Skriftlige spørsmål Komite for kultur, idrett og næring behandlet saken i møtet 261009 sak 84-09: 9. Siv Gørbitz (FrP): "Jeg registrerer at Byrådets budsjettforslag ikke gir noen økning for Bergenfest i 2010. Bergenfest blir stående på 0,8 MNOK, samtidig som f eks Nattjazz øker med 225.000 kr, fra 0,9 mill til 1,125 mill. Ut fra mitt ståsted kan jeg ikke se at Bergenfest verken kvalitativt eller på andre måter står tilbake for noe annet som skjer her i dette landet. Bergen kommunes kunstplan sier følgende om de forskjellige sjangrene/aktørene i dag og hvordan kommunen ønsker at disse skal utvikle seg fram mot 2017 (Følgende er hentet fra kommunens kunstplan): 2009 2017 Tiltak musikk: BIT20 ensemblet 1 500 4 000 Borealis 900 2 500 Festspillene i Bergen 6 500 10 000 Profesjonell kirkemusikk, inkl. Bjørgvin Kirkemusikk 1 000 2 500 Nattjazz 1 200 2 900 Vestnorsk jazzsenter 1 000 1 300 BergenFest 800 1 000 Hva signaliserer denne Kunstplanen? Jo, at man fra Byrådets side vekter de forskjellige musikksjangre ulikt! 1. Samtidsmusikken er her representert ved BIT20 og BOREALIS. Til sammen skal disse øke fra 2.4 mill til 6.5 mill i denne tidsperioden. Dette vil si en økning på 4.1 mill 2. Kirkemusikken skal øke fra 1 mill til 2.5 mill. Dette vil si en økning på 1.5 mill 3. Jazzmiljøet i Bergen skal øke fra 2.2 mill til 4.2 mill. Dette vil si en økning på 2 mill 4. Festspillene skal øke fra 6.5 mill til 10 mill. Dette vil si en økning på 3.5 mill 5. Bergenfest skal øke fra 0.8 mill til 1 mill. Dette vil si en økning på 0.2 mill Enda verre blir dette når vi ser at allerede i utkast til budsjett for 2010 faller Bergenfest av lasset, og blir stående på 0,8 mill. mens de andre aktørene løftes. Bergen kommune v/ Byrådet vekter de forskjellige sjangrene og musikkmiljøer opp mot hverandre. En slik økning i kommunal støtte til enkelte aktører signaliserer ikke bare noe til de som står bak disse tiltakene og de forskjellige sjangermiljøene, men de signaliserer også noe til andre tilskuddsytere, private sponsorer og ikke minst vil kommersielle samarbeidspartnere i en gitt situasjon kunne slutte at f eks Nattjazz er ganske mye mer verdt som objekt enn Bergenfest. På denne måten stigmatiserer altså Bergen kommune gjennom Kunstplanen og budsjettene de forskjellige aktørene innen musikkfeltet. 1
Det jeg ikke skjønner er at Byrådet fremdeles henger så mye etter på pop/rock-feltet. Det er skremmende, spesielt når vi ser hva dette miljøet har tilført byen og dets næringsliv gjennom Bergen Live og de store konsertene på bla Koengen i løpet av de siste årene. Bergen Live har solgt nærmere 150 000 billetter i 2008 (omsetning på 105 mill), mens over 30 000 var på konserter i Bergenfest s regi! (Bergenfest omsetter for rundt 10 MNOK i året). Hva har ikke dette å bety for byens reiselivsnæring og næringsliv ellers? Nå er det viktig å framheve at Bergen Live er organisert som et aksjeselskap og mottar ingen offentlig støtte, men Bergenfest, som drives av de samme folkene, er organisert som en stiftelse og kan, som de andre av byens festivaler, ikke klare seg uten offentlig støtte. I praksis er det faktisk slik at Bergen Live i dag fungerer både som bank (hele Bergenfest sin gjeld på rundt 2 mill finansieres gjennom rentefritt lån fra Bergen Live) og nærmest ubetalt administrasjon for Bergenfest. Kun 5 % av Bergenfest sin omsetning går til administrasjon gjennom festivalens budsjett/regnskap. Bergenfest omsetter for rundt 10 MNOK i året. Spørsmål: Hva er Byrådets begrunnelse for at Bergenfest ikke får den økningen for 2010 som allerede ligger i Kunstplanen og som tilsvarende aktører får, og er det riktig, slik Kunstplanen signaliserer, at Byrådet / Bergen kommune vekter de forskjellige festivalene/aktørene og musikkstilartene?