk eller finansielt kapabel til å gjennomføre det omsøkte tiltaket. Klagen over havnestyrets vedtak om å avslå søknaden fra Arne Olsen, Roger Wahl og Ragnhild Valen er i hovedsak begrunnet slik: - Klagerne har en hevdvunnet eiendomsrett og ubegrenset tilflottsrett til den aktuelle strandsonen innenfor planområde SH2. Begrunnelsen i vedtaket om «båtplass til alle på like vilkår» krenker i så måte klagernes rettigheter. - Klagerne sendte inn en komplett søknad i juni 2015. Likevel ble deres søknad først realitetsbehandlet og avgjort sammen med båtforeningens søknad 23.8.2015, jf. felles vedtak fra Hammerfest havnestyre av 11.11. s.å. Klagerne mener at dette viser at deres egen søknad ikke ble tilstrekkelig utredet og opplyst, forut for havnevesenets vedtak, jf. forvaltningsloven 17. - Havnevesenet har gått ut over sin myndighet, ved at havnevesenet har fattet et vedtak som er i strid med en rettslig bindende arealplan. Side 4
- Avslaget på klagernes søknad er gjort under henvisning til og begrunnet med en godkjenning av et tiltak som er gitt i strid med gjeldende arealplan. Avslaget er dermed begrunnet i forhold som havnevesenet ikke hadde anledning til å legge vekt på («utenforliggende hensyn»). Klagerne gjør ellers gjeldende at havnevesenet har lagt avgjørende vekt på hensynet til presedensvirkningene av en tillatelse, og at havne- og farvannsloven ikke åpner for dette. Det vises til klagen i sin helhet. I møte 20.6.2016 stadfestet Hammerfest havnestyre i det vesentligste det påklagede vedtaket, men likevel slik at vedtaksteksten ble noe endret for å gi klagerne (mfl.) en betinget fortrinnsrett til båtplass i båtforeningens marinaanlegg. Det reviderte vedtaket lyder slik, jf. enstemmig endringsvedtak fra havnestyret av 20.6.2016 i utvalgssak 23/16: Om den nærmere begrunnelsen for endringsvedtaket viser vi til havneadministrasjonens saksutredning og innstilling av 15.6.2016. Gjennom etterfølgende skriv er klagen supplert med ytterligere anførsler, opplysninger og presiseringer, jf. e-post fra Ragnhild Valen av 14.7.2016. E-posten kan oppsummeres slik: - Vedtaket fra Hammerfest havnestyre er i strid med gjeldende arealplan. - Klagernes medvirkning til arealplanprosessen i 1997 med bl.a. regulering av molo, bro og trasé for riksvei 94 var en nødvendig forutsetning for at det i det hele tatt ble mulig for båtforeningen å etablere dagens marinaanlegg på Rossmolla. - Valen stiller spørsmål ved hvordan båtforeningen akter å imøtekomme lovpålagte krav som følge av nødvendig graving, mudring mv. Som del av saksforberedelsen har Kystverkets hovedkontor i medhold av forvaltningsloven 33 femte ledd bedt Hammerfest Havn om presiserende opplysninger om havneforetakets behandling av hhv. ovennevnte søknader og foreliggende klage, jf. Kystverket brev til havneforetaket av 14.9.2016. Fra dette brevet hitsettes følgende: «Klagerne viser for det første til planbestemmelse 4.2 bokstav b, som lyder slik: «Innenfor SH2 vil mindre flytebrygger kunne tillates.» Klagerne gjør dertil gjeldende at denne planbestemmelsen må tolkes slik at planen kun åpner for etablering av mindre flytebrygger innenfor planområde SH2, og ikke større marinaanlegg. Side 5
