Norsk lærarutdanning i etterkrigstida. Ei utvikling i spenning mellom tradisjon og fornying Per Østerud, Sigmund Sunnanå og Åsulv Frøysnes ABM-media as 2015
Innhald Forord 9 Kap. 1 Nokre sentrale område i utviklinga av skolen og lærarutdanninga 1940-1970 11 1. Generelt 11 2. Krigstida og dei første ti-åra etter krigen 11 3. Lærarane som nasjonale strategar og nasjonsbyggjarar 13 4. Den 4-årige og 2-årige lærarutdanninga 15 5. Framveksten av distriktshøgskolane 17 Kap. 2 1960- og 70-åra. Grotid i lærerskolene. Forsøksvirksomhet og reformer 19 1. Forsøksvirksomheten i lærerutdanninga 19 2. Lærerutdanning for den nye 9-årige skolen 20 3. Forsøksrådets rolle 21 4. Landslaget for Norske Lærerstudenter. Initiativ og deltakelse i lærerutdanningspolitikken i 1960- og 70-åra 23 5. Inn i 1970-åra 26 Kap. 3 Lærarutdanningsrådets rolle og funksjon i 1960-åra 29 1. Innleiing 29 2. St.meld. nr. 69 (1964-65)- ei viktig melding om lærarutdanning 29 3. Rådets framlegg til ny lov om lærarutdanning 30 4. Lærarutdanningsrådet og forsøksverksemda 31 5. Utdanning ved distriktshøgskolar og universitet som del av lærarutdanning for grunnskolen... 34 6. Lærarutdanningsrådets arbeid med utøvande oppgåver 35 Kap. 4 Arbeidet i Studieplan- og reglementsutvalget for pedagogiske høgskoler 39 1. Behov for samordning av forsøksvirksomhet, reformarbeid og plantenkning som hadde funnet sted gjennom 1960-tallet 39 2. Utvalgets prinsippnotat 40 3. Innholdet i den 3-årige allmennlærerutdanninga 42 4. Utvalgets arbeidsform 43 5. Sammenfatning av utvalgsarbeidet 44 Kap. 5 Arbeidet i departementet med ny lov om lærarutdanning. Iverksetting av lova 47 1. Arbeidet i departementet under skiftande regjeringar 47 2. Politisk strid om styringsskipnaden for dei pedagogiske høgskolane 49 3. Iverksetting av lov og studieplanar 50 4. Tilbakeblikk på 1970-åra 52 5
Kap. 6 Arbeidet i Lærarutdanningsrådet 1975-1980 55 1. Innleiing 55 2. Studieplanarbeid 56 3. Vurdering, karaktersetjing og vitnemål 60 4. Forsking, forsøks- og utviklingsarbeid 62 5. Arbeid med forskrifter 62 6. Rekruttering, opptak og opptaksreglar 64 7. Strukturspørsmål 65 8. Andre saker 66 9. Etterord 67 Kap. 71960 og 1970- åra. Reformer og grotid. Eksempel fra Hamar lærerhøgskole 69 1. Reformimpulser til ettertanke i dagens utdanningsdebatt 69 2. Ny studiemodell for 3-årig lærerutdanning 70 3. Ung på Hamar 72 4. Prosjektene skole og lokalsamfunn 72 5. Videreutdanning i miljølære 73 6. Aktivitetsuka for funksjonshemmede 74 Kap. 8 Gjennomføring av ny lov og nye planar ved Stavanger lærarhøgskole 75 1. Innleiing 75 2. Nye planar for allmennlærarutdanninga 75 3. Nye planar for førskolelærarutdanninga 79 4. Lærarutdanning for vidaregåande skole - Praktisk - pedagogisk utdanning 81 5. Stavanger lærarhøgskole som ressurs i regional etterutdanning og utviklingsarbeid 82 6. Desentralisert utdanning - nye studietilbod 85 7. Studentane - sosialt og kulturelt miljø 87 8. Styring og administrasjon 88 9. Forholdet mellom Stavanger lærarhøgskole og Rogaland distriktshøgskole 90 10. Høgskolen i Stavanger 91 Kap. 9 Hamskifte i lærerhøgskolene og lærerutdanninga i 1980- og 90-åra 93 1. Innledning 93 2. Front mot front i det videre reformarbeidet 94 3. Hamskifte 96 4. Med viten og vilje 97 5. Høgskolereforma og den profesjonsrettede lærerutdanninga 98 6
6. Universitetstilpasninga 101 Kap. 10 Lærerutdanninga i endring og vekst inn i et nytt årtusen 103 1. Innledning 103 2. Lærerutdanninga på reformtoppen 104 3. Fra allmennlærerutdanning til grunnskolelærerutdanning 107 4. Felles nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanninga 108 5. Grunnskolelærerutdanning med universitetsmodellen som mønster 110 6. Oppnevning av følgegruppa for lærerutdanningsreforma 112 7. Sentrale utfordringer i det videre reformarbeidet og tilrådinger fra følgegruppa 115 8. «Lærerutdanninger i endring. Indre utvikling - ytre kontekstuelle og strukturelle hinder» 117 9. En hyldest til lærerutdanningsinstitusjonene 119 10. Sluttrapport fra følgegruppa. «Status, utfordringar og vegar vidare» 121 11. Satsing på en kunnskapsskole i endring og vekst 122 Kap. 11 Kamp om skolen. Lærerrollen i klemme 125 1. Kampen om skolen 125 2. Ludvigsen-utvalget 128 3. Lærerløftet. På lag med kunnskapsskolen 132 Kap. 12 Grunnskolen og grunnskolelærarutdanninga. I takt eller utakt 135 1. Grunnskolen i Norge. Struktur, innhald og menneskeressursar 135 2. Innhaldet i lærarutdanninga for grunnskolen 137 3. Perspektiv på lærarkvalifisering 140 4. Allmenn-/grunnskolelæraren. Studietid og omfang 142 5. Karakterkrav for opptak til grunnskolelærarutdanninga 146 6. Den gode læraren 147 7. Oppsummering 149 8. Kor går vegen vidare? 150 Etterord 153 VEDLEGG 1 157 Forfattarane: Bakgrunn og erfaringar som elev, student, lærar og leiar 157 1. Sigmund Sunnanå 157 2. Per Østerud 163 3. Åsulv Frøysnes 170 4. Oppsummering. Fellestrekk for bondegutane 177 7
VEDLEGG 2 179 Nokre hovudliner i utviklinga av skolen og lærarutdanninga frå 1739 til 1945 179 1. Tida 1739-1900 179 2. Tida 1900-1940 184 Litteratur. Kilder 187 8