MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 24/12 12/663 Protokoll: Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2012

MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset - kommunestyresal Møtedato: 11.09.2012 Tid: 12.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 24/12 12/663 Protokoll: Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2012 25/12 12/664 Protokoll: Utviklingsplanar for skular og barnehagar 2012-2013 26/12 12/665 Protokoll: Evaluering av utviklingsplanane 2011-2012 for Balestrand kommune YMSE Det vert presentasjon av nye kommunalsjefar. Det vert og gjeve ei orientering om aktuelle problemstillingar innan oppvekst og omsorg. Balestrand 31.10.2012 Gunnvor Linde Leiar

Sak 24/12 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 24/12 Utval for oppvekst og omsorg 11.09.2012 Sakshandsamar: Kari Rønnestad Arkiv: 004 Arkivsaknr.: 12/663 Protokoll: Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2012 Vedlegg: Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2012 Bakgrunn: Opplæringslova 13-10 Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Etter opplæringslova 13 10 skal det årleg utarbeidast ein rapport som omhandlar situasjonen i skulen. Den årlege rapporten skal drøftast av skuleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskulane. Dei obligatoriske indikatorane som skal vere med i ein slik rapport er: - trivsel med lærarane - mobbing på skulen -fagleg rettleiing -meistring -fagleg utfordring -nasjonale prøver på 5. og 8. trinnet i lesing og rekning -karakterar i matematikk, norsk og engelsk -grunnskulepoeng. VURDERING Det er informativ statistikk som kjem fram i rapporten som er lett tilgjengeleg. Det er ikkje dei store endringane som kjem fram frå tidlegare rapportar. I Balestrand har skulane gode læringsresultat og ein ser at det arbeidet ein gjer i høve elevmiljø ser ut til å gje frukter. Trivsel og eit godt psykososialt miljø er viktig for å kunne lære. Rådmannen si tilråding:

Sak 24/12 Utval for oppvekst og omsorg tek Rapport om tilstanden i balestrandskulen for 2012 til etterretning. Ein ber skulane om å halde fram det gode arbeidet som vert lagt ned, og at ein fokuserer ekstra på elevmiljøet i det vidare forbetringsarbeidet. Handsaming: Utval for oppvekst og omsorg: Utval for oppvekst og omsorg røysta over rådmannen si tilråding. Vedtak: Utval for oppvekst og omsorg tek Rapport om tilstanden i balestrandskulen for 2012 til etterretning. Ein ber skulane om å halde fram det gode arbeidet som vert lagt ned, og at ein fokuserer ekstra på elevmiljøet i det vidare forbetringsarbeidet. Samrøystes

Sak 25/12 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 25/12 Utval for oppvekst og omsorg 11.09.2012 Sakshandsamar: Kari Rønnestad Arkiv: 413 Arkivsaknr.: 12/664 Protokoll: Utviklingsplanar for skular og barnehagar 2012-2013 Vedlegg: Utviklingsplanar for oppvekstområdet samla 2012 2013 Sagatun skule 2012-2013, Fjordtun oppvekstsenter 2012 2013 Nesse oppvekstsenter 2012 2013 Sagatun barnehage 2012-2013 Bakgrunn: Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Gjennom prosessar ved dei ulike einingane og ved drøfting i leiarmøte oppvekst har ein kome fram til utviklingsplanar for skular og barnehagar for skule-/barnehageåret 2012/2013. Planane fylgjer som vedlegg og dei har vore handsama i samarbeidsutvala (Su) for uttale før dei vert sende inn til oppvekstkontoret. VURDERING Det vert arbeidd med å forbetre planprosessar og dokument, og ikkje minst å minne kvarandre om kvifor ein arbeider med planane; målet med arbeidet er å utvikle og forbetre tilbodet til det einskilde barnet /eleven. Vedlagde planar har og presist formulerte målsetjingar og er eit viktig reiskap i forbetringsarbeid ute på einingane. Ein ser god samanheng mellom planane frå tidlegare og det er kontinuitet i satsingsområda frå det eine året til det andre. Rådmannen si tilråding: Utval for oppvekst og omsorg godkjenner samla utviklingsplanane for skular og barnehagar i Balestrand kommune for 2012-2013. Det vert lagt fram ei sak tidleg på hausten 2013 som viser korleis ein har arbeidd med planane og om måloppnåing.

Sak 25/12 Handsaming: Utval for oppvekst og omsorg: Utval for oppvekst og omsorg røysta over rådmannen si tilråding. Vedtak: Utval for oppvekst og omsorg godkjenner samla utviklingsplanane for skular og barnehagar i Balestrand kommune for 2012-2013. Det vert lagt fram ei sak tidleg på hausten 2013 som viser korleis ein har arbeidd med planane og om måloppnåing. Samrøystes

Sak 26/12 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 26/12 Utval for oppvekst og omsorg 11.09.2012 Sakshandsamar: Kari Rønnestad Arkiv: 413 Arkivsaknr.: 12/665 Protokoll: Evaluering av utviklingsplanane 2011-2012 for Balestrand kommune Vedlegg: Evaluering av: Overordn autviklingsplan for Balestrand kommunen 2011 2012 Sagatun skule 2011 2012 Fjordtun oppvekstsenter 2011 2012 Nesse oppvekstsenter 2011 2012 Sagatun barnehage 2011 2012 Bakgrunn: Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Det er utarbeidd ein felles utviklingsplan med tiltak som går på tvers av einingar og er av meir overordna karakter, og ein plan for kvar eining. Vedlegg syner korleis ein vurderer status og oppfylgjinga av dei ulike planane. VURDERING Ein vurderer det slik at det har skjedd viktig utviklingsarbeid ved alle einingar i dette skule og barnehageåret. Ein er konkrete når ein vurderer grad av måloppnåing for ulike satsingsområda, noko som gjer det lettare når ein skal gå vidare med forbetringsarbeidet. At ein klarer å samarbeide om fellestiltak er og positivt. Det kan i ein del høve gje betre effekt, og det kan dessutan tene til å styrke lagånda. Utval for oppvekst og omsorg vurderer forbetringspunkt og gir føringar på det overfor administrasjonen. Rådmannen si tilråding: Utval for oppvekst og omsorg tek evalueringa av utviklingsplanane for skular og barnehagar 2011-2021 til orientering. Dei viser at det vert arbeidd planmessig med utvikling på prioriterte områder.

Sak 26/12 Handsaming: Utval for oppvekst og omsorg: Utvalet for oppvekst og omsorg røysta over rådmannen si tilråding. Vedtak: Utval for oppvekst og omsorg tek evalueringa av utviklingsplanane for skular og barnehagar 2011-2021 til orientering. Dei viser at det vert arbeidd planmessig med utvikling på prioriterte områder. Samrøystes

REFERAT OG MELDINGAR Dato: 01.01.2012-04.09.2012 Utval: UOO Utval for oppvekst og omsorg Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Namn Innhald 12/465-2 16.08.2012 FT/SER/KHB U63 3601/12 Nordfjeldske Kontroll Rapport vedrørande utførte sals, skjenke og røykekontrollar 12/481-2 27.08.2012 FT/FT/KB A20 &32 3746/12 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Sjumilssteget - til beste for barn og unge!