For det andre viser klagerne til planbestemmelse 4.2 bokstav e: «Sjøverts atkomst til slip og fjæra nedenfor Rossmollgata skal ikke hindres.» Klagerne anfører i så måte at båtforeningens planlagte tiltak vil komme i konflikt med deres hevdvunne eiendoms- og/eller bruksrett, herunder tilflottsrett («sjøvert»). Sistnevnte anførsel er allerede kommentert i saksutredningen som lå til grunn for havnestyrets vedtak i utvalgssak 23/16 av 20.6.2016, idet Hammerfest Havn her bemerker at «eiendom mellom søkernes eiendom og sjø er kommunal eiendom». For Kystverkets behandling av klagen trenger vi imidlertid noen supplerende opplysninger om Hammerfest Havns vurdering av den første anførselen, tilknyttet planbestemmelse 4.2 bokstav b: Det fremgår av nevnte saksutredning at Hammerfest Havn har behandlet saken «i forhold til havne- og farvannsloven og ikke i forhold til de privatrettslige forholdene eller i forhold til annet lov- og regelverk». Etter en foreløpig gjennomgang av klagesaken fremstår det likevel for Kystverket som noe uklart hvorvidt Hammerfest Havn har vurdert hhv. søknaden fra båtforeningen og foreliggende klage i lys av bestemmelsen i havne- og farvannsloven 32 annet ledd; særlig med tanke på klageanførselen tilknyttet planbestemmelse 4.2 bokstav b. Havne- og farvannsloven 32 annet ledd lyder slik: «Tillatelse til tiltak etter dette kapittelet kan ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven uten etter dispensasjon fra vedkommende plan- og bygningsmyndighet.» Vedkommende myndighet etter havne- og farvannsloven må altså selv avklare eventuell tvil ved om et tiltak er i samsvar med vedtatt arealplan, ettersom det følger av 32 annet ledd at det ikke kan gis tillatelse etter havne- og farvannsloven til tiltak i strid med gjeldende arealplan. Dette gjelder selv om plan- og bygningsmyndighetene skal behandle en eventuelt etterfølgende søknad om samme tiltak i medhold av plan- og bygningsloven. Vi ber på denne bakgrunn om å få opplyst hvorvidt og eventuelt hvordan Hammerfest Havn har vurdert forholdet mellom Hammerfest båtforenings søknad og planbestemmelse 4.2 bokstav b.» Kystverkets brev ble besvart ved brev fra Hammerfest Havn av 21.9.2016. Svaret lyder slik: Side 6
Kystverkets brev til Hammerfest Havn avstedkom også nye kommentarer fra Randi Caspersen Bratland, jf. hennes e-post til Kystverket av 16.9.2016. E-posten kan for det vesentligste oppsummeres slik: - Som eier av Rossmollgata 38 bestrider Bratland at Hammerfest kommune eier noe av landarealet mellom hennes eiendom og strandlinjen. - Bratland mener at hun har eksklusiv eiendoms- og bruksrett til strandsonen langs egen eiendom, og ut til marbakken. - Bratland bemerker at kommunen kan ikke gi Hammerfest Båtforening rettigheter som tilligger Bratland. - For øvrig anfører Bratland at båtforeningens anlegg vil være til sjenanse for hennes eiendom. Ovennevnte svarbrev fra Hammerfest Havn er også kommentert, jf. e-post fra Trygve Hammelbo til Kystverket av 29.9.2016. Kommentarene kan oppsummeres som følger: - Hammelbo stiller spørsmål ved hvorfor havneforetaket ikke har innhentet en uttalelse fra Hammerfest kommunes planavdeling om intensjonen bak reguleringen av planområde SH2. - Hammerfest Havn tok ikke del i planprosessen tilknyttet gjeldende reguleringsplan, og gav heller ikke uttale da planen var på høring. - Hammelbo fastholder at klagerne uansett har hevdet bruksrett i den aktuelle strandsonen, og hvor verket havneforetaket eller kommunen ellers har hatt innvendinger mot grunneiernes bruk av fjæra i Rossmolla. Klagerne gjør på denne bakgrunn gjeldende at vedtaket fra Hammerfest havnestyre av 11.11.2015 i utvalgssak 41/15 må anses ugyldig. Slik ugyldighet har etter klagernes syn den virkning at avgjørelsen om å gi båtforeningen tillatelse må anses som en nullitet, subsidiært at tillatelsen oppheves. Ugyldigheten må videre føre til at avslaget ovenfor klagerne omgjøres til en tillatelse i samsvar med deres søknad. Klagerne krever avslutningsvis at klagen gis oppsettende virkning til saken er avgjort. 