FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene har gleden av å presentere Føre Var-rapporten om rustrender i Bergen for perioden oktober 200 til mars 2004. Dette er den tredje Føre Var-rapporten siden Stiftelsen Bergensklinikkene startet med overvåking av rustrender i Bergen våren 2002. Det er spennende å se hvordan Føre Var-systemet i Bergen har utviklet seg lokalt og samtidig spredt seg til andre norske byer. Et resultat av denne positive utviklingen er at den foreliggende rapporten baserer seg på i alt 40 forskjellige kilder som bidrar til å gi et bilde av hvordan russituasjonen i Bergen har vært i denne perioden. Stiftelsen Bergensklinikkene ønsker å ha en toveis kommunikasjon med ulike instanser og institusjoner i Bergen, og håper at Føre Var-rapportene og arbeidet rundt disse kan bidra til dette. Samtidig ønsker Stiftelsen Bergensklinikkene å kunne bidra til å gi oppdatert informasjon om bruk og tendenser for rusbruk, og støtte opp om evidensbasert praksis i rusfeltet. Føre Var-rapporten hadde ikke vært en realitet uten all den positive interesse og engasjement blant bidragsytere. Stiftelsen Bergensklinikkene ønsker derfor å rette en stor takk til alle informanter, både ungdommene, fagpersonene og andre deltagere, samt til institusjoner og instanser som har bidratt med viktige informasjon og materiale. Erling Pedersen Adm.direktør Stiftelsen Bergensklinikkene Mai 2004 2
Målsetting, bakgrunn og introduksjon... Hva er Føre Var?... Hvem er rapporten for?... Behovet for Føre Var-prosjektet?... Fordeler med Føre Var-prosjektet... Hva er nytt med rapport nr.?... Prosessen... 2 Føre Var- partnere... 2 Metoder... Føre Var-rapport... 4 Føre Var- prosessen... 5 Rutinemessig informasjon om forholdene i Bergen... 6 Beslag mengde og antall... 9 Tolletaten... 9 Hordaland politidistrikt... 9 Bergen fengsel... 0 Kripos... 0 Behandlingsdata... Stiftelsen Bergensklinikkene... Alkoholsalgsdata... Vinmonopolet... Vectura as... 2 Hansa Borg Bryggerier ASA... Coop Hordaland... 4 Hjelpetelefon... 4 RUStelefonen... 4 Arresten... 5 Drukkenskapsarresten og promillekjøring... 5 Sprøyteutdeling... 5 Medikamentsalg... 6 Apoteket Nordstjernen... 6 Smittsomme sykdommer... 7 Overdoser... 7 Overdosedødsfall... 7 Overdosetilfeller... 7 Behandlingsdata... 8 Sammendrag av rutinedataene... 9
Medieovervåking... 20 Begrensninger... 20 Lokale aviser... 2 Ungdomsmagasiner... 2 Innblikk media i denne tidsperioden... 2 Sammendrag av medieovervåking... 2 Panel bestående av nøkkelinformanter... 25 Legemidler... 27 Stoffer med alvorlige skadevirkninger... 27 Bruksmåte... 2 Priser på rusmidler... 4 Stoffets renhet... 5 Endring i tilgjengelighet... 6 Slenguttrykk... 9 Analyse... 40 Sammendrag av funn fra nøkkelinformantene... 40 SPESIALFOKUS... 42 ALKOHOLTRENDER I BERGEN I ET TO ÅRS PERSPEKTIV... 42 Hva er en trend versus en tendens?... 42 Kilder... 42 Kontekst - alkoholtrender i løpet av de siste 0 årene... 42 Bergen alkoholtrend... 4 Alkohol salgsdata... 4 Sesongbetone mønstre... 44 Nøkkelinformanter... 45 Ungdomsundersøkelse... 46 Konklusjon... 46 SPESIALFOKUS OSLO FØRE VAR... 47 Oppsummering av funnene sommer og høst 200... 47 ANALYSE OG KONKLUSJON... 49 Dataanalyse... 49 Vekting av kildene... 49 Spesifisering av skalaer... 50 Skala for data om alkoholsalg... 50 Skala for nøkkelinformantdata bruk og tilgjenglighet... 5 Sammendrag av verdier ikke vektet og vektet for spesifikke rusmidler... 54 Sammendrag av hovedfunn - våren 2004... 54 Konklusjon... 56 APPENDIKS... 58 Datakilder som brukes i Føre Var- prosjektet... 58 Metodiske begrensninger rutinedata... 6
Målsetting, bakgrunn og introduksjon Hva er Føre Var? Føre Var er et prosjekt ved Stiftelsen Bergensklinikkene som har som målsetning å etablere et vidt system som er i stand til å gi en rask og pålitelig identifikasjon, overvåking og rapportering av lokale trender i forhold til tilgjenglighet og bruk av rusmidler i Bergen. Dette forsøker vi å oppnå ved å: Innhente og sammenholde data vedrørende rusmiddelsituasjonen i Bergen Utvikle nye informasjonskilder ved behov Analysere og rapportere om lokale rustrender hver sjette måned Hvem er rapporten for? Målgruppen for denne rapporten er hovedsakelig politikere, virksomheter og fagpersoner som arbeider innenfor rusfeltet i Bergen. Rapporten kan imidlertid også være interessant for forskere og andre som arbeider med rusmiddelmisbrukere og rusproblematikk. Behovet for Føre Var prosjektet ) Tradisjonelt har man i rusfeltet vært forholdsvis sene når det gjelder å identifisere og rapportere endringer i rusmiddelbruk for eksempel viste en undersøkelse fra Storbritannia at det var et tidsgap på rundt 7 år mellom den første rapporten fra musikkpressen om ecstasy til de offisielle rapportene om ecstasybruk kom. Det er ingen grunn til å tro at det er annerledes i Norge. 2) Informasjon om trender innenfor rusmiddelbruk er ofte låst i ulike instanser, hvor enkeltpersoner vet hva som skjer, men uten at det finnes systemer eller organiserte måter å dele denne kunnskapen og informasjonen på. ) Uten oppdatert informasjon risikerer vi å basere vår forebyggende og behandlende praksis på utdatert forskning, magefølelse eller sensasjonspregete nyhetsoppslag. Fordeler med Føre Var - prosjektet Tidlig informasjon om rustrender gir muligheter for tidligere intervensjon. Lokal overvåking kan spesielt hjelpe til med å: Identifisere nye og oppblomstrende trender på et tidlig tidspunkt Fremskaffe mer dybdeinformasjon om rus til bruk for fagfeltet og politiske miljøer Hva er nytt med rapport nr.? Med rapport nr. har vi brukt flere rutinedata som rapporterer innen våre tidsperioder og vi har økt antall nøkkelinformanter fra 25 til 27 personer. Foruten dette har vi gjennomført en mer sofistikert analyse av datamaterialet. I denne rapporten har vi foretatt noen endringer på bakgrunn av en intern evaluering og har inkludert flere informasjonskilder. Vi har også denne gangen to nye spesialfokus. Det ene er et sammendrag av funnene fra første Føre Var- prosjektet i Oslo sommer/høst 200, mens det andre fokuserer på alkoholtrendene i Bergen i løpet av de to siste årene. Griffiths, P. Vingoe, L. Hunt, N. Mounteney, J. Hartnoll, R. (2000): Drug information systems, early warning and new drug trends: Can drug monitoring systems become more sensitive to emerging trends in drug consumption? Substance Use Misuse 5 (6-8) 8-44.
