Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 127 Samandrag Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire stader i Norge: Holt (Tromsø), Kvithamar (Stjørdal), Løken (Øystre Slidre) og Særheim (Klepp). Kvar stad er fire haustesystem og to sortar av kvitkløver prøvde. Reint gras var med som kontroll. Avling og nitrogenfiksering var høgast på Særheim og lågast på Holt. Fôrkvaliteten var høg, sjølv om proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten. Forskjellane mellom kvitkløversortar og haustesystem var små. Innleiing Bruk av belgvekstar er sentralt i økologisk landbruk for å tilføre dyrkingssystemet nitrogen (N) gjennom biologisk N-fiksering. I fôrdyrkinga er raudkløver (Trifolium pratense L.) den mest brukte belgveksten i Norge, men andre artar er også aktuelle. Kvitkløver (Trifolium repens L.) blir brukt som eng- og beitevekst, og arten høver godt også som underkultur i korn (Henriksen 2001). Vi har no to norske sortar av kvitkløver, Norstar og Snowy, som utvidar dyrkingsområdet for arten. Større krav til fôrkvalitet fører også til aukande interesse ved at kvitkløver er betre tilpassa tidleg slått og beiting enn raudkløver. Med sin krypande veksemåte er kvitkløver også betre i stand til å tette igjen hol i grasbotnen (Bonesmo & Bakken 2002). Vi ser nærare på kvitkløver i prosjektet Artar, næringsforsyning og varigheit av kløver i økologisk landbruk for å få meir kunnskap om potensialet til kvitkløver under norske forhold.
128 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) Forsøk Det er lagt ut felt våren 1999 på Planteforskstasjonane Holt (Tromsø, Troms), Løken (Øystre Slidre, Oppland), Kvithamar (Stjørdal, N-Trøndelag) og Særheim (Klepp, Rogaland). Jordarten er siltig mellomsand på Holt, Løken og Særheim og siltig mellomleire på Kvithamar. Resultat frå dei tre første engåra blir presenterte her. Forsøka er lagt ut etter ein split-plot plan med tre gjentak. Haustesystem er lagt på store ruter med ulike tal haustingar og ulikt tidspunkt for siste slått tilpassa veksetida på felta. Tabell 1. Haustesystem Holt og Løken Kvithamar Særheim System 1 2 haustingar 3 haustingar 3 haustingar 2. slått 25/8 3. slått 25/8 3. slått 25/8 System 2 2 haustingar 3 haustingar 4 haustingar 2. slått 15/9 3. slått 10/9 4. slått 20/9 System 3 3 haustingar 3 haustingar 4 haustingar 2. slått 25/7, 3. slått 25/8 3. slått 25/9 4. slått 20/10 System 4 3 haustingar 4 haustingar 5 haustingar 2. slått 25/7, 3. slått 15/9 3. slått 25/8, 4. slått 25/9 På Særheim er system fire eit reint beitesystem med fem haustingar ca. 15. mai, 5. juni, 5. juli, 10. august og 20. september. Der haustetid ikkje er notert, er førsteslått teken ved begynnande skyting av timotei, andreslått i slutten av juli og tredjeslått i slutten av august, likt for alle systema. Ved kvart haustesystem blir tre frøblandingar prøvde. Frøblanding 1 og 2 er blanding av gras og kvitkløver, mens nr. 3 er reint gras. Tabell 2. Frøblandingar Ledd Holt Løken Kvithamar Særheim 1 Gras + HoKv9240 Gras + Norstar Gras + Norstar Gras + Snowy 2 Gras + Norstar Gras + Snowy Gras + Snowy Gras + Milkanova 3 40% Engmo tim. 20% Vega timotei 20% Vega timotei 30% Grindstad tim 40% Salten engsv. 20% Grindstad tim. 20% Grindstad tim 30% Fure engsv. 20% Lavang 40% Salten engsv. 35% Salten engsv. 10% Entopper rapp engrapp 20% Entopper rapp 15% Entopper rapp 30% Tove fl. raigras 10% Tove fl. raigras