3 Tiltakshavers merknader Foreliggende klage retter seg både mot vedtaket om å avslå søknaden fra de klagende parter, og mot vedtaket om å godkjenne søknaden fra Hammerfest Båtforening. Sistnevnte part har ikke fremmet særskilte merknader under klagesaken. 4 Hovedkontorets vurdering 4.1 Klage mv. Enkeltvedtak kan påklages av en «[p]art eller annen med rettslig klageinteresse», jf. forvaltningsloven (fvl.) 28. Den påklagede avgjørelsen fra Hammerfest havnestyre retter seg direkte mot Arne Olsen, Roger Wahl og Ragnhild Valen, idet deres søknader avslås gjennom dette vedtaket. Disse klagerne er derfor uten videre «part» i saken, jf. fvl. 2 første ledd bokstav e. Videre har vedtaket direkte betydning for Malmfrid Aase Valen, Doris Hansen og Randi Caspersen Side 7
Bratland, ved at samme vedtak også omfatter godkjenning av søknaden fra Hammerfest Båtforening; noe disse naboene/gjenboerne altså motsetter seg. Kystverket vurderer derfor at også disse klagerne har tilstrekkelig klageinteresse, jf. fvl. 28. Det påklagede vedtaket ble meddelt klagerne ved brev fra Hammerfest Havn av 18.12.2015, med klagefrist 25.1.2016 i medhold av fvl. 29 fjerde ledd. Klageskrivet ble journalført som mottatt hos kommunen 22.1.2016, og klagen er dermed rettidig fremsatt. Klagen oppfyller ellers kravene til klage, jf. fvl. 32. Kystverkets hovedkontor er klageinstans i saken, jf. havne- og farvannsloven 12 og Fiskeri- og kystdepartementets delegering 18.12.2009 nr. 1710. Kystverkets hovedkontor kan under klagebehandlingen prøve alle sider av vedtaket og ta hensyn til nye forhold i saken, jf. forvaltningsloven 34. Hovedkontoret vurderer saken som tilstrekkelig opplyst for endelig avgjørelse, jf. fvl. 17. 4.2 Aktuelle regler Tiltaket faller inn under havne- og farvannsloven 27 første ledd, som lyder: «Bygging, graving, utfylling og andre tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i kommunens sjøområde, krever tillatelse av kommunen hvor tiltaket skal settes i verk. Som tiltak regnes bl.a. fortøyningsinstallasjoner, kaier, brygger, broer, luftspenn, utdypning, dumping, akvakulturanlegg, opplag av fartøy, lyskilder, kabler og rør. Kommunen kan ikke gi tillatelse til tiltak som vil stride mot bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her.» I vurderingen skal det legges vekt på havne- og farvannslovens formål, jf. 1: «Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. Loven skal videre legge til rette for effektiv og sikker havnevirksomhet som ledd i sjøtransport og kombinerte transporter samt for effektiv og konkurransedyktig sjøtransport av personer og gods innenfor nasjonale og internasjonale transportnettverk.» Formålsbestemmelsen innebærer at vi i tillegg til å legge vekt på sikkerhet og fremkommelighet, også må ha et helhetlig syn på farvannet, der hensynet til forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet er av betydning for saken. I denne vurderingen er miljøhensyn relevant, jf. uttrykket «allmenne hensyn». Det følger også av 26 første ledd at hensynet til miljøet skal ivaretas, idet 27 første ledd sier at det ikke kan gis tillatelse til tiltak som vil stride mot bestemmelser i eller i medhold av loven. Bestemmelsen i 26 første ledd lyder slik: «Tiltak som krever tillatelse etter dette kapittelet, skal planlegges, gjennomføres, drives og vedlikeholdes slik at hensynet til god fremkommelighet og trygg ferdsel i farvannet samt hensynet til liv og helse, miljø og materielle verdier, blir ivaretatt på en forsvarlig måte.» Side 8
