Nesbjørgneset 2 Referanse: Ihlen P. G., Overvoll O., Blom H. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Nesbjørgneset, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5661) Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Kommune: Fusa Inventør: OOV, PGI, HHB Kartblad: 1215 III Dato feltreg.: 27-08-2014-11-09-2014, 11-09-2014 H.o.h.: 0-200moh Vegetasjonsone: sørboreal 100% (380 daa) Areal: 384 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Området ligger nordøst for Lukksundet sørvest i Fusa kommune. Terrenget er småkupert med enkelte større koller med Nesbjørghovda som høyeste punkt (342 moh.). I området er det mange dype dalganger og det er rikelig med bergvegger. Inne i mellom er det små myrer og bekker. Berggrunnen er variert og består av konglomerat, kalkspatmarmor, grønnstein, amfibolitt, fyllitt og glimmerskifer. Ellers er det mest bart fjell og forvitringsmateriale og lokaliteten har få blokker. Det meste av undersøkelsesområdet er naturlig avgrenset mot sjø og det har en god arrondering. De vanligste vegetasjonstypene er blåbærskog og småbregneskog med dominans av gråor og bjørk eller med furu og bjørk. Fattig lyngskog med furu er gjerne lokalisert til de høyst liggende områdene. Gråor-heggeskoger er også vanlige og det er også en del blandingsskoger og enkelte partier med edellauvskog. Skogen varierer fra å være ung til å være i en sein aldersfase, mens gammel skog trolig bare finnes fragmentarisk. Sistnevnte er fattig lyngskog med dominans av furu og finnes på de høyest liggende delene i undersøkelsesområdet. Sjiktingen i skogen er ofte ganske god. Gadd og læger finnes sparsomt området. Plantet gran er omtrent fraværende og spredning av gran ble ikke observert. De eneste observerte inngrepene er et tidligere marmorbrudd i nordvest, en kraftlinje i sørvest og ellers bare enkelte stier og steingjerder. Mye av skogmarken er beitet. Det er et relativt stort mangfold av trær i undersøkelsesområdet med arter som bjørk, bøk, furu, gråor, hassel, lind, osp, rogn, selje og svartor. Flere av bøketrærne er plantet i områdene med innmark og noen individer har spredd seg i skogene på vestsiden av halvøyen. Feltsjiktet er generelt artsfattig og består av arter vanlige for de nevnte vegetasjonstypene. Det kan allikevel presiseres at storfrytle opptrer i store mengder i områdene med gråor-heggeskog. Den mest interessante karplanten fra området er hinnebregne, som vokser spredt på flere bergvegger. Bunnsjiktet består mest av vanlige arter, men gullhårmose opptrer stedvis rikelig i blåbærskogene. I en bekkekløft ble også svanenikke og ullmose registrert. Bergveggene i området kartlagt som fattig boreonemoral regnskog har enkelte arter som hinnebregne, pigghinnemose (VU) og småhinnemose, som indikerer humide forhold. I tillegg er det mange arter som indikerer rikere forhold, for eksempel grønnburkne, kammose, kystperlemose, rødhøstmose, sigdhøstmose, skortejuvmose og Gyalecta jenensis. Når det gjelder lavfloraen, finnes lungenever-samfunnet sparsomt. Generelt er også epifyttfloraen lite utviklet. Av eksempler kan nevnes Mycoporum antecellens på kristtorn, gul pærelav (NT), klovemose, kystvortelav (VU) og kystperlemose på rogn, kattefotlav på bjørk og Arthonia stellaris (VU) på hassel. Det ble ikke gjort spesielle funn av sopp i området. To kjerneområder med skogsbekkekløft og et med fattig boreonemoral regnskog ble avgrenset og vurdert som lokalt viktige (C-verdi). I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mfl. 2002, 2003) så fanger området i liten grad opp kvaliteter knyttet til sterkt oseanisk furuskog, dvs den rødlistede naturtypen temperert kystfuruskog, og bekkekløfter. Nesbjørgneset vurderes som lokalt til regionalt verdifullt (2 poeng). Feltarbeid Området ble befart 27.08.2014 av Per Gerhard Ihlen og Olav Overvoll og 11.09.2014 av Per Gerhard Ihlen, Hans H. Blom og Olav Overvoll. Første dag var det stort sett fint vær med mye sol og andre dagen var det lettere overskyet og uten regn. Begge dagene var været bra for å undersøke lav- og mosefloraen. Som det kommer fram av GPS-sporene, ble mye av området undersøkt, men fattig furuskog, mest på toppene og øvre deler av liene, ble bare vurdert på avstand. Mest fokus ble gitt på områder med nordvendte helninger i undersøkelsesområdet. Dette innebærer at, med unntak av området helt i nord, ble ikke eksponerte områder nær sjøen befart, men bare vurdert på avstand fra båt. Med grunnlag i det som ble ansett som hovedfokuset under arbeidet, å fange opp regnskogsmiljøer, så vurderes dekningsgraden for å være ganske god. Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet på året var bra for å undersøke både karplanter, moser, lav og sopp, men det var ikke fokusert på sistnevnte gruppe under feltarbeidet. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med kartlegging av kystfuruskog, og var på forhånd avgrenset til et areal på ca 1772 dekar. Det undersøkte området omfatter Nesbjørgtoa, Nesbjørgneset og Nesbjørghovda, som ligger sørvest i Fusa kommune.
