FAGRAPPORT FORPROSJEKTRAPPORT- FASE 1. ULIKE BOFORMER

Nordre Land kommune FAGRAPPORT FORPROSJEKTRAPPORT- FASE 1. ULIKE BOFORMER Om å gjøre boliger og omgivelser gode å bo i - og bli gammel i 1

INNHOLD INNHOLD... 4 0. SAMMENDRAG... 9 1. INNLEDNING... 11 1.1. Bakgrunn... 11 1.2 Prosjektmål... 11 1.3 Prosjektbeskrivelse... 13 2 SENTRALE FØRINGER... 14 2.1 Samhandlingsreformen... 15 2.2 Kommunenes helse- og omsorgstilbud - lovverket... 18 2.3 Andre sentrale føringer utviklingstrekk... 20 2.4 Forebygging av konflikter ved eventuell utbygging... 25 2.5 Sannsynlige utfordringer... 26 2.6 Omsorgstrappa... 28 2.7 Definisjoner institusjon/omsorgsbolig... 28 2.7.1 Institusjonsplasser... 28 2.7.2 Omsorgsboliger med og uten bemanning... 28 2.7.3 Med heldøgnsbemanning:... 28 2.7.4 Tilrettelagte botilbud for personer med demens... 28 3 STATUS OG BEHOVSVURDERING... 28 3.1 Tidligere planer/utredninger... 28 3.2 Befolkningsutvikling... 28 3.3 Antall sykehjemsplasser, omsorgsboliger og andre utleieboliger i N. Land kommune pr. 01.01.12. som kommunen disponerer eller påvirker tildeling av... 28 3.4 Andre kommuners tilbud på området... 28 3.5 Grupper som trenger hjelp til å skaffe bolig... 28 3.5.1 Demente... 28 3.5.2 Mennesker med nedsatt funksjonsevne... 28 3.5.3 Unge voksne... 28 3.5.4 Andre som trenger boliger... 28 3.5.5 Flyktninger... 28 4. OPPSUMMERING AV BEHOV... 28 2

5 VURDERING AV EKSISTERENDE BYGNINGSMASSE... 28 5.1 Eksisterende kommunale bygg... 28 5.2 Andre kommunale eiendommer... 28 5.3 Oppsummering... 28 6. VURDERING AV LOKALISERING... 28 6.1 Tidligere utredning/forslag fra våren 2010... 28 6.1. Andre mulige lokaliseringer... 28 6.3 Torpa eller Dokka, Korsvold eller Landmo... 28 6.4 Omsorgsboliger for personer med rus/psykiatriproblemer... 28 6.5 Omsorgsboliger for unge... 28 6.6 Det regionale prosjektet... 28 7. KOMPETANSE... 28 7.1 Kompetanse... 28 8 ØKONOMI... 28 8.1 Tradisjonell bygging... 28 8.2 Modulbygg... 28 8.3 Investeringstilskudd fra Husbanken... 28 8.4 Anslåtte kostnader ved ulik bygging... 28 8.5 Kostnader ved regulering... 28 8.6 Bemanningsbehov... 28 9 ANBEFALING... 28 3

0. Sammendrag 1. Prosjektgruppa anbefaler at Nordre Land kommune bygger 16 heldøgnsbemannede omsorgsboliger for demente. Vi har i dag ingen boliger med optimale utforming for gruppen demente, faglige anbefalinger tilsier spesialtilpasset utforming. Fremskrivninger av befolkningen tilsier at vi om 7 år har 10 flere demente enn i dag om 25 år 40. Bygging av nye heldøgns bemannede boliger vil sannsynligvis kunne frigjøre en del av plassene på Soltun fordi det i dag bor pasienter der som vil kunne klare seg med et lavere omsorgsnivå. 2. Gjennom slik bygging vil også pasienter som i dag bor på langtidsplass på Rehab kunne bo på frigjorte rom på Soltun. Da vil vi få flere plasser på Rehab som omdisponeres til korttidsplasser, til mer behandlende pleie og rehabilitering som kommunene har fått ansvar for ved Samhandlingsreformen. Nordre Land vil få et stadig stigende antall eldre, og en må regne med at behov for omsorgs-/sengeplasser blir økende, selv om vi iverksetter mange tiltak av forebyggende art og at det initieres mer tilrettelegging i private boliger. 3. Det anbefales at det etableres to boenheter med fellesareal for unge med dårlig boevne. Det er forholdsvis enkelt å omprioritere hus vi allerede eier til dette formålet, fellesarealet kan også være en naboleilighet, i kombinasjon med krisebolig som det innimellom er behov for. 4. Likeledes bør det bygges et bokollektiv for mennesker med rus/psykiatriproblemer med fellesareal. Det har i de siste årene forgått en betydelig redusering av sengeplasser i spesialisthelsetjenesten, og for noen pasienter oppnår en høy grad av styrket livskvalitet hvis en kan gi dem et trygt sted å bo over tid og med tett oppfølging. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Samhandlingsreformen trådde i kraft 1. januar i år. Det skal i Nordre Land kommune, innen 30.06.2012, legges frem ulike forprosjektrapporter, med anbefalinger om hvilke tiltak Nordre Land kommune skal implementere i forbindelse med samhandlingsreformen. Dette delprosjektet, denne fagrapporten omhandler boliger. 1.2 Prosjektmål Forprosjektrapporten skal utrede hvilke boformer det er nødvendig å tilby kommunens befolkning ut fra at vi vet at det i fremtiden vil bli flere kronikere, flere eldre, samt flere pasienter med sammensatte lidelser, livsstilsykdommer, rus og psykiatri. Disse må hjelpes til å best mulig mestre sykdommen sin. Resultatmål Innen 30.06.2012. skal det foreligge en analyse som beskriver hva som er N. Land kommunes behov for ulike boformer? Skal det bygges omsorgsboliger med heldøgns bemanning for demente, og evt. andre grupper (psykiatri-rus) med kroniske lidelser som trenger en høyere trygghet enn i eget hjem. Dette vil kunne frigjøre eksisterende bygningsmasse, som kan 4

benyttes til mer behandlende pleie/observasjon (annet delprosjekt) og behovet vi får for akutt/observasjonssenger fra og med 01.01.2016. Effektmål Nordre Land kommune skal legge til rette for å dekke befolkningens boligbehov og bosettingsønsker. Nordre Land kommune skal yte tjenester til brukere mest mulig nært hjemmet, og etter prinsippene om Beste effektive omsorgsnivå (BEON). 1.3 Prosjektbeskrivelse Forprosjektet skal inneholde en utredning av Nordre Land kommunes behov for ulike boformer. Områder som prosjektet skal utrede: Sentrale føringer Samhandlingsreformen Status Befolkningsutvikling og behovsutvikling Behov for tilrettelagte boliger Avklare bruk av eksisterende bygningsmasse Avklare behov for utbygging og presentere alternative løsninger for dette Vurdere lokalisering Kartlegge mulighetene for økonomisk tilskudd Anslå kostnader til investering og drift, herunder anslå behov for bemanning Prosjektgruppa har bestått av: - Kjetil Holmen, enhetsleder, omsorg - Mary E. Gjefle, avdelingsleder, psykisk helsearbeid - Tine Pedersen, avdelingsleder, Soltun - Nina Lille-Homb, leder, tildelingskontoret - Grethe Bjørke, fagleder, NAV - Astrid Kringli Hagen, avdelingsleder, eiendom - Frøydis Fretheim, prosjektleder Samhandlingsreformen Prosjektgruppa har jobbet i perioden oktober 2011 mars 2012. Flyktningetjenesten, miljøarbeidertjenesten og tilrettelagte tjenester har vært konsultert underveis. 2 Sentrale føringer Samfunnsutviklingen vil sannsynligvis gi et økende behov for helse- og omsorgstjenester i årene fremover. Vi får en befolkning som blir eldre, samtidig som det kan se ut som mennesker med ulike livsstilssykdommer og psykiske vansker/lidelser også vil øke i antall. Samtidig vet vi at det stadig gjøres medisinske fremskritt og at vi kan gjøre mye ved å i verksette forebyggende tiltak. 5

2.1 Samhandlingsreformen Fra og med 1. januar 2012 trådde samhandlingsreformen i kraft med ny Folkehelselov og ny Lov og helse- og omsorgstjenester med tilhørende forskrifter. Samhandlingsreformen har blant annet kommet som en følge av at man på grunn av befolkningsøkning og sammensetning må tenke annerledes i framtidas helse Norge. Målet med reformen er bedre folkehelse og bedre helsetilbud med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukerne. Samhandlingsreformen kan ses på som et langsiktig utviklingsprogram som innebærer nye oppaver og økt ansvar for kommunene i et helhetlig og forutsigbart pasientforløp. Det skal satses mer på forebyggende arbeid og tidlig innsats for å om mulig å hindre at sykdom oppstår, og/eller hindre at den utvikler seg. Pasienter/brukere og deres pårørende skal møte mer helhetlige og koordinerte tjenester. Behandling som i dag skjer i sykehus, men som kan gis på en like god måte i kommunene, skal i fremtiden skje i kommunene. Kommunene skal betale for pasienter som er definert utskrivningsklare, som kommunene ikke kan ta i mot, fra og med dag 1. Det er overført penger fra helseforetakene til kommunene for å dekke disse kostnadene, det er et mål at de skal kunne ta i mot disse pasientene selv. For N. Land kommune har dette de to siste år vært ca. 100 døgn pr. år. Kommunene får medfinansieringsansvar for de fleste medisinske konsultasjoner og innleggelser i spesialisthelsetjenesten fra og med 01 01 2012. Det er overført midler fra helseforetakene til kommunene som skal dekke dette medfinansieringsansvaret. Kommunene får plikt til å etablere et tilbud om øyeblikkelig hjelp og døgntilbud for pasienter som har behov for enklere behandling og/eller observasjon. Plikten skal fases inn i perioden 2012-2015. Tiltaket skal fullfinansieres og skal bygges gradvis opp i kommunene. Det legges opp til en særskilt satsning på demente gjennom øremerkede tilskudd til aktivitetstilbud på dagtid. Effekten av et slik tilbud kan være at behov for heldøgns plass utsettes og ikke minst at omsorgspersonene rundt den demente får nødvendig avlastning. 2.2 Kommunenes helse- og omsorgstilbud - lovverket Gjennom samhandlingsreformen videreføres og utvides kommunens ansvar og oppgaver. Samhandling mellom kommuner og helseforetak fremmes ved bestemmelser om lovpålagte samarbeidsavtaler, kommunal medfinansiering og betaling for utskrivingsklare pasienter fra dag 1. Kommunens plikter reguleres i helse- og omsorgstjenesteloven som erstatter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Pasientenes/brukernes rettigheter reguleres i pasient- og brukerrettighetsloven. Yrkesutøvelsen reguleres i helsepersonelloven. Folkehelseloven pålegger kommunen et helhetlig ansvar for innbyggernes helse. Lov om sosiale tjenester i NAV har som formål å; bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. I 15 sier loven at; kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 6

Dette medfører at egenansvaret for egen boligsituasjon er plassert hos den enkelte innbygger, kommunen har ikke plikt til å skaffe alle med behov for omsorgsboliger dette, men skal bidra til at alle personer skal ha et tilbud om bolig. I 27, om midlertidig botilbud heter det; Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. I tillegg må da kommunen bidra til at disse personene raskt får tilbud om varig bolig. Hvem som ikke selv kan ivareta sine interesser er en vurdering i hvert enkelt tilfelle, og hva og hvem som tilbys kommunal bolig varierer fra kommune til kommune. 2.3 Andre sentrale føringer utviklingstrekk Kommunenes helse- og pleie-/omsorgstilbud har vært under utvikling i Norge i nyere tid. Dette har vært med å prege utviklingen av bolig- og omsorgstilbudet til grupper i samfunnet som trenger heldøgns pleie og omsorg. Trekkene i omsorgstjenestenes utvikling har vært (NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg). - fra familieomsorg til offentlige tjenester - fra institusjon til hjemmetjenester - fra velferdsstat til velferdskommune Institusjonene i spesialisthelsetjenesten er bygget ned, mennesker med psykiske lidelser bor ikke lenger på institusjon. Gjennom ansvarsreformen ble de store sentralinstitusjonene for mennesker med nedsatt funksjonsevne nedbygd og det ble bygd egnede omsorgsboliger i hjemmekommunene. Mange med heldøgns bemanning. Boformene til omsorgsformål har endret seg fra aldershjem med to- eller flersengsrom, felles kjøkken og bad i korridoren, til moderne sykehjem med enerom og eget bad, samt omsorgsboliger, ofte i form av leiligheter bygd sammen i tun eller blokkbebyggelse med base for hjemmetjenester og andre servicefunksjoner i umiddelbar nærhet. NOU 2011:11 ønsker at framtidas boligløsninger skal kombinere det beste fra de ulike tradisjonene i omsorgssektoren. Fra omsorgsboligene vil utvalget ta med seg den fullverdige bofunksjonen, som bedre ivaretar - respekten for privatliv - selvstendighet og størst mulig uavhengighet av andre - husleielovens rett til å bo - muligheten til fortsatt å bo sammen med ektefelle/partner, selv om bare en har behov for sykehjemstilbud Fra hjemmetjenestene tar en med seg - det individuelle tjenestetilbudet beskrevet i enkeltvedtak - fleksibiliteten og det daglige samspillet med familie og sosialt nettverk Og fra sykehjemmene tar en med seg - tryggheten som ligger i at det hele tiden er noen der - helsetjenestetilbudet - gode lokaler for de ansatte, behandlingsrom og fellesarealer Utvalget bak NOU 2011:11, legger til grunn at en av de største brukerne av omsorgsboliger i fremtiden vil være demente, og at for disse er det faglig enighet om at små enheter både bygningsmessig og organisatorisk som gir det beste tilbudet. 7

Det er også grunn til å tro at det som er godt for mennesker med demens og kognitiv svikt i en slik sammenheng, også er godt for de aller fleste i forhold til at den kommunale omsorgstjenesten nå dekker hele livsløpet fra barn og unge til voksne og eldre med en rekke ulike problemer, diagnoser og funksjonsnedsettelser. Tjenesten har vært sterkt i vekst, har fått mange nye brukergrupper og påtatt seg en rekke nye oppgaver de siste 20 årene. Slik har det blitt en omsorgstjeneste for alle som har behov for bistand og assistanse, hjelp og pleie. Men vi har også uløste, komplekse utfordringer og oppgaver knyttet til boligtilbudet for unge voksne som faller ut av skole og arbeidsliv og rusmiddelbrukere og mennesker med dobbeltdiagnoser. Norsk form har i samarbeid med et tverretatlig kommunenettverk utarbeidet 7 gode råd for bedre omsorgsboliger: (Stiftelse, opprettet av Kulturdepartementet, som arbeider aktivt for å bedre menneskers livskvalitet og hverdag gjennom design og arkitektur). 1. Integrer omsorgssektoren i Kommuneplanen og i område- og boligpolitikken 2. Opprett tverrsektorielt samarbeid og legg til for helhetlig bruk av kommunenes ressurser. 3. Stimuler utvikling av nye og utradisjonelle løsninger, eksempelvis samlokalisering og naboskap til andre offentlige og private virksomheter. 4. Velg arkitektoniske løsninger av omgivelsene, ute og inne, som fremmer sosial og kulturelle aktiviteter. 5. Sørg for beliggenhet og utforming som gjør at også beboere i nærmiljøet kan delta i aktuelle aktiviteter; omsorgssenteret som lokalt møtested. 6. Utform omgivelser som fremmer trivsel og arbeidsglede blant de ansatte. 7. Ta i bruk ny teknolog Gode eksempler omtales på Omsorgspolitikk for morgendagens eldre; www.fritidforalle.no Regjeringen legger gjennom investeringstilskuddet i Husbanken til rette for at sykehjem og omsorgsboliger som bygges og moderniseres med tilskudd, blir universelt utformet og tilpasset og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Det betyr små enheter både bygningsmessig og organisatorisk. Små bofellesskap og avdelinger med tilgang til gode uteareal er bedre enn tradisjonelle sykehjem i flere etasjer med lange korridorer og store avdelinger (Demensplan 2015). «Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler». 2.4 Forebygging av konflikter ved eventuell utbygging Tidligere byggeprosjekt har vist at enkelte i lokalbefolkninga er skeptisk til eventuell uro som kan følge med leietakere i kommunale boliger. Kommunen har mulighet til å utarbeide husregler som kan ivareta både bruker og nærområdet til de ulike boligene, men det er store utfordringer i forhold til å få dette til å fungere i praksis. I tillegg kan en forebygge uro ved å pålegge vedlegg til leieavtalen med vilkår om kommunal oppfølging. Tilbud om kommunal bolig under forutsetning av at de også takker ja til oppfølgingstjenester vil kunne forebygge konflikter, samtidig som det lettere danner grunnlag for oppfølging og rehabilitering. Det er derfor avgjørende med tilstrekkelig tverrfaglig kommunal oppfølging til beboerne. 2.5 Sannsynlige utfordringer Antall innbyggere i Nordre Land kommune over 67 år med et mulig hjelpebehov forventes å øke betydelig i årene fremover 8

Levealderen vil øke og aldersdemens blir den største helsemessige utfordringen innen eldreomsorgen, antallet antas fordoblet frem til 2040. Ca 80 % av de som er på sykehjem i dag er demente. Om lag 50% av de som er demente, bor utenfor institusjon. Antall mennesker med livsstilssykdommer vil øke (KOLS, diabetes, overvekt, rus). Det er mange som har lite støtte i familie og nettverk Det er noen som vokser opp uten å lære seg det mest basale for å fungere i egen husholdning, slik som matlaging, renhold og økonomistyring. Disse er sårbare i forhold til å utvikle rus/psykiatriproblemer. Det er sannsynlig at det blir færre frivillige omsorgsytere Økt behov for tjenester, men nedgang i arbeidsdyktig del av befolkningen kan skaffe økt konkurranse om kompetanse og det kan bli vanskeligere å skaffe kvalifisert og nok personale Morgendagens brukere vil stille større krav til individuelt tilpasset tjenestetilbud Samfunnet internasjonaliseres både med hensyn til arbeidskraft og innhenting av tjenester. Dette medfører at: Kommunene vil få flere oppgaver. Det må satses mer på at folk tar vare på egen helse (forebyggende arbeid). Det bør initieres at folk legger til rette boligen sin for alderdommen. Det vil bli økte driftsutgifter til helse- og omsorgstjenester. Fordi dagens bygningsmasse ikke er tilpasset demente, må vi utvikle boliger som er bygd og tilrettelagt for dem. Det bør utvikles flere former for botilbud for andre grupper som trenger hjelp til å skaffe bolig. Det bør utvikles flere og ulike former for dagtilbud. Tjenestetilbudet må fremdeles være tilpasset Verdighetsgarantien, Forskrift om verdig eldreomsorg ( 12.11.2010 nr 1426). 2.6 Omsorgstrappa Trinn 6. Trinn 5. Trinn 4. Trinn 3. Sykehjem Korttidsopphold for utredning, behandling, rehabilitering Omsorgsboliger med heldøgns bemanning Boformer med bemanning, bofellesskap og aktivitetstilbud Tilrettelagte botilbud Boformer uten bemanning, bofellesskap, bokollektiv, omsorgsboliger uten bemanning Tjenestetilbud (vanligvis med vedtak) Stimulering til selvhjelpsferdigheter, hjemmehjelp/praktisk bistand, hjemmesykepleie/psykisk helsearbeid avlastning, støttekontakt/nettverksgruppe, omsorgslønn, fysioterapi, ergoterapi, brukerstyrt personlig assistanse, matombringing, sysselsetting, dagsenter- aktivitets- og sysselsettingstilbud, transport, trygghetsalarm Trinn 2. Forebyggende tiltak og lavterskeltilbud Alle former for forebyggende arbeid uten at bruker må ha vedtak, som i prinsippet er åpne for alle. Helsefremmende aktiviteter (fysisk og sosialt), dag- og fritidstilbud, frivillig arbeid, tilrettelegging i hjemmet. Trinn 1. Transport. 9

Målet er at brukerne gis tilbud på bakgrunn av individuell vurdering, men at man hele tiden tenker: hvordan kan vi best legge til rette for brukeren i eget hjem før annet tilbud foreslås. Det er viktig å hele tiden vurdere i forhold til at brukeren kan fungere bedre når riktig /tilpasset tjeneste gis, og som følge av det kan få et mer tilpasset tilbud på lavere omsorgsnivå. Brukeren skal m.a.o. kunne bevege seg både oppover og nedover trappen. Dette forutsetter høy grad av fleksibilitet, og ikke minst at ansatte holder tenkningen/idégrunnlaget klart for seg til en hver tid. Brukeren kan motta tjenester på de laveste nivåene i omsorgstrappen, selv om de samtidig også mottar tjenester på høyere nivå. Trappa kan utvides mht tjenester. I Nordre Land kommune mangler vi de boligene som er spesielt tilrettlagt for demente på trinn 4, og i forbindelse med Samhandlingsreformen er det et behov for å øke kapasiteten på korttidsplasser på rehabiliteringsavdelingen vår som følge av at vi nå tar i mot utskrivningsklare pasienter i noe større grad enn før. Fra og med 2016 får kommunene også ansvar for å gi et øhjelp-/observasjonstilbud, som det kan bli behov for senger til. De siste månedene har det vært et betydelig overbelegg på kommunens plasser. 2.7 Definisjoner institusjon/omsorgsbolig Det er ulike typer institusjonsplasser (sykehjem); korttidsplasser, langtidsplasser, avlastningsplasser og rehabiliteringsplasser. 2.7.1 Institusjonsplasser De ulike typer institusjonsplasser gis etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Langtidsplass tildeles de som har behov for omfattende omsorgstjeneste og er heldøgns pleie, omsorg og behandling til pasienter når kommunens øvrige pleie- og omsorgstjenester ikke kan gi tilstrekkelig hjelp. Tjenesten tildeles ut fra kartlegging av behov. Det betales for opphold etter bestemte regler. Korttidsplass i sykehjem kan være et forebyggende tiltak for å kunne bo hjemme lengst mulig eller behandlingstiltak til syke og pleietrengende som ikke kan bo hjemme for et kortere tidsrom pga; akutte problemer, opptrening, ferdigbehandlet fra spesialistnivå eller alvorlig sykdom. Tjenesten tildeles ut fra en faglig vurdering og prioritering. En plass koster for tiden kr 133.- pr. døgn. Avlastningsplasser er tildelt for at det skal være en avlastning for den som har omsorgen hjemme. Det er altså den som har omsorgen som skal ha et behov, for å utløse en avlastningsplass. Avlastningsplasser er gratis, men pasienten må ha med seg egne medisiner og betale for eventuelt legetilsyn ved egen lege/legevakt. 2.7.2 Omsorgsboliger med og uten bemanning Omsorgsbolig er en tilrettelagt bolig med livsløpsstandard, som betyr at en kan bli boende i sin egen bolig, selv om man blir såpass bevegelseshemmet at man må bruke en enkel manuell rullestol. Omsorgsboliger kan være finansiert med Husbankmidler, men kan også være bygd 10

uten. Boligene kan organiseres som utleieboliger, som borettslag, sameieseksjoner og som selvstendige boliger. De fleste omsorgsboligene som finnes i N.- Land kommune i dag, er utleieboliger som kommune innstiller for tildeling av, mens Klubb-83 foretar tildelingen selv. Omsorgsboliger er ikke lovregulerte slik som sykehjem, det er tjenestene som ytes her som er lovregulerte. Tjenestene skal reguleres ut fra hva personene har behov for, ikke ut fra hvor de bor. Utgifter for brukeren: De som bor i omsorgsboliger eller andre kommunale boliger, betaler egen husleie og andre avgifter for sin enhet (strøm, kommunale avgifter etc). LHL s omsorgsboliger selges på det åpne markedet med innskudd og husleie, men med anbefaling fra kommunens tildelingskontor. Alle som bor i omsorgsleiligheter betaler for de tjenestene de blir tildelt. Det er kun den utøvende hjemmesykepleie og veiledning i praktisk bistand som er gratis. Brukeren betaler i utgangspunktet selv for medisiner og medisinsk forbruksmateriell. Brukeren benytter sin egen fastlege. Positive effekter av omsorgsboliger Bemannede omsorgsboliger er et mellomledd mellom hjemmetjenester og sykehjem, og kan innrettes etter lokale forhold og i forhold til at behov og samfunn endrer seg. En av målsettingene med omsorgsboliger er at folk fremdeles skal få ha sin egen bolig, og de skal fortsatt utføre de arbeidsoppgavene de er i stand til. Tilbudet gir i tillegg til enkel og lettstelt bolig de som bor der et sosialt fellesskap, med felles aktiviteter både hva gjelder fysisk så vel som mental stimulering. Det skal være et trygt miljø der beboerne kan være sikre på at hjelpen er i umiddelbar nærhet. Det vil i en omsorgsbolig være større muligheter til å styre sitt eget liv. Man leier eller eier egen bolig, og har en stue og ett lite kjøkken. Dette gir mer frihet i forhold til å ha pårørende på besøk eller overnatting. Det gir også mulighet til å gjennomføre dagliglivets aktiviteter dersom man er i stand til dette selv. Dette gir økt livskvalitet og man får mulighet til å bevare sitt funksjonsnivå så lenge som mulig. Svært mange mennesker med funksjonsfall av en eller annen årsak kan føle seg ensomme, samtidig blir det tyngre for mange å bevege seg ut på aktiviteter eller å besøke andre. Et bofellesskap vil gjøre samvær med andre enklere selv når pleiebehovet blir større. Konsekvensen av at aktivitetsnivået synker, er mer funksjonsfall, noe som videre kan føre til behov for et høyere omsorgsnivå. Det er trolig at et slikt tilbud som beskrevet foran, vil bidra til at en rekke personer vil kunne være friskere lengre, få en høyere livskvalitet, og dermed minske presset på institusjonene og spesialisthelsetjenesten. Omsorgsboliger skal være sykehjemsforebyggende, ved nettopp å gi beboerne den stimuleringen som er så viktig for å holde på den fysiske og mentale helsen. De som skal bruke omsorgsboliger er personer med pleie- og omsorgsbehov som i dag blir gitt gjennom hjemmetjenesten, på dagsenter eller sykehjem. Det kan være flere måter å organisere dette på, enten gjennom en gradvis økning av hjemmetjenester, eller gjennom egne ansatte på bofellesskapet. Det er svært viktig at det gis en forebyggende behandling på dette omsorgsnivået, blant annet gjennom aktivitører og fysioterapeuter. Uansett vil dette være en rimeligere løsning enn om kommunen skal gi tjenestene spredt på et stort område. 11