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet: " 'Kunstbyen Bergen 2008-2017', også kalt Kunstplanen, ble vedtatt av et samlet bystyre 26.06.07 i sak 170-07. Det blir her slått fast at Kunstplanen skal være det grunnleggende dokumentet for langsiktig planlegging og strategi for det profesjonelle kunstfeltet. Likeledes skal tiltakene søkes innarbeidet i kommunes fremtidige budsjett- og økonomiplaner. Økonomi og budsjettforslag 2010 Den samlede ambisjonen for planvedtak fremsatt i Kunstplanen i perioden 2008-2017 er kr. 70 mill i forhold til budsjettet i 2007. I 2010 viser ambisjonen en bevilgning tilsvarende kr. 26 mill for å oppfylle alle mål på tiltakslisten. I Byrådets innstilling for 2010 er det foreslått kr. 16,7 mill, medregnet tidligere bevilgninger fra 2007. Det medfører at ikke alle tiltak nevnt i Kunstplanen kan følges opp i tråd med ambisjonen. Det kan derfor bli forskyvinger, men det er i årets budsjettforslag søkt å utligne noen forhold. Spørsmålet fra Siv Gørbitz retter seg kun mot musikkfeltet og tiltak og prioriteringer her. Da det er en del feil i tallmaterialet som er vedlagt i spørsmålet og i tilegg noen tiltak som er utelatt, følger det her en korrekt oversikt over alle tiltak under 'Musikk' som er nevnt i tiltakslisten til Kunstplanen, s. 78-79. De nevnte tiltakene er listet opp i samme rekkefølge som i Kunstplanen, og det gjøres ingen prioriteringer. For å gi et samlet overblikk over Bergen kommunes satsing på musikk, er det derfor naturlig å oppgi det samlede budsjettet og den fullstendige tiltakslisten til dette feltet, og ikke å utelate noen aktører i denne oversikten. Kunstplanens mål er satt opp mot justert budsjett for 2009, og forslaget til budsjett for 2010, slik at det er mulig å se tallene i en større sammenheng med fakta og dagens situasjon. 2
Organisasjon Justert budsjett 2009 Budsjettmål 2009 Kunstplanen Foreslått budsjett 2010 Budsjettmål 2010 Kunstplanen Budsjettmål 2017 Kunstplanen Åpne prosjektmidler alle genre 1 000 200 1 500 000 1 250 000 1 800 000 2 300 000 Øvingslokaler alle genre 300 000 500 000 300 000 500 000 2 000 000 3-årig driftstilskudd ensembler o.a (1*) 240 000 300 000 240 000 300 000 1 000 000 Faste tilskudd (2*) 840 000 800 000 1 120 000 800 000 2 500 000 Prof. kirkemusikk, inkl. Bjørgvin Kirkemusikk (3*) 800 000 1 000 000 800 000 1 000 000 2 000 000 Festspillene i Bergen (4*) 7 569 000 6 500 000 7 569 000 6 500 000 10 000 000 BIT20 ensemble (4*) 957 000 1 500 000 957 000 1 500 000 3 000 000 Borealis 800 000 900 000 900 000 1 000 000 2 000 000 Vestnorsk Jazzsenter (5*) 850 000 1 000 000 850 000 1 000 000 1 300 000 Nattjazz 900 000 1 200 000 1 125 000 1 400 000 2 500 000 BRAK 750 000 900 000 800 000 1 000 000 1 300 000 BergenFest (6*) 800 000 800 000 800 000 900 000 1 000 000 Hole in the sky 100 000 200 000 200 000 200 000 300 000 Musikkteater - Den Nye Opera (4*) 2 891 000 4 000 000 2 891 000 5 000 000 10 000 000 Nye tiltak (7*) 100 000 100 000 100 000 100 000 300 000 TOTAL 18 797 200 21 200 000 19 802 000 23 000 000 41 500 000 Noter til ovenstående oversikt: 1* 3-årig driftstilskudd inkluderer Bergen Barokk og Bergen Big Band 2* Faste tilskudd inkluderer Bergen Blåsekvintett, Bergens kammermusikkforening, Columbi Egg, Gitarekspressen, Ny Musikk Bergen, Bergen Jazzforum, Evans Jazz klubb, Swing'n'Sweet, Ekko og fra 2010 Avgarde. 3* Justert budsjett 2009 og foreslag til budsjett 2010 inneholder egen post til Generell kirkemusikk etter søknad på kr. 200 000,- I tillegg er tildelingen i 2010 fordelt på to aktører, Bjørgvin Kirkemusikk og Kirkemusikk Bergen Domkirke menighet 4* Prosentfordeling mellom stat, fylke og kommune, som tar utgangspunkt i statstilskuddet 5* Forslag 2010 inneholder egen post på kr. 150 000,- til JazzNorway in a Nutshell, sin tidligere har fått prosjektstøtte fra internasjonale midler 6* Justert budsjett 2009 inneholder egen post til BergenFest ungdomskonserter på kr. 200 000,-. Forslag 2010 inneholder egen post på kr. 250 000,- til BergenFest ungdomskonserter. BergenFest mottar også 3-årig tilskudd til DKS på kr. 300 000,- fra skoleåret 2009-2010. 