NæringsRapport. Nordnorsk. rikssynser GRUNDIG ØKONOMIANALYSE AV SNØHVITEFFEKTEN. Samarbeidspartner for din bedrift. Hovedprogrammet 2006

Hovedprogrammet 2006 www.nnl.no Post@nnl.no tlf: 755 88180 NæringsRapport ISSN 0801-0625 Løssalg kr. 40,- NR. 5, 2005 Nordnorsk RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ rikssynser Han har festet intetanende med KGB-generaler i luksusbadstue på Russlands ytterste utpost i øst. Han har blitt kidnappet og forsøkt ranet i svarteste Afrika. Men Johan Petter Barlindhaug har alltid vendt tilbake. Det gjorde han også da konsernet hans vaklet på slutten av 80-tallet. I dag storkoser han seg som rikssynser og over at Barlindhaug-konsernet går bedre enn noen sinne. Møt Johan Petter Barlindhaug i portrettet. Side 32 GRUNDIG ØKONOMIANALYSE AV SNØHVITEFFEKTEN 9 7 7 0 8 0 1 0 6 2 0 0 2 0 5 www.fokus.no Samarbeidspartner for din bedrift Ta kontakt på telefon 77 60 60 89 eller www.fokus.no

2 PÅ DEN ANNEN SIDE Dama som tenkte stort: Håret det veks jo, ka e da problemet? Så har også Inger Ellen Nicolaisen, Nikita-kjedens grunnlegger, skrevet bok. Om seg selv. Det er ikke uventet. Inger Ellen har vært høyt profilert i medier de senere årene, og det er ikke ufortjent. Med et særdeles dårlig utgangspunkt i starten på sin voksne tilværelse, så har hun skapt et temmelig enestående imperium, som gjør henne temmelig enestående i både norsk og nordisk forretningsliv. Tittelen på denne bokanmeldelsen er skamløst stjålet fra hennes egen bok. I et nøtteskall beskriver det hennes forretningside. De aller fleste av oss har nemlig behov for frisørtjenester, om enn med varierende intervaller (Unntatt Arne O. Holm). Og behovet følger oss stort sett fra vugge til grav, i alle fall nesten. Og i en heftig samtale med den senere ektefellen, Ivar, formulerte hun faktisk det senere Nikita-imperiets grunnleggende idé. Å skape et merkenavn av en dagligdags tjeneste alle jevnlig har behov for. Det Inger Ellen Nicolaisen har gjort er å tenke stort. Hun forsto tidlig at en kjede av frisørbedrifter, med felles regnskapstjenester, innkjøp, markedsføring under ett merkenavn ville kunne bli glimrende forretning. Ideen er faktisk så enkel at den er genial. Derfor treffer vi på Nikita-salonger overalt i Norge, og vil sannsynligvis gjøre det over store deler av Europa i årene fremover. Men la nå den forretningsmessige suksessen ligge litt, for Inger Ellen har skrevet om seg selv, i en meget åpenhjertig biografi, om barndommen, familielivet, oppveksten og den nokså sjokkerende opplevelsen det må ha vært å bli gravid i en alder av 14 år. Det forandret livet hennes. Selv forteller hun at hun uten Åpenhjertig: Kunne blitt advokat eller journalist. Hun ble alenemor, forretningsimperium-grunder og mangemillionær. Inger Ellen Nicolaisen forteller om sitt liv i boken Drivkraft. svangerskapet trolig ville tatt gymnas, og vi kunne risikert at hun ble advokat eller journalist, begge yrker, som hun var fristet av. Men ble, Gud skje lov gravid og fikk en datter i en alder av 15, og ervervet underveis egenskaper som skapte en av de mest bemerkelsesverdige forretningskarrierene vi kan huske å ha sett. Advokater og journalister har vi så menn evig nok av her til lands. Derimot er genuine grundere til de grader mangelvare. Veien fra barnefødsel, og de første famlende forretningsmessige skritt i Misvær, med butikk for barneklær og via jobb på Høyres kontor i Bodø, så til Tverlandet og den første frisørsalongen er kronglete, men underholdende. Underveis dukker det også opp en mann i hennes liv, og hun får flere barn. Men en minst like viktig baby i hennes liv, er Nikita, som skapes i trengsel og smerte. For forut for suksessen går også Inger Ellen, og samboeren, senere ektefellen, Ivar, seg på noen smeller. Det tok likevel ikke motet fra dem. Kostelig er beskrivelsen av en telefonsamtale mellom Inger Ellen og en bankmann som ble bedt om å dra til helvete. Og underveis erverves erfaringer, dyrekjøpte erfaringer, om finansiering, lokalisering av salonger, og konsepter som fungerer eller ikke. Og hun skriver mye om verdier, erfaringer og stadig mer om forretningsfilosofi, ledelsesfilosofi og mål, makt og drivkrefter. Det er hennes privilegium. Mer interessant er imidlertid skildringen av hennes og Nikitas forhold til et litauisk barnehjem, og starten på en humanitær stiftelse, A Hand to Children. Den er både sjokkerende og hjertevarmende, og atskillig mer lesverdig enn deltagelsen på TV-Norge. Det er i det hele tatt i de delene av boken der vi treffer Inger Ellen i hennes verden og i hennes private rom at vi liker henne best. Ikke når hun bygger filosofier som skal passe inn i slagord, eller motto for bedriften. Boken har, talende nok tittelen Drivkraft. I foror- Mot alle odds: Å bli mor som 15- åring er ikke akkurat ønskedrømmen for jenter flest. Men som ekte nordlending snudde Inger Ellen uløkka, og framstår i dag som et kreativt og givende lederforbilde. det loves det svar på spørsmålet om det finns en oppskrift på suksess? Rett nok er det mange gode råd i boken, skildringer av fellene det er lett å gå seg fast i, men noe entydig svar på hva som skaper suksess gir boken ikke. Derimot får vi et artig portrett av en uvanlig person og en sterk personlighet, som nådde et mål om å etablere 50 Nikita-salonger i Norge innen år 2000. Nå er målsetningen blitt 500 salonger, og deretter? 5000? Ikke vet vi. Men vi vet at hun bygger inspirasjonssenter i hjembygda Misvær, dretter opp hester og holder hund. Og hun har flyttet hovedkvarteret til Oslo. Det siste er trolig en tabbe. Men det vil hun nok oppdage selv. Finn Bjørnar Hansen 2 - NæringsRapport Nr. 5-2005

LEDER 3 Det er vår tur nå Det er vår tur nå: Han er nok klar over det, vår unge, pene, og flinke statsminister, Jens Stoltenberg. Vi bør nå ha sett slutten av utredningsepoken, selv om disse bare er en slags avansert form for formalisme, for å gi SV og miljøorganisasjonene noen halmstrå I denne utgaven av NæringsRapport har vi sett nærmere på effektene av Snøhvitutbyggingen. Ikke uventet har vi funnet at utbyggingen har vært en skikkelig økonomisk vitamininnsprøytning på de største lokalsamfunnene i Vest-Finnmark. Samtidig vet vi at vi går inn i en ny epoke med oljeleting i Barentshavet, dersom våre myndigheter greier å hamre ut et kompromiss som både tillater og stimulerer denne virksomheten. Oljeleting i Nord-områdene har vi hatt i mer enn 25 år, men vi har foreløpig kun Norne og Snøhvit å vise frem som konkrete resultater. De er begge særdeles lønnsomme produksjonsfelt. Brutto henter produksjonsskipet på Norne opp oljeverdier alene for mer enn 53 millioner kroner, hver eneste dag, I tillegg kommer gass som sendes sørover til Åsgard-feltet. Når det gjelder Snøhvit vet vi at også dette blir et særdeles lønnsomt prosjekt. Norge er en ung oljenasjon. Først i 1970 ble det klart at vi sto overfor funn i Nordsjøen som sikret oss enorme verdier i mange tiår fremover. Først ti år senere fikk oljevirksomheten lov til å krysse grensen ved 62.breddegrad og begynne letingen i nord. Fire år senere, i 1984, ble Snøhvit funnet. Deretter tok det 18 år før Stortinget godkjente utbyggingen. Det skjedde i 2002. Men det var ikke Stortinget, som var bremsekloss, men både markedsutsiktene og lønnsomheten i prosjektet ble livlig diskutert. Vi er derfor vant til at ting tar tid når det gjelder oljevirksomhet, og muligens er også våre forventninger til hva Barentshavet kan inneholde større enn hva vi faktisk kan komme til å finne. Det får vi leve med. Det vi ikke kan leve med er at det kan befinne seg gigantiske naturressurser under Barentshavet, som vi ikke kan utnytte, fordi vi ikke fikk lov til å kartlegge dem. Det bringer oss til den politiske siden av petroleumssektoren i nordområdene. Vi har fått en ny regjering som har bestemt at Barentshavet ikke skal åpnes før det foreligger en konsekvensutredning av oljeleting i dette havområdet, og denne er tilbørlig drøftet i regjeringen. Om regjeringen vet vi at Arbeiderpartiet vil støtte leteboring, at Senterpartiet vil være lunken, og at SV vil være imot, nesten uansett hva utredningene måtte si. I mellomtiden har prisleiet på olje stabilisert seg på et nivå på over 50 dollar pr. fat, og alle prognoser tilsier at det trolig om få år vil være mangel på olje, noe som trolig vil øke prisene ytterligere. Dette betyr ganske enkelt at selv små funn vil kunne være lønnsomme, og at Barentshavet etter hvert vil kunne få samme økonomiske betydning for Norge, som Nordsjøen var det fra 1970-tallet og utover. Det betyr også at Nord-Norge for alvor vil kunne få en ny næring, med enorm betydning for utvikling av næringsliv og samfunn i landsdelen. Men det avhenger altså av politiske beslutninger, der særlig SV må svelge kameler, og muligens tåle at partikamerat Hallgeir Langeland forlater partiet. Det er det verdt. For vi kan umulig tenke oss noe annet resultat. Det kan neppe verken fagbevegelsen eller Arbeiderpartiet i Nord-Norge. Nå har petroleumsvirksomheten i nord vært belagt med utredninger, der det meste har vært et slags politisk skuebrød, eller enda verre, konsesjoner til en aggressiv miljøbevegelse, som nærmest har tiltatt seg en slags politisk over-dommer rolle i denne delen av norsk næringsvirksomhet. Vi håper og tror at den konsekvensutredningen som nå er bebudet blir den siste på lang tid. For det er faktisk noe ganske spesielt med havområder i nord, i forhold til hav i sør. Til tross for at Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet er temmelig like hva gjelder økologisk robusthet, så er det blitt et slags mantra at Barentshavet er så meget mer sårbart enn andre hav, at det krever omfattende og hyppig repeterte utredninger om dets tåleevne. Pussig nok. Vi bør nå ha sett slutten av utredningsepoken, selv om disse bare er en slags avansert form for formalisme, for å gi SV og miljøorganisasjonene noen halmstrå. For det er ikke oljeindustrien og deres virksomhet i Nordsjøen som har svekket fiskebestander der, men dårlig forvaltning fra de landene som deler havområdene mellom seg. I forrige utgave av NæringsRapport skrev vi at Vefsna var sikret varig vern. Det skrev vi uker før Soria Moria forhandlingene var over. Vi har godt håp om at Barentshavet vil bli åpnet for leteboring. Rett og slett fordi en majoritet i regjeringen, inkludert regjeringssjefen, vil gå inn for dette standpunktet, og fordi en samlet landsdel i nord krever det. For det er vår tur nå. INNHOLD NR. 5 2005: Håret det veks jo, ka e da problemet?...........2 Det er vår tur nå............................3 Et behersket Klondike........................4 Det store bildet.............................5 Fremgang gir håp og tro......................6 Ingen dans på roser.........................8 I 150 med 4 blad Hagen.....................10 Mange oppdrag og prispress.................11 200 000 tonn sand til Snøhvit.................12 Rustet for offshoreframtid....................13 Sjøgren vokser på Snøhvit...................13 Politikk,energi, penger, makt og tro............16 Anita målte opp Snøhvit.....................17 Livet før Snøhvit...........................18 Knuser noen myter.........................19 Mer i netto...............................20 Gonadenøkkel i Holmfjord...................21 Snøhvit åpnet nytt bussmarked................22 Tre milliarder til Nord-Norge..................23 Dødsfeller sikres...........................25 Mer rettferdig rassikring...................26 På rasfarlig vei siden 1947...................27 Bemerkelsesverdig firkantet..................29 Intet lært.................................30 Nå må Kristin, Åslaug og Jens ta seg sammen....31 En sunnmøring løs i nord..................32/33 Ikke lenger museum, men lysbildesenter........34 Hvem inngikk avtalen?......................35 Når ordførerne går amok....................36 NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30 E-mail: leiv@nrapp.no Journalister: Finn Bjørnar Hansen, finnbh@frisurf.no, Odd Magne Johansen, Geir Johansen Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: www.nrapp.no Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år NæringsRapport Nr. 5-2005 - 3