Prosessen For å etablere et pålitelig og nøyaktig bilde av rusbruken i Bergen sees ulike rusrelaterte data i sammenheng, både kvalitative og kvantitative. Indikatorene som benyttes er: 28 rutineindikatorer. Dette er statistikk, som alkoholsalgstall, behandlingsdata, data fra hjelpetelefon og tall fra kriminal- og fengselsvesenet. 0 mediakilder. Disse inkluderer kilder som internettsider, ungdomsmedier og lokalaviser. De er ikke like pålitelige, men gir rask rapportering. 2 indikatorer fra nøkkelinformantene som omhandler rusbruk og tilgjenglighet. Føre Var -partnere Stiftelsen Bergensklinikkene har samarbeidet nært med en rekke profesjoner og enkeltpersoner om denne rapporten, herunder: En ekspertgruppe som består av fagpersoner fra ulike instanser som kvalitetssikrer og deltar aktivt med analyseringen av dataene. En arbeidsgruppe ved Utekontakten i Bergen som fokuserer på kartlegging og rekrutering av nøkkelinformanter. Et panel av nøkkelinformanter fra både profesjonelle og ikke-profesjonelle arenaer. En rekke lokale instanser som har sagt seg villige til å levere data på seksmåneders basis. 2
Metoder Ingen enkeltstående datakilde gir et nøyaktig og oppdatert bilde av brukstrender eller tilgjengelighet av rusmidler. Det eksisterer med andre ord ingen magiske undersøkelsesmetoder som muliggjør en kontinuerlig overvåking av rusmisbruk eller andre illegale aktiviteter i befolkningen. En må finne ulike løsninger for å gi et best mulig bilde av trender innenfor rusbruk. Til grunn for Føre Var- prosjektet ligger forutsetningen om at en effektiv lokal overvåking av mønstre og trender innenfor bruk av rusmidler krever at man arbeider med en rekke datakilder og indikatorer, både kvantitative og kvalitative. Framgangsmåten er en systematisk sammenligning av ulike informasjonskilder etterfulgt av triangulering, sammenfatning og analyse av hva disse kildene rapporterer. I denne rapporten er et bredt spekter av rusrelaterte data benyttet (se illustrasjonen nedenfor). I følge en definisjon til European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA 999) kan rusrelaterte data brytes ned til: Rutineindikatorer. Data fra offentlige instanser som innhentes gjennom faste rapporteringsrutiner. Vanligvis statistikk. Disse dataene er relativt pålitelige, men rapporterer sent. Leading edge indikatorer (sensitive indikatorer). Data fra kilder som kommer i kontakt med ungdoms- og rusmiljøer på et tidlig tidspunkt. Disse dataene er sensitive, rapporterer raskt, men er mindre pålitelige. For å etablere et pålitelig og nøyaktig bilde av rusmiddelbruk i Bergen knyttes ulike data sammen, både kvalitative og kvantitative. De som benyttes er rutineindikatorer som behandlingsdata, salgstall for alkohol og beslagdata, og sensitive indikatorer som internett, ungdomsmedier, lokale aviser og nøkkelinformantpanelet. Alle kildene som blir benyttet i Føre Var prosjektet rapporterer hver 6. måned eller oftere. Bildet av rustrender i Bergen som presenteres i denne rapporten baseres på og sammenfatter data fra alle kildene som vises i illustrasjonen nedenfor.
Føre Var- kilder - mai 2004 NØKKELINFORMANTPANEL INTERNETT SPESIALFOKUS PÅ ALKOHOLTRENDER LOKALE MEDIER OG UNGDOMSMEDIER FØRE VAR RAPPORT Mai 2004 SPESIALFOKUS PÅ OSLO RUTINEDATA Beslagdata Behandlingsdata Alkoholsalg Urinprøver Utdeling av sprøyter Arrester Overdoser Hepatitt C/ aids Hjelpetelefon Salg av medikamenter Føre Var rapport I de følgende avsnitt presenteres detaljerte resultater fra de ulike datakildene: Rutinemessig informasjon Mediekilder som internett, ungdomsaviser og lokalaviser Panel bestående av nøkkelinformanter Spesialfokus: alkoholtrender i Bergen i et toårig perspektiv Spesialfokus: rusbildet i Oslo sommeren/høsten 200 4
Føre Var- prosessen Nedenfor vises en oversikt over de ulike steg som prosjektteamet til Føre Var har gjennomgått i løpet av hver rapporteringsperiode. De fleste stegene i denne prosessen er like for hver halvårige rapporteringsperiode. Unntaket er intervjuer med nøkkelinformanter som gjennomføres en gang i året. November 200 Offentliggjøring av Føre Var- rapport nr. 2 Offentliggjøring av funn til fagpersoner som arbeider innenfor rusfeltet i Bergen Intern evaluering Planlegging av neste rapport og spesialfokus Utsendelse av spørreskjemaet til nøkkelinformantene Gjennomføring av intervjuer med nøkkelinformanter Innhenting av rutinedata, sensitive data* Foreløpig analyse Møte med ekspertgruppen Skriving av rapporten Tilbakemelding på det foreløpige utkastet av rapporten Mai 2004 - Offentliggjøring av Føre Var- rapport nr. * skjer gjennom hele perioden. Videre i rapporten vil vi gjennomgå funnene fra rutinedataene, deretter medieovervåkningen og til slutt funnene fra spørreskjemaet og intervjuene med nøkkelinformantene. 5
Rutinemessig informasjon om forholdene i Bergen Føre Var- prosjektets målsetting er å gi et best mulig bilde av trender innen rusmiddelbruk i Bergen, og dette innebærer et stadig pågående arbeid med å innhente rutinedata. Til denne rapporten er det inkludert 6 nye datakilder. Dette medfører at det er 28 rutinedata totalt: Politiet - antall beslag Politiet - beslaglagt mengde Politiet fyllearresten Politiet promillekjøring Politiet overdoser, antall dødsfall Ambulansetjenester overdoser, antall uttrykninger Fengselsvesenet - positive urinprøver Fengselsvesenet - mengde beslaglagt Tolletaten - antall beslag Tolletaten - beslaglagt mengde Kripos (fylkesnivå) - antall beslag Kripos (fylkesnivå) - beslaglagt mengde Vinmonopolet - salgstall Vectura - salgstall Hansa Borg Bryggerier salgstall Coop Hordaland - salgstall Stiftelsen Bergensklinikkene behandlingsdata Stiftelsen Bergensklinikkene behandlingsdata fra LAR Folkehelseinstituttet nye hepatitt C-tilfeller Folkehelseinstituttet nye aidstilfeller RUStelefonen hjelpetelefon, innringninger Straxhuset utdeling av sprøyter Straxhuset utdeling av kanyler Utekontakten - utdeling av kanyler Utekontakten utdeling av sprøyter Nordstjernen apotek salg av sprøyter Nordstjernen apotek - salg av kanyler Nordstjernen apotek salg av legemidler Føre Var- prosjektet innhenter data fra de ulike rutinekildene hver 6. måned, og noen av disse dataene må behandles videre. Dette da de ikke er systematiserte og/eller brutt ned til spesifikke rusmiddel. Når dataene er ferdigbehandlet sammenlignes de med foregående perioden for å se etter eventuelle endringer. Tabell over rutinedataene Tabellen over rutinedataene inneholder kun data som er brutt ned på spesifikke rusmidler. En tallverdi mellom og 5 gis for hvert rusmiddel. Tallene symboliserer prosentvise endringer, dvs. om det er en nedgang eller en økning, som illustrert nedenfor: = indikerer en sterk økning, dvs. alt fra +75% og oppover 2 = indikerer en gradvis økning, dvs. alt mellom +25% til +74% = indikerer ingen endring, dvs. alt mellom +24% til 24% 4 = indikerer en gradvis nedgang, dvs. alt mellom -25% til -74% 5 = indikerer en sterk nedgang, dvs. alt fra -75% til -00% Når det gjelder alkoholsalg brukes en annen verdiskala for å vise eventuelle endringer. Dette begrunnes med et ønske om å gi et mer nyansert bilde av hvilke endringer en kan finne i forhold alkohol. I likhet med skalaen som brukes for de andre rutinedataene vil også tallverdiene til 5 for alkohol symbolisere ulike prosentvise endringer, dvs. om det er en nedgang eller en økning: 6
= indikerer en sterk økning, dvs. alt fra +% og oppover 2 = indikerer en gradvis økning, dvs. mellom +0% til +5% = indikerer ingen endring, dvs. mellom +4% til 4% 4 = indikerer en gradvis nedgang, dvs. mellom -5% til -0% 5 = indikerer en sterk nedgang, dvs. alt fra -% til og nedover Tallene i parentes viser tendensen i november 200- rapporten, mai 200-rapporten og den interne rapporten fra november 2002 - i denne rekkefølgen. For å kunne si noe om rusmønstre må dataene ses i sammenheng med hverandre. Nedenfor blir rutinedataene fra kilder som har en nedbrytning for enkelte rusmidler sammenfattet.
Tabell. Sammenfatning av rutinedata fra ulike kilder for tidsperioden. oktober 200.mars 2004 Rusmidler Anabole steroider Tolletaten beslag mengde (5) (2) (-) Alkohol 2 (4) () (-) Cannabis 4 () (4)(-) (5) () (-) 4 () ()(-) ()(2)(-) Politi beslag mengde ()(4)() 2 ()(2)(2) ()(5)(2) (5)()(4) Amfetamin 2* (4*)(2)(-) (5)()(-) (4)()(2) ()(2)() Ecstasy (5)(2)(-) (5)(2)(-) (4)(2)(2) (5)()(4) Kokain 2 4 (4)(2)() (5)(2)() Fleinsopp * (*)(-) *(*)(-) 5 (*)(-) 5 (*)(-) LSD * (5) (2)(-) (5)(2)(-) * (5*)(2)(5) GHB * (4)(2)(-) Heroin * (4*)(2)(-) (5*)()(-) (5*)(2)(5) (5)(2)(-) ()()(4) 5 (4)(2)(5) Fengselet 2 beslag - prøver - (-) ()() (*)() () (*)(5)(2) * (*)(4)(4) 5 ()(-)(-) (*)(4)(5) 4* (*)(2) (-) 5* (5*)(2)() 2 ()(2)(4) () (4)(2) 5* (4*)(-)(-) 2 (2)(4)(2) Metadon * (5)(2)(-) Subutex - (-)(2)() Temgesic 4* (*)(-)(-) 2 (4)(-)(-) Valium * (*)(-) (5)(5)(-) Rohypnol * (2*)(-) 2* (5)(-) Legemidler 4 2 (4)(4) (-) (5)(4)() 5 ()(5)() () (-) 2 ()(4)(-) 2 ()(5)(-) 4 (4)(5)(2) Kripos beslag - mengde ()(4)(-) ()(4)(-) ()(4)(-) 2 (4)()(-) (2)(4)(-) 5 ()(2)(-) (2)()(-) (5)()(-) (5)()(-) 5 (2)(2)(-) Bergensklinikkene behandlingsdata () (4) (-) () (2) (-) (5*) () (-) (-) () (-) () (2) (-) 2 4 Dataene fra Fengselsvesenet er for september til desember 200 og sammenlignes med perioden mai til august 200. Dataene fra Kripos er data fra Hordaland og for tidsperioden juni til desember 200. Politiet og fengselets kategori legemidler er ikke den samme. Vinmonopolet salgstall (4)(2)(2) Vectura salgstall (4)(2)(-) Hansa salgstall 5 ()(-)(-) Coop salgstall ()(-)(-)
Nøkkeltall = sterk økning 2 = gradvis økning = ingen endring 4 = gradvis nedgang 5 = sterk nedgang * = dette viser at mengdene/antall beslag eller funn var svært små. Nedenfor gjennomgås funn fra rutinedataene som er brutt ned til de spesifikke rusmidlene og deretter funn fra de rutinedataene som ikke er brutt ned til spesifikke rusmidler. Beslag mengde og antall Tolletaten Datamaterialet for tolletaten er sammensatt av beslaglagt mengde og antall beslag som er gjort i Bergen regiontollsted for perioden. oktober 200 til. mars 2004. Antall beslag og beslaglagt mengde av narkotiske stoffer gjort av tolletaten i Bergen har i stor grad sammenheng med deres egen aktivitet. Narkotiske beslag gjort av tolletaten rapporteres til Hordaland politikammer og registreres i deres statistikker. For å unngå dobbelrapportering har vi skilt tolletatens og politiets data fra hverandre. Det generelle bildet fra datamaterialet fra tolletaten viser at de har tilnærmet likt antall beslag i perioden oktober 200 til mars 2004 sammenlignet med perioden april til september 200. På den annen side har tolletaten generelt sett beslaglagt større mengder rusmidler i den siste seksmånedersperioden. For anabole steroider har det vært en sterk økning i mengde som er beslaglagt, selv om det ikke har vært en stor økning i antall beslag. Dessuten har tolletaten hatt en økning i mengden som er beslaglagt av amfetamin, men her er det tale om små mengder. De har også hatt en økning i mengden som er beslaglagt av LSD. Når det gjelder Temgesic er det en liten nedgang i antall beslag, men de har beslaglagt en større mengde Temgesic i inneværende periode. Tolletaten har hatt en økning i mengden heroin som er beslaglagt i perioden april-september 200. Når det gjelder alkohol er det i løpet av denne halvårsperioden en nedgang i mengden som er beslaglagt, mens det er en liten økning i antall beslag. For de andre rusmidlene er det ingen eller små endringer. I følge tolletatens uttalelser kan variasjoner i antall og mengde som beslaglegges ha ulike forklaringer. I tillegg til faktiske endringer i tilgjengeligheten på rusmidler kan det også skyldes prioriteringer fra etatens side, ressurser og bemanning. Hordaland politidistrikt Datamaterialet fra Hordaland politidistrikt er sammensatt av antall beslag og beslaglagt mengde som er gjort innenfor grensene til Bergen kommune i tidsperioden. oktober 200 til. mars 2004. Registreringen av ulike rusmidler skjer etter at politiet har fått tilbakemelding fra Kripos analyse av beslagene. I likhet med tolletaten har antall og beslaglagt mengde i stor grad sammenheng med deres egen aktivitet. Dataene kan likevel brukes som en indikator på rustilgjengelighet, men sier i seg selv ikke noe om den faktiske bruken av rusmidler. Ut fra dataene til politiet kan en si at de totalt sett har hatt flere og større beslag i denne perioden sammenlignet med sist rapporteringsperiode. Dette gjelder for anabole steroider, 9
cannabis, amfetamin, ecstasy, metadon og LSD. Etter politiets mening er dette ikke en alarmerende økning, men viktige endringer å merke seg. Politiet har en samlekategori som heter legemidler og her finnes ingen nedbrytning til spesifikke rusmidler. Alle typer tabletter og legemidler, med unntak av ecstasy, kommer inn under denne kategorien. Politiet har en liten økning i antall beslag av legemidler, men mengden som er beslaglagt er tilnærmet lik perioden april til september 200. Selv om vi ikke har statistikken for de spesifikke legemidlene fra politiet, er det i følge dem en økning i mengden Rohypnol som nå er beslaglagt. Bergen fengsel Dataene fra Bergen fengsel baseres på urinprøver, utåndingsprøver og evt. blodprøver, samt funn av rusmidler inne i fengselet. Bergen fengsel rapporterer tre ganger i året, noe som gjør at tidsperioden faller litt utenfor vårt halvårsperspektiv. I denne rapporten sammenlignes perioden september til desember 200 med perioden mai til august 200. Stortingsmelding nr. 6, Narkotikapolitikken (996-997), anslår at ca. 40-60% av de innsatte i de norske fengslene bruker narkotika en eller flere ganger under soning (Sirus 200). Det antas at disse tallene ikke er redusert i løpet av de siste årene. Fengselet står i en særstilling siden det er et samfunn i samfunnet, slik at en ikke kan overføre mønstrene en ser i fengselet direkte til resten av samfunnet eller vice versa. Datamaterialet fra Bergen fengsel viser at det generelt sett har vært en liten økning når det gjelder positive urinprøver. Den største økningen finner en for metadon, men også denne gangen er det en økning i positive urinprøver på Subutex/Temgesic. Disse rusmidlene inneholder buprenofin som den aktive substansen, slik at det er umulig å skille mellom preparatene. Vi kan derfor ikke si om det er en endring for Temgesic eller Subutex. Det har også vært en økning i positive prøver av cannabis. Når det gjelder anabole steroider, alkohol, ecstasy var det kun små endringer. For mengden som er funnet i fengselet viser dataene totalt sett en liten økning av illegale rusmidler i løpet av de siste 4 månedene, dvs. perioden september til desember 200, sammenlignet med perioden forut. Det er gjort større funn av cannabis og heroin i denne rapporteringsperioden, mens det er gjort færre funn av Rohypnol og ecstasy. Når det gjelder legemidler er det funnet tilnærmet lik mengde som i siste rapporteringsperiode. Fengselet forklarer økningen i mengden som er funnet med at de har vært flinkere til å følge opp mistanke om bruk og innførsel av illegale rusmidler og dermed har funnet rusmidlene kort tid etter at de har kommet inn i fengselet, med den konsekvens at bruken av illegale rusmidler ble begrenset. Kripos Dataene til Kripos er basert på innsendt datamateriale fra hele Hordaland politidistrikt, noe som omfatter mer enn Bergen kommune. Dette kan forklare hvorfor det ikke alltid er samsvar mellom dataene fra Hordaland politidistrikt og Kripos. Dataene er hentet fra Kripos narkotikastatistikk for andre halvår, dvs. fra juli til desember 200. På grunn av 0
at Kripos kun utgir halvårsrapporter og årsrapport sammenlignes disse dataene med dataene for våren 200. Dataene favner med andre ord ikke om hele tidsperioden vår, men vi har likevel valgt å ta dem med. Et generelt trekk ved dataene er at det gjøres totalt sett cirka like mange beslag i antall sammenlignet med foregående periode, mens det er ulike tendenser når det gjelder mengden som beslaglegges. Kripos har en fordobling av mengden som er beslaglagt av ecstasy og kokain. Kripos har hatt en stor nedgang i mengden beslaglagt cannabis og heroin i løpet av siste halvår 200. Behandlingsdata Stiftelsen Bergensklinikkene Behandlingsdataene fra Stiftelsen Bergensklinikkene er hentet fra tre klinikker: Skuteviksklinikken, Hjellestadklinikken og Poliklinikken, og omfatter personer som har startet eller som er i behandling i perioden. oktober 200 til. mars 2004. Sammenlignet med siste rapporteringsperiode er det 2% økning i antall innleggelser, og i likhet med siste halvår er ca. 70 % i behandlingen menn. Opplysninger om klientenes bruksmønstre, med andre ord hvilke rusmidler som rapporteres som mest brukt i den aktuelle perioden, er lagt til grunn i dette datamaterialet. Som en ser fra tabell viser behandlingsdataene at det ikke er noen endringer når det gjelder hvilket rusmiddel som rapporteres som mest brukt. I likhet med perioden. april til 0. september 200 rapporterer fortsatt de fleste at alkohol er det rusmiddelet som er mest brukt, og her er det en liten økning på 5%. Selv om tallmaterialet er lite er det flere personer som i løpet av de siste 6 månedene har oppgitt cannabis som det mest brukte rusmiddelet sammenlignet med foregående periode. Stiftelsen Bergensklinikkenes statistikk opererer med kategoriene vanedannende og sentralstimulerende medikamenter. Disse kategoriene brytes ikke ned til de ulike stoffene. Med vanedannende medikamenter menes her legemidler som metadon, Subutex, Temgesic, Valium og Rohypnol. Med sentralstimulerende midler menes blant annet amfetamin og kokain (Veiledning KKS 5 200). Her viser resultatene at det er ingen endring i antall personer som rapporterer at vanedannende medikamenter er det rusmiddelet som blir mest brukt. For sentralstimulerende midler er det en liten økning. Alkoholsalgsdata Vinmonopolet Vinmonopolet i Bergen har 8 utsalgssteder. Data fra Vinmonopolet er hentet fra disse utsalgsstedene og favner om alle alkoholtyper i perioden. oktober 200 til. mars 2004. Alkoholsalget fordeler seg som vist i tabell nedenfor. 5 KKS er forkortelsen for et nasjonalt Klientkartleggingssystem.
