Vedtak - klage over vedtak om tillatelse til etablering av moring med flytebøye - Omlandsbukta - Mandal kommune - Vest-Agder fylke

Transkript

1 Hovedkontoret Se mottaksliste Deres ref.: --- Vår ref.: 2016/ Arkiv nr.: Saksbehandler: Paul Gustav Nyland Dato: Vedtak - klage over vedtak om tillatelse til etablering av moring med flytebøye - Omlandsbukta - Mandal kommune - Vest-Agder fylke Vi viser til deres klage av på Mandal Havn KF sitt vedtak av angående ovennevnte. Kystverkets hovedkontor har vurdert klagen, og kommet til at den ikke fører frem. 1 Beskrivelse av saken Ted Hovda (tiltakshaver) søkte Mandal Havn KF om tillatelse til etablering av moring med flytebøye for oppankring av seilbåt i Omlandsbukta i Mandal kommune. Mandal Havn KF innvilget søknaden på nærmere vilkår. I vedtaket ble det vist til at bukta er ca. 90 meter bred der bøyen skal legges ut, og at bøyen ikke vil ha store negative konsekvenser for sjøverts ferdsel i området. Etter dette ble vedtaket påklaget av Helge Martin Ullebust og Liv Skoge i e-post datert I klagen vises det både til at tiltaket vil påvirke sikkerhet og fremkommelighet for de som ferdes i bukta, strandretten og påvirkning på denne, samt formelle innvendinger mot saksbehandlingen. Mandal Havn KF sendte sakens dokumenter til Kystverkets hovedkontor hvor det ble bedt om at klagen ble behandlet. I brev av fra Kystverkets hovedkontor ble saken returnert til Mandal Havn KF. Det ble vist til at saken ikke var godt nok tilrettelagt, jf. forvaltningslovens 33, og at dette måtte bringes i orden før klagen kunne behandles. Helge Martin Ullebust ba i e-post av om en orientering om status i saken. I brev av fra Kystverkets hovedkontor ble det vist til at det ikke var mottatt noen ny oversendelse fra Mandal Havn KF, jf. ovennevnte brev av , og at videre behandling lå i bero i påvente av dette. Mandal Havn KF sendte klagesaken på nytt til Kystverkets hovedkontor i forsendelse datert I oversendelsen går havna gjennom klagernes anførsler og kommenterer disse nærmere. Videre kommenteres fremkommeligheten i Omlandsbukta. Oversendelsen konkluderer med at opprinnelig vedtak fra Mandal Havn KF ikke omgjøres, og det bes om at klagen behandles av Kystverket. I brev datert orienterte vi om Kystforvaltningsavdeling Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

2 saksbehandlingstid og bad om eventuelle ytterligere kommentarer til saken. Samme dag sendte Kystverkets hovedkontor brev til tiltakshaver hvor det ble vist til Mandal Havn KF sitt oversendelsesbrev. Det ble bedt om at eventuelle kommentarer til oversendelsesbrevet ble tilsendt Kystverkets hovedkontor innen utgangen av juli. Kystverkets hovedkontor har ikke mottatt ytterligere merknader fra dere eller tiltakshaver. 2 Klagers anførsler I klagen deres av vises det til at dere stiller dere uforstående til at tillatelsen til moring med flytebøye ble gitt uten at berørte parter med eierrettigheter i Omlandsstranda ble orientert om søknaden, og fikk anledning til å fremføre sitt syn i saken. Dere viser til at dere er grunneiere i Omlandsstranda med flere båtplasser i Omlandsbukta. Adkomsten til disse vil bli sterkt påvirket av tiltakshavers tillatelse, og det påberopes at dere derfor utvilsomt har rettslig klageinteresse i saken. Videre viser dere til at hovedbegrunnelsen for klagen er at en fortøyningsinstallasjon i bukta i stor grad vil påvirke sikkerheten og fremkommeligheten for dere, og andre med tilhørighet til Omland. Dere er også opptatt av at en 38 fot stor båt midt i bukta ikke er en visuell gevinst for området. I udatert brev fra dere til Mandal Havn KF utdyper dere klagen. Når det gjelder ferdsel inn og ut av Omlandsbukta, viser dere til at det er stor båttrafikk i bukta, særlig om sommeren. Dere anfører at ved oppankring av en stor båt vil det være en dødvinkel for en båt enten den skal inn eller ut av bukta, og som innebærer at en ikke har kontroll på om det er andre båter på den andre siden av den oppankrede båten. Videre vil det være spesielt problematisk å