4 NORD-NORSK UTVIKLING Snøhvit effekten: Et behersket Klondike Klondike er egentlig en elv i Yukon-territoriet i Canada, der det i 1896 ble funnet gull. Det skapte et gullrush som trakk mer enn 30 000 gullgravere til området. Gullrushet ble kortvarig, men elven har i mer enn hundre år skapt et navn på den plutselige økonomiske oppblomstringen som skapes innenfor et begrenset geografisk område, oftest på grunn av utnyttelsen av nyoppdaget naturressurs. Alta: Vekstsenteret fremfor noe i Vest-Finnmark, skolesenter, skiferprodusent og med et fantastisk reiselivspotensiale i blant annet helleristningsfeltet ved Hjemmeluft. Og utrolig mange andre ting. Har mer en 17 000 innbyggere og er Finnmarks overlegent største kommune i folketall. Nå planlegges også opplevelsessenter for nordlyset. Derfor er Hammerfest og delvis også Alta i Finnmark blitt et moderne og norsk Klondike. Ikke rart ettersom det i løpet av et begrenset tidsrom skal brukes flere titalls milliarder kroner i området for å utnytte Snøhvitfeltet. Men hvordan har Snøhvitmilliardene påvirket økonomien i regionen? Det hadde vi lyst til å se nærmere på, og våre funn baserer seg på økonomisk statistikk som Bizkit Forvalt har stilt til rådighet om den økonomiske utviklingen i henholdsvis Hammerfest og Alta i årene 2002 til 2004, noe som er bearbeidet og redigert av Nærings- Rapports redaksjon Det er det private, stasjonære næringslivet på disse stedene vi har sett på, og det innebærer at vi har holdt offentlig virksomhet og det Hammerfest: En gang verdens nordligste by, sete for Isbjørnklubben og pioner innen el-kraft og tusen andre ting. Nå, Norges personifiserte Klondike, der flere tusen kvinner og menn jobber døgnet rundt for å ferdigstille Snøhvitanlegget. Snaue 10 000 innbyggere, under normale forhold. importerte næringslivet knyttet direkte til selve Snøhvitutbyggingen utenfor. Vi har gått gjennom et stort antall bransjer, og har konsentrert oss om et fåtall, slik at materialet ble praktisk håndterbart. De hovedtall vi har konsentrert oss om er utviklingen innen driftsinntekter, driftsresultater, resultater før skatt, egenkapital, utbytte, lønnskostnader og utviklingen i antall ansatte. Vi har både sett på utvalgte bransjer med totaltall for den enkelte bransje, både i Alta og Hammerfest, og vi har sett på enkeltbedrifter. Finn Bjørnar Hansen Vi bygde betongtankene på Snøhvit! Foto: Statoil 4 - NæringsRapport Nr. 5-2005

NORD-NORSK UTVIKLING 5 Snøhvit-effekten: Det store bildet Kjernen i det stedlige næringsliv i Alta og Hammerfest er til sammen i overkant av 800 aksjeselskaper. 807, for å være nøyaktig, 493 i Alta og 314 i Hammerfest. Det vi har spurt oss om er hvilken effekt Snøhvitutbyggingen har hatt på utviklingen i disse to byene. For ingen skal være i tvil om at prosjektet har hatt økonomiske effekter i denne delen av Finnmark. For går vi først til Hammerfest, selve kjerneområdet for Snøhvitutbyggingen, så ser vi først at de 314 aksjeselskapene, som er vårt utvalg, eller vår feberkurve for økonomisk aktivitet, så ser vi at omsetningen økte ganske eksplosivt på årene fra 2002 til 2004. I 2002 var omsetningen på 2,043 milliarder kroner, som gikk rett opp i 2,382 milliarder i 2003 og opp til 2,807milliarder i 2004. Økningen på to år var på 37,4 prosent. Enda mer markant er effekten på driftsresultatene. Der var økningen fra 74 millioner i 2002, til 120 millioner i 2003, og videre til 152 millioner i 2004. En økning på solide 105 prosent på to år. Enda mer markant er økningen i samlede resultater før skatt, som økte fra 36 millioner i 2002 til 105 millioner i 2004. Selvsagt har denne massive økningen i omsetning og resultater effekter også på egenkapitalsituasjonen for bedriftene. Den ble styrket fra 622 millioner i 2002 til 702 millioner i 2003, men så synker den faktisk ganske marginalt fra 702 millioner til 699 millioner i 2004. Her antar vi at effekten av bebudede endringer i bedriftsbeskatningen kommer inn i bildet. Utbytte-fest? Det antar vi også gjelder utbytte. I 2002 tok bedriftseierne i Hammerfest ut 59 millioner kroner i utbytte. Året etter, i 2003, sank dette faktisk til 53 millioner, et tall vi bør se i sammenheng med oppbyggingen av egenkapital i bedriftene dette året. Men deretter stiger utbyttet opp i 70 millioner i 2004. Dette tallet sier faktisk ikke lite om utviklingen, for det er faktisk bare 4 millioner kroner mindre enn det totale overskuddet for samtlige aksjeselskaper i vårt utvalg i 2002. Lønns-hopp Men en så kraftig økonomisk stimulans som Hammerfest har fått har også andre konsekvenser. De 314 aksjeselskapene i Hammerfest hadde i 2002 1 810 ansatte, som hentet ut 506 millioner kroner i lønn. I 2003 steg dette til 1 948 ansatte, som hentet ut 563 millioner kroner. Men så skjer noe overraskende: i 2004 synker tallet på ansatte til 1 913, men de henter ut 619 millioner kroner i lønn. Men la nå det være klart. Lønn er ikke bare lønn, men totale kostnader for bedriftene knyttet til sine ansatte. Det vi ser er at kostnaden pr. ansatt gikk fra 279 000 kroner i 2002, til 289 000, og deretter Alle aksjeselskap i Alta og Hammerfest med omsetning Endringen gjelder 2002-2004 (kronebeløp i hele tusen) Begge (807 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring Driftsinntekter 5 472 466 6 078 217 6 908 477 26,24 % Driftsresultat 254 327 309 437 388 711 52,84 % Res. f. skatt 152 079 218 244 304 263 100,07 % Egenkapital 1 335 179 1 484 996 1 493 344 11,85 % Utbytte 163 525 148 445 251 324 53,69 % Lønnskostnader 1 168 883 1 305 239 1 453 045 24,31 % Antall ansatte 4 615 4 909 5 253 13,82 % Alta (493 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring Driftsinntekter 3 429 325 3 695 606 4 101 097 19,59 % Driftsresultat 180 511 189 907 237 104 31,35 % Res. f. skatt 116 226 139 683 199 133 71,33 % Egenkapital 713 356 782 945 794 502 11,38 % Utbytte 104 839 95 847 180 952 72,60 % Lønnskostnader 663 235 742 483 833 999 25,75 % Antall ansatte 2 805 2 961 3 340 19,07 % Hammerfest (314 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring Driftsinntekter 2 043 141 2 382 611 2 807 380 37,41 % Driftsresultat 73 816 119 530 151 607 105,39 % Res. f. skatt 35 853 78 561 105 130 193,23 % Egenkapital 621 823 702 051 698 842 12,39 % Utbytte 58 686 52 598 70 372 19,91 % Lønnskostnader 505 648 562 756 619 046 22,43 % Antall ansatte 1 810 1 948 1 913 5,69 % NæringsRapport Ekspansive, men ikke entydig.: Dette er de nakne tall for 807 bedrifter i Alta og Hammerfest. Men innenfor disse bedriftene vil det naturlig nok være enorme forskjeller i utvikling. Det vi kan konstatere er at det går bra, og at næringslivet i særlig Hammerfest opplever en boom, som er like krevende for næringslivet som en depresjon Melkøya: Snøhviteffekten har bidratt til nesten 650 nye arbeidsplasser i Alta og Hammerfest de siste årene. gjorde et kraftig hopp til 323 000 pr. ansatt. Det vi trolig ser er at det er konkurranse om arbeidskraften, og dette driver kostnadene i været. En kostnadsøkning på 11,8 prosent fra 2003 til 2004 er langt fra normal. Og bedriftene svarer faktisk med å nedbemanne i en viss, rett nok, beskjeden grad. Vi ser også at effekten på vekst i antall arbeidsplasser faktisk er den mest moderate av alle effekter vi kan se av Snøhvit utbyggingen, faktisk bare på 5,7 prosent, vel og merke i det stedlige næringslivet. Tar vi med det importerte vil nok tallene se ganske annerledes ut. Men det gir oss også et bilde av et næringsliv med sterk selvkontroll og ansvarlighet, og som i høy grad konsoliderer virksomheten og bygger opp reserver. Det lokale næringsliv forstår godt at dette er en boom, som er tidsavgrenset, og de langsiktige effektene er fortsatt høyst ukjente, selv om det altså er lov å være optimister. Alta Langt på vei er utviklingen den samme i nabobyen, Alta, der vårt utvalg er på 493 bedrifter. Der økte driftsinntektene på to år samlet med atskillig mer moderate 20 prosent på to år. Men driftsresultatene økte med 31 prosent, og resultatene før skatt med vel 71 prosent. Dette forteller også at om det regner på presten, så drypper det definitivt på klokkeren. Og også i Alta bedrives det skatteplanlegging. Alta-bedriftene tok faktisk like mye ut i utbytte i 2004, som de hadde i driftsresultat i 2002. Faktisk økte utbyttet i Alta-bedriftene med nær 73 prosent på to år, mot kun 20 prosent i Hammerfest i samme periode. En Union Derimot har byene temmelig identiske problemer når det gjelder utviklingen i lokalt lønnsnivå. Mens det økte med 22 prosent i Hammerfest, så økte det med nesten 26 prosent i Alta. Men forskjellene i utviklingen på arbeidsmarkedet er også svært markant. Mens sysselsettingsveksten i Hammerfest var overraskende moderat, så er den faktisk like overraskende ekspansiv i Alta. På to år skapes det faktisk temmelig nøyaktig En Union i Alta, for å bruke en populær betegnelse. På Union i Skien er det vedtatt å legge ned 380 arbeidsplasser. I Alta i Finnmark ble det skapt 379 nye, på to år. Men mens Skien har 50 000 innbyggere i et stort og folkerikt omland har Alta kun vel 17 000 og i et tynt befolket omland. En annen forskjell bør imidlertid bemerkes: I Alta vokste lønnskostnadene med 15 000 kroner pr. arbeidsplass fra 2002 til 2003. Deretter stagnerte veksten i lønnskostnader pr. arbeidsplass fullstendig i Alta i 2004, mens den fortsatte å øke kraftig i Hammerfest. Det vil kunne bli et fremtidig problem i Hammerfest, når boomen er over. Det vi imidlertid kan konstatere er at det i de to byene på to år er skapt nesten 650 arbeidsplasser, og at stedlig næringsliv har fått en kraftig stimulans som har styrket bedriftenes evne til å tåle dårligere tider. For i tallene ligger det nok mange andre variable som vår enkle tabell ikke fanger opp. Trolig er det betalt ned atskillig gjeld, trolig er det foretatt betydelige investeringer, og trolig er det avsatt penger på fonds. Nye arbeidsplasser er i 6 kke nødvendigvis alt, selv om de er høyst velkomne i sulteforede lokalsamfunn. Finn Bjørnar Hansen NæringsRapport Nr. 5-2005 - 5

6 NORD-NORSK UTVIKLING Snøhvit og Altaentreprenørene: Fremgang gir håp og tro Snøhvitutbyggingen har sørget for ren drømmeprofitt for flere Altaentrepenører som har vært sterkt inne i prosjektet. Dette kan klart leses av regnskapstallene for de siste årene. Vi har rett og slett dyktige folk innen bransjen, og det slutter ikke med Snøhvit. Finnmark kommer til å være det mest attraktive fylket for bygg- og anleggsbransjen i årene som kommer, fastslår distriktssjef for Maskinentrepenørenes Forbund i Finnmark, Arne Berg. Altas fra før av sterke bygg- og anleggsbransje har markert seg særdeles solid i forbindelse med Snøhvitutbyggingen. Flere firmaer kan vise til både fordobling og tredobling av omsetningen etter at utbyggingen kom i gang, og antall ansatte har økt kraftig. I forbindelse med prosjektet har vi fått vist hvilke dyktige fagfolk vi har i Alta. Et grovt overslag viser at rundt 400 millioner kroner har gått til Alta-bedrifter så langt; noe som er langt over det man hadde kalkulert med i utgangspunktet, sier en fornøyd leder for Alta Næringsforening, Dag Arne Johannessen. Begynte i 2001 Firma Jan Opgård AS fra Alta er, ved siden av Einar Stene AS, også Alta, den bedriften innen byggog anleggssektoren som har vært sterkest inne i Snøhvitutbyggingen. Eller man var i gang allerede i god tid før selve utbyggingen startet: I november 2001 begynte folk fra Jan Opgård AS å legge forholdene til rette for vanntilførselen til Melkøya. Siden har man deltatt i tunnelarbeid og i grunnarbeid for bygging av høydebasseng. I fjor var firmaet sterkt engasjert i å opparbeide et boligfelt for Hammerfest kommune samtidig som man i samarbeid med NCC utførte grunnarbeid for etablering av tankanlegget på Melkøya. Dette arbeidet holder man ennå på med. Full sysselsetting -Det er ingen tvil om at Snøhvit har hatt enorm betydning for oss. På det meste har vi hatt rundt 30 mann i arbeid. Vi har også fått verdifull erfaring i det å inngå som aktør i et så stort utbyggingsprosjekt, noe som gjør oss bedre rustet til liknende oppdrag i årene som kommer, sier Jan Erik Opgård i Jan Opgård AS. Under Snøhvitperioden har bedriften hatt kontinuerlig sysselsetting, og unngått de permitteringene i vinterhalvåret som ellers har vært vanlig. Tredoblet omsetning Snøhviteffekten gir klare utslag i regnskapstallene: Både firma Jan Opgård AS og Einar Stene AS har bortimot tredoblet omsetningen i løpet av utbyggingsperioden, og hvert av de to siste årene gått med millioner i overskudd på drift. Utover disse har en rekke Alta-entrepenører hatt arbeid i Hammerfestområdet: Pedersen Maskin AS, Harald Nilsen Entrepenørforretning AS, byggmester Geir Svendsen AS, Byggmester Bengt Andersen AS, Finnmark Sand AS og Alta Lastebilsentral AS alle har bidratt med sitt til utbyggingen. Finnmark på topp -Minst like viktig som selve utbyggingen er de enorme ringvirkninger den skaper, mener distriktssjef Arne Berg i Maskinentrepenørenes Forbund, avdeling Finnmark. Vi ser allerede nå hvordan bygge- og anleggsvirksomhet i Hammerfestregionen har tatt seg kraftig opp, på grunn av den generelle optimisme som Solid Snøhviteffekt: Jan Opgård har god grunn til å smile. Foto: Frode M. Gjerald Snøhvit har skapt. Det legges nå opp til økt olje- og gassaktivitet i nord, og dette vil gjøre Finnmark til det mest attraktive fylke for bygg- og anleggsbransjen i landet som helhet i årene framover, mener Arne Berg. Geir Johansen Nøkkeltall for Jan Opgård AS og Einar Stene AS Jan Opgård AS 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter 29,7 mill. (29,7) Driftsresultat 3,4 mill. (5,9) Årsresultat 2,2 mill. (4,1) Sum eiendeler 22,2 mill. (18) Sum egenkapital 2,2 mill. (5,57) Sum gjeld 20 mill. (12,4) Bedriften har tredoblet omsetning som følge av Snøhvit. Omsetning i 2000 og 2001 lå på vel 10 millioner kroner. Jan Kristoffer Opgård startet firmaet i 1978. Han er selv styreleder og daglig leder, og han eier 26 prosent av aksjene. Sønnene Bjørnar Opgård og Jan Erik Opgård har hver 25 prosent av aksjene. Einar Stene AS 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter: 16,3 mill. (16,9) Driftsresultat 1,77 mill. (3,8) Årsresultat 1,2 mill. (2,8) Sum eiendeler 10 mill. (11,8) Sum egenkapital 1,1 mill. (1,2) Sum gjeld 8,9 mill. (10,6) Omsetningen før Snøhvit lå på vel seks millioner kroner. Einar Andreas Stene er daglig leder og styreleder og eier 44 prosent av aksjene. De mindre aksjepostene er fordelt innen familien. Optimist: Enkelte Alta-entrepenører har tredoblet omsetningen og gått med millionoverskudd som følge av deres bidrag til Snøhvitutbyggingen. Finnmark blir det mest attraktive fylke for bygg- og anleggsbransjen i landet som helhet i flere år framover, mener Arne Berg i Maskinentrepenørenes Forbund, innfelt. 6 - NæringsRapport Nr. 5-2005

