FORVALTNINGSPLAN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS KJØKKENBYGG (BIKUBEN) LANDSVERNEPLANEN FOR HELSESEKTOREN 2014
2 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Haukeland Universitetssjukehus Bygningens navn Bikuben (Sentralkjøkkenet/kantine Terminal vest) Kommune 1201 / Bergen Gnr/Bnr 162/913 Bygningsnummer (Matrikkelen) 139792009 Eier Helse Bergen HF Forvalter/bruker Helse Bergen HF Eiers bygningsnummer 004 Nåværende bruk Helse / pleie Byggeår 1966 Vernestatus Verneklasse 1, fredning Verneomfang Eksteriør/Interiør Reguleringsstatus Ikke registrert Innhold side 1. Vern 3 1.1. Formelt grunnlag for vern 3 1.2 Kulturminnemyndighet 3 1.3 Omfang av fredning 3 1.4 Reguleringsstatus 3 2. Historikk og vernevurdering 4 2.1. Bygningshistorikk 4 2.2. Verneverdi 4 2.3. Formål med vernet 4 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt 4 3.1. Bygningsbeskrivelse 4 3.2. Vedlikehold 4 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi 7 4.1 Eksteriør 8 4.2. Interiør, rom 1 14 4.3 Interiør, rom 2 17 4.4. Interiør, rom 3 20 5. Saksbehandlingsrutiner 24
3 1. Vern 1.1. Formelt grunnlag for vern Vernet av bygningen i verneklasse 1 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar 1.9.2006. 1.2. Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter planog bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se pkt «Vanlig vedlikehold» i kap 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold. 1.3. Omfang av fredning Fredningen omfatter bygningens eksteriør samt innvendig inngangsparti, trappehus, publikumstoaletter 2 etasje, og adkomstarealer kantine. Fredningen av eksteriør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak, og detaljer som hengsler, beslag, skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner, tekniske installasjoner m.v. er fredet som del av interiøret. Tegning 1. Haukeland, Sentralkjøkkenet, etasje 2, fredet trappehus, publikumstoaletter, og adkomstarealer kantine. 1.4. Reguleringsstatus Ikke registrert
4 2. Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk Bygningen ble oppført i 1966 som kjøkken / kantinebygg, i et meget tidstypisk formspråk. Arkitekter var Arkitektfirmaet Krohn og Hartvig Rasmussen. Den enetasjes tilbygningen er oppført i 1983 med natursteinsfasader. Hovedinngangspartiet er samtidig endret. Kantinen har blitt modernisert i senere tid og fasaden ble kledd med svarte plater i 2007. 2.2. Verneverdi Bygningen er av stor arkitektur- og helsehistorisk betydning som eksempel på et godt bevart kjøkken og kantinebygg. Den danner også en viktig del av Haukeland som helhet. 2.3. Formål med vernet Formålet med vernet er å sikre byggets opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket i eksteriøret, med detaljeringen som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater, materialbruk, belysning, armatur og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold, generelt 3.1. Bygningsbeskrivelse. Bygningen er oppført i et formspråk som er typisk for 1960-årene. Bygningen er delt i en hovedvolum og en sidevolum. Hovedvolumet har vindusbånd med stående rektangulære vinduer, delt av betongprofiler, og veggliv kledd med fliser. Kantinedelen krager ut i annen etasje og har også sammenhengende bånd med stående vinduer, inndelt med aluminiumprofiler, og veggliv kledd med grønt glass. Sidevolumets fasader er av glass og bruddstein og har en rekke med mindre kvadratiske vinduer. Det er høy kvalitet på materialbehandling, utførelse og formgivning i så vel eksteriør som interiør. 3.2. Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller. Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet.
