REFERAT MØTE: Åpnet folkemøte, Vistenfjorden marine verneområde Tid: 29.10.2015 Sted: Rådhuset, Vevelstad kommune Møteleder: Gunhild Garte Nervold (Fylkesmannen i Nordland) Referent: Torhild Lamo/Sveinung Bertnes Råheim/Gunhild Garte Nervold (Fylkesmannen i Nordland) Tilstede: 14 stk. Åse L. Kristiansen, Arnt Kristiansen, Sigrid Andersen, Elin Smith-Nilsen, Kaia Aarstrand, Bjørnar Aarstrand, Odd Bønå, Bernt Andreassen, Jan-Eirik Aasen, Kari Anne B. Andreassen (ordfører, Vevelstad kommune), Ole Andreas Fatnes (Noa Sea), Arnt Olsen (Fiskeridirektoratet region Nordland), Erling Solvang (Naturvernforbundet Nordland), Carl Norberg (Statens naturoppsyn). INNLEDNING Fylkesmannen (FM) ønsket velkommen og informerte om vernehistorikken for marint vern fra oppstart 2009 og prosessen videre. Utkast til høringsdokument med forslag til verneforskrift ble presentert og det ble diskutert rundt dette. Fylkesmannen sender ut referat i etterkant av møtet. Referatet vil kun ta for seg innspill til utkast til høringsdokument og diskusjoner rundt dette. Alt i kursiv er kommentarer som Fylkesmannen har lagt til i etterkant av møtet. KORT PRESENTASJON AV OMRÅDE OG PROSESS I Nordland er det meldt oppstart for fire områder. I 2009 ble prosessen kjørt av både FM og Fiskeridirektoratet. Området vernes etter naturmangfoldloven (NML) og dermed er det FM som har ansvar for prosessen nå. Området i Vistenfjorden er 21,5 km 2 stort. I Indre Visten er grensen foreslått ved midlere høyvann (normal flo), mens i Ytre Visten er den foreslått ved marbakken (eller to meter under midlere lavvann). Dette betyr at i Ytre Visten berører ikke vernet privat eiendomsrett, mens vernet i Indre Visten berører 14 grunneiere. Indre Visten er spesiell på grunn av terskelen, pollssystem, meromiktiske innsjøer, undersjøiske grotter og innslag av arktiske og nordlige kaldtvannsarter. Ytre Visten foreslås vernet som en representativ fjord på Helgelandskysten. Endelig høringsdokument med forslag til verneforskrift for det foreslåtte Vistenfjorden marine verneområde vil sendes på høring våren 2016. Det blir da avholdt et nytt folkemøte med muligheter for å komme med innspill både på møtet og skriftlig direkte til Fylkesmannen.
INNSPILL TIL VERNEFORSKRIFTENE Følgende innspill kom: 1 (Formål) / 2 (Geografisk avgrensing) 1. Hvor har Fylkesmannen fått kunnskapen om at det finnes undersjøiske grotter i Vistenfjorden? FM: Dette ble første gang nevnt av Rådgivende utvalg i 1995 (Utredning for DN Nr. 1995 3, «Kartlegging av egnede marine verneområder i Norge»). Utvalget bestod av en rekke marinbiologer/forskere med god kunnskap om hva som er kartlagt av biologisk mangfold og naturtyper langs norskekysten. 2. Hvorfor er Ytre Visten tatt med som en del av vernet. 15% av kommunens befolkning bor langs fjorden og primærnæringen er viktig i området. Den eneste industrien vi har er knytta opp mot oppdrett. Det er derfor viktig med utviklingsmuligheter i området. Hva er hensikten med vernet? Vil vernet hindre videreutvikling av fjorden og nye næringer? Hva med kun å verne Indre Visten? FM: Hele Vistenfjorden er foreslått vernet etter kategori fjorder med formål å verne representativ natur langs hele norskekysten. Ytre Visten representerer en typisk fjord på Helgelandskysten og er derfor tatt med som en del av verneområdet. Virkninger av vernet (utfyllende svar lagt til i etterkant av møtet, slik utkast til verneforskriften er per 21.12.15): Ved etablering av nye verneområder er det vanlig at pågående lovlige aktiviteter innenfor grensen kan videreføres også etter vernet. Vernet har til hensikt å bevare området mot store inngrep, som for eksempel tiltak som innebærer utfylling, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring og plassering av konstruksjoner på sjøbunnen. For slike aktiviteter vil det derfor gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse i forhold til eksisterende lovverk som for eksempel plan- og bygningsloven og forurensningsloven. Eksempel: Vedlikehold og anleggelse av nye båtstøer og båtutlegg vil være tillatt. Men krever tiltaket støping, sprenging eller bruk av maskiner, for eksempel gravemaskin, vil tiltaket være søknadspliktig. For de fleste brukerne av området vil vernet få liten eller ingen betydning: Friluftsliv Normal friluftsaktivitet i fjæresonen og på fjorden vil ikke være i strid med verneformålet og det legges ikke opp til restriksjoner på slik aktivitet. Fiske Forslaget til verneforskrift innebærer at fiske kan fortsette i tråd med gjeldende lovverk, med unntak for fiske i områder med revdannende koraller og andre korallforekomster som vurderes som viktige. Dette omfatter fiske med alle typer redskap, også for fritidsfiske. I områder uten kjente korallforekomster vil fiske etter pelagiske arter med not og pelagisk trål kunne foregå uten av det er i strid med 2
verneformålet, mot at det utøves med forsiktighet slik at ikke større mengder død fisk påvirker bunnen eller oksygenforholdene i bassengvannet. Unntaket er i Indre Visten som foreslås etablert som et referanseområde hvor det blir forbud mot bruk av reketrål og andre redskaper som slepes under fisket og som kan berøre bunnen. Akvakultur Det er i verneforskriftens 4 nr. 11 gitt åpning for drift og vedlikehold av andre eksisterende anlegg og innretninger, herunder akvakulturanlegg, og fortøyninger m.m. Videre er det i verneforskriftens 5 nr. 2 gitt åpning for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til etablering av akvakultur, herunder nyetablering og utvidelse av eksisterende anlegg, innenfor fastlagte arealer i kommuneplanen i Ytre Visten dersom tiltaket ikke er i strid med verneformålet. Akvakultur vil ikke være tillatt i referanseområdet i Indre Visten. Dette for å ivareta området slik det er i dag for videre forskning og overvåking. Skjellskraping vil ikke tillates innenfor hele det foreslåtte marine verneområdet. Høsting av tang, tare og skjell Sanking av tang og tare ned til laveste lavvann for rettighetshaver eller til undervisning, vil også være tillatt. Det samme vil gjelde for plukking av skjell til eget bruk i samsvar med gjeldene lovverk, mens kommersiell høsting inkl. skjellskraping kan påvirke verneverdiene i vesentlig grad og må behandles etter verneforskriftens 6, jf. 48 i naturmangfoldloven. 3 (Vernebestemmelser) 3. Tidligere var det mye tang og tare i utløpet på nordsida av Vistenfjorden, men denne har forsvunnet. Fiskeridir: Den mest anerkjente forklaringsvariablene hos forskerne er at det skylder sjøvannstemperaturen. Varmere klima/høyere sjøvannstemperatur medfører at drøbakkråkebollen som like kaldere vann, får problemer. Det har igjen ført til at tareskogen er i ferd med å spre seg i Nordland, både fra sør og vest, jf. overvåking i regi av NIVA (Norsk Institutt for vannforskning) og prosjektet «Kartlegging av marint biologisk mangfold». FM: Tareskogen er på vei tilbake på Helgelandskysten, men man vet enda ikke hele bakgrunnen for hva som har skjedd og hvor mye den nyetablerte tareskogen tåler per i dag. Flere kråkebollearter er involvert og det vil antakeligvis ta en stund før hele tareskogssystemer er intakt igjen langs nordlandskysten. 5 (Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) 4. Det foreslås at havbruk som ikke er i strid med verneformålet skal være tillatt. Betyr dette at ikke noe oppdrett vil være lovlig? Hva med flytting/endring av anlegg?
FM: Slik verneforskriften er per i dag kan forvaltningsmyndigheten etter søknad gi dispensasjon til nye havbruksanlegg dersom de ligger innenfor arealene som er avsatt til akvakultur i kommuneplanen og tiltaket ikke strider mot formålet med vernet ( 5 nr. 2). Vi vil se nærmere på behovet for å lage et ekstra punkt i 5 som omhandler flytting og/eller endring av eksisterende anlegg. FM har i etterkant av møtet endret forskriftsteksten i 5 nr. 2 slik at den også omfatter utvidelse/flytting av eksisterende anlegg. 5. Diskusjon rundt flytting av oppdrettsanlegget ytterst i fjorden. Flytting av oppdrettsanlegg fra Storurdvika til Kalvhylla vil påvirke lokale fiskeplasser, rekefeltet samt laksenotutsett. Samtidig mener Nova Sea at flyttingen vil kunne bedre driftsforholdene til anlegget. Spørsmål til Nova Sea: Vil det bli gjort en vurdering av visuell forurensing som konsekvens av flytting av oppdrettsanlegg til Kalvhylla? Nova Sea: Vi mener at flytting vil være det beste ut fra en totalvurdering. 6. Diskusjon rundt bruk av kjemiske stoffer ved oppdrettsanlegg. Hvilke midler blir brukt mot lakselus? Nova Sea: På Helgeland brukes hydrogenperoksid, i tillegg til slice i fôret for å hindre påslag av lus (til yngre fisk). Generelt brukes det kun hydrogenperoksid og ikke kitinhemmere på anleggene på Helgeland. Nova Sea bruker generelt hydrogenperoksid, rensefisk m.fl. (Ikke kitinhemmere) på sine anlegg. 7. Det bør åpnes for utsetting av bølgedempere. FM: Vi har tatt inn dette i etterkant av møtet. Slik utkast til verneforskriften er per 21.12.15 vil utsetting av flytende bølgedempere i forbindelse med småbåtanlegg være søknadspliktig etter 5 nr.7. GENERELLE INNSPILL Følgende innspill kom: 8. Befolkningen i Vistenfjorden har tatt vare på fjorden i alle år og vil fortsette med det. Er det ikke nok at fjorden forvaltes av de som bor der? FM: Fylkesmannen følger oppdraget vi har fått med å kjøre verneplanprosess for fire områder i Nordland. Beslutningen om videreføring av vern av Vistenfjorden er bestemt på sentralt hold av departementet og er ikke noe Fylkesmannen kan endre på. 9. Kan vernet føre med seg positive effekter som kunnskapsinnhenting via kartlegging og forskning? 4 referat
FM: Vi kan ikke garantere om det kommer midler til kartlegging av området, dette bestemmes sentralt av departementet. 10. Det kom ønske om forskning på spredning av kveis, med særlig fokus på Indre Visten. MER INFORMASJON Mer informasjon om verneplanprosessen for marint vern finnes på Fylkesmannen sine nettsider: http://fylkesmannen.no/nordland/marint-vern Videre finnes det en egen side for det foreslåtte marine verneområdet Vistenfjorden: http://fylkesmannen.no/nordland/vistenfjorden-mvo Kontaktperson hos Fylkesmannen i Nordland er Gunhild Garte Nervold, e-post: gunhild.nervold@fylkesmannen.no, telefon: 75 53 15 64 5