Tidligere undersøkelser Det er ser ikke ut til å ha vært registreringer av betydning her tidligere. Ingen lokaliteter ligger inne i Naturbase, og på Artskart (Artsdatabanken 2015) er det, i tillegg til observasjoner av norpadde og buttsnutefrosk, bare enkelte registreringer av moser og fugl, bl.a. hønsehauk (NT). Beliggenhet Området ligger nordøst for Lukksundet og omfatter Nesbjørgtoa, Nesbjørgneset og Nesbjørghovda sørvest i Fusa kommune. Terrenget er småkupert med enkelte større koller med Nesbjørghovda som høyeste punkt (342 moh.). Naturgrunnlag Topografi I området er det mange dype dalganger som gjerne ligger i sørvest-nordøstlig retning. Den dypeste dalgangen er et tidligere marmorbrudd. Videre er det rikelig med større og mindre bergvegger. Inne i mellom er det små myrer og bekker. Ellers er det mest bart fjell og forvitringsmateriale og lokaliteten har få blokker. Geologi Mye av berggrunnen består av konglomerat, men helt i nord er det to parallelle felt med kalkspatmarmor og i sør er det et felt med grønnstein og amfibolitt og et med fyllitt og glimmerskifer. Klima Det undersøkte området ligger i sørboreal vegetasjonssone, og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Dette innebærer at det er mye nedbør, mellom 2000 og 3000 mm i året, milde vintrer og fuktige og relativt varme somre. Vegetasjon og treslagsfordeling De vanligste vegetasjonstypene er blåbærskog og småbregneskog med dominans av gråor og bjørk eller med furu og bjørk. Fattig lyngskog, mest med dominans av furu, er lite utbredt her, men er gjerne lokalisert til de høyst liggende områdene. En vegetasjonstype som kan klassifiseres som gråor-heggeskog, er vanlig i undersøkelsesområdet og det finnes spesielt mye av den i dalgangene. Siden denne vegetasjonstypen er veldig vanlig her, og fordi det ikke ble funnet noen spesielle arter der, er den av tidsmessige årsaker ikke kartlagt som egen naturtype. På vestsiden av Nesbjørghovda er det også blandingsskoger og enkelte partier med edellauvskog. Skogstruktur og påvirkning Skogen varierer fra å være ung til å være i en sein aldersfase, mens gammel skog trolig bare finnes fragmentarisk. Sistnevnte er karakterisert av grovvokst og høy furu, muligens over 200 år, og er gjerne begrenset til de skrinnere partiene med fattig lyngskog på de høyest liggende delene i undersøkelsesområdet. Sjiktingen i skogen er ofte ganske god, og den består gjerne av storvokste furutrær, med lavere boreale lauvtrær inne i mellom. Gadd og læger finnes bare sparsomt og spredt i området. Plantet gran er omtrent fraværende og spredning av gran ble ikke observert. Derimot ser det ut til at bøk er i ferd med å spre seg på vestsiden av halvøyen. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Nesbjørgneset. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Nesbjørgneset Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 21,6daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Per Gerhard Ihlen på bakgrunn av eget feltarbeid utført sammen med Hans H. Blom og Olav Overvoll 11.09.2014. Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det er tidligere ikke kartlagt naturtyper i dette området. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Naturtypen ligger på Nesbjørgneset sørvest i Fusa kommune. Den begrenser seg til en nordvendt liside med flere bergvegger. Berggrunnen består av konglomerat og kalkspatmarmor. Videre er det mye bart fjell og grunnlendt mark og bare enkelte blokker ble registrert. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en fattig borealnemoral regnskog, der blåbærskog og småbregneskog dominerer. Artsmangfold: Bjørk og furu er dominerende treslag, men det er også innslag av kristtorn, rogn og hassel. I feltsjiktet er det vanlige arter som blåbær, fugletelg, hengeving, kranskonvall og smyle. Bergveggene har enkelte arter som, hinnebregne, pigghinnemose (VU) og småhinnemose, som indikerer humide forhold. Av andre arter funnet på nordvendte bergvegger her kan nevnes buttstråmose, gulsildre, rødhøstmose, sigdhøstmose og Gyalecta jenensis. Epifyttfloraen er ikke artsrik og av eksempler på registrerte arter kan nevnes Mycoporum antecellens på kristtorn, gul pærelav (NT) og kystvortelav (VU) på rogn og grynfiltlav, stiftfiltlav og vanlig rurlav på hassel. Rund porelav og skrubbenever ble registrert på ved. Bruk, tilstand og påvirkning: Mye av skogen er ung og noe av skogen er trolig i en tidlig aldersfase og bare enkelte trær er gamle. Det er
