GEODATAPLAN SØR-TRØNDELAG

GEODATAPLAN FOR GEODATAPLAN SØR-TRØNDELAG FOR SØR-TRØNDELAG 2013-2016 Omforent i Fylkesgeodatautvalget 6. desember 2012 Side 1 av 52

INNHOLD I GEODATAPLANEN 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRSPERIODEN... 5 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I SØR-TRØNDELAG... 6 2.1 BAKGRUNN... 6 2.2 GEODATALOVEN... 6 2.3 MÅL MED GEODATAPLANEN... 6 2.4 GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT... 7 2.5 ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I SØR-TRØNDELAG... 7 2.5.1 FYLKESGEODATAUTVAL GET... 8 2.5.2 BASISDATAUTVALGET... 8 2.5.3 TEMADATAUTVALGET... 8 2.5.4 PLANDATAUTVALGET... 9 2.5.5 ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER)... 9 2.5.6 GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS... 9 2.6 GEODATASAMARBEID... 11 3 TILGANG OG BRUK AV GEODATA... 12 3.1 BRUK AV GEODATA... 12 3.2 TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER... 12 3.3 FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET... 12 3.4 METADATA... 12 4 GEODATAGRUNNLAGET... 13 4.1 STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER... 13 4.2 BASIS GEODATA... 13 4.2.1 GEODETISK GRUNNLAG... 13 4.2.1.1 Horisontalt grunnlag EUREF89... 13 4.2.1.2 Vertikalt grunnlag - NN1954/ NN2000... 14 4.2.1.3 Posisjonstjenester... 15 4.2.2 TOPOGRAFISKE DATA... 16 4.2.2.1 Terrengform og laserskanning... 21 4.2.2.2 Vegsituasjon, jernbane og lufthavn... 24 4.2.2.3 Kystkontur, vann og vassdrag... 24 4.2.2.4 AR5 (Arealressurskart i målestokk 1:5000)... 25 Side 2 av 52

4.2.2.5 Bygg... 26 4.2.2.6 Andre fotogrammetriske FKB-data... 26 4.2.2.7 Servitutter... 26 4.2.2.8 Sjøkart og dybdeinformasjon... 27 4.2.3 MATRIKKELEN... 29 4.2.3.1 Matrikkelenheter... 29 4.2.3.2 Adresser... 29 4.2.3.3 Bygning... 31 4.2.3.4 Matrikkelkart... 31 4.2.3.5 Midlertidige forretninger... 31 4.2.3.6 Digitale kretser... 32 4.2.4 INFRASTRUKTUR... 34 4.2.4.1 Ledninger... 34 4.2.4.2 FKB-Vegnett (Vbase)... 34 4.2.4.3 Nasjonal traktorvegdatabase... 34 4.2.5 STEDSNAVN... 35 4.2.6 BILDEDATA... 36 4.2.6.1 Ortofoto... 36 4.2.6.2 Flyfoto og satellittbilder... 37 4.2.6.3 Skråfoto... 38 4.2.7 NASJONALE KARTSERIER... 38 4.3 PLANDATA... 39 4.3.1 PLANDATA INN I FDV-AVTALEN... 39 4.3.2 KOMMUNALT PLANREGISTER... 40 4.3.3 REGIONALE PLANER... 42 4.3.4 KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER... 42 4.3.5 REGULERINGSPLANER... 44 4.3.6 PLANSAMARBEID OG KOMPETANSEBYGGING I FYLKET PLANHJELPEREN... 46 4.4 TEMADATA... 47 4.4.1 PRIORITERTE OPPGAVER OG TEMADATA I SØR-TRØNDELAG... 47 4.4.2 TEMADATASETT... 47 4.4.3 NAVN OG ADRESSER PÅ STEDER DER STORE FOLKEMENGDER SAMLES... 48 4.4.4 DRIKKEVANNSPROSJEKTET... 48 4.4.5 GRENSELØS GEOGRAFISK INFORMASJON - GGI... 48 4.4.6 DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET... 49 Side 3 av 52

5 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD... 50 5.1 FDV-AVTALENE... 50 5.2 VEDLIKEHOLD... 50 6 KOMPETANSE... 52 7 HANDLINGSPLAN... 52 Side 4 av 52

1 Strategiske valg kommende år og i 4-årsperioden Grunnlaget for et vellykket Norge digitalt-samarbeid er at datagrunnlaget er fullstendig og pålitelig. Datagrunnlaget skal dekke behovet for faktaopplysninger i standardprosesser innenfor plan- og bygningsloven, og skal være et effektivt hjelpemiddel i en offentlig og privat tjenesteproduksjon. Denne tjenesteproduksjonen kjennetegnes av mer og mer digital saksbehandling og selvbetjening for publikum på internett. For å lykkes med Norge digitalt-samarbeidet i Sør-Trøndelag er det viktigste strategiske valget å sørge for fortsatt etablering og ajourføring av datagrunnlaget som inngår i Norge digitaltsamarbeidet, samt å legge til rette for at partene tar i bruk tilgjengelig datagrunnlag. I Geodataplanen beskrives status og satsinger kommende år og i planens 4-årsperiode. Fylkesgeodatautvalget i Sør-Trøndelag anbefaler følgende strategiske satsinger i perioden (uprioritert rekkefølge): Sørge for tilstrekkelig tilgang til oppdaterte FKB-data og ortofoto for hele fylket, og ha gode rutiner for kontinuerlig vedlikehold av disse Sørge for økt tilgjengelighet av digitale plandata gjennom etablering av planregister i kommunene Fokus på økt kvalitet i matrikkelen Være pådriver for å innføre vegadresser i alle kommuner, til nytte for kommunal forvaltning, for utrykningstjenestene og mange andre brukere Øke fokuset på tilgjengelighet, veiledning og bruk av temadata Stimulere til økt kommunesamarbeid Innføre nytt geodetisk høydesystem NN2000 innen 2015 Side 5 av 52

2 Norge digitalt-samarbeidet i Sør-Trøndelag 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe stedfestet informasjon og/eller som er store brukere av slik informasjon. Norge digitaltsamarbeidet har sin forankring i Stortingsmelding nr. 30 (2002-2003), Norge digitalt - et felles fundament for verdiskaping, som ble behandlet i Stortinget 18.06.03. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på www.norgedigitalt.no 2.2 Geodataloven Alle bestemmelser i lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i kraft fra 1. mai 2012,Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012. Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å befeste samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Loven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets godkjenning. 2.3 med Geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Sør-Trøndelag. gruppen for Geodataplanen er Norge digitalt-partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål. Side 6 av 52

