Årsstudium i politikk og forvaltning One Year Programme in Politics and Administration

Siste versjon 28. juli 2011 Studieplan Årsstudium i politikk og forvaltning One Year Programme in Politics and Administration (60 studiepoeng) Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for samfunnsfag Godkjent av Høgskolestyret XXXX Siste revisjon vedtatt av styret ved Avdeling for samfunnsfag 5. mai 2011, og godkjent av Studieutvalget XX 2011

Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 MÅLGRUPPE... 3 OPPTAKSKRAV... 3 MÅL... 3 INNHOLD... 3 ARBEIDSMÅTER... 4 OM GRUPPEARBEID... 4 VURDERING... 4 INTERNASJONALISERING... 5 FLERKULTURELT OG INTERNASJONALT PERSPEKTIV... 5 KJØNNSPERSPEKTIVET... 5 ETIKK... 5 STUDIETS EMNER OG PENSUM... 6 OFFENTLIG POLITIKK OG ADMINISTRASJON... 6 FORVALTNINGSRETT... 10 KOMMUNAL FORVALTNINGSRETT... 12 ORGANISASJON OG LEDELSE... 15 UTFYLLENDE BESTEMMELSER... 17 2

Innledning Årsstudiet i politikk og forvaltning er et tverrfaglig studium der studentene tilegner seg grunnleggende kunnskaper innenfor samfunnsvitenskap, juss og administrasjon. Studiet kan inngå som en del av en bachelorgrad eller ses på som et supplement for studenter som allerede har en bachelorgrad f.eks. innen ulike profesjonsstudier. Årsstudiet i politikk og forvaltning har i hovedsak samme kurssammensetning som 1. studieår på bachelorutdanningen i administrasjon og ledelse. De to studiene har også felles undervisning. Studieplanen gir en oversikt over mål, innhold, organisering, arbeidsmåter og vurderingsformer i de enkelte emnene som studiet består av. Studieplanen inneholder en generell del, deretter presenteres de enkelte emneplanene og til slutt utfyllende bestemmelser. Målgruppe Studenter som vil tilegne seg kunnskaper på bachelornivå innenfor samfunnsvitenskap, juss og administrasjon, samt studenter som har bakgrunn fra universitet eller høgskole som ønsker å styrke sin kompetanse innen for organisasjons- og administrasjonsfag. Studiet kan også være aktuelt for studenter med profesjonsutdanning som ønsker å kvalifisere seg for administrative stillinger eller som har behov for organisasjons- og administrasjonsfag for å kvalifisere seg for opptak til master i styring og ledelse. Opptakskrav Generell studiekompetanse. Mål Studentene skal tilegne seg basiskunnskaper i samfunnsvitenskapelige emner og juss med innretning mot administrative oppgaver særlig i offentlig forvaltning og erverve forståelse for politiske, organisatoriske og juridiske rammer for forvaltningens virksomhet. Studenter med fag fra universitet eller høgskole, skal oppnå en mer yrkesrettet kompetanse på det administrative området og generelle kvalifikasjoner for arbeid i forvaltningen. Innhold Årsstudiet i politikk og forvaltning består av følgende kurs på 10 eller 20 studiepoeng. Høst Offentlig politikk og administrasjon 20 studiepoeng Forvaltningsrett 10 studiepoeng Vår Kommunal forvaltningsrett 20 studiepoeng Organisasjon og ledelse 10 studiepoeng Studenter som vurderer å søke seg videre til andre-året i bachelorstudiet i administrasjon og ledelse anbefales i tillegg å følge forkurs i matematikk. Se emnebeskrivelse i studieplanen for bachelorstudiet i administrasjon og ledelse på HiOAs nettsider. 3