BER OM AT KOPI AV DENNE E-POSTEN VERT VIDARESENDT TIL ALLE TENESTELEIARARNE I KOMMUNEN! Hei! Det er om lag tre månader sidan Fylkesmannen i Sogn og Fjordane tok Sjumilssteget på kommunekonferansen. Vi i Sjumilsstegsprosjektet vil difor nytte høve til å minne om kartlegginga, og vi oppmodar alle til å gjennomføra denne innan 1. desember. Lenke til kartlegginga: https://eskjema.fylkesmannen.no/more/wizard/wizard.jsp?wizardid=292 I tillegg vil vi utfordre alle kommunane til å velje ut ein person i kommunen som kan fungere som sjumilsstegskoordinator. Ein sjumilsstegskoordinator vil kunne vera vår kontaktperson i sjumilsstegsarbeidet og kunne samle inn kompetansen på dei ulike områda i kommunen. Vi ser fram til eit godt samarbeid til beste for barn og unge! Venleg helsing Line Pedersen Døsen rådgjevar Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 57643180 / 90949937 fmsflpd@fylkesmannen.no Tenk på miljøet før du skriv ut denne e-posten Fylkesmannen i Sogn og Fjordane tek Sjumilssteget

Sakshandsamar: Bodhild Therese Cirotzki Vår dato Vår referanse Telefon: 23.05.2012 2012/1904-620 E-post: fmsfboc@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Kommunar i Sogn og Fjordane Sjumilssteget - til det beste for barn og unge i Sogn og Fjordane Fylkesmannen inviterer kommunane i Sogn og Fjordane til et felles løft for å setje barn og unge sine oppvekstvilkår på den politiske dagsordenen. Det gjer vi gjennom Sjumilssteget til det beste for barn og unge. Sjumilssteget er eit felles løft for å gjennomføre FNs barnekonvensjon ute i kommunane. Sjumilssteget hjelper kommunane med å konkretisere artiklane i barnekonvensjonen, slik at desse kan brukast til å planlegge og kvalitetssikre tenestene til barn og unge. Sjumilssteget inviterer kommunane til å gjere ein analyse av kommunen sine samla tenester for barn og unge. Resultata av analysen kan kommunane bruke for å innføre tiltak som sikrar at dei oppfyller krava i barnekonvensjonen. Bakgrunn Satsing på gode oppvekstkår, å førebyggje problem og sikre god helse hjå barn, er eit av samfunnet sine viktigaste ansvarsområde. Kommunane sitt ansvar for barn omhandlar heile barndommen. Dei fleste barn klarer seg godt med den omsorga dei får heime. Det er likevel mange barn som har behov ut over dette og som ikkje får gode nok tilbod frå enkelttenester eller tenester som er samordna på ein slik måte at det heilskaplege behovet blir dekt. Sjølv om samfunnet generelt har vorte flinkare til å ta omsyn til barn og unge, er det framleis mange barn som opplever at dei ikkje har reell medverknad eller kan påverke forhold i lokalsamfunnet. For Fylkesmannen i Sogn og Fjordane er det eit overordna mål at kommunane blir flinkare til å sikre at barn får delta i samfunnsutviklinga og at kvart barn og kvar familie får nødvendige og tilstrekkelege tilbod frå dei ulike tenestene i kommunen. For å bidra til nå dette målet, introduserer difor Fylkesmannen Sjumilssteget. Sjumilssteget FNs barnekonvensjon vart vedteken av FNs generalforsamling 20.11.1989. Barnekonvensjonen er ratifisert av nesten alle landa i verda og inneber at nasjonale styresmakter må følgje dei ulike artiklane i konvensjonen. Nasjonane som har godkjent barnekonvensjonen har plikt til å tilpasse lovgiving og praksis i samsvar med konvensjonen. Konvensjonen er utforma utan omsyn til korleis kvart enkelt land eller lokal styresmakt vel å organisere sine tenestetilbod, og inneber difor ei plikt for ulike deler av tenesteapparatet til å samarbeide om å gi barn dei rettane dei har fått gjennom barnekonvensjonen. Barnekonvensjonen er førande for kommunal verksemd. Kommunane må sørgje for at rettar Hovudkontor Landbruksavdelinga E-post: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Fjellvegen 11, 6800 Førde fmsfpost@fylkesmannen.no Telefon: 57 64 30 00 Postboks 14, 6801 Førde Internett: Telefaks: 57 65 33 02 Telefon: 57 64 30 00 www.fylkesmannen.no/sfj Org.nr 974 763 907 Telefaks: 57 82 17 77

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 2/4 som må løysast i fellesskap mellom ulike kommunale tenester til barna sitt beste, blir organiserte slik at samarbeidet fungerer i praksis. Som ledd i kvalitetssikringa av om kommunane reelt tek sin del av ansvaret, introduserer vi Sjumilssteget. Sjumilssteget er eit hjelpemiddel til analyse og kontroll av evne og vilje i kommunen til å arbeide til det beste for barna i tråd med sentrale artiklar i barnekonvensjonen. Dei sju stega er: 1. Medverknad (Artikkel 12) 2. God omsorg (Artikkel 18) 3. Særskilt vern og støtte (Artikkel 20) 4. Vern mot overgrep (Artikkel 34 og 36) 5. Fullverdig liv (Artikkel 23) 6. God helse (Artikkel 24) 7. God utdanning (Artikkel 28 og 29) Til kvart steg har Fylkesmannen utarbeidd kontrollspørsmål i form av ei sjekkliste som kan nyttast til å analysere tenestetilbodet. Denne kan kommunen bruke til å vurdere kvaliteten på dei ulike tenestene, og til å vurdere i kva grad dei ulike tenestene samarbeider om å gi tilbod til barna og familiane. Lista følgjer som vedlegg til dette brevet. Fylkesmannen ønskjer elektronisk svar på analysen, og vi ber kommunen om svare ved å logge seg inn på følgjande lenke: https://eskjema.fylkesmannen.no/more/wizard/wizard.jsp?wizardid=292 Analysearbeid i kommunane i 2012 Fylkesmannen ber om at kommuneleiinga startar ein analyse av kommunen sitt tilbod med utgangspunkt i spørsmåla i Sjumilssteget. Vi ønskjer at denne analysen blir sendt som ei førebels statusvurdering til Fylkesmannen innan 01.12.2012. Analysen bør gjennomførast av ei tverrfagleg og tverretatleg gruppe i tillegg til at kommunen også analyserer samarbeidet mellom tenestene i kommunen. Her må kommunane vurdere om ulike tenester har etablert nødvendige samarbeidsorgan og rutinar som sikrar nødvendig og tilstrekkeleg samarbeid både generelt og i enkeltsaker. Fylkesmannen ber og om at kommunane vurderer om det er høve til å auke samarbeidet med frivillig sektor. Fylkesmannen rår til at den førebelse statusvurderinga blir lagt fram for politiske organ, her og for kommunestyret. I dei kommunane dette vert gjort, ber Fylkesmannen om at utskrift av kommunestyret si handsaming følgjer med tilbakemeldinga som vedlegg. Vi understrekar at Sjumilssteget ikkje pålegg kommunane nye oppgåver eller plikter på dei ulike områda. Sjumilssteget er i hovudsak meint som ei hjelp for kommunane til å vurdere både omfanget av og kvaliteten på allereie eksisterande tenester til barn og unge. Med dette hjelpemidlet kan kommunane finne forbetringspunkt og setje i gang tiltak der det er nødvendig.