2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni 2012. Formålet med Geovekst er å gjennomføre samordnede kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Sør-Trøndelag I Sør-Trøndelag er Norge digitalt-samarbeidet organisert i henhold til nasjonale retningslinjer. Det er etablert et overordnet fylkesgeodatautvalg med tre arbeidsutvalg. Fylkesgeodatautvalget Basisdatautvalget Plandatautvalget Temadatautvalget Våren 2012 ble sammensetningen av utvalgene gjennomgått og det ble gjort noen endringer. KS har utpekt nye kommunerepresentanter for perioden 2012-2014. Medlemmer i utvalgene finnes på http://www.statkart.no/nor/statens_kartverk/fylkeskartkontor/trondheim/norge_digitalt_i_sor -Trondelag/Organisering/ Underutvalgene har en viktig rolle i å gi innspill til saker som skal tas opp i Fylkesgeodatautvalget. Alle utvalg skal arbeide for at geodatapolitikken i fylket blir helhetlig. Geodataplanen er utvalgenes felles arbeidsplan. Side 7 av 52

2.5.1 Fylkesgeodatautvalget Fylkesgeodatautvalget er hovedutvalget for satsing og samordningen av Norge digitalt i fylket, og skal prioritere hvilke oppgaver underutvalgene skal arbeide med. Utvalget skal gi råd og anbefalinger til Norge digitalt-partene i Sør-Trøndelag, og skal gi anbefalinger i saker som skaper presedens. Utvalget skal: arrangere fellesmøte for alle utvalgene ( Sommermøtet ) behandle og godkjenne Geodataplanen. Dette gjøres i nært samarbeid med arbeidsutvalgene arrangere Norge digitalt årsmøte ( Julemøtet ) bidra til økt bruk av geodata i forvaltningen og bidra til å profilere Norge digitalt og den samfunnsmessige betydningen av forvaltningsarbeid på tvers av forvaltningsnivåene i fagmiljøene 2.5.2 Basisdatautvalget Basisdatautvalget skal i hovedsak arbeide med samordningen av basis geodata i fylket, spesielt med henblikk på styring, planlegging, organisering og forslag til prioriteringen av samarbeidsprosjekter innen Geovekst. Geovekst-prosjekt innbefatter etablering, drift og vedlikehold av både grunnkart og ortofoto. Utvalget skal: behandle saker vedrørende etablering, drift og vedlikehold av basis geodata gi innspill til kurs/kompetanseheving innen etablering, vedlikehold og tilgjengeliggjøring av basis geodata forberede og gjennomføre vedlikeholdsårsmøter viderebearbeide rutinene for vedlikeholdsarbeidet innen Geovekst 2.5.3 Temadatautvalget Temadatautvalget skal være et møtested der en sikrer deltagelse fra fylkesvise fagetater og kommuner, representert både som rettighetshavere og brukere av temadata. Utvalget skal: være en møteplass for produsenter og brukere representert som parter i Norge digitalt. Gjensidig erfaringsutveksling og samhandling omkring temadata. et er å sikre behovstilpasset tilfang av temadata med høy kvalitet og en god samordnet formidling av disse være et bindeledd mellom partene og være kontaktledd mot kommunene i fylket med hensyn til blant annet deres arbeid med digitale temadata arbeide for å heve kompetansen hos brukerne Side 8 av 52

2.5.4 Plandatautvalget Plandatautvalget skal være et møtested der en sikrer deltagelse fra fylkesvise fagetater og kommuner, representert både som rettighetshavere og brukere av plandata. Utvalget skal: være en møteplass for produsenter og brukere representert som parter i Norge digitalt. Gjensidig erfaringsutveksling og samhandling omkring plandata. et er å sikre behovstilpasset tilfang av plandata med høy kvalitet og en god samordnet formidling av disse være et bindeledd mellom partene og være kontaktledd mot kommunene i fylket med hensyn til deres arbeid med digitale plandata arbeide for å heve kompetansen hos planleggerne og for å få et bedre datagrunnlag for planlegging 2.5.5 Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) De årlige Norge digitalt-møtene skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtene vil normalt slike saker bli behandlet: melding om arbeidet foregående år, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets Geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer til utvalgene. I Sør-Trøndelag arrangeres det årsmøter på to nivåer: Norge digitalt årsmøte ( Julemøtet ) som fokuserer bredt på alle sider av Norge digitalt-samarbeidet i fylket. Her får vi en presentasjon av Geodataplanen og oppsummering av året som har gått. Møtet planlegges gjennomført i desember 2013 Regionvise årsmøter ( FDV-årsmøter ) med fokus på geodata i den enkelte kommune. Geovekst, matrikkel og plandatasatsing er typiske tema som tas opp på årsmøtet. Disse møtene planlegges gjennomført i mars 2013 2.5.6 Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til Geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 4 naturlige møtetidspunkter gjennom året. For å kunne evaluere fjorårets aktiviteter i fylket på en god måte, vil det være naturlig å organisere et årlig Norge digitaltmøte i fylket tidlig i nytt år. Under vises en standardisert planprosess som er ønsket gjennomført for alle landets fylker. I Sør-Trøndelag prøver vi så langt som mulig å følge denne planen. Side 9 av 52

Planfase Periode Aktivitet STANDARDISERT PLANPROSESS Revisjonsfase 1.mai - 1.september. Beslutningsfase 1.september. - 1.november. Iverksettingsfase 1.november 1.mai Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i samordningsutvalget (i Sør-Trøndelag er dette fylkesgeodatautvalget) i fylket. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i samordningsutvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i samordningsutvalget 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstdel og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir avvik fra plan og gjenstand for neste års revisjon. I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for samordningsutvalget. Under er en oversikt over planlagte aktiviteter for Norge digitalt-utvalgene i Sør-Trøndelag i 2013. Måned Aktivitet Januar/februar/mars møter i arbeidsutvalgene Mars FDV-årsmøter April/mai møter i arbeidsutvalgene Juni fellesmøte for utvalgene ( sommermøtet ) oppstart arbeid med revisjon av Geodataplanen frist for innlevering av forslag til nye Geovekstprosjekter September/oktober møter i arbeidsutvalgene November møte i Fylkesgeodatautvalget for å behandle Geodataplanen Desember Norge digitalt årsmøte Julemøtet Side 10 av 52