Arbeidsmåter Studentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benytter ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, seminarer etc. Om gruppearbeid Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emne-ansvarlig faglærer. Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. likeverdig bidrag og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som ikke møtt til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår. Vurdering Generelle regler for eksamen er gitt i "Lov om universitet og høgskoler" og i "Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo". Studentene har plikt til å sette seg inn i disse reglene. I studiet benyttes ulike vurderingsformer. Vurderingsformene framgår av planen for de enkelte kurs. Ved flere kurs er det en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen at studentene har levert og fått godkjent en eller flere obligatoriske oppgaver (arbeidskrav). Som en del av opplegget for de enkelte kurs kan det bli gitt mer utfyllende informasjon om gjennomføringen av vurderinger/eksamen. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes kun hele bokstavkarakterer. I vurderingen av praksis blir det gitt Bestått / Ikke bestått. Fakultet for samfunnsfag har en egen beskrivelse av kriterier for vurderingsuttrykket (vedtatt av styret ved Avdeling for samfunnsfag 18.juni 2009): Bestått Minstekrav til denne vurderingen er at kandidaten viser et tilstrekkelig godt kunnskapsnivå med tilfredsstillende håndtering og oversikt over faglige teorier og metoder. Kandidaten viser en tilfredsstillende evne til selvstendig drøfting, tolkning og refleksjon. Framstillingen av stoff er tilstrekkelig strukturert og språket er tilfredsstillende. Ev. praksis forutsettes godkjent. Ikke bestått Besvarelsen dekker ikke kravene til Bestått. Eksamen skal normalt besvares på norsk. Det vises i denne sammenheng til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo, 5-10. Intern sensor vurderer alle besvarelser. I tillegg benyttes ekstern sensor til alle kurs hvert år, men den eksterne sensuren benyttes vanligvis til et uttrekk av besvarelsene og ved tvil om eksamen skal vurderes til bestått. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå innefor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensor vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. 4

Internasjonalisering På grunn av studiets varighet åpnes det ikke for å ta deler av studiet ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv Årsstudiet i politikk og forvaltning skal bidra til å øke studentenes flerkulturelle kompetanse og gjøre dem i stand til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter. Flerkulturelle og internasjonale perspektiver berøres derfor i løpet av studiet. Dette reflekteres både i litteratur og undervisning. Kjønnsperspektivet Integrering av kjønns- og likestillingshensyn vil bli berørt i forbindelse med ulike emner på studiet. Hensikten er å synliggjøre de virkninger politiske beslutninger har for både kvinner og menn og hvordan tilsynelatende kjønnsnøytral politikk og forvaltning kan bidra til å opprettholde eller forsterke stereotype kjønnsroller. Etikk Etiske problemstillinger/spørsmål er sentrale elementer i diskusjonen om kvalitetsutviklingen av offentlige tjenester. At etiske hensyn blir ivaretatt styrker også tjenestenes omdømme. Etikk er også viktig i forhold til gjennomføring av akademiske arbeider i studiet. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål på ulike nivå og i forhold til de temaene som berøres i studiet. 5