5 Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. EKSTERIØR Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Vegger Vinduer Retningslinjer for vedlikehold Skader, f. eks. overflateskader, kan utbedres med bruk av materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede deler av bæresystem, f. eks. råte i trevirke, kan skiftes ut med nye delmaterialer som har tilsvarende kvalitet/egenskaper/utforming som opprinnelig materialbruk Fornying av overflatebehandlingen på malte trevegger og pussede og malte murvegger, så fremt det brukes materialer med samme egenskaper og farger, og forutsatt at eksisterende behandling er opprinnelig. Oppmaling av vinduer så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av vinduer, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig.
Ytterdører Trapper, balkonger etc. Tak Oppmaling av panelte dører så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av ytterdører, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende ytterdører kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede deler, som f. eks. natursteinsheller på trinn, spiler eller deler av håndløper i rekkverk, kan skiftes ut med materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. 6 Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter. INTERIØR Bygningsdel Himlinger Vegger Gulv Dører Retningslinjer for vedlikehold Oppmaling, lakkering og oljing av himlinger er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i himling, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av vegger er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i vegger, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Oppmaling, lakkering og oljing av gulv er vedlikehold så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme materialer og farger. Skadede konstruktive deler i gulv, som for eksempel trevirke, kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende innerdører, kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter. Søknadspliktige tiltak på vernede bygg Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig
7 tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg / utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Utskifting av trappeheller m.v. Utskifting eller andre søknadspliktige inngrep skal være godkjent av ansvarlig antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygningsdel. 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi
8 Foto 1: Fasade sør Foto 2: Fasade nordvest Eksteriør Bygningsdel Beskrivelse / Tilstand* Tiltak Grunn og fundament Bæresystem Vegger Grunnforhold kjennes ikke. Bygningen har betongkonstruksjon. Det ble ikke observert tegn på problemer i tilknytning til setninger/fundamenter. Bærekonstruksjonene er en søyle/drager/dekke-konstruksjon i betong, eventuelt prefabrikerte betongelementer. Det ble ikke registrert tegn som tyder på svikt i bærende konstruksjoner. Hoveddelen: Hoveddelens første etasje har vannrette vindusbånd med stående, rektangulære vinduer delt inn med loddrette profiler i hvitmalt aluminium. Ingen tiltak vurderes nødvendig på det nåværende tidspunkt. Ingen tiltak vurderes nødvendig på det nåværende tidspunkt.
9 Vegglivet er opprinnelig kledt med mosaikkfliser, som i dag er tildekket av Steniplater e.l. (montert i 2007). Tykkelsen på platene er ca 4 mm. Nederst mot bakken er det på nordfasaden et bånd av kjellervinduer montert i jernprofiler som er bemalte. På disse er det en del skader i malingen og noe overflatekorrosjon. Enkelte steder er det ufullstendig tetting mellom vinduene, se avsnitt Vinduer nedenfor. Beslag i plastbelagt stål ned mot bakken har ok tilstand. Helt nederst i overgangen til asfalt vokser det en del mose. 2. etasje krager utover, og har sammenhengende bånd med stående vinduer inndelt med loddrette aluminiumsprofiler, veggliv i grønt glass. Det vokser mose nederst i glassfeltene enkelte steder, hvilket skyldes ansamling av vann ved overgang glass/aluminiumslistverk. De loddrette aluminiumsprofilene har en del rennemerker og misfarging. Undersiden av spranget mellom etasjene er nedforet, men ytterplatene er fjernet. Konstruksjonen har hatt mangelfull vindtetting, hvilket kan leses av de misfargede isolasjonsmattene (luftlekkasje). Sidedelen: Sidedelen har inngangsparti med glassdør og glassvegger, mens øvrige fasader er forblendet med bruddstein. Denne delen er bygget i 1983. Vi oppfatter at forblendingen er murt inntil