FARLIG AVFALL PÅ AVVEIE Notat om UREGLEMENTERT /ULOVLIGE DEPONERT AVFALL OG BRENNING AV AVFALL PÅ INDUSTRITOMT I KRØDSHERAD KOMMUNE Forfatter: Harald Baardseth, Naturvernforbundet i Buskerud Tlf 4609846 Alle foto:naturvernforbund i Buskerud Norges Naturvernforbund ble grunnlagt i 94 og er Norges eldste og største natur- og miljøvernorganisasjon. Norges Naturvernforbund er et redskap for deg og alle andre som er synes at natur og miljø er viktig.
Innholdsfortegnelse; Innholdsfortegnelse Innledning Lokalitetsbeskrivelse Konklusjon og forslag til tiltak Vedlegg; Brenning av avfall 2 Miljøgifter i bygge-, anleggs- og rivningsavfall 3 Kasserte kjøretøyer 4 Effekt og konsekvenser av miljøgifter 5 Forhold til lovverket 6 Lenker til aktuelle temasider Innledning Nordmenn produserer nær en million tonn helse- og miljøfarlig avfall i året. Rundt 0 % av dette er på avveie. Ulovlige avfallsdeponier finnes over hele landet, og Norges Naturvernforbund avdekker og mottar stadig tips om slike. Klif har delegert ansvaret for å rydde opp i slike saker til kommunene og fylkesmennene. Lokaliteten representerer brudd på forurensingsloven, både i forhold til forsøpling, luftforurensing og grunnforurensing.. Vi har tidligere utgitt tre rapporter;en fra Rollag (8 deponier, 2006), Sigdal (28 deponier, 2007), Øvre Eiker (26 deponier og en rapport som dekker større deponier i Buskerud, farlig avfall på avveie. I tillegg kjenner vi til mange fyllinger i Nore og Uvdal, Flesberg, Nedre Eiker, Lier, Kongsberg og Modum. For disse lokalitetene må det bemerkes at vi kun har foretatt overfladiske søk på lett tilgjengelige steder. I tillegg har vi brukt flybilder som er av eldre dato. På bakgrunn av de funn Naturvernforbundet har gjort i andre kommuner, kan vi anta at det finnes minst 50 fyllinger i gjennomsnitt som er i aktivt bruk i alle landets kommuner, dvs. over 20 000 ulovlige fyllinger i Norge. Selv om vi har hatt fokus mot problemområdet over flere år ser det ut som om praksisen fortsetter og at kommune om fylkesmannen ikke mestrer oppgaven som forurensingsmyndighet. 2
Lokalitetsbeskrivelse Sted; På industrifelt i Krødsherad kommune nær grensen til Modum kommune (ca 700 meter fra Kløftefoss). Tomten er tidligere brukt av Splitkon limtrefabrikk. Befaring 29 Mai. Industritomten inneholdt en større mengde avfall, bildekk, eldre usikkrede metalltanker og tønner, plasttanker i store mengder, lekkasjer til grunn, og diverse annet avfall. Det var rester etter brannsteder på befaring 29 mai. Befaring 3 Mai. Større mengder avfall var brent og brant fortsatt når jeg ankom den 3 mai. En av de som jobbet på stedet kom bort til meg og fortalte at de hadde kjørt ut en del avfall på morgenen og dette hadde tatt fyr. De hadde prøvd å slokke hele dagen. Det brant fremdeles åpent på flere steder. Klokka var da ca 20.30. Jeg spurte hvorfor det var deponert og ikke kastet i en konteiner. Jeg fikk til svar at det var en mellomlagring. Befaring 29 Mai. På bildet i venstre kant sees tidligere rester etter brenning. Innhold i deponiet var svært varierende; treverk, plast, limtreprodukter, glass, isoporlignende materiale, ee-avfall og diverse avfall. 3
De to bildene over sees deponiet to dager seinere fra den andre kanten. Det er kjørt mer avfall på deponiet og det har brent store mengder i henhold til bildet som var tatt to dager tidligere. 4
Resten av området var preget av rot, metall rester, bildeler, tanker, treavfall og diverse avfall som presenterer en fare for forurensing til grunn. En rekke større tanker stod usikret. Det var større lekasjer under tankene. Mannen på stedet fortalte at det var tanker med lim og limrester av eldre dato fra Splitkon. 5
