Rapport: Selvutvikling og empowerment Forbyggende psykisk helsearbeid blant jenter med minoritetsbakgrunn Forebygging (psykisk helse), 2009/ Selvutvikling og empowerment. MiRA Senteret 1
Sammendrag MiRA Ressurssenter for minoritetskvinner og unge jenter, og jobber for å bedre minoritetskvinner og unge jenters levekår i Norge. Vi tilbyr juridisk bistand, krisehjelp og veiledning, tilbud om individuelle samtaler, kurs og seminarer, og er et møtested for minoritetskvinner- og jenter. Vi ønsker å oppnå reell likestilling for innvandrer- og flyktningkvinner og jobber for en bedret integrering på egne premisser. MiRA-Senteret ønsker også å forebygge konfliktsituasjoner og vil hjelpe minoritetskvinner til å ta ansvar for egne liv ved å gi hjelp til selvhjelp. MiRA-Senterets hovedmålsetning innenfor arbeidet med unge jenter og seksuell helse er å bekjempe myter og tabuer som begrenser jentenes selvbestemmelse over egen kropp og seksualitet. I dette arbeidet har det også vært viktig å fokusere på bevisstgjøring, selvutvikling og informasjon. Dette er et forebyggende arbeid som setter minoritetsjenter i bedre stand til å bestemme over sin egen kropp, utvikle sunn seksuell helse og personlig integritet, samt tilføre dem økte kunnskaper om kropp og sex. Prosjektet Usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede hadde en overveldende respons. Deltagerne fulgte prosjektet over lengre tid, og uttrykte at de hadde fått stort utbytte av aktivitetene og over å ha blitt en del av et nettverk. Under prosjektet ble det gjennomført aktiviteter av forskjellig art som blant annet individuell samtaleterapi, samtalegrupper og sosiale aktiviteter. Dette helhetlige tilbudet ga deltagerne et større spillerom og la til rette for utvikling for individuell utvikling på flere plan. Erfaringene Den Usynlige smerte dannet et viktig grunnlag for dette prosjektet, gjennom usynlig smerte oppdaget vi at det å snakke om psykiske vansker var spesielt vanskelig hos den yngre generasjonen. Hovedmålgruppen for prosjektet var unge jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn Gjennom prosjektet har MiRA-Senteret arrangert en rekke aktiviteter av ulik karakter. Hensikten har vært å appellere til brukernes ulike og sammensatte behov. Til sammen har disse aktivitetene hatt en god bredde som har lagt til rette for at jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn kan utvikle og styrke seg på det personlige, individuelle og mellommenneskelige plan. Med Helse og rehabiliterings finansiering av Selvutvikling og empowerment, har MiRA- Senteret kunnet bygge videre på en mangeårig og unik erfaring fra arbeid med minoritetsjenter- og kvinner, og vi har kunnet tilby våre brukere et variert og helhetlig program for å forebygge psykiske helseplager. Muligheten til å opparbeide sosiale nettverk, finne trygghet og treffe andre i lignende situasjoner, har vært helt sentrale momenter i styrkingen av brukernes psykiske helse. Vi har også vektlagt å legge til rette for brobygging mellom generasjonene. 2
Innhold Sammendrag 2 Innledning 4 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet 4 1.1 Målgruppen 5 1.2 Målsetninger 5 Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode 6 2.1 Samtalegrupper 6 2.2 Temakveld: Incest 7 2.3 Ta ordet kurs med fokus på jomfruhinne problematikken 8 2.4 Workshop Veivalg 8 2.5 Workshop Glad i livet! 9 2.6 Alle mine farger Tegne og malekurs 9 2.7 Kompetanseheving av hjelpeapparatet 10 Kap 3. Resultatet og resultatvurdering 10 Kap 4. Oppsummering/konklusjon 11 3