Dersom en beboer i en omsorgsbolig eller annen kommunal bolig trenger hjelp fra kommunen, har vedkommende samme rettigheter som hvilken som helst annen bruker som bor i eget hjem. Det kan være; hjemmesykepleie, fysioterapi, psykiatrisk hjemmesykepleie, hjemmehjelp, trygghetsalarm, dagsenter, matombringelse med mer. 2.7.3 Med heldøgnsbemanning: Omsorgsboligene har en egen personalbase med tilgjengelig personale hele døgnet. Her tilrettelegges det ofte fellesrom for sosiale samvær og felles måltider hvis det er ønskelig. Brukere som blir tildelt omsorgsboliger med heldøgnsbemanning er ofte brukere med store omsorgs- eller bistandsbehov. Bemanning vurderes hele tiden ut fra behovet til beboerne. Brukerens egenbetaling er lik som for andre hjemmeboende. 2.7.4 Tilrettelagte botilbud for personer med demens. Med tilrettelagte botilbud for personer med demens, menes små og oversiktlige boenheter med stabilt og kvalifisert personale, og rammer som sikrer kontinuitet i hverdagen. Det er stor enighet i fagmiljøet om at dette er den mest hensiktsmessige boformen for personer med demens. (St.Meld 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. Fremtidens omsorgsutfordringer, og Demensplan 2015 Den gode dagen. Smått er godt «Det savnes andre boformer for demente pasienter... Prinsippet for denne type botilbud er på mange måter likt det som finnes i skjermede enheter på sykehjem at «smått er godt». Det vil si at man etablerer boenheter med plass til seks til åtte beboere, hvor det finnes tilbud til den demente pasienten om å delta i vanlige aktiviteter i dagliglivet. Institusjonstilværelsen kan lett bli en passiv tilværelse, nettopp fordi passivitet, glemskhet og manglende planleggingsevne er en del av demenssykdommen. Vi har erfaring fra både forsøksvirksomhet og praksis at det nytter å aktivisere demente pasienter. Stimulering gjennom hverdagens aktiviteter kan ha en meget positiv effekt på atferd, og det anbefales at alle institusjonsenheter som gir omsorg for demente pasienter, vektlegger et program som tar utgangspunkt i nettopp de aktiviteter som hverdagen byr på. Vanskelighetsgraden må avpasses de restressursser pasienten besitter.» (Fra boka «Aldring og hjernesykdommer» av Professor Knut Engedal i Demensplan 2015). Boliger som er tilpasset personer med demens skal ikke ha flere etasjer og lange korridorer, men være små bokollektiv med aktivitetsmuligheter og direkte tilgang til tilrettelagte utearealer. Mange av dagens beboere på sykehjemmet vil kunne klare seg i en slik bolig som har et lavere omsorgsnivå enn sykehjem. Ulike typer og ulike utviklingstrinn i demensforløpet vil gi forskjellige utslag i kognitiv, adferdsmessig og motorisk funksjon. Desorientering kan være årsak til inaktivitet og tap av kontroll med følgende stress og ubehag. Det er særlig evnen til å bearbeide informasjon som svikter. Det fysiske miljøet må tilrettelegges for å få best mulig mestring. Kravene fra de fysiske omgivelser må senkes gjennom forenkling og reduksjon av informasjon. Det må være enkelt å finne fram og omgivelsene må oppleves kjente og trygge. Avgrensede arealer med vandremuligheter er grunnleggende prinsipper. 12

Valg av planprinsipp (organisering av anlegget) er langt på vei avgjørende for hvor lett beboere og besøkende kan finne fram. Gjenkjenning gir trygghet. Kommunikasjonslinjer bør være så korte som mulig, ha få retningsforandringer og gi informasjon om klart synlige mål. Tell gjerne antall veivalg fra hovedinngang til bogruppe. Jo flere det er, dess vanskeligere å finne frem. Holdepunkter som bilder, utsikt, gjenstander eller farger, kan være nyttige hjelpemidler for å finne frem. I større anlegg med flere grupper må adkomsten inn til bogruppen være klart definert. Små bogrupper anbefales. Det vanligste antall i Norge har vært for 6 8 personer. For personer med atferdsproblemer og motorisk uro, vandring eller roping, bør det legges til rette i forsterkede enheter. ( Rom for trygghet og omsorg, 2009) Under er tegning av deler av et bokollektiv for personer med demens som er bygd i Nordreisa kommune i Troms. Her er det tatt hensyn til at disse personene gjerne kan tilbringe en del tid med å vandre rundt, og ikke liker å møte stengsler. Hver boenhet er på 33 kvadratmeter. I tillegg må boligene ha uteareal. Bygget har vært i bruk i 8 år og både ansatte og beboere er fornøyd med løsningen. Bygningen har vært gjenstand for en omfattende evaluering. Dette er dokumentert i rapporten «Kryss i taket» utgitt av Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens i 2002. De private boenheter oppleves som romslige. Planløsningen er en variant av «klyngemodellen». Ansatte kan fortelle at mye energi ble brukt i det gamle sykehjemmet for å avlede frustrasjonen som oppsto når beboerne møtte en låst dør. Dette er betraktelig redusert fordi vandreruten «leder» beboerne fra de private rommene til stue eller kjøkken Ansatte er fornøyd med en løsning som gir tett kontakt mellom stue og kjøkken. Utearealet er tilrettelagt spesielt for personer med demens. Det er laget gangvei og plantet blomster og trær. Det er etablert flere oppholdsplasser ute og bygd et vedskjul med muligheter for vedhogst. Personalet brukte en del tid til omstilling. Det å gi mer «frihet» til beboerne og ikke ha kontroll og overvåkning var nytt. På det gamle sykehjemmet sto dørene til de private rommene som regel åpne. I det nye sykehjemmet valgte flere av beboerne å lukke dørene. Personalet opplevde at de fikk mindre oversikt. Etter flere års drift har mye av dette gått seg til. ( Rom for trygghet og omsorg. Husbanken, 2009) 13

3 Status og behovsvurdering 3.1 Tidligere planer/utredninger I Nordre Land kommune har vi vedtatt kommuneplan, med følgende mål for omsorg, helse og rehabilitering: Brukerne i alle aldersgrupper skal oppleve tjenesten innen helse og omsorg/rehabilitering som gode. Brukerne gis garanti for rett tjeneste på rett sted til rett tid. Koordinere rus og kriminalforebyggende tiltak med spesielt fokus på holdningsskapende arbeid og tidlig inngripen. Vi har kommunedelplan for Omsorg, Helse og Rehabilitering for perioden 2010-2013. Denne har som et av sine tiltak å gjennomføre et forprosjekt på vurdering av behov for omsorgsboliger/sykehjemsplasser. Dette for å gi svar på de behov en ser en gang i fremtiden. Det må gis en vurdering av hvorvidt det skal satses på omsorgsboliger eller sykehjemsplasser. Forprosjektet må i tillegg til løsninger gi svar på behovet for bemanning. Det bør og ses på bedre løsninger for bruk av eksisterende bygningsmasse i omsorg og rehabilitering sett sammen med de mulighetene som gis for tilskudd. Det er laget en forstudie på Samhandlingsreformen, og en kartleggig her viser at det savnes alternative boformer i forhold til gruppen eldre med hjelpebehov, demente og pasientgruppen rus/psykiatri. Det er også laget en forstudie i forhold til; Botilbud til demente og personer med kognitiv svikt. Denne er behandlet i Formannskapet 05.05. 2010 med vedtak: 1. Administrasjonen får et mandat til å ta denne rapporten videre til et forprosjekt, der spesielt botilbud, dagtilbud og økt kunnskap vurderes. 2. Mandatet gjelder også demente innenfor andre områder enn aldersdemens, 3. Det opprettes et prosjekt som kjøres etter PLP-metoden. 3.2 Befolkningsutvikling Nordre Land kommune har hatt en befolkningsutvikling med en dreining mot en eldre befolkning og at folketallet i utkanten reduseres, mens Landsbyen Dokka vokser. Vi hadde nedgang i folketallet i perioden 2004-2008 med reduksjon på nærmere 300 personer, mens utviklingen fra 2008 og fram til og med 2011 har vært mer positiv med vekst på om lag 150 personer. Den langsiktige tendensen og framskrivinger viser at det er en utfordring å holde folketallet oppe. Alderssammensetningen er slik at vi er avhengig av nettoinnflytting for å opprettholde folketallet. Vi har en befolkning med en relativ stor andel eldre i forhold til yngre. Dette har også betydning i forhold til den arbeidsdyktige del av befolkningen. Selv om vi vet at der er knyttet usikkerhet til faktisk framtidig befolkningsutvikling, kan det se ut som vi i forhold til folkemengde vil få et betydelig antall eldre i årene som kommer, fra og med 2018 stiger det raskt. Om 10 år er det sannsynlig at vi har ca 50 flere innbyggere over 80 år enn vi har i dag. Den eldste delen av befolkningen er den som flytter minst. Dette vil sannsynligvis medføre en økning av behovet for helse- og omsorgstjenester, også fordi en antar at det blir og flere pasienter med sammensatte lidelser, livsstilsykdommer, rus og psykiatri. 14

I kapittel 3.5.1, side 18 om demente, er gjengitt en tabell med fremskrivning av noen befolkningsdata i Nordre Land kommune. 3.3 Antall sykehjemsplasser, omsorgsboliger og andre utleieboliger i N. Land kommune pr. 01.01.12. som kommunen disponerer eller påvirker tildeling av. Beliggende Sykehj.pl Landmo Soltun Antall Boenheter Type 18 plasser Antall rom Størrel se i m2 Merknader/ beboere Kommunens demensavdeling. Bygningsmessig egner denne seg ikke for demente. 2. etg. 38 plasser Sykehjemsplasser/pleie Rehab 10 langtid Sykehjemsplasser/pleie Rehab 10 korttid Korttidsplasser/rehabilitering Nordre Land kommune har 76 syke hj Plasser LOS oms boliger 12 1 pr enh Ca 41 Har fellesrom, men er i utg.p. ikke heldøgns bemannet. KOS oms boliger 20 2 pr enh Ca42/45 -------- ----------- Nordre Land kommune har 32 Oms leil i nær tilknytning til omsorgssenter Snertinn oms bolig 9 Rekkehus 2 65/96,5 Har fellesrom, men dette er svært lite på Snertin. (3 leil på Snertin er solgt) Leilighetene i Rudsgata oms bolig 3 småhus Rudsgt, Snertin og Furuholtet 12 med 4 leil 2 Ca 50 er utleid til mennesker med Furuholtet 4 Småhus 2 nedsatt funksjonsevne Nordre Land kommune har 12 oms leil for personer med nedsatt funksjonsevne Andre boliger Beliggende Antall Boenheter Type Antall rom Størrel se i m2 Merknader/ beboere Gamlevegen 35/37 8 Leil 2 42 Ikke fellesromhjemmetjeneste Gamlevegen 43 4 leil 2 42 Ikke fellesrom- hj.tjeneste Gamlevegen 45 4 Leil 2 Ikke fellesrom - Psykiatri- Gamlevegen 47 1 Enebolig 3 75 Boliger Landmovegen 2-10 5 Småhus 2 Ca 50 Ikke fellesrom Quales stiftelse Molia 28 Småhus m 4 el 6 leil 65/67 Ikke fellesrom Quales stiftelse 1 Enebolig Ca 80 Ikke fellesrom Quales Stiftelse, Gamlevegen 8 Rekkehus 2 Ca 50 Ikke fellesrom Nybovegen 12-22 6 Rekkehus 3 Ca 60 Ikke fellesrom, 1 leil.for u.dom Villavegen 36 2 Hori. Delt 4 115 Ikke fellesrom Fagertun 13 To blokker 2 28 Har fellesrom Løkka 1 Leilighet 4 Ikke fellesrom Åsligata Avlastning Barn og Unge Opprinnelig 2 rekkehus Elgtråkket 7 Rekkehus 3 og 5 50/100 Ikke fellesrom N.- Land Helselag, Gamlev 39-41 8 2 etg 2 Ca 50 Ikke fellesrom Komm. innstiller til tildeling Torpa Aldersboliger 13 Rekkehus - - LHL 24 Rekkehus - - - I tillegg har NLK noen eneboliger på Dokka og på Doktorhaugen 15

Klubb -83 har 12 rekkehus/boliger for eldre i nærheten av Landmo som er bygd og tildeles eldre av denne foreningen. Disse har ikke fellesrom. Dekningsgrad sykehjemsplasser for personer >80 år pr 01.01.2012 =19,1 Hvis vi skal ha samme dekningsgrad for sykehjem i 2022 som vi har i dag, vil vi trenge 85 plasser. I 2026, 95 plasser, men behovet vil like godt eller bedre kunne ivaretas, ved bygging av heldøgns bemannede omsorgsboliger bygd og tilrettelagt for demente. N.-Land kommune har mye på grunn av gode hjemmetjenester, frem til nå hatt tilstrekkelig med langtidsplasser i sykehjem, men har hatt et økende press på korttidsplasser det siste halve året. Det vil sannsynligvis bli et enda større behov for korttidsplasser i forbindelse med samhandlingsreformens bestemmelser om utskrivningsklare pasienter, nedbygging av rehabiliteringsplasser og andre plasser i spesialisthelsetjenesten, samt at vi får nye behov for korttidsplasser fra og med 2016. 3.4 Andre kommuners tilbud på området Definisjoner av plasser kan ha noe ulik definisjon i de ulike kommuner og kan ikke uten videre sammenlignes. Alderssammensetning i befolkningen, hva som finnes av private boliger og hva som gis av hjemmetjenester har stor betydning for behovet, slik at det er vanskelig å finne reelle sammenligningstall. 3.5 Grupper som trenger hjelp til å skaffe bolig Det kan være en diskusjon om det er det kommunens ansvar å skaffe boliger til innbyggerne. Mange, selv om de har særlige behov, gjør dette selv, og flere kan antagelig gjøre det. Folk kan selv gjøre mye i form av å tilrettelegge den boligen de eier slik at den er funksjonelle selv om de har særskilte behov eller ved eventuelle funksjonsfall. Med grunnlag i tall fra kommuner som har gjennomført en detaljert kartlegging av boligbehovet, sier Husbanken at 1 % av befolkningen trenger bistand for å løse sitt boligbehov. ( Slik gjør vi det: Veileder i utarbeiding av Lokale boligsosiale handlingsplaner.) Vi har behov for kommunale boliger til: Mennesker som er demente, > trenger boliger som er spesielt tilrettelagt for dem. Mennesker med psykiske problemer, > trenger stabilitet det vil si langtidsleie. Mennesker med rusproblem/sammensatte problemer, > trenger stabilitet det vil si langtidsleie, erfaring tilsier at ikke for mange i nærheten av hverandre. Unge/mennesker med nedsatt boevne, > trenger stabilitet det vil si langtidsleie. Mennesker med nedsatt funksjonsevne, > trenger spesielt tilrettelagt boliger både inne og ute. Flyktninger, også her kan det komme personer med særskilte behov. Vi har få kommunale familieboliger, som kan være nødvendig å tilby i hvert fall i overgangsperioder ved samlivsbrudd, brann, ulykker og lignende. For de fleste av de som trenger hjelp til å skaffe bolig/leie over lang tid, vil det være en fordel om boligene ligger sentrumsnært for at det skal være enkelt å nå servicefunksjoner til fots. Plasseringa må også gi mulighet for integrering og deltagelse i sosialt fellesskap. 16

Dokka tettsted vil ofte være det beste utgangspunktet for boliger som skal huse leietakere med stort oppfølgingsbehov. Boliger for noen av gruppene bør spres noe, slik kan en unngå å bidra til stigmatisering. Dette gjelder spesielt for personer som er i kontakt med rusomsorgen. Også disse har problemer med å skaffe seg bolig på det private markedet. Boligbehovet er ikke statisk, men varierer kontinuerlig over tid. Men det registreres hele tiden et udekket behov for boliger for noen av våre innbyggere. I en del tilfeller er det ressursbesparende at de som trenger omfattende tjenester bor i nærheten av hverandre, for at en person eller en personalgruppe kan yte tjenester til flere av gangen, og at en slipper reisetid. 3.5.1 Demente Demens er ervervet kronisk nedsatt kognitivt funksjonsnivå i tillegg til redusert daglig funksjonsnivå i jobbsammenheng og i private sammenhenger. Tilstanden er relatert til varig, ervervet hjerneorganisk dys funksjon som kan skyldes en rekke ulike sykdommer såvel som traumatisk skade. Det foregår flere forandringer i hjernen, som leder til gradvis tap av mental kapasitet. Avhengig av hvilken sykdom som forårsaker demensen, eller hvilke hjerneområder som er rammet, vil etablering av nye minnespor, språk, oppmerksomhet og eksekutive funksjoner (problemformulering, planlegging og evne til gjennomføring), motorikk, hukommelse osv. kunne rammes. En del personer utvikler personlighetsforandringer med for eksempel manglende innsikt, dårlig dømmekraft og aggressivitet. Andre symptomer er angst, depresjon, hallusinasjoner, mistenksomhet, vrangforestillinger, tvangsmessig adferd og sviktende evne til å utføre praktiske handlinger, Den nedsatte hjernefunksjonen går ikke tilbake, og pasienten blir ofte gradvis verre, og vil til slutt bli helt hjelpeløs. Dersom tilstanden opptrer i høy alder, brukes gjerne begrepet aldersdemens (senil demens), mens man ofte snakker om presenil demens dersom vedkommende er relativt ung når symptomene inntrer. Ulike typer demens er alzheimer, aldersdemens, vaskulær demens, frontallappdemens, slag demens, alkoholisk demens og andre mer sjeldne typer av demens. En av faktorene som trekkes frem i omsorgsplan 2015 St. meld. Nr. 25 (2005 2006) er utviklingen en kan forvente inne demensområdet. I 2005 var det ca 66 000 personer med demens i Norge. I stortingsmeldingen antydes det at vi kan forvente en fordobling av antallet demente i Norge de neste 30 40 årene. Økningen av antall tilfeller av demens gjør seg særlig gjeldende i aldersgruppene over 80 år. En vesentlig økning av antall personer med demens kommer derfor mest sannsynlig først fra ca. 2018 og videre utover. Det finnes i dag ingen medisin for å stoppe eller hindre en utvikling av demens, men det er svært viktig for de demente med oversiktlighet og gode rutiner. De som har denne sykdommen vil etter hvert ha behov for heldøgns omsorg og pleie. Demens forekommer forholdsvis sjelden i aldersgruppen under 65 år. Tall fra 2006 viser ellers følgende for ulike aldersgrupper. (Folkehelseinstituttet) Gruppen 65-69 år: 1 prosent Gruppen 70-74 år: 2 prosent Gruppen 75-79 år: 6 prosent 17

Gruppen 80-84 år: 18 prosent Gruppen 85-89 år: 32 prosent Gruppen 90 år og eldre: vel 40 prosent Tabellen under viser en fremskrivning av befolkningsveksten i aldersgruppene fra 67 år til 80 år og 80 år og eldre, fra og med 2011 til og med 2035 (Kilde SSB, alternativ middels nasjonal vekst). Antall demente er estimert ut fra at ca 25 % av de over 80 år utvikler denne sykdommen, se over. Framskrivning ev den eldre del av befolkningen i N. Land 2011-2025, med alternativ, middels nasjonal vekst År 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 <67år 1207 1224 1247 1286 1316 1334 1375 1396 1424 1449 1465 1495 1505 <80år 397 396 410 413 416 418 417 418 434 426 441 447 453 Sannsynlig med demens 100 100 102 103 104 105 105 105 110 109 111 113 115 År 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2309 2031 2032 2033 2034 2035 <67 år 1529 1562 1584 1604 1613 1637 1664 1694 1731 1749 1763 1798 <80 år 466 479 498 531 552 564 596 608 627 637 642 662 Sannsynlig med 117 120 125 140 145 148 150 152 157 159 160 164 demens Tallene avviker noe fra kommunedelplan for omsorg, helse og rehabilitering fordi det er brukt andre forutsetninger. Vi vil altså sannsynligvis ha 10 flere demente om 7 år, 25 om 15 år. Det er også en utvikling at de eldre er mer fysisk spreke enn for en del år siden. 3.5.2 Mennesker med nedsatt funksjonsevne Nordre Land kommune har i dag 4 små bofellesskap med 4 leiligheter i hvert hus, samt fellesrom. Alle disse 16 leilighetene er bebodd av, eller avsatt til personer med nedsatt funksjonsevne, samt at vi har 9 leiligheter/småhus som også har et lite fellesrom. Alle her, pluss noen hjemmeboende med funksjonsnedsettelser, mottar tjenester fra miljøarbeidertjenesten. Det er i dag vel 20 familier som får tjenester fra avdeling for tilrettelagte tjenester. Under forutsetning av at det er en kommunal oppgave å ha bolig å tilby til mennesker med nedsatt funksjonsevne, er det 8 personer med behov som vil fylle 20 år i årene frem til 2018 og 3 til i årene frem til 2027. 3.5.3 Unge voksne Det merkes en økende andel personer i alderen ca 18 30 år som etterspør kommunale tjenester og eller bolig. Dette er unge mennesker i en sårbar livsfase, ofte med store relasjonelle og eller tilpasningsmessige problemer og som mangler basale kunnskaper i forhold til å ha en egen husholdning av en eller annen årsak. Det er store individuelle forskjeller men noen trekk går ofte igjen. Svært mange har minst et av disse kjennetegnene: 18