Tabell 2: Salgstall for Vinmonopolet Sum liter solgt i april - september 200 Sum liter solgt i oktober 200 - mars 2004 Alkoholtype Totalt salg 2 42 48 2 22 22 Alkoholfritt og lettvin 2 948 59 Øl 6 2 44 5 820 Svakvin 7 74 29 786 0 Sterkvin 8 27 996 Brennevin 9 22 29 64 4 Rusbrus 0 2 080 - Tallmaterialet viser at Vinmonopolet har hatt en liten økning i totalsalget på ca. 4 % i løpet av de siste 6 månedene. Denne gangen har Vinmonopolet hatt en økning for alle alkoholtypene foruten rusbrus, mens den største økningen gjelder øl. En forklaring på denne økningen er julesesongen. I løpet av desember selger Vinmonopolet over halvparten av det årlige salget av sterkøl. Denne tendensen fant vi også i den første Føre Var- rapporten (mai 200), slik at her tyder det på å være en sesongsvingning som virker inn. Etter dagligvarebutikkene begynte å selge rusbrus har dette salget hos Vinmonopolet falt til drøyt 25.000 liter rusbrus på landsbasis. Data for rusbrus blir derfor ikke tatt med i denne og fremtidige rapporter for Vinmonopolet. Vectura as Vectura er en av grossistene i Bergen og har ca. 60 % av grossistmarkedet. De selger vin, brennevin og andre alkoholholdige drikkevarer til serveringsnæringen, grossister og til dagligvarebutikker (kun for varer med alkoholinnhold under 4.7%). Salgstallene fra Vectura er hentet fra samme periode som Vinmonopolets data. Nedenfor vises salgstallene i antall liter. 6 Her registreres sterkøl fra 4.75 til 0 % samt cider. 7 Svakvin kan variere fra 7 til 5 %. 8 Alkoholprosenten her er fra 5-22 %. 9 Brennevin inneholder en alkoholprosent på > 22, men inneholder også brennevinsbasert rusbrus, som for eksempel Smirnoff Ice. 0 Rusbrus hos Vinmonopolet er alle produkter under 7 % alkohol som ikke er øl eller alkoholfritt. 2
Tabell : Salgstall for Vectura as Alkoholtype Sum liter solgt i april - september 200 Sum liter solgt i oktober 200 - mars 2004 Totalt salg 72 72 85 770 Alkoholfritt 8 4 4 Alkoholsvakt 7 909 8 764 Svakvin 2 46 50 5 4 Sterkvin 2 07 2 450 Brennevin 4 2 964 7 070 Vectura har hatt en økning i totalsalget i perioden oktober 200 til mars 2004, og her ser en også at økningen er gjeldende for alle alkoholtyper. Det kan være mange forklaringer til hvorfor Vectura har hatt økning i sitt salg, men også i dette tilfellet kan julebordsesongen har hatt betydning. I denne perioden selges det mye alkohol til utesteder og restauranter. Hansa Borg Bryggerier ASA Hansa Borg Bryggerier ASA selger alkohol til butikker, restauranter og utesteder 5. Dataene til Hansa inneholder salgstall for øl, cider, rusbrus og svakvin. Tabell 4: Salgstall for Hansa Borg asa Alkoholtype Sum liter solgt i april - september 200 Sum liter solgt i oktober 200 - mars 2004 Totalt salg 5 809 62 4 800 952 Øl skatteklasse A (clausthaler) 77 76 00 290 Øl skatteklasse B (lettøl) 09 784 57 Øl skatteklasse D (pils) 5 482 04 4 560 98 Øl skatteklasse F (sterkøl) 599 2 595 Rusbrus 50 99 7 6 Cider 50 47 0 98 Svakvin 2 26 008 Hansa har i denne perioden hatt en reduksjon i totalsalget på 7%. Den sterkeste nedgangen var for lettøl, cider og rusbrus. En mulig forklaring på denne nedgang kan ligge i den økte avgiften som ble lagt på rusbrus høsten 200. Ser en på de enkelte alkoholtypene har Hansa solgt litt mer alkoholfritt og litt mer svakvin, mens det for de andre alkoholtypene har vært en nedgang i salget. Den sterkeste økningen for Hansa finner en for sterkøl. Her har det vært en økning på over 80% i perioden oktober 200 til mars 2004 sammenlignet med sist halvårsperiode. Det er viktig Alkoholsvake produkter som er under 4.7 %, dette medfører at øl og rusbrus går inn under denne kategorien. 2 Svakvin er produkter med en alkoholprosent mellom 7-5 %. Sterkvin har en alkoholprosent på 5-22 %. 4 Brennevin inneholder en alkoholprosent fra 22 til 60 %. 5 Foruten dette blir sterkøl solgt til Vinmonopolet.
å huske på at en stor del av salget av sterkøl fra Hansa er juleøl som går til Vinmonopolet og utesteder i Bergen. Coop Hordaland Coop Hordaland er en av dagligvarekjedene i Bergensområdet 6. I motsetning til de ovenfor nevnte kildene som opererer med salgsdata, består dataene fra Coop av hvor mange alkoholholdige varer, dvs. øl, cider og rusbrus de selger. Alkoholholdige varer kan være en enkelt alkoholholdig flaske eller pakninger med flere enkeltflasker, for eksempel sekspakninger. Tabell 5: Salgstall for Coop Hordaland Alkoholtype Antall solgte alkoholholdige drikkevarer april september 200 Antall solgte alkoholholdige drikkevarer oktober 0 mars 04 Totalt salg 29 992 28 96 Øl 086 74 24 256 Cider 52 007 6 669 Rusbrus 0 25 58 06 I løpet av de siste 6 månedene har Coop solgt 28 96 antall alkoholholdige varer, noe som gir en liten nedgang på 2 % sammenlignet med sist rapporteringsperiode. Tallene fra Coop viser at det har vært en sterk nedgang både for rusbrus og cider. Hjelpetelefon RUStelefonen RUStelefonen er en landsdekkende telefon der hvem som helst kan ringe inn og få råd, veiledning eller svar på spørsmål som knytter seg til ulike rusmidler. Målgruppen for RUStelefonen er primært unge som eksperimenterer med rusmidler, deres pårørende og andre som har en bekymring vedrørende rusbruk. Data fra RUStelefonen foreligger på fylkesnivå for tidsperioden oktober 200 til og med mars 2004. For denne perioden viser det seg at de har hatt tilnærmet likt antall innringninger fra Hordaland. Selv om datamaterialet er lite (det er kun 56 personer som har ringt inn i løpet av denne perioden) er det en liten nedgang i samtaler som omhandler heroin, GHB, kokain og ecstasy. RUStelefonen har derimot hatt en sterk øking i antall henvendelser som omhandler cannabis. I neste rapporteringsperiode håper vi å ha fått tilgang til data fra Landsforeningen mot stoff (LMS) sin hjelpetelefon. 6 Fra. januar 200 begynte dagligvarebutikkene å selge rusbrus, som tidligere var forbeholdt Vinmonopolet. 4