2.6 Geodatasamarbeid I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. De ulike fagetatene på regionalt nivå har en faglig veiledningsrolle i forhold til kommunene innenfor sine fagfelt. De initierer derfor etablerings- og forbedringsprosjekter og er katalysator innenfor disse feltene. Kartverket har en viktig veiledningsrolle i forhold til de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til FDV-avtalene. Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. I Sør-Trøndelag er det geodatasamarbeid på flere ulike nivå. Under er en oversikt over kjente formaliserte samarbeid. Fosenregionen o Fra ST deltar kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa. I tillegg deltar Leksvik fra NT. De har felles kartforvaltning og webinnsyn Værnesregionen o Selbu og Tydal deltar i samarbeidet sammen med kommunene Meråker, Stjørdal og Frosta. De har felles webinnsyn Felles webinnsyn for Hemne kommune, Snillfjord kommune og Hemne Kraftlag Felles kartforvaltning og webinnsyn for Holtålen kommune og Røros kommune Orklakart. Felles kartforvaltning og webinnsyn for Meldal kommune og Orkdal kommune Felles plankontor for Oppdal og Rennebu (på Berkåk) Kysten er klar o Samarbeidsprosjekt om felles kystsoneforvaltningsplan for kystkommunene (11 kommuner) GIS-link o Regional kartportal som driftes i felleskap mellom Fylkesmannen og fylkeskommunen i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag Det er en målsetting å forsterke samarbeidet mellom kommunene slik at både kommuner og regionale parter kan drive en effektiv tjenesteytelse innen geodataområdet. Fylkesmannen, fylkeskommunen og fylkeskartkontoret skal i 2013 se på muligheten for å finne virkemidler som kommunene kan benytte for å initiere og utvikle gode samarbeidsordninger. Side 11 av 52

3 Tilgang og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se www.norgedigitalt.no Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.1.2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. 3.4 Metadata En viktig faktor for å medvirke til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: http://www.statkart.no/metadata/ Side 12 av 52

4 Geodatagrunnlaget I dette kapitlet beskrives status, målsetting og tiltak for ulike produkter og datasett. 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-stadarden. Det forutsettes at alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samarbeidet følger de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Basis geodata Basis geodata defineres som data som er av generell betydning for å kjenne seg igjen i terrenget, både i form av direkte og indirekte stedfesting. De skal være tilgjengelige for hele landet. Dataene er ofte samfinansierte, for eksempel slik som i Geovekst-prosjektene. 4.2.1 Geodetisk grunnlag 4.2.1.1 Horisontalt grunnlag EUREF89 Det er etablert landsnett for hele fylket. Alle parter i fylket har tatt i bruk EUREF89 som offisielt grunnlagsnett. I tillegg benytter noen parter EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) i byggeprosjekter med strenge toleransekrav. Sørge for at etablerte landsnettpunkter vedlikeholdes slik at de kan benyttes til målinger og passpunktsignalering i kartleggingsprosjekt Sørge for at kommuner der det skal gjennomføres kartleggingsprosjekt, får gjennomført en kontroll av status på landsnettpunktene i sin kommune Side 13 av 52

4.2.1.2 Vertikalt grunnlag - NN1954/ NN2000 Geovekst-forum har vedtatt innføring av nytt høydegrunnlag NN2000 for hele Norge i løpet av perioden 2012-2015. I mars 2010 innførte Trondheim NN2000 som første kommune i Norge. Det er i 2012 utført målinger i Røros og i Fosen-kommunene. Overgang til NN2000 for disse kommunene vil komme i 2013. Sørge for at alle kommuner i fylket får innført NN2000 i løpet av 2015 Få analysert landsnettet og målt vektorer til punkter med svake ellipsoidiske høyder Gjennomføre innføring av NN2000 som Geovekst-prosjekter ihht. følgende tabell: Kommune Oppstartår Sluttår Røros, Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa 2012 2013 Snillfjord, Hemne, Agdenes, Orkdal, Meldal og Skaun 2013 2014 Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen 2013 2014 Melhus, Klæbu, Malvik, Selbu og Tydal 2013 2014 Hitra og Frøya 2014 2015 Side 14 av 52

4.2.1.3 Posisjonstjenester CPOS er en tjeneste for både GPS- og GLONASS-brukere med behov for posisjonsbestemmelse med centimeters nøyaktighet, uavhengig av egen basestasjon. Denne tjenesten er tilgjengelig for hele Sør-Trøndelag. I kartet under vises CPOS-stasjoner i Midt-Norge. Det er under planlegging en ny CPOS-stasjon i Stjørdal. CPOS basestasjoner Side 15 av 52

4.2.2 Topografiske data FKB-data etableres og ajourføres gjennom Geovekst-samarbeidet. Fylket er heldekket med FKB-data. FKB-data etableres som Geovekst-prosjekt. Trondheim kommune etablerer FKB-data i egen regi, men etter samme prinsipper som benyttes i Geovekst. FKB-dataene for hele fylket er tilgjengelig for alle Norge digitalt-partene. Fordeling mellom FKB-standardene i fylket: FKB-A: 0 % FKB-B: 20 % (skarp grønn farge i kartet under) FKB-C: 52 % (lys grønn farge i kartet under) FKB-D: 28 % (hvite områder i kartet under) Dekning FKB Side 16 av 52

og tiltak Fullføre pågående prosjekter i henhold til prosjektplan Konstruere situasjon i FKB-C fra omløpsfoto i forbindelse med prosjektene Gjennomføre nye prosjekter (fotogrammetriske ajourførings- og oppgraderingsprosjekter) i henhold til handlingsplanen Utforme prosjekter slik at de gir en best mulig helhetlig dekning for fylket I størst mulig grad å gjennomføre regionvise prosjekt Gjennomføre grundig kvalitetskontroll i minst ett pågående prosjekt hvert år Alle data skal ha tredimensjonal stedfesting Kvalitetsheving av eksisterende data ved samkjøring av informasjon fra ulike datasett Pågående FKB-prosjekt Prosjekter med oppstart i 2011: Rissa 2011: Avsluttes vinteren 2013 Melhus/Skaun 2011: Avsluttes vinteren 2013 Prosjekter med oppstart i 2012: Røros 2012: Leveranse fra firma januar 2013 Ørland 2012: Leveranse fra firma januar 2013 Pågående FKB-prosjekter Side 17 av 52

Nye prosjekt med oppstart i 2013 Orkdal 2013: Ajourføring FKB-B, ortofoto 10 FKB-prosjekter oppstart 2012 Side 18 av 52

Plan for periodisk ajourhold (flyfotografering) i den enkelte kommune Dette er en langtidsplan, som partene kan ha som utgangspunkt ved budsjettering. Det anbefales å starte budsjettarbeidet minst 3 år før planlagt prosjekt. Planlagte år for FKB-C-prosjekter er satt til året etter omløpsfotografering. Disse planene ble sist gjennomgått i fellesskap med Geovekst-partene på FDV-årsmøter vinteren 2012 og vil bli gjennomgått på nytt våren 2013. Planen er svært langsiktig og vil naturlig nok bli justert jevnlig, men den gir en pekepinn på hyppigheten av periodisk ajourføring for alle kommunene i fylket. Gjennom nasjonalt program for omløpsfotografering, se http://www.statkart.no/nor/land/fagomrader/nasjonalt_program_for_omlopsfotografering/, er det planlagt å flyfotografere hele Sør-Trøndelag i perioden 2012-2014 med GSD 25 cm (bildeoppløsning på 25 cm). Det er aktuelt å benytte disse bildene ved ajourføring av FKB-C og AR5. I 2012 ble Frøya kommune fotografert gjennom omløpsfotograferingsprogrammet. Under er kart som viser planer for omløpsfotografering for hele Norge som er behandlet i den nasjonale styringsgruppen i november 2012. Planen viser at Fosen er planlagt flyfotografert i 2013, mens resten av fylket fotograferes i 2014. Side 19 av 52