Innledning Selvutvikling og empowerment Forbyggende psykisk helsearbeid blant jenter med minoritetsbakgrunn MiRA Ressurssenter for minoritetskvinner og unge jenter, og jobber for å bedre minoritetskvinner og unge jenters levekår i Norge. Vi tilbyr juridisk bistand, krisehjelp og veiledning, tilbud om individuelle samtaler, kurs og seminarer, og er et møtested for minoritetskvinner- og jenter. Vi ønsker å oppnå reell likestilling for innvandrer- og flyktningkvinner og jobber for en bedret integrering på egne premisser. MiRA-Senteret ønsker også å forebygge konfliktsituasjoner og vil hjelpe minoritetskvinner til å ta ansvar for egne liv ved å gi hjelp til selvhjelp. MiRA-Senterets hovedmålsetning innenfor arbeidet med unge jenter og seksuell helse er å bekjempe myter og tabuer som begrenser jentenes selvbestemmelse over egen kropp og seksualitet. I dette arbeidet er det også viktig å fokusere på bevisstgjøring, selvutvikling og informasjon. Dette er et forebyggende arbeid som skal sette minoritetsjenter i bedre stand til å bestemme over sin egen kropp, utvikle sunn seksuell helse og personlig integritet, samt tilføre dem økte kunnskaper om kropp og sex. Et av våre fokusområder er psykisk helse blant minoritetskvinner og unge jenter. I 2008 avsluttet vi vårt 3-årige prosjekt Den usynlige smerte- Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede. Prosjektet fikk enorm respons både fra hovedmålgruppen jenter, kvinner med minoritetsbakgrunn så vel som fra de deler av hjelpeapparatet som er opptatt av problemstillinger knyttet til minoriteter og psykisk helse. Vi ønsket derfor å videreutvikle deler av prosjektet Usynlig smerte. Kap 1. Bakgrunn for prosjektet Prosjektet Usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede hadde en overveldende respons. Deltagerne fulgte prosjektet over lengre tid, og uttrykte at de hadde fått stort utbytte av aktivitetene og over å ha blitt en del av et nettverk. Under prosjektet ble det gjennomført aktiviteter av forskjellig art som blant annet individuell samtaleterapi, samtalegrupper og sosiale aktiviteter. Dette helhetlige tilbudet ga deltagerne et større spillerom og la til rette for utvikling for individuell utvikling på flere plan. Erfaringene Den Usynlige smerte dannet et viktig grunnlag for dette prosjektet, gjennom usynlig smerte oppdaget vi at det å snakke om psykiske vansker var spesielt vanskelig hos den yngre generasjonen. Temaer som identitet, vold tvangsekteskap, jomfruhinneproblematikk, isolasjon og seksualitet er temaer som spesielt unge jenter har vanskeligheter å snakke om. Vi vet bl.a. at undertrykkelse på grunnlag av kjønn, skjev sosial fordeling og religiøs diskriminering er dagligdagse erfaringer for mange minoritetskvinner i Norge. Isolasjon, savn, ensomhet, bekymringer for barnas fremtid, vold, problemer med kommunikasjon mellom 4
generasjonene og tap av nettverk er også noen av de tingene som tydelig preger kvinner og jenters psykiske helse. Også enkelte kulturelt betingede tradisjoner får alvorlige helsemessige konsekvenser for jenter og kvinner. Disse tradisjonene går i mot allment anerkjente menneskerettigheter, blant annet eierskap til egen kropp og retten til personlig integritet og god helse Vi ønsket derfor å videreutvikle enkelte aktiviteter i Usynlige smerte og gjennomføre noen nye workshops og kurs. 1.1. Målgruppen Hovedmålgruppen for prosjektet var - Unge jenter med minoritetsbakgrunn. - Kvinner med minoritetsbakgrunn Vi mener at det har vært viktig for prosjektet at flere generasjoner har møtes på samme arena, og at unge og eldre kvinner i felleskap har tatt opp problemstillinger som er av betydning for jenters psykisk helse. 1.2. Målsetninger Prosjektets hovedmålsetning har vært - Å styrke jenters og unge kvinners psykiske helse gjennom et helhetlig og forebyggende tilbud. - Å tilby jenter et sosialt felleskap av trygge rammer. Gjennom Den Usynlige smerte fikk MiRA-Senteret dypere innsikt i hvordan jenter med minoritetsbakgrunn forholder seg til psykisk helse, hvilke typer vansker som er utbredt og hvilke metoder jentene selv benytter for å lindre psykisk smerte. Med dette som utgangspunkt ønsket vi i dette prosjektet å videreutvikle noen aktiviteter og sette spesielt fokus på visse problemstillinger, blant annet jomfruhinneproblematikk, tabu, skam, identitet og vold. Vi ønsket derfor å sette et sterkere fokus på den yngre generasjonen, og legge til rette for arenaer og sosiale nettverk der disse kunne komme sammen å ta opp problemstillinger som berører deres psykiske helsesituasjon. Vi ønsket å støtte jenter i vanskelig prosesser og livsfaser. MiRA- Senteret ønsket å fortsette å tilby informasjon om minoritetskvinner og psykiske helse til andre deler av hjelpeapparatet da vi ser at deres behov for kompetanseheving fortsatt er tilstede. 5
Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Gjennom prosjektet har MiRA-Senteret arrangert en rekke aktiviteter av ulik karakter. Hensikten har vært å appellere til brukernes ulike og sammensatte behov. Til sammen har disse aktivitetene hatt en god bredde som har lagt til rette for at jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn kan utvikle og styrke seg på det personlige, individuelle og mellommenneskelige plan. For MiRA-Senteret har denne tilnærmingen vært både interessant og nyttig. Tilnærmingen har gitt oss lærdom om temaet psykisk helse knyttet til jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn. Unge jenter og kvinner har fått informasjon om prosjektet gjennom informasjonspakker som har blitt sendt ut per post og e-post. Det ble gitt informasjon ved individuelle samtaler per telefon og ved personlig oppmøte. Vi har vært opptatt av å tilby aktiviteter av ulik type og form. Hensikten har vært å appellere til brukernes ulike og sammensatte behov. Vi har både gjennomført aktiviteter som først og fremst er sosiale, for eksempel, tegne- og malekurs. I tillegg har vi tilbudt aktiviteter der den enkelte deltager får mulighet til å samtale med kompetente fagpersoner om det som er vanskelig i livet. Her kan nevnes individuell samtaleterapi, samtalegrupper og rådgivning. Opplysningstiltak har også vært nødvendig for mange jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn som har hatt behov for kunnskap om hvilke instanser de kan henvende seg til, om psykisk helse generelt og om ulike temaer. Til sammen utgjør disse aktivitetene en meget god bredde som har lagt til rette for at jenter, kvinner og barn med minoritetsbakgrunn kan utvikles og styrkes på det personlige plan. 2.1. Samtalegrupper Det ble gjennomført 8 samtale grupper i 2009, 4 til våren og 4 til høsten. Gruppene varierte fra 4-9 deltakere hver gang. Noen av kvinnene hadde vært med på de tidligere samtalegruppene, men de yngste deltakerne var med for første gang. Vi begynte først med en gruppe til våren og hadde en ny gruppe til høsten, flere av kvinnene fortsatte da videre til den nye gruppen som gikk på høsten. Samtalegruppene har hatt spesielt fokus på temaet vold i nære relasjoner, både av psykisk og fysisk art. MiRA-Senteret definerer tvangsekteskap som en form for vold, og dette er et av temaene som ble tatt opp selv av deltagerne. Det ble tatt opp andre former for vold som unge kvinner blir utsatt for. Deltagerne kom med eksempler om fysisk vold, trusler, utstøtelse, emosjonell utpressing relatert til bl.a. spørsmålet om ære, plikt, forventninger og tradisjoner. 6
Gruppens sammensetning: Aldersspredningen har vært fra 18 år til rundt 60 år. Deltakernes botid i Norge har variert fra seks måneder til 30 år, og det har vært jenter som har vært født og oppvokst i Norge, og de har opprinnelse fra mange deler av verden - Europa, Afrika og Asia. Nivået på norskkunnskapene blant deltakerne har vært svært varierende. Men alle snakket noe norsk, og alle forsto en god del engelsk. Selv om noen av deltakerne har relativt lavt kunnskapsnivå i norsk, har dette ikke hatt negative konsekvenser verken for den individuelle deltaker eller for gruppene som helhet. Samtalegruppene har funnet sted på dagtid, og har hatt en varighet på tre timer per gang. I forbindelse med gruppene