NVEs bistandsordning til sikringstiltak Stein Nordvi NVE Region Øst
Arealbruk og sikring i flom- og rasutsatte områder Hovedregler i norsk rett Vassdragene er gjenstand for privat eiendomsrett (vassdragslovgivningen) Grunneier har et selvstendig ansvar for å redusere skader på egen eiendom (naturskadelovgivningen) Kommunen har hovedansvar for å hindre utbygging i fareområder (plan- og bygningsloven) 2 27. jun.
Arealbruk i flom- og rasutsatte områder Kommunene har et hovedansvar Pbl 68: Grunn kan bare bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natureller miljøforhold. Rundskriv T-2/98 B: Ved mistanke om flomfare eller annen fare knyttet til vassdrag, må det innhentes tilstrekkelige fagkyndige uttalelser før plan vedtas. Dersom det skulle oppstå skader i forbindelse med f eks flom som følge av en mangelfull planprosess, vil kommunen kunne få et økonomisk ansvar. NVE leverer faregradskart til kommunene og er høringspart i arealplanleggingen 3 27. jun.
NVEs bistand til sikrings- og miljøtiltak i vassdrag NVE (tidl: Kanalvæsenet, Vassdragsvesenet ) har ytt bistand til sikringstiltak i vassdrag gjennom 200 år NVE er aldri tiltakshaver for eller eier av sikringsanlegg (kan unntaksvis iverksette krisetiltak på fremmed eiendom) NVE yter bistand til planlegging, delfinansiering (normalt 80 %) og gjennomføring ( byggherre, søker etc) Tidligere: Prioritering basert på innmelding av behov samt tiltak etter skred og skadeflommer Nå: Systematisering av kunnskapen Flomsonekart (flomsonekartprosjektet) Risikokart for kvikkleiresoner (program for økt sikkerhet mot leirskred) Differensiering av arealbruk og sikring (retningslinjer for planlegging og utbygging) Fordel: Riktigere bruk av ressurser 4 27. jun.
NVEs bistand til sikrings- og miljøtiltak i vassdrag Prinsipper: Streng prioritering av bistand basert på nytte/kostanalyse Krav om lokalt eierskap (evt grunnerverv), lokal medfinansiering og kommunevedtak (tiltakshaver, tilsynsansvar med mer) Mange avslag 5 27. jun.
NVEs bistand til sikrings- og miljøtiltak i vassdrag Generelle avslagskriterier Lav samfunnsmessig nytte i forhold til kostnad Negativ virkning på miljøforhold/verneverdier Sikring med tanke på framtidig dyrkning Tørrlegging/senkning med tanke på dyrkning Kommunaltekniske årsaker Ikke tatt tilstrekkelig hensyn til fare ved utbygging 6 27. jun.
NVEs bistand til sikrings- og miljøtiltak i vassdrag Prioriterte oppgaver i Region Øst Flomsikring av tettsteder og viktig infrastruktur (flomsonekartprosjektet) Sikring av kvikkleireområder med høy risiko (program for økt sikkerhet mot leirskred) Miljøtiltak ( program for miljøtiltak i vassdrag ) prioriteringsmessig i konkurranse med sikringstiltakene Gjennomføring - budsjettavhengig! Årlige bevilgninger senere år: ca 50-100 mill kroner på landsbasis 7 27. jun.
Krise- og hastetiltak mot flom og skred NVE kan gi hjelp til gjennomføring av krisetiltak før, under eller like etter flommer (overhengende fare), tre alternativ: 1. I samarbeid med kommunen 2. Rekvirert av Politiet med hjemmel i Politiloven 27 3. Etter vedtak fra NVE med hjemmel i Vannressursloven 40 hastetiltak etter flommer for å avgrense skader ved neste flom. Situasjonen er labil, men det er tid til et minimum av saksbehandling. 8
En mengde utfordringer Krisetiltak vs. Hastetiltak (og ordinære sikringstiltak) En rekke krisetiltak iverksatt av politi, kommuner og grunneiere forventninger om kostnadsmessig dekning Skaffe oversikt og prioritere innsats Nøling fra grunneiere og kommuner ( vi venter på NVE ), nødvendig tid til befaringer og vurderinger, ressursknapphet i entreprenørmarkedet mv fører til at akseptabel tidsgrense for krisetiltak passeres. Tiltak som ellers ville vært vurdert som krisetiltak må behandles som hastetiltak med til dels omfattende saksbehandling, vilkår for utførelse, krav om distriktsandel m.m.
En mengde utfordringer Masseuttaksproblematikken Et helt tema i seg selv Sedimentasjon i hovedelvene økende flomvannstand Naturlig prosess, men økt arealutnytting gir økt konsekvens Tidligere flomsikringstiltak til dels med bistand fra NVE Stort massebehov for istandsetting av arealer Konfliktfylt ift naturmangfold og fisk De mest effektive tekniske tiltakene er ofte de mest konfliktfylte miljømessig Byråkratiet oppleves som uakseptabelt strengt og tungvint Sterke ønsker om statlig handling