Studiets emner og pensum Offentlig politikk og administrasjon 20 studiepoeng Mål Studentene skal erverve innsikt i og kunne reflektere omkring politiske og administrative prosesser i Norge sammenlignet med andre land, og som rammebetingelser for det norske velferdssamfunnet. De skal tilegne seg kunnskap om politiske institusjoners virkemåte både lokalt, regionalt, nasjonalt og overnasjonalt, så vel som samspillet mellom nivåene. Videre skal de kunne reflektere omkring relasjonen mellom politikk og administrasjon samt hvordan offentlige organisasjoner utfordres av og fungerer i forhold til sine omgivelser. Studentene skal være i stand til å diskutere den utviklingen som finner sted og de utfordringer det norske politiske og administrative systemet står overfor. Innhold Politiske styreformer Det representative demokrati og den parlamentariske styringskjeden storting, regjering, forvaltning, borgere og valg Forholdet mellom politikk, administrasjon og fag Korporativisme og samstyring frivillige organisasjoner og næringslivet Lokaldemokrati og kommunal organisering Forholdet mellom stat og kommunesektor Åpenhet og media Det offentlige og innbyggerne som borgere, brukere og betalere Forvaltningspolitikk, reorganisering og moderniseringstiltak Utfordringer knyttet til særskilte tiltak, for eksempel fristilling, sammenslåing, resultatstyring, konkurranseutsetting, selskapsorganisering og nettverksstyring Korrupsjon og etiske spørsmål Utvikling og utfordringer innenfor særskilte politikkområder, for eksempel miljø, spesialisthelsetjeneste, NAV EU-institusjonene, EØS-avtalen og nasjonal politikk Innføring i samfunnsvitenskapelig metode Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gis i form av forelesninger, plenumsdiskusjoner, og seminarer. Det forutsettes aktiv deltagelse fra studentene i undervisningen, og det legges vekt på dialog. Studentene skal i løpet av emnet levere 2 skriftlige arbeidskrav: ett i gruppe på 3 studenter og ett individuelt, innen angitte tema. Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen. Vurdering Vurderingen skjer i form av en skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler på 5 timer. Det benyttes graderte karakterer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver (minst 25 % av besvarelsene), som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. 6

Pensum (Ca 1729 sider) Bøker Christensen, Tom, Morten Egeberg, Helge O. Larsen, Per Lægreid og Paul G. Ronnes. 2010. Forvaltning og politikk. Oslo: Universitetsforlaget. 3. utgave. Alle kapittel unntatt kapittel 7 og 12. ca 185 sider. Hanssen, Gro Sandkjær, Marit Kristine Helgesen og Signy Irene Vabo. 2011. Politikk og demokrati. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. Hele boken, 386 sider. Heidar, Knut, Einar Berntzen og Elisabeth Bakke. 2008. Politikk i Europa. Partier Regjeringsmakt Styreform. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1-7, 13 og 14. ca 165 sider. Jacobsen, Dag Ingvar. 2009. Perspektiver på kommune-norge en innføring i kommunalkunnskap. Bergen: Fagbokforlaget. Hele boken, 220 sider. Johannessen, Asbjørn, Per Arne Tufte og Line Kristoffersen. 2005. Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 3. utgave. Oslo: Abstrakt forlag. Kapittel 1, 2, 4 (73-80), 10, Kapittel 12 (235-243), 13 (249-255) og 19. Ca. 80 sider. eller Johannessen, Asbjørn, Per Arne Tufte og Line Kristoffersen. 2010. Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 4. utgave. Oslo: Abstrakt forlag. Kapittel 1, 2, 4 (73-80), 18, Kapittel 20 (279-287), 21 (297-303) og 27. Ca. 80 sider. Rommetvedt, Hilmar. 2011. Politikkens allmenngjøring og den ny-pluralistiske parlamentarismen. Bergen: Fagbokforlaget. Hele boken. Ca.160sider. Artikler, bokkapitler mm. * Berg, Johannes og Tor Bjørklund. 2009. Lokalvalg og riksvalg: forskjeller og likheter. I Det nære demokratiet lokalvalg og lokal deltakelse, red. Jo Saglie. Oslo: Abstrakt forlag. 19 sider. * Byrkjeflot, Haldor og Tore Grønlie. 2005. Det regionale helseforetaket mellom velferdslokalisme og sentralstatlig styring. I Helse-Norge i støpeskjeen, ed. Ståle Opedal og Inger Marie Stigen. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 11. 20 sider. * Christensen, Tom. 2006. Staten og reformenes forunderlige verden. I Nytt Norsk Tidsskrift, (3): 215 226. 11 sider. * Dalland, Olav. 2007. Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kapittel 6. 25 sider. * Dobel, J. Patrick. 2005. Public Management as Ethics. I The Oxford Handbook of Public Management, red. Ewan Ferlie, Laurence E. Lynn jr. og Christopher Pollitt. Oxford: Oxford University Press. 25 sider * Fimreite, Anne Lise og Jan Erik Grindheim. 2007. Offentlig forvaltning. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 9. 30 sider. 7

*Fimreite, Anne-Lise, Yngve Flo, Per Selle og Tommy Tranvik. 2007. Når sektorbåndene slites. Utfordringer for den norske velferdsmodellen. Tidsskrift for samfunnsforskning, 48 (2):165-196. 31 sider Fimreite, Anne Lise og Per Lægreid. 2008. Byråkrati og partnerskap hånd i hånd? Om samordningsutfordringer i NAV. Rokkansenteret, Notat nr. 4 2008. 22 sider. Tilgjengelig for nedlastning på: http://rokkansenteret.uib.no/publications/?/notat *Gedde Dahl, Siri, Anne Hafstad og Alf Endre Magnussen. 2008. Korrupsjon i Norge. Kapitlene: Korrupsjon på norsk boblebad og byggebransje, s. 51-58, og Ute av kontroll - mulighet gjør tyv, s. 60-79. Til sammen ca. 27 sider * Grimen, Harald. 2004. Samfunnsvitenskapelige tenkemåter. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 11, 13.1-13.5. Ca. 50 sider. * Grund, Jan. 2006. Sykehusledelse og helsepolitikk. Dilemmaenes tyranni. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 4: Helse, fag, økonomi og politikk. 34 sider. *Hanssen, Gro Sandkjær, Signy Irene Vabo og Inger Marie Stigen. 2008. Påvirkes politikernes representasjonsfunksjon av at informasjon om befolkningen digitaliseres? Erfaringer fra norske kommuner. Kommunal Economi och Politik, 12: 9 33. 24 sider * Hernes, Thorgeir. 2010. NAV - hvorfor og hvordan? I Arbeidsinkludering. Om det nye politikk- og praksisfeltet i velferds-norge, red. Thorgeir Hernes, Ingar Heum og Paal Haavorsen. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 25 sider. * Hjellum, Torstein. 2007. Politisk korrupsjon som demokratisk problem. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kapittel 1. 22 sider * Jacobsen, Dag Ingvar. 1997. Administrasjonens makt om forholdet mellom politikk og administrasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 2 og 3. 32 sider. *Narud, Hanne Marthe og Henry Valen. 2006. Det norske Storting: Et folketing eller en samling politiske broilere? Norsk statsvitenskapelig Tidsskrift (22):359-392. 33 sider *Narud, Hanne Marthe og Henry Valen. 2008. Representasjonsideologier. I Demokrati og ansvar. Politisk representasjon i et flerpartisystem. Oslo: Damm forlag. Kapittel 2, 16 sider NOU 2003: 19 Makt og demokrati. Sluttrapport fra Makt- og demokratiutredningen. Kapittel 2 og 3. Tilgjengelig for nedlastning under Fornyings- og administrasjonsdepartementet, forsøk: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/nouer/2003/nou-2003-019.html?id=118893, 10 sider. * Reitan, Marit. 2001. Den nye miljøpolitikken og de etablerte institusjonene. I Den fragmenterte staten. Reformer, makt og styring, red. Bent Sofus Tranøy og Øyvind Østerud. 30 sider. * Ringkjøb, Hans-Erik og Jacob Aars. 2008. Lokalt folkestyre AS. I Flernivåstyring og demokrati, red. Ingrid Helgøy og Jacob Aars. Bergen: Fagbokforlaget. 25 sider. * Røiseland, Asbjørn og Signy Irene Vabo. 2008. Governance på norsk: samstyring som analytisk og empirisk fenomen. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 24: 86 107. 21 sider. 8