7* Nye tiltak inkluderer Verdensmusikkfestivalen (nå Bergen Internasjonale Musikkfestival) Forslaget til budsjett for 2010 inneholder ikke en jevn fordelt økning til alle tiltak som er nevnt i Kunstplanen. Dette har ikke vært praktisert tidligere, og anses fremdeles ikke som formålstjenlig. Utgangspunktet, slik det fremgår av oversikten, er svært forskjellig fra tiltak til tiltak, og det er nødvendig å målrette budsjettet hvert år. Dette gjelder både fagfeltene imellom og ytterligere innen de enkelte fagfeltene. Som det fremkommer av oversikten var tilskuddet til BergenFest i 2009 det eneste som oppfylte budsjettmålet i Kunstplanen for dette året. Samtlige andre øremerkede aktører lå under de respektive budsjettmålene. Unntatt er Festspillene i Bergen, som er underlagt en prosentvis deling mellom stat, fylke og kommune (se senere avsnitt). I budsjettforslaget for 2010 søkes den gitte økonomiske rammen utnyttet best mulig, og det er viktig å løfte tiltak som ligger langt fra målet. 3
I spørsmålet til Siv Gørbitz nevnes Nattjazz som et eksempel på en aktør som får økning, og det skal her bemerkes at de ikke har fått økning i tilskudd siden 2007, mens Kunstplanen legger opp til dette fra 2008. Budsjettmålet i 2010 er stadig ikke innfridd for Nattjazz, men gapet mellom Kunstplanens mål og faktisk budsjett er minsket til kr. 275 000,- Differansen for BergenFest utgjør i budsjettforslaget for 2010 kr. 100 000,-. Det er også viktig å trekke frem at det i budsjettforslaget 2010 er foreslått kr. 250 000,- øremerket BergenFest ungdomskonserter. Dette er en økning på kr. 50 000,- fra 2009. I tillegg er BergenFest en av tre aktører som det i tråd med bystyresak 98-09 ble inngått særskilt 3- årige avtaler med, for at alle elever i 7. og 9. klasse skal få et kulturtilbud. I sak 1189-09 bevilget Byrådet kr. 300 000,- til skoleåret 2009-2010, slik at BergenFest i februar 2010 tilbyr fire konserter over to dager til 6000 elever. Siden satsing på ungdom er nevnt så tydelig i Kunstplanens mål for BergenFest er det naturlig å trekke disse tilskudd inn i denne sammenheng. Det foreslås således et samlet tilskudd til BergenFest i 2010 på kr. 1 350 000,- fra Bergen kommune. De tre større institusjoner, BIT20 Ensemble, Festpillene i Bergen og Den Nye Opera, mottar som nevnt i denne oversikten tilskudd over statsbudsjettet. Disse tilskudd gis under forutsetning om prosentvise regionale tilskudd. Andelen fra Bergen kommune varierer mellom 15 og 25 %. Det betyr at når statens tilskudd økes så må kommunen bidra på lik linje. Dette gjør at tallene for disse institusjonene også uttrykker en ambisjon om størrelsen på den statlige støtten, og det er således vanskelig å dra disse tallene inn i sammenligning med de øvrige tilskuddsmottakere i Kunstplanen. I spørsmålet poengteres det at BergenFest har en gjeld på kr. 2 mill, som i dag finansieres gjennom et rentefritt lån fra BergenLive. Det finnes dessverre flere eksempler på andre festivaler og aktører i Bergen som har gått med underskudd opp gjennom årene. Det finnes ulike måter å løse dette på, det være seg reduksjon i program, økning av kommersielle arrangement og samarbeid med andre aktører. At BergenFest har løst sitt gjeldsproblem med rentefritt lån fra BergenLive er bra, men er ikke et argument i forhold til en økt støtte fra Bergen kommune, slik dette heller ikke er praktisert med andre aktører tidligere. Når det gjelder kommentaren om hvilket signal forslaget til budsjett for 