Falt ut av skole og eller arbeidsliv Lite støtte i familie og nettverk Psykiske vansker og eller psykisk lidelse Rusproblematikk Manglende styring av egen økonomi Manglende basale egenskaper eller kunnskaper i forhold til å fungere selvstendig i egen bolig. De har som oftest vanskelig for å skaffe seg bolig på det private markedet, de har for eksempel vanskelig for å kunne stille depositum. For å nå et mål om at disse skal mestre å ha en egen husholdning med de oppgaver som hører med til det, kan en se for seg at ungdomsboliger med et fellesareal som gir muligheter til å opparbeide adekvate relasjoner og praktisk opplæring kan være formålstjenelig. 3.5.4 Andre som trenger boliger Bolig for personer med ulike problemer som rus psykiatri Boliger for disse bør ligge noe spredd fordi det erfaringsmessig ikke er lurt å ha alt for mange enheter like i nærheten av hverandre, samtidig må en ta hensyn til en helhetlig tankegang i forhold til den oppfølgingen som er nødvendig. Psykisk helsearbeid og Nav sosial anslår at vi har 12 15 personer som pr. i dag har behov for bolig innefor disse to siste gruppene. Mange bor i dag i kommunale boliger som det egentlig er satt maksimum botid på 3 år i. Når de ikke klarer å skaffe seg bolig selv enten som selveier eller på det private leiemarkedet, søker de om forlengelse i kommunal bolig. Dette blir da ofte gitt bare for ett år om gangen noe som skaper uro og uforutsigbarhet. De trenger egentlig kommunal utleiebolig gjennom hele livet for å kunne oppnå god livskvalitet. Både i vår kommune og i nabokommunen ligger behandlingsinstitusjoner for personer med rusproblemer, og noen av disse bosetter seg i Nordre Land kommune etter behandlingsoppholdet. De har som regel ikke noe nettverk i vår kommune, selv om de har hatt et positivt opphold på Riisby, og klarer heller ikke å skaffe seg det. Noen av dem krever omfattende tjenester fordi rehabiliteringen ikke er ferdig når de skrives ut fra institusjon. Ettervern fra spesialisthelsetjenesten er gjennom senere år også redusert. I dag har psykisk helsearbeid oppfølging med ca 50 brukere som har rus/psykiatriproblematikk. 13 personer er tidligere Riisby-pasienter. Ca 0,5 årsverk går til oppfølging av disse, mens ca. 1,5 årsverk går til oppfølging av pasientgruppen i alt. I tillegg bruker hjemmetjenesten og NAV betydelige ressurser på denne pasientgruppen, i hvert fall ett årsverk i hver av disse tjenestene. Noen brukere av psykiatritjenestene vil også kunne ha behov for delvis sambruk av areal og personalressurser, samt at de kan trenge en større grad av trygghet og oppfølging enn det å bo i egen bolig kan gi. I de siste årene har antall plasser for innleggelse i spesialisthelsetjenesten blitt betydelig redusert, behandlingen skal foregå poliklinisk, i samarbeid med hjemmekommunen. 3.5.5 Flyktninger Det bor ca 90 flyktninger i Nordre Land. De neste 3 årene (følger kommunestyreperioden) er det vedtatt å bosette 15 i gjennomsnitt pr år, 3 av dem enslige mindreårige. I tillegg kommer familiegjenforeninger. Det er ofte en 19

utfordring for flyktningetjenesten å skaffe egnede boliger til disse familiene, men dette må være en forutsetning før de tas i mot. 4. Oppsummering av behov Å vurdere framtidig behov for sykehjemsplasser og omsorgsboliger og/eller andre boliger, er en komplisert oppgave. Det er mange ukjente faktorer i en slik vurdering, befolkningsframskriving, flytting, utviklingen av de ulike tjenestene, befolkningens helseutvikling, medisinske framskritt, og resultater av forebyggende helsearbeid. Det er også private utbyggere som bygger boenheter som er godt egnet for mennesker med behov for lettstelte boliger som ligger sentralt ift servicefunksjoner, og menneskers bopreferanser er svært forskjellige. For de som ikke er i stand til å til å skaffe seg sin egen bolig, må kommunen skaffe et egnet sted å bo, og noen av dem bør få langtidsleie. Kommunen har ikke plikt til å skaffe alle som trenger bolig dette, men den skal ivareta innbyggerne som av ulike årsaker ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, i følge Lov om sosiale tjenester i NAV. Det er ikke bare bolig og helse som er hovedelementer i fremtidens omsorgspolitikk, en må se på helheten i menneskenes liv. Helsa påvirkes av lett tilgjengelig uteområde som motiverer til fysisk aktivitet, annen aktivitet, av kultur, hjernetrim, sosialt nettverk, det er mange elementer som må tas med. Eldre mennesker er en stor ressurs i samfunnet, men i en del tilfeller vil de ha noen svakheter som kanskje kan forebygges, og ved eventuelt oppstått funksjonsfall kan dette kompenseres helt eller delvis på en eller annen måte ved tilretteleggig og opptrening. Forebygging og rehabilitering er noe som bør vektlegges hvis vi skal ivareta Samhandlingsreformens intensjoner på en best mulig måte. Når personer har stort bistandsbehov er det sannsynligvis en fordel om kommunen, så tidlig som mulig, kan være med å styre prosesser som omfatter bygging av boliger. Der vi vet at brukerne vil trenge mer eller mindre omfattende tjenester fra det kommunale hjelpeapparatet, er det en stor fordel å kunne tenke hvilke brukere som kan bo sammen i bofellesskaper etc. Dette for å lage et best mulig faglig tilbud til de det gjelder, og for å få mest mulig ut av ressursene. Bofellesskap med tilstøtende felles- og utearealer er godt egnet som boform for grupper med bistandsbehov. Boliger og omgivelser må utformes slik at de er gode å bli gamle i, og omsorgstjenestene har sannsynligvis et stort uutnyttet potensial for å ta i bruk tilgjengelig teknologi og for å utvikle ny. Kommunene og staten bør initiere til at forskning og industri satser på en utvikling av denne formen for omsorg, men her er det store etiske dilemmaer. At teknologi tar over for helsepersonell vil sannsynligvis heller ikke være bare gunstig for den psykiske helse. Samhandlingsreformen tilsier at det må satses på forebygging og rehabilitering, og til tross for at det er mulig å tilrettelegge i manges hjem, ser en behovet for å gi flere et korttidstilbud for opptrening/rehabilitering. Konklusjon fra forskning er at eldre pasienter med funksjonssvikt og flere uspesifiserte diagnoser, som mottok strukturert, intensiv tverrfaglig rehabilitering i en egen kommunal enhet; forbedret og vedvarte evnen til å mestre dagliglivets aktiviteter vesentlig mer 20