Bestemmelsen fastsetter altså en alminnelig standard som gjelder både for tiltakshaver og for myndighetene som gir tillatelsen. Det fremgår videre av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (nml.) 7 at «prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet». Vi viser til vurderingen under om dette. Med hjemmel i havne- og farvannsloven 29 kan det stilles vilkår til en tillatelse. I 29 heter det blant annet: «Ved fastsettelsen av vilkår i enkeltvedtak etter dette kapitlet skal det legges vekt på hensynet til god fremkommelighet og trygg ferdsel i farvannet, hensynet til andre næringer, samt hensynet til liv og helse, miljø og materielle verdier. ( ).» Tillatelse til tiltak etter havne- og farvannsloven 27 kan for øvrig ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven uten at vedkommende plan- og bygningsmyndighet har gitt dispensasjon, jf. havne- og farvannsloven 32 annet ledd. 4.3 Vurdering a) Innledningsvis På bakgrunn av flere av anførslene i klagen finner vi det hensiktsmessig allerede innledningsvis å presisere at havne- og farvannsmyndighetene som utgangspunkt ikke har til oppgave å klarlegge privatrettslige forhold, men å vurdere om tiltaket det søkes om er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av havne- og farvannsloven. Begrunnelsen for dette utgangspunktet er blant annet hensynene til en effektiv og rask byggesaksbehandling og en mest mulig lik og forutberegnelig saksprosess. Videre er verken havne- og farvannsloven eller forvaltningslovens saksbehandlingsregler innrettet mot å avklare kompliserte privatrettslige spørsmål, f.eks. ved nabo- eller eiendomsrettslig uenighet, og havne- og farvannsmyndighetene vil i mange tilfeller heller ikke ha de nødvendige forutsetninger for å kunne vurdere slike spørsmål. Unntak fra dette utgangspunktet kan likevel skje når det fremstår som helt klart for havne- og farvannsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettighetene søknaden forutsetter. I slike tilfeller vil søknaden kunne avslås på dette grunnlaget. I motsatt fall altså når det forekommer reell uklarhet om privatrettslige forhold må uenigheten eventuelt avgjøres ved avtale, gjennom domstolsbehandling eller ved annen tvisteløsning. Dette innebærer at det undertiden kan oppstå situasjoner hvor tiltakshaver gis tillatelse til å utføre et tiltak i medhold av havne- og farvannsloven, men hvor privatrettslige forhold likevel er til hinder for at tiltaket faktisk gjennomføres. I slike tilfeller ser man altså en annen viktig konsekvens av at havne- og farvannsmyndighetene ikke tar stilling til eventuelle privatrettslige uenigheter mellom partene, nemlig det at en godkjenning etter havne- og farvannsloven som utgangspunkt ikke får virkninger for det interne, privatrettslige forholdet mellom de private partene. b) Nærmere om Hammerfest havnestyres godkjenning av søknaden fra Hammerfest Båtforening Klagerne mener at planområde SH2 er regulert eksklusivt for mindre flytebrygger, og at båtforeningens marinaanlegg følgelig er i strid med reguleringsplanen. Havnevesenet Side 9