betongen med en mørtelfuge, dvs ingen luftspalte/isolasjonssjikt mellom veggen og forblendingen. Kalkutfellinger finnes i stort omfang; spesielt nedenfor forblendingen, på betongsokkel mot fortau, og på bjelkene over vinduene. Enkelte steder pipler det vann ut av fugene. Det er også en rekke kalk- og/eller saltutfellinger i vegglivet. Det vokser mose i fugene, hvilket indikerer for høyt fuktnivå. Fuktsymptomene skyldes sannsynligvis slagregn, som ikke blir drenert bort fra forblendingen. Beslagsløsningen på toppen av murkronen er ikke tett, siden det er benyttet overlappsskjøter i stedet for stangfalser. Det er ingen eller liten dryppnese, noe som medfører en ekstra fuktbelastning på den øvre delen av forblendingen. Platene bør fjernes og opprinnelig mosaikk bør tas frem og restaureres. Mosaikken er en viktig del av fasadeuttrykket og har antikvarisk verdi. Jernprofilene skrapes og males. Bart metall settes inn med Owatrol eller annen rusthemmende olje, før det males med 2 dekkstrøk med for eksempel Bengalakk i valgt farge. Mose i overgang mellom asfalt og vegg kan fjernes ved behov. Mose fjernes. På sikt kan man utbedre vannavrenning mellom glass i vinduer og aluminiumslistverk. Aluminiumsprofilene rengjøres. Undersiden av spranget er under utbedring. Med basis i våre registreringer er det ikke mulig å lage lufting eller drenering av forblendingen. Vi anbefaler ikke å impregnere veggen. Alt murverk vil ha bevegelser på grunn av temperatursvingninger, hvilket fører til små riss i fugene. Impregneringen er ikke elastisk og vil sprekke opp i forbindelse med disse bevegelsene. Videre er bruk av impregnering ikke antikvarisk korrekt. Kalkutfellingene anbefales fjernet av estetiske hensyn.
10 I enkelte av de pussede vindussmygene er det observert vertikale revner og avskallinger. I sydøstre hjørnet, nederst mot asfalten, er det et brudd i naturstein og fuge. Skadene er sannsynligvis frostrelaterte. Skader i puss utbedres med en reparasjonsmørtel som tilsvarer den opprinnelige typen. Rustavrenning fjernes. Vinduer På østsiden av sidebygget er det og rennemerker av rust fra et jernrør som er montert på veggen. Sålbenker: På hoveddelen er det sålbenksbeslag i malt metall. Tilstanden er god. Sålbenkene på sidedelen er i naturstein og tilstanden er tilfredsstillende. I enkelte hjørner gror det mose. Samtlige vinduer er utskiftet, med unntak tilbyggets. Det er ikke registrert sprukne glass. Tilstanden er god på samtlige vinduer, men enkelte steder er det ufullstendig tetting mellom vinduene i kjellerbåndet. Vinduene er ikke funksjonstestet. Mose bør fjernes ved behov. Ved neste vindusrehabilitering sørges det for tilstrekkelig vannavrenning. Ved neste gangs utskifting av de utskiftete vinduene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, innfestinger og silikonfuger kontrolleres, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Dører Dørene i bygningen er utskiftet Tilstanden er god. Ved neste gangs utskifting av de nyere dørene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter
11 Trapper, balkonger etc. Tak Hovedinngang: Inspeksjon av hovedinngang på nordfasaden var ikke mulig på grunn av pågående byggearbeider. Øvrige trammer, trapper og ramper er i god stand. Unntatt er trapp på vestfasaden, rett ved overgangen til sidebygningen. Dette er en nyere ståltrapp som leder opp til et støpt betongrepos, kledt med keramiske fliser. Betongen har punktvise jernutfellinger, som tyder på armeringskorrosjon. Etter påkjørsel har rekkverket blitt bøyd og det er bortfall av betong og fliser i tilstøtende hjørne. Videre vokser det mose i overgangen mellom fliser og dørstokk. Area: Areaen, som løper langs vestfasaden, er i støpt betong og med metallrister. Tilstanden er god. Hoveddelen: Takene var ikke mulig å besiktige fra bakkeplan. Dermed inngår ikke tilstandsvudering av tak, tekking etc. Sidedelen: Parapetbeslag er i plastbelagt metall. Se tekst om beslagsløsningen under avsnittet «Sidedelen» ovenfor. Nedløp på sydsiden er i metall. Tilstanden er god. Når dørene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Trappen på vestfasaden bør på sikt rives og bygges opp på nytt som tro kopi. Ingen tiltak påkrevet. Rutiner for årlig rens av biologisk materiale/grus bør implementeres. Tiltak må baseres på nærmere undersøkelser. Verneverdi / Sårbarhet Generelt Bygningens eksteriør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig.