Større mengder med rester av betong med armeringsjern og stein av ukjent alder. Trolig kan massene defineres som urene masser og krever spesiell godkjenning for lagring. Det var også større mengder med asfalt i bakgrunnen. Gammel bil/ bildeler, en rekke oljefat, noen tomme og noen med delvis innhold. 6
På bildet sees flis, treverk, store bildekk, div avfall. 7
Konklusjon og forslag til tiltak Kommunene ser ikke ut til å følger opp tilsyn og forurensningsansvaret de er pålagt. Vi ber kommunen om å bli invitert til et kommunestyremøte/formannskapsmøte for å orientere om problemområdet og omfanget, samt drøfte forslag til løsninger. Vi vet at kommunen ønsker, så langt det lar seg gjøre, å få til et samarbeid med forurenser og dette mener vi er positivt. Imidlertid er det en rekke saker der dette virkemiddelet ikke fører fram og vi forventer da at kommunen skjerper sine virkemidler i tråd med Klif sin veileder og forurensingsloven. Ulike tiltak på flere nivåer bør vurderes, men det er åpenbart at miljøkriminalitet av den typen vi dokumenterer her, sjelden eller aldri blir straffet. Juridiske virkemidler må derfor brukes i langt større grad enn før for de lokaliteter som det har blitt jobbet med over tid og hvor det ikke har medført bedring. I tillegg bør det vurderes å gi signaler til om å skjerpe strafferammene. Supplerende tiltak kan være å styrke informasjon til eier/forurenser, kommune og Fylkesmannen. Kommunene har spesifikt etterspurt informasjon om: - hvilket ansvar kommunene har og hva lovverket sier, - hvilke deponier det bør ryddes opp i og hvilke som kan ligge, - om det finnes en budsjettpost hvor kommunene får dekket utgifter til en eventuell opprydding - hvilke metoder som er aktuelle ved en opprydding - hvor ulikt avfall bør deponeres - hvilke verktøy kommunene har til rådighet. KLIF ga ut en veileder til kommunene som nettopp skulle dekke behovene som beskrevet over. Det kan virke som om dette ikke omsettes i praktiske handlinger uten ytterligere oppfølginger. Vedlegg; Brenning av avfall 2 Miljøgifter i bygge-, anleggs- og rivningsavfall 3 Kaserte kjøretøyer 4 Effekt og konsekvenser av miljøgifter 5 forhold til lovverk 6 Lenker til aktuelle temasider 8
Brenning av avfall Brenning av alle typer avfall, er gjengangere på mange ulovlige fyllinger. Dette er forbudt. Brenning av avfall under slike forhold kan gi både skadelig/giftig aske og skadelig/giftig røyk. Røyken kan være sjenerende for allergikere / astmatikere. Brenning kan medføre kjemiske reaksjoner i avfallet og eventuelt påvirke restavsiget på en uheldig måte. I veiledning TA-824/200 fra SFT til kommunene om Åpen brenning og brenning av avfall i småovner uttrykkes det tydelig at: Miljøverndepartementets delegeringsvedtak gir kommunen myndighet til å føre tilsyn og treffe enkeltvedtak etter forurensningslovens 7 fjerde ledd. Dette innebærer at kommunen skal føre tilsyn med all åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Tilsynsmyndigheten gjelder uavhengig av om kommunen velger å fastsette en forskrift eller ikke, og kommunen skal også føre tilsyn slik at ulovlig brenning av produksjonsavfall og brenning av avfall i bakgårdsovner og lignende ikke skjer. Tilsynet skal utøves i forhold til forurensningsloven eller etter forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, dersom denne er fastsatt. Henvendelser fra publikum om ulovlig brenning av avfall skal