har MiRA-Senteret hatt et tilbud for barnepass for de kvinnene som ønsket det. En stor del av kvinnene i samtalegruppene var skilte alenemødre med svært lav inntekt. Kvinnene har knyttet nye nettverk og viktige relasjoner til hverandre. Kvinnene har ikke vært i fulltidsarbeid, men flere har hatt praksisplass eller deltatt på norskkurs. Derfor har samarbeidet med voksenopplæringssentre og kvalifiseringstjenester vært spesielt viktig i forbindelse med gjennomføringen av samtalegruppene, slik at deltakerne har fått dispensasjon når det har vært nødvendig. Kvinnene har uttrykt stor takknemlighet for å kunne være med på en slik gruppe. De formidler gjennom samtaler med rådgiver at de har hatt stor utbytte av å være med, og at de også i fremtiden ønsker å være en del av slike grupper arrangert av MiRA-Senteret. Flere av deltakerne merket tydelig økt livskvalitet, og en av deltagerne sa etter siste gang: nå kan jeg smile. 2.2. Workshop om incest Incest er noe som mange synes er vanskelig å snakke om, spesielt fordi det ofte er en man er nært knyttet til som er misbrukeren. Derfor inviterte vi Støttesenter mot incest for å skape mer åpenhet om incest som er et veldig tabubelagt tema. Tall viser at hver 4. jente og hver 7. Gutt utsettes for incest av en person barnet har en nær relasjon til, og det ble lagt vekt på å gi informasjon om hvordan man kan hjelpe barn som viser tegn på å ha blitt utsatt for incest og seksuelle overgrep. I etterkant av foredraget om incest ble den prisbelønte dokumentarfilmen "Min elskede barn" vist. Dette er en meget sterk film som har fokus på incest og hvordan mennesker blir for livet. Filmen er viktig for alle, og er laget med den hensikt å forebygge seksuelle overgrep. Filmen tar opp temaer som fysiske, psykiske og seksuelle overgrep, familieproblemer, selvmord, dop, samfunnets ansvar, individets ansvar, senskader og traumer. Deltakerne var tydelig preget av stundens alvor og fikk mye ut av vårens temakveld. Det er gledelig å se at debattgleden og interessen for temaet er så stor blant unge kvinner med minoritetsbakgrunn. På grunn av det sterke temaet og reaksjonene fra jentene, ble det besluttet å holde en ekstraordinær temakveld uken etter, der deltakerne fikk mulighet til å komme tilbake og lufte de tankene og følelsene de satt inne med. Dette var også en vellykket 7
oppfølger, da deltakerne nå hadde fått mulighet til å fordøye informasjonen, og tenke litt videre rundt problemstillingen. Deltagerne ga uttrykk for at det var veldig fint å kunne snakke om et så tabubelagt tema. Noen av deltakerne hadde sine egne myter, og forklarte at hun hadde alltid trodd at der hvor hun kommer fra så fantes det ikke incest, og at det var noe hun først hørte om da hun hadde bodd i Norge i noen år gjennom noen saker i media. Det hadde vært spesielt fint for deltagerne å kunne lufte ut sine tanker uken etterpå etter å ha blitt konfrontert med et så vanskelig tema. 2.3. Workshop om jomfruhinnen Vi har arbeidet med jomfruhinne problematikken i lang tid, men spesielt de siste par årene. Etter at senteret utga brosjyren Redd for å miste jomfruhinnen? i 2006 har responsen vært enorm, både fra minoritetsjenter selv og fra hjelpeapparatet som arbeider med målgruppen til daglig. Det er tydelig at dette er et tema som engasjerer mange. Vi arrangerte derfor en workshop om jomfruhinnen. Workshopen handlet om jomfruhinnen og hvilken betydning den har for veldig mange unge jenter. Kurset hadde 9 deltakere hvor det var kvinner og unge jenter fra Asia, Afrika, Europa og Latin Amerika. Det ble tatt opp temaer som ære, skam, redsel og myter om jomfruhinnen, i tillegg til at det også ble fokusert på stolthet over egen kropp, integritet og styrke. Gjennom forskjellige aktiviteter som blant annet øvelser i grensesetting og rollespill, ble brukere mer bevisst på sin intimgrense samt sosiale og kulturelle myter om jomfruhinnen, som