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 3/4 Sjumilssteget er ikkje uttømmande for alle områda kommunen har ansvar for, men det tek opp sentrale punkt som er særleg viktige å ha merksemd på. Kommunane må sjølve stå fritt til å utvikle sin analyse til å bli meir omfattande dersom det er behov for det. Fylkesmannen håper at kommunane vil nytte Sjumilssteget i det framtidige arbeidet med å kvalitetssikre tilbodet som blir gitt til barn og foreldre også etter 2012. Kommunane sine statusvurderingar for 2012 blir samla av Fylkesmannen og vil danne grunnlag for seinare oppfølging og samarbeid frå Fylkesmannen si side. Vi oppmodar dei kommunane som ønskjer å jobbe vidare med Sjumilssteget til å oppnemne ein sjumilsstegskoordinator som kan vere kontaktperson inn mot Fylkesmannen i det vidare arbeidet. Oppfølging frå Fylkesmannen a.prosjektmidlar Fylkesmannen vil arbeide for å få på plass prosjektmidlar til 2013 som kommunane kan søkje på til delfinansiering av tiltak eller planar som kan knytast til Sjumilssteget. b. Framdriftsplan Fylkesmannen vil i mars 2013 halde ein større konferanse for kommunetilsette, politikarar og frivillige organisasjonar der vi presenterer funna frå kommunekartlegginga. Ut frå resultata i kartlegginga og ei nærmare vurdering, vil Fylkesmannen vurdere å velje ein pilotkommune som får tett oppfølging. Konferansen vil ha tema som omhandlar arbeid med barnekonvensjonen og presentasjon av vegen vidare i prosjektet. c. Fagleg råd og rettleiing Kommunar som har behov for det, kan kontakte Fylkesmannen for nærmare råd og rettleiing om Sjumilssteget. Følgjande kontaktpersonar kan gi råd: Namn Tlf./e-postadresse Arbeidsområde Bodhild Therese Cirotzki 57643108 Utdanning/barnehage fmsfboc@fylkesmannen.no Line Døsen 57643180 Barnevern fmsflpd@fylkesmannen.no Hanne Sæbø 57643171 Helse og sosial fmsfhas@fylkesmannen.no Bjørg Eikum Tang 57643174 Helse og sosial fmsfbet@fylkesmannen.no John Ole Vange 57643110 Utdanning fmsfjov@fylkesmannen.n> Magne- Bjarte Hatlem 57643008 Leiing og stab fmsfmbh@fylkesmannen.no Randi Erdal 57643073 Landbruk fmsfrer@fylkesmannen.no Dag Endre Stedje 57643150 fmsfdst@fylkesmannen.no Miljø/plan

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 4/4 Med helsing Anne Karin Hamre Åslaug Krogsæter utanningsdirektør Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Vedlegg: Analyse spørsmål

- til beste for barn og unge Kartleggingsspørsmål 201 2 Sjumilssteget - overorda artikkel: Artikkel 3 Ved alle handlingar som vedkjem barn, anten dei blir sette i verk av o entlege eller private velferdsorganisasjonar, domstolar, administrative styresmakter eller lovgi - vande organ, skal det som gagnar barnet best, vere eit grunnleggjande omsyn.

Medv erk nad STEG 1 - Medverknad Sikre barns sjølvråderett og medverknad (Artikkel 12) 1. Partane skal sikre eit barn som er i stand til å danne seg sine eigne sjølvstendige meiningar, retten til fritt å gi uttrykk for desse synspunkta i alle forhold som gjeld barnet, og leggje tilbørleg vekt på desse synspunkta i samsvar med alderen og modninga hans eller hennar. 2. For dette formålet skal barnet særleg få høve til å bli høyrt i all rettsleg og administrativ saksbehandling som gjeld barnet sjølv, anten direkte eller gjennom ein representant eller eit eigna organ, på ein måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglane i nasjonal rett. Spørsmål til kommunane 1. Kva organ og system har kommunen der barn kan medverke? Dersom kommunen har slike organ, kven kjem med framlegg til saker og kva saker vert handsama i desse organa? 2. Korleis sikrar kommunen at enkeltbarn vert høyrt når det vert teke avgjerd i kommunale organ som vedkjem barnet direkte? 3. Korleis sikrar kommunen at barn og unge sine interesser vert ivaretekne i saker etter plan- og bygningslova (t.d. i kommuneplanen sin samfunnsdel og arealdel, i reguleringsplanar og i dispensasjonssaker)? Korleis har kommunen sikra at barna sin rett til medverknad er reell? 4. På kva måte gir kommunen opplæring til barn og unge som skal delta i ungdomsråd eller andre organ? God omsor g STEG 2 - God omsorg Barna har rett til god omsorg frå foreldre og o entlege tenester (Artikkel 18) 1. Partane skal leggje vinn på å sikre godkjenning av prinsippet om at begge foreldra har eit felles ansvar for oppsedinga og utviklinga til barnet. 2. Foreldre, eventuelt verjer, har hovudansvaret for oppsedinga av og utviklinga hos barnet. For dei skal det som gagnar barnet best, komme i første rekkjeegnede ordninger. Spørsmål til kommunane 1. Kva tiltak har kommunen etablert for å sikre at foreldre får informasjon om og tilbod om råd eller nødvendige tenester som kan styrke dei i foreldrerolla? 2. Kva tiltak har kommunen for å hjelpe foreldre, med dette også foreldre frå andre kulturar, slik at dei kan gje barna sine god omsorg? 3. Korleis sikrar kommunen at tenestene som er involverte i dette arbeidet, samarbeider om å fange opp behov for hjelp, undersøkjer, set i gang og evaluerer tiltak for familiar som treng hjelp? 4. Korleis sikrar kommunen at dei kommunale tenestene har rutinar for samarbeid og samhandling for å gi hjelp til barn og foreldre etter prinsippet om tidleg intervensjon? 5. I kva grad samarbeider kommunen med frivillige organisasjonar som kan bidra til å gje gode oppvekstvilkår for barn? Døme kan vere idrettslag, Røde Kors, speidarlag, Inn På Tunet, m.m.

Særsk ilt vern og støtte STEG 3 - Særskilt vern og støtte Barn som ikkje kan bu i sitt heimemiljø har krav på særskilt vern og støtte frå o entlege instansar (Artikkel 20) 1. Eit barn som mellombels eller permanent er fråteke familiemiljøet sitt, eller som i eiga interesse ikkje kan tillatast å bli verande i eit slikt miljø, skal ha rett til særskilt vern og særskild støtte frå staten. 2. I samsvar med den nasjonale lovgivinga skal partane sikre alternativ omsorg for eit slikt barn. Slik omsorg kan til dømes vere plassering i fosterheim, Kafala etter islamsk lov, adopsjon eller, om nødvendig, plassering i institusjon eigna for omsorg for barn. Når ein drøftar moglege løysingar, skal ein ta tilbørleg omsyn til ønsket om kontinuitet i oppsedinga av barnet og til den etniske, religiøse, kulturelle og språklege bakgrunnen til barnet. Spørsmål til kommunane 1. Korleis sikrar kommunen at barn som bur i kommunen uavhengig av kva kommune som har gjennomført plasseringa får tilstrekkeleg oppfølging i barnehage eller skule, frå helse-, sosial- eller barnevernstenester? 2. Korleis sikrar kommunen at tilsynsførarane for barn i fosterheim er kompetente, at tilsyn vert utført i tråd med sentrale retningsliner og at det vert gjort jamlege vurderingar av tiltak som er gjort for barnet? 3. På kva måte sørgjer kommunen for at barna kan ha ein stabil omsorgsbase, kontakt med den biologiske familien sin og det tidligare nettverket sitt? 4. Korleis sikrar kommunen at det er eit tilstrekkeleg samarbeid og oppfølging for å hjelpe unge i alderen frå 18-23 år (ettervern)?

