kur SiV nummer internavis for arbeidskollegaene ved Sykehuset i Vestfold 3 juni 2012 Stor glede i Barnas hage ved SiV Det ble en merkedag for barneavdelingen ved Sykehuset i Vestfold da Barnas hage ble offisielt åpnet onsdag 30. mai. Direktør Stein Kinserdal sto for åpningen, og de mange barna og foreldrene som var tilstede kunne glede seg over sang- og musikkinnslag, bamsesykehus, utforske en ambulanse og spise pølser og is. Hagen er en flott tilrettelagt uteplass rett utenfor avdelingen med lekeutstyr, karusell, huske, utestue og sittebenker i fine omgivelser med plen og beplantning. Uteplassen har vært et savn for barn og foreldre. Nå er forholdende lagt til rette for aktivitet og avveksling for barn og pårørende. Under åpningen var det musikkinnslag ved Nøtterøy musikkorps, og den offisielle snorklippingen ble foretatt av Adrian Grønvold Rafteseth. Les mer på side 15. Rekordhøy forskningsaktivitet Nye tall fra nasjonalt system for måling av forskningsproduksjon for 2011, viser at publiseringsaktiviteten ved Sykehuset i Vestfold er høyere enn noen gang. Les mer på side 4. Sikrer status som kvinneklinikk Opprettelsen av tre nye overlegestillinger vil gjøre at SiV tilfredsstille nye kvalitetskrav til fødetilbudet og opprettholder status som kvinneklinikk. Les mer på side 8. Kurs for pasienter og pårørende Til sammen 568 pasienter og 240 pårørende deltok sammen med 208 fagpersoner på diagnoserettede mestringskurs ved lærings- og mestringssenteret ved SiV i 2011. Les mer side 7.
Engasjement og vilje til forbedring Merete Bugsett Lindahl Engasjement og vilje til forbedring En av de veldig hyggelige sidene ved å jobbe i kommunikasjonsenheten, er at man møter mange av menneskene som jobber i denne store organisasjonen. Og vi er så heldig at våre arbeidsoppgaver bringer oss inn i samarbeid med SiV-ansatte som ofte har et stort engasjement for det de driver med. Enten de tipser om saker til KurSiV, ønsker å ha informasjon ut på intranett, internett eller i pressen, skal ha laget en poster, brosjyre eller vil ha råd om hvordan de skal informere i en sak. Felles for dem er engasjementet, stoltheten over faget og ønske om å få til utvikling og endring som blir til bedre for pasienten. Disse engasjerte medarbeiderne møter vi i alle klinikker. Og selv om viljene noen ganger kolliderer, initiativene drar ulik retning, kreativitet møter realitet og frustrasjonen oppstår når system og retningslinjer må følges, er det likevel ingen tvil: Det er inspirerende å jobbe med mennesker som er engasjement, stolthet og vilje til forbedringer. Mange av sakene i denne utgaven er eksempler på forbedring som det ligger et slikt engasjement bak. Enten det dreier seg om Barnas hage i barneavdelingen, økt forskningsproduksjon, fjerning av palmeolje fra SiV-maten eller utvikling av ny HR-strategi. Kanskje blir du også inspirert av å lese om dem? Vi tar gjerne i mot tips til neste nummer av KurSiV. Send e-post til informasjon@siv.no HR-prosjektet: Gravid og trygg på jobb Siden 1. januar 2011 har prosjektet gravid og trygg på jobb pågått ved SiV. Målet er økt kunnskap om hvordan tilrettelegge for gravide arbeidstakere. Jordmor Stine Øverland har en 40 prosent stilling lønnet av NAV. Fram til juni 2012 har hun gitt faglig råd til 140 gravide kvinner i sykehuset. Øverland forteller at det skal gjennomføres tre samtaler med den gravide i løpet av svangerskapet. Den første samtalen skal skje så tidlig som mulig etter at den gravide har gitt beskjed til sin leder. Den andre samtalen ved ca. 20 ukers svangerskap, og den tredje rundt 30 uker. De tre samtalene foregår med den gravide, enhetslederen og prosjektleder Stine Øverland. I 2011 ble det gjennomført 76 samtaler med gravide. Innholdet i samtalene kan omhandle en funksjonsvurdering av den gravides tilstand, konkrete forslag om tilrettelegging, motivasjon for å fortsette arbeidet og en generell informasjon om det å være gravid og i arbeid. Prosjektet ble først vedtatt av hovedarbeidsmiljøutvalget til å vare ut 2011, men ble forlenget til å vare ut 30. juni i år. En endelig avgjørelse om prosjektets framtid vil bli behandlet i juni. Fra venstre assisterende seksjonsleder Marit Bjelland, Margrethe Arnevik Kjøndal som er gravid, og prosjektjordmor Stine Øverland. - Som IA-bedrift er målet å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, avslutter Stine Øverland. Side 2