har sitt opphav i dype stereotypier om kvinners seksualitet. Dette var en veldig fin gruppe sammensetning, og deltakerne sa at de spesielt var glade for at det var en alderspredning, og også spredning i forhold til hvor hver enkelt deltaker kom fra. En av kvinnene fra Latin- Amerika fortalte om sine erfaringer som ung kvinne i Latin Amerika. En annen deltaker fra Nord- Afrika fortalte om hvordan hun under sin oppvekst ble fortalt hvor viktig det var at en jente tok vare på sin ære, altså sin jomfruhinne og hvordan hun fortsatt synes det er viktig at en jente er jomfru på bryllupsnatten. Kvinnene syntes det var godt å få noen av mytene om jomfruhinnen avkreftet, men samtidig var det noen av deltagerne som hadde vanskeligheter med og helt å gi slipp på de bilder som de var oppvokst med fra hjemlandet. 2.4. Workshop Veivalg Denne workshopen bygget videre på workshopen Unge jenter og relasjoner som ble avholdt høsten 2008. Denne workshopen fokuserte på hvordan man bedre kan kommunisere med omgivelsene, hvordan kan formidle sine egne behov uten å måtte utløse et brudd med for eksempel med familien, og hvordan man kan bli mer bevisste på sine egne ønsker. Det ble gjort ved blant annet øvelser som fokuserte på hvor deltagerne var i forhold til sine omgivelser. Deltakerne 8
brukte tegninger til å se hvordan deres behov kommer i annen rekke. Det var 10 deltagere med spesiell overvekt av unge jenter. Kvinnene og de unge jentene uttrykte at workshopen hadde gitt dem en del a-ha opplevelser i forhold til hvordan de organiserer sitt liv, og at workshopen hadde hjulpet dem til å se sine egne behov i forhold til andre rundt dem. 2.5 Workshop Glad i livet! Jeg kommer for å lære å bli glad i livet? En av deltakerne som kom hadde det som sin første setning da hun kom inn døren til MiRA- Senters lokaler. Workshopen hadde som hovedmålsetning å motvirke de tabuer som er knyttet til psykisk helse, skape bevissthet om dette og dermed også bidra til å forebygge plager knyttet til psykisk helse. Gjennom ulike gruppeøvelser fikk deltagerne anledning til å kjenne på seg selv, og komme fram til hvilke ressurser de innehar, og hvordan de har gått gjennom store forandringer i sine liv, men allikevel har kommet gjennom det helskinnet. Det var 6 forskjellig kvinner med ulik livserfaring på denne workshopen, de fikk også instruksjoner i enkle puste- og yogatenikker som ga dem kunnskap om hvordan de kan koble av og takle en stresset situasjon eller hverdag. Kvinnene var veldig glade for å kunne lære seg teknikker som gjøre deres hverdag enklere, og utrykte at de ønsket seg flere slike workshop, hvor de i en trygg atmosfære kan bli bevisst på sine egne ressurser for å håndtere stress og depresjon. 2.6. Alle mine farger Tegne og malekurs MiRA-Senteret arrangerte i høst et tegne og malekurs. Kurset ble ledet av en lærer i kunst og håndverk. Hun lærte deltagerne ulike teknikker innenfor tegning og maling. Hensikten var å skape et individuelt rom der hver enkel deltager kunne uttrykke seg gjennom farge, form og kreativitet. Kursholder begynte med å vise noen enkle teknikker på tavlen, resten av kurset fikk jentene anledning til å utøve det de har lært. Kursholder gikk da rundt og veiledet kursdeltagerne. Det var 15 deltagere med alders spredning fra 7år til 40år. Geografisk kom kvinnene fra Øst- Europa, Asia og Afrika. 9