manøvrere for de som har seil som fremkomstmiddel. Dere viser til uttalelse fra havnefogden hvor det legges til grunn at bukta er 90 meter bred der båten skal ligge oppankret. I denne forbindelse anfører dere at det er undervannsskjær både på øst- og vestsiden av bøyen, og at dette reduserer muligheten til å passere tiltakshavers båt. Dere viser videre til at den såkalte strandretten til mange av de fastboende, og eiere av fritidseiendommer, blir sterkt berørt av det tiltaket som det er gitt tillatelse til. Det vises til at tiltakshaver ikke har vært i kontakt med noen av dere for samtykke, og at klagen allerede av denne grunn må tas til følge. Det vises til at adkomst til Liv Skoges båthus, felles brygge ved båthuset, og brygge i vestre ende av Sjøbodholmen i stor grad vil påvirkes av den oppankrede båten. Bading og friluftsliv er også en del av strandretten, og dere viser til at farlige situasjoner lett vil oppstå grunnet oppankringen. Dere viser også til at tiltakshaver har hatt båten sin på svai i en moring på en annen lokalitet i området, området Tregde marina, og at han derfor ikke i tillegg kan få rett til moring med flytebøye i Omlandsbukta. Dere anfører videre at det foreligger saksbehandlingsfeil i saken for havnevesenet. Dere viser til at tiltakshavers søknad er avgjort av havnefogden etter at havnestyret har delegert myndigheten til å fatte vedtak etter 27 i havne- og farvannsloven. Dere viser til at denne delegeringen ikke er gyldig, hvilket innebærer at vedtaket er en nullitet. Videre viser dere til at det er vanlig at en sak skal tilrettelegges av én instans/person, og avgjøres av en annen. Dere kjenner ikke nærmere til hvilke instrukser som gjelder for saksbehandlingen i Mandal kommune, men at det uansett ikke er god saksbehandling når bare én person behandler saken. Side 2

3 Videre reagerer dere på at samme person, havnefogden, tilrettelegger grunnlaget i klagesaken. Havnefogdens deltakelse i førstegangsbehandling av saken gjør ham ifølge dere inhabil etter forvaltningslovens 6 annet ledd til å tilrettelegge grunnlaget i klagesaken. Dette innebærer at klagesaken må tilrettelegges av en annen habil person, før saken kan gå videre. Med bakgrunn i det som tidligere er kommentert fra dere, viser dere til at saken etter deres vurdering ikke er godt nok utredet, jf. forvaltningslovens 17. Avslutningsvis stiller dere dere undrende til at saken skal behandles i havnestyret i klageomgangen ettersom det er underinstansen (havnefogden) som i tråd med forvaltningslovens 33 skal tilrettelegge saken. Når saken er vurdert av underinstansen skal denne videre til klageinstansen, og dere spør om hva som er begrunnelsen for at saken skal behandles av havnestyret. Etter deres mening er det så mange formelle feil ved havnevesenets behandling av tiltakshavers søknad, at dette bare kan løses ved at saken avvises og starter på nytt. 3 Hovedkontorets vurdering 3.1 Klage mv. Enkeltvedtak kan påklages av en «part eller annen med rettslig klageinteresse», jf. forvaltningsloven 28. Mandal Havn KF sitt vedtak av gjaldt tillatelse til å legge ut moring med bøye til fortøyning av seilbåt i Omlandsbukta i Mandal kommune. Med bakgrunn i at dere er grunneiere i området med tilhørende båtplasser som er i umiddelbar nærhet av nevnte bøye, finner Kystverkets hovedkontor det godtgjort at dere har rettslig klageinteresse. Mandal Havn KF fattet vedtak i saken Klagefristen er som hovedregel tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part, jf. forvaltningsloven 29 første ledd. Imidlertid løper klagefristen ut tre måneder etter at vedtaket er fattet for den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, jf. forvaltningsloven 29 annet ledd. Dere har ikke mottatt underretning om vedtaket av , men klaget uansett allerede dagen etter at vedtaket ble fattet. Kystverkets hovedkontor finner at deres klage datert er rettidig fremsatt innen klagefristen. Klagen oppfyller ellers kravene til klage, jf. forvaltningsloven 32. Kystverkets hovedkontor er klageinstans i