12 Inngangsparti i glass og naturstein, med senere skiferforblending. Foto 3 Veggparti med opprinnelige glass fasadeplater i annen etasjes brystning. Først etasjes opprinnelige mosaikk er tildekket med svarte plater. Foto 4
13 Foto 5
14 Fasadeparti med skiferforblending fra 1983. Foto 6 * Registreringene som er gjort for bygningens eksteriør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse fra bakkenivå (jf. tilstandsanalyse nivå 1 i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ). Interiør Rom 1, Adkomstareal til kantine Adkomstareal til kantine Tegning 2, Haukeland, Sentralkjøkkenet, etasje 2, Adkomstareal til kantine
15 Bygningsdel Beskrivelse /Tilstand** Tiltak Himling Perforerte, overmalte, plater Vaskes Vegger Malte I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på veggflater tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis dette ikke er mulig så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk overflatematerialbruk og fargesetting. Gulv Terrasso, kvadratiske plater, ca 1 x 1 m, samt linoleum. Dører Annet Toalettdører er opprinnelige, ellers er dørene utskiftet. Rekkverk og lamper er spesielt verneverdige. I forbindelse med neste oppussing bør dørene tilbakeføres til lik original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis den ikke er mulig å dokumentere så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk. Verneverdi / Sårbarhet Generelt Rommets interiør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Adkomstparti til kantinaen, med linoleumsgulv og perforerte himlingsplater. Foto 7
16 Foto 8 Terrassogulv og rekkverk nå tildekket med kryssfinerplater. Foto 9
17 Opprinnelig lysarmatur. Foto 10 Interiør Rom 2, Toaletter Toaletter Tegning 3, Haukeland, Sentralkjøkkenet, etasje 2, Toaletter
18 Bygningsdel Beskrivelse /Tilstand** Tiltak Himling Perforerte, overmalte, plater Vaskes Vegger Opprinnelige lysblå fliser Vaskes Gulv Terrasso, kvadratiske ca 1 x 1 m Dører Trolig originale Annet Verneverdi / Sårbarhet Generelt Rommets interiør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter.
19 Original toalettdør. Foto11 Originale servanter, speil, lysarmaturer og fliser på herretoalett. Foto 12
20 Originale pissoirer på herretoalett. Foto 13 Interiør Rom 3, Inngangsparti og trappehus Trappehus Tegning 4, Haukeland, Sentralkjøkkenet, trappehus
21 Bygningsdel Beskrivelse /Tilstand** Tiltak Himling Perforerte, overmalte, plater Vaskes Vegger Malte I forbindelse med neste oppussing bør overflatebehandling på veggflater tilbakeføres til original, hvis denne er mulig å dokumentere. Hvis dette ikke er mulig så bør den allikevel tilbakeføres til en mer tidstypisk overflatematerialbruk og fargesetting. Gulv Terrasso på gulvet i inngangsparti, vinylbelegg i trappen. I forbindelse med neste oppussing bør gulvet i trappen tilbakeføres til originalt gulvmateriale, hvis dette er mulig å dokumentere. Det skiftes ut med tilsvarende hvis ikke dokumentasjon har påvist annet originalt gulvmateriale. Fargesetting må også ses i sammenheng med overflatebehandlingen i rommet for øvrig. Dører Heisdøren er opprinnelig, ellers er dørene utskiftet. I forbindelse med neste oppussing bør dørene tilbakeføres til lik de original, hvis disse er mulige å dokumentere. Hvis de ikke er mulige å dokumentere så bør de allikevel tilbakeføres til en mer tidstypiske. Annet Rekkverk, lamper og heis er spesielt verneverdige Verneverdi / Sårbarhet Generelt Rommets interiør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter.