Ve rn mot overgrep STEG 4 - Vern mot overgrep Barn har rett til vern mot overgrep og utnytting (Artikkel 19, 34 og 36) Jf. Artikkel 19 1. Partane skal setje inn alle eigna lovgivingsmessige, administrative og sosiale tiltak og opplæringstiltak for å verne barnet mot alle former for fysisk og psykisk vald, skade eller misbruk, vanstell eller forsømmeleg behandling, mishandling eller utnytting, medrekna seksuelt misbruk, mens ein eller begge foreldra, verjer eller eventuelle anna person har omsorg for barnet. 2. Slike vernetiltak bør omfatte e ektive prosedyrar for utforming av sosiale program som gir nødvendig støtte til barnet og til dei som har omsorga for det, og andre former for førebygging, påpeiking, rapportering, vidaretilvising, undersøking og behandling og oppfølging av tidlegare nemnde tilfelle av barnemishandling, og om det er nødvendig, rettsleg oppfølging. Jf. Artikkel 34 Partane tek på seg å verne barnet mot alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk. For dette formålet skal partane særleg setje i verk alle eigna nasjonale, bilaterale og multilaterale tiltak for å hindre at nokon a) oppmuntrar eller tvingar eit barn til å delta i noka form for ulovleg seksuell aktivitet, b) utnyttar barn ved å bruke dei til prostitusjon eller andre ulovlege seksu - elle handlingar, c) utnyttar barn ved å bruke dei i pornogra ske framsyningar eller i pornogra sk materiale. Jf. Artikkel 36 Partane skal verne barnet mot alle andre former for utnytting som på nokon måte kan vere til skade for velferda til barnet. Spørsmål til kommunane 1. Korleis sikrar kommunen at eigne tilsette har god nok kompetanse til å handtere alle former for vald og overgrep retta mot barn, eller barn som vert vitne til vald og overgrep? 2. Har kommunen utarbeida handlings - plan for arbeid med vald i nære relasjonar? Dersom kommunen har slike planar, vert desse gjennomgått jamleg? Dersom kommunen ikkje har slike planar, har kommunen andre system for å fange opp og handtere slike saker? 3. Korleis sikrar kommunen at barna i kommunen veit kven dei skal kontakte dersom dei ønskjer å fortelje om vald som har ramma dei sjølve eller nokon dei kjenner? 4. Har kommunen samarbeid med instansar utanfor kommunen på dette området? Kva går samarbeidet ut på?

F ullverdig liv STEG 5 - Fullverdig liv Funksjonshemma barn har rett til eit fullverdig liv og skal ha tilgang til nød - vendige o entlige tenester (Artikkel 23) 1. Partane godtek at eit barn som er psykisk eller fysisk funksjonshemma, bør ha eit fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrar verdigheit, fremmar sjølvstende og gjer det lettare for barnet å delta aktivt i samfunnet. 2. Partane godtek at barn med funksjonshemmingar har rett til særleg omsorg, og skal, innanfor ramma av dei midla som står til rådvelde, oppmuntre til og sikre at barn som oppfyller vilkåra, og omsorgspersonar får den hjelpa dei har søkt om, og som er rimeleg i forhold til tilstanden til barnet og situasjonen til foreldra eller andre omsorgspersonar. 3. I det ein godtek at funksjonshemma barn har særlege behov, skal hjelp som blir ytt i samsvar med nr.2. vere gratis når dette er mogeleg. Samstundes som ein tek omsyn til økonomien til foreldra eller andre omsorgspersonar, og hjelpa skal innrettast slik at funksjonshemma barn har e ektiv tilgang til og får undervisning, opplæring, helsetenester, rehabiliteringstenester, førebuing til arbeidslivet og høve til rekreasjon på ein måte som best mogeleg fremmar den sosiale integreringa og personlege utviklinga til barnet, også den kulturelle og åndelege utviklinga. 4. I den internasjonale samarbeidsånda skal partane fremme utveksling av eigna informasjon om førebyggjande helsearbeid og om medisinsk psykologisk og fysikalsk behandling av funksjonshemma barn, også spreiing av og tilgang til informasjon om rehabiliteringsmetodar, undervisning og kompetansen sin og utvide erfaringane sine på desse områda. I denne samanheng skal det takast særleg omsyn til behova i utviklingslanda. Spørsmål til kommunane 1. Kva råd/organ/koordinerande einingar har kommunen etablert for barn og unge som har behov for langvarige og koordinerte tenester? Korleis sikrar kommunen at desse barna får tilgang til slike tenester? Kva viser eventuelle brukarundersøkingar? 2. I kva grad har kommunen tilrettelagt tilbodet slik at barn med funksjonsned - setting har tilgang til o entlege bygg, slik at dei kan gjere seg nytte av tilboda på lik linje med andre barn? 3. Korleis arbeider kommunen for å hindre at barn med funksjonsnedsetting blir utsett for diskriminering? 4. Korleis sikrar kommunen at prinsippet om universell utforming vert ivareteke i planlegginga etter plan- og bygningslova og i det enkelte byggjetiltak? I kva grad samarbeider kommunale instansar med tenesteapparatet utanfor kommunen?

God helse STEG 6 - God helse Barn har rett til tiltak som sikrar best mogleg helse og behandlingstilbod for sjukdom og rehabilitering. (Artikkel 24) 1. Partane godtek at barnet har rett til å nyte den høgast oppnåelege helsestandarden og til behandlingstilbod for sjukdom og rehabilitering. Partane skal leggje vinn på sikre at ingen barn blir fråtekne retten sin til å bruke slike helsetenester 2. Partane skal arbeide for full gjennomføring av denne retten og skal særleg setje i verk tiltak for å a) redusere spedbarnsdøying og barnedøying, b) sikre at det blir gitt nødvendig legehjelp og helseomsorg til alle barn, med vekt på å utvikle primærhelsetenesta, c) motarbeide sjukdom og feilernæring, også innanfor ramma av primærhelsetenesta, ved mellom anna å bruke teknologi som alt er tilgjengeleg, og ved å stille nok næringsrike matvarer og reint drikkevatn til rådvelde, der ein også har tanke for farane og risikoen som er knytte til miljøureining, d) sikre eigna helseomsorg for mødrer før og etter fødselen, e) sikre at alle grupper i samfunnet, særleg foreldre og barn, er informerte om, har tilgang til undervisning om og blir støtta i bruken av grunnleggjande kunnskap om helsa til og ernæring for barn, fordelane ved amming, hygiene, miljøhygiene og førebygging av ulykker, f) utvikle førebyggjande helseomsorg, foreldrerettleiing og undervisning og tenester innanfor familieplanlegging 3. Partane skal setje i verk e ektive og eigna tiltak for å avska e tradisjonsbunden praksis som er skadeleg for helsa til barn. 4. Partane forpliktar seg til å fremme og oppmuntre internasjonalt samarbeid med tanke på gradvis å verkeleggjere fullt ut dei rettane som godtekne i denne artikkelen. I denne samanhengen skal det særleg takast omsyn til behova i utviklingslanda. Spørsmål til kommunane 1. Korleis legg kommunen til rette for at alle barn kan leike og ferdast trygt mellom heim, skule- og fritidsaktivitetar? 2. Korleis legg kommunen til rette for at alle barn kan være fysisk aktive ut frå sine eigne føresetnader, både i skule og på fritida? 3. Korleis kartlegg kommunen utfordringar som gjeld helse og trivsel for barn og unge? 4. Korleis arbeider kommunen med tilrettelegging og tiltak som fremjar eit godt kosthald og førebygger bruk av tobakk og rusmidlar blant barn og unge? 5. Deltek alle ungdomsskuleklassar i kommunen i det tobakksførebyggande FRI-programmet? 6. I kva grad har kommunen ein rusmiddelpolitikk som også har tiltak som rettar seg mot barn og unge? 7. Korleis sikrar kommunen at barn og unge sin rett til helsetenester blir ivareteken gjennom eit helsestasjonsog skulehelsetenestetilbod? 8. Korleis sikrar kommunen eit reelt tilbod om habilitering og rehabilitering til barn og unge?