Side 20 av 52

4.2.2.1 Terrengform og laserskanning Terrengform er tradisjonelt beskrevet med høydekurver. Dagens metode for etablering av terrengform er laserskanning. I tillegg til å danne grunnlag for terrengmodell og generering av 1-meters høydekurver, benyttes laserdata i dag til en rekke andre formål. Ferdige laserprosjekter Side 21 av 52

Pågående laserprosjekter Side 22 av 52

Utvikle samarbeid med brukere som har behov for detaljerte terrengdata, for å få mest mulig kostnadseffektiv etablering. Dette gjelder spesielt mot skogbruket (skogtaksering), Fylkeskommunen (kulturminnevernet) og NVE (flom og rassikring) Skape økt forståelse for mulighetene og begrensningene som ligger i laserdataene Gjennomføre grundig kontroll i et laserskanningsprosjekt for å få erfaring med nøyaktigheten til leverte data Utvikle et godt forvaltningsregime for laserdata Arbeide for at hele fylket blir laserskannet slik at det blir etablert detaljerte terrengdata for hele fylket. Laserskanningen skal som hovedregel gjøres slik: o FKB-B områdene etableres etter FKB-DTM10 (2-5 punkt pr m 2 ) o FKB-C områdene etableres etter FKB-DTM20 (1 punkt pr m 2 ) o FKB-D områdene etableres etter FKB-DTM50 (0,2 punkt pr m 2 ) Etablering av tilstrekkelig nøyaktighet/punkttetthet søkes gjennom dialog med alle aktuelle parter ved utforming av det enkelte prosjekt Gjennomføre kompetansehevingstiltak i forvaltning og bruk av laserdata Gjennomføre prosjekter med laserskanning i henhold til tabellen under Være pådriver for å få til en god nasjonal forvaltningsløsning for laserdata Denne planen ble sist gjennomgått i fellesskap med Geovekst-partene på FDV-årsmøter vinteren 2012 og vil bli gjennomgått på nytt i 2013. Planen er svært langsiktig og vil naturlig nok bli justert jevnlig, men den gir en pekepinn på hyppigheten av periodisk ajourføring for alle kommunene i fylket. Side 23 av 52

4.2.2.2 Vegsituasjon, jernbane og lufthavn Datasett for vegsituasjon, jernbane og lufthavn er etablert gjennom kartleggingsprosjekter. Ajourføre datasettene årlig gjennom administrativt ajourhold og ved periodisk ajourhold ihht plan for FKB-kartlegging Tettere oppfølging av kommunene for å få bedre rutiner for vedlikehold av veger (kommunale, private og skogsbilveger, pluss traktorveger) Sørge for samhandling mellom Fylkesmannen, Kartverket og kommunene for å sikre tilfredsstillende vedlikehold av landbruksvegdata Gjennomføre kartleggingsprosjekter i henhold til plan Kurs i vedlikehold av veg 4.2.2.3 Kystkontur, vann og vassdrag Vannkontur er etablert fullstendig for hele fylket. I noen områder foreligger vannkontur uten høydeinformasjon. I 2011 ble det ferdigstilt et kystkonturprosjekt i regi av Kartverket. Resultatet av dette prosjektet er at kystkonturen i land- og sjøkart er sammenstilt til en felles kystkontur (primærdata kystkontur) for Norge. Man har erfart at vannkonturen fra ØK tildels er mangelfull (gjelder både fullstendighet og stedfestingsnøyaktighet), og den bør derfor vurderes ajourført fotogrammetrisk i FKB-C områdene. Dette betyr også at vannkonturen vil bli registrert med høyde og kan benyttes i 3D-modeller Konstruere vann med høyde der dette mangler i forbindelse med gjennomføring av kartprosjekter etter plan for FKB-kartlegging Holde kystkontur à jour i forhold til primærdata kystkontur Side 24 av 52

4.2.2.4 AR5 (Arealressurskart i målestokk 1:5000) Kvaliteten på AR5 i jordbruksområder er blitt vesentlig forbedret gjennom gårdskartprosessen (sluttført 2012). I skogområder er kvaliteten i hovedsak som før. Originalbasen for AR5 finnes hos den enkelte kommune, som også er ansvarlig for det kontinuerlige ajourholdet. Skog og Landskap har det faglige ansvaret, mens Kartverket er forvalter av en landsdekkende sømløs AR5. Periodisk ajourhold av AR5 foretas i forbindelse med kartleggings-/ortofotoprosjekter, og bør gjennomføres med 4 til 7 års mellomrom. Under er status og plan for kontinuerlig og periodisk ajourhold av AR5. Kilde er Skog og landskap. På nettstedet http://www.skogoglandskap.no/seksjoner/1170262938.75 finnes en oversikt over status for AR5 i den enkelte kommune. Gjennomføre periodisk ajourføring av AR5 ihht plan for FKB-kartlegging Den enkelte kommune etablerer rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5 Gjennomføre periodisk ajourføring av AR5 i forbindelse med periodisk ajourføring av FKB-B og med støtte i bilder fra omløpsfotografering Kompetanseheving av kommunene i kontinuerlig ajourføring av AR5 Kursing i regi av Fylkesmannen og Skog og landskap Side 25 av 52

4.2.2.5 Bygg Det er etablert fullstendige Byggbaser for hele fylket. I mange kommuner er det en utfordring at svært mange av bygningspunktene i matrikkelen ligger utenfor bygningskroppen. Nykonstruere alle bygg i SOSI 4.0 ved neste ajourføringsprosjekt i de kommunene der dette ikke allerede er gjort Kvalitetsheve bygningsdata i forbindelse med føring av matrikkelen Arbeide for at kommunene blir enda flinkere til å ajourføre bygningsbasene (FKB- Bygning, FKB-Pbl og bygning i matrikkelen) kontinuerlig Konstruere bygg fra nye flybilder i forbindelse med kartprosjekter ihht plan for FKBkartlegging Kommunene retter opp matrikkel/byggpunkt i FKB i forbindelse med kartprosjekter 4.2.2.6 Andre fotogrammetriske FKB-data Følgende andre fotogrammetriske data er etablert: Arealbruk, BygnAnlegg, Naturinfo. Datasettene ajourføres periodisk i forbindelse med planlagte kartprosjekt ihht plan for FKB-kartlegging 4.2.2.7 Servitutter I forbindelse med kartleggingen av Økonomisk kartverk (ØK) ble en del servitutter registrert. Disse ble digitalisert i forbindelse med etablering av eiendomskartet (DEK). I tillegg til servitutter på ØK kan det finnes servitutter på jordskiftekart. Enkelte servitutter kan også være tinglyst på den enkelte eiendom, men det finnes også mange servitutter som er avtalt privatrettslig og som dermed ikke er offentlig kjent. Alt i alt finnes det derfor ikke noe fullgod og komplett oversikt over servitutter i et område. Pr. 2012 forvalter Kartverket en egen servituttbase med servitutter fra ØK, men denne er ikke komplett og ikke oppdatert. Enkelte kommuner har registrert servitutter og forvalter disse hos seg selv. Det er utført et arbeid med å se på om servitutter skal inngå i matrikkelen, men ingen konklusjon er tatt. Det vil derfor ta noe tid før et evt. nytt nasjonalt standardisert forvaltningsopplegg for servitutter er på plass. Side 26 av 52