ØKONOMITALL BYGG OG ANLEGG 7 Bygge- og anleggsbedriftene i Alta og Hammerfest med fallende omsetning (kronebeløp i hele tusen) med prosentvis endring fra 2002 Komm. Dr.innt. Endring Dr.res. Endring Ord res Endring Årsres. Endring Sum EK Endring Lønnsk. Endring Antall Endring Navn 2004 dr.innt. 2004 dr.res. 2004 ord res 2004 årsres. 2004 sum EK 2004 LK ansatte ant.ans. 1 FINNMARK MUR OG PUSS AS Alta 72 268 21,20 % 4 358 5,60 % 4 005 24,49 % 2 921 26,18 % 5 763 1,59 % 19 556 44,13 % 49 32,43 % 2 T JOHANSEN ENTR AS Alta 46 010 24,44 % 5 515 2,99 % 5 580 2,72 % 4 330 9,04 % 1 881-13,52 % 9 724 40,99 % 22 0,00 % 3 HARALD NILSEN AS ENTR.FORR. Alta 45 766 85,77 % 4 829 3162,84 % 4 992 744,67 % 3 244 652,67 % 7 599-23,77 % 12 289 31,69 % 34 13,33 % 4 PROTAN TAKSERVICE AS Alta 33 458 37,44 % 2 327 136,00 % 2 265 124,70 % 1 615 125,24 % 3 098 9,98 % 10 451 46,58 % 30 50,00 % 5 JAN OPGÅRD AS Alta 29 073 19,66 % 3 434 119,42 % 3 297 140,48 % 2 185 121,60 % 2 224-36,04 % 7 971 17,48 % 22 22,22 % 6 ROALD JOHANSEN INGENIØRFORR. AS Alta 28 345 52,00 % 2 632 4561,02 % 2 642 8706,67 % 1 754 9131,58 % 3 768 14,98 % 4 897 47,90 % 14 40,00 % 7 BYGGMESTER GEIR SVENDSEN AS Alta 23 367 172,22 % 2 693 272,99 % 2 623 259,81 % 1 882 257,12 % 2 043 42,37 % 3 682 40,80 % -100,00 % 8 NYBOLOFT ENTREPRENØR AS H.fest 22 974 * 1 323 * 1 314 * 929 * 580 * 6 824 * 25 * 9 PETTER GAGAMA AS H.fest 22 546-26,68 % 453 8,11 % 1 806 150,49 % 1 681 133,15 % 1 300-60,04 % 9 220-1,68 % 27 0,00 % 10 LARSEN MASKIN & TRANSPORT AS H.fest 21 352 144,16 % 356-43,58 % 139-72,85 % 30-88,97 % 691 140,77 % 7 954 177,63 % 6-70,00 % 11 HAMMERFEST ENTREPRENØR AS H.fest 18 291 * 964 * 939 * 675 * 1 340 * 6 153 * 14 * 12 H BLIX AS H.fest 18 191-1,52 % 1 403 49,26 % 1 343 44,25 % 1 343 102,56 % 2 624-22,76 % 6 217-10,64 % 24 0,00 % 13 ELEKTRO AS Alta 17 945-21,65 % 664-24,63 % 490-27,73 % 341-28,81 % 2 775 13,40 % 7 286-10,70 % 20 * 14 EINAR STENE AS Alta 16 352 141,32 % 1 775 89,84 % 1 730 188,33 % 1 243 174,39 % 1 080 27,96 % 6 947 229,24 % 8 0,00 % 15 BLOCH ENTREPRENØR AS H.fest 15 387-22,35 % 485-30,71 % 477-39,16 % 574 19,33 % 452-58,38 % 5 344 2,20 % 12-29,41 % 16 ULF KIVIJERVI AS Alta 14 949-20,75 % -513-215,80 % -749-300,80 % -749-300,80 % -317-165,77 % 4 903 3,72 % 43 115,00 % 17 TOTAL BRANNSIKRING AS Alta 14 876-16,96 % 2 640 1452,94 % 2 607 2967,06 % 1 873 3368,52 % 1 585 160,69 % 4 687-39,04 % 13 0,00 % 18 LOSVAR & LAMPE AS Alta 14 549 16,71 % 707 8937,50 % 590 327,80 % 425 336,11 % 607-44,52 % 5 409-1,57 % 17 0,00 % 19 VIGGO ERIKSEN AS H.fest 14 273 44,30 % 1 993 3421,67 % 1 991 1553,28 % 1 222 1054,69 % 958 20,20 % 3 978 19,28 % 5-58,33 % 20 MALERTJENESTE NORD AS Alta 13 915 20,71 % 341 568,63 % 107 155,15 % 389 552,33 % 160-38,46 % 7 221 36,61 % 25 177,78 % 21 JENS JENSEN AS Alta 13 189 2,32 % 456-20,97 % 407-7,29 % 287-7,42 % 779 85,04 % 4 338-6,43 % 14 0,00 % 22 ELEKTRONOR AS Alta 13 119 45,38 % 1 077 244,09 % 1 031 264,31 % 719 272,54 % 312 33,91 % 3 421 14,34 % 16 14,29 % 23 BYGGMESTER BENGT ANDERSEN AS Alta 12 073 306,64 % 2 351 4298,21 % 2 321 2289,62 % 1 578 1561,11 % 431 563,08 % 3 005 81,35 % 9 0,00 % 24 PEDERSEN MASKIN AS Alta 11 639 30,56 % -262-139,82 % -359-169,31 % -252-165,63 % 482-79,77 % 4 091 34,93 % 15 200,00 % 25 TØMRERMESTER JO G STRAND AS Alta 10 935 53,54 % 899 463,97 % 477 213,30 % 343 213,20 % 786 627,78 % 2 027 48,50 % 8 60,00 % 26 RØRLEGGER D ÅSHEIM AS Alta 10 721 0,24 % 1 189 11,75 % 1 176 20,12 % 739 4,82 % 567-74,42 % 2 459-5,46 % 9-43,75 % 27 BRØDRENE EK AS Alta 10 499 3,00 % 947 45,92 % 942 22,50 % 668 15,97 % 1 283-61,07 % 4 439 0,20 % 13-7,14 % 28 ANGELL & BERG ELEKTRO AS Alta 10 464 46,29 % 1 016 271,04 % 956 215,88 % 819 199,27 % 583 44,67 % 2 922 19,51 % 8 0,00 % 29 RØRLEGGER BERNTSEN AS H.fest 10 452 51,98 % 858 87,75 % 743 99,20 % 495 93,36 % 248 24,00 % 3 284 75,80 % 10 42,86 % NæringsRapport 2005 Bygge- og anleggsbedrifter i Alta og Hammerfest, de mest solide (beløp i hele tusen) Bygge- og anleggsbedrifter i Alta og Hammerfest, de mest lønnsomme (beløp i hele tusen) Komm. Dr.innt. Sum EK Sum gjeld Soliditet Endring Navn 2004 2004 2004 2004 2002-2004 1 ROALD JOHANSEN ING.FORR. AS Alta 28 345 3 768 8 675 43,44 % -22,81 % 2 HARALD NILSEN AS ENTR.FORR. Alta 45 766 7 599 18 619 40,81 % -43,90 % 3 PROTAN TAKSERVICE AS Alta 33 458 3 098 8 436 36,72 % 1,70 % 4 H BLIX AS H.fest 18 191 2 624 8 322 31,53 % -16,39 % 5 HAMMERFEST ENTREPRENØR AS H.fest 18 291 1 340 4 450 30,11 % * 6 TOTAL BRANNSIKRING AS Alta 14 876 1 585 6 115 25,92 % 124,92 % 7 ELEKTRO AS Alta 17 945 2 775 11 040 25,14 % -6,29 % 8 BRØDRENE EK AS Alta 10 499 1 283 5 433 23,61 % -65,59 % 9 BYGGMESTER GEIR SVENDSEN AS Alta 23 367 2 043 9 951 20,53 % -56,41 % 10 JENS JENSEN AS Alta 13 189 779 3 844 20,27 % 30,74 % 11 FINNMARK MUR OG PUSS AS Alta 72 268 5 763 30 351 18,99 % -24,51 % 12 VIGGO ERIKSEN AS H.fest 14 273 958 5 537 17,30 % -44,45 % 13 TØMRERMESTER JO G STRAND AS Alta 10 935 786 5 560 14,14 % 459,18 % 14 ANGELL & BERG ELEKTRO AS Alta 10 464 583 4 779 12,20 % 20,69 % 15 BLOCH ENTREPRENØR AS H.fest 15 387 452 4 019 11,25 % -31,93 % 16 LOSVAR & LAMPE AS Alta 14 549 607 5 638 10,77 % -53,49 % 17 EINAR STENE AS Alta 16 352 1 080 10 041 10,76 % -11,33 % 18 PETTER GAGAMA AS H.fest 22 546 1 300 12 132 10,72 % -68,91 % 19 NYBOLOFT ENTREPRENØR AS H.fest 22 974 580 5 716 10,15 % * 20 ELEKTRONOR AS Alta 13 119 312 3 114 10,02 % -1,79 % 21 RØRLEGGER BERNTSEN AS H.fest 10 452 248 2 476 10,02 % -16,67 % 22 PEDERSEN MASKIN AS Alta 11 639 482 4 815 10,01 % -82,94 % 23 T JOHANSEN ENTR AS Alta 46 010 1 881 18 796 10,01 % -28,76 % 24 JAN OPGÅRD AS Alta 29 073 2 224 22 234 10,00 % -56,67 % 25 LARSEN MASKIN & TR.SPORT AS H.fest 21 352 691 6 909 10,00 % 10,89 % 26 RØRLEGGER D ÅSHEIM AS Alta 10 721 567 5 672 10,00 % -75,75 % 27 BYGGM. BENGT ANDERSEN AS Alta 12 073 431 4 340 9,93 % 28,64 % 28 MALERTJENESTE NORD AS Alta 13 915 160 5 895 2,71 % -38,17 % 29 ULF KIVIJERVI AS Alta 14 949-317 7 754-4,09 % -139,44 % NæringsRapport 2005 Komm. Dr.innt. Årsres. NF-margin Endring Navn 2004 2004 2004 2002-2004 1 BYGGM. BENGT ANDERSEN AS Alta 12 073 1 578 13,07 % 459,32 % 2 TOTAL BRANNSIKRING AS Alta 14 876 1 873 12,59 % 4076,86 % 3 T JOHANSEN ENTR AS Alta 46 010 4 330 9,41 % -12,38 % 4 VIGGO ERIKSEN AS H.fest 14 273 1 222 8,56 % 761,59 % 5 BYGGMESTER GEIR SVENDSEN AS Alta 23 367 1 882 8,05 % 31,19 % 6 ANGELL & BERG ELEKTRO AS Alta 10 464 819 7,83 % 167,86 % 7 EINAR STENE AS Alta 16 352 1 243 7,60 % 13,70 % 8 JAN OPGÅRD AS Alta 29 073 2 185 7,52 % 85,19 % 9 PETTER GAGAMA AS H.fest 22 546 1 681 7,46 % 218,01 % 10 H BLIX AS H.fest 18 191 1 343 7,38 % 105,69 % 11 HARALD NILSEN AS ENTR.FORR. Alta 45 766 3 244 7,09 % 305,16 % 12 RØRLEGGER D ÅSHEIM AS Alta 10 721 739 6,89 % 4,57 % 13 BRØDRENE EK AS Alta 10 499 668 6,36 % 12,59 % 14 ROALD JOHANSEN ING.FORR. AS Alta 28 345 1 754 6,19 % 5973,40 % 15 ELEKTRONOR AS Alta 13 119 719 5,48 % 156,25 % 16 PROTAN TAKSERVICE AS Alta 33 458 1 615 4,83 % 63,89 % 17 RØRLEGGER BERNTSEN AS H.fest 10 452 495 4,74 % 27,22 % 18 NYBOLOFT ENTREPRENØR AS H.fest 22 974 929 4,04 % * 19 FINNMARK MUR OG PUSS AS Alta 72 268 2 921 4,04 % 4,11 % 20 BLOCH ENTREPRENØR AS H.fest 15 387 574 3,73 % 53,68 % 21 HAMMERFEST ENTREPRENØR AS H.fest 18 291 675 3,69 % * 22 TØMRERMESTER JO G STRAND AS Alta 10 935 343 3,14 % 173,73 % 23 LOSVAR & LAMPE AS Alta 14 549 425 2,92 % 302,31 % 24 MALERTJENESTE NORD AS Alta 13 915 389 2,80 % 474,73 % 25 JENS JENSEN AS Alta 13 189 287 2,18 % -9,52 % 26 ELEKTRO AS Alta 17 945 341 1,90 % -9,14 % 27 LARSEN MASKIN & TRANSPORT AS H.fest 21 352 30 0,14 % -95,48 % 28 PEDERSEN MASKIN AS Alta 11 639-252 -2,17 % -150,27 % 29 ULF KIVIJERVI AS Alta 14 949-749 -5,01 % -353,39 % NæringsRapport 2005 Bygge- og anleggsbedrifter i Alta og Hammerfest, best driftsmargin (beløp i hele tusen) Komm. Drifts- Drifts- Drifts- Endring Navn inntekter resultat margin 2002-2004 1 BYGGM. BENGT ANDERSEN AS Alta 12 073 2 351 19,47 % 1132,43 % 2 TOTAL BRANNSIKRING AS Alta 14 876 2 640 17,75 % 1770,09 % 3 VIGGO ERIKSEN AS H.fest 14 273 1 993 13,96 % 2401,87 % 4 T JOHANSEN ENTR AS Alta 46 010 5 515 11,99 % -17,24 % 5 JAN OPGÅRD AS Alta 29 073 3 434 11,81 % 83,37 % 6 BYGGMESTER GEIR SVENDSEN AS Alta 23 367 2 693 11,52 % 37,02 % 7 RØRLEGGER D ÅSHEIM AS Alta 10 721 1 189 11,09 % 11,48 % 8 EINAR STENE AS Alta 16 352 1 775 10,85 % -21,33 % 9 HARALD NILSEN AS ENTR.FORR. Alta 45 766 4 829 10,55 % 1656,40 % 10 ANGELL & BERG ELEKTRO AS Alta 10 464 1 016 9,71 % 216,92 % 11 ROALD JOHANSEN ING.FORR. AS Alta 28 345 2 632 9,29 % 3034,88 % 12 BRØDRENE EK AS Alta 10 499 947 9,02 % 41,66 % 13 TØMRERMESTER JO G STRAND AS Alta 10 935 899 8,22 % 337,05 % 14 ELEKTRONOR AS Alta 13 119 1 077 8,21 % 136,68 % Komm. Drifts- Drifts- Drifts- Endring Navn inntekter resultat margin 2002-2004 15 RØRLEGGER BERNTSEN AS H.fest 10 452 858 8,21 % 23,53 % 16 H BLIX AS H.fest 18 191 1 403 7,71 % 51,56 % 17 PROTAN TAKSERVICE AS Alta 33 458 2 327 6,95 % 71,72 % 18 FINNMARK MUR OG PUSS AS Alta 72 268 4 358 6,03 % -12,87 % 19 NYBOLOFT ENTREPRENØR AS H.fest 22 974 1 323 5,76 % * 20 HAMMERFEST ENTREPRENØR AS H.fest 18 291 964 5,27 % * 21 LOSVAR & LAMPE AS Alta 14 549 707 4,86 % 7672,22 % 22 ELEKTRO AS Alta 17 945 664 3,70 % -3,81 % 23 JENS JENSEN AS Alta 13 189 456 3,46 % -22,76 % 24 BLOCH ENTREPRENØR AS H.fest 15 387 485 3,15 % -10,77 % 25 MALERTJENESTE NORD AS Alta 13 915 341 2,45 % 453,93 % 26 PETTER GAGAMA AS H.fest 22 546 453 2,01 % 47,46 % 27 LARSEN MASKIN & TR.SPORT AS H.fest 21 352 356 1,67 % -76,89 % 28 PEDERSEN MASKIN AS Alta 11 639-262 -2,25 % -130,50 % 29 ULF KIVIJERVI AS Alta 14 949-513 -3,43 % -246,13 % NæringsRapport 2005 NæringsRapport Nr. 5-2005 - 7

8 NORD-NORSK UTVIKLING Bygg- og anlegg: Ingen dans på roser Den lokale og regionale entreprenørbransjen var nok blant de bransjene som hadde størst forventninger til utviklingen etter beslutningen om å bygge ut Snøhvit. Det var ikke ubegrunnet.vel nok var bransjen inderlig klar over at de knapt kunne komme i betraktning på de store jobbene, så hadde de forventninger til å få jobber som underleverandører til hovedprosjektet, samtidig som de også kunne vente seg en kraftig økning i annen byggevirksomhet, der finansieringen nok hadde sitt opphav i penger fra Snøhvit. Lønnspress i Hammerfest: Lønningene i bygg og anleggsbransjen økte med over 50 prosent på to år. Byens aktør, her representert med Svend Ingvar larsen, Larsen Maskin & Trasport AS. Lønnsreduksjon i Alta: Tallet på ansatte i bygg og anlegg I Alta økte med en tredjedel på to år, mens lønnsnivået gikk ned.byens aktør, her representert med Torleif Johansen, T. Johansen entr. AS Begge deler slo til. Bransjen som helhet har ekspandert kraftig i både Hammerfest og Alta. Driftsinntektene gikk fra 2002 til 2004 opp med vel 35 prosent, mens driftsresultatene ble mer enn doblet i Alta, og tredoblet i Hammerfest. Nå bør det understrekes at mens bransjen i Alta teller 73 bedrifter, som i 2002 hadde en samlet omsetning på 619 millioner, så besto bransjen i Hammerfest av kun 24 bedrifter med en samlet omsetning på 158 millioner kroner. Bransjens slagkraft i Hammerfest var dermed ikke spesielt sterk, men den grep raskt mulighetene og ekspanderte raskt. Muligens for raskt. For det er hevet over tvil at bransjen raskt bedret lønnsomheten drastisk. I 2002 hevet bransjen i Hammerfest et samlet utbytte på under 4,2 millioner kroner. I 2004 var dette økt til 12,6 millioner kroner. Kostnadspress Men en boom har sine omkostninger. Bransjen i Hammerfest ekspanderte i ganske beskjeden grad hva gjaldt ansatte. I 2002 var det 158 ansatte i hele bransjen i Hammerfest, og i 2003 økte dette til 198 ansatte, for deretter å synke til 182 ansatte. Fra 2002 til 2004 økte tallet på ansatte med vel 15 prosent. En forsiktig ekspansjon, med andre ord, men de som var i bransjen jobbet åpenbart desto hardere, for kostnadene for arbeidskraften økte derimot med mer enn 50 prosent. Pr. årsverk lå snittkostnaden i 2002 på 269 000 kroner i Hammerfest. Den sank faktisk i 2003 til 263 000, men da økte også antall ansatte kraftig. Kostnadsreduksjonen kan derfor ha sammenheng med at ekspansjonen i antall ansatte muligens omfatter et antall ufaglærte. Men da bransjen slanket seg i 2004 økte også lønnskostnadene drastisk, fra i snitt 263 000 til hele 355 000 kroner pr. årsverk. Det tallmaterialet vi har om bygg- og anleggsbransjen i Hammerfest tyder på at bransjen gikk igjennom en profesjonaliseringsprosess fra 2002 til 2004, der bedriftene raskt innså at det viktigste var å styrke lønnsomheten i de enkelte prosjektene de arbeidet med, og helst med den kompetanse de hadde tilgjengelig, bemanningsmessig. Derfor er antall ansatte i bransjen kun økt med 24 ansatte i løpet av perioden. Motsatt i Alta Alta hadde alt før Snøhvit en forholdsvis sterk bygg- og anleggssektor, med 73 bedrifter og mer enn 450 ansatte. I Alta økte driftsinntektene med 36 prosent fra 2002 til 2003, mens driftsresultatene før skatt økte fra 24 millioner for hele bransjen i 2002 til 45 millioner i 2004.Det satte bedriftene i stand til å øke utbytteutbetalingene fra snaue 13 millioner i 2002 til nesten 41 millioner i 2004. Bebudede endringer i bedriftsbeskatningen førte også til at bedriftene i Alta ble tappet en del for egenkapital, den gikk faktisk ned fra 64 millioner i 2002 til 47 millioner i 2004. Men hva gjelder arbeidskraftkostnader har Alta-bedriftene greid å holde igjen, samtidig som bedriftene har økt tallet på ansatte betydelig. I Alta lå kostnaden pr. årsverk i 2002 på 315 000 kroner. Det økte til 320 000 kroner i 2003, samtidig som bransjen økte bemanningen med 80 personer. I 2004 hadde bransjen ekspandert med 165 nye ansatte, mens lønnskostnaden pr. ansatt, pr årsverk var sunket til 302 000 kroner. Igjen er det grunn til å tro at rekrutteringen, gjennom lærlinger og kun delvis faglært personell trolig har medvirket til å redusere lønnskostnadene. I alle fall har bransjen i Alta en økning i lønnskostnader på kun 31 prosent, mot 52 prosent i Hammerfest, mens Alta økte i antall ansatte med 37 prosent. I Hammerfest var økningen kun på 15 prosent. Det vi ser er en sjelden dokumentert forskjell i tilnærming til de mulighetene Snøhvitutbyggingen skapte. På lang sikt er det sannsynligvis bedriftene i Alta som har valgt den riktigste løsningen, rent økonomisk, ved å holde et tettere fokus på lønnskostnader. Men bedriftene i Hammerfest har muligens ikke hatt noe stort valg tatt i betraktning små muligheter for å rekruttere på et lokalt arbeidsmarked, der konkurransen var hard, og der andre faktorer drev lønninger oppover. Finn Bjørnar Hansen Bygg og anlegg i Alta og Hammerfest Endringen gjelder 2002-2004 (kronebeløp i hele tusen) Begge (97 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring Driftsinntekter 619 221 711 403 839 779 35,62 % Driftsresultat 29 075 50 684 63 713 119,13 % Res. f. skatt 25 799 50 634 59 992 132,54 % Egenkapital 77 912 68 682 61 927-20,52 % Utbytte 16 778 38 407 53 236 217,30 % Lønnskostnader 184 705 222 418 251 039 35,91 % Antall ansatte 609 729 798 31,03 % Alta (73 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring Driftsinntekter 461 309 538 590 628 301 36,20 % Driftsresultat 23 863 37 510 49 162 106,02 % Res. f. skatt 20 699 36 224 44 671 115,81 % Egenkapital 64 395 53 551 47 477-26,27 % Utbytte 12 625 28 519 40 590 221,50 % Lønnskostnader 142 266 170 351 186 414 31,03 % Antall ansatte 451 531 616 36,59 % Hammerfest (24 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring Driftsinntekter 157 912 172 813 211 478 33,92 % Driftsresultat 5 212 13 174 14 551 179,18 % Res. f. skatt 5 100 14 410 15 321 200,41 % Egenkapital 13 517 15 131 14 450 6,90 % Utbytte 4 153 9 888 12 646 204,50 % Lønnskostnader 42 439 52 067 64 625 52,28 % Antall ansatte 158 198 182 15,19 % NæringsRapport 8 - NæringsRapport Nr. 5-2005

NæringsRapport Nr. 5-2005 - 9

10 NORD-NORSK UTVIKLING Nord-Norges eldste bokhandel Nøkkeltall for G. Hagen AS I 150 med 4 blad Hagen Toralv Gunder Toto Hagen, som eier det tradisjonsrike firmaet G. Hagen AS i Hammerfest, framstår som en helt sentral aktør innen det lokale næringslivets satsing på Snøhvitutbyggingen. At det lønner seg er åpenbart: Bare de siste to årene har Hagen tatt ut over 20 millioner kroner i utbytte fra selskaper han rår over. Daglig leder for G. Hagen AS i Hammerfest, Ketil Holmgren, sier seg da også særs godt fornøyd med butikkdrifta de siste to årene. Som en direkte følge av Snøhvitutbyggingen har vi en salgsøkning på rundt 50 prosent når det gjelder kontormøbler/maskiner, samt kontor- og datarekvisita. I fjor hadde vi den største enkeltlevering av kontormøbler som vi noensinne har hatt da vi fikk i oppgave å levere kontormøblene til Statoils administrasjonskontor på Melkøya. Da solgte vi møbler for 3,5 millioner kroner, og det er klart at slikt gir fine utslag i regnskapene, sier Ketil Holmgren. Fra 1. til 4: Gunnar Hagen kom til Hammerfest i 1854 fra Øvre Rendalen, da byen søkte etter en lærer. Gunnar var kemner, kommunerevisor, bankrevisor, kirkeverge, lærer og handelsmann. Vi ser fra venstre Gunnar, Toralv, Gunnar og Toralv "Toto" Gunder Hagen. Omstilling Han er godt tilfreds med det lokale næringslivs rolle i forbindelse med utbyggingen. I Hammerfest har vi jo bare mindre bedrifter; sett ut fra en større sammenheng, men vi har vist at vi kan omstille oss til også å makte store leveranser innen korte tidsfrister. Statoil og andre store aktører innen utbygginga har da også fått dette bekreftet, noe som har medført at de for en stor del har kjøpt varer og tjenester lokalt, påpeker Holmgren. Firma G. Hagen AS har hatt betydelig omsetningsøkning de siste to årene, og Holmgren regner med ny økning i år. Sjefen Toralv Gunder Hagen eier 89,67 prosent av aksjene i G. Hagen AS, mens faren, Gunnar Hagen, eier resten av aksjene. Toto Hagen, som han kalles, bor ikke lenger i Hammerfest, men i Tønsberg det forhindrer ikke at han framstår som en helt sentral aktør innen det lokale næringslivs satsing på Snøhvitutbygginga. Han er styreleder for eiendomsselskapene Nissen Eiendom, Nissen Hammerfest Senter AS, Rossmolla Eiendom AS og Haba daglig leder for G. Hagen AS, innehar flere sentrale verv innen næringslivet i Hammerfest som tjener stort på Snøhvit. Holmgren er styreleder både for Byggsenteret Finnmark AS og for Hammerfest Entrepenør AS. Han er styreleder for eiendomsselskapet Brenneriveien Eiendom AS og for Sjøgren Industrisupply AS; et selskap som har flere viktige leveranser til Melkøya. Holmgren har også sitt eget selskap, Holmgren Invest AS. Geir Johansen Tradisjon: I Nedre Grønnevollsgt. fant vi bok-og papirhandelen i Hammerfest fra 1891 tom 1945. 2003 Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Årsresultat Utbytte Sum eiendeler Sum egenkapital Sum gjeld 2004 Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Årsresultat Utbytte Sum eiendeler Sum egenkapital Sum gjeld 32,5 mill. 30,7 mill. 1,7 mill. 1,56 mill. 14 mill. 32,8 mill. 4,1 mill. 28,7 mill. 38,3 mill. 36,5 mill. 1,8 mill. 3,6 mill. 6,6 mill. 30 mill. 4,1 mill. 25,8 mill. Bedriften ble etablert av nåværende leders oldefar, Gunder Hagen, som bok- og papirhandel i 1855 og er landsdelens eldste bokhandel. Toralv Gunder Hagen eier 89,67 prosent av aksjene, mens Gunnar Hagen eier 10,33 prosent. Toralv Hagen er også styreleder for Telemarkens Bokhandel på Notodden. Nøkkeltall for Byggsenteret Finnmark AS 2003 Driftsinntekter 20,65 mill. Driftskostnader 19,7 mill. Driftsresultat 913.000 Årsresultat 339.000 Sum eiendeler 11,9 mill. Sum egenkapital 1,4 mill. Sum gjeld 10,5 mill. 2004 Driftsinntekter 23,1 mill. Driftskostnader 22,4 mill. Driftsresultat 719.000 Årsresultat 458.000 Sum eiendeler 10,67 mill. Sum egenkapital 1,9 mill. Sum gjeld 8,7 mill. Byggsenteret Finnmark AS ble etablert i 1995, etter at Hauan la ned sitt byggefirma etter 110 års drift. Bedriften leverer ferdigbygde hytter og hus. Man har en fast stab av snekkere som foretar bygging og restaureringsarbeid. Firmaet holder i dag til i nytt bygg på Fuglenes og er med i byggevarekjeden Byggeriet. Firma G. Hagen AS eier 69,9 prosent av aksjene, mens AJ Holding eier 11,89 prosent. H. Sjøgren & Sønner AS har en av de mindre aksjepostene. Eiendom AS. Han er også styreleder for G. Hagen Grafisk AS og G. Hagen Invest AS. I 2003 tok Toralv Gunder Hagen og faren ut 14 millioner kroner i utbytte fra G. Hagen AS, og i fjor ble det tatt ut 6,6 millioner i utbytte fra dette selskapet. I tillegg tok Toralv Hagen ut 2,1 millioner i utbytte fra selskapet Haba Eiendom AS, hvor G. Hagen AS eier 96 prosent av aksjene. Entrepenør G. Hagen-sjefen er også tungt inne på entrepenørsiden i Snøhvitsatsinga: Gjennom firma G. Hagen AS er han største aksjonær i Byggsenteret Finnmark AS, med 69,6 prosent av aksjene. Byggsenteret Finnmark har videre nest største aksjepost i det nystiftede selskapet Hammerfest Entrepenør AS som har hatt en rivende utvikling de siste to årene. (Les side 11) Også Ketil Holmgren, som er Nøkkeltall 2004 konsern G. Hagen I 2004 ble det for første gang ført konsernregnskap for G. Hagen. Konsernet består av G. Hagen AS (100 prosent), Haba Eiendom AS (96 prosent) og Byggsenteret Finnmark AS (69 prosent). Driftsinntekter 62, 8 mill. Driftsresultat 3,26 mill. Årsresultat 2,09 mill. Sum egenkapital 3,86 mill. Morselskapet G. Hagen AS hadde driftsinntekter på 38,3 millioner kroner i 2004. Nøkkeltall for Hammerfest Entrepenør AS 2004 Driftsinntekter 18,3 mill. Driftskostnader 17,3 mill. Driftsresultat 964.000 Årsresultat 675.000 Utbytte 943.000 Sum eiendeler 4,4 mill. Sum egenkapital 1,3 mill. Sum gjeld 3,1 mill. Selskapet ble stiftet i juni 2003. De ansatte kom fra Byggmester Nord AS og det konkursrammede K. Bjørkum AS. Nord Eiendom AS, hvor daglig leder Rolf Johnny Nilsen er ene-aksjonær, har 37,9 prosent av aksjene, mens Byggsenteret Finnmark AS har 37,1 prosent. Ellers fins en rekke små-aksjonærer. Rolf Johnny Nilsen regner med ei omsetning på rundt 30 millioner kroner for 2005. 10 - NæringsRapport Nr. 5-2005

NORD-NORSK UTVIKLING 11 Rolf Johnny Nilsen, Hammerfest Entreprenør: Mange oppdrag og prispress Hektisk byggeaktivitet i Hammerfest som følge av Snøhvitutbygginga skaper rene Klondyke-tilstander innen entrepenørbransjen: Det nyetablerte selskapet Hammerfest Entrepenør AS kan vise til voldsom omsetningsøkning, og fagfolk innen betongarbeid og tømring tilbys lønninger de ikke kan oppnå i andre deler av landet. Rolf Johnny Nilsen er daglig leder for firmaet Hammerfest Entrepenør AS. Selskapet ble stifta sommeren 2003, under navnet Byggsenteret Entrepenør AS. Nilsen hadde til da drevet sitt firma Byggmesteren Nord AS. Mange fagarbeidere sto med ett arbeidsledige da firma K. Bjørkum AS gikk konkurs, og disse var med på å etablere Byggsenteret Finnmark AS. Konkursrammede K. Bjørkum AS hadde fått kontrakt på støyping av betongfundamenter til mobile boligenheter for Snøhvitarbeiderne. Noe nytt måtte iverksettes om fagarbeiderne skulle sysselsettes, og de verdifulle kontraktene opprettholdes. Nytt selskap Tradisjonsrike G. Hagen AS eier 69,9 prosent av aksjene i Byggsenteret Finnmark AS. I dette selskapet har lederen for Snøhvit Næringsforening, Arvid Jensen, den nest største aksjeposten gjennom sitt selskap AJ Holding AS. Rolf Johnny Nilsen etablerte i slutten av 2003 også sitt eget eiendomsselskap Nord Eiendom AS. I 2004 ble Byggsenteret Entrepenør AS og Byggmesteren Nord AS slått sammen til et firma Hammerfest Entrepenør AS. Nilsen har 37, 9 prosent av aksjene, gjennom sitt eiendomsselskap, mens G. Hagen-dominerte Byggsenteret Finnmark har 37,1 prosent av aksjene. I tillegg fins det flere små-aksjonærer. - Optimisme Rolf Johnny Nilsen kan ikke si seg annet enn meget godt fornøyd med utviklingen innen det nye selskapet. Jo, vi har hatt nok å henge fingrene i. Vi har 23 ansatte, men i perioder har vi også leid inn en hel del fagfolk til betong- og tømrerarbeid. Snøhvit har sørga for en helt ny glød i Hammerfestsamfunnet; noe som fører til byggeaktivitet også langt utover det som omfatter selve prosjektet. Som følge av den generelle optimismen, så iverksetter kommunen nye prosjekter, og private ruster opp bygg eller bygger nytt, påpeker Nilsen. Høy omsetning Den hektiske aktiviteten innen bransjen gjenspeiles da også tydelig i regnskapstallene til firmaet, som driver med betongarbeid og tømring. I 2002 hadde firma Byggmester Nord AS, som Nilsen da drev, ei omsetning på rundt ni Byggesuksess: Rolf Johnny Nilsen (bildet) driver firmaet Hammerfest Entrepenør AS med stor suksess. Han kan notere ei voldsom omsetningsøkning de to siste årene. millioner kroner. Byggsenteret Entrepenør AS hadde ei omsetning på rundt tre millioner kroner de siste fire månedene av 2003. I fjor omsatte Hammerfest Entrepenør AS for 18,3 millioner kroner. I år regner vi med å komme opp i ei omsetning på 30 millioner, sier Rolf Johnny Nilsen. - Rekordlønninger Nilsen kan berette om knallharde konkurransevilkår i oljebyen i nord: - Den enorme oppmerksomheten omkring Snøhvit har fått som effekt at alle skal til Hammerfest for å gjøre suksess. Dette gjelder også i aller høyeste grad innen bygg- og anleggsbransjen, der konkurransen om oppdrag er beinhard. Spesielt er mange Alta-firmaer på offensiven. Dette resulterer også i tilbud om økt lønn for dyktige fagfolk. Det går ikke en dag uten at firmaer ringer og tilbyr mine folk arbeid, og høyere lønn. Fagfolk innen betong og tømring tjener nå mellom 160 og 170 kroner timen i mitt firma, og vi er blant de lønnsledende. Timelønna har økt med 10-20 kroner bare i løpet av de siste to årene, sier Nilsen. Lokale kunder Han vet at den store utbyggingen ikke vil vare evig, og han legger opp strategien for firmaet sitt i pakt med dette: - Vi har en svært erfaren og dyktig arbeidsstokk, og vi har gjennom en årrekke opparbeidet en god og trofast kundekrets i lokalmiljøet. Vi har hatt flere oppdrag i forbindelse med Snøhvitutbyggingen men vi har vært vel så fokusert på å pleie god kontakt med våre gamle kunder i lokalmiljøet. Det er tross alt disse vi skal leve av når den store utbyggingen er over, og hverdagen igjen kommer. Vi satser på å bli den største lokale entrepenøren i Hammerfest-området, i mange år framover, sier Rolf Johnny Nilsen. Geir Johansen - e n r e n i n v e s t e r i n g Industrirenhold: reke, hvitfisk, sild, lodde, lakse/-fabrikker. Daglig renhold: kontorer, butikker, kjøpesenter, skoler, barnehager, sykehjem. Temporære-oppdrag: hovedrengjøring, vinduspuss, gulvvedlikehold, oppskuring/boning, teppe/møbelrens, byggrenhold. Engros: Salg av renholdsmidler, papir og rekvisita. Vikartjenester: Utleie av vikarer for renhold. Vaskeri / Systue: Vask av arbeidstøy, sengklær, matter, mopper etc. Også utleie av matter, sengklær, mopper. Reparasjon av arbeidstøy. Hovedkontor Skjervøy: Havnegata 27, Boks 253, 9189 SKJERVØY Telefon: 77 77 79 90 Telefax: 77 76 10 26 firmapost@renholdsservice.as Avdeling Hammerfest: Fuglenesveien 87, Boks 555, 9615 Hammerfest Telefon: 78 41 11 80 Telefax: 78 41 11 81 hammerfest@renholdsservice.as www.renholdsservice.as Avdeling Tromsø: Ringveien 200, Boks 3252 9275 TROMSØ Telefon: 77 63 40 00 Telefax: 77 63 40 01 geir@renholdsservice.as Avdeling Finnsnes: Ringveien 24, Boks 75, 9305 Finnsnes Telefon: 77 84 59 00 Telefax: 77 84 59 01 finnsnes@renholdsservice.as NæringsRapport Nr. 5-2005 - 11

12 NORD-NORSK UTVIKLING Finnmark Sand, Alta: 200 000 tonn sand til Snøhvit I fjor gikk produksjonen på høygir ved Alta-bedriften Finnmark Sand AS: I løpet av 2004 ble 160.000 tonn med sand frakta fra Alta til Melkøya; noe som resulterte i fordoblet omsetning for Altabedriften. Deleier i bedriften, Alta Lastebilsentral, har også tjent stort på Snøhvitutbyggingen. OFFSHORE POLARBASE AS Snøhvit og sand: Fra Raipas i Alta, opplasting av sand for transport til båt Ved Finnmark Sand AS hadde man forberedt seg godt før Snøhvitutbygginga. Vi visste jo at svære betongelementer skulle støypes på Melkøya, og vi hadde sørga for alle nødvendige sertifikater for leveranse av sand. Så fikk vi hakeslepp, da Statoil innledningvis DIN LOGISTIKKPARTNER FOR SNØHVIT OG BARENTSHAVET NOR-CARGO OFFSHORE POLARBASE AS Havneveien 50-9610 Rypefjord Tlf.: +47 78 42 17 06 Telefax: +47 78 42 17 07 Vakttelefon: +47 47 60 32 06 E-mail: polarbase@norcargo.no Våre løsninger i ditt lokalmiljø Snøhvit og sand: Fartøyet Rignatov, lastet med Altasand, seks timer unna Melkøya fikk sand helt fra Stavanger! Det tok fem dager å frakte sanden med båt. Vi fikk imidlertid etter hvert kontakt med byggeledelsen på Melkøya, og vi fikk overbevist dem om at det ville være langt enklere, og ikke minst billigere, å få sand fra nærområdet, forteller daglig leder Ketil Romsdal i Finnmark Sand AS. I ettertid har det kommet fram at det ble spredt rykter om at sanden fra Alta ikke skulle være av god nok kvalitet noe som nå er blitt kategorisk avvist av eksperter på området, som har fastslått at sanden fra Alta er av ypperste kvalitet. - Døgnet rundt Finnmark Sand AS ble stiftet i 1994. Flere mindre sand og grusleverandører i Alta gikk sammen om å starte selskapet, som skulle bli en sterkere aktør i markedet. Bedriften, som henter sand fra Raipas, leverer sand til Finnmark, Nord-Troms og Svalbard. I begynnelsen av 2003 begynte Alta-bedriften å levere sand til Melkøya. Det viste seg at behovet var langt større enn vi i utgangspunktet hadde regna med. Nå måtte vi investere i en ny knuser, og uttaket av sand foregikk kontinuerlig, døgnet rundt. Vi fikk et godt samarbeid med transportfirmaer, og totalt var 10-12 personer konstant i arbeid med sandleveransene, sier Romsdal. Sand fra Alta ble fraktet i båt til Melkøya, en tur som tar rundt seks timer. Omsetningsrekord Det desiderte toppåret ble fjoråret, da 160.000 tonn med sand gikk fra Alta til Melkøya. Det vises da også tydelig i regnskapstallene for bedriften, da omsetningen i 2004 ble Sand for millioner: Ketil Romsdal i Finnmark Sand AS kan notere fordoblet omsetning, da bedriften har levert rekordstore mengder med sand til betongproduksjonen på Melkøya. Romsdal arbeider nå som adm. dir i Vest-Finnmark Avfallsselskap. på 21 millioner kroner, med et overskudd på 2,8 millioner. Den mest intense støypefasen er nå over. Vi leverer imidlertid ennå en god del sand; kabelsand og strøsand. Vi regner med ei omsetning på 16-17 millioner kroner i år. Det er takket være Snøhvit at omsetningen har økt så sterkt de siste årene, fastslår Ketil Romsdal. Totalt har Finnmark Sand levert rundt 200.000 tonn med sand til Snøhvitprosjektet. Alta Lastebilsentral AL Alta Lastebilsentral, som eier 50 prosent av aksjene i Finnmark Sand AS, har stått for en stor del av sandtransport til Melkøya, samt annen transport. Hva engasjementet har hatt å si også for denne bedriften kan klart leses ut av regnskapstallene: I fjor hadde AL Alta Lastebilsentral ei omsetning på 46,3 millioner kroner, mot 36 millioner året før. Omsetningen i 2002 var på vel 22 millioner kroner. Geir Johansen Nøkkeltall Finnmark Sand AS og AL Alta Lastebilsentral Finnmark Sand AS 2004 (2003-tall i parantes) Driftsinntekter 21 mill. (14,1) Driftskostnader 18,1 mill. (13,1) Driftsresultat 2,8 mill. (1,0) Årsresultat 2,0 mill. (713.000) Utbytte 1 mill. (0) Sum eiendeler 9 mill (5,9) Sum egenkapita l 5,6 mill. (4,5) Sum gjeld 3,4 mill. (1,4) AL Alta Lastebilsentral 2004 Driftsinntekter 46,3 mill. (36) Driftskostnader 45,6 mill. (35,4) Driftsresultat 647.000 (586.000) Årsresultat 440.000 (387.000) Sum eiendeler 9,3 mill. (11,7) Sum egenkapital 5,0 mill. (4,5) Sum gjeld 4,3 mill. (7,2) AL Alta Lastebilsentral eier 50 prosent av aksjene i Finnmark Sand AS, mens Kolo Veidekke ASA eier de andre aksjene. Ole Kristian Severinsen er styreleder for begge selskapene. Ernst & Young leverer tjenester innenfor revisjon og direkte relatert rådgivning, økonomisk og finansiell rådgivning, skatte- og avgiftsrådgivning, risikostyring og datasikkerhet. Kontaktperson: Statsautorisert revisor John Giæver, tlf. 99 64 45 01 Storgata 102, Postboks 1212, 9262 Tromsø Tlf: 24 00 32 00 Faks: 77 64 14 63 www.ey.no Skreddersydd anbudsvarsling rett til din PC! Kompetanse og Informasjon om Offentlige anskaffelser anbud@kionor.no www.kionor.no Tlf. 76 95 05 50 12 - NæringsRapport Nr. 5-2005