saken, jf. havne- og farvannsloven 12 og Fiskeri- og kystdepartementets delegering nr Kystverkets hovedkontor kan under klagebehandlingen prøve alle sider av vedtaket, og ta hensyn til nye forhold i saken, jf. forvaltningsloven Aktuelle regler Tiltaket faller inn under havne- og farvannsloven 27 annet ledd, jf. første ledd, som lyder: Bygging, graving, utfylling og andre tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i kommunens sjøområde, krever tillatelse av kommunen hvor tiltaket skal settes i verk. Som tiltak regnes bl.a. fortøyningsinstallasjoner, kaier, brygger, broer, luftspenn, utdypning, dumping, akvakulturanlegg, opplag av fartøy, lyskilder, kabler og rør. Kommunen kan ikke gi tillatelse til tiltak som vil stride mot bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her. Side 3

4 Tiltak som nevnt i første ledd som skal settes i verk i hovedled eller biled eller for øvrig utenfor kommunens sjøområde, krever i stedet tillatelse fra departementet. Det samme gjelder tiltak som skal settes i verk innenfor kommunens sjøområde, men som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i hovedled eller biled. Alle tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i farvannet krever tillatelse etter 27. Vurderingen av tiltakets virkninger for sikkerhet og fremkommelighet må gjøres konkret ut fra tiltakets art, størrelse, plassering og forholdene ellers på stedet. Det er tilstrekkelig at det er en rimelig mulighet for at tiltaket kan virke forstyrrende på ferdselen. I vurderingen skal det legges vekt på havne- og farvannslovens formål som fremgår av 1: Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. Loven skal videre legge til rette for effektiv og sikker havnevirksomhet som ledd i sjøtransport og kombinerte transporter samt for effektiv og konkurransedyktig sjøtransport av personer og gods innenfor nasjonale og internasjonale transportnettverk. Formålsbestemmelsen innebærer at vi i tillegg til å legge vekt på sikkerhet og fremkommelighet, også må ha et helhetlig syn på farvannet der hensynet til forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet er av betydning for saken. I denne vurderingen er miljøhensyn relevant, jf. uttrykket allmenne hensyn. Det følger videre av 26 første ledd at hensynet til miljøet skal ivaretas, jf. 27 første ledd som sier at det ikke kan gis tillatelse til tiltak som vil stride mot bestemmelser i eller i medhold av loven. Bestemmelsen i 26 første ledd lyder: Tiltak som krever tillatelse etter dette kapittelet, skal planlegges, gjennomføres, drives og vedlikeholdes slik at hensynet til god fremkommelighet og trygg ferdsel i farvannet samt hensynet til liv og helse, miljø og materielle verdier, blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Bestemmelsen fastsetter en alminnelig standard som gjelder direkte for tiltakshaver, og for myndighetene som gir tillatelsen. Det fremgår videre av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 7 at prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal synliggjøres hvordan naturmangfoldet er vurdert i vedtaket. I tillegg skal forvaltningsmålene i naturmangfoldloven 4 og 5 være en del av vurderingen. Med naturmangfold menes biologisk, landskapsmessig og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning. Beslutninger som ikke endrer bruken eller medfører inngrep, og Side 4

5 som dermed ikke berører naturmangfold, vil som hovedregel falle utenfor virkeområdet til 7. Med hjemmel i havne- og farvannsloven 29 kan det stilles vilkår til en tillatelse. I 29 heter det blant annet: Ved fastsettelsen av vilkår i enkeltvedtak etter dette kapitlet skal det legges vekt på hensynet til god fremkommelighet og trygg ferdsel i farvannet, hensynet til andre næringer, samt hensynet til liv og helse, miljø og materielle verdier. ( ). Tillatelse til tiltak etter havne- og farvannsloven 27 kan for øvrig ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven uten at vedkommende plan- og bygningsmyndighet har gitt dispensasjon, jf. havne- og farvannsloven 32 