2010 sender til samarbeidsparter og sponsorer, så finnes det eksempler fra andre aktører, som har økt sine sponsorbidrag betraktelig i tidligere år. Dette er gjort i tett dialog med sponsormarkedet og med referanser til oppnådde resultater. Slike samarbeidsformer gjelder ofte spesielle arrangementer og prosjekter, som fordrer stor innsats i 'tilbakebetaling' til sponsorene i form av tettere oppfølgning og inkludering i sitt strategiarbeid. Det er ikke kjent at størrelsen på tilskudd fra Bergen kommune har vært utslagsgivende for slike samarbeider. Mål for de enkelte aktører/festivaler Den overordnede visjonen for kunst- og kulturfeltet som blir fremsatt i Kunstplanen er at Bergen skal bli "Nordens mest spennende og nyskapende kulturby i 2017". I Byrådets budsjettforslag til 2010 er dette presisert slik: "Den europeiske kulturbyen Bergen skal være Nordens fremste arena for nyskaping, modighet, åpenhet og kreativitet." I Kunstplanen er BergenFest beskrevet med følgende mål: BergenFest presenterer både veletablerte, internasjonalt anerkjente artister og ferske unge band, gjerne nye Bergensband. Festivalen satser bevisst på å nå et ungt publikum gjennom en rekke skolekonserter, og er viktig for utvikling av høy arrangementteknisk kompetanse i Bergen. 4
MÅL: BergenFest skal være blant Norges største festivaler for rytmisk musikk med et særlig ansvar for også å presentere unge nye band og tilrettelegge konserter for ungdom. Tilskudd 2007: kr. 0,8 mill Tilskudd 2010: kr. 1,0 mill Flere av de andre aktørene som er nevnt i Kunstplanen og som dras inn som sammenligning i spørsmålet fra Siv Gørbitz, har målsettinger som skal skape resultater utover Bergen og Norges grenser. Det er aktører som er tillagt funksjonen som 'utstillingsvindu' og promoteringssted for kunstnere og artister fra Bergen og Norge, og som i sitt arbeid har et spesielt fokus på det nyskapende og det internasjonale aspektet. Dette er aktører som har en ytterligere nasjonal funksjon som knutepunktinstitusjon; aktører med en internasjonal dimensjon om å være for eksempel Nordens viktigste festival for performativ kunst eller samtidsmusikk; aktører som gis et ansvar for profilering av norsk jazz i utlandet; som skal være Europas fremste festival i utvikling og formidling av moderne norsk og internasjonal jazz; eller være Europas viktigste festival for metallmusikk og være et internasjonalt 'utstillingsvindu' for ny norsk musikk. Dette er eksempler på målsettinger som står oppført for andre aktører innen musikkfeltet i Bergen. Dette er aspekter som er blitt vektlagt i arbeidet med Kunstplanen og tiltakslisten, og er videre vurderinger som ligger til grunn for budsjettforslaget 2010. I Kunstplanen er det forskjell på oppdraget til de ulike aktører og dette speiles naturligvis også i størrelsen på tilskuddet i tiltakslisten. BergenFest er en viktig festival og aktør for Bergen og har et klart oppdrag i forhold til lokale artister og arrangementsteknisk kompetanse, i tillegg til et særlig ansvar for konserter for ungdom. Det er på dette grunnlag utviklingen av støtte til BergenFest er vurdert i Kunstplanen. Sjangernøytral Bergen kommunes tilskudd til musikkfeltet er utpreget sjangernøytrale, og fokus er i stedet på kvalitet og innhold. Hvor det tidligere har vært egen budsjettpost til rock og rytmisk musikk, er denne gradvis integrert i en samlet budsjettpost til musikk. Fra 2008 ble for eksempel de åpne prosjektmidler innen musikk disponert som én samlet budsjettpost for alle sjangrer, som ikke skilte ut rock/rytmisk som en egen søknadsordning, slik det hadde vært praksis tidligere. Denne tendensen er fra 2009 også søkt oppnådd i statlige søknadsordninger, med en større gruppe av musikksjangre som behandles under én ordning. Man ser dog her dessverre en