Kvinnene og spesielt de yngre deltakerne uttrykte at dette hadde vært en kjempe fin workshop, hvor de både kunne være sosiale, og også kunne uttrykke seg selv og sitt ståsted gjennom tegning. Det var stor interesse for at det skal bli arrangert flere slike kurs. 2.7. Kompetanseheving av hjelpeapparatet kurs, foredrag og møtevirksomhet. Som del av opplysningsarbeidet og informasjonsarbeidet om minoritetsjenter- og kvinner og psykisk helse har MiRA-Senteret i løpet av prosjektåret holdt en rekke foredrag for ulike instanser og organisasjoner. Aker Universitetssykehus, klinikk for psykisk helse. Den usynlige smerte Rikshospitalet Tabuenes andre ansikt (Jordmordagene) Høyskolen Diakonova. Presentasjon om MiRA-Senteret og forelesning: Innvandrerkvinner, barneoppdragelse og vold. Deltakelse på fargerike dager på Via kvalifiseringssenter på Holmlia. Kap 3. Resultater og resultatvurdering Prosjektets målsetning har hele tiden vært å forebygge psykiske helseplager blant målgruppen. Det store flertallet av brukere har vært kvinner og unge jenter som opplever store eller små utfordringer i livene sine, og som opplever at disse har gitt dem en eller annen form av psykisk stress som de ønsker å komme ut av, forebygge eller lære seg å leve med. Flere av deltakerne i prosjektet har en generelt sunn psykisk helse og har ønsket å benytte seg av aktivitetene for å forebygge eventuelle fremtidige utfordringer i livet, mens en relativt stor andel faktisk har slitt med varierende grad av psykiske vansker. Her kan nevnes: depresjon, angst lavt selvbilde, følelse av maktesløshet og utilstrekkelighet, prestasjonsangst, avmaktfølelser, savn, ensomhet, og identitetsvansker. Prosjektet har som det foregående prosjektet Den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede har hatt en god respons både fra hovedmålgruppen jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn så vel som fra de deler av hjelpeapparatet som er opptatt av problemstillinger knyttet til minoriteter og psykisk helse. MiRA-Senteret anser prosjektet som svært vellykket. Dette har vært pga. vårt allerede etablerte nettverk, og at MiRA- Senterets forbyggende psykisk helsearbeid er godt kjent ved tidligere gjennomførte prosjekter. Mange av deltagerne var kvinner som hadde gjennom tidligere prosjekt har blitt kjent med MiRA-Senterets aktiviteter, men det kom også nye kvinner, da spesielt yngre kvinner som 10
ønsket å være med på aktivitetene, det var vi veldig fornøyd med da den gruppen var en hovedmålgruppe for prosjektet. Vår rådgiver mottok i 2009 77 henvendelser fra kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn som definerte sin psykiske helse som problematisk. Dette var spesielt i tilknytning til seksuell helse for unge kvinner. Unge kvinner som skal inngå ekteskap, men som av ulike årsaker er usikre på om de har en jomfruhinne og har spørsmål rundt det. Gjennom prosjektet har MiRA-Senteret fått muligheten til å fortsette sitt arbeid i forhold til forskjellige problemstillinger som berører den psykiske helsesituasjonen til kvinner, unge jenter og barn med minoritetsbakgrunn. Vi har nådd de målsetningene vi satte for prosjektet Kap 4. Oppsummering/konklusjon Med Helse og rehabiliterings finansiering av Selvutvikling og empowerment, har MiRA- Senteret kunnet bygge videre på en mangeårig og unik erfaring fra arbeid med minoritetsjenter- og kvinner, og vi har kunnet tilby våre brukere et variert og helhetlig program for å forebygge psykiske helseplager. Muligheten til å opparbeide sosiale nettverk, finne trygghet og treffe andre i lignende situasjoner, har vært helt sentrale momenter i styrkingen av brukernes psykiske helse. Vi har også vektlagt å legge til rette for brobygging mellom generasjonene. Mange av brukerne har fulgt prosjektet Den usynlige smerte fra dets begynnelse og fortsatt videre i dette prosjektet og flere har benyttet seg av så å si alle tilbudene innunder prosjektet, samt aktiviteter og arrangementer MiRA-Senteret selv finansierte utenfor. Denne helhetlige tilnærmingen til psykisk helsevern har vist seg effektig både i behandlingen av psykiske helseproblemer og i forebyggingen av sådanne. Det er viktig og ikke undervurdere betydningen av nettverk, møtesteder, og fristeder i psykisk helsevernsarbeid. I løpet av prosjektet har vi igjen blitt minnet om at MiRA-Senterets virksomhet er en helt nødvendig ressurs og aktør i mange jenters og kvinners liv. 11
12