22 Inngangspartiet er verneverdig i sin helhet. Foto 14 Trappens rekkverk er dekket av finerplater som bør fjernes. Foto 15
23 Opprinnelig lysarmatur er verneverdig. Foto 16 Foto 17
24 Heisdøren er original. Foto 18 5. Saksbehandlingsrutiner Organisering og ansvar Innenfor Helse Bergen HF er det Teknisk avdeling med underliggende seksjoner (Bygg, VVS, Maskin, Elektro, Transportteknikk) som ivaretar drift og vedlikehold av bygninger og almentekniske anlegg. De ansatte i Teknisk avdeling skal være godt kjent med vernestatus for de aktuelle bygningene, og vet at det må innhentes nødvendige tillatelser for arbeider som berører vernede arealer igangsettes. Helse Bergens Prosjektkontor som primært gjennomfører større byggeprosjekter er også godt kjent med hva som er vernet. Entreprenører/håndverkere som engasjeres skal alltid gjøres kjent med hva som er vernet, og hva det konkret innebærer. Saksgang Hvert år lages det planer for ulike investeringstiltak, samt fastsettes rammer for drift og vedlikehold av bygningene med tilhørende tekniske anlegg (elektro, bygg, VVS, brann etc).
25 Tiltak som vedrører vernede/fredete bygg vil inngå i den ordinære plan- og budsjettprosessen, men skal håndteres med en spesiell oppmerksomhet og omtales/markeres tydelig. Saksgang søknadspliktige tiltak Ved behov for tiltak som kan tenkes å være søknadspliktige ut fra vernestatus, skal forvaltningsplanens bestemmelser først nøye vurderes. Dersom det er fortsatt er tvil om hvorvidt tiltaket kan være søknadspliktig skal kulturminnefaglige råd innhentes for avklaring. Når det er fastslått at det påtenkte tiltaket er søknadspliktig bør søknad gjerne utformes i dialog med helsesektorens kulturminnefaglige rådgivere (Sykehusbygg HF). Søknaden må inneholde tilstrekkelige eiendoms- og bygningsopplysninger, utfyllende beskrivelse av tiltaket, tegninger, fotografier og nærmere begrunnelse for tiltaket. Helse Bergen sender deretter søknaden med tiltaks-beskrivelsen til Sykehusbygg HF for vurdering med kopi til Helse Vest RHF. Sykehusbygg HF vurderer søknaden, konsulterer om nødvendig det interregionale nettverket, og oversender sin anbefaling til Helse Vest RHF. Helse Vest fatter sin beslutning og avgjør søknaden. Dersom tiltaket faller inn under plan- og bygningsloven må tiltaket dernest sendes som ordinær byggesak til kommunen. Når det er avklart at et tiltak kan gjennomføres, må det sikres at tegningene/beskrivelsen inneholder nødvendige opplysninger om vernestatus og vernehensyn, og at bestemmelsene i forvaltningsplanen følges. En må sikre at involvert personell og firma har nødvendig kulturminnefaglig kompetanse på aktuelle materialer og metoder. Under utførelsen må arbeidene følges opp nøye, med nødvendig kontroller underveis. Og ved ferdigstillelse må gjennomførte arbeider og sluttresultat dokumenteres fullt ut.. ( denne rutinen gjelder bygg som ikke er tegnet inn i bevarings-/hensynssone i eksisterende reguleringsplan) NB! Sentralkjøkkenet (Bikuben) har en fasade som er fredet i sin helhet, og et inngangsparti som også er fredet. For arbeider på den fredete del av bygningen er Riksantikvaren kulturminnefaglig myndighet, og det må søkes dispensasjon i samarbeid med Sykehusbygg før arbeid startes opp.