rettes til kommunen. Kommunen kan følge opp tilsynet ved å fatte enkeltvedtak i medhold av forurensningsloven 7 fjerde ledd, og pålegge den som forurenser å sørge for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av forurensningen. Kommunen kan også ilegge forurensningsgebyr og kreve refusjon av eventuelle utgifter kommunen har hatt i forbindelse med gjennomføring av tiltak på vegne av forurenser, og eventuelt anmelde ulovlig forurensning til politiet. Det vil ikke være akseptabelt å tillate brenning av produksjonsavfall, verken ved åpen brenning eller brenning av produksjonsavfall i småovner. Dette inkluderer blant annet bygg og anleggsavfall. Kommunen kan ikke ha fått myndighet etter forurensningsloven 32 første ledd som regulerer disponering av produksjonsavfall. Det vil heller ikke være akseptabelt å tillate brenning av avfall i småovner i den hensikt å destruere avfall. Slik brenning er ulovlig, uavhengig av mengden avfall som forbrennes, eller størrelsen på avfallsovnen, dersom ovnen ikke har en utslippstillatelse fra forurensningsmyndigheten (fylkesmannen) i medhold av forurensningsloven. I tillegg er adgangen til å tenne bål i skog og mark regulert av forskrift gitt etter lov om brannvern. Det følger av denne at det utendørs er forbudt å gjøre opp ild slik at det kan føre til brann. Brenning, herunder opptenning av bål, i eller i nærheten av skogsmark er forbudt i tiden 5. april til 5. september, med mindre det er innhentet tillatelse fra brannsjefen. 2 Miljøgifter i bygge-, anleggs- og rivningsavfall Bygge- og rivningsavfall kan inneholde store mengder miljøgifter i. Dette avfallet skal derfor ikke ukritisk brukes som fyllmateriale eller henlegges i private fyllinger. Det er ulovlig å lagre eller deponere denne type masser uten særskilt tillatelse. Før dette kan skje må de miljøfarlige fraksjonene være identifisert, sortert ut og levert til mottak for farlig avfall. De eneste trygge fraksjonene for gjenbruksformål er ubehandlet betong, tegl, tre og metall, mens såkalt blandet bygge- og rivningsavfall nesten alltid inneholder miljøgifter. Miljøgiftene oppstår ikke i avfallet, men stammer fra produkter og 9
byggematerialer hvor produsenten har tilsatt miljøgiftene med vilje for å oppnå visse tekniske egenskaper. Både gamle og nye bygg kan inneholde miljøgifter. Miljøgiftene kan identifiseres ved prøvetaking og kjemiske analyser, eller ved visuell inspeksjon kombinert med kunnskap om historien til det aktuelle avfallet og hva slags produkter som har hatt miljøgifter. Noen av de viktigste miljøfarlige fraksjonene er oppgitt i tabellen under. Tabellen er basert på kildene ii og iii hvor ikke annet er oppgitt.: Avfallstype Asfalt Elektriske og elektroniske artikler Fugemasse Flammehemmete møbler og tekstiler Gulvbelegg og heldekkende tepper Isolasjon rundt rør (cellegummi) Isoporplater, bl.a. i grunnmur og fra veifyllinger Isolerglassvinduer Jordmasser, forurensete Maling på betong og metall Kreosotbehandlet tre Maling på tre (spesielt gammel hvit maling) Pussede tegl- og betongvegger fra før 980 Trykkimpregnert tre Miljøgift PAH og i noen tilfelle PCB iv Bromerte flammehemmere v, PCB, klorparafiner, kvikksølv PCB, ftalater og klorparafiner Bromerte flammehemmere PFOS vi, PCB, ftalater Bromerte flammehemmere vii Bromerte flammehemmere PCB og klorparafiner Alle typer miljøgifter PCB, bly, klorerte parafiner, klororganiske pesticider PAH Bly PCB Arsen, krom og kobber Hvor farlig er dumpet rivningsavfall? De fleste av de ovennevnte avfallsfraksjonene inneholder såkalte