God utdanning STEG 7- God utdanning Barn har rett til grunnutdanning og at vidare utdanning blir gjort tilgjengeleg og oppnåeleg for dei (Artikkel 28 og 29) Artikkel 28 1. Partane godtek at barnet har rett til utdanning, og med sikte på å oppnå denne retten gradvis og på grunnlag av like sjansar, skal dei særleg a) gjere grunnutdanninga obligatorisk og gratis tilgjengeleg for alle, b) oppmuntre utviklinga av ulike former for vidaregåande opplæring, både allmennfagleg og yrkesfagleg opplæring, gjere dei tilgjengelege og oppnåelege for alle barn og setje i verk eigna tiltak som til dømes innføring av gratis undervisning og tilbod om økonomisk støtte ved behov, c) med alle eigna midlar gjere høgare utdanning tilgjengeleg for alle på grunnlag av evnene hos den einskilde, d) gjere informasjon og rettleiing om undervisning og opplæring tilgjengeleg og oppnåeleg for alle barn, e) setje i verk tiltak for å oppmuntre til regelmessig skulegang og for å redusere talet på dei som ikkje fullfører skulegangen. 2. Partane skal setje i verk alle eigna tiltak for å sikre at disiplinen i skulen skal utøvast på ein måte som kan sameinast med menneskeverdetil barnet og er i samsvar med denne konvensjonen. Partane skal fremme og oppmuntre internasjonalt samarbeid om forhold som gjeld utdanning, særleg med sikte på å medverke til å avska e vankunne og analfabetisme over heile verda og å lette tilgangen til vitskapleg og teknologisk kunnskap og moderne undervisningsmetodar. I denne samanhengen skal det takast særleg omsyn til behova i utviklingslanda. Artikkel 29 1. Partane er samde om at utdanninga til barnet skal ta sikte på a) at barnet skal utvikle personlegdommen sin, talenta sine og dei psykiske og fysiske evnene sine så langt det er mogleg, b) å utvikle respekt for menneskerettane og dei grunnleggjande fridommane og for prinsippa som er fastsette i pakta til Dei sameinte nasjonane, c) å utvikle respekt for foreldra til barnet, for den kulturelle identiteten, språket og Verdiane til barnet, for dei nasjonale Verdiane i det landet barnet bur i, for landet barnet eventuelt kjem frå, og for kulturar som er ulike kulturen til barnet, d) å førebu barnet til eit ansvarleg liv i eit fritt samfunn i ei ånd av forståing, fred, Spørsmål til kommunane 1. Korleis sikrar kommunen alle elevar sin rett til tilpassa opplæring? 2. Kva system har kommunen for å fange opp og vurdere barn og unge som treng ekstra oppfølging i barnehage og skule? 3. Korleis sikrar kommunen eit fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring? 4. Har alle barnehagar og skular i kommunen ein handlingsplan mot mobbing? 5. Sikrar kommunen at alle foreldre som ønskjer det, får barnehageplass for barna sine? Vert retten til barnehageplass jf. barnehagelova 12 a halden? 6. Har alle barnehagar og skular i kommunen ein plan for korleis krisesituasjonar skal handterast? 7. Har kommunen ein plan for overgangen mellom barnehage og skule, og korleis sikrar kommunen at planen vert gjennomført i praksis?

toleranse, likestilling mellom kjønna og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personar som høyrer til urfolket, e) å fremme respekten for det naturlege miljøet. God utdanning 2. Ingen del av denne artikkelen eller artikkel 28 skal tolkast slik at det blir gripe inn i den fridommen personar og organisasjonar har til å opprette og styre utdanningsinstitusjonar, under føresetnad av at prinsippa som er fastsette i nr. l i denne artikkelen, blir følgde, og at den undervisninga som blir gitt i slike institusjonar, er i samsvar med dei minimumskrava vedkommande stat eventuelt har fastsett.

Sjumilsteget sin gra ske pro l er utvikla av Fylkesmannen i Troms

MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset - kommunestyresal Møtedato: 11.09.2012 Tid: 12.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 24/12 12/663 Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2012 25/12 12/664 Utviklingsplanar for skular og barnehagar 2012-2013 26/12 12/665 Evaluering av utviklingsplanane 2011-2012 for Balestrand kommune YMSE Det vert presentasjon av nye kommunalsjefar. Det vert og gjeve ei orientering om aktuelle problemstillingar innan oppvekst og omsorg. Balestrand 31.10.12 Gunnvor Linde Leiar

MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset - kommunestyresal Møtedato: 11.09.2012 Tid: 12.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 24/12 12/663 Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2012 25/12 12/664 Utviklingsplanar for skular og barnehagar 2012-2013 26/12 12/665 Evaluering av utviklingsplanane 2011-2012 for Balestrand kommune YMSE Det vert presentasjon av nye kommunalsjefar. Det vert og gjeve ei orientering om aktuelle problemstillingar innan oppvekst og omsorg. Balestrand 31.10.2012 Gunnvor Linde Leiar

Sak 24/12 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 24/12 Utval for oppvekst og omsorg 11.09.2012 Sakshandsamar: Kari Rønnestad Arkiv: 004 Arkivsaknr.: 12/663 Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2012 Vedlegg: Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2012 Bakgrunn: Opplæringslova 13-10 Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Etter opplæringslova 13 10 skal det årleg utarbeidast ein rapport som omhandlar situasjonen i skulen. Den årlege rapporten skal drøftast av skuleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskulane. Dei obligatoriske indikatorane som skal vere med i ein slik rapport er: - trivsel med lærarane - mobbing på skulen -fagleg rettleiing -meistring -fagleg utfordring -nasjonale prøver på 5. og 8. trinnet i lesing og rekning -karakterar i matematikk, norsk og engelsk -grunnskulepoeng. VURDERING Det er informativ statistikk som kjem fram i rapporten som er lett tilgjengeleg. Det er ikkje dei store endringane som kjem fram frå tidlegare rapportar. I Balestrand har skulane gode læringsresultat og ein ser at det arbeidet ein gjer i høve elevmiljø ser ut til å gje frukter. Trivsel og eit godt psykososialt miljø er viktig for å kunne lære. Rådmannen si tilråding: Utval for oppvekst og omsorg tek Rapport om tilstanden i balestrandskulen for 2012 til etterretning. Ein ber skulane om å halde fram det gode arbeidet som vert lagt ned, og at ein fokuserer ekstra på elevmiljøet i det vidare forbetringsarbeidet.