lite gadd og læger i området. Det ble observert spor etter hogst fra nyere tid og store deler er også beitepåvirket. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av et større og kystnært skoglandskap, der det også forekommer regnskogsmiljøer i nordvendte lisider. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark om regnskog av Geir Gaarder (datert 11. juni 2014), oppnår lokaliteten middels vekt på topografi og artsmangfold, høy vekt på størrelse og lav vekt på skogtilstand og styvingstrær. Naturtypen vurderes derfor som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å la lokaliteten få stå mest mulig urørt, inkludert alle former for skogsdrift. Dersom fremmede bartrær observeres, bør disse fjernes. 2 Nesbjørg nord Naturtype: Skogsbekkekløft - Kystbekkekløft BMVERDI: C Areal: 8,9daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Per Gerhard Ihlen på bakgrunn av eget feltarbeid utført sammen med Hans H. Blom og Olav Overvoll 11.09.2014. Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det er tidligere ikke kartlagt naturtyper i dette området. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Naturtypen ligger nord for Nesbjørg på vestsiden av Nesbjørghovda i Fusa kommune. Naturtypen ligger i en øst-vestlig retning. Mye av berggrunnen består av kalkspatmarmor. Det er et tynt løsmassedekke i øvre del av lisidene. Det er enkelte bergvegger her og i bunnen av bekkekløften er det lite stein og blokker. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en skogsbekkekløft, utforming kystbekkekløft. Storbregneskog og lågurtskog dominerer i bekkekløften. Artsmangfold: Tresjiktet består av ask (NT), gråor, hassel, lind og noe bøk. Av arter fra feltsjiktet kan nevnes fugletelg, gauksyre, junkerbregne og storfrytle og fra bunnsjiktet kan nevnes en rik forekomst av ullmose i bekkekløftens nedre del. På bergvegg ble svanenikke registrert. Det er veldig skyggefullt i skogsbekkekløften, noe som trolig er årsaken til at det er lite epifytter i området. Bruk, tilstand og påvirkning: Med unntak av enkelte eldre trær, er det meste av skogen ung. I nedre del er det også spor av nyere tids hogst. Det er lite gadd og læger i området. Mye av skogsbekkekløften er også beitet. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av et større og kystnært skoglandskap, der også andre skogsbekkekløfter forekommer. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for skogsbekkekløfter utarbeidet av Tom H. Hofton (datert 30. mai 2014), gir lokaliteten middels vekt på topografi og rikhet og lav vekt på skogtilstand, bekkekløftnaturtyper, urørthet og artsmangfold. På bakgrunn av dette vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det er ingen umiddelbare trusler mot lokaliteten, men det beste for de biologiske verdiene er å unngå tekniske inngrep og la lokaliteten stå mest mulig urørt, inkludert hogst. Dersom fremmede bartrær observeres, bør disse fjernes. 3 Kattugleskaret Naturtype: Skogsbekkekløft - Kystbekkekløft BMVERDI: C Areal: 23,8daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Per Gerhard Ihlen på bakgrunn av eget feltarbeid utført sammen med Olav Overvoll 27.08.2014. Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av 2010. Beliggenhet og naturgrunnlag: Naturtypen ligger i Kattugleskaret på østsiden av Nesbjørghovda i Fusa kommune. Naturtypen ligger i en sørøst-nordvestlig retning. Berggrunnen består av fyllitt og glimmerskifer. Det er et tynt løsmassedekke i øvre del av lisidene, mot elveløpet er det flere bergvegger og i elveløpet er det stein og blokker. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er en skogsbekkekløft, utforming kystbekkekløft. Storbregneskog dominerer i bekkekløften. Artsmangfold: Gråor og hassel er dominerende treslag og det er innslag av både bjørk og furu. Feltsjiktet består av arter som ormetelg, smørtelg, gauksyre, hengeving og storfrytle. På bergveggene ble for eksempel hinnebregne, gullhårmose og skortejuvmose registrert. Epifyttfloraen er lite utviklet, men på en råtten hasselstamme ble vanlig rurlav og Arthonia stellaris (VU) registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Det meste av skogen ser ut til å være ung og det er lite gadd og læger i området. Noe av skogsbekkekløften er også beitet. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av et større og kystnært skoglandskap, der også andre skogsbekkekløfter forekommer. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for skogsbekkekløfter utarbeidet av Tom H. Hofton (datert 30. mai 2014), gir lokaliteten middels vekt på topografi og lav vekt på skogtilstand, bekkekløftnaturtyper, urørthet, rikhet og artsmangfold. På bakgrunn av dette vurderes lokaliteten som lokalt viktig (C-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå tekniske inngrep. Det er ingen umiddelbare trusler mot lokaliteten. Teoretiske trusler kan være hogst og arealinngrep som kan endre artsmangfoldet. Artsmangfold Det er et relativt stort mangfold av trær i undersøkelsesområdet. De vanligste treslagene er bjørk, furu og gråor og i tillegg finnes bøk, hassel, lind, osp, rogn, selje og svartor. Flere av bøketrærne er plantet i områdene med innmark og noen individer har spredd seg i skogene på vestsiden av halvøyen. Feltsjiktet er generