HØYBUKTMOEN SØF OVERSIKT OVER AREAL MED GRUNN- FORURENSNING OG TILSTAND I VANN- FOREKOMSTER GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN

HØYBUKTMOEN SØF OVERSIKT OVER AREAL MED GRUNN- FORURENSNING OG TILSTAND I VANN- FOREKOMSTER GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN

INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. GJENNOMFØRTE UNDERSØKELSER... 1 3. ANDRE PROSESSER... 2 4. FORURENSNING I GRUNNEN... 2 4.1. DEPONIER OG FORURENSET GRUNN (REGISTRERTE AREAL)... 2 4.2. FORURENSNING FRA AMMUNISJON... 3 5. FORURENSNING I VANN... 7 5.1. FORURENSNING I BEKKER OG ELVER... 7 6. AREALBRUKSKONFLIKTER... 8 7. REFERANSER... 8 Figurer Figur 1: Oversikt over forurensede lokaliteter på Forsvaret sin eiendom ved Høybuktmoen SØF. Lokalitetene er merket med i.d. fra Miljødirektoratet sin database... 2 Figur 2: Oversikt over alle baner, inkludert nedlagte baner (stiplet linje). Vannprøvepunkt er vist med stjerne. Øverste kart viser nordlige/østlig del av feltet, mens det nederste kartet viser det sørlige/vestre feltet.... 4 Figur 3: Oversikt over områder hvor hvitt fosfor kan finnes i grunnen. Området er målområdet på bane B i den vestre/sørlige delen av feltet.... 7 Tabell Tabell 1: Oversikt over forurensede lokaliteter innenfor Høybuktmoen SØF. Id.nr. er relatert til Miljødirektoratet sin database Grunnforurensning.... 3

1. INNLEDNING Formålet med denne rapporten er å gi oversikt over forurensningssituasjonen i Høybuktmoen skyte og øvingsfelt (SØF). Rapporten inngår som en del av grunnlaget for å få utarbeidet og godkjent reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, for dette skyte- og øvingsfeltet. Innholdet kan også benyttes som del av underlaget for å søke om tillatelse etter forurensningslovens 11 når regulering av området er gjennomført. For en slik søknad vil det bli utarbeidet en mer grundig rapport som oppsummerer forurensningssituasjonen i skytefeltet og avrenningen derfra, samt vurderinger av økologisk effekter i bekker og elver. Ammunisjonsrester kan inneholde metaller, eksplosiver og andre kjemikalier som kan medføre at bakken i et skytefelt eller en skytebane er forurenset (=forurensning av grunnen). Fra disse områdene kan forurensningene lekke ut til vannforekomster. Tidligere undersøkelser har vist at det er metallene bly, kobber, antimon og sink fra håndvåpenammunisjon som kan medføre forurensning til grunn og vann, og det er derfor fokus på disse arealene i denne rapporten. Rapporten viser arealer med mistanke om forurensning grunnet skyting (aktive og stengte baner for håndvåpenskyting). I tillegg er deponier/forurenset grunn i skytefeltet avmerket og beskrevet. Forurensningssituasjonen i bekker/elver i skytefeltet er kort beskrevet. Informasjonen er basert på vannovervåkingsdata fra 1999 frem til i dag. 2. GJENNOMFØRTE UNDERSØKELSER Følgende undersøkelsene er gjennomført i Høybuktmoen SØF: Befaring av alle banene for vurdering av spredningsveier for metaller, utlekkingspotensial samt muligheter for tiltak. Torgeir Mørch og Lena Frøyland fra Forsvarsbygg futura miljø gjennomførte i juni 2014 en befaring på alle skytebanene i Høybuktmoen SØF sammen med Jan Sørlie, miljøoffiser i Garnisonen i Sør-Varanger (GSV). Prøvetaking og analysering: Målinger av metallinnhold i - bekker og elver siden 1999 [1]. Det er analysert for innhold av bly, kobber, antimon og sink, i tillegg til vannkjemiske parametere. - masser i/fra skytebaner som er nedlagt (gjelder kun bane A-kortholdsbane) [13] Prøvetaking i deponier/forurenset grunn med analyse av ulike miljøgifter inklusive avrenning til vannforekomster [7] [8] [9] [10] [11] [12] Prøvetaking av vann i bekker/elver med analyse av hvitt fosfor og eksplosiver [1]. Mengdeangivelser: Vurdering av hvilke forurensninger som lekker ut fra skytefeltene med estimering av mengder [1]. Vurdering av påvirkning på naturmangfoldet: Påvirkninger av arter i verneområder, gyte- oppvekst og leveområder for fisk mm. [6] Risikovurderinger: Identifisering av hvor det er konflikt mellom forurensning og faktisk arealbruk. [10] [13] Vannovervåkingsrapportene fra de siste årene kan leses eller lastes ned fra http://www.forsvarsbygg.no/nedlastningssenter/grunn-og-vatn/. 1

3. ANDRE PROSESSER Forsvarsbygg har et oppdrag fra Forsvarsdepartementet om å få på plass rammebetingelser for bruk og forvaltning av prioriterte skyte- og øvingsfelt. I tillegg til reguleringsplan skal det søkes om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Søknaden vil inneholde konkrete forslag til oppfølging av blant annet grunn- og vannforurensning og støy. Det er planlagt å sende en søknad i løpet av 2015. Mer detaljerte beskrivelser av miljøtilstanden og oppfølgingsprogram vil følge søknaden. 4. FORURENSNING I GRUNNEN I skyte- og øvingsfelt er grunnen på de aller fleste skytebaner som er benyttet til håndvåpenskyting, forurenset med metaller. Aktive, stengte og nedlagte skytebaner som er benyttet til håndvåpenskyting, samt annen mulig forurenset grunn, er beskrevet i avsnittene nedenfor. 4.1. DEPONIER OG FORURENSET GRUNN (REGISTRERTE AREAL) Forurensede lokaliteter på Forsvarssektoren sine eiendommer er registrert i en egen portal i Miljødirektoratet sin database «Grunnforurensning». For tilgang til portalen må man kontakte Forsvarsbygg futura eller Miljødirektoratet. Forsvarsbygg har i tillegg registrert alle arealer med mistanke om grunnforurensning (skytebaner i tillegg til deponiene) i sin egen kartinnsynsløsning. Det er registrert seks forurensede lokaliteter innenfor Høybuktmoen skyte- og øvingsfelt, se Figur 1 og Tabell 1 under. Ved tre av lokalitetene har Forsvarsbygg gjennomført tiltak. Lokalitetene er presentert i de følgende avsnitt. Figur 1: Oversikt over forurensede lokaliteter på Forsvaret sin eiendom ved Høybuktmoen SØF. Lokalitetene er merket med i.d. fra Miljødirektoratet sin database

Tabell 1: Oversikt over forurensede lokaliteter innenfor Høybuktmoen SØF. Id.nr. er relatert til Miljødirektoratet sin database Grunnforurensning. Id. nr. Navn Status Påvirkningsgrad 2030046 Garnisonen i Sør-Varanger, Høybuktmoen 2030047 Garnisonen i Sør-Varanger - Høybuktmoen tjæredeponi 2030048 Garnisonen i Sør-Varanger - Avfallsplass 2030049 Garnisonen i Sør-Varanger U- båt base 2030052 Høybuktmoen-fyringstank Hangar Mike 2030053 Høybuktmoen-tappeanlegg Hangar Mike Området er bebygget. Tiltak gjennomført Undersøkt og overvåket. Anlegg fjernet. Ingen undersøkelse av forurenset grunn. Tiltak gjennomført Tiltak gjennomført 02 ingen konflikt med gjeldende arealbruk 02 ingen konflikt med gjeldende arealbruk 01 lite/ikke forurenset. AVSLUTTET 02 ingen konflikt med gjeldende arealbruk 02 ingen konflikt med gjeldende arealbruk 02 ingen konflikt med gjeldende arealbruk Lokalitet 2030046 (Høybuktmoen) er en grovavfallsfylling for industriavfall som f.eks. gamle senger, jernskrap o.l. Området er i dag bebygget, og det ble ikke funnet skrap på stedet ved graving i grunnen under bygging. Det skal søkes Miljødirektoratet om å få avsluttet lokaliteten. Tiltak ved 2030047 (tjæredeponi) ble gjennomført i perioden høsten 1996 sommeren 1997. Tiltaket var å tildekke tjæredeponiet, da undersøkelser påviste at det ikke foregikk spredning av miljøgifter fra deponiet. Påvirkningsgrad for lokaliteten etter tiltak er 02 - «ingen konflikt med gjeldende arealbruk» [7] [9] [8]. Lokalitet 2030048 (avfallsplass) er et overdekket deponi fra krigens dager hvor det kan være deponert krigsmateriell. Deponiet har blitt undersøkt og overvåket, og det er konkludert med at det ikke foregår spredning fra deponiet. Påvirkningsgrad for lokaliteten er 01 - «lite/ikke forurenset». Lokaliteten er avsluttet [7] [9] [8]. Lokalitet 2030049 (u-båtbase) er en tidligere u-båtbase/kaianlegg fra krigens dager. Anlegget er fjernet. Lokaliteten har ikke vært undersøkt nærmere. Den har i dag påvirkningsgrad 02 - «ingen konflikt med gjeldende arealbruk». Tiltak ved lokalitetene 2030052 (fyringstank) og 2030053 (tappeanlegg) ble gjennomført sommeren 2010 ved at oljeforurensede masser over tiltaksgrensen ble fjernet. Påvirkningsgrad for begge lokalitetene er 02 - «ingen konflikt med gjeldende arealbruk» [10] [11] [12]. 4.2. FORURENSNING FRA AMMUNISJON I forbindelse med sikring av rammebetingelser har Forsvarsbygg futura miljø gjennomført en befaring av alle stengte og aktive skytebaner i Høybuktmoen skytefelt sammen med miljøvernoffiseren på stedet. Resultatene fra befaringen vil bli presentert i større detalj ifm. søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven 11. Resultatene er dermed ikke vedlagt denne rapporten. Figur 1 viser hvilke arealer hvor man kan forvente å finne forurensning i grunnen grunnet skyting med håndvåpenammunisjon. På figur 2 er alle aktive og nedlagte baner vist med sikkerhetssoner, med hhv. heltrukne og stiplete polygon. Tidligere vannprøvepunkter er også vist på dette kartet (markert med blå stjerne). En oversikt over nedlagte baner kommer i det følgende avsnitt.

Figur 2: Oversikt over alle baner, inkludert nedlagte baner (stiplet linje). Vannprøvepunkt er vist med stjerne. Øverste kart viser nordlige/østlig del av feltet, mens det nederste kartet viser det sørlige/vestre feltet.

Følgende baner er nedlagt og dermed ikke i bruk lenger: Bane A, feltbane Bane A, kortholdsbane (kartlagt av Skifte eiendom [13]) Bane B, mitr Bane C, miniatyrluft Bane D, stridsløype 400 m Bane Q, pistolbane 30 m (skal her bygges ny filmskytebane på samme areal) Bane S, nærstridsbane Bane X, ildoverfall Gammel bane M Skyting på basisskytebaner: Bruk av håndvåpen. Akkumulering av prosjektiler av mindre kaliber i kulefang. På disse banene har man som regel fast standplass(er) og fast mål. Kulefanget bak målskivene består som regel av sand. Forurensningen er hovedsakelig konsentrert i kulefanget, foruten ved skyting med frangible ammunisjon. Det kan forekomme høye konsentrasjoner av metallene bly og kobber, og forhøyede konsentrasjoner av sink og antimon i området bak målskivene, sannsynligvis over grense for «farlig avfall» for bly ift Miljødirektoratets veileder TA 2553 [4]. Konsentrasjoner av bly antas å være over normverdi i baneløpet. Ved skyting med frangible ammunisjon kan ammunisjon spres over et større areal i baneløpet og ev i kulefang. Ammunisjonen består av kobberpulver som er sammenpresset, og den skytes på harde målskiver. Målskivene plasseres i baneløpet. Når ammunisjonen treffer målskiven knuses den, og metallstøvet kan spres flere meter fra målskiven. Forurensingen fra frangible ammunisjon vil dermed hovedsakelig være kobber. Følgende baner er basisskytebaner med kulefang: Bane A, kortholdsbane Bane L, kortholdsbane Bane N, kortholdsbane Bane O, kortholdsbane Bane P, kortholdsbane Bane Q, pistolbane skal omgjøres til filmskytebane på samme areal Bane R, geværbane Bane U, kortholdsbane Følgende baner er foreslått til frangible ammunisjon, men er enda ikke tatt i bruk for denne type ammunisjon: Bane U, kortholdsbane Skyting på feltskytebaner, med håndvåpen: Hovedsakelig bruk av håndvåpen. Akkumulering av prosjektiler av mindre kaliber i baneløp og målområder. På feltskytebaner for håndvåpenammunisjon skyter man fra ulike hold, og målskivene plasseres ut i hele baneløpet. Dermed blir forurensningen spredt over et større areal, men konsentrasjonene vil være lavere enn i et kulefang. Forurensningen av bly antas å være over normverdi i større deler av banen, og det kan finnes mindre arealer hvor grenseverdi for farlig avfall (bly) overskrides i forhold til Miljødirektoratets veileder TA 2553 [4]. Følgende baner er innenfor denne kategorien: Bane A, feltbane Bane D, stridsløype Bane H, leirduebane Bane K, M-72 bane Bane M, feltbane

Bane S, nærstridsbane Bane X, ildoverfall Gammel bane M, feltbane Målområder for håndgranater, sprengningsfelt, krumbaneskyts m.m.: Det finnes bane for panservern, rekylfri kanon, håndgranater, sprengningsfelt, artilleri og bombekastere. Disse arealene kan inneholde noe forurensning av eksplosiver samt metaller. Konsentrasjonene kan være over normverdi, men godt under grense for farlig avfall. Disse er allikevel ikke markert som forurenset på kartet, da forurensningen er på et begrenset areal, og arealbrukskonflikter i forhold til grunnforurensning, ved dagens arealbruk, antas å være minimal. Under Program Grunnforurensning [3] ble det analysert for sprengstoffkjemikalier, uten at det ble påvist rester av sprengstoff i prøvene. Følgende baner er innenfor denne kategorien: Bane B, feltbane med bruk av kanon og mitraljøse Felt I, sprengningsfelt Felt J, håndgranatbane Målområder uten mistanke om forurensning: På skytebaner hvor det f eks brukes laser, blåplast, rødfis, stålhagl, er det ikke mistanke om grunnforurensning slik det er definert i TA 2553. Følgende baner er innenfor denne kategorien: Felt C, miniatyrluft Areal med mulighet for hvitt fosfor forekomster. Når hvitt fosfor reagerer med luft dannes en tett, varm, ufarlig røyk som skjermer de militære styrkene. Hvitt fosfor som havner i våte områder kan bli liggende uforbrent. Da hvitt fosfor som ikke er omdannet kan være giftig ved inntak i relativt lave konsentrasjoner, har konsulenter på oppdrag fra Forsvarsbygg gjennomført undersøkelser i de SØF der det er brukt mest hvitt fosfor (Mauken, Blåtind, Setermoen, Halkavarre, Hengsvann). I tillegg er det i Program Grunnforurensning analysert for hvitt fosfor i bekker og elver i alle SØF hvor det kan ha vært brukt hvitt fosfor i målområdene [3]. Dette gjelder blant andre Høybuktmoen SØF. Det er sikkert at hvitt fosfor ikke har blitt benyttet på Høybuktmoen ila. 2000-tallet. Konklusjonen fra alle risikovurderingene var at de forekomstene som ev. finnes der ikke medfører ekstra risiko for mennesker, verken i forhold til å oppholde seg i målområdene, eller at vannene brukes til fiske og rekreasjon. Ved graving og kjøring kan hvitt fosfor komme frem «i dagen» og bli tilgjengelig for fugl eller dyr, og kan ved nedbør spres til bekker og vassdrag, og det må derfor gjøres ekstra risikovurderinger og ev. søknad om graving i forurenset grunn i forhold til slike aktiviteter. Målområder hvor det kan finnes forekomster av hvitt fosfor på Høybuktmoen SØF er markert med hvit farge i kartet (figur 3).

Figur 3: Oversikt over områder hvor hvitt fosfor kan finnes i grunnen. Området er målområdet på bane B i den vestre/sørlige delen av feltet. 5. FORURENSNING I VANN 5.1. FORURENSNING I BEKKER OG ELVER Overvåking av metallavrenning til bekker og elver har foregått siden 1999. Prøvene er senere analysert for totalt innhold av bly, kobber, antimon og sink. Feltet var sist prøvetatt i 2012. For oversikt over prøvepunkt og resultater, se Bioforsk 2013. De siste års rapporter ligger på http://www.forsvarsbygg.no/nedlastningssenter/grunnog-vatn/. Oversikt over forurensningssituasjonen i Høybuktmoen SØF Tilstanden i vannforekomstene En eventuell avrenning fra skytebanene havner i bekker og videre ut i Korsfjorden. Metallavrenningen ut av skytefeltet i den aktive østre delen av feltet (prøvepunkt Høybuktmoen10/NIVAK) har kobberkonsentrasjonene vært relativt høye i overvåkingsperioden (tilstandsklasse IV-V ift SFT 1997). Det er også målt forhøyede konsentrasjoner av kobber i referansepunktet 8ref (tilstandsklasse III). Konsentrasjonen av bly, sink og antimon har vært tilnærmet stabilt lave. Det forventes uansett at Korsfjorden, ikke påvirkes, på grunn av den høye fortynningsgraden i sjøen. Kobberet vil trolig være lite biotilgjengelig pga. høy ph i sjøvann. Foreslåtte tiltak og tiltaksgjennomføring Ifølge overvåkingsrapporten skrevet av Bioforsk datert 13.3.2013 er sannsynligvis mye av kobberet partikkelbundet. Da kobberet er bundet til partikler er det mulig å redusere utlekkingen med erosjonstiltak. Bioforsk har derfor sagt at «det kunne ev. vurderes muligheten for erosjonstiltak ved pkt. 9/NIVAM og 10/NIVAK». Da de samtidig nevner at kobberet er trolig lite biotilgjengelig og ikke påvirker Korsfjorden, har Forsvarsbygg foreløpig valgt og ikke prioritere Høybuktmoen ift. metallreduserende tiltak. Utlekkingen har vært stabil i flere år. Ifm. søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vil det bli gjort en vurdering på hvorvidt kobberet kan medføre biologiske effekter i bekkene.

Forsvarsbygg gjennomførte i perioden 2006-2008 en utvidet overvåking der hvitt fosfor ble analysert i samtlige prøvepunkt (1-11) uten at disse stoffene ble påvist i vannprøvene (Sweco Norge, 2009). I tillegg var den vanlige overvåkingen utvidet med analyse av metallene kadmium, nikkel, krom, arsen, aluminium, jern og mangan. Konklusjonene vedrørende disse metallene var at prøvene viste høyere konsentrasjoner av aluminium sammenlignet med andre felt. Konsentrasjonene var i 2007 over grensen for drikkevann (200 µg/l) i tre punkter (9, 10 og 11) som alle befant seg i østre/nordre del av feltet. Det ble også påvist krom i punkt 6 (1 µg/l). Høybuktmoen er ikke på listen over SØF med utredning for tiltaksvurdering for 2014. 6. AREALBRUKSKONFLIKTER Mulige arealbrukskonflikter diskuteres når alle fagrapporter er utarbeidet og ses i sammenheng med bruken av feltet. Generelt gjelder følgende nødvendige aktsomhet ifm. forurenset grunn: Ingen bør oppholde seg over tid på skytebaner og nedslagsområder utover ved skytetrening og prøvetaking. Dette gjelder både militære og sivile personer av hensyn til å redusere eksponeringen for forurensningene som kan finnes på området. Arealer med grunnforurensning er ikke egnet sted for barn. Ved graving eller andre inngrep i masser på skytebanene (spesielt håndvåpenbaner), skal arealet håndteres som antatt forurenset grunn. Hvitt fosfor kan frigjøres ved graving. Ved graving eller andre inngrep i baner eller områder hvor hvitt fosfor har vært brukt, MÅ det gjennomføres en egen risikovurdering i forkant. Tiltak for å unngå spredning og tiltak for å unngå eksponering av mennesker og dyr, må iverksettes før gravingen starter. Arealet håndteres som antatt forurenset grunn. 7. REFERANSER [1] Forsvarsbygg/Sweco 2009. Kartlegging av vannkvalitet ved Forsvarsbyggs skyte- og øvings-felt. Sluttrapport. [2] Bioforsk 2013. Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt. Program Tungmetallovervåkning 2012. MO-Nord. Futura rapport 2013/440. Bioforsk rapport 8(85) [3] Program Grunnforurensning 2006-2008. Rapp.nr 152030-4. [4] Miljødirektoratet 2009. Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn - veileder. TA 2553. [5] SFT 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT, Veiledning 97:04 [6] Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2005. Biologisk mangfold i Høybuktmoen skyte- og øvingsfelt, Sør-Varanger kommune, Finnmark. BM-rapport nr. 59-2003 [7] Hjellnes COWI 1994. Undersøkelse av forurensede lokaliteter på Høybuktmoen, Finnmark. Hjellnes COWI AS. [8] NGI 1996. Supplerende miljøteknisk grunnundersøkelse på Høybuktmoen. [9] Hjellnes COWI AS 1994. Grunnvannsundersøkelser i deponi. [10] Grøner AS 1997. Oppsummering: Sikring av tjæredeponi på Høybuktmoen. COWI 2010. Høybuktmoen, Sør-Varanger kommune. Miljøtekniske undersøkelser og risikovurdering ved Hangar Mike. [11] COWI 2010. Høybuktmoen, Sør-Varanger kommune. Tiltaksplan for Hangar Mike. [12] COWI 2011. Høybuktmoen, Sør-Varanger kommune. Sluttrapport etter gjennomførte tiltak ved Hangar Mike. [13] COWI 2011. Kortholdsbane A, Garnison Sør-Varanger kommune. Miljøteknisk kartlegging og tiltaksplan.