Sikre at registrerte servitutter i ØK er kjent og er tilgjengelig for kommunene Servitutter som i dag ligger i Kartverkets forvaltningsløsning tas ut og oversendes kommunen. Kommunen kan da gjennomgå og rette basen, og den er tilgjengelig for bruk i kommunen. Kommunen vurderer om de skal legge inn servitutter som er registrert på jordskiftekart Det avtales mellom den enkelte kommune og Kartverket hvor original servituttbase skal forvaltes Ettersom servituttbasen som ligger hos Kartverket er ufullstendig vil denne ikke distribueres som en del av FKB-produktene. Unntaket er for de kommuner der man har god kvalitet på servituttbasen 4.2.2.8 Sjøkart og dybdeinformasjon Arbeidet med forsert sjøkartlegging er ferdig i kystområdene i Sør-Trøndelag. For store deler av kystområdene er det imidlertid et sterkt ønske om å etablere en mer detaljerte dybdedata enn i dag. Dette har blant annet vært et ønske fra Kysten er klar -prosjektet. Det er etablert en felles primærdatabase mellom land- og sjøkart som ble ferdigstilt for hele Sør-Trøndelag i 2010. Under vises status for dybdedata i Sør-Trøndelag (data som er tilgjengelig fra Kartverket). Dybdedata Side 27 av 52

Få etablert moderne detaljerte dybdedata for hele kysten, inkludert strandsonen. Være pådriver for etablering av mer detaljerte dybdedata for kysten av Sør-Trøndelag. Følge opp ønskene fra samarbeidsprosjektet Kysten er klar Gi innspill til Kartverket sin kartplan om å forsere etablering av detaljerte dybdedata for hele kysten av Sør-Trøndelag Side 28 av 52

4.2.3 Matrikkelen Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) ble iverksatt 1. januar 2010. All registrering av adresse, bygg (representasjonspunkt) og eiendom skjer nå i matrikkelen. Den nye matrikkelloven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger ved at det blir ført ett ensartet og pålitelig register over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagte. Alle kommuner i Sør-Trøndelag fører matrikkelen selv. Kommunen som lokal matrikkemyndighet/matrikkelfører har ansvaret for at de har tilfredsstillende kompetanse i forhold til de oppgaver de skal løse. 4.2.3.1 Matrikkelenheter Overgangsregler i forbindelse med innføring av matrikkelloven er i 2013 avsluttet. Nå skal alle saker føres etter matrikkelloven. Det er fortsatt noen kommuner som har midlertidige forretninger etter delingsloven som ikke er fullført. Fra 2013 må disse sakene fullføres etter matrikkellovens bestemmelser. Det er også fortsatt en del kommuner som har veigrunn som ikke er matrikulert. Sørge for at de som fører matrikkelen har nødvendig kompetanse Styrke matrikkelens troverdighet ved at alle nye saker blir ført fortløpende Legge til rette for at kommunene kan gjennomføre kvalitetsheving av innholdet i matrikkelen Forbedre geometri på eiendomsgrenser i tilknytning til offentlig infrastruktur i samarbeid med Statens vegvesen og Jernbaneverket Umatrikulert veggrunn registreres i matrikkelen Arrangere matrikkelkurs og fagdager etter behov slik at kommunene følger matrikkellovens bestemmelser Hjelpe kommunen med å skaffe oversikter over data som mangler i matrikkelen Samarbeide med Statens vegvesen om forbedring av eiendomsforhold til veg Samarbeide med Jernbaneverket om forbedring av eiendomsforhold til jernbane 4.2.3.2 Adresser Det er ønskelig at flest mulig av kommunene innfører vegadresser i både tett- og spredtbebygde områder. Dette er viktig for folks sikkerhet (blålysetatene finner raskere frem) og det vil gi store besparelser både innen offentlig sektor og privat næringsliv. Det er stort fokus på adressering i de fleste kommuner nå, og mange har kommet langt i prosessen. Vårt fylke har pr. 30. november 2012 54 % vegadresser, en økning på 1,6% fra i fjor. Dersom man utelater Trondheim, finnes det 32 % vegadresser, en økning på 2% fra i fjor. I fylket er det 59 697 personer som er bosatt på matrikkeladresser og 241 401 person som er bosatt på vegadresser. 6 kommuner har fortsatt kun matrikkeladresser. I løpet av 2012 er det flere Side 29 av 52

kommuner som har begynt arbeidet med adressering, derav 4 av de som kun har matrikkeladresser. KOMMUNENAVN Matrikkeladresser Vegadresser Totale adresser % matr. % veg HOLTÅLEN 116 2659 2 775 4 96 TRONDHEIM 2413 46344 48 757 5 95 MALVIK 610 4423 5 033 12 88 KLÆBU 722 1270 1 992 36 64 MELDAL 1502 2189 3 690 41 59 ORKDAL 3074 3400 6 474 47 53 MELHUS 3652 3533 7 185 51 49 ØRLAND 1562 1403 2 965 53 47 HEMNE 2208 1411 3 619 61 39 SKAUN 2256 1353 3 609 63 37 RØROS 4917 2078 6 995 70 30 OPPDAL 5230 2067 7 297 72 28 BJUGN 3170 816 3 986 80 20 MIDTRE GAULDAL 4194 899 5 093 82 18 ÅFJORD 2876 609 3 485 83 17 SELBU 3764 635 4 399 86 14 RISSA 3944 660 4 604 86 14 RENNEBU 3128 506 3 634 86 14 SNILLFJORD 2018 27 2 045 99 1 HITRA 4308 0 4 308 100 0 FRØYA 3631 0 3 631 100 0 AGDENES 2338 0 2 338 100 0 ROAN 1330 0 1 330 100 0 OSEN 1089 0 1 089 100 0 TYDAL 1917 0 1 917 100 0 SUM 65967 76283 142255 46 54 Redusere antall matrikkeladresser Kommuner som ikke har begynt arbeidet med adressering, skal starte opp arbeidet i 2013 Få på plass gode rutiner for ajourhold av vegnett, gatenavn og tildeling av adresser Fokusere på vegadresser på de møtearenaer der dette er aktuelt Arrangere workshop hvor kommunene tar med egne arbeidsoppgaver med oppdeling av adresseparseller Informere kommunens politiske og administrative ledelse om betydningen av vegadresser, for eksempel på ordfører/rådmansskonferanse Side 30 av 52