prioriterte miljøgifter viii, som er uønsket i miljøet. Den nasjonale målsettingen er å redusere utslippene av syntetiske miljøgifter til null, og utslippene av tungmetaller ned til naturlig bakgrunnsnivå. Ved ulovlig avhendig av denne type avfall oppstår det uakseptabel risiko for skader på mennesker og naturmiljø. Stoffene frigjøres gradvis fra fyllinger til miljøet ved forvitring og spredning av støv, ved utlekking til vann eller luft, samt ved direkte opptak i planter og organismer ix. Undersøkelser i regi av Norges geologiske undersøkelser (NGU) og Statens Forurensningstilsyn (SFT) har vist at jord i nærheten av denne type bygningsmaterialer og rivningsavfall vil inneholde giftmengder over tiltaksgrensene. Dette betyr for eksempel at jorda senere må fjernes, eller at det blir umulig å legge boliger og lekeplasser på tomta. Det er spesielt PCB, PAH og arsen som har vært i fokus x. Siden miljøgiftene vanskelig brytes ned gir de et permanent problem for de lokalitetene det gjelder. 0
3 Fakta-ark 09/2003 - Kaserte kjøretøyer. (Norges Naturvernforbund) Lov om vern mot forurensninger og om avfall 7 og 28, jf 29 og forskrift om gjenvinning og behandling av avfall, 4-7. Kasserte kjøretøy er avfall. Forurensningslovens definisjon av avfall ( 27) omfatter også kasserte og overflødige løsøregjenstander. Det er ikke tillatt å behandle kasserte kjøretøy uten tillatelse etter forurensningsloven. Lagring av kasserte kjøretøy som inneholder oljer, væsker og andre miljøskadelige stoffer skal (som et minimum) foregå på fast, ugjennomtrengelig dekke med oppsamling eller oljeutskiller og sandfang. Ved lagring over lang tid av bilvrak som ikke er sanerte er det fare for lekkasjer. Kasserte kjøretøy inneholder en rekke deler som kan gjenbrukes, og metaller som kan gjenvinnes, men også farlige stoffer. Det er derfor viktig at bilvrak håndteres forsvarlig og ikke blir dumpet, f eks. på private bilkirkegårder. De kan lekke skadelig forurensing som kan havne i grunnvannet og i evt. Nærliggende vann og vassdrag. En annen ulempe ved bilvrak er at de kan virke visuelt skjemmende og lage nabokonflikter. Vrakene kan være farlige for barn og dyr. Dumpete bilvrak bør meldes til kommunen og miljøansvarlig hos lensmannen, som har myndighet til å få avfallet fjernet. Regningen kan da sendes til den som ha dumpet avfallet. Norge har innført vrakpant på biler. Dette skal sikre miljøforsvarlig behandling når bilen taes ut av bruk. Bilen leveres da til et mottak som er godkjent av av fylkesmannens miljøvernavdeling/statens forurensingstilsyn. Etter at vraket er strippet for nyttige og farlige deler, presses det og sendes til metallgjenvinning. Privatpersoner so driver bilopphugging som binæring har anledning til å søke om godkjenning for slik virksomhet. Myndighetene gir råd om hvordan miljøfarlige stoffer skal taes hånd om. Et minstekrav er at det ikke skal lekke skadelige stoffer til grunnen. Miljøverndepartementet har bestemt at bilimportører- og produsenter fra 2007 skal ta ansvar for kasserte kjøretøy. De må fortsatt leveres til godkjente mottak. Bilvrak kan inneholde blant annet følgende farlige stoffer/spesialavfall: - Spillolje fra motor, gir, støtdempere og kardang som inneholder klorparafiner og hormonhemmere. - Bremseveske, frost- og spylervæske. - Kjølemiddel. - Oljefilter. - Kvikksølvbrytere. - Katalysator. - Eksplosiver i kollisjonsputeutløser. - Små kondensatorer med PCB/PCT - Bremseanlegg med asbest og kobber. - Blybatterier og Ni-kadmium batterier. - Batterisyre. - Avbalanseringslodd av bly.