Sak 25/12 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 25/12 Utval for oppvekst og omsorg 11.09.2012 Sakshandsamar: Kari Rønnestad Arkiv: 413 Arkivsaknr.: 12/664 Utviklingsplanar for skular og barnehagar 2012-2013 Vedlegg: Utviklingsplanar for oppvekstområdet samla 2012 2013 Sagatun skule 2012-2013 Fjordtun oppvekstsenter 2012 2013 Nesse oppvekstsenter 2012 2013 Sagatun barnehage 2012-2013 Bakgrunn: Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Gjennom prosessar ved dei ulike einingane og ved drøfting i leiarmøte oppvekst har ein kome fram til utviklingsplanar for skular og barnehagar for skule-/barnehageåret 2012/2013. Planane fylgjer som vedlegg og dei har vore handsama i samarbeidsutvala (Su) for uttale før dei vert sende inn til oppvekstkontoret. VURDERING Det vert arbeidd med å forbetre planprosessar og dokument, og ikkje minst å minne kvarandre om kvifor ein arbeider med planane; målet med arbeidet er å utvikle og forbetre tilbodet til det einskilde barnet /eleven. Vedlagde planar har og presist formulerte målsetjingar og er eit viktig reiskap i forbetringsarbeid ute på einingane. Ein ser god samanheng mellom planane frå tidlegare og det er kontinuitet i satsingsområda frå det eine året til det andre. Rådmannen si tilråding: Utval for oppvekst og omsorg godkjenner samla utviklingsplanane for skular og barnehagar i Balestrand kommune for 2012-2013. Det vert lagt fram ei sak tidleg på hausten 2013 som viser korleis ein har arbeidd med planane og om måloppnåing.

Sak 26/12 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 26/12 Utval for oppvekst og omsorg 11.09.2012 Sakshandsamar: Kari Rønnestad Arkiv: 413 Arkivsaknr.: 12/665 Evaluering av utviklingsplanane 2011-2012 for Balestrand kommune Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Evaluering av: Overordna utviklingsplan for Balestrand kommune 2011 2012 Sagatun skule 2011 2012 Fjordtun oppvekstsenter 2011 2012 Nesse oppvekstsenter 2011 2012 Sagatun barnehage 2011 2012 SAKSOPPLYSNINGAR Det er utarbeidd ein felles utviklingsplan med tiltak som går på tvers av einingar og er av meir overordna karakter, og ein plan for kvar eining. Vedlegg syner korleis ein vurderer status og oppfylgjinga av dei ulike planane. VURDERING Ein vurderer det slik at det har skjedd viktig utviklingsarbeid ved alle einingar i dette skule og barnehageåret. Ein er konkrete når ein vurderer grad av måloppnåing for ulike satsingsområda, noko som gjer det lettare når ein skal gå vidare med forbetringsarbeidet. At ein klarer å samarbeide om fellestiltak er og positivt. Det kan i ein del høve gje betre effekt, og det kan dessutan tene til å styrke lagånda. Utval for oppvekst og omsorg vurderer forbetringspunkt og gir føringar på det overfor administrasjonen. Rådmannen si tilråding: Utval for oppvekst og omsorg tek evalueringa av utviklingsplanane for skular og barnehagar 2011-2021 til orientering. Dei viser at det vert arbeidd planmessig med utvikling på prioriterte områder.

MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: Rådhuset - kommunestyresal Møtedato: 11.09.2012 Kl: 12.30-15.00 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Gunvor Linde Kjetil Nesse Kari Bolstad Gudvin Haraldson Anne Margrethe Kråvik Gudvin Haraldson Anne Margrethe Kråvik Sissel Nygård Dato for innkalling: 09.09.12 Merknader: Saker som vart handsama 24/12-26/12 Kari Maria Rutle Fjærestad Rådmann, Kommunalsjefar for oppvekst og omsorg, Pleie- og omsorgsleiar Vibeke Narp Kommunelege Gunnar Engan Vi stadfester at det som er ført i møteboka er i samsvar med det som vart vedteke på møtet. Balestrand, 11.09.12 ----------------------------------------------- ------------------------------------------------ Side 1 av 5

SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 24/12 12/663 Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2012 25/12 12/664 Utviklingsplanar for skular og barnehagar 2012-2013 26/12 12/665 Evaluering av utviklingsplanane 2011-2012 for Balestrand kommune Side 2 av 5

Orienteringar og drøftingar: 1)Leiar for pleie og omsorg orienterte om status og utfordringar-turnusordning for legar 2) Orientering om prosjektet Sjumilssteget 3) Gjennomgang av kommunebarometeret Side 3 av 5

24/12 Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2012 Tilråding: Utval for oppvekst og omsorg tek Rapport om tilstanden i balestrandskulen for 2012 til etterretning. Ein ber skulane om å halde fram det gode arbeidet som vert lagt ned, og at ein fokuserer ekstra på elevmiljøet i det vidare forbetringsarbeidet. Handsaming: Utval for oppvekst og omsorg røysta over rådmannen si tilråding. Vedtak: Utval for oppvekst og omsorg tek Rapport om tilstanden i balestrandskulen for 2012 til etterretning. Ein ber skulane om å halde fram det gode arbeidet som vert lagt ned, og at ein fokuserer ekstra på elevmiljøet i det vidare forbetringsarbeidet. Samrøystes 25/12 Utviklingsplanar for skular og barnehagar 2012-2013 Tilråding: Utval for oppvekst og omsorg godkjenner samla utviklingsplanane for skular og barnehagar i Balestrand kommune for 2012-2013. Det vert lagt fram ei sak tidleg på hausten 2013 som viser korleis ein har arbeidd med planane og om måloppnåing. Handsaming: Utval for oppvekst og omsorg røysta over rådmannen si tilråding. Vedtak: Utval for oppvekst og omsorg godkjenner samla utviklingsplanane for skular og barnehagar i Balestrand kommune for 2012-2013. Det vert lagt fram ei sak tidleg på hausten 2013 som viser korleis ein har arbeidd med planane og om måloppnåing. Samrøystes Side 4 av 5

26/12 Evaluering av utviklingsplanane 2011-2012 for Balestrand kommune Tilråding: Utval for oppvekst og omsorg tek evalueringa av utviklingsplanane for skular og barnehagar 2011-2021 til orientering. Dei viser at det vert arbeidd planmessig med utvikling på prioriterte områder. Handsaming: Utvalet for oppvekst og omsorg røysta over rådmannen si tilråding. Vedtak: Utval for oppvekst og omsorg tek evalueringa av utviklingsplanane for skular og barnehagar 2011-2021 til orientering. Dei viser at det vert arbeidd planmessig med utvikling på prioriterte områder. Samrøystes Side 5 av 5

SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Kari Rønnestad Arkiv: 004 Arkivsaksnr.: 12/663 Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2012 Vedlegg: Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2012 Bakgrunn: Opplæringslova 13-10 Lovheimel: SAKSOPPLYSNINGAR Etter opplæringslova 13 10 skal det årleg utarbeidast ein rapport som omhandlar situasjonen i skulen. Den årlege rapporten skal drøftast av skuleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskulane. Dei obligatoriske indikatorane som skal vere med i ein slik rapport er: - trivsel med lærarane - mobbing på skulen -fagleg rettleiing -meistring -fagleg utfordring -nasjonale prøver på 5. og 8. trinnet i lesing og rekning -karakterar i matematikk, norsk og engelsk -grunnskulepoeng. VURDERING Det er informativ statistikk som kjem fram i rapporten som er lett tilgjengeleg. Det er ikkje dei store endringane som kjem fram frå tidlegare rapportar. I Balestrand har skulane gode læringsresultat og ein ser at det arbeidet ein gjer i høve elevmiljø ser ut til å gje frukter. Trivsel og eit godt psykososialt miljø er viktig for å kunne lære. Rådmannen si tilråding Utval for oppvekst og omsorg tek Rapport om tilstanden i balestrandskulen for 2012 til etterretning. Ein ber skulane om å halde fram det gode arbeidet som vert lagt ned, og at ein fokuserer ekstra på elevmiljøet i det vidare forbetringsarbeidet.