T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 129 Det er brukt 2,5 kg frø pr. dekar totalt for alle ledd. I blandingane er det brukt 0,5 kg kvitkløver- og 2,0 kg grasfrø/daa. Det reine grasleddet er med for å kunne estimere bidraget av kvitkløver på avling, fôrkvalitet og nitrogenfiksering. Det har vore eit problem å halde grasrutene reine for kvitkløver. Vi har prøvd med brenning av gangane med gassapparat for å hindre spreiing med stolonar, men det har vore nødvendig med handluking i tillegg. Felta er gjødsla med 1,5 tonn blaut storfegjødsel om våren, på nokre stader utblanda med vatn. Botanisk samansetjing er vurdert skjønsmessig ved hausting. Det er forsøkshausta på vanleg måte, og ved kvar hausting er det tatt ut prøve til fastsetjing av tørrstoffinnhald. Vidare er det teke leddvise prøver til fôrkvalitetsanalyse på NIR. Ut frå NIR-analysen er fôreiningskonsentrasjon (FEm/kg tørrstoff) og proteinbalanse i vomma (PBV) rekna ut. Avlingar På Holt var det ingen sikre forskjellar mellom haustesystem når det gjeld totalavling (tab. 3). Det var i middel ingen tilvekst etter 25. august. Det var heller ingen etterverknad av ulik haustbehandling på avlinga i førsteslåtten. For sortane var det ein tendens til større avling hos Norstar (sort 2) enn hos HoKv9240 (sort 1), men denne var usikker (p=0,19). Avlinga hos reint gras låg i middel 110 kg tørrstoff lågare enn hos kløverblanda gras. Førsteslåtten utgjorde ein stor del av avlinga, 66% i kløverblanding og 75% i reint gras. På Løken var gjenveksten større enn på Holt (tab. 3), og her var det også etterverknad av haustbehandlinga på avlinga i førsteslåtten. Det var størst førsteslått ved to haustingar og tendens til betre avling etter slått i slutten av august enn midt i september. Tre haustingar med siste hausting i slutten av august kom dårlegast ut. Det var ingen tilvekst i september ved to haustingar, men ved tre haustingar gav sein sisteslått både meir avling og betre overvintring. Det var ingen forskjellar i avling mellom sortane Norstar og Snowy på Løken.
130 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) Tabell 3. Avlingar (kg tørrstoff og FEm pr. daa) ved fire haustesystem for kvitkløverblanding og middelavling for tre frøblandingar over tre år på Holt og Løken. HOLT LØKEN 1. sl 2. sl 3. sl TS FEm 1. sl 2. sl 3. sl TS FEm sum sum sum sum System 1 336 182-518 471 426 314-740 669 System 2 336 164-501 453 411 308-720 638 System 3 344 102 71 517 473 367 188 87 643 602 System 4 333 89 86 508 476 392 191 126 708 659 Gras + kvitkl. 1 333 134 77 506 463 401 251 104 704 643 Gras + kvitkl. 2 341 134 80 515 475 397 250 109 702 641 Reint gras 299 79 39 397 364 334 98 37 451 429 På Kvithamar var det små forskjellar i avling mellom haustesystema, og det var ikkje sikker etterverknad av ulike haustesystem (tab. 4). Avlingsvariasjonen mellom år var stor, med middelavling for kløverblandingar på etter tur 880, 570 og 410 kg tørrstoff i åra 2000, 2001 og 2002. Den låge avlinga i 2002 skuldast varmt vêr med høg fordamping og nedbørunderskott. Det var ingen forskjellar mellom sortane Norstar og Snowy. Tabell 4. Avlingar (kg tørrstoff og FEm pr. daa) ved fire haustesystem for kvitkløverblanding og middelavling for tre frøblandingar over tre år på Kvithamar kg tørrstoff/daa FEm 1. sl 2. sl 3. sl 4. sl sum sum System 1 319 200 83-602 564 System 2 322 205 102-629 582 System 3 299 210 110-619 571 System 4 308 212 87 25 632 587 Gras + Norstar 315 203 94 25 619 576 Gras + Snowy 309 210 97 25 622 576 Reint gras 222 62 38 9 325 313 På Særheim skilde beitesystemet seg ut med lågare avling først på sommaren og i sum (tab. 5). Fire haustingar har gitt marginalt større avling enn tre, og det var klar tendens til negativ etterverknad av sein hausting for siste slått. Sorten Milkanova har gitt større avling enn Snowy, men forskjellen kom første engåret da meiravlinga for Milkanova var på 110 kg tørrstoff. I andreog tredje engåret har det ikkje vore forskjell i totalavling. Milkanova har gitt større gjenvekst, mens Snowy har gitt best overvintring og størst førsteslått.
T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 131 Tabell 5. Avlingar (kg tørrstoff og FEm pr. daa) ved fire haustesystem for kvitkløverblanding og middelavling for tre frøblandingar over tre år på Særheim. kg tørrstoff/daa 1. sl 2. sl 3. sl 4. sl 5. sl sum sum System 1 457 260 172 - - 889 819 System 2 430 261 165 52-909 842 System 3 404 270 172 54-900 833 System 4 170 103 225 174 101 773 762 Gras + Snowy 371 215 175 89 89 850 800 Gras + Milkanova 360 232 192 97 112 885 828 Reint gras 208 63 42 22 26 336 328 FEm Kløverandelen har variert mykje mellom felt, slåttar og år (tab. 6). På Holt har det vore mest stabilt med rundt 20% kløver ved alle haustetider. På dei andre plassane har kløverandelen auka gjennom sesongen. På Løken har det vore rundt 20% kløver i førsteslåtten og rundt 40% kløver i gjenveksten. På Kvithamar har det vore rundt 30% kløver i førsteslåtten og vel 50% i gjenvekst, og på Særheim rundt 50% i førsteslåtten og vel 60% i gjenvekst med høgast tal andre engåret. Det har vore små sortsforskjellar på dei ulike stadene med unntak for Særheim, der Milkanova hatt litt høgare andel enn Snowy. Dekningsprosent om våren gir eit godt bilete av overvintring i tillegg til avlinga i førsteslåtten. På Løken og Særheim var det negative utslag for hyppig hausting på overvintring. Ledd med dårlegare avling i førsteslåtten og lågare dekning om våren hadde likevel ikkje lågare kløverandel i enga. Fôrkvalitet Energiverdien i fôret var jamt over høg med verdiar frå 0,85 til 1,05 FEm/kg tørrstoff i kløverblandingane (tab. 6). Kort veksetid før slått og lita avling gav høg energiverdi, og omvendt gav lang veksetid før slått og høg avling låg energiverdi. Proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten på alle forsøksstadene med verdiar frå 10 til 12% av tørrstoffet. Det gav negativ proteinbalanse i vomma med PBV-verdiar frå 25 til 35 g/kg tørrstoff. Proteininnhaldet auka utover i sesongen, mest på Særheim. I ungt tredjeslåttgras og i fjerdeslått låg det rundt 20% av tørrstoffet med tilsvarande høge PBV-verdiar. Auken i protein-
132 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) innhald heng saman med at kløverandelen aukar utover i sesongen, og i tillegg aukar proteininnhaldet i graset. Innhaldet av totalfiber (NDF) var høgast i førsteslåtten med verdiar rundt 50% av tørrstoffet. I ung tredje- og fjerdeslått låg NDF-verdiane frå 35-40% av tørrstoffet. Innhaldet av vassløyseleg karbohydrat var høgast i førsteslåtten, og i gjenveksten auka verdiane med lengda av vekstperioden før slåtten. Forskjellen mellom sortar var svært liten, med unntak for på Særheim der høgare kløverinnhald hos Milkanova enn hos Snowy gav høgare protein- og PBV-innhald, og lågare innhald av fiber og vassløyseleg karbohydrat. I beitesystemet på Særheim med fem haustingar var energiverdien høgast frå våren med verdiar over 1,00 FEm/kg tørrstoff i mai og juni med ein nedgang til 0,92 FEm i august. Proteininnhaldet auka frå 16,5% av tørrstoffet i mai til 24,4% i september, som tilsvarer ein auke i PBV frå 0 til +90 g/kg tørrstoff. Tabell 6. Fôrkvalitet målt som energiverdi (FEm/kg ts), råprotein, proteinbalanse i vomma (PBV), totalfiber (NDF), vassløyseleg karbohydrat (VLK) og aske på fire forsøksstader, samt skjønsmessig bestemt kløverinnhald. Middel av kvitkløversortar og haustesystem over tre år. FEm/ Råprot. PBV NDF VLK Aske Kløver kg ts % av ts % av ts % av ts % av ts % av ts % av ts Holt: 1. slått 0,91 10,6-34 52,4 20,8 5,9 22 2. slått, tidleg 0,99 17,3 20 37,7 17,1 8,3 17 2. slått, middels 0,93 14,3-2 42,3 17,9 7,9 26 2. slått, sein 0,90 13,6-5 46,3 16,8 8,1 21 3. slått, tidleg 1,03 19,0 33 37,8 16,7 8,3 21 3. slått, middels 1,01 17,7 23 39,0 18,0 8,3 17 Løken: 1. slått 0,91 11,7-25 53,4 17,9 6,3 19 2. slått, tidleg 0,94 16,4 17 41,2 14,4 8,3 44 2. slått, middels 0,89 12,5-15 46,5 17,9 7,5 33 2. slått, sein 0,85 11,6-19 49,8 17,4 7,3 34 3. slått, tidleg 0,99 19,9 46 39,6 13,1 8,7 41 3. slått, middels 0,98 17,0 18 42,1 16,9 8,2 40 Kvithamar: 1. slått 0,97 11,9-29 47,6 23,8 7,0 34 2. slått 0,86 13,6-1 45,2 13,3 8,7 52 3. slått, tidleg 0,95 16,0 13 46,2 13,7 9,5 47 3. slått, middels 0,92 14,9 15 47,2 14,4 9,2 40 3. slått, sein 0,92 13,5-8 47,8 17,3 8,7 33 4. slått 1,02 20,6 49 41,8 14,9 9,4 41 Særheim: 1. slått 0,95 12,1-26 48,1 23,3 7,0 48 2. slått 0,89 15,5 14 45,9 14,3 7,7 58 3. slått 0,92 20,2 57 44,7 9,7 9,1 61 4. slått, tidleg 1,05 26,9 107 35,2 9,8 9,5 64 4. slått, middels 1,01 22,5 69 36,0 17,6 8,1 52
T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 133 I tillegg til analysar for kløverblandingar som er viste i tabell 6, er også reint gras analysert. Dei reine grasrutene er prega av nitrogenmangel. Proteininnhaldet i førsteslåtten var i middel 8,7% av tørrstoffet. Dette forklarer kvifor blandingane har fått negativ PBV i førsteslåtten. Proteininnhaldet i reint gras var høgare i gjenveksten, spesielt på haustparten. Elles var NDFinnhaldet overalt høgare for reint gras enn kløverblandingar, og askeinnhaldet var lågare. Forskjellen i N-opptak mellom reine grasruter og ruter med kvitkløver gir eit direkte mål på N-fiksering (tab. 7). I tillegg til det som blir fjerna med avlinga, går ein del også inn i rot og stubb, og litt går også inn i det organiske materialet i jorda, slik at tala i tabell 7 er for låge. På den andre sida kan kløverenga ta opp meir N frå jorda enn dei reine grasrutene. I gjenveksten var grasrutene ofte prega av nitrogenmangel og gav låg avling. I ein slik situasjon er truleg N-opptaket frå jorda lågare for reint gras enn for kløvereng i god vekst, og dette overvurderer fikseringa målt med differansemetoden. Estimatet over fiksering er klart høgast på Særheim med mengder frå 15 til 18 kg N/daa og år. I middel var estimatet 2,1 kg N/daa høgare hos sorten Milkanova enn hos sorten Snowy. Forskjellen mellom sortane var vel 5 kg N første engåret, men under 1 kg andre- og tredje året. På Løken og Kvithamar var estimerte mengder rundt 10 kg N/daa første engåret med ein nedgang til rundt 6 kg N tredje engåret. På Holt var tala lågare med eit stabilt nivå rundt 4 kg N/daa. Opptatt N i reint gras har vore høgast på Løken og Holt, og lågast på Kvithamar. N-tilgangen frå jorda verkar inn på konkurranseevna for graset i blandingar, og betre N-tilgang frå våren forklarer større grasavling og mindre kløverandel i førsteslåtten på Løken og Holt samanlikna med Kvithamar og Særheim. Tabell 7. Nitrogen (kg/daa) ført bort med avlinga i blandingar og reint gras, og estimat av N-fiksering i kvitkløver (middel av to sortar) på fire stader i tre år. Middel av fire haustesystem. 1. engår 2. engår 3. engår Kløver Gras Fiksert Kløver Gras Fiksert Kløver Gras Fiksert Holt 9,5 5,8 3,7 9,1 4,7 4,4 11,6 7,6 4,1 Løken 16,6 6,7 9,9 13,3 5,9 7,3 13,4 6,8 6,6 Kvithamar 17,0 6,5 10,5 13,1 4,0 9,1 8,0 2,7 5,3 Særheim 23,1 5,6 17,5 21,8 5,3 16,5 21,4 5,9 15,5
134 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) Diskusjon Forsøka viser at kvitkløver har eit stort potensial både når det gjeld avling og N-fiksering ved økologisk drift, men raudkløver gjev større avlingar og høgare N-fiksering når tilslaget er godt (Lunnan 2002). På Jæren har likevel kvitkløver konkurrert godt samanlikna med avlingane i tilsvarande raudkløverfelt, medan forskjellane var større på Løken og Kvithamar. Fordelen med kvitkløver i forhold til raudkløver er betre varigheit og betre fôrkvalitet. Den vegetative spreiinga hos kvitkløver gjer arten mindre sårbar for sjukdomar, og med stengelen krypande langs bakken haustar vi berre blad og blomster som fører til at fôret får lågt fiberinnhald og høg energiverdi. For praktisk bruk høver det å bruke ei blanding av kvit- og raudkløver i tillegg til gras når enga skal haustast ofte eller brukast til beite i delar av sesongen. Normalt vil da raudkløveren dominere første engåret. Kvitkløver vil komme sterkare frå andre året og vil ta over etter kvart. Til seine slåttar for høy eller ensilering vil kvitkløver gjera lite av seg. Forsøka viser ingen store skilnader mellom dei norske sortane Norstar og Snowy på Kvithamar og Løken, og mellom linja HoKv9240 og Norstar på Holt. I den offisielle verdiprøvinga har Norstar stått best i fjellbygdene og i Nord-Norge, medan Snowy har gitt litt større avling i Sør-Norge (Molteberg & Enger 1999). I rettleiingsprøving i forsøksringane var det derimot små forskjellar mellom sortane (Jørgensen 2002). På Særheim har Milkanova gitt høgare avling og høgare kløverandel i fôret enn Snowy, men skilnaden var størst første året, og det var knapt sikre forskjellar mellom sortane andre- og tredje engåret. Det er tydeleg at Milkanova har dårlegare overvintring og kan vera svekka frå våren, men også at sorten har stor evne til å ta seg opp utover sommaren og gir bra avling på ettersommaren. Ulikt tal haustingar og tidspunkt for siste hausting har ikkje gitt store utslag på avling eller kløverbestand i forsøka. På Løken og Særheim har det vore negativ etterverknad etter hyppig hausting og sein siste hausting. Dette har gitt seg utslag i lågare avling i førsteslåtten året etter. Kløverandelen i avlinga har derimot auka, slik at graset har reagert meir negativt enn kvitkløveren. Dette stemmer bra med svenske forsøksresultat, der kvitkløver greidde seg betre enn engsvingel ved hausting til ugunstige tidspunkt (Frankow- Lindberg et al. 1997). Fôrkvalitetsanalysane viser at lågt proteininnhald er eit problem tidleg i sesongen til tross for at kløverinnhaldet var bra høgt i forsøka. Dette kjem av at grasandelen var høg tidleg i sesongen og at proteininnhaldet i reint gras
T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 135 var lågt. Seinare i sesongen aukar innhaldet på grunn av at høgare kløverinnhald og høgare proteininnhaldet i graset. Energiinnhaldet i kvitkløverblandingar er jamt over høgt, og innhaldet av fiber er lågt slik at fôret kan gje høgt fôropptak og høg produksjon. Samanlikna med blandingar av gras og raudkløver (Lunnan 2002) er energiverdien høgare og NDF-innhaldet lågare ved likt kløverinnhald. Samla viser forsøka at kvitkløver tevlar best under forhold med lang veksetid og milde vintrar som på Jæren. Kvitkløver bør brukast overalt i landet til beite. Til slått bør ein også ha med litt kvitkløver i blanding med raudkløver dei fleste stader ved økologisk drift. Kvitkløveren vil da sørge for ein tettare grasbotn og kan halde kløverinnhaldet i enga høgare frå andreårsenga og utover etter kvart som raudkløveren blir tynna ut. Kvitkløveren vil gjera mest av seg når enga blir hausta intensivt og brukt ein del til beite. Litteratur Bonesmo, H. & A. K. Bakken 2002. Voksemåte og levetid for kvitkløver. Grønn Forskning 5/2002: 78-82. Frankow-Lindberg, B.E., K. Svanäng og M. Höglind 1997. Effects of an autumn defoliation on overwintering, spring growth and yield of a white clover/grass sward. Grass and Forage Science 52: 360-369. Henriksen, T. 2001. Nitrogenforsyning ved økologisk dyrking av korn. Grønn Forskning 1/2001: 207-212. Jørgensen, M. 2002. Sortsmateriale i kvitkløver. Planteforsk Grønn Forskning 5/2002: 112-117. Lunnan, T. 2002. Avling, fôrkvalitet og N-fiksering hos raudkløver ved ulike haustetidspunkt for førsteslåtten. Grønn forskning 2/2002: 206-211. Molteberg, B. og F. Enger 1999. Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 1998. A) Sorter som er ferdig testet. Planteforsk, Utredning 03/99, 32 s.