andre ledd. 3.3 Vurdering Kystverkets hovedkontor vil i det følgende gi en vurdering av hvilken innvirkning tiltaket har på sikkerhet og fremkommelighet i sjø, kommentere deres anførsler i klagen om forholdet til strandretten, samt deres formelle innvendinger mot saksbehandlingen i underinstansen (Mandal Havn KF). Dere anfører at tiltaket vil få negative konsekvenser for trafikken i Omlandsbukta, og at tiltaket vil påvirke sikkerheten og fremkommeligheten i bukta. Videre vises det til havnefogdens vurdering som dere er uenig i. Etter deres opplysninger er det undervannsskjær som vil påvirke fremkommeligheten og sikkerheten i farvannet. Med bakgrunn i dette har Kystverkets hovedkontor foretatt en nautisk vurdering av tiltakets konsekvenser for fremkommelighet og sikkerhet i det aktuelle farvannet. Vurderingen er foretatt av personell med nautisk kompetanse i Kystverket. Vurderingstemaet i havne- og farvannsloven er hvorvidt tiltaket kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i det aktuelle farvannet, jf. havne- og farvannsloven 27 annet ledd, jf. første ledd. Det er tilstrekkelig at det er en rimelig mulighet for at tiltaket vil kunne virke forstyrrende på ferdselen. Kystverkets hovedkontor har etter en konkret vurdering kommet til at tiltaket ikke vil påvirke sikkerhet eller fremkommelighet for sjøtrafikken i det aktuelle farvannet, jf. havne- og farvannsloven 27 annet ledd, jf. første ledd. Ved denne vurderingen legges det avgjørende vekt på den nautiske vurderingen. Av vurderingen går det fram at fortøyningsinnretningen og bruken av denne ikke vil være til hinder for passasjen eller kunne skade andre fartøy på en slik måte at tillatelse av denne grunn ikke kan gis. Det vises til at det er mindre fartøy som opererer i det aktuelle farvannet. I denne sammenheng vises det også til gjeldende sjøveisregler om ankring og at den enkelte må utvise aktsomhet ved sin ferdsel med henblikk på farvannet, eventuelle hindringer og andre fartøy. Når det gjelder anførslene om strandrett, herunder tilflottsrett, bading og friluftsliv, så er dette rettigheter av privatrettslig karakter som det faller utenfor Kystverkets hovedkontors Side 5

6 myndighet å ta stilling til. Kystverkets rolle i saker etter havne- og farvannsloven er som offentlig myndighetsutøver, som skal ivareta interessene knyttet til god fremkommelighet, trygg ferdsel, og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet, jf. formålsbestemmelsen i havne- og farvannsloven. Havne- og farvannsloven regulerer ikke nabo- og eiendomsforhold eller andre privatrettslige forhold. Hvorvidt rettigheter til tilflott, bading og friluftsliv vil bli berørt av tiltaket, har derfor i utgangspunktet ikke betydning ved vurderingen av om det skal gis tillatelse etter havne- og farvannsloven. Unntak fra dette kan gjøres dersom det er åpenbart at slike privatrettslige forhold blir krenket. Dersom vi skal kunne legge avgjørende vekt på et slikt moment, må vi være sikker på hvilket resultat en domstol ville ha kommet til hvis tvisten hadde blitt avgjort der. Med bakgrunn i sakens opplysning og deres rettigheter sett opp imot tiltakshaver sine interesser står det ikke klart for Kystverkets hovedkontor hvilket resultat en domstol eventuelt ville ha kommet til. Det er med andre ord ikke åpenbart for oss at en domstol ville ha kommet til det resultat at tillatelse til å etablere moring med flytebøye ville vært en åpenbar krenkelse av deres private rettigheter. Når det gjelder deres anførsel om at tiltakshaver allerede har en moring i området ved Tregde marina og derfor ikke kan få tillatelse, så kan vi ikke se at dette har relevans i denne saken. Dere anfører i klagen at delegeringen av myndighet fra havnestyret til havnefogden (administrasjonen) ikke er gyldig, hvilket må innebære at havnefogdens vedtak i første instans er en nullitet. I Mandal Havn KF sitt vedtak av fremgår det at tillatelsen gis med hjemmel i havne- og farvannslovens 27, jf. delegert fullmakt fra havnestyret. I forbindelse med behandlingen av saken har vi kontaktet Mandal Havn KF, og fått oversendt denne fullmakten. Innledningsvis vil vi knytte noen generelle kommentarer til delegasjon. Med delegasjon menes den mulighet et forvaltningsorgan, som selv har kompetanse (myndighet) til å fatte vedtak, har til å bestemme at kompetansen kan utøves av et underordnet organ. Delegasjonsretten er i dag å anse som konstitusjonell sedvanerett av Grunnlovs rang. Etter praksis fra høyesterett er det antatt at delegasjon kun er begrenset av behovet for delegasjon, så langt hjemmelen for delegasjon er klar. Når det gjelder spørsmålet om et underordnet organ har kompetanse til å delegere videre sin kompetanse til et organ underordnet seg selv (såkalt intern delegasjon), er det i rettspraksis og juridisk teori antatt at slik intern delegasjon er akseptabel, så lenge ikke annet er fastslått ved lov eller av overordnet organ. Når det gjelder forvaltningsansvar og myndighet etter havne- og farvannsloven, går det fram av lovens 9 at dette ansvaret/myndigheten er lagt til kommunen, med mindre noe annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Mandal kommune har delegert videre sin myndighet etter havne- og farvannsloven til Mandal Havn KF. Videre har Mandal Havn KF ved havnestyret delegert videre sin kompetanse, jf. ovennevnte fullmakt, til å fatte vedtak etter 27 i havne- og farvannsloven til havneadministrasjonen (havnefogden). Side 6

7 Kystverkets hovedkontor har med bakgrunn i deres anførsel vurdert nærmere hvorvidt Mandal Havn KF kan delegere videre den kompetansen den har fått fra Mandal kommune. Som nevnt over er slik intern delegasjon akseptert i rettspraksis og juridisk teori, med mindre regler om dette er fastsatt ved lov. I juridisk teori er det også vist til at slik intern delegasjon er begrenset av uskrevne prinsipper om forsvarlig saksbehandling. Havne- og farvannsloven har ingen regler om slik intern kompetanseordning, og det er dermed ikke noe til hinder for intern delegasjon etter denne loven. Når det gjelder uskrevne regler om forsvarlig saksbehandling er det etter juridisk teori antatt at bestemmelsesretten ikke kan plasseres på et så lavt nivå at saken ikke får den behandling som dens betydning tilsier. I foreliggende sak finner Kystverkets hovedkontor det ikke godtgjort at vedtaket av underinstansen av bryter med nevnte prinsipper om forsvarlig saksbehandling. Etter dette finner vi at delegeringen i denne saken ikke bryter med gjeldende regelverk. Videre har dere vist til at det er uheldig at saken er tilrettelagt av én instans/person, havneadministrasjonen, og at vedtaket er fattet av samme instans. Til dette viser vi til at forvaltningslovens hovedformål er å styrke rettssikkerheten og verne den enkelte mot uriktige avgjørelser. Forvaltningsloven har med dette som bakteppe en rekke regler som sikrer at hver enkelt sak blir grundig og objektivt utredet. Videre får parter i saken mulighet til å gjøre egne synspunkter gjeldende. Det kan blant annet vises til reglene om utredningog informasjon, veiledning, begrunnede vedtak, habilitet, klagerett mv. Når det gjelder deres anførsel om at det er uheldig at samme instans både tilrettelegger og avgjør en søknad, viser vi til at de vedtak som fattes av ulike forvaltningsorgan, såkalt myndighetsutøvelse, krever hjemmel i lov. Havne- og farvannsloven tillegger som nevnt over denne kompetansen til kommunen i førsteinstans i denne saken. Hvordan kommunen og Mandal Havn KF organiserer og utfører denne myndighetsutøvelsen, så fremt saksbehandlingen anses som forsvarlig i henhold til gjeldende regelverk, er ikke regulert i lovgivningen. Videre anfører dere at ettersom havnefogden deltok ved førstegangsbehandling av saken må anses inhabil etter forvaltningslovens 6 annet ledd. Kystverkets hovedkontor vil i denne sammenheng henlede oppmerksomheten på reglene om klagesaksbehandling i forvaltningslovens kap. VI. Det går fram av forvaltningslovens 33 annet ledd at underinstansen skal foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til, og at den kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner grunn til det. Vi viser også til forvaltningsloven 32 første ledd bokstav a som sier at klagen skal fremsettes for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. Det er forvaltningslovens system at det forvaltningsorgan som har vurdert saken i første omgang forbereder og vurderer klagen før den eventuelt sendes videre til klageinstansen. Begrunnelsen for dette er at underinstansen får en mulighet til å endre eget vedtak i de tilfeller hvor klagen er berettiget. Klageinstansen blir spart for arbeid, og klageren får en raskere behandling av saken. Det er derfor ikke noe grunnlag for å hevde at havnefogden er inhabil i saken fordi han har deltatt i førsteinstansbehandlingen. Dere anfører også at saken ikke var godt nok utredet ved førstegangsbehandlingen. I denne sammenheng viser dere til forvaltningslovens 17, og reglene om forvaltningens Side 7

8 utredningsplikt. Det går fram av nevnte bestemmelse at «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.» Hvor grundig undersøkelsen av saken skal være må vurderes nærmere. Lovens ordlyd kan ikke tas bokstavelig. Etter sikker rett må graden av grundighet bero på en avveining av hensynet til forsvarlige resultater på den ene siden, og økonomiske og tidsmessige hensyn på den annen side. I foreliggende sak finner ikke Kystverkets hovedkontor holdepunkter for å si at Mandal Havn KF ikke har oppfylt sine plikter etter forvaltningslovens 17. Vi vil videre bemerke at saken nå uansett har vært underlagt en grundig gjennomgang i klageinstansen, hvor alle parter i saken har fått mulighet til å uttale seg og kommentere hverandres påstander. Eventuelle feil eller mangler ved underinstansens opplysning av saken vil med bakgrunn i dette være reparert i klageomgangen. Dere viser i klagen til at havnestyret i Mandal Havn KF har en rolle i forbindelse med klagebehandlingen. Dere stiller dere spørrende til hvorfor saken skal behandles av havnestyret. Kystverkets hovedkontor viser i denne sammenheng til Mandal Havn KF sitt vedtak av hvor det vises til at tillatelsen gis med hjemmel i havne- og farvannslovens 27, jf. delegert fullmakt fra Mandal havnestyre sak 09/10. I nevnte fullmakt vises det til at havnestyret delegerer ansvaret for å behandle søknader etter havne- og farvannslovens 27 til havnens administrasjon. Imidlertid går det fram at klager på vedtak fattet av havnens administrasjon alltid skal behandles i havnestyret før de eventuelt videresendes til Kystverkets hovedkontor. Vi viser til det som er sagt over om delegasjon, forvaltningsorgans organisering og myndighetsutøvelse i tillegg til forvaltningsorgan sin rolle ved forberedelse av klagesaker. Kystverkets hovedkontor viser til at havnestyrets rolle i forbindelse med klager er et utslag av havnens indre organisering, og uten relevans for vår vurdering av saken. Avslutningsvis viser dere til at det er så mange formelle feil ved Mandal Havn KF sin behandling av saken at dette bare kan løses ved at saken avvises, og at saken starter på nytt. Kystverkets hovedkontor viser til ovennevnte gjennomgang av deres innvendinger mot saksbehandlingen. Med bakgrunn i denne gjennomgangen kan vi ikke se at det er grunnlag for å endre eller oppheve Mandal Havn KF sitt vedtak. 4 Vedtak Klagen tas ikke til følge, jf. havne- og farvannsloven 27 annet ledd, jf. første ledd. Mandal Havn KF sitt vedtak av stadfestes. Side 8

9 5 Avslutning Klagen er med dette forvaltningsmessig endelig avgjort og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Saken kan bringes inn for Samferdselsdepartementet på eget initiativ, men departementet har ikke plikt til å behandle søknaden. Med hilsen etter fullmakt Kristin Frotvedt seniorrådgiver Paul Gustav Nyland seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Kopimottakere: Mandal Havn KF Serviceboks MANDAL Ted Hovda Omlandsneset Mandal Kystverket Sørøst Likelydende brev sendt til: Helge Martin Ullebust Tregdeveien Mandal Liv May Thomassen Skoge Tregdeveien Mandal Side 9