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen september 2012 for Balestrand kommune

I n n h a l d 1. Innleiing s. 2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s. 18 4. Ressursbruk s.19 9. Oppsummering s..23 1

1. Innleiing Utarbeiding av årleg tilstandsrapport er lovfesta. Opplæringslova 13-10, 2. ledd omhandlar ansvaret kommunen har for å ha eit forsvarleg system som sikrar at krava i lova vert oppfølgt. Opplæringslova 13 10: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen / fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. I årsmelding for Balestrand kommune 2011 finn ein oversikt over barnetalsutviklinga for den einskilde skulen.. I 2011 2012 har det ikkje vore brukarundersøkingar. Desse har så langt vore gjennomført i november 2005, november 2007 og november 2009. Rapport om balestrandskulen 2012 har vore drøfta i leiarmøte oppvekst august 2012 og er eitt av fleire dokument som blir brukt som ein reiskap i arbeidet med å utvikle kvaliteten i balestrandskulen. Ein har refleksjonar rundt framlagde resultat og er opptekne av tiltak som fører til gode resultat og om korleis ein skal legge opp og gjennomføre forbetringsarbeid. Resultata i denne rapporten er henta frå Skuleporten kvalitetsportal som ligg under Utdanningsdirektoratet og GSI. Gjennom grafiske framstillingar får ein informasjon om korleis det står til korleis utviklinga er internt i Balestrand kommune i høve kommunegruppe 6, andre kommunar, Sogn og Fjordane fylke og nasjonalt nivå. Opplæringslova 13 10 stadfestar kva indikatorar som er obligatoriske deler av rapporten; læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Materialet opplysningane ein finn i Skoleporten - har ei form som er lett tilgjengeleg. Det er mange tilhøve detaljar intrent som kan forklare statistikkane, men som ikkje kjem fram. Ein ser på materiale i denne rapporten som ein reiskap for å drive forbetringsarbeid. I den samanhengen er det viktifg å velje ut nokre områder som ein vil fokusere ekstra på. 2

4. Resultat/læringsutbyte Nedanfor vert grunnskulepoeng nytta som indikator på læringsresultat i skulen. Fram t.o.m. 2005/2006 var dette summen av avgangskarakterar i 11 fag (standpunkt- og eksamensresultat.) Fo.m. 2007/2008 har ein nytta gjennomsnittskarakter multiplisert med 10. GRUNNSKULEPOENG BALESTRAND KOMMUNE HISTORISK GRUNNSKULEPOENG SAMANLIKNA MED ANDRE 2011-2012 Statistikk over grunnskulepoeng viser gode resultat i balestrandskulen over tid 3

STANDPUNKTKARAKTERAR I 10. KLASSE 2012 SAGATUN SKULE - HISTORISK 4

STANDPUNKTKARAKTERAR I 10 KLASSE 2012 SAGATUN SKULE SAMANLIKNA MED ANDRE 5

Resultata viser at ein stort sett ligg på nivå med gjennomsnittet i fylket og landet. Det sentrale er at ein presterer godt over fleire år. EKSAMENSKARAKTERAR 2012 - SAGATUN SKULE - HISTORISK Statistikken over eksamensresultata viser gode resultat i balestrandskulen. Variasjonane over tid ser ein på som naturlege svingingar. 6

EKSAMENSRESULTAT 2012 SAGATUN SKULE SAMANLIKNA MED ANDRE Figurane syner at Balestrand har resultat ved eksamenskarakterar som ligg ca. på snittet til fylke og nasjonalt nivå. Dette gir ein god indikasjon på bra kvalitet i undervisninga ved skulane. Det er vidare verdt å merke seg at læringsresultata i Sogn og Fjordane over tid har lege høgare enn andre fylke og landsgjennomsnittet. 7

NASJONALE PRØVER Nasjonale prøver er ei anna kjelde til informasjon om læringsutbytet. Dette er standardiserte prøver for alle elevar i landet på 5. og 8. årstrinn for å kartlegge elevane sine grunnleggjande ferdigheter i norsk (lesing) og rekning, i tillegg til engelsk. Ut frå resultata vert elevane plasserte på tre meistringsnivå på 5. trinn og 5 meistringsnivå på 8. trinn. Her er den lavaste skoren plassert på meistringsnivå 1 og høgast på 3 5..Figurane nedanfor syner gjennomsnittsresultata for Balestrand, samanlikna med fylkesgjennomsnittet og landsgjennomsnittet. NASJONALE PRØVER 2012 5. ÅRSTRINN BALESTRAND KOMMUNE - HISTORISK Her ser ein god samla framstilling av nasjonale prøver over tid.. Skulane har arbeidd målretta for å auke lesedugleiken til elevane i 5. kl. NASJONALE PRØVER 2012 5. ÅRSTRINN SAMANLIKNA MED ANDRE Samanlikna med andre er det stort sett gode resultat, men når det gjeld rekning kan det fokuserast på forbetringsarbeid. 8

NASJONALE PRØVER 2012 5. ÅRSTRINN ENGELSK BALESTRAND KOMMUNE NASJONALE PRØVER 2012 5. ÅRSTRINN REKNING BALESTRAND KOMMUNE 9

NASJONALE PRØVER - 8 ÅRSTRINN 2012 BALESTRAND KOMMUNE - HISTORISK Statistikken viser at elevane i 8. klasse skorar godt i faga, best gjer dei det i engelsk og rekning. NASJONALE PRØVER 8 ÅRSTRINN ENGELSK 2012 SAMANLIKNA MED ANDRE 10

Dette er ein god statistikk som viser at det ikkje er elevar på nivå 1 og med majoriteten på nivå 3, 4 og 5. Etter denne statistikken har vi langt rekna dei beste resultata i engelskfaget for heile landet. NASJONALE PRØVER 8. ÅRSTRINN MATEMATIKK 2012 SAMANLIKNA MED ANDRE Dette er ein god statistikk som viser at det ikkje er elevar på nivå 1 og med majoriteten på nivå 3, 4 og 5. Etter denne statistikken har vi langt rekna dei beste resultata i matematikkfaget for heile landet. 11

NASJONALE PRØVER 8. ÅRSTRINN LESING 2012 SAMANLIKNA MED ANDRE Dette er ein god statistikk som viser at det ikkje er elevar på nivå 1 og med majoriteten på nivå 3, 4 og 5. Etter denne statistikken ligg kommunen blant dei beste i landet. 12

NASJONALE PRØVER 8. KLASSETRINN 2012 ENGELSK HISTORISK NASJONALE PRØVER 8. KLASSETRINN 2012 REKNING HISTORISK 13

NASJONALE PRØVER 8. KLASSETRINN 2012 LESING HISTORISK Oppsummert kan ein seie at resultata for 8. klasse er jamt over svært gode for 2011-2012, i alle tre faga låg ein klart over fylkes- og landsgjennomsnittet. Det er altso svært viktig at færrast mogleg av elevane er å finne på nivå 1. Resultata av nasjonale prøver sett opp på denne måten gir eit forholdsvis avgrensa grunnlag for konklusjonar. Ein ser variasjon i resultatet frå det eine året til det andre. Desse resultata i seg sjølv synest ikkje å rokke ved konklusjonen om at kommunen over tid har gode læringsresultat, men dei bør likevel danne grunnlag for nærare analyse og vurderingar. Det vil vere nyttig å analysere resultata av dei nasjonale prøvene vidare. Skulane reflekterer over resultat og vurderer forbetringsarbeid der ein ser at resultat bør bli betre Resultata har sjølvsagt ein del med elevgrunnlaget å gjere. Men når ein ser at resultata er gode over tid og ein registrerer at det vert sett inn tiltak for å betre resultat, så underbyggjer det forståinga av at leiing og lærarane jobbar godt fagleg med elevane. I utviklingsplanane til den enkelte skule og overordna utviklingsplan for kommunen er fagleg kompetanseheving for lærarane særlege satsingsområder. Slik har det vore over fleire år; alle 3 skulane har hatt fokus m.a. på elevvurdering og leseprosjekt. Personalet brukar kvarandre som ressurar internt og jobbar med å gjere kvarandre gode. 14