kursiv nummer 3 - juni 2012 Radiologisk med søkelys på barnemishandling Radiologisk avdeling har denne våren satt søkelyset på hvordan avdekke barnemishandling. Hver onsdag morgen har radiologer, radiografer, hjelpepleiere og merkantilt personale fått anledning til å høre på jurist, sosionom, representanter for barnevernet og ulike fagfolk. Ved radiologisk avdeling er man opptatt av kompetanse- og kvalitetsutvikling, og hvert halvår har sitt eget tema, sier FoU-koordinator Carina Skantz til KurSiV. I april, mai og juni har søkelyset vært satt på barnemishandling. arbeidet man daglig står i. Målet er å øke kunnskap og ferdigheter i møte med pasienter og pårørende, utarbeide gode rutiner og lære seg å se ulike signaler. Varseltegn Noen av varselstegnene på barnemishandling man bør være oppmerksom på, er om skaden er forenlig med foresattes opplysninger, om de har søkt hjelp seint eller skylder på andre. Likeledes om det er gjentatte skader eller kontakt med helsevesenet. Skantz sier videre at ansatte har et selvstendig og personlig ansvar for å melde frå om sin bekymring, hun presiserer derimot at det å oppdage barnemishandling ikke er enkelt og det er nødvendig å samarbeide tverrfaglig. E-læring Skantz forteller at dette kommer til å bli fulgt opp utover høsten, blant annet gjennom et e- læringsprogram som personalet skal gjennomgå, men som også kan brukes i andre avdelinger. Det er rettet mot leger, sykepleiere og hjelpepleiere. Det er ansatte ved avdelingen som selv har kommet med forslag om å sette søkelyset på enkelte områder i Ansvarlig barneradiograf Helene O. Karlsen i samtale med mor Cecilie og Max Balder på seks måneder ved en helt vanlig undersøkelse på radiologisk avdeling. Mikrobiologisk feiret 40 år Det var stor oppslutning da mikrobiologisk avdeling i april feiret 40 års jubileum i lokalene til Tollboden Spiseri i Tønsberg. I alt deltok 55 personer, noe som tilsvarer nesten 100 prosent deltakelse, forteller avdelingssjef Bodil Ruud. I sin hilsningstale la hun vekt på at 40 år er ingen alder og at avdelingen er i sin beste form. Hun sa videre at avdelingen de siste årene har gjennomgått store forandringer med blant annet omorganisering og ressursutvidelser i form av flere ansatte på grunn av økningen i antall analyser. Hun la vekt på at avdelingen holder høyt faglig nivå, er i kontinuerlig utvikling og faglig på høyde med de beste mikrobiologiske avdelinger i landet. Laboratoriet ble etablert i 1972 og holdt til i det gamle 1879 bygget og flyttet inn i de nåværende lokalene i 1993. Bak fra venstre står Kirsten Hoseth, Kari Enge, Ayelign Derebe, Gunn Tove Holgersen, Dagfinn Skåre, Anita Aunan, Wenche N. Thorsdatter, Anne Birthe Jørgensen og Ann Kristin Berg. Foran fra venstre ser vi Reidun Bergan Hereid, Kristin Jørgensen og Cathrine Mørch. Side 3
Rekordhøy forskningsaktivitet ved SiV De siste årene har det vært en økende forskningsaktivitet ved Sykehuset i Vestfold. Nye tall fra nasjonalt system for måling av forskningsproduksjon for 2011, viser at publiseringsaktiviteten er høyere enn noen gang opplyser Rikke Aune Asbjørnsen, som er rådgiver i fagavdelingen og jobber med forskning og utvikling. - Forskning er en viktig del av virksomheten til sykehuset, både av hensyn til kvaliteten i pasientbehandlingen, fag- og kompetanseutvikling og ikke minst for å bringe fram ny kunnskap som på kort eller lang sikt kan være relevant for pasientbehandlingen og helsetjenesten, sier Aune Asbjørnsen. Hun legger til at det har vært en positiv utvikling de siste årene, også fra 2010 til 2011. Stadig flere forskere ved sykehuset publiserer sine resultater i anerkjente nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Sykehuset er med en slik vitenskapelig aktivitet på niende plass i Norge dersom vi sammenligner 2011-data for alle norske helseforetak. - Hvis vi inkluderer Psykiatrien i Vestfold sin produksjon for 2011, får sykehuset totalt sett et enda bedre resultat, og vi rykker opp til en åttende plass på landsbasis, forteller Rikke Aune Asbjørnsen. Forskningslunsj Annenhver fredag arrangeres det forskningslunsj for alle som driver med forskning, for de som ønsker å vite mer om forskning eller for de som bare er nysgjerrige på hva som skjer. Tema for forskningslunsjen varierer fra gang til gang. Noen ganger er det erfaringer og resultater fra prosjekter ved sykehuset som blir presentert, mens andre ganger er det for eksempel statistikk og metode som er tema, eller besøk fra eksterne som presenterer relevante forskningsrelaterte tema. Fra en av forskningslunsjene i mai ser vi fra venstre Bente Konst, Stine Dahl, Idravka Golub, Nimal D. Perera, Kjersti Rabanal, Karin Skogstad Sebakk, Inger Marie Andersen, Mari Vårdal, Morten Lindberg og Birgitte Seip. Onsdagskjappen for turgåere Et av tilbudene fra bedriftsidrettslaget (BIL) ved SiV er Onsdagskjappen. BIL inviterer ansatte til en ettermiddagsvandring på to til tre timer et eller annet sted i fylket. Bildet er hentet fra en av vandringene i mai, denne gang Grevestien i Tønsberg, Nordbyen og Ilene fuglereservat. Det var hentet inn lokalkjennskap fra Tønsbergguidene og Lene Alfheim gjorde sitt til at vandringen ble svært så interessant. Av andre turer denne våren kan nevnes blåveistur i Esso skogen, Kyststien i Sandefjord, Sandebukta og Svelvik og kyststien fra Bjerkøya. Siste Onsdagskjappen før sommerferien gikk til Mølen mellom Nevlunghavn og Helgeroa. Fra turen i Tønsberg- området i mai ser vi fra venstre Ellinor Eidshaug, Nordre Vestfold DPS, Bjørg Aaring, Mari Dahle Lysø og Torhild Holthe, alle Kompetansesenteret aldring og helse, Lene Alfheim fra Tønsberg-guidene, Lise Strandmoe, BUPA, Vigdis Knutsen, Kompetansesenteret aldring og helse og Main E. Eriksen, SiV regnskap.( Foto: Arnhild Dahle.) Side 4
I 2010 fikk anestesiologisk avdeling 4H finansiell støtte av Sykehusets Venner for innkjøp av Cellsaver som brukes til pasienter som blir operert og trenger blodoverføring. - Den gjør at pasienten får sitt eget blod tilbake, såkalt autotransfusjon, i stedet for blod fra blodbanken, sier anestesisykepleier Camilla Bjørlin Norèn. kursiv nummer 3 - juni 2012 Blodoverføring med pasientens eget blod Autotransfusjon kan beskrives som oppsamling, konsentrering/ separasjon, vasking og retransfusjon av pasientens egne røde blodlegemer. - Denne teknologien kvalitetssikrer pasientbehandlingen optimalt og er økonomi- og ressursbesparende. Enkelte operative inngrep hos oss medfører betydelig blodtap, og for å opprettholde oksygentransporten er det ofte nødvendig å bruke blod fra blodbanken. Dette blodet er Anestesi 4H er svært så fornøyd med bruk av Cellsaver 5+ i snart to år. Fra venstre ser vi fagutviklingssykepleier Camilla Bjørlin Norèn, seksjonsoverlege Espen Lindholm og seksjonsleder Siri Dørve på anestesiseksjon 4H. imidlertid d en begrenset ressurs, har ikke samme kvalitet og har en relativ høy kostnad, fortsetter hun. Ved bruk av autotransfusjon reduseres risiko for smitteoverføring og infeksiøse komplikasjoner, og dermed liggetiden ved sykehuset. - Metoden er som oftest også akseptert av Jehovas vitner, sier Camilla Bjørlin Norèn. Maskinen er hittil brukt på store hovedpulsåreoperasjoner i magen. Mellom 40 og 50 pasienter har fått autotransfusjon med Cellsaver ved SIV så langt. Om lag 50 liter blod har blitt gitt tilbake til disse. Bruk av autotransfusjon medfører mindre jobb for blodbanken og kan gi en økonomisk gevinst. Om den totale mengden bankblod som gis til en pasient er to enheter eller mer, vil det bli dyrere med bankblod enn med autotransfusjon. Om lag halvparten av hovedpulsåreoperasjonene krever tilførsel av mer enn én pose blod. Oppfordring fra smittevern Husk håndvask Cellsaver 5+ brukes til enkelte pasienter som blir operert og trenger blodoverføring. Den gjør at pasienten får sitt eget blod tilbake i stedet for blod fra blodbanken. Side 5
Psykoselidelser var tema for Psykiatridagene 2012 I over 20 år har psykiatridagene vært arrangert i fylket. Arrangementet går over to dager, først og fremst med deltakelse fra de psykiatriske spesialistinstitusjonene, men også nabofylkene er invitert sammen med kommunene i Vestfold. Årets dager ble arrangert på Rica Park Hotel i Sandefjord, og temaet var psykoselidelser. Ifølge fagsjef ved klinikk for psykisk helse og rusbehandling (KPR), Arne Repål, er behandling av psykoselidelser et spennende fagfelt som har vært preget av god faglig utvikling i de senere årene. Fagorganisatorisk er feltet i dag kjennetegnet ved økt fleksibilitet i utforming av tjenestetilbudet, med ulike former for ambulerende tjenester. Repål forteller at hovedsatsningen på kompetanseheving høsten 2011 og våren 2012 nettopp har vært behandling av psykoselidelser. Fra Psykiatridagene ved Rica Park Hotel i Sandefjord ser vi fra venstre rådgiver i Rådet for psykisk helse, Olav Nyttingnes, enhetsleder for kurs- og kompetanseenheten KPR, Anca M. Yttri, psykologspesialist i voksenpsykiatri, Else-Marie Løberg og overlege dr. med. og spesialist i psykiatri, Jon Johnsen. Psykiatridagene i Vestfold har som tradisjon for å hente noen av de beste fagfolkene som forelesere innenfor ulike temaer. Nye avløpsrør til 10 millioner i B-blokka Takket være et utmerket samarbeid mellom prosjektledelse, berørte avdelinger og entreprenør gjennomføres siste del av utskiftning av gamle avløpsrør mens avdelingene hele tiden har vært i drift, forteller prosjektansvarlig Thor-Sverre Nilsen. Arbeidet i B-blokka har pågått siden 2010 og avsluttes i september i år. B-blokka er fra 1938 med påbygg i 1981. Totale kostnader for prosjektet