tendens til at dette grepet på statlig nivå stadig ikke inkluderer de smalere musikksjangre. Det er viktig å understreke at musikksjangrene ikke settes opp mot hverandre, eller at noen musikkuttrykk prioriteres fremfor andre innen Bergen kommunes støtteordninger og prioriteringer. Samtidig er det klart at det innen musikkfeltet generelt er registrert en meget stor økning i antall søknader og søknadssum, og det er et betydelig behov i byens musikkmiljø for støtte til produksjon og formidling. Gapet mellom tilgjengelige midler og total søknadssum er stort. Noen av de tiltak som er igangsatt er i stor grad rettet mot den delen av musikkfeltet som tidligere ble benevnt med rock/rytmisk musikk. Det er for eksempel jobbet mye med etablering av Øvingsparken, som er 16 musikkbinger som gir øvingskapasitet til mange av byens band, og som et stort antall musikere får glede av dette. Dette arbeidet er foregått i tett samarbeid med blant annet BRAK, som er interesseorganisasjonen for det rytmiske musikkmiljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane. BRAK driver også landets første regionale kompetansesenter for rytmisk musikk, og skal bidra til å bedre og tilrettelegge rammebetingelser for musikkmiljøet. 5
Om man ser på tiltakslisten i Kunstplanen og tildelingene fra prosjektstøtte er det en stor andel aktører fra den 'rytmiske' delen av musikkfeltet som mottar støtte fra Bergen kommune. Innen åpne prosjektmidler for musikk er andelen ca. 60 % til det 'rytmiske' feltet og i årets tildelinger fra internasjonale midler, som gjelder alle fagfelt og profesjonelle så vel som amatører, var 16 av 69 aktører/prosjekter som fikk innvilget støtte fra denne delen av musikkfeltet. Det blir da ikke korrekt fremstilt å bruke noen enkelte tall fra Kunstplanen som målestokk på en samlet strategi for musikkfeltet, uten å se alle tilskudd til musikkfeltet under ett. Likeledes er det viktig å kjenne til at disse skillene mellom de ulike musikksjangrene i liten grad vies oppmerksomhet fra byens artister, festivaler og aktører, som i stedet er opptatt av kvalitet og egenart og som gjerne 'beveger seg fritt' mellom sjangrene. 6
Konklusjon: Som det er vist i ovenstående er BergenFest den eneste aktøren som fikk tilskudd i 2009 som tilsvarte målet i Kunstplanen. For 2010 er differansen mellom mål i Kunstplanen og budsjettforslaget kr. 100 000,- for BergenFest, hvilket er vesentlig lavere enn for alle andre aktører innen musikkfeltet. Det er således ikke foretatt noen forfordeling av aktører innen musikkfeltet, men noen forskjeller fra tidligere er forsøkt utlignet. Det er dessuten viktig å nevne at i budsjettforslaget til 2010 er BergenFest oppført med tilskudd på kr. 250 000,- øremerket ungdomskonserter, som er en økning fra 2009. I tillegg er det tidligere i år bevilget 3-årig tilskudd på kr. 300 000,- årlig til BergenFest til ungdomskonserter i Den Kulturelle Skolesekken. Dette er viktige opplysninger som må tas med i en samlet vurdering, da dette er en viktig del av deres oppdrag og mål skissert i Kunstplanen. BergenFest mottar da i forslaget til budsjett 2010 samlet kr. 1 350 000,-. Dette viser at Bergen kommune medvirker til at målet fastsatt i Kunstplanen for BergenFest, om å gi ungdom gode konsertopplevelser, kan realiseres. Kunstplanen signaliserer ikke en vekting av de forskjellige musikksjangrene og Bergen kommunes støtteordninger for musikk er utpreget sjangernøytrale. Søknader vurderes på grunnlag av kunstnerisk innhold og prosjekt. De forskjellige festivaler og aktører i Bergen vektes etter hvilke kunstneriske og kulturpolitiske prioriteringer de jobber utfra. Dette gjøres også uavhengig av sjangre, men i forhold til det overordnete målet om at Bergen skal være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby." 7