NORD-NORSK UTVIKLING 13 Rustet for offshoreframtid -Vårt engasjement i forbindelse med Snøhvitutbyggingen gir oss både praktisk og teoretisk erfaring som styrker bedriften med henblikk på framtidige oppdrag innen olje- og gassproduksjon. Det sier daglig leder for elektroinstallasjonsbedriften Petter Gagama AS, Even Sageng. Petter Gagama AS er største bedrift innen sitt felt i Finnmark, og innen den tradisjonsrike bedriften var man godt forberedt i god tid før Snøhvitutbygginga startet: - Vi var tidlig ute med å etablere viktige kontakter, og i tillegg satset vi bevisst på å leve opp til de strenge kvalitetskrav innen Helse- Miljø og Sikkerhet som vi vet stilles innen olje- og gassindustrien, sier Even Sageng. Achilles Norden Dette har blant annet resultert i at Hammerfest-bedriften er kommet på listen over bedrifter som sorterer under Achilles Norden, som Attest: Even Sageng (bildet), daglig leder for Petter Gagama AS i Hammerfest, har grunn til å være godt fornøyd. Bedriften er en av de som har fått soleklar attest på at den duger godt for å ta oppdrag innen offshoreindustrien. er en paraplyorganisasjon som samler bedrifter som innehar spesiell kompetanse innefor ulike fagområder. Disse bedriftene legges inn i en database, slik at man innen offshoreindustrien enkelt kan finne dem, og gi dem oppdrag, når behov oppstår. - Optimisme Petter Gagama AS har hatt flere oppdrag for Statoil og underaktører på Melkøya. - Når det gjelder den daglige drifta er det imidlertid minst like viktig for oss at Snøhvit har sørga for å skape stor optimisme og dermed investeringsvilje i lokalsamfunnet. Både private og kommunen har stadig nye byggeprosjekter på gang, og vi er selvsagt inne i mange av disse, påpeker Sageng. Nøkkeltall Petter Gagama AS 2003 Driftsinntekter 20,4 mill. Driftskostnader 19,9 mill. Driftsresultat 496.000 Årsresultat 2,2 mill. Utbytte 3,05 mill. Sum eiendeler 12,06 mill. Sum egenkapital 2,8 mill. Sum gjeld 9,2 mill. Han regner med at rundt 20 prosent av bedriftens samlede virksomhet dette året har foregått via engasjementene på Melkøya. - Godt rustet Sageng trekker fram det gode samarbeidet bedriften har hatt md Snøhvit Næringsforening. Foreninga har fått i stand kurs og 2004 Driftsinntekter 22,5 mill. Driftskostnader 22,1 mill. Driftsresultat 453.000 Årsresultat 1,6 mill. Utbytte 3,2 mill. Sum eiendeler 12,1 mill. Sum egenkapital 1,3 mill. Sum gjeld 10,8 mill. Arvid Gagama eier alle aksjer i den tradisjonsrike og bunnsolide familiebedriften, som har drevet med installasjon siden 1947. Gagama er oppført med en formue på 7,2 millioner kroner og ei inntekt på 795.000 kroner i likninga for 2004. Gagama er også styreleder for selskapet Gagama Eiendom AS. Petter Gagama AS har hatt jevn omsetningsøkning de siste årene, og daglig leder Even Sageng regner med økning i år også. arbeidssamlinger som har betydd svært mye for oss; som tross alt er helt ferske innen offshoresegmentet. Dette, kombinert med det praktiske arbeidet vi har fått utføre, gjør oss godt rustet for framtidige oppdrag innen det som later til å bli betydelig olje- og gassutvinning i nord, sier Even Sageng. Geir Johansen Sjøgren vokser på Snøhvit Med rundt 60 prosent av den samlede virksomheten knyttet direkte til Snøhvitutbygginga går det mot rekordomsetning i år for Sjøgren Industrisupply AS. Storselskapet TESS er gått inn som medaksjonær i Hammerfestbedriften. Vi behøver en slik solid aktør i ryggen, med henblikk på framtidig offshorearbeid, fastslår Arvid Sjøgren i Sjøgren Industrisupply. I 1946 kjøpte Herman Sjøgren to Opel Blitz lastebiler, og startet opp sitt transportselskap i Hammerfest. Etter hvert kom sønnene hans, Gunnar og Tore Sjøgren med, og på 70-tallet startet de opp med en butikk som solgte diverse industrivarer. Butikkdelen ble i 1999 skilt ut, og ble til Sjøgren Industrisupply AS. Arvid Sjøgren er sønn av Gunnar Sjøgren. Nøkkeltall, Sjøgren Industrisupply AS 2003 Driftsinntekter 11,6 mill. Driftskostnader 9,8 mill. Driftsresultat 1,8 mill. Årsresultat 1,27 mill. Utbytte 650.000 Sum eiendeler 4,7 mill. Sum egenkapital 1,8 mill. Sum gjeld 2,9 mill. Lager slanger Innen bedriften forberedte man seg i god tid mot Snøhvitutbyggingen, og man har inngått flere verdifulle kontrakter med de største selskapene som er i sving på Melkøya. Bedriften produserer selv industrislanger inntil to tommer. Foruten disse leverer man utstyr for hydraulikk, verneutstyr, utstyr til sveising og annet. TESS TESS er for storebror å regne innen segmentet. Bedriften ble etablert i Drammen i 1968, og har etter hvert spesialisert seg på levering av industrislanger og armaturer til store industriprosjekter både her i landet og internasjonalt. Bedriften har 2004 Driftsinntekter 10,7 mill. Driftskostnader 9,07 mill. Driftsresultat 1,67 mill. Årsresultat 1,16 mill. Utbytte 600.000 Sum eiendeler 5,5 mill. Sum egenkapital 1,57 mill. Sum gjeld 3,9 mill. Arvid Sjøgren eier 35 prosent av aksjene, mens TESS eier 34 prosent. Tore Sjøgren eier 15 prosent, Gunnar Sjøgren 11 prosent mens Ketil Holmgren, som er styreleder for selskapet, eier fem prosent av aksjene. Omsetningen i Sjøgren Industrisupply AS har økt betydelig de siste to årene, og Arvid Sjøgren regner med ytterligere økning i år. Brødrene Gunnar og Tore Sjøgren eier hver 50 prosent av aksjene i transportselskapet Sjøgren & Sønner AS, som tidligere var et ANS. Dette selskapet har rundt 30 ansatte, og hadde ei omsetning på rundt 30 millioner kroner i fjor. Utover dette er Sjøgrenfamilien også engasjert innen eiendomsbransjen. Gunnar Sjøgren er daglig leder for eiendomsselskapene Sjøgren Eiendom AS og Brenneriveien Eiendom AS. vokst sterkt de siste årene. I 2003 ble omsetningen på over en milliard kroner, og bedriften har opprettet avdelinger i store deler av landet. Samarbeidspartner -Men før de kom hit var de ikke lenger nord enn i Mo i Rana. Det var et uttrykt ønske fra Statoil å få TESS til Hammerfest fordi selskapet i en årrekke har vært en god samarbeidspartner. Vi er svært tilfredse med at TESS valgte oss. Å ha en så Vokser på Snøhvit: Med stort nybygg og sterk samarbeidspartner sørfra satser medeier Arvid Sjøgren, venstre i Sjøgren Industrisupply AS på at selskapet skal bli en viktig lokal aktør innen framtidig olje- og gassproduksjon i årene som kommer, Dag Eriksen, daglig leder hos Sjøgren i Hammerfest, til høyre. solid aktør i ryggen gjør at vi står atskillig sterkere rustet med henblikk på framtidige offshoreoppdrag, sier Arvid Sjøgren. Framtiden Selv om lite enda er avklart om hva som skal skje videre når det gjelder olje- og gassvirksomhet i nord, så mener Arvid Sjøgren at hans bedrift uansett vil kunne hente inn oppdrag. Gjennom vårt samarbeid med TESS kan vi tilpasse oss skiftende aktivitet, og vi håper på å kunne inngå kontrakter i forbindelse med den omfattende vedlikeholdsdelen av Snøhvit. Vi har tro på utstrakt virksomhet i Barentshavet i årene som kommer, og legger opp til å bli en viktig aktør i Finnmark innefor vårt område, sier Arvid Sjøgren. Som et konkret bilde på nysatsingen har Sjøgren Industrisupply nylig oppført et nybygg på 2600 kvadratmeter. Her vil også transportselskapet Sjøgren & Sønner AS få lokaler, i tillegg til at man satser på utleie. 700 kvadratmeter er avsatt til butikklokaler. nrapp.no NæringsRapport Nr. 5-2005 - 13