- Drivstoffrester. - Billakk; sinkaromat, blykromat og andre blyforbindelser, limonen. - Bromerte flammehemmere, i kretskort, setepolstring og plastdeksler. Bilprodusentene har stort press på seg for å dedusere mengden miljøfarlige stoffer i kjøretøy, noe som etter hvert kan gjøre gjenvinning lettere. Det er imidlertid ingen hast med å kjøpe ny bil. Det totalt minst miljøbelastende er oftest å reparere og bruke den du har lengst mulig. Statens forurensingstilsyn og bilvrak; http://www.sft.no/nyheter/brev/kvikksolv_bilvrak3000.htm http://www.sft.no/nyheter/dbafile7263.html Norges biloppsamleres forening 4 Effekt og konsekvenser av miljøgifter Miljøgiftene gir fare for forgiftning gjennom naturens næringskjeder, og erfaring tilsier at nærområdene rundt norske punktkilder er spesielt i faresonen. Selv om konsentrasjonene av miljøgiftene i for eksempel vann kan være ytterst små, og knapt detekterbare, har stoffene den uheldige egenskap at de knytter seg til partikler og biologisk materiale. De vil derfor lett opphopes i bunnslam i for eksempel bakevjer eller stille partier i en elv, hvorfra de raskt tas opp i organismer. Her kan de over tid nå giftige konsentrasjoner. Både PCB, PAH og flere tungmetaller har kjente giftvirkninger på fisk og andre dyr, spesielt i form av redusert overlevelse på avkom xi. Giftstoffene kan også ende opp i mennesker som spiser fisk fra forurensete områder. Tabellen under xii oppsummerer hva slags virkningstyper miljøgiftene kan ha. 2
Definisjonen på en miljøgift er: Lite nedbrytbare stoffer som lett akkumuleres i organismer der de kan gi kroniske giftvirkninger selv i svært lave konsentrasjoner. For nærmere informasjon om utvelgelseskriterier, se for eksempel nett-tjenesten Miljøstatus i Norge:Kriteriesett for prioriterte stoffer. SFT rapport, 2003. Trygg disponering av rive- og anleggsavfall. TA-932. SFT veileder, 2002. Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving. Veileder for tiltakshavere m.fl. TA- 844 www.ngu.no. Nyhetssak og rapport høst 2004 om nye PCB funn i asfalt. SFT (2003) Bruken av bromerte flammehemmere i produkter Materialstrømsanalyse. TA 947. SFT (2004) Bruken av PerFluorAlkylStoffer (PFAS) i produkter i Norge. Materialstrømsanalyse. Som note 5, samt SFT (2003) Kartlegging av farlege kjemikaliar i utvalgte bygg- og anleggsmateriale. Materialstraumsanalyse 2002. TA 992. Se opplistet i SFT (2003). Miljøgifter i produkter. Data for 200. TA 978. og SFT(2004) Prioriterte miljøgifter. Status i 200 og utslippsprognoser. TA 2008. Se for eksempel ny dokumentasjon på utlekking fra fyllinger og avfallsanlegg: a)niva (2004) Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter bromerte flammehemmere, klorerte parafiner, bisfenol A og triclosan. Statlig program for forurensningsovervåkning.niva-rapport 4809. og b) Nordisk Ministerråd (2004) Perfluorinated alkylated substances (PFAS) in the Nordic environment. Oppsummert i samme kilde som note 2, men se også egne rapporter fra NGU som kan lastes ned fra deres hjemmesider www.ngu.no. Og nyhetssak på NRK 5..04: Mye miljøgift ved boligblokker. Direktoratet for Naturforvaltning, Knutzen J. (red) (999) Miljøgifter og radioaktivitet i norsk fauna. i Definisjonen på en miljøgift er: Lite nedbrytbare stoffer som lett akkumuleres i organismer der de kan gi kroniske giftvirkninger selv i svært lave konsentrasjoner. For nærmere informasjon om utvelgelseskriterier, se for eksempel nett-tjenesten Miljøstatus i Norge:Kriteriesett for prioriterte stoffer. ii SFT rapport, 2003. Trygg disponering av rive- og anleggsavfall. TA-932. iii SFT veileder, 2002. Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving. Veileder for tiltakshavere m.fl. TA- 844 iv www.ngu.no. Nyhetssak og rapport høst 2004 om nye PCB funn i asfalt. v SFT (2003) Bruken av bromerte flammehemmere i produkter Materialstrømsanalyse. TA 947. vi SFT (2004) Bruken av PerFluorAlkylStoffer (PFAS) i produkter i Norge. Materialstrømsanalyse. vii Som note 5, samt SFT (2003) Kartlegging av farlege kjemikaliar i utvalgte bygg- og anleggsmateriale. Materialstraumsanalyse 2002. TA 992. viii Se opplistet i SFT (2003). Miljøgifter i produkter. Data for 200. TA 978. og SFT(2004) Prioriterte miljøgifter. Status i 200 og utslippsprognoser. TA 2008. ix Se for eksempel ny dokumentasjon på utlekking fra fyllinger og avfallsanlegg: a)niva (2004) Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter bromerte flammehemmere, klorerte parafiner, bisfenol A og triclosan. Statlig program for forurensningsovervåkning.niva-rapport 4809. og b) Nordisk Ministerråd (2004) Perfluorinated alkylated substances (PFAS) in the Nordic environment. x Oppsummert i samme kilde som note 2, men se også egne rapporter fra NGU som kan lastes ned fra deres hjemmesider www.ngu.no. Og nyhetssak på NRK 5..04: Mye miljøgift ved boligblokker. xi Direktoratet for Naturforvaltning, Knutzen J. (red) (999) Miljøgifter og radioaktivitet i norsk fauna. 