Andre rutinedata indikatorer for helse og sosiale konsekvenser for rusmiddelbruk Det finnes rutinedata som ikke er registret i tabell på grunn av at de ikke er brutt ned til de ulike rusmidler. Disse rutinedataene er likevel av interesse for Føre Var da de kan gi en indikasjon om og bidra til å skape et bilde av hvordan rusmiddelbruken i Bergen er. Disse rutinedataene gjennomgås nedenfor. Arresten Drukkenskapsarresten og promillekjøring Politiet registrerer også antall personer som kommer i drukkenskapsarresten, det være seg personer som er for ruset til å ta vare på seg selv eller som er i drukkenskapsarresten på grunn av bråk. I perioden oktober 200 til mars 2004 har politihuset i Bergen hatt 72 personer i drukkenskapsarresten. Dette er en reduksjon fra april til september 200 da det var 825 personer. En forklaring på nedgangen kan være endringer i retningslinjene som regulerer ansvaret for berusede personer. Dette ansvaret er delt mellom politiet og Bergen kommune, og overstadig berusede personer fremstilles rutinemessig ved Bergen legevakt, og enkelte blir overlatt der. Ser en på kjønnsforskjellene i perioden oktober 200 til mars 2004 er ca. 0% av de innbrakte i drukkenskapsarresten kvinner. Dette er tilnærmet likt for siste periode. Foruten drukkenskapsarresten rapporterer politiet også hvor mange som er anmeldt for promillekjøring (med personskade eller materielle skader). For perioden oktober 200 til mars 2004 var det totalt 29 personer som ble anmeldt for promillekjøring. Dette er en reduksjon på 5% fra perioden april til september 200. Her var det 456 personer som ble anmeldt for promillekjøring. Se nedenfor stående tabell. Tabell 6: Tall for drukkenskapsarresten og promillekjøring i Bergen Indikator April 0 Oktober 0 Endring September 0 Mars 04 Totalt antall personer i 825 72 Nedgang drukkenskapsarresten Antall saker for promillekjøring 456 29 Nedgang Sprøyteutdeling Flere ulike rusmidler kan injiseres, eksempelvis amfetamin, heroin og anabole steroider. Hvor mye sprøyteutstyr som deles ut eller selges kan dermed være en indikator på bruk av illegale rusmidler. På bakgrunn av dette har vi innhentet data fra Utekontakten i Bergen som deler ut sprøyter til kvinner i gateprostitusjon, Straxhuset 7 som deler ut sprøyter til brukere av huset og Apoteket Nordstjernen 8 som selger sprøyter. Nedenfor vises utdeling og salg av sprøyter og kanyler. 7 Straxhuset er et lavterskeltilbud til Bergens rusmiddelmisbrukere. 8 Apoteket Nordstjernen er valgt ut pga. det er det apoteket som har lengst åpningstid og som dermed betjener store deler av befolkningen i Bergen 5
Tabell 7: Utdeling og salg av sprøyter og kanyler Indikator April 0 Oktober 0 Endring september 0 mars 04 Utdeling av sprøyte (Straxhuset) 79 927 97 79 Økning Utdeling av kanyler (Straxhuset) 90 54 9 98 Økning Utdeling av kanyler (Utekontakten) 26 9 22 820 Nedgang Utdeling av sprøyter (Utekontakten) 4 982 2 04 Nedgang Salg av kanyler (Apoteket Nordstjernen) 5960 657 Økning Salg av sprøyter (Apoteket Nordstjernen) 204 2448 Økning Salg av sprøyter og kanyler (pakke) (Apoteket Nordstjernen) 8494 8284 Nedgang Utekontakten rapporterer en nedgang for utdeling både for kanyler og sprøyter i denne perioden, mens Straxhuset har hatt en økning i antall kanyler og sprøyter som deles ut. Også Apoteket Nordstjernen har hatt en økning i salget av kanyler og sprøyter, mens de har hatt en liten nedgang i salg av pakker. Både Straxhuset og Utekontakten fremhever at brukerne er blitt mer bevisste på de helsemessige fordelene ved å bytte kanyler ofte da reduserer en muligheten for å få abscesser og andre infeksjoner. Straxhuset begrunner økningen i utdelingen av sprøyter og kanyler med økt bevissthet i brukergruppen på viktigheten av å benytte rent brukerutstyr fra et smittevernhensyn, økt tilgjengelighet på brukerutstyr og en økning i gruppen rusmiddelavhengige som injiserer stoffer. Utekontakten begrunner nedgangen med det faktum at det er færre kvinner som selger sex fra gaten i Bergen. I fremtiden vil vi arbeide for at antall sprøyter som hentes ut fra sprøyteautomaten i Lars Hillesgate også kan inkluderes i dette materialet. Medikamentsalg Apoteket Nordstjernen Apoteket Nordstjernen er vaktapoteket i Bergen og betjener store deler av byen. Dataene fra apoteket omfatter salg av døgndoser som sier noe om hvilke brukerdoser apoteket selger av ulike medikamenter. I likhet med de andre rutinekildene rapporterer Apoteket Nordstjernen innenfor tidsperioden oktober 200 til mars 2004. Dataene sammenlignes med forrige halvårsperiode. Materialet fra apoteket viste at selv om det var små endringer i salgstallene var det totalt sett ingen store endringer i antall solgte døgndoser sammenlignet med sist rapporteringsperiode. Dette gjelder for Temgesic, Dolcontin, Valium, Rohypnol og Subutex. 6
Smittsomme sykdommer Rusrelaterte infeksjonssykdommer er viktige å overvåke når det gjelder rustrender. Dette er infeksjonssykdommer som for eksempel hepatitt C og hiv/aids-relaterte sykdommer. I henhold til Folkehelseinstituttet er det en høy forekomst, ca. 50-70%, av hepatitt C blant injiserende rusmisbrukere. I perioden oktober 200 til mars 2004 er det to nye tilfeller med hepatitt C i Hordaland, mens det var fem tilfeller av hepatitt C i foregående periode, dvs. april til september 200. Det foreligger ingen opplysninger om hvorvidt de nye hepatitt C-smittede er sprøytebrukere eller ikke. Folkehelseinstituttet registrerer antall nye aidsdiagnoser på fylkesnivå, og i denne rapporteringsperioden er det ikke registrert noen nye aidsdiagnoser i Hordaland. Det foreligger ingen data om antall nye hiv-smittede. Tabell 8: Antall nye hepatitt C og Aids tilfeller i Bergen April Oktober-0 Endring Indikator september 200 mars 04 Hepatitt C 5 nye tilfeller 2 nye tilfeller Nedgang Aids 0 nye tilfeller 0 nye tilfeller Ingen endring Overdoser I denne rapporten har vi fått tilgang til Ambulansetjenestens data for overdosetilfeller. Sammen med politiets data for overdosedødsfall vil dette gi et mer nyansert bilde enn vi tidligere har kunnet gi. Overdosedødsfall Politiet registrerer antall overdosedødsfall i Bergen kommune. Fra perioden oktober 200 til mars 2004 er 6 personer døde av overdose. Dette er det samme antallet sammenlignet med perioden april til september 200. Sist periode døde to kvinner av overdose, mens det i inneværende periode var en kvinne og fem menn. Overdosetilfeller Ambulansetjenesten ved Bergen Brannstasjon registrerer antall overdosetilfeller de rykker ut til. En vet at et flertall av rusmiddelmisbrukerne er blandingsmisbrukere, men Ambulansetjenesten har i dag bare mulighet til å gi motgift for opiatrelaterte overdosetilfeller. Dette betyr at motgiften er effektiv i forhold til heroin, morfin og andre opiatpreparater, men har ingen effekt på andre rusmidler. I følge Ambulansetjenesten er de fleste tilfellene der motgift blir gitt heroinrelaterte overdoser. Dataene sier med andre ord kun noe om de tilfellene der opiater blir brukt og overdoser inntreffer, men sier ingenting om hvilke andre rusmidler som er brukt i kombinasjon med opiater. I løpet av de siste 6 månedene har ambulansetjenesten hatt totalt 26 overdosetilfeller, mens i perioden april til september 200 hadde de52 uttrykninger der motgift ble gitt. Dette er en nedgang på 7% sammenlignet med sist periode. 7