Thesen, Gunnar og Hilmar Rommetvedt. 2009. Norske organisasjoners strategier for politisk innflytelse. I Frivillige organisasjoner og offentlig politikk, red. Bernard Enjolras og Ragnhild Holmen Waldahl. Oslo: Novus AS. 32 sider. * Thorsen, Dag Einar og Amund Lie. 2007. Kva er nyliberalisme? I Nyliberalisme ideer og politisk virkelighet, red. Per Kristian Mydske, Dag Harald Claes og Amund Lie. Oslo: Universitetsforlaget. 18 sider. * Vabo, Signy Irene, Gro Sandkjær Hanssen og Jan Erling Klausen. 2004. Demokrati og deltakelse i urbane policynettverk erfaringer fra Norge. Politica, 36 (2): 164 180. 16 sider. * Pensumbidrag merket med stjerne kopieres og selges som kopisamling i bokhandelen. 9

Forvaltningsrett 10 studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg grunnleggende innsikt i og forståelse for juridisk metode. Studenten skal oppøve evnen til å se rettslige problemstillinger og drøfte og ta stilling til disse. Forvaltningsrett er rettsreglene om forvaltningsorganene og deres virksomhet. Med forvaltningsorganer menes organer for stat og kommune. Studentene skal tilegne seg innsikt i de alminnelige rettsreglene som gjelder for forvaltningsorganene. Det blir det lagt en hovedvekt på reglene i forvaltningsloven og offentlighetsloven. Det blir videre gitt en innføring i de ulovfestede prinsippene som også danner rettslige grunnlag for og begrensninger i forvaltningens kompetanse. Innhold A. Juridisk metode Rettskildeprinsippene Sentrale begreper, rettsapparatet rettssystematikk B. Forvaltningsrett Forvaltningsorganer og forvaltningsvirksomhet - Forvaltningsapparatet - Oppgaver Generelle hensyn, herunder: - Rettssikkerhet - Effektivitet Rettsgrunnlag og rettslige begrensninger - Grunnbegreper og hovedprinsipper - Kort om - legalitetsprinsippet - organisasjons- og instruksjonsmyndighet - delegasjon - forvaltningsskjønnet Forvaltningsloven - Virkeområde, grunnbegrepet - Inhabilitet, veiledningsplikt, taushetsplikt - Forhåndsvarsel, utredningsplikt, innsynsrett - Begrunnelse og underretning - Klage og omgjøring Ugyldighet Erstatning Offentlighetsloven Personopplysningsloven Kontroll med forvaltningen 10

Organisering og arbeidsmåter I emnet brukes studentaktive læringsformer som oppgaveløsning, frivillige innleveringsoppgaver, muntlig fremføring og gruppeundervisning. I tillegg blir det holdt forelesninger. Vurdering Skriftlig skoleeksamen på 5 timer. Tillatte hjelpemidler til skoleeksamen er ukommenterte lover og forskrifter. Det benyttes graderte karakterer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver (minst 25 % av besvarelsene), som skal danne grunnlaget for karakterfasetting på alle besvarelsene. Ny/utsatt prøve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått. Pensum (med forbehold om mindre endringer) Bernt, Jan Fridthjof og Ørnulf Rasmussen. 2010. Frihagens forvaltningsrett Bind I. Bergen: Fagbokforlaget, 2 utgave. ca 350 s Boe, Erik. 2010. Grunnleggende juridisk metode. Oslo: Universitetsforlaget, 2 utgave. kap. 1-21, 22.1, 23.0, 25-27, Ca 150 s Innjord, Frode A. 2009. Forvaltningsretten, 110-116. I Knophs oversikt over Norges rett, red. Kåre Lilleholt m. fl. Oslo: Universitetsforlaget. 25 s* Schartum, Dag W. 2000. Lov om behandling av personopplysninger, Lov og Rett nr. 9, 00. 23 s * *= Materialet utdeles av faglærer 11

Kommunal forvaltningsrett 20 studiepoeng Kommunal forvaltningsrett er en videreføring av forvaltningsrett i semesteret før, og emnene har nære forbindelseslinjer. Forvaltningsretten er således inkludert også i kommunal forvaltningsrett og studentene kan bli prøvet i begge deler til eksamen. I det følgende er det som er nytt i forhold til forvaltningsretten beskrevet. Mål Studentene skal tilegne seg god forståelse for reglene om organisering av det kommunale og fylkeskommunale forvaltningsapparatet, kommunenes og fylkeskommunenes interne kompetansefordeling, beslutningsprosess og økonomiforvaltning, Studentene skal også ha oversikt over innholdet i den kommunale virksomheten. Studentene skal kunne fremstille og forstå lover som gir kommunen adgang til å styre aktiviteten i kommunen gjennom planer, tillatelser og forbud. Studentene skal også tilegne seg kunnskaper om og forståelse for rettsregler som gir borgerne viktige rettigheter og plikter. Det legges stor vekt på at studentene skal oppøve evnen til å se rettslige problemstillinger og drøfte og ta stilling til disse. Innhold Kommunenes og fylkeskommunenes kompetanse og oppgaver De politiske organene og det rettslige forholdet mellom dem Administrasjonen Saksbehandling i de politiske organene Den økonomiske forvaltningen Kommunale organisasjonsformer, herunder interkommunalt arbeid Planlegging og miljøvern Rettigheter etter særlovgivningen - helsetjenester - sosialtjenester - barneverntjenester - opplæring Skjønn, tillatelser, vilkår mv. Tilsyn og kontroll Etikk Organisering og arbeidsmåter Undervisningen foregår i andre semester av første studieår. I kurset brukes studentaktive læringsformer som oppgaveløsning, muntlig fremføring, gruppearbeid og gruppeundervisning. I tillegg vil det bli holdt forelesninger. Fronter eller faglig nettside brukes i emnet. Studentene skal i løpet av emnet skrive en utredning som inngår i den avsluttende vurderingen. Det blir gitt felles veiledning og gruppeveiledning i tilknytning til utredningen. 12

Vurdering Utredning: Studentene skal individuelt eller i grupper på maksimum 3 personer skrive en utredning. Studentene velger selv tema innenfor den faglige rammen kursplanene i forvaltningsrett og kommunal forvaltningsrett setter. Utredningen skal være på maksimum 15 sider, forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg kommer i tillegg. Den løpende teksten (brødteksten) skal være i 12 punkt Times New Roman med linjeavstand 1,5 (som forhåndsinnstilt i Word). Topp- og bunnmarger, samt sidemarger skal også være som forhåndsinnstilt i Word. Innlevering i slutten av annet semester. Fristen fastsettes som en del av eksamensplanleggingen. Utredningen teller 50 % av endelig karakter i emnet. Skriftlig skoleeksamen: Skoleeksamen er på 5 timer. Tillatte hjelpemidler til skoleeksamen er Norges lover og andre ukommenterte samlinger og særtrykk av lover og forskrifter eller ubearbeidede utskrifter av det samme fra Lovdata. Skoleeksamen teller 50 % av endelig karakter i emnet. Det benyttes graderte karakterer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det gis separate karakterer i de to eksamensdelene som slås sammen. Ny eller utsatt eksamen tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått. Ny utredning må være basert på nytt tema, eller på ny vinkling av tema i forhold til tidligere sensurert utredning. Den tidligere sensurerte utredningen skal i begge situasjoner vedlegges ny utredning. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om hvorvidt besvarelser er bestått, og til stikkprøver (minst 25 % av besvarelsene) som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Pensum Frydenberg, Bernt. 2005. Kommunalrett. Oslo: Kommuneforlaget. Hele boken med unntak av kapittel 7-9, 240 sider. Bernt, Jan Fridthjof, Oddvar Overå og Harald Hove. 2002. Kommunalrett, 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel I og II, ca 90 sider. *) Bernt, Jan Fridthjof. 2008. Kommuneloven. Oslo: Gyldendal rettsdata. Kapittel 5(note (295) og note (320) til og med note (417)), 34 sider. *) Bugge, Hans Chr.2009. Lærebok i miljøforvaltningsrett. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1, 5 punkt 5.7, 6 unntatt punkt 6.7.10 og kapittel 7 punkt 7.1-7-5, ca. 85 sider Engelsrud, Gerd. 2009. Etikk i kommunesektoren (notat). Oslo: HiO, 16 sider*) Grongstad, Lars. 2009. Jus i skolehverdagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 4-17 og 20-23, ca 90 sider Jahren, Gunnar. 2010. Bygningsrett. (notat)oslo: HiO, 20 sider *) Kjønstad, Asbjørn og Aslak Syse. 2008. Velferdsrett I. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 4 og 9, 69 sider. *) 19 Kjønstad, Asbjørn. 2004. Rett til helsehjelp. Jussens Venner nr. 3-4, Oslo: Gyldendal Akademisk punkt 1, 3, og 8, 20 sider. *) 13

Nygaard, Nils. 2009. Erstatningsrett. Knophs oversikt over Norges rett, red. Kåre Lilleholt m. fl. Oslo: Universitetsforlaget.. 65 I (1-6), 4 sider *) Sletnes, Ingun. 2010. Tiltakene i barnevernet (notat). Oslo: HiO, 34 sider.*) Sletnes Ingun (2009) Hva sier gjeldende rett om Fylkesmannens rolle og det kommunale selvstyret? (kapittel 3).I Fylkesmannen mellom lokalt selvstyre og statlig styring, red. Tore Hansen, Marthe Indseth, Ingun Sletnes og Trond Tjerbo. Oslo: NIBR-rapport 2009:19 (40 sider). *) Til sammen ca. 742 sider I tillegg kommer pensum i emnet forvaltningsrett. Pensum merket med *) samles i kompendium Kommunal forvaltningsrett som selges i bokhandelen. 14

Organisasjon og ledelse 10 studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg generell organisasjonsteori og kunnskap om organisasjoners virkemåte, samt kritisk sans når det gjelder organisering som styringsvirkemiddel. De skal kunne reflektere rundt ledelsens rolle i en organisasjon, spesielt når det gjelder forutsetningene for bruk av ulike typer av styringsvirkemidler og effekter av disse. Studentene skal dessuten kunne diskutere det særegne ved organisering og ledelse i offentlig sektor. Innhold Begrepsavklaring: organisasjon, ledelse og styring Kjennetegn ved offentlige organisasjoner Mål og verdier Organisasjonsstruktur og organisasjonskultur Rekruttering, motivasjon, kommunikasjon og beslutningsprosesser Personaladministrasjon og personalansvar Omstilling, endring og læring Styringsvirkemidler og effekter Organisering og arbeidsmåter Emnet gjennomføres som forelesninger, gruppearbeid og seminarer. I seminarene legges det vekt på dialog mellom seminarledere og deltakere og deltakerne imellom. Arbeidskrav Studentene skal i løpet av kurset, i grupper på 3 personer, gi en presentasjon på ca. 20 minutter innen et angitt tema. Godkjent presentasjon er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen. Vurdering Vurderingen skjer i form av en skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler på 5 timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver (minst 25 % av besvarelsene), som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Pensum Til sammen 818 sider. Bøker Christensen, Tom, Per Lægreid, Paul G. Roness og Kjell Arne Røvik. 2009. Organisasjonsteori for offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget. Hele boken, 200s. Jacobsen, Dag Ingvar og Jan Thorsvik. 2007. Hvordan organisasjoner fungerer. 3. utgave. Oslo: Fagbokforlaget. Hele boken, 420s. 15