4.2.3.3 Bygning Det er viktig at bygninger meldes inn til rett tid slik at SSB sin byggestatistikk er pålitelig. Noen kommuner melder bygg for sent inn i matrikkelen. Det vil også føre til problemer med FKB-data. Det er til dels store avvik mellom bygningspunkter i matrikkelen og bygningsomriss i FKB. Kommunen melder inn bygg som en del av byggesaksbehandlingen og fører innen 5 dagers fristen Rette opp alle bygg som er tatt i bruk, men som i matrikkelen ikke er ferdigmeldt Rette opp avvikene mellom matrikkelen og FKB-data Oppfølging av kommunene med forsinkelsesstatistikk Lage rapporter over bygg som ikke er ferdigmeldt Gjennomføre konsistenskontroll for å rette opp avvik mellom matrikkel og FKB-data 4.2.3.4 Matrikkelkart Mange kommuner har mangler i kartdelen i matrikkelen. En del eiendommer er ikke kartfestet slik at eiendommen finnes bare i registerdelen. Kartkontoret kan skaffe lister over manglende eiendommer. Eiendommer med fiktive grenser må også forbedres. Statskog sine eiendommer og fester på Statskog sin grunn er ikke med i matrikkelen i dag. Samarbeidsprosjektet mellom Statskog, kommunene og Kartverket videreføres. Få størst mulig fullstendighet i matrikkelkartet Hjelpe kommunen med å skaffe oversikter over data som mangler i matrikkelen Arbeide for bedre kvalitet på eiendomsgrensene, for eksempel ferdigvegskart og konduktørkart inn i matrikkelen 4.2.3.5 Midlertidige forretninger Kommunene har frist til 31.12.2012 med å fullføre midlertidige kartforretninger etter delingsloven. Kartkontoret vil derfor ha fokus på dette slik at arbeidet blir sluttført. I den grad kommunen ikke makter ferdigstillelse vil fylkeskartkontoret vurdere å bruke den lovhjemmel som gir Fylkesmannen rett til gjennomføring på kommunens kostnad. Pr. 1. november 2012 er det 343 ikke fullførte midlertidige forretninger i Sør-Trøndelag og dette er en nedgang på 400 i løpet av siste år. Det er spesielt 3 kommuner som fortsatt har mange midlertidige forretninger. Resten av kommunene har planlagt å bli ferdig innen fristen. Side 31 av 52

Antall 2011.09.02 Nedgang siste år Antall 2012.12.06 Kommunenr Kommunenavn 1612 HEMNE 0 0 0 1622 AGDENES 0 0 0 1634 OPPDAL 2 2 0 1644 HOLTÅLEN 0 0 0 MIDTRE 1648 GAULDAL 17 17 0 1653 MELHUS 23 23 0 1620 FRØYA 2 1 1 1630 ÅFJORD 2 1 1 1627 BJUGN 28 27 1 1633 OSEN 22 20 2 1640 RØROS 31 29 2 1638 ORKDAL 13 11 2 1621 ØRLAND 12 8 4 1657 SKAUN 4 0 4 1662 KLÆBU 4 0 4 1635 RENNEBU 14 9 5 1613 SNILLFJORD 34 28 6 1632 ROAN 7 0 7 1663 MALVIK 15 1 14 1601 TRONDHEIM 21 5 16 1624 RISSA 100 83 17 1665 TYDAL 79 60 19 1664 SELBU 37 18 19 1636 MELDAL 83 24 59 1617 HITRA 193 104 89 Totalt 743 471 272 Midlertidige kartforretninger etter delingsloven som ikke er fullført innen fristen, må snarest mulig fullføres etter matrikkelloven Oppfølging av kommuner som fortsatt har restanser på midlertidige kartforretninger i samarbeid med Fylkesmannen Kommunene må sette av nødvendige midler i budsjettet for 2013 for å komme à jour 4.2.3.6 Digitale kretser Matrikkelen forutsetter digitale kretsbaser, og kretsbasene ble kvalitetsforbedret/etablert for alle kommuner før innføring av matrikkelen. Det gjaldt følgende kretser: Grunnkrets, Kirkesogn, Postnummer, Skolekrets og Valgkrets. Ved føring av adresser i matrikkelen tildeles Side 32 av 52

kretskoder automatisk ut fra adressens beliggenhet i kretsbasene (postnummer som forslag, de øvrige som fasit). Vedlikehold av kretsbasene skjer i dag utenfor matrikkelen ved at en gjør endringer i en SOSIfil som importeres inn i matrikkelen. Dette blir gjort av Kartverket. De som har behov for endringer av kretsbaser, kan ta kontakt med fylkeskartkontoret. Vedlikehold av kretsbasene skal skje direkte i matrikkelen av den som har forvaltningsansvaret for kretstypen. Endring av grenser i aktuell kretsbase skal føre til en automatisk oppdatering av kretskoder på aktuelle adresser Bidra til at kretsbasene i matrikkelen er i samsvar med gjeldene vedtak. Dette skal gjøres i samarbeid med aktuelle forvaltningsorgan Side 33 av 52

4.2.4 Infrastruktur 4.2.4.1 Ledninger Kartobjekter innen FKB blir etablert som en del av Geovekst-prosjektene, og det er bare objekter som er synlig i flyfoto som er med. Samtidig har de fleste ledningsetatene i mange tilfeller gode innmålte ledningsdata. Disse dataene er i liten grad samlet inn gjennom vedlikeholdsrutinene og topografiske kart er ikke alltid oppdatert. Ledningsdataene på topografiske kart (FKB og N50) skal vise oppdatert situasjon. Dette betyr i praksis at kartet skal vise situasjonen slik den er i ledningsetatenes kartverk. Gjennomgå FKB-Ledning (både el, tele og va) for å sikre fullstendigheten Innhente endringsdata gjennom vedlikeholdsarbeidet (FDV) Arrangere fagdag for ledningsetatene 4.2.4.2 FKB-Vegnett (Vbase) Vegnettet er forvaltet i den sentrale databasen NVDB som driftes av Statens vegvesen. Vegnett inngår i det ordinære vedlikeholdet for FKB i henhold til FDV-avtalene i fylket. Oppdatering av geometri i NVDB er en tidkrevende prosess. Dette er en kritisk faktor i forhold til geodatagrunnlaget generelt, og i forhold til adresseringen. Rednings- og utrykningsenhetene er spesielt opptatt av dette datasettet. De opplyser at de har flere henvendelser per uke som viser misforhold mellom kart og terreng. En veg kan vises som kjørbar på kartet, men være stengt fysisk. Vegnett skal vise faktisk situasjon Det skal være konsistens mellom datasettene FKB-Vegnett og FKB-Veg Forbedre ajourholdet slik at endringene kommer raskere ut til brukerne Kurs i ajourføring av veg 4.2.4.3 Nasjonal traktorvegdatabase Pr. 2012 finnes det ingen nasjonal traktorvegdatabase. Traktorveger inngår som en del av FKB- Veg. Side 34 av 52