5 Forholdet til lovverket Avfallsdeponeringen dokumentert over bryter med en lang rekke lover og forskrifter: Grunnloven 0b. Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsevne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslegten. For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere 3
Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iverksatte Indgreb i Naturen. Forurensningsloven Det er en lang rekke paragrafer i forurensningsloven som kommer til anvendelse. Noen sentrale bestemmelser er: 7. (plikt til å unngå forurensning) Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av. Når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den.... 28. (forbud mot forsøpling) Ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Bestemmelsen i første punktum gjelder også skipsvrak, flyvrak og andre liknende større gjenstander. Den som har overtrådt forbudet i første ledd, skal sørge for nødvendig opprydding. 29. (krav til anlegg for behandling av avfall) Den som driver opplagsplass eller anlegg for behandling av avfall som kan medføre forurensning eller virke skjemmende, må ha tillatelse etter reglene i kap. 3. 37. (pålegg om å rydde opp i avfall o.l. eller betale for opprydding) Kommunen kan gi pålegg om at den som har etterlatt, tømt eller oppbevart avfall i strid med 28, skal fjerne det, rydde opp innen en viss frist, eller at han skal dekke rimelige utgifter som noen har hatt til fjerning eller opprydding. Forurensningsmyndigheten kan også gi pålegg om opprydding og fjerning til den som var eier av motorkjøretøy, skip, fly eller annen liknende større gjenstand, da det ble etterlatt i strid med 28 eller som er eier når pålegget gis. Har noen bedt kommunen gi pålegg om opprydning eller betaling av utgifter etter første eller annet ledd, er avgjørelsen enkeltvedtak også om pålegg ikke blir gitt. Vannressursloven Vannressursloven kommer til anvendelse ettersom avfallslokalitetene i stor utstrekning er knyttet til elvekanter/bekkekanter og dermed til vassdrag. Vann fra vassdragene som her vil 4
kunne bli berørt brukes både som råvannskilde for drikkevann og som kilde for vanningsvann for landbruket. Dessuten er det betydelige sportsfiskeinteresser lenger nede i vassdragene og det vil være uheldig å tilføre dette store vassdraget stoffer som akkumuleres i næringskjedene og som evt. forringer elvas akvatiske økosystem. Vannressursloven 5 sier: 5. (forvalteransvar og aktsomhetsplikt) Enhver skal opptre aktsomt for unngå skade eller ulempe i vassdraget for allmenne eller private interesser. Vassdragstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. Denne plikten gjelder så langt den kan oppfylles uten uforholdsmessig utgift eller ulempe.... Vassdragstiltak skal fylle alle krav som med rimelighet kan stilles til sikring mot fare for mennesker, miljø eller eiendom. Plan og bygningsloven Bygging av veger, og etablering av alle såkalt betydelige terrenginngrep og anlegging av fyllinger er søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven. 6 Lenker til potensielle temasider om ulovlig avfallsdeponering. Ulovlige søppelfyllinger florerer http://www.naturvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=9274 Politianmeldt naturødeleggelser i vernet elvedelta i Gudbrandsdalen http://www.naturvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=58885 Rivningsavfall kan gi fosterskader http://www.naturvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=68894 Ulovlig søppelfylling på Nesodden http://www.naturvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=22902 No er det blitt enklare for miljødetektivar å finne ulovlege avfallsfyllingar http://www.naturvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=98623 Frem til. januar 2007 gjelder 4-4 bare for kjøretøy som er førstegangsregistrert i Norge etter. juli 2002. Fra. januar 2007 omfatter 4-4 alle kjøretøy, uavhengig av tidspunkt for registrering. 5