Tabell 9: Tall for overdosetilfeller og overdosedødsfall i Bergen April Indikator september 200 Oktober 0 mars 04 Endring 6 personer 6 personer Ingen Overdosedødsfall (politiet) endring Overdosetilfeller (ambulansetjenesten) 52 tilfeller 26 tilfeller Nedgang Behandlingsdata I denne halvårsperioden har vi også fått tilgang til behandlingsdata fra legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for Hordaland ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Fordelingen av antall personer under legemiddelassistert rehabilitering var som vist nedenfor. Tabell 0: Antall personer under legemiddelassistert rehabilitering Pr. Pr. Endring Indikator.2.2002.2.200 Antall personer under 62 personer 82 personer Økning metadonbehandling (Stiftelsen Bergensklinikkene) Antall personer under Subutex 20 personer 70 personer Økning behandling (Stiftelsen Bergensklinikkene) Totalt i behandling 82 personer 252 personer Økning Pr..2 200 var det 252 personer under legemiddelassistert behandling i Hordaland, enten Subutex- eller metadonbehandling. Dette er en økning på 28% sammenlignet med.2.2002. Alle personer som er under behandling må avgi urinprøver ukentlig som testes for ulike rusmidler. I løpet av de siste fire uker i 200 var fordelingen av positive prøver som vist i tabellen nedenfor. Tabellen vises hvordan de positive urinprøvene fordelte seg på de ulike rusmidlene. Prosenttallene er regnet ut fra grandtotal. Tabell :Prosentandel med positive urinprøver siste 4 uker Positive urinprøver: Pr. /2-2002 Pr. /2-200 Endring Alkohol 8 % Cannabis 6 % Sentralstimulerende 4 % Benzodiazepiner 6 % 55 % Nedgang Opioider 9 % 7 % Nedgang De som er under legemiddelassistert rehabilitering kan ha brukt flere rusmidler samtidig slik at de kan teste positivt på mer enn ett rusmiddel. Fra sist periode er det en nedgang i antall som har testet positivt på benzodiazepiner (eksempelvis Rohypnol) og på opioider (eksempelvis heroin/morfin). 8
Sammendrag av rutinedataene Generelt. Dataene viser et relativt stabilt bilde i forhold til de fleste illegale rusmidlene. I de tilfeller det forelå endringer har disse endringene ingen dramatisk karakter. Totalt sett har det vært en liten økning i antall beslag og mengde illegale rusmidler som er beslaglagt i løpet av de siste 6 månedene. Dette ser en fra data fra politiet og tolletaten. Bildet på fylkesnivå er at det foruten ecstasy og kokain ikke er noen store endringer fra sist rapporteringsperiode. Cannabis. Det foreligger en liten økning av tilgjengeligheten av cannabis i perioden oktober 200 til mars 2004. Politiet har gjort flere beslag og beslaglagt større mengder sammenlignet med sist periode, mens fengselet har gjort flere funn av cannabis og det er flere innsatte som har testet positivt på cannabis i urinprøver. RUStelefonen har også hatt større pågang og spørsmål som er relatert til cannabis. Amfetamin. Tolletaten har i løpet av de siste 6 månedene hatt litt større beslag av amfetamin enn perioden forut, samt at politiet har hatt en økning av både antall og mengde som er beslaglagt. I perioden september til desember 200 har også Bergen fengsel gjort større funn av amfetamin i fengselet. Heroin. Politiet og Kripos har gjort mindre beslag av heroin denne perioden sammenlignet med sist rapportering. Tolletaten på sin side har hatt en liten økning i mengden heroin som er beslaglagt i denne perioden. RUStelefonen har hatt færre telefoner som omhandler heroinrelaterte spørsmål. Alkohol. I løpet av oktober 200 til mars 2004 har Vinmonopolet og Vectura hatt en liten økning i salget, mens Hansa Borg Bryggerier og Coop har hatt en nedgang. Ser en på alkoholtyper har Hansa Borg Bryggerier og Vinmonopolet hatt en økning i salg av sterkøl, noe som kan sees i sammenheng med julebordsesongen, mens Coop, Hansa Borg Bryggerier og Vinmonopolet har hatt en nedgang i salget av rusbrus. Sprøyteutstyr. Når det gjelder salg eller utdeling av utstyr til sprøytebruk er situasjonen tilnærmet lik situasjonen slik den var i perioden april til september 200. Overdoser. Det er ingen endring i antall overdosedødsfall i løpet av de siste 6 månedene, mens det er en nedgang i antall overdoseutrykninger. Arrester. Det har vært en nedgang i denne perioden sammenlignet med sist rapporteringsperiode i antall personer som har vært i drukkenskapsarresten og antall personer som er anmeldt for promillekjøring. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). I løpet av 200 er det flere personer under Subutex- eller metadonbehandling sammenlignet med 2002. Det har vært en liten nedgang i prosentandelen av klientene som har testet positivt på opioider og benzodiazepiner i desember sammenlignet med samme måned ett år tidligere. 9
Medieovervåking Erfaring fra Europa 9 viser at medier som retter fokus mot ungdom og ungdomskultur er langt framme i henhold til å fange opp om nye rustrender. Ut fra dette perspektivet er det viktig å inkludere slike kilder i Føre Var- prosjektet. Ungdomskulturen er i stadig forandring og de ulike mediene tar ulik puls på ungdomskulturen. Ungdomskulturen er dessuten ikke en enhetlig kultur, noe som gjør at vi hele tiden må utvikle denne metoden, samtidig som media overvåkes kontinuerlig. Denne gangen har vi sett på medier som enten har en lokal forankring og skriver om situasjonen i Bergen, eller nasjonale medier som også utgis i Bergen eller som omtaler saker fra Bergen eller Hordaland. Mediene kan deles inn i tre kategorier: ungdomsblader lokale aviser internettsider I denne perioden er en ny internettkilde tatt i bruk. Det er nettsiden til NRK som har link til Hordaland der det rapporteres om saker i denne regionen. Ved bruk av søkerfunksjonen på denne nettsiden finner vi frem til artikler som har lokal forandring i Hordaland og som omhandler spesifikke rusmidler. Metode Forskjellige metoder er brukt for de ulike mediene. Ungdomsmagasinene er lest og vi har talt antall artikler som helt eller delvis fokuserer på rus og/eller rusmidler. Det gjennomføres søk på ulike rusmidler på internettsidene som benyttes i prosjektet. For lokalavisene som Bergens Tidende og Bergensavisen er det talt antall rusrelaterte saker/artikler, som er registrert i nettsidene til Noabuse.no, dette kan være alt fra en sak om fyllekjøring til en artikkel om alkoholbruk blant unge i Bergen. Begrensninger Fordelen med overvåking av media er at disse kildene rapporterer raskere enn rutinekilder, og i et Føre Var- perspektiv er dette viktig. Imidlertid er informasjonen fra mediekilder svært sensitiv og kan dermed bidra til falske alarmer. Dette gjelder spesielt internett. Overvåking av media vil isolert sett ikke si så mye om trender, men sammen med rutinedataene vil de kunne bidra til å gi et mer helhetlig bilde av rustrender. 9 Erfaringer fra Italia, Frankrike og Storbritannia, se EMCDDA, June 200: Youth media summary. 20