er på rundt 10 millioner kroner, sier Nilsen videre. I perioden har det blitt gjennomført framdriftsmøter og orienteringsmøter med brukerne. At det har vært mulig å gjennomføre prosjektet mens avdelingene har vært i drift er på grunn av stor velvilje fra personalet i de berørte områdene og smidighet fra entreprenørens side, sier Nilsen. Til venstre sees Paul Skerlovnik og i stigen står rørlegger Lars Pedersen, begge fra Vito Teknisk Entreprenører. Til høyre står fagansvarlig på VVS ved SiV, Per Venås. Årsaken til utskiftningen var at det etter registrering av lekkasjer i 2009 ble utarbeidet en tilstandsanalyse på sanitæranlegget i B-blokka. Konklusjonen den gang var at hele anlegget måtte byttes ut. I september er altså prosjektet gjennomført, avslutter Thor-Sverre Nilsen. Side 6
kursiv nummer 3 - juni 2012 Høy aktivitet ved lærings- og mestringssenteret I 2011 ble det avholdt 66 diagnoserettede mestringskurs ved lærings- og mestringssenteret ved SiV. Til sammen 568 pasienter og 240 pårørende var deltakere, i tillegg til 208 fagpersoner. Lærings- og mestringssenteret (LMS) er lokalisert i habiliteringssenteret på Solvang i Tønsberg. Arbeidet ledes av Marianne Jacobsen sammen med fagkonsulentene Gro Marie Woldseth og Marlin Markholm. til pasienter og pårørende er senterets hovedoppgave. Kursene ledes av fagpersoner ved ulike avdelinger, og er knyttet opp til en ansvarlig lege. Erfarne brukere er også tilknyttet hvert enkelt kurs. LMS koordinerer kursene gjennom samhandlingsmøter med fagpersoner og erfarne brukere, bidrar med mestringsdialog som innlegg i kurset, samt følger opp kursevalueringene i etterkant. LMS har et tett samarbeid med Bettina Dudas, LMS-koordinator i klinikk psykisk helse og rusbehandling, og LMS i Sandefjord kommune. Sammen tilbyr de mestringskurs på tvers av diagnoser, som blant annet kurs i mestring av depresjon, og kurs i mestring av belastning. LMS tilbyr også veiledningssamtaler. Marianne Jacobsen forteller at målet er å gi informasjon, sortere utfordrende tanker, gi rom for å se muligheter og inspirere til endring. Tilbudet er åpent for alle som kontakter senteret. Sentrale personer i seksjonen for læring og mestring er fra venstre fagkonsulent Gro Marie Woldseth, seksjonsleder Marianne Jacobsen og fagkonsulent Marlin Markholm. Tidligere inn i pasientforløpet LMS har et ønske om å komme tidlig inn i pasientforløpene. Det er viktig at fagpersoner som jobber på poliklinikker og sengeposter vet om senterets aktiviteter, slik at de kan gi pasient og pårørende et tilbud som vil gi mulighet for økt kunnskap, informasjon og mestring av sin tilstand. Dette kan igjen skape tryggere rammer for pasienten og deres pårørende, et sted å henvende seg når de skrives ut til hverdagen. Marianne forteller at formålet med et lærings- og mestringssenter er at brukere som har en kronisk tilstand eller funksjonshemming og deres familie og venner, skal tilegne seg kunnskap slik at de lettere kan leve med situasjonen og mestre hverdagen. Læringsog mestringssentrenes ideologi sidestiller brukererfaring og fagkunnskap. - Vi jobber for at brukerne skal være aktivt deltagende både i planlegging, gjennomføring og evaluering i alle opplæringstiltak, forteller hun videre. Kurs og veiledning Diagnoserettede mestringskurs På bildet fra venstre: sykepleier Line Beate Borøy og Anita Sølling og overlege i øre-nese-halsseksjonen Jan Magnus Fredheim, som månedlig tilbyr CPAP-kurs for personer med søvnapne i samarbeid med lærings og mestringssenteret. Les mer på sykehuset-vestfold.no/lms Side 7
Satsning for å sikre status som kvinneklinikk Det er bestemt at det stilles sentrale midler på nær fem millioner kroner til tiltak som vil gjøre at kvinnesenteret i kirurgisk klinikk kan opprettholde sin status som kvinneklinikk. Midlene skal hovedsakelig brukes til å opprette tre nye overlegestillinger, sier overlege og medisinsk ansvarlig Siv Svennevik Myhr ved fødeseksjonen. Hun ønsker å ansette de nye overlegene i løpet av året. Satsningen gjør det mulig å ha spesialist i fødselshjelp tilstede på sykehuset gjennom hele døgnet, i tillegg til assistentlege. Med det vil sykehuset tilfredsstille nye kvalitetskrav til fødetilbudet og opprettholde status som kvinneklinikk. Dette er en viktig satsning for fødende i Vestfold, sier Myhr. Seksjonsoverlege ved føde/barsel, Ewa Barbara Margas (t.v.), og overlege/ seksjonsleder ved Kvinneklinikken, Siv Svennevik Myhr, håper at klinikken kan opprettholde sin status. Fakta om kvinneklinikken SiV har i dag 14 legestillinger ved gynekologiseksjonen. Antall fødsler var 2116 i 2011 Gynekologiseksjon hadde 1300 innleggelser og 16000 polikliniske