hevder på sin side at planbestemmelsene må tolkes dit hen at planen åpner alternativt for mindre flytebrygger. Kystverket legger i utgangspunktet betydelig vekt på hensynet til kommunalt selvstyre ved tolking av kommunale arealplaner, herunder kommunens egen vurdering av hva som er rettsvirkningene av en kommunal arealplan, saml. plan- og bygningsloven 12-4. Likefullt skal vi i saker som den foreliggende også selv vurdere om det aktuelle tiltaket er i samsvar med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven, jf. havne- og farvannsloven 32. Vi er ikke nødvendigvis uenig med klagerne i at planbestemmelse 4.2 bokstav b kan åpne for en viss tolkningstvil om hvilke tiltak reguleringsplanen åpner for i planområde SH2. Likevel finner vi at havnevesenets tolkning av planen samlet sett er mest forenelig med både det aktuelle arealformålet og ordlyden i nevnte planbestemmelse. Arealformålet «småbåthavn» benyttes typisk der det skal etableres anlegg for småbåter av mer allmenn karakter, og hvor bruken ikke er knyttet til nærmere fastsatte eiendommer. Vi leser derfor planbestemmelse 4.2 bokstav b på samme måte som havnevesenet, nærmere bestemt slik at det innenfor SH2 kan etableres anlegg for småbåter av mer allmenn karakter, men hvor planen åpner for at det alternativt etableres mindre flytebrygger. Etter vårt syn harmonerer en slik tolkning også best med bestemmelsen i 4.2 bokstav a. Vi kan etter dette ikke se at det er grunnlag for å overprøve havneforetakets vurdering av rettsvirkningene av planbestemmelse 4.2 bokstav b. Av samme grunn kan klagerne heller ikke høres med at havnestyret har bygget sin avgjørelse på utenforliggende hensyn, når havnevesenet har lagt vekt på at et marinaanlegget vil medvirke til en mer effektiv og rasjonell utnyttelse av dette havneområdet (enn de tre flytebryggene som klagerne har søkt om tillatelse til). Klagerne gjør videre gjeldende at båtforeningens søknad om tillatelse til tiltak etter havneog farvannsloven 27 ikke ble tilstrekkelig nabovarslet. Til dette vil Kystverket bemerke at havne- og farvannsloven i motsetning til plan- og bygningsloven ikke inneholder bestemmelser om obligatorisk nabovarsling av tiltak. Loven har i stedet som utgangspunkt at tiltakshaver selv skal fremskaffe og bearbeide de opplysninger som er nødvendige for at havne- og farvannsmyndighetene skal kunne ta stilling til søknaden. Havne- og farvannsmyndighetene har likefullt en generell plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. fvl. 17. Den aktuelle myndighet kan om nødvendig pålegge tiltakshaver å foreta nærmere undersøkelser eller fremskaffe ytterligere opplysninger, se havne- og farvannsloven 33. En tillatelse kan eventuelt bli gitt med tilsvarende vilkår, jf. 29. På bakgrunn av mottatt dokumentasjon vurderer Kystverket at saken var tilstrekkelig opplyst, da havnestyret besluttet å gi båtforeningen tillatelse som omsøkt. Vi viser særlig til de opplysninger og vurderinger som fremgår av protokollen fra havnestyrets møte av 11.11.2015 i utvalgssak 41/15. Kystverket finner for øvrig grunn til å påpeke at det planlagte marinaanlegget også er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven. Vi legger i så henseende til grunn at naboer og gjenboere vil bli tilstrekkelig varslet i forbindelse med at båtforeningen søker kommunen om byggeløyve, jf. pbl. kapittel 20. Klagerne anfører videre at havnevesenets vedtak om å gi båtforeningen tillatelse innebærer en krenkelse av klagernes hevdvunne eiendomsrett og/eller bruksrett innenfor planområde SH2. Klagerne viser i den anledning også til planbestemmelse 4.2 bokstav e; «Sjøverts atkomst til slip og fjæra nedenfor Rossmollgata skal ikke hindres». Side 10