Vedlegg. Tekniske minimumskrav til behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy, jf. 4-7. Områder for lagring (inkludert midlertidig) av kasserte kjøretøy før behandling skal være utstyrt med - fast, ugjennomtrengelig dekke på passende areal med oppsamlingsløsning eller sandfang og oljeutskiller, - utstyr for behandling av avløpsvann i henhold til tillatelse eller tillatelse til overføring av avløp til godkjent anlegg. 2. Områder for miljøsanering og forberedelse til videre behandling skal være utstyrt med - fast, ugjennomtrengelig dekke på passende areal med oppsamlingsløsning eller sandfang og oljeutskiller, - passende arealer for demonterte komponenter, herunder arealer med fast dekke for oppbevaring av oljeforurensede deler som kan benyttes om igjen, - passende beholdere for lagring av batterier (med elektrolyttnøytralisering på stedet eller eksternt), oljefiltre samt filtre og kondensatorer som inneholder PCB/PCT, - passende lagertanker til særskilt oppbevaring av væsker fra kasserte kjøretøy: drivstoff, olje, frostvæske, kuldemedier, bremsevæske og eventuelle andre væsker som finnes i det kasserte kjøretøyet, - utstyr for behandling av avløpsvann i henhold til tillatelse eller tillatelse til overføring av avløp til godkjent anlegg. 3. Krav til miljøsanering. For å redusere mulige forurensninger under videre behandling skal det foretas - demontering av batteri og tanker for flytende gass, - demontering eller nøytralisering av mulig eksplosive komponenter (for eksempel kollisjonsputer og beltestrammere), - demontering av oljefiltre, - tapping og separat oppsamling av drivstoff, olje, frostvæske, kuldemedier, bremsevæske, samt alle andre væsker i kasserte kjøretøy med mindre de er nødvendige for ombruk av de aktuelle komponenter, - demontering av kvikksølvholdige komponenter, der det er mulig. 4. Krav til miljøsanering. For å fremme gjenvinning skal det foretas - demontering av katalysatorer, - demontering av dekk, - demontering av metallkomponenter som inneholder kobber, aluminium og magnesium, med mindre disse metaller skilles ut i den etterfølgende fragmenteringen, 6
- demontering av glass og større plastkomponenter med mindre disse materialer skilles ut i den etterfølgende fragmenteringen. 5. Oppbevaring og behandling skal utføres på en slik måte at det i størst mulig grad unngås skader på komponenter som inneholder væsker eller på komponenter og deler som kan gjenvinnes. 6. Materialer og komponenter som omfattes av forskrift. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier 3-5 tredje ledd, og som skal fjernes fra det kasserte kjøretøyet før videre behandling, jf. 4-7 Komponenter som inneholder bly og blyforbindelser. Batterier 2. Blylodd for vibrasjonsdemping 3. Loddetinn i elektroniske kretskort og i andre elektriske bruksområder 4. Kobber i bremsebelegg som inneholder mer enn 0,4 vektprosent bly 5. Elektriske komponenter som inneholder bly bundet i glass eller keramisk materiale unntatt glass i lyspærer og tennplugger som er glassert 2 Komponenter som inneholder seksverdig krom 6. Absorpsjonskjøleapparat i motorisert husvogn (campingbil) Komponenter som inneholder kvikksølv 7. Utladningslamper og instrumentbelysning Komponenter som inneholder kadmium 8. Batterier for elektriske kjøretøy 9. Optiske komponenter i glassmatrikser brukt til førerassistansesystemer Skal demonteres dersom en gjennomsnittlig terskelverdi på 60 gram bly og blyforbindelser pr. kjøretøy overskrides. Ved bruk av denne bestemmelsen regnes elektrisk utstyr som ikke er installert av fabrikkens produksjonslinje, ikke med. 2 Skal demonteres dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram bly og blyforbindelser pr. kjøretøy overskrides. Ved bruk av denne bestemmelsen regnes elektrisk utstyr som ikke er installert av fabrikkens produksjonslinje, ikke med. Merknader: - maksimum konsentrasjonsverdi opptil 0, vektprosent og pr. ensartet materiale for bly, seksverdig krom og kvikksølv og opptil 0,0 vektprosent pr. ensartet materiale for kadmium skal godtas. - Gjenbruk av deler til kjøretøy som allerede er på markedet ved utløpsdatoen for tungmetallunntaket er tillatt uten begrensninger fordi denne bruk ikke dekkes av forbudet i produktforskriftens 3-5. Unntaket gjelder ikke for balansevekter i bly, karbonbørster (kullbørster) for elektriske motorer og bremsebelegg, da disse komponenter er dekket av egne oppføringer. 0 Endret ved forskrift 3 juli 2006 nr. 880. 7