konsultasjoner i 2011. Helsedirektoratet t t har skjerpet kvalitetskravene til innholdet i fødselsomsorgen. Fødselsomsorgen inndeles i tre nivåer: Fødestue, fødeavdeling og kvinneklinikk. Sykehuset i Vestfold har status som kvinneklinikk som en av totalt ni fødeinstitusjoner i landet. Klinikken tilfredsstiller i dag disse kravene med unntak av kravet om tilstedevakt for både assistentlege og overlege gjennom hele døgnet. - Det er viktig at SiV opprettholder status som kvinneklinikk for å kunne sikre en trygg fødsel for gravide med kompliserte svangerskap. Dette er også nødvendig for at sykehuset kan opprettholde nyfødtintensiven ved barneavdelingen, sier Myhr. Av hensyn til framtidig rekruttering er det også avgjørende at statusen opprettholdes, sier hun avslutningsvis. 3000 ansatte på brannvernkurs Ansatte ved sykehuset skal gjennom-føre obligatoriske brannvernøvelser i regi av byggog eiendomsavdelingen. Kursene som varer i halvannen time skjer i og ved lokalene til Tyttebærløkka barnehage. Kursprogrammet startet opp høsten 2010, fortsatte gjennom 2011 og inn i 2012. Når programmet er gjennomført, vil om lag 3000 ansatte ha deltatt i brannvernøvelsene. Side 8 Fra en av de obligatoriske øvelsene som ansatte skal gjennom ser vi Torunn Longva fra Nordre Vestfold DPS som øver brannslukking mens instruktør Gunnar Gjone følger med.
kursiv nummer 3 - juni 2012 Bemanningsenhetens rådgiverstab: Gir råd og veiledning til ledere og ansatte Rådgiverstaben i bemanningsenheten dekker et bredt spekter av oppgaver innen HR, arbeidsplanlegging og ressursstyring. De er blant annet bindeleddet mellom Sykehuspartner og SiV i utviklingen av GAT, ofte kalt lokal forvaltning, og bistår lederne med rådgivning i forhold til arbeidstidsplanlegging og systemstøtte i GAT, forteller Margrethe Koren Møysal. Hun er HR-rådgiver i bemanningsenheten. Kurskalender til GAT er tilgjengelig på intranettet. Rådgiverne har siden september 2011 vært involvert i pilotprosjektet BRASSE ved SiV, som er et nybrottsarbeid i ny tilnærming til ressursstyring, arbeidstidsplanlegging og samhandling, avslutter Koren Møysal. Koren Møysal legger til at det gis support i GAT, både pr telefon og e-post, og bistand i forhold til lønnskjøring på konkrete tidspunkt. Dette tilbudet har etter innføringen av systemet blitt viktig for mange. Kursvirksomhet er også et område som rådgiverne tilbyr, og som etterspørres fra nyansatte, ledere og tillitsvalgte. Rådgiverne Ann-Kristin Vermelid, Gina Glitre Feen, Margrethe Koren Møysal og Magnar Hjelmeland jobber i rådgiverstaben i bemanningsenheten som dekker et bredt spekter av oppgaver innen HR, arbeidsplanlegging og ressursstyring. Alderspsykiatrien fikk publikumspris Marte Meo veiledning i sykehjem Kan Marte Meo videoveiledning øke personalets relasjonskompetanse og pasientenes livskvalitet? Hva Ønske om å undersøke: Kan Marte Meo veiledningsmetode øke personalets generelle kompetanse om demens/alderspsykiatri? Kan Marte Meo veiledningsmetode øke personalets relasjonskompetanse? Gir økt relasjonskompetanse hos personalet, pasientene bedre livskvalitet? Hvem Pasienter og ansatte ved Kamfjordhjemmet bo og behandlingssenter i Sandefjord kommune. Kamfjordhjemmet er et nyåpnet sykehjem spesielt tilrettelagt for personer med demens APSD og andre alderspsykiatriske tilstander. Prosjektet inkluderer 8 pasienter og deres primærkontakter. Personalgruppen består av sykepleiere, vernepleiere, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og assistenter. Hvorfor Hvordan Metode: Nøkkeltall midtveis i prosjektperioden - Under landskonferansen i alderspsykiatri i april 2012 i Bergen stakk alderspsykiatrien i klinikk for psykisk helse og rusbehandling av med publikumsprisen for beste posterpresentasjon. Posteren omtaler et pågående prosjekt som poliklinikk for alderspsykiatri gjennomfører i samarbeid med Kamfjordhjemmet i Sandefjord kommune. Posteren presenterer Marte Meo veiledning i sykehjem. Fagpersonene bak er psykiatrisk sykepleier Kari Midttun Lie, geriatrisk sykepleier Kari Jacobsen og klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie Vibeke Salicath Gordner. Posteren er laget av grafisk designer Anders Tormodsrud i kommunikasjonsenheten. Kriteriene for prisen er todelt faglig innhold og layout. Posterens budskap er klart formulert, med faglig aktualitet og nytteverdi. Layouten er oversiktlig, lesbar, hadde visuell formidlingsevne og originalitet, heter det i begrunnelsen. Webversjon av posteren er tilgjengelig i brosjyrearkivet på SiVnettet. Side 9
Erkjentlighetsgave til 40- og 25 års jubilanter For en tid tilbake var det markering av ansatte med tjenestetid på 40 og 25 år i sykehuset, det vil si Vestfold fylkeskommune og Sykehuset i Vestfold. Arrangementet fant sted i sykehusets personalkafe der Rectum Band skapte en god ramme med sine musikkinnslag. Nærmere 50 ansatte fikk overrakt erkjentlighetsgaver av administrerende direktør Stein Kinserdal. HR-direktør Bente Krauss ledet markeringen. Fra venstre sees 40 års jubilantene Hilde Bredal-Kristiansen, medisinsk klinikk, Solveig Ekenes Fredriksen, Inger Fritzon og Anne Marie Robert, alle kirurgisk klinikk, Inger M. Linnestad, klinikk medisinsk diagnostikk og Hilde Hatlo fra administrasjonen. Bak står administrerende direktør Stein Kinserdal som overrakte erkjentlighetsgavene. 25 års jubilantene i Klinikk medisinsk diagnostikk, fra venstre Grete Anita Løkeberg, klinikksjef Berit Grønning, Helene O. Karlsen, Bent Ole Karlsen, adm. dir. Stein Kinserdal, Ellen Horn Andersen og Kirsten Hoseth. Side 10 25 års jubilantene i Service divisjonen, fra venstre Anne Berit Himberg, Vivi Skoglund, adm. dir. Stein Kinserdal, Sigrun T. Eriksen og Liv Johnsen.
kursiv nummer 3 - juni 2012 25 års jubilantene i Medisinsk klinikk, fra venstre Brit Saglie Nilsen, Gro Brathaug Karlsen, Grethe J. Jacobsen, Toril Hallingrød, Anne Katrine Aas, Else Lund Hansen, Anita H. Berg Olsen, Rønnaug Solberg, Mariette van Dijk og adm. dir. Stein Kinserdal. 25 års jubilantene i Prehospital klinikk, fra venstre Jan Astor Bergstrøm,adm.dir. Stein Kinserdal, Wencke Andersen, klinikksjef Jørgen Einerkjær og Knut J. Brynhildsvoll 25 års jubilantene i Kirurgisk klinikk, første rekke fra venstre Sissel B. Brudeseth, Kirsten Ness, Marit Hermansen, Liv Synnøve Myrheim, Kari Ø. Andersskog, Hans Barthold Koch Wintervoll, Merci Anandan og Nora Nelmida. Bak fra venstre står Marit Karlsnes, Edith Andersen, Hege Fosse, Julianne Hegg, Signe Bratteng, Ruth Jerving, Dorte Fagernæs, adm. dir. Stein Kinserdal, Astrid Reppesgård Andreassen, Eldrid Jacobsen og klinikksjef Per Olav Dale. Side 11
Kommunikasjonsperm på 15 språk Ansatte ved sykehuset opplever til stadighet språklige utfordringer i møte med pasienter og pårørende. Alle avdelinger har nå mulighet til å laste ned en kommunikasjonsperm med 15 språk fra SiVnettet. Permen er utviklet ved postoperativ avdeling ved Sykehuset i Østfold. Enkle setninger er oversatt for å gjøre det lettere for ansatte og pasienter å forstå hverandre. Kommunikasjonspermen skal ikke brukes som erstatning for tolketjenesten, men være et verktøy i situasjoner hvor det er nødvendig å kommunisere når tolk ikke er tilgjengelig. Blant de 15 språkene som finnes i permen, er arabisk, farsi, polsk, russisk, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. Permen inneholder et utvalg hyppig stilte spørsmål, beskjeder og informasjon til pasienten, som for eksempel hvor har du smerte?, må du på toalettet?, du kan ikke spise i dag, vi har bestilt tolk. I tillegg til norsk og utenlandsk tekst er informasjonen illustrert med enkle symboler. Sykepleier Olav D. Lillefjære og fagutviklingssykepleier Janne Ch. Nordhaug ved akuttseksjonen er fornøyd med hjelpemiddelet de har fått i kommunikasjonspermen. Olav har benyttet permen både på vietnamesisk og arabisk i påvente av tolketjenesten. Erfaringen så langt er positiv, men han ønsker seg flere språk. Her studeres kommunikasjonspermen i Akuttseksjon av sykepleier Olav Dow Lillefjære og vikarierende fagutviklingssykepleier Janne Ch. Nordhaug. Nordhaug er også fornøyd med tilbudet. Hun sier at det i tillegg kunne vært nyttig med en oversikt over ansatte ved SiV som kan være behjelpelige med tolketjenester i akuttsituasjoner. Også andre ansatte i akuttseksjonen har gitt uttrykk for at de er fornøyd med kommunikasjonspermen. Marit Karlsnes fikk NSF-Vestfolds lederpris 2012 11.mai delte Norsk sykepleierforbund ut sin lederpris for 2012. I år var det avdelingssjef for kirurgisk sykepleieavdeling ved Sykehuset i Vestfold, Marit Karlsnes som fikk prisen. Det er Marit Karlsnes sine egne seksjonsledere og ansatte i stab som har nominert henne. I begrunnelsen for prisen står det blant annet hun utøver ledelse på alle nivå med samme innsikt og klokskap, intensitet og interesse Side 12 og setter store krav både til seg selv og sine medarbeidere. I møte med andre yrkesgrupper og fagmiljøer viser hun faglig tyngde og autoritet og er tydelig på at sykepleiefaget har en selvstendig og sterk rolle innen pasientbehandlingen. Marit Karlsnes har lagt mye ressurser i utvikling og synliggjøring av sykepleiefaget og har frontet behovet for fagutviklingsarbeidet på seksjonene og har prioritert å systematisere og videreutvikle denne viktige funksjonen, heter det i begrunnelsen.
kursiv nummer 3 - juni 2012 Skal fjerne matvarer med palmeolje Etter initiativ fra matforsyningsavdelingen er det besluttet at produkter inneholdende palmeolje ikke skal benyttes ved SiV. Palmeolje er et billig vegetabilsk produkt som næringsmiddelindustrien de siste årene har økt bruken av. Produksjon og bruk av palmeolje er både et miljø- og helseproblem. I land der produksjonen er stor, som Indonesia og Malaysia, har store regnskogsområder blitt hogd ned for å få plass til palmeplantasjer. Palmeoljen inneholder mye mettet fett som gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer. produktene som inneholder palmeolje. Varegruppene som er aktuelle å skifte ut er melk og fløteerstatninger, margarin, kjeks, sjokolade, smurte lefser og brød. Planen er at produktene vil bli faset ut og erstattet med palmeoljefrie varer. Flere næringsmiddelprodusenter som Tine, Mills og Toro har sagt de vil fjerne palmeolje fra sine produkter. På nettsiden til Grønn hverdag finner du palmeoljeguiden som gir en oversikt over palmeoljeinnholdet i ulike matvarekategorier, og hvilke som er palmeoljefrie. Avdelingssjef Martin Skadsheim har sammen med sine ansatte gått gjennom de matvarene som kjøpes inn og identifisert Avdelingssjef Martin Skadheim i matforsyningen sammen med kostøkonom Laila Røsholt Rød som er kokk i sykehusets produksjonskjøkken og satte søkelyset på bruk av palmeolje. Arbeider med ny HR strategi i SiV Arbeidet med ny HR-strategi for SiV for perioden 2012-2016 er i gang. Det er satt ned en arbeidsgruppe som består av klinikksjefer, tillitsvalgte, vernetjeneste og ressurser fra HRavdelingen. I tillegg vil ledere, medarbeidere, tillitsvalgte og vernetjenesten bli involvert i arbeidet. Strategien skal ferdigstilles til høsten og vil bli lagt fram for ledergruppen i september, sier HR-direktør Bente Krauss. I begynnelsen av mai ble det gjennomført en arbeidssamling i Træleborg konferansesenter der hensikten var å sikre innspill fra sentrale ledere og representanter for ansatte for å oppnå forankring for arbeidet med HR strategien. Innledningsvis tok administrerende direktør Stein Kinserdal for seg utfordringsbildet som sykehuset har i et fire til seks års perspektiv. Som en innledning til gruppearbeidet hadde HR direktør Bente Krauss temaet Hva skal HR strategien bidra til? Fra en av arbeidsgruppene under samlingen ser vi fra venstre avdelingssjefene Hilde Haugerud og Ronald Kvamme, videre Ikt-sjef Espen Andersen, hovedtillitsvalgt Torgeir Bøe, avdelingssjef Anita Elmer og klinikksjef Jørgen Einerkjær. Andre arbeidssamling ble avholdt i begynnelsen av juni. Side 13
Fredagsmøtene en institusjon i seg selv Hver eneste fredag, bortsett fra i vinterferie, påskeferie og sommerferie, møtes legene i det store auditoriet, der ulike tema står på dagsorden. I første halvår 2012 vil det være i alt 22 fredagsmøter som gjennomføres, sier spesialrådgiver i administrasjonen Torgeir Grøtting. som er kontaktperson for organiseringen av møtene. Han forteller at det er klinikkene selv som er ansvarlige for de ulike fredagsmøtene, og som velger temaer og foredragsholdere. Fredagsmøtene for legene. Det skal være et forum for faglig oppdatering og vedlikehold. De inngår derfor som en del av opplegget rundt sykehusets utdannelsesansvar i forhold til legene, og det er åpent for leger også fra kommunehelsetjenesten. Legeforeningen har tre av møtene i vårhalvåret og to om høsten. Fra et av fredagsmøtene ser vi fra venstre seksjonsleder Siv Svennevik Myhr, professor dr. med. ved Oslo universitetssykehus Tom Tandbo som var dagens foredragsholder og avdelingsingeniør Vidar Sølling. Noen av temaene dette halvåret har vært foredrag av Terje Kleven om Innføring av epikrisemal, Hans Petter Næss tok for seg Kvalitet og pasientsikkerhet hva betyr det for legene, mens Jøran Hjelmesæth hadde som tema Lavkarbo eller fett hva bør helsepersonell vite. Mette Fagernes sitt tema var Gammel vane vond å vende på tide å ta av ringene, mens Erling Saltvedt hadde Et medisinsk tilbakeblikk hvem skulle ellers have gjort det? kursiv ønsker alle våre lesere en god sommer Side 14