14 BARENTSHAVET Petroleumsvirksomhet i Barentshavet:: Politikk, energi, penger, makt, og tro Aktivitet: Skissen viser aktuelle utbyggingsprosjekter fram til 2012. Mer aktivitet: Skissen viser aktuelle utbyggingsprosjekter frem til 2020. Det er skrevet mye om Barentshavet, om olje- og gassletingen der og om miljøvern, fiskerier, og fremtiden. Og nå har Johan Petter Barlindhaug levert sitt bidrag. Sant og si kommer han noe sent. Hadde han skrevet sin rapport om Petroleumsvirksomheten i Barentshavet så kunne tidligere statssekretær Kim Traavik i Utenriksdepartementet ha spart seg atskillig nattarbeid med Nordområdemeldingen, som kom i februar. I stedet for et kronglete petroleumskapittel kunne han sendt Barlindhaugs rapport, selv om han opplagt ville ha pådratt seg en smule kjeft fra koalisjonspartnerne. Likevel er det ubestridelig at han ville gitt et atskillig mer interessant og fremfor alt, et riktigere bilde av mulig utvikling på petroleumssektoren enn det dokumentet han selv la frem. Nå har ikke Johan Petter Barlindhaug skrevet og produsert rapporten ganske alene. Den er produsert i samarbeid med Bedriftskompetanse AS, og med bidrag fra Statoil ASA. Det er altså ingen uhildet rapport som er produsert, i meningen, uavhengig av oljeinteressene. Tvert i mot. Miljøaktivistene Dermed lander Barlindhaugs rapport, som et slags avansert debattinnlegg i en annen heksegryte i en ganske annen regjering, der frontene i spillet om Barentshavet er atskillig skapere profilert. Den nye miljøvernministeren brukte knapt 24 timer på jobb før hun stanset boringen på Goliath, etter anmodning fra Natur og Ungdom og Bellona. Det er et viktig signal. Selv om stansen ikke ble mer langvarig enn en weekend. Den forteller at miljøvernorganisasjonene nå har fått en reell, oppsettende vetorett, når det gjelder borevirksomheten. Det har de faktisk ikke hatt før, selv om både departement og direktorat pliktskyldigst har saksbehandlet deres ankepunkter mot oljeindustrien. Bellona prøvde seg for øvrig på noe lignende overfor ESA, i forbindelse med Snøhvitutbyggingen, og fikk sin klage avslått med en begrunnelse på to linjer, der ESA konstaterte at Bellona ikke hadde noen klagerett. Nå avviste miljøvernminister Helen Bjørnøy kravene fra Natur og Ungdom og Bellona temmelig prompte, samtidig som hun rituelt roste deres initiativ. Det var som ventet. Derimot fikk ministeren kjeft fra annet hold, og det er ikke fullt så lovende. Formannen i Stortingets energi- og miljøkomite, Gunnar Kvassheim fra Venstre, kom derimot med et kraftig utfall mot ministeren for ikke å imøtekomme kravet fra miljøorganisasjonene. Ifølge referatet var det både uklokt og uventet at ministeren ikke tok organisasjonenes klage til følge. Der lyver Kvassheim så det renner av ham, for vedtaket var verken uklokt eller uventet. Derimot klarte Kvassheim på kun sekunder å bevise at Venstre er Venstre, og at opposisjonspartiet Venstre gjerne mener det stikk motsatte av det regjeringspartiet Venstre mente noen måneder tidligere da det ble gitt boretillatelse på Goliath. Og for å komplisere det hele ytterligere: Kvassheim er visstnok partifelle av Johan Petter Barlindhaug, som altså er like ihuga tilhenger av oljeleting i Barentshavet, som Kvassheim, for tiden motstander. Man skulle tro at spørsmålet om oljeleting, eller ikke i Barentshavet, nå er opphøyet til et trosspørsmål. Nye industrielle muligheter for Nord-Norge: Men hva sier SV-erne i regjeringen? Og har virkelig miljøorganisasjonene fått oppsettende veto når det gjelder boring i Barentshavet? På bildet Johan Petter Barlindhaug. Viktig innlegg Derfor er vi spent på den videre skjebne for Barlindhaugs rapport, for vi har faktisk ingen særlige motforestillinger, verken hva gjelder prognoser, beskrivelser eller øvrig tallmateriale. Tvert i mot, synes vi det Barlindhaug skriver er godt begrunnet, selv om vi synes det er viktig å vise edruelighet når det gjelder både vyer og ikke minst antall mulige arbeidsplasser. Ingen skal være i tvil om at Barlindhaug har levert et viktig innspill i debatten om Barentshavet og petroleumsvirksomheten. Det gjorde han faktisk parallelt med at debatten om juridiksjon og rettigheter i nordområdene pånytt blir provosert frem. Nå vet vi hvor frontlinjene gikk i den forrige regjeringen, og vi vet også omtrent hvor de går i den nåværende. Nå antar vi at statsministeren selv, og hans parti er såpass klare når det gjelder hvordan Soria Moria erklæringen skal tolken at SV-erne i regjeringen ikke gis adgang til en loddrett obstruksjon i forhold til de tillatelser til leting som alt er gitt. Den konsekvensutredningen for Barentshavet, som er ventet over nyttår vil neppe inneholde særlig mye vi ikke vet fra før, og det bør derfor åpne for en klart økt aktivitet. Det som er viktig er at verken Stoltenberg, eller hans regjering kan se bort fra det landsdelen selv mener om dette. Derfor er Barlindhaugs rapport viktig, ikke minst fordi Olje- og Energidepartementet nå skal ledes av Odd-Roger Enoksen fra Andøya. Han lar seg neppe overkjøre av verneinteresser i eget parti, men kan fort få betydelige samarbeidsproblemer med en miljøvernminister fra SV, som vil profilere partiets standpunkter foran en uttalt politikk fra regjeringens flertall. Da kan det være viktig for Enoksen at han har stemmer i landsdelen å vise til, som har foretatt et grundig dokumentasjons- og analysearbeid når det gjelder petroleumssektorens fremtid i nordområdene. Barlindhaugs analyse om utviklingen innen verdens petroleumssektor for de neste tjue årene er sannsynligvis faktisk noe vel forsiktig. Behovet for olje og gass vil sannsynligvis øke drastisk i årene som kommer, og sprenge de fleste prognoser, hovedsakelig på grunn av Kinas voldsomme økonomiske ekspansjon. Prisene på olje og gass har allerede plassert seg på et historisk høyt nivå på permanent basis, og det er lite som tyder på atverdensøkonomien har latt seg rokke av det høye prisnivået. Det er heller ingen ting som tyder på at Kinas behov for energi skal avta. Derfor vil behovet for nye energikilder, utenfor politisk ustabile Midt-Østen, fortsatt være enormt. Det vil være ganske utrolig om vi skulle se bort fra slike økonomiske muligheter i Norge, fordi Jens Stoltenberg har valgt å gjøre et historisk interessant politisk eksperiment Derfor er Barlindhaugs rapport et ord i rett tid, men om den påvirker maktkampen om Barentshavet i regjeringen er mer usikkert. Finn Bjørnar Hansen 14 - NæringsRapport Nr. 5-2005

NORD-NORSK UTVIKLING 15 Anita målte opp snøhvit Den lille Altabedriften Geo Finnmark AS fikk oppdraget med å være en helt vesentlig aktør i forbindelse med oppmålingsarbeid for utbyggingen på Melkøya noe som resulterte i formidabel omsetningsøkning. Det viktigste for oss var ikke inntjeningen, men at vi via Snøhvit har fått styrket alle sider ved bedriften, med sikte på å bli en viktig nasjonal aktør innen vårt fagområde, sier daglig leder for Geo Finnmark AS, Anita Kjellmann Kristiansen. Geo Finnmark AS er landsdelens største private oppmålingsfirma. I 1995 hadde Per Espen Kjellmann arbeidet i ti år innen oppmålingsavdelingen i Alta kommune da han fant ut at han ville forsøke å starte opp Nøkkeltall, Geo Finnmark AS 2004 (tall fra 2003 i parantes) Driftsinntekter 8 mill. (8) Driftskostnader 7,4 mill. (7,57) Driftsresultat 572.000 (441.000) Årsresultat 443.000 (187.000) Utbytte 449.000 (198.000) Sum eiendeler 4, 57 mill. (4,63) Sum egenkapital 457.000 (463.000) Sum gjeld 4,1 mill. (4,17) eget firma med privat oppmåling. Innen kort tid innså han at det var marked for dette, og etter hvert ble bedriften utvidet. Firedoblet omsetning Det helt store oppsvinget kom imidlertid da bedriften fikk kontrakt for å foreta oppmåling, kontroll og dokumentasjon for storutbyggingen på Melkøya. Fra å være to ansatte, så hadde vi på det meste 15 personer i sving i forbindelse med Snøhvit. Selv om størstedelen av oppmålingsarbeidet nå er utført, så gjør vi fortsatt en del etterarbeid, opplyser Anita Kjellmann Kristiansen. Snøhvitengasjementet gir tydelige utslag i regnskapstallene. Fra ei omsetning på 1,7 millioner kroner i 2001 lå omsetningen på over åtte millioner både i 2003 og 2004. Omsetningen har økt sterkt de siste årene, fra 1,7 millioner kroner i 2001, til vel fem millioner i 2002 og åtte millioner de to siste årene. Bedriften er Nord-Norges største private oppmålingsbedrift, og ble startet av Per Espen Kjellmann i 1995. Kjellmann er selv styreleder og eier 50,67 prosent av aksjene. Turid A. Johansen eier 34 prosent, mens daglig leder Anita Kjellmann Kristiansen har en aksjeandel på 15 prosent. UTLEIE Maskiner og utstyr Ny teknologi Bedriften har gått til innkjøp av nytt høyteknologisk utstyr blant annet en båt som er godt rustet for undervannsinspeksjon og video-opptak under vann, samt en hypermoderne lasermåler som brukes innen oppmåling. Viktige enn inntjening av Snøhvit er det at vi gjennom slike innkjøp, og gjennom den viktige erfaring storprosjektet har gitt våre folk, står atskillig sterkere rustet for å kunne bli en viktig nasjonal aktør innen oppmåling. Vi tar nå oppdrag over hele landet, og satser sterkt på å ta i bruk ny teknologi, tilpasset framtidens behov, sier Kjellmann Kristiansen. Målte opp Snøhvit: - Snøhvit har ført til at vi framstår som en styrka bedrift, som satser på å bli en viktig nasjonal aktør innen oppmåling, fastslår daglig leder Anita Kjelllmann Kristiansen, i Geo Finnmark AS. Ikke lenger kommunemonopol Altabedriften er en av de som har fått sertifisering av Achilles Norden ; noe som sørger for at den ligger i databasen over bedrifter som er spesielt godt skikket til å ta oppdrag for olje- og gassindustrien. Utover selve Snøhvit-prosjektet er Hammerfest blitt et vekstområde med stadig ny utbygging, så vi har hentet inn mange nye oppmålingsoppdrag i byen. Vi er ikke i tvil om at det vil være et stort behov for våre tjenester i årene som kommer ikke minst fordi Stortinget har bestemt at lovverket skal endres, slik at kommunene ikke lenger skal ha monopol på kommunal oppmåling. Vi tror også det ligger et betydelig potensiale for oss innen alt det spennende som kommer til å skje når det gjelder olje og gass i årene som kommer nordpå, sier Anita Kjellmann Kristiansen. Geir Johansen Brødrene Dahl i Hammerfest Leveranse til Civil 2 og Civil 3 og administrasjonsbygget på Melkøya Leveranse til Breilia skole Leveranse til Fuglenes skole Regionlager i Tromsø Avdelinger i Harstad og Alta Avdeling Hammerfest Industrigata 5-9600 Hammerfest Tlf. 78 42 79 79 www.bautas.no Troms/Finnmark Kransvikvn.5 Postboks 304 9615 Hammerfest Telefon: 78 42 17 30 Fax: 78 42 17 31 NæringsRapport Nr. 5-2005 - 15

16 NORDNORSK UTVIKLING Snøhvit-effekten: Livet før Snøhvit Den første salven i forbindelse med anleggsarbeidene på Melkøya, som er selve symbolet på Hammerfests, og Finnmarks inntreden i olje-alderen ble avfyrt den 12. juni 2002. Effekten av Snøhvit har vi målt gjennom ulike økonomiske parametre i Hammerfest og Alta for årene 2002 til 2004. Slike tall har gitt oss ganske sikre holdepunkter for hvordan utviklingen har vært. Men hvordan var det så før Snøhvit? Vi har hentet tall fra til sammen 824 bedrifter. 501 i Alta og 323 i Hammerfest. Utvalget av bedrifter er altså noe større enn de vi har brukt i analysen ellers. Hammerfest Det vi kan se er blant annet at en vesentlig del av den lokale delen av sysselsettingseffekten av Snøhvit-utbyggingen i Hammerfest faktisk inntreffer fra 2001 til 2002. I 2001 var det 1661 ansatte i de 323 bedriftene i Hammerfest, som omfattes av vårt utvalg. Året etter er dette økt til 1915 ansatte, en økning på 254 ansatte, eller vel 15 prosent, på ett år. Faktum er også at sysselsettingsøkningen de senere årene, til og med 2004, er temmelig kosmetisk i Hammerfest. Fra 2002 til 2004 økte sysselsettingen i disse bedriftene med 113 ansatte, eller under 6 prosent. Det vi også ser er at selv om driftsinntektene øker kraftig for bedriftene i Hammerfest, så er øvrige økonomiske resultater fra 2001 til 2002 faktisk heller svake. Driftsresultater, resultater før skatt, og egenkapitalutvikling var faktisk negative i 2002 i forhold til 2001 for bedriftene som helhet. Derimot vokste både utbytte, lønnskostnader og altså antall ansatte. Dersom vi ser perioden som helhet, fra 2001 til og med 2004, så ser vi at samtlige indekser vokser, og til dels kraftig. Målt fra 2001 til siste nyttår, så har drifts- Tusen nye lokale jobber: Både Hammerfest og Alta har opplevd kraftig vekst i forbindelse med Snøhvit. I Hammerfest startet faktisk veksten før anleggsarbeidet. Alle aksjeselskap i Alta og Hammerfest med omsetningstall Endringen gjelder 2001-2004 (kronebeløp i hele tusen Begge (824 bedrifter) 2 001 2002 2003 2004 Endring Driftsinntekter 4 725 318 5 647 119 6 268 753 7 145 957 51,23 % Driftsresultat 234 836 243 375 335 445 398 167 69,55 % Res. f. skatt 134 453 156 397 239 548 338 064 151,44 % Egenkapital 1 574 698 1 458 496 1 599 516 1 816 487 15,35 % Utbytte 77 874 179 525 171 395 284 060 264,77 % Lønnskostnader 1 153 389 1 218 313 1 353 927 1 509 206 30,85 % Antall ansatte 4 442 4 763 5 060 5 439 22,44 % Alta (501 bedrifter) 2 001 2002 2003 2004 Endring Driftsinntekter 2 810 147 3 493 501 3 766 464 4 205 269 49,65 Driftsresultat 146 125 166 327 202 225 249 652 70,85 % Res. f. skatt 89 594 119 839 145 913 214 609 139,54 % Egenkapital 819 917 777 580 846 342 858 747 4,74 % Utbytte 45 113 109 839 100 097 198 848 340,78 % Lønnskostnader 645 003 675 687 752 886 848 895 31,61 % Antall ansatte 2 781 2 848 3 000 3 411 22,65 % H.fest (323 bedrifter) 2 001 2002 2003 2004 Endring Driftsinntekter 1 915 171 2 153 618 2 502 289 2 940 688 53,55 % Driftsresultat 88 711 77 048 133 220 148 515 67,41 % Res. f. skatt 44 859 36 558 93 635 123 455 175,21 % Egenkapital 754 781 680 916 753 174 957 740 26,89 % Utbytte 32 761 69 686 71 298 85 212 160,10 % Lønnskostnader 508 386 542 626 601 041 660 311 29,88 % Antall ansatte 1 661 1 915 2 060 2 028 22,10 % NæringsRapport 2005 inntektene i bedriftene i Hammerfest vokst med en drøy milliard kroner, eller med snaue 54 prosent. Driftsresultatene samlet har også vokst, med 67 prosent. Resultater før skatt med hele 175 prosent, mens egenkapitalen er styrket med 27 prosent. Også utbyttet har vokst kraftig, med 160 prosent. Vi ser også at lønnskostnadene har vokst kraftigere enn sysselsettingen. Alta Også i Alta finner vi kraftig vekst, om vi tar utgangspunkt i tall fra 2001. Men med et viktig unntak. I Alta finner vi ikke den kraftige økningen i lokal sysselsetting som finner sted i nabobyen. Faktisk øker sysselsettingen fra 2001 til 2002 med bare 2,4 prosent, mens øvrige indekser viser til dels betydelig økt aktivitetsnivå.. I Alta kommer faktisk sysselsettingseffektene atskillig senere, og mest faktisk i 2004, da tallet på ansatte i vårt bedriftsutvalg øker med 13,7 prosent. I Alta øker driftsinntektene for bedriften for perioden 2001-2004 som helhet med snaue 50 prosent. Driftsresultatene med 70 prosent og resultater før skatt nesten 140 prosent. Derimot styrkes egenkapitalen bare med under 5 prosent, mens utbyttet øker med 340 prosent. Totalt sett finner omtrent samme sysselsettingseffekt i Alta som i Hammerfest, og omtrent det samme lønnspresset. Ser vi på de to nabobyene under ett, så ser vi at det faktisk er skapt nesten ett tusen nye arbeidsplasser i perioden, eller en sysselsettingsvekst på vel 22 prosent. Hvor mange av disse som vil ha en fremtid også når anleggsperioden er over er selvsagt vanskelig å si. Det er likevel grunn til å understreke at de 824 bedriftene i vårt utvalg til sammen har gitt grunnlag for å ta ut utbytter på til sammen 713 millioner kroner. Vår begrunnede gjetning er at ganske mye av denne kapitalmengden er tatt i bruk som investeringer i ny virksomhet. Finn Bjørnar Hansen Din leverandør av: Kontorrekvisita 0, Datarekvisita Kontormøbler Kontormaskiner Tørk/toa. 0, - vv-lnctk-m n 16 - NæringsRapport Nr. 5-2005