4.2.5 Stedsnavn Stedsnavn skal registreres i Sentralt Stedsnavnregister (SSR). Alle navn fra de viktigste kartseriene er nå registrert i SSR. I kommende geodataplanperiode vil mye oppmerksomhet bli viet adressering. Skrivemåten av stedsnavn som blir brukt som adressenavn, eller som del av adressenavn, blir regulert etter bestemmelsene i lov om stadnamn. Alle vedtak på adressenavn skal sendes SSR for registrering. Vi ønsker å få registrert navn på tettbebyggelser i kommunene av hensyn til samfunnsnytten. Med den økte bruken av stedsnavnsøk som orienteringsmetode (ambulanse, brann, politi o. a.), blir kvalitetssikring av stedsnavn i SSR stadig viktigere når det gjelder skrivemåte og nøyaktig plassering. Det vil kreve en betydelig innsats å få dette så bra som samfunnet forventer. Effektiv gjennomføring av navnesaker Kvalitetssikre bruk av lovlige skrivemåter (vedtatte eller godkjente) Registrere adressenavn (vegnavn) og tettbebyggelsenavn i SSR Best mulig kvalitet i SSR i forhold til foreliggende ressurser Fortløpende innlegging av navnevedtak i SSR Registrere adressenavn i SSR. Prioritert oppgave Foreta kontroll og kvalitetsheving av innholdet i SSR i forbindelse med distribusjon av Geovekst-produkter Kvalitetsheving av Sentralt stedsnavnregister: skrivemåte, plassering og status Tettbebyggelsenavn som vi får oppgitt av kommunene vil bli registrert i SSR Oversikt over vedtak i Sør-Trøndelag som er lagt inn i Sentralt stedsnavnregister pr. 31.10.2012: 1991-2010 2011 2012 Totalt Skrivemåter 11 805 137 255 12 197 Forekomster 31 298 244 356 31 898 Side 35 av 52

4.2.6 Bildedata 4.2.6.1 Ortofoto Det er etablert ortofoto for hele Sør-Trøndelag. For noen områder er det etablert ortofoto for flere år. Ortofotoene er etablert enten gjennom Geovekst-samarbeidet eller gjennom nasjonalt program for omløpsfotografering. Alle ortofotoene er tilgjengelig på www.norgeibilder.no I 2012-2013 er det planlagt at hele Sør-Trøndelag skal fotograferes i regi av omløpsfotograferingen. Disse bildene vil ha en oppløsning (GSD) på 25 cm, og bildene vil kunne benyttes til både etablering av ortofoto og ajourføring av FKB. I Sør-Trøndelag pågår det også et prosjekt for etablering av ortofoto fra historiske flyfoto. Flyfoto fra 40 flyfotodekninger fra 1937 til 1971 er skannet og det er inngått kontrakt med et kartleggingsfirma om etablering av ortofoto. Under er eksempel på ortofoto ved Nidarosdomen med bilder fra 1937 og 2011. Avslutte ortofotoprosjektet for historiske flybilder Etablere ortofoto i alle kartleggingsprosjekter (FKB) Samordne flyfotografering for ortofotoproduksjon med skogbrukets behov for flyfoto i skogtakseringsprosjekter Etablere Ortofoto10 i forbindelse med planlagte FKB-B-prosjekter Gi innspill til omløpsfotoprogrammet på justering av blokkinndelinger Sørge for tilgang til ortofoto fra omløpsfotograferingen Side 36 av 52

4.2.6.2 Flyfoto og satellittbilder Kartverket har ansvaret for Sentralarkiv for vertikalbilder. Sentralarkivet har en nær komplett samling av de flyfoto som er tatt i Norge tilbake til 1935 og inneholder mer enn 1,3 millioner originale bilder. Det er under utvikling et tilsvarende lagrings- og forvaltningssystem for digitale flybilder, Digitalt SentralArkiv (DSA), i regi av Kartverket. Fylkeskartkontoret har klargjort flyfoto som er tatt med digitalt kamera slik at bildene kan tas inn i det nye arkivet. Alle dekningsoversikter for flyfoto i Sør-Trøndelag er skannet og er tilgjengelig på eget nettsted. Se http://www.statkart.no/geovekst/flybildearkiv/ Det skal finnes en komplett oversikt over alle flyfotograferinger i Sør-Trøndelag Alle digitale flybilder skal være tilgjengelig i Nasjonalt digitalt vertikalbildearkiv Få alle digitale flybilder inn i nytt nasjonalt digitalt vertikalbildearkiv straks dette er operativt Side 37 av 52

4.2.6.3 Skråfoto Skråfoto er ikke en ordinær oppgave i regi av Norge digitalt, men dersom det er ønske om dette fra flere parter kan, det være aktuelt å etablere skråfoto etter Geovekst-modellen. Det er etablert skråfoto for deler av Sør-Trøndelag i ulike tidsperioder. Den siste store skråfotograferingen i fylket ble utført i 2010 i regi av prosjektet Kysten er klar og dekker hele kysten. Disse er tilgjengelig på http://tema.webatlas.no/kystenerklar Ha en fullstendig oversikt over tilgjengelige skråfoto Igangsetting av prosjekt for etablering av skråfoto der det er ønske om dette fra flere parter 4.2.7 Nasjonale kartserier Kartserien 1:50.000 og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende. Vedlikeholdet utføres av Kartverket. Informasjon om nasjonale kartdatabaser N50-N5000 Kartdata Nasjonale kartserier skal dekke behovet for kart/data i mindre målestokker Det skal være god konsistens mellom nasjonale kartserier og FKB Gjennomføre konsistenskontroller mellom N50 og FKB for å sikre homogen kvalitet uavhengig av produkt og målestokk Side 38 av 52