kursiv nummer 3 - juni 2012 Barnas hage ved SiV fortsettelse fra side 1. Bamsesykehus, pølser og is. I forbindelse med åpningsarrangementet deltok AMK med en ambulanse og barna kunne besøke et eget bamsesykehus. Etter snorklippingen ble det servert pølser og is, dessuten var det sang- og musikkinnslag ved lokale ungdommer. Den offisielle snorklippingen ble foretatt av Adrian Grønvold Rafteseth. Mange bidragsytere Marianne Sommerseth ved barneavdelingen og ansvarlig for arrangementet kan fortelle at det har vært en rekke bidragsytere til Barnas hage. Først og fremst overskudd fra driften i klinikk medisin, men også fra Støtteforeningen for kreftsyke barn, Foreningen for hjertesyke barn og Horten Røde Kors. - I tillegg er det gitt ulike typer bidrag fra flere foreninger og privatpersoner. Bamsedoktorene fra venstre Bjørg Magnussen, Randi Moholt, Hilde Bjønner. Sommerseth legger til at en rekke av personalet ved barneavdelingen deltok på åpningen på egen fritid. Hun forteller også at det har kommet tilbakemeldinger fra andre avdelinger ved sykehuset om at pasienter synes det er koselig å se barna leke i den fine hagen. Full utrykkning og stor aktivitet i lekeambulansen allerede på åpningsdagen. Side 15
SiV skal være et smykkefritt sykehus Sykehuset i Vestfold skal være smykkefritt. kursiv nummer 3 - juni 2012 - Vi har erkjent at sykehuset hittil ikke har lykkes med å bli helt smykkefritt i kontakt med pasienter, derfor settes det fokus på dette i tiden framover, sier kvalitetssjef Siri Vedeld Hammer. - Vi vet at god håndhygiene er en vesentlig faktor for å redusere sykehusinfeksjoner og god håndhygiene er ikke forenlig med smykkebruk. Vi setter derfor i gang en rekke tiltak framover, med plan om at alle som er i pasientkontakt ikke skal bære smykker. Grønt og hvitt = smykkefritt Sykehuset har tidligere vedtatt intern prosedyre som sier at ansatte som har hvitt eller grønt arbeidsantrekk ikke kan ha på seg smykker eller synlig piercing. Armbåndsur skal tas av ved Liv Kristin Horn(t.v.) forteller at da hun hørte om denne kampanjen lot hun alle typer smykker være hjemme når hun drar på jobb. Ved informasjonsstanden i vrimleområdet i sykehuset ser vi videre hygienesykepleier Jorunn Eid og intensivsykepleier Rita Foss Hargott pleie av pasienter. Neglene skal dessuten være kortklipte og uten farget neglelakk, kuntige negler slkal heller ikke brukes, avslutter Siri Vedeld Hammer. Spilleglede uten ende: Sykehusorkesteret Rectum Band Sykehusorkesteret i Tønsberg ble stiftet i 1991, forteller Geir Haarberg. Musikalsk sett var vi inspirerte av Alexanders Rag Time Band. Veien derfra ble i lystig lag, kort til Alexanders Rectum Band, som raskt ble forkortet til Rectum Band. Han forteller videre at bandet har hatt en rimelig stabil besetning på omkring 12 medlemmer bestående av ansatte ved sykehuset. Uniformene er sydd av sykehusansatte og består i dag av snippkjoler laget av gamle, grønne operasjonslaken. Haarberg sier at de fleste spiller i andre orkestre slik at det øves to timer en gang per måned på kirurgisk morgenmøterom, noe som er til glede og forstyrrelse for kontorpersonalet og vakthavende kirurger. Rectum Band har hatt mange spilleoppdrag både i og utenfor sykehuset med vår- og høstkonserter, jubileer, kongresser, bursdager, bryllup og julebord. Bandet har vært stammen i revyorkesteret til de suksessrike sykehusrevyene. Ti års jubileumsturen gikk til London med blant annet spilling i Covent Garden. 15 års jubileumsturen til Praha med spilling på torget og Karls brua. 20 års jubileumsturen gikk til Krakow. I forbindelse med 20 års jubileet i 2011 ble jubileums CD spilt inn. Haarberg tror at Rectum band er ett av de få, om ikke det eneste, sykehusorkesteret i Norge. Han er overbevist om bandet er en positiv miljøfaktor på sykehuset og sprer glede både til pasienter, pårørende og personale. I første rekke fra venstre sitter Johanna Eva Molin, Kari Lise Nylen, Paul Anders Malme og Marit Lian. Bak fra venstre sees Gløer Gløersen, Geir Haarberg, Jens Marius Næsgaard, Jan Berg-Johansen, Tone Walmestad og Jens Hoel Nilsen. Sykehuset i Vestfold, Halfdan Wilhelmsens alle 17 3116 Tønsberg Tlf 33 34 20 00 Ansvarlig utgiver Stein Kinserdal Redaktør Merete Bugsett Lindal Redaksjon Øistein Bjørvik Anders Tormodsrud Line Jacobsen Grafisk design Anders Tormodsrud Vi tenker miljø, last ned kursiv til mobil, og lesebrett For tips, e-post på informasjon@siv.no Trykket opplag 3000 Baksiden