Artikler, bokkapitler mm. *Avoite, L. 2002: Ledelse - i et mannlig territorium. I Ledelse på godt og ondt, red. A. Skogstad og S. Einarsen. Bergen: Fagbokforlaget. 17 s. *Colbjørnsen, Tom. 2004. Ledere og lederskap. AFFs lederundersøkelser. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 3, 30 sider. *Egeberg, Morten. 2003. How Bureaucratic Structure Matters: An Organizational Perspective. I Handbook of Public Administration, red. B. Guy Peters og Jon Pierre. London: Sage Publications. Kapittel 9, 11s *Fimreite, Anne-Lise. 2005. Reorganiseringsteori hvorfor kommer kommunene aldri i mål? I Det kommunale laboratorium, red. H. Baldersheim og L. Rose. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 7, 20 s. *Ladegård, Gro og Signy Irene Vabo. 2010. Ledelse og styring teoretisk rammeverk. I Ledelse og styring, red. Ladegård, G. og S. I. Vabo. Oslo: Fagbokforlaget Kapittel 1, 25 sider. * Nordhaug, Odd. 2002. Ledelse av menneskelige ressurser. I LMR: ledelse av menneskelige ressurser. Målrettet personal- og kompetanseledelse. Oslo: Universitetsforlaget. 3. utgave. Kapittel 1, 13 sider. *Strand, Torodd. 2007. Ledelse, organisasjon og kultur. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 2 og 12. ca 80 sider. * Pensumbidrag merket med stjerne kopieres og selges som kopisamling i bokhandelen. Anbefalt litteratur Jacobsen, Dag Ingvar og Jan Thorsvik. 2007. Hvordan organisasjoner fungerer. Arbeidsbok og casesamling. 3. utgave. Oslo: Fagbokforlaget. 16

Utfyllende bestemmelser Reglement for arbeidskrav i form av obligatoriske skriftlige oppgaver i studiet i administrasjon og ledelse 1. Innledning Det skal leveres obligatoriske oppgaver i emner der dette framgår av emneplaner. Formålet med de obligatoriske oppgavene er å stimulere studentene til aktivt studiearbeid gjennom utarbeidelse av skriftlige oppgaver. 2. Omfang, frister m.m. Faglærer bestemmer i samråd med studieleder omfanget på de enkelte oppgavene. Den løpende teksten (brødteksten) skal være i 12 punkt Times New Roman med linjeavstand 1,5 (som forhåndsinnstilt i Word). Topp- og bunnmarger, samt sidemarger skal også være som forhåndsinnstilt i Word Studentene skal levere oppgavebesvarelse til informasjonssenteret, som krysser av i listen etter levering. Dette gjelder også oppgaver som blir levert etter at fristen er gått ut. Dersom det foreligger spesielle omstendigheter, kan det gis utsettelse på oppgaveinnlevering. Søknad må da legges frem før innleveringsfristen er gått ut. Faglærer kan gi inntil 1 ukes utsettelse. Videre utsettelse må behandles av studieleder og dokumenteres med sykemelding. Slik utsetting skal bare gis etter skriftlig søknad. 3. Godkjenning av oppgaven Oppgaven skal vurderes av faglærer som skal gi studenten skriftlig vurdering av arbeidet. Dersom oppgavebesvarelsen holder tilfredsstillende faglig mål, vil faglærer godkjenne besvarelsen. Dersom oppgavebesvarelsen ikke er tilfredsstillende, må studenten levere en forbedret besvarelsen innen enn kort frist. Når oppgaven blir utført som gruppearbeid, skal gruppen bekrefte at de enkelte medlemmene har oppfylt dette kravet ved å gi en felles erklæring om dette i oppgaven. 4. Tap av eksamensrett/godkjenning av praksisperiode Studenter som ikke har levert den/de obligatoriske oppgavene i vedkommende fag, eller ikke har fått oppgavebesvarelsen godkjent eller akseptert som fullføring av oppgaven, mister retten til å gå opp til eksamen i vedkommende fag. 17