4.3 Plandata Referansegruppa for Norge digitalt har vedtatt at standardisert planinformasjon skal inngå i den nasjonale geografiske infrastrukturen. I etableringsperioden på 5 år (2012-2017) er det enighet om at plandata skal inngå som et obligatorisk datasett for partene i Norge digitalt. Det en målsetting at alle relevante arealplaner etter plan og bygningsloven skal være etablert i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Plankartsiden til Miljøverndepartementet. I denne sammenhengen fokuserer geodataplanen på kartframstilling, kvalitet på datasettene, etablering av planregister, digitalisering av planer, samarbeid og kompetanseheving. 4.3.1 Plandata inn i FDV-avtalen Plandataene som kommunene stiller til rådighet for Norge digitalt skal innlemmes i FDVavtalen (forvaltning, drift og vedlikehold). I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: Planområde - reguleringsplaner Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner fullt planinnhold Det innebærer at Norge digitalt satser på at det først etableres et landsdekkende datasett over gjeldende planområder. Dernest ønsker man å få på plass et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner. Så følger arbeidet med det nasjonale datalaget over reguleringsplandata med fullt planinnhold. Leveransenivåer I regi av en arbeidsgruppe under Norge digitalt, som nå utgjør et revitalisert Plandataforum, har en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt blitt utviklet. Den baserer seg på tre nivåer for plandataleveranser: Plannivå Leveranse- nivå Dokumenter Prosent leveranse Referanse til Kart- og planforskr. Planområde 1 (R1, K1) Ingen dokumenter 20 % 13 andre ledd bokstav a Arealplan på vektorformat m/hoveddokumenter 2 (R2, K2) Bestemmelser Plankart (PDF) Planbeskrivelse Juridisk bindende illustrasjon 80 % 12 andre ledd bokstav a Komplett planregister 3 (R3, K3) Alle dokumenter, R=reguleringsplan iht. NDAP del 4, pkt. 4.4.3.3) K=kommuneplan 100 % 12 Side 39 av 52

Per 2012 er det i Sør-Trøndelag fylke ikke inngått FDV-avtaler der plandata er inkludert I 2-årsperioden 2013-2014 skal det jobbe aktivt med å få innlemmet plandata, med prioritet på leveransenivå 1, inn i FDV-avtalene for alle kommunene i fylket Innen utgangen av etableringsprosjektperioden for plandata, 2017, er målsetningen at samtlige kommuner skal kunne levere plandata på nivå 3 Disse målsetningene må sees i sammenheng med måloppnåelsen for punktene 4.3.2 Kommunalt planregister, 4.3.4 Kommuneplan og 4.3.5 Reguleringsplan. Gjennomføre en fagdag for kommunenes plan- og kartansvarlige i fylket i forkant av årsmøtene for FDV-avtalene. Dette for å forankre og bevisstgjøre hva målsetningen vil innebære/bety for kommunene. 4.3.2 Kommunalt planregister Plan- og bygningsloven og Kart- og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form, skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Kartverket har en rolle i å veilede kommunene om etablering av planregister. Alle kommuner i Sør-Trøndelag både har og mottar digitale planer. Oversikten under viser tilgjengelige data fra planregistre i Sør-Trøndelag per 20.11.2012: Digitalt planregister Kartinnsyn til reguleringsplaner Kartinnsyn til kommuneplanen PDF Linker Hemne Klæbu Malvik Meldal Melhus Oppdal Orkdal Selbu Snillfjord Trondheim Rissa Hitra Frøya Bjugn Osen Agdenes Bjugn Holtålen Midtre Gauldal Rennebu Roan* Røros Skaun Tydal* Ørland Åfjord* Digitalt planregister: innsynsløsning til kommunens arealplaner og tilhørende dokumenter Kartinnsyn: kartinnsyn til arealplaner uten tilgang til dokumenter eller planoversikt PDF Linker: lenker til planer med dokumenter på kommunenes hjemmeside, kommunene har ikke innsynsløsning for arealplanene eller til planoversikten. * - kun kommuneplan Kartverket Trondheim har lagt ut denne oversikten på sin hjemmeside, www.kartverket.no/trondheim, sammen med et kart med de samme lenkene. Side 40 av 52

I løpet av geodataplanperioden 2013-2016 skal samtlige kommuner i Sør-Trøndelag etablere digitale planregistre for å følge opp kravene fra lovverket. Gjennom at dette forankres i Norge digitalt-samarbeidet vil det bli større fokus på etablering av planregister for alle landets kommuner. Nasjonalt jobbes det parallelt med å etablere tilgang til planinformasjon fra de kommunale planregistrene på en standardisert måte (GeoSynkronisering). I påvente av dette prosjektet er målsetningen i Sør-Trøndelag i planperioden å få tilgjengeliggjort planområder med lenke til kommunens egne innsynsløsninger for samtlige arealplaner i fylket i den nasjonale planportalen. Den nasjonale planportalen vil på sikt bli en kartinnsynsløsning på nettet (SePlan). Det er et overordnet mål at de digitale planregistrene til enhver tid er oppdaterte. Til dette arbeidet vil kommunene motta støtte til forvaltning av planregistrene gjennom FDV-avtalen og Norge digitalt-bidraget. Norge digitalt-samarbeidet, og Kartverket Trondheim spesielt, skal jobbe aktivt med å få til etableringsprosjekter som skal bidra til at kommunene når målsetningen. Prosjektene for innføring av planregister følger digitaliseringsprosjektene, se pkt. 4.3.5 Reguleringsplaner. ene knyttet til kommunale planregistre vil fokusere på å få planregistrene etablert, dernest sikre gode rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold av de digitale planregistrene. For en god og effektiv forvaltning av de kommunale planregistrene er det viktig å sikre at planforslag er i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre. Sikre gode plandata inn i kommunale planregistre gjennom at: Kartverket, Fylkesmannen og fylkeskommunen veileder kommunene i å stille krav til plandata gjennom planprosessen i henhold til sjekklisten Karttekniske krav til reguleringsplaner - sjekkliste. Kommunene anbefales å bruke sjekklisten Karttekniske krav til reguleringsplaner - sjekkliste i sin saksbehandling, spesielt ved planoppstart og mottak av plan til første gangs behandling. Kartverket tilbyr plankontroll i forbindelse med første gangs behandling overfor kommuner som ikke har kapasitet eller kompetanse til selv å utføre kontrollen. Ressurssterke kommuner bør håndtere dette selv, evt. gjennom opplæring fra Kartverket. Bruke plansamarbeidet i fylket, Planhjelperen, til aktiv formidling og veiledning av kommunene, se pkt. 4.3.6 Plansamarbeid og kompetanse i fylket. Sikre gode plandata ut av kommunale planregistre og inn til Norge digitalt gjennom vedlikehold som avtalt i FDV-avtalene: Kartverket kan bistå for å kontrollere kvaliteten på aktuelle plandatalag (reguleringsplaner og kommuneplaner). Det kan være nødvendig med flere Side 41 av 52