ELEVUNDERSØKING BALESTRAND KOMMUNE 2012 7..ÅRSTRINN SAMANLIKNA MED ANDRE Ein veit at skulane dette året har jobba særleg gjennom elevråd for å auke elevane si medverknad og trivsel for alle elevar. Er det resultat av dette arbeidet som alt har gjeve frukter? 15

ELEVUNDERSØKING BALESTRAND KOMMUNE 2012 7..ÅRSTRINN HISTORISK Denne historiske statistikken viser dei same tendensane til at elevane responderer meir positivt om tilhøva i eige læringsmiljø. 16

ELEVUNDERSØKING 2012 10..KL. BALESTRAND KOMMUNE HISTORISK Ein ser at tendensen for 7. og 10 klasse er samanfallande. Det kan tyde på at skulane sitt målretta arbeid på området gjev frukter. 17

Det er ikkje store variasjonar over tid eller store skilnader i høve til andre kommunar når det gjeld elevundersøkinga. Ein gler seg over at Balestrand kommune har positiv utvikling på fleire område der ein særleg har arbeidd målretta og fokusert på mobbeproblematikken og elevmedverknad. Eleven sitt læringsmiljø - 9a 1 gjer greie for at alle elevar har rett på eit godt læringsmiljø: «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» Ein er opptekne av å sikre at arbeidet ein utfører i praksisfeltet på dette området er i tråd med lova og forskriftene. Det er slik vi arbeider for å utvikle og forbetre oss. GJENNOMFØRING VIDAREGÅANDE - SITUASJONEN ETTER 2 ÅR I VIDAREGÅANDE. Graden av gjennomføring i vidaregåande opplæring for elevar som kjem frå grunnskulen i kommunen, kan seie noko om kvaliteten i den kommunale opplæringa. Her ser ein prosent av elevane som er i vidaregåande etter avslutta 2. år Ein har ikkje tilgang til offisielle tal for gjennomføring utover dette, men ttilstanden i Sogn og Fjordane er litt betre enn på landsplan når det gjeld fullføring innan normert tid. Dette er ein statistikk som er viktig og som har positive resultat for Balestrand over tid. 18

Ressursbruk Det er viktig å ta med at om ein samanliknar ressurssituasjonen for ulike skuler, kommunar og fylker finn ein mykje av forklaringane i ulikskapen i skolestruktur og kommunestørrelse. For at ein i framtida skal kunne ha dei same gode læringsresultata i balestrandskulen er det viktig for einingane å ha ein stabil og forutsigbar ressurssituasjon. PERSONALRESSURSAR - SKULANE I BALESTRAND 2011-2012 ll Indikatorer og nøkkeltall Fjordtun oppvekstsenter Avdeling skule Nesse oppvekstsenter avd. skule Årsverk for undervisningspersonale 2,2 2,2 20,6 Antal elever pr. årsverk 5,6 5,1 7,5 Antal elever pr. 100 50 39,8 assistentårsverk i undervisningen Lærartetthet 1. 7. kl 5,6 5,0 7,9 Lærertetthet 7. 10. kl 9,1 Lærertetthet ordinær 5,8 5,0 11,0 undervisning Andel årstimer til 98,3 100 94,4 undervisning gitt av personale med godkjend utdanning Undervisningstimer totalt pr. elev 133 146 94 Sagatun skule 19

PERSONALRESSURSAR 2011 2012 BALESTRAND KOMMUNE SAMANLIKNA MED ANDRE Indikator og nøkkeltall Balestrand kommune skoleeier Kommunegruppe 06 Sogn og Fjordane fylke Nasjonalt Antall elever per årsverk til undervisning Antall assistentårsverk i undervisningen 7,1 7,9 10,2 12,3 4 174 194 8 238 Lærertetthet 1.-7. trinn 7,2 8,3 10,4 13,0 Lærertetthet 8.-10. trinn 9,1 9,4 12,8 14,5 Lærertetthet i ordinær undervisning Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Undervisningstimer totalt pr. elev 9,6 10,7 14,0 17,0 95,3 92,3 95,0 96,6 100 90 70 58 UNDERVISNINGSPERSONELL SAMANLIKNA MED ANDRE Flatbygdi,- Høyanger og Sagatun skular Indikatorer Flatbygdi skule Høyanger skule Sagatun skule Årsverk for 22 45,8 20,6 undervisningspersonale Antal elever pr. årsverk 11,8 9,0 7,5 til undervisning Antall assistentårsverk i 1 3 3 undervisningen Antal elever pr. 291,2 111.2 39,8 assistentårsverk til undervisning Lærertetthet 1. 7. trinn 12.1 8,8 7,9 Lærertetthet 7. 10. 14,8 12,9 9,1 trinn Lærertetthet i ordinær 15,6 13,5 11,0 undervisning Undervisningstimer totalt pr. elev 60 79 94 20

RESSURSAR MATERIELL PC PR. ELEV SAMANLIKNA MED ANDRE Indikator og nøkkeltall Balestrand kommune skoleeier Kommunegruppe 06 Sogn og Fjordane fylke Nasjonalt Antall elever per PC 2,3 2,0 2,3 2,9 FORDELING AV TOTALT ÅRSTIMETAL VED SAGATUN SKULE TIL SPESIALUNDERVISNING OG ORDINÆR UNDERVISNING (GSI) 2011 2012 Sum årstimer til spesialundervisning og særskilt språkopplæring Sum årstimer til ordinær undervisning 3 435 TIMAR 9 300 TIMAR 21

ANDEL ELEVAR SOM FÅR SPESIALUNDERVISNING I KOMMUNAR Når det gjeld spesialundervisning etter enkeltvedtak, er det ingen spesielt stor andel av elevane som får slik undervisning. Men samanlikna med andre er det hos oss eit høvesvist stort tal timar til spesialundervisning sett i høve til det totale talet på lærartimar. Dette viser at ein har prioritert mykje ekstra hjelp til nokre elevar. 22

GJENNOMSNITTLEG GRUPPESTORLEIK 8. 10. KL OPPSUMMERING Av statistikkane i denne rapporten vel ein å trekkje ut desse forholda : Balestrand kommune har gode læringsresultat, særleg i ungdomsskulen. Sjølv om nasjonale prøver på barnetrinnet er noko svakare, ser det ut for at det forbetringsarbeidet skulane driv på med, gjev resultat. Det er eit tankekors at så stor del av det totale årstimetalet i kommunen går med til spesialundervisning. Dette er eit forhold som bør endrast og ein vonar å få hjelp til dette gjennom m.a. deltaking i prosjektet «System for styrka læring» som startar opp hausten 2012. Ein gler seg over det arbeidet som er gjort i høve utfordring rundt elevmiljø medverknad og mobbing og ser at det alt ser ut til å gje resultat. Utfordringa er å drive dette arbeidet systemisk framover, setje det på dagsorden gjennom heile året. Samanlikna med andre har vi mindre elevgrupper pr. lærar og elevkostnadane er høge. Dette forholdet er mindre om vi samanliknar oss med Kommunegruppe 6. ANDRE TILHØVE Det er urovekkjande at skulebygg og barnehagar ikkje er godkjende etter forskrift om Miljøretta helsevern. Etter tilsynet vi hadde i 2010 er det framleis avvik som ikkje er lukka. 23