SNØHVIT-EFFEKTEN 17 Hotell- og restaurant.: Knuser noen myter Hvis noen skulle ha den forestilling at hotell og restaurantnæringen kan vente seg et kraftig oppsving, der store mengder anleggsarbeidere plutselig ankommer, så har de en overraskelse i vente fra de tallene vi har innhentet fra Alta og Hammerfest, over utviklingen de to siste årene. Tallene omfatter 28 bedrifter, 17 i Alta og 11 i Hammerfest. Rett nok kan vi konstatere at omsetningen i Hammerfest steg med 26 prosent i perioden, mens den økte med 31 prosent i Alta. I Hammerfest ser vi imidlertid at lønnsomheten økte kraftig, med 64 prosent, mens den i Alta kun var på 30 prosent, temmelig samsvarende med økningen i driftsinntekter. Hammerfest I Hammerfest økte driftsresultatet med 64 prosent, og resultatet før skatt med 81 prosent. I Hammerfest hadde bransjen som helhet negative resultater i 2002. Det kan tilskrives store enkeltaktører, som har hatt store negative resultater over lang tid. Faktisk fikk bransjen i Hammerfest positive resultater først i 2003, for deretter pånytt å gå med underskudd i 2004. Så helt galt er det likevel ikke, for egenkapitalen i bransjen økte faktisk med snaue 38 prosent. Heller ikke hotell- og restaurantbransjen i Hammerfest slapp unna lønnspresset. Tallet på ansatte holdt seg stabilt, men totalt økte lønnskostnadene med 26 prosent i løpet av de aktuelle årene. Det betyr en økning pr. ansatte fra 181 000 kroner i 2002, til 224 000 i 2004. Alta I Alta har situasjonen vært annerledes. Rett nok har bransjen som helhet hatt svak lønnsomhet, men har totalt sett gått i pluss. Resultatene før skatt ble styrket med 156 prosent, som jo er imponerende. Men ikke når vi ser at utgangspunktet er på snaue 1,4 millioner i 2002, til 3,4 millioner i 2004. Derimot kan vi merke oss at eierne kunne øke utbyttet fra under 2,0 millioner i 2002 til 5,3 millioner i 2004. I Alta har bransjen økt i antall ansatte, fra 142 til 217 ansatte, en økning på nesten 53 prosent, samtidig som lønnskostnadene er i samme periode kun økte med vel 30 prosent. Finn Bjørnar Hansen Ingen gullgruve: De som tror at anleggsfolk er begersvingere som legger igjen store summer i lokal utelivsbransje tar grundig feil.på bildet Park Hotell i Alta, som drives av damene Torill Myreng, Eva Paulsen og Lilly Frisk. Bli abonnent på NæringsRapport www.okonor.no Skattetrekk eller båtdekk? Økonor gir deg det morsomme tilbake. Vi vet at du trenger en som er din partner og rådgiver. En som kan lette byrden ved å ta på seg alt arbeidet og alle oppgavene forbundet med regnskap og økonomi. Er noe for den som vil noe Økonor Hammerfest, tlf: 78 40 79 00, hammerfest@okonor.no Hotell og restaurant i Alta og Hammerfest Endringen gjelder 2002-2004 (kronebeløp i hele tusen) Begge (28 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring Driftsinntekter 174 236 196 592 223 075 28,03 % Driftsresultat 509 11 024 3 957 677,41 % Res. f. skatt -6 308 6 369 1 995 131,63 % Egenkapital 22 185 25 211 27 000 21,70 % Utbytte 3 038 1 848 6 347 108,92 % Lønnskostnader 64 901 72 110 82 815 27,60 % Antall ansatte 367 381 446 21,53 % Alta (17 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring Driftsinntekter 63 381 66 021 83 092 31,10 % Driftsresultat 4 054 4 972 5 251 29,53 % Res. f. skatt 1 348 3 059 3 453 156,16 % Egenkapital 8 616 9 408 8 338-3,23 % Utbytte 1 938 1 468 5 347 175,90 % Lønnskostnader 24 070 24 472 31 341 30,21 % Antall ansatte 142 175 217 52,82 % H.fest (11 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring Driftsinntekter 110 855 130 571 139 983 26,28 % Driftsresultat -3 545 6 052-1 294 63,50 % Res. f. skatt -7 656 3 310-1 458 80,96 % Egenkapital 13 569 15 803 18 662 37,53 % Utbytte 1 100 380 1 000-9,09 % Lønnskostnader 40 831 47 638 51 474 26,07 % Antall ansatte 225 206 229 1,78 % a.s Nord-Klima VENTILASJON KJØLING AUTOMASJON Evjenveien 144, Postboks 5305, 9286 Tromsø Telefon : 77757300 Fax : 77757301 e-post : nord-klima@nord-klima.no Transport Lager Vårt kjørekontor tar seg av alle henvendelser angående transport og vår kontaktperson kan til enhver tid hjelpe dem med de riktige løsningene på ditt transportbehov. Vi har døgnvakt på telefonen. Kjørekontoret ligger ved havnen hvor vi har tilgang på eget kaiområde, hvor vi kan ta imot og lagre varer. Vi har både varmt og kaldt lager. Vi kan tilby følgende materiell: 3 stk skapbiler 3 stk containerbiler med krokløft 5 stk lastebiler med kraner fra 14-32-54-72 tonnmeter semitrailer og hengere 2 stk. trucker 3 stk hjullaster 3 stk mobilkraner fra 23 til 70 tonn Ta kontakt for informasjon. NæringsRapport 2005 www.h.sjogren.no - E-mail: postmaster@h.sjogren.no NæringsRapport Nr. 5-2005 - 17

Nord-Norges framtid ligger under vann. I årevis har vår nordligste landsdel mistet både arbeidsplasser og innbyggere. Nå skaper imidlertid det nordnorske oljeeventyret positive ringvirkninger. Flere nyetableringer, bedre infrastruktur og en rekke nye byggeprosjekter sørger for at flyttebilene snur og kjører nordover igjen. Snøhvitanlegget på Melkøya er den største industriutbyggingen i Nord-Norges historie. Bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark har så langt fått kontrakter verdt over 2,3 milliarder kroner, noe som har skapt en rekke arbeidsplasser i hele landsdelen. Nesten 3000 personer fra disse fylkene har så langt arbeidet på statoil.com/nord 18 - NæringsRapport Nr. 5-2005

Melkøya ved Hammerfest, hvor Snøhvitgassen skal tas i land. I årene som kommer vil flere prosjekter i nord-områdene kunne gi folk muligheten til å bli boende. Nye arbeidsplasser vil dessuten få flere til å flytte nordover. Muligheten for å gjøre nye, store olje- og gassfunn i Barentshavet gir grunn til å være optimist på hele Norges vegne. Norges framtid ligger nemlig under vann i Nord-Norge. NæringsRapport Nr. 5-2005 - 19

20 SNØHVIT-EFFEKTEN Butikkhandel: Mer i netto Butikkhandel er et glimrende konjunkturbarometer, og vi har gått gjennom tallene for til sammen 122 butikker i Alta og Hammerfest, og gjett hva vi fant? Jo, overraskende nok. Snøhvitutbyggingen har hatt forbausende liten effekt på vanlig butikkhandel, til tross for at spesielt Hammerfest har fått et stort tilskudd til markedet i form av tilreisende anleggsarbeidere. Hva de enn legger penger i, så er det kun i liten grad i form av varekjøp i de 47 bedriftene i Hammerfest vi har analysert. Det vi derimot finner er at driftsresultatene har økt kraftig, og atskillig mer enn økning i driftsinntekter, og at både resultater før skatt, egenkapital og utbytte har økt til dels betydelig i løpet av de to årene fra 2002 til 2004. Hammerfest For i Hammerfest økte rett nok driftsinntektene med ca 19 prosent på to år, men driftsresultatene økte med vel 30 prosent. Resultat før skatt gikk opp med nesten 33 prosent og egenkapitalen med vel 45 prosent. Utbytte økte også, med 30 prosent. Samtidig registrerer vi at lønnskostnadene økte med vel 21 prosent, og antall ansatte med snaue 17 prosent. Men det var vel og merke fra 2002 til 2003 at antall ansatte økte, for da skvatt tallet på ansatte i butikkene vi har undersøkt opp fra 240 til 282 ansatte, for deretter å stabilisere seg på 280 ansatte. Styrket lønnsomhet Disse tallene forteller at butikkene i Hammerfest rett og slett får noe bedre betalt for varene sine, og bruker pengene både til å styrke egenkapitalen og til utbytte. Samtidig viser butikkene forsiktighet med å ansette flere etter at den første boomen har løyet fra 2002 til 2003. De har også rimelig god kontroll på kostnadsutviklingen når det gjelder lønn, og de har skjønt at de ikke kan vente seg noen særlig sterk salgsutvikling, selv med masse fremmedfolk i byen. Tjener bedre: Butikkene har økt lønnsomheten kraftig, både i Hammerfest og Alta, men mye er tatt gjennom intern rasjonalisering. På bildet ser vi Alta storsenter, største innretning av butikker i Alta. Alta I Alta, som ikke mottar noen direkte stimuli fra hundrevis av nyankomne anleggsarbeidere, økte omsetningen fra 2002 til 2004 med 16 prosent. I Hammerfest var dette tallet på ca 19 prosent. Forskjellen, på 3 prosent er faktisk det vi direkte kan tilskrive nærværet av anleggsstyrken. Men helt ubetydelig er denne prosenten ikke, for 3 prosent er faktisk på nærmere 15 millioner kroner i 2004. I Alta, der vårt utvalg er på 75 butikker ser vi imidlertid at mens omsetningen kun stiger med 16 prosent, så vokser driftsresultatene med vel 50 prosent, og resultatene før skatt med hele 70 prosent. Samtidig vokser egenkapitalen med vel 20 prosent, utbyttet stagnerer, og lønnskostnadene vokser med nesten 19 prosent, mens sysselsettingen faktisk går litt ned. Tallene for sysselsetting forteller oss faktisk at butikkbedriftene i Alta møter økende lønnskrav med å redusere arbeidsstokken. Faktisk sparer bransjen i Alta ca 9,0 millioner kroner gjennom denne formen for rasjonalisering. En del av dette finner vi nok igjen i den kraftige økningen i driftsresultatene, som vi ser i Alta. I Hammerfest er åpenbart arbeidsmarkedet strammere. Der øker lønnskostnaden pr. ansatt fra 217 000 kroner i 2002, til 226 000 kroner i 2004. I Alta er kostnaden pr. ansatt så lav som 163 000 kroner i 2002, som øker til 190 000 kroner i 2003, og til 205 000 kroner i 2004. Men samtidig reduseres arbeidsstyrken noe fra 2002 til 2003, for deretter å øke litt i 2004. Nå er det mye som tyder på at bedriftene klart har styrket sine driftsresultater gjennom intern rasjonalisering. I en viss utstrekning har det nok vært mulig å øke prisene noe, men neppe særlig mye, for konkurransen butikkene imellom sørger nok for det. Derimot er det påtakelig at styrket inntjening i sterk grad har gått til å styrke soliditeten i bedriftene. Rett nok har Hammerfestbedriftene også økt utbyttet kraftig, men i Alta er faktisk uttaket av utbytte redusert med noen få prosent fra 2002 til 2004. Finn Bjørnar Hansen Butikkhandel i Alta og Hammerfest Endringen gjelder 2002-2004 (kronebeløp i hele tusen) Begge (122 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring Driftsinntekter 1 419 355 1 552 021 1 659 137 16,89 % Driftsresultat 43 044 53 688 61 538 42,97 % Res. f. skatt 38 616 50 421 60 260 56,05 % Egenkapital 128 809 143 383 162 502 26,16 % Utbytte 28 687 26 160 30 450 6,15 % Lønnskostnader 179 779 197 738 214 604 19,37 % Antall ansatte 1 021 1 006 1 016-0,49 % Alta (75 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring Driftsinntekter 1 014 549 1 082 511 1 177 570 16,07 % Driftsresultat 26 572 35 177 39 992 50,50 % Res. f. skatt 23 746 34 365 40 528 70,67 % Egenkapital 99 021 107 088 119 197 20,38 % Utbytte 20 982 20 463 20 442-2,57 % Lønnskostnader 127 624 137 397 151 282 18,54 % Antall ansatte 781 724 736-5,76 % H.fest (47 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring Driftsinntekter 404 806 469 510 481 567 18,96 % Driftsresultat 16 472 18 511 21 546 30,80 % Res. f. skatt 14 870 16 056 19 732 32,70 % Egenkapital 29 788 36 295 43 305 45,38 % Utbytte 7 705 5 697 10 008 29,89 % Lønnskostnader 52 155 60 341 63 322 21,41 % Antall ansatte 240 282 280 16,67 % NæringsRapport 2005 20 - NæringsRapport Nr. 5-2005