Vi har allerede påpekt at havne- og farvannsmyndighetene som utgangspunkt ikke har til oppgave å klarlegge privatrettslige forhold, se pkt. 4.3 bokstav e i gjennomgangen over. Kystverket er i så måte enig med Hammerfest havnestyre i at det lå utenfor deres oppgave å ta stilling til hvorvidt båtforeningens tiltak er i strid med slike eiendoms- eller bruksretter som klagerne anfører å ha ervervet gjennom hevd eller på annet privatrettslig grunnlag, all den tid det synes å forekomme reell uklarhet om dette spørsmålet. For havneforetaket var det dermed tilstrekkelig å konstatere at båtforeningens tiltak er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av havne- og farvannsloven. Når det så gjelder klagernes anførsel om at båtforeningens tiltak vil hindre deres tilflottsrett mv., i henhold til planbestemmelse 4.2 bokstav e, har Kystverket følgende kommentarer: En eller flere av klagerne hevder at deres eiendomsrett strekker seg ned til strandlinjen nedenfor Rossmollgata, med tilhørende strandretter, se bl.a. ovennevnte e-post fra Randi Caspersen Bratland av 16.9.2016. Kartgrunnlaget fra Statens Kartverk viser imidlertid at Hammerfest kommune eier landstykket som går langs denne strandlinjen (gbnr. 21/2): Om dette skriver Hammerfest Havn bl.a. følgende, jf. ovennevnte brev av 21.9.2016: «Det andre forhold som påpekes vedr. «Sjøverts atkomst til slip og fjære nedenfor Rossmollgata skal ikke hindres.» Samt hevdvunne eiendoms- og/eller bruksrett, herunder tilflottsrett («sjøvert»). Dette er fra vår side vurdert utfra at området mellom de angjeldende eiendommene og sjøen er kommunal eiendom. Det er ikke registrert servitutter mht. bruksrett/sjørett for noen av eiendommene.» Kystverket kan heller ikke på dette punkt se at det er grunnlag for å overprøve havneforetakets plantolkning. Dersom klagerne likevel fastholder at deres eiendommer strekker seg helt ned til strandlinjen, må dette spørsmålet eventuelt avgjøres privatrettslig, enten ved avtale med kommunen, gjennom domstolsbehandling eller på annet måte. Vi minner her igjen om at foreliggende avgjørelse ikke har virkninger for det interne, privatrettslige forholdet mellom de private partene. Randi Caspersen Bratland har videre anført at båtforeningens marinaanlegg vil komme så nært hennes hage at det vil være til sjenanse for hennes eiendom. Etter Kystverkets syn er heller ikke dette er et forhold som kan tillegges særlig vekt i relasjon til havne- og farvannsloven 27 jf. 26, atter jf. 1. Klagerne gjør endelig gjeldende at båtforeningen verken er praktisk eller finansielt kapabel til å gjennomføre det omsøkte tiltaket. Også dette er et spørsmål som ligger utenfor de oppgaver myndighetene etter havne- og farvannsloven skal eller kan ivareta. For ordens Side 11
skyld vil vi likevel påpeke at en tillatelse etter havne- og farvannsloven 27 gir en rett men ikke en plikt til å gjennomføre et tiltak. Vi har også vurdert Hammerfest havnestyrets godkjenning i henhold til bestemmelsene i nml. 8-12 jf. nml. 7 («prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12»). Dette er ikke forhold som er særskilt påpekt i klagen, men i ovennevnte brev fra Ragnhild Valen av 14.7.2016 stiller Valen spørsmål ved hvordan tiltakshaver akter å «mudre hele området med tanke på giftig bunnfall og spesialavfall samt frakt og tømming av dette». I medhold av fvl. 34 kan Kystverkets hovedkontor uansett prøve alle sider av det påklagede vedtaket, og nml. pålegger oss dertil å legge prinsippene i 8 til 12 til grunn som retningslinjer ved all offentlig myndighetsutøvelse. Det aktuelle sjø- og strandområdet ligger sentrumsnært, er allerede relativt utbygget og er i tillegg regulert for betydelig videreutbygging. Den økologiske tilstanden til vannforekomsten i Rossmolbukta er p.t. registrert som moderat, hvor nye tiltak er nødvendig for å nå en god miljøstand. Det er ikke