Lokale aviser www.noabuse.no er en internettside som kontinuerlig samler et utvalg lokale og nasjonale nyhetsoppslag om rusmidler. Siden gir systematiske oversikter over rusartikler fra lokalpressen (i hovedsak Bergens Tidende og Bergensavisen) der oppslagene organiseres etter utgivelsesmåned. Ved å gå inn på de enkelte rusrelaterte artiklene for Bergen/Hordaland i perioden oktober 200 til mars 2004 kan en telle hvor mange ganger de ulike rusmidlene er nevnt, og opplysningene systematiseres dermed etter rusmiddel. Noabuse inneholder ikke en uttømmende oversikt, og det vil være rusrelaterte nyhetsartikler som ikke er registrert i databasen til Noabuse. Ungdomsmagasiner Som nevnt ovenfor har ungdomsmagasiner ofte vært først ute med å rapportere om nye rustrender blant ungdommer. I denne rapporten har vi sett igjennom ulike magasiners utgivelser i perioden oktober 200 til mars 2004. Dette var: Natt og Dag trendavis i Bergen (5 utgaver) plan B ungdomsmagasin (4 utgaver) Studvest avis for studenter (2 utgaver) Blikk - et magasin for homofile og lesbiske, utgis nasjonalt (6 utgaver) Spirit - et ungdomsmagasin, gis ut nasjonalt ( utgaver) Internett Internett er svært rask til å fange opp nye rustrender, men kan også være svært upålitelig. Det finnes mange interessante internasjonale nettsider, men i denne rapporten fokusere vi på norskspråklige nettsider som har fokus på rus og rusmidler. I denne rapporten brukes internettsidene: Noabuse.com dette er en internettside som samler nyhetsartikler relatert til rusmidler Norshroom.org dette er en norsk chatteside der personer blant annet utveksler kunnskap og opplevelser om rusmidler Pillreports.com dette er en internasjonal nettside med nasjonal og lokal nedbrytning der det registreres bruk og erfaringer med nye piller blant annet i Bergen/Hordaland Motgift.no dette er internettsiden til Norsk Narkotikapolitiforening Motgift NRK.no dette er en internettside til NRK der en kan søke på saker som er registrert under fylker, Hordaland Fylke. I tabellen nedenfor oppsummeres funnene fra media fordelt på spesifikke rusmidler. 2
Rusmidler Tabell 2: Oversikt over media og antall benevnelser/treff/artikler om ulike rusmidler - oktober 200 - mars 2004 Motgift Antall artikler Norshroom Antall nevnt Pillreports Antall rapporter Noabuse Antall artikler NRK - Hordaland Antall nevnt plan B Antall nevnt Natt & Dag Antall nevnt Spirit Antall nevnt Studvest Antall nevnt Anabole 4 (0) () (0) (0) - 0 (0) () 0 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) steroider Alkohol () (2) 6 (0) (80) - 29 ()(58) 9 8 () 6 (4) 0 (5) 9 () 4 (0) Cannabis () () 7 88)(04) - 7 () (8) 0 () (2) (0) (0) 0 (0) Amfetamin 5 () (5) (7) () - 0 (4) (5) 2 0 (0) (0) (0) (0) 0 (0) Ecstasy () (2) 6 () (6) 2 (5) () 0 () () 0 0 (0) () (0) 0 (0) 0 (0) Kokain () (4) (5) (8) - 2 () () 0 (0) (0) (0) 0 (0) 0 (0) - 0 () (0) 0 0 (0) (0) (0) 0 (0) 0 (0) LSD 0 (0) (0) 6 (67)(49) GHB 0 (0) (0) 6 (0) (2) - (0) () 0 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) Fleinsopp 0 () (0) (0) (0) - 0 (0) (0) 0 0 (0) 0 () 0 (0) 0 (0) 0 (0) Ketamin 0 (0) (2) 0 (6) (4) - 0 (0) (0) 0 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) Heroin 5 (4) (4) 2 (8) (22) - 4 (5) (7) 2 (0) 0 (0) (0) 2 (0) 0 (0) Metadon 2 (0) (2) (0) () - 2 () (4) 0 (0) 0 (0) 0 (0) 2 (0) 0 (0) Subutex 0 (0) () 0 (0) (0) - (0) (0) 7 0 (0) 0 (0) 0 (0) (0) 0 (0) Temgesic 0 (0) (0) 0 (2) (0) - 0 (0) (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) 0 (0) Valium 0 () () 4 (0) (8) - 0 (0) (0) 0 0 (0) (0) 0 (0) (0) 0 (0) Rohypnol (0) () 0 (0) (7) - 0 (2) () 0 0 (0) (0) 0 (0) (0) 0 (0) Totalt 2 ()(0) 78 (26)(427) 2 (5)() 56 (58)(89) 25 0 (2) 4 (8) 6 (5) 8 () 4 (0) Blikk Antall nevnt ( ) = tallet i den første parentesen viser tendensen som ble rapportert sist periode (april til september 200) mens de andre parentesene viser tendensen fra oktober 2002 til mars 200. 22
Innblikk media i denne tidsperioden Nedenfor vises noen eksempler på artikler eller informasjon som var å finne i de ulike mediene i løpet av den siste seksmånedersperioden.. Dødsfall relatert til sniffing lokalavisene i Bergen skrev i februar om et tilfelle der en skoleelev fra en ungdomskole i Bergen døde etter å ha sniffet løsemidler. 2. Natt og Dag hadde en reportasje om junkiemote, dvs. om hvordan motebildet er preget av de tyngre rusmiddelmisbrukerne og hva en skulle gjøre for å få en slik stil.. Natt og Dag skrev en artikkel om hvor lett det var å få forskrevet medikamenter fra legen som kan brukes for å oppnå en ruseffekt. Dette var en artikkel som inneholdt sitater fra personer som selv brukte medikamenter i rusøyemed, samt hvilke forklaringer en kunne gi til legen for å få tak i slike medikamenter. Dette ble en omdiskutert artikkel. Redaksjonen i Natt & Dag hevdet artikkelen var ironisk, mens leger og andre fagpersoner som arbeider i rusfeltet ikke delte redaksjonens syn. 4. NRK Hordaland senhøsten 200 ble det både i radio og tv, lokalt og nasjonalt, kjent at en person fra Bergen kjørte rusmiddelmisbrukere, primært heroinavhengige, til Danmark slik at de kunne kjøpe Subutex fra danske leger. Dette ble en omdiskutert sak blant annet pga. at det undergravde behandlingstilbudet som gis til tidligere rusmiddelmisbrukere i Bergen, men også på grunn av at disse personene fikk ta med seg store kvoter av Subutex tilbake til Bergen. 5. NRK Hordaland - våren 2004 var det en rekke artikler som omhandlet personer som måtte kjøpe Temgesic illegalt etter at fastlegene deres ble fratatt retten til å skrive ut A-preparater som Temgesic. Disse artiklene problematiserte opptakskriteriene og retten til legemiddelassistert rehabiliteringen. Et resultat av dette førte til at det ble en debatt på nasjonalt nivå om fastlegen skal få rett til behandle opiatavhengige med legemiddelassistert rehabilitering. 6. Motgift har publisert artikler om hvordan Rohypnolmarkedet har endret seg etter at det ble etablert et nordisk samarbeid om Rohypnol der de fokuserte på å avdekke lekkasjer fra legal Rohypnol trafikk. De har også skrevet artikler om anabole steroider og hvordan dette er lett tilgjengelig via internett. Sammendrag av medieovervåking Ut fra tabellen med oversikt over de ulike mediers dekning av rusmidler og ut fra artikler kan vi se følgende: Anabole steroider. I løpet av den siste halvårsperioden har det vært liten interesse for anabole steroider i den lokale pressen og ungdomsmediene. I motsetning til dette har Motgift dekket emnet på en detaljert måte. Alkohol. Flertallet av ungdomsmagasinene har denne gangen hatt en større dekning av alkohol enn hva de hadde foregående periode. Ingen dramatisk endring i forhold til omtalen av flertallet av de illegale rusmidlene i media. Dette selv om: Natt & Dag har hatt flere referanser til kokain Brukerne av chattesiden Norshroom har chattet mer om LSD Cannabis ble omtalt mer i lokale aviser Det er en halvering av beskrivelser om bruk av ecstasytabletter på nettsiden til pillreports.com 2