registrert kjente biologiske, landskapsmessige, geologiske eller økologiske forhold av særlig betydning for naturmangfoldet i Rossmolbukta, utover enkeltobservasjoner av fuglearter av nasjonal forvaltningsinteresse, nærmere bestemt praktærfugl, lappspove og teist. Teisten er i Artsdatabanken kategorisert som VUsårbar, mens de to øvrige artene regnes for å ha livskraftige bestander. Som del av planprosessen bak gjeldende områdeplan, ble virkningene av den regulerte småbåthavnen i Rossmolbukta vurdert gjennom en omfattende konsekvensutredning (sist revidert 24.6.2014). I denne utredningen konkluderte Multiconsult med at det aktuelle området har liten eller ingen verneverdi med tanke på vegetasjon, dyreliv og maritimt biologisk mangfold. For de ovennevnte fuglearter mm. ble det for øvrig lagt til grunn at disse antas å være knyttet til ubebygde områder utenfor planområdet. Kystverket vurderer på denne bakgrunn at det foreligger tilstrekkelig kunnskap til å kunne konstatere at det planlagte marinaanlegget i Rossmolbukta ikke vil medføre risiko for nevneverdig skade på naturmangfoldet i det aktuelle området, jf. nml. 8-12. Vi legger videre til grunn at Hammerfest kommune også vil vurdere en søknad om byggeløyve i lys av nml. 7 i tillegg til de miljøkrav som følger direkte av plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter ettersom søknaden om byggeløyve formodentlig vil inneholde ytterligere opplysninger om både byggetiltaket og selve gjennomføringen. Dette gjelder også med tanke på valg av teknikk og metode ved eventuell graving og mudring, slik Ragnhild Valen har etterlyst informasjon om i ovennevnte brev. Klagerne har i medhold av fvl. 42 bedt om at deres klage gis oppsettende virkning; m.a.o. at båtforeningen ikke kan iverksette det godkjente tiltaket «før saken er endelig avsluttet». I medhold av fvl. 42 første punktum kan Kystverkets hovedkontor beslutte at vedtaket fra kommunen ikke skal iverksettes «før klagefristen er ute eller klagen er avgjort». Gjennom foreliggende vedtak er saken forvaltningsmessig endelig avsluttet, og denne bestemmelsen har dermed ikke lenger noen praktisk betydning. Det følger imidlertid av fvl. 42 annet punktum at Kystverket kan treffe tilsvarende beslutning når klageren «akter å gå til søksmål eller har reist søksmål for å få vedtaket prøvd ved domstol (...) eller har brakt en sak inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen». Klagen inneholder ikke opplysninger om hvorvidt domstolsbehandling eller klage til Sivilombudsmannen er aktuelt. Side 12
Kystverket har kommet til at det ikke er grunnlag for å gi klagen oppsettende virkning, verken etter fvl. 42 første eller annet punktum. Ved denne vurderingen har vi særlig lagt vekt på at det aktuelle tiltaket utlegging av et flytebryggeanlegg vil være mer eller mindre reversibelt. Vi vil videre påpeke at tillatelsen fra Hammerfest havnestyre ikke innebærer en igangsettelsestillatelse, da dette må omsøkes gjennom en egen prosess ovenfor kommunens bygningsmyndighet, jf. pbl. kapittel 20 flg. I så måte antar Kystverket at tiltaket uansett ikke vil bli iverksatt med det aller første. c) Nærmere om Hammerfest havnestyres avslag på søknaden fra Arne Olsen, Roger Wahl og Ragnhild Valen. Klagerne gjør for det første gjeldende at de har en hevdvunnet eiendomsrett og ubegrenset tilflottsrett til den aktuelle strandsonen innenfor planområde SH2. Begrunnelsen i vedtaket om «båtplass til alle på like vilkår» krenker følgelig klagernes rettigheter. Kystverket viser i den sammenheng til vurderingen over under punkt 4.3 bokstav a og b både med hensyn til vår vurdering av reguleringsplanen og av de privatrettslige spørsmål som er reist gjennom klagen. Det samme gjelder for klagernes anførsel om at havnestyret har gått utover sin myndighet, ved å gi tillatelse til et tiltak i strid med gjeldende arealplan. Klagerne anfører videre at saken ikke ble tilstrekkelig utredet og opplyst, forut for Hammerfest havnestyres vedtak om å avslå deres søknad, jf. fvl. 17. Kystverket har kommet til at heller ikke denne anførselen kan føre frem, idet vi igjen viser til protokollen fra havnestyrets møte av 11.11.2015 i utvalgssak 41/15. Protokollen viser at klagernes søknad med tilhørende vedlegg ble nærmere vurdert og drøftet av havnestyret, og at saken ble ytterligere belyst ved havnestyrets befaring i Rossmolbukta i samme møte. Søknaden fra klagerne ble også avslått på dette grunnlaget. Endelig hevder klagerne at havnestyrets avslag bygger på utenforliggende hensyn. Under dette anfører klagerne for det første at havnestyret har lagt vekt på forholdet til en «konkurrerende» tillatelse, som etter klagernes syn er ugyldig pga. motstrid med reguleringsplan. For det andre mener klagerne at havnevesenet har lagt avgjørende vekt på hensynet til de uønskede presedensvirkninger dersom klagerne gis medhold i sin søknad; noe havne- og farvannsloven hevdes å ikke åpne for. Kystverket viser her igjen til vår vurdering under punkt 4.3 bokstav b, og hvor vi konkluderte med at tillatelsen til båtforeningen ikke er gitt i strid med vedtatt arealplan. Vi kan for øvrig ikke se at det påklagede vedtaket gir holdepunkter for å konstatere at havnevesenet har lagt avgjørende vekt på betydningen av presedensvirkninger, noe også havneforetaket har avvist, se saksutredningen som lå til grunn for havnestyrets vedtak av 20.6.2016 i utvalgssak 23/16. Kystverkets stadfestelse av avslaget til Hammerfest havnestyre innebærer at det omsøkte tiltaket ikke vil bli iverksatt. Prinsippene i nml. 8-12 jf. nml. 7 har dermed ikke vært relevant for vår vurdering av denne delen av vedtaket. d) Oppsummering og konklusjon Kystverket har etter dette kommet til at foreliggende klage ikke kan tas til følge. Vedtaket fra Hammerfest havnestyre av 11.11.2015 i utvalgssak 41/15 opprettholdes dermed i sin helhet, men med de mindre endringer som fremgår av endringsvedtaket fra havnestyret av 20.6.2016 i sak 23/16. Sistnevnte vedtak er ikke selvstendig påklaget. 5 Vedtak Side 13
Klagen tas ikke til følge, jf. havne- og farvannsloven 27 første ledd. Hammerfest havnestyres vedtak av 11.11.2015 i utvalgssak 41/15 opprettholdes. Klagernes begjæring om utsatt iverksetting av det påklagede vedtaket tas ikke til følge, jf. forvaltningsloven 42. 6 Avslutning Klagen er med dette forvaltningsmessig endelig avgjort og kan ikke påklages. Saken kan bringes inn for Samferdselsdepartementet på eget initiativ, men departementet har ikke plikt til å behandle saken. Kystverkets beslutning om at det påklagede vedtaket ikke skal ha utsatt iverksettelse, er ikke et enkeltvedtak som kan påklages, jf. fvl. 42, atter jf. fvl. 2 første ledd og 3 første ledd. Med hilsen e.f. Kristin Frotvedt seniorrådgiver Bjarte Buanes seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent. Eksterne kopimottakere: HAMMERFEST HAVN KF Postboks 123 9615 HAMMERFEST Doris Hansen Rossmollgata 36 9600 Randi Gunveig C Bratland Rossmollgata 38 9600 Hammerfest Tom Ronny Wahl Rossmollgata 26 9600 Hammerfest Malmfrid Aase Valen Rossmollgata 28 B 9600 Hammerfest Ragnhild Kirsti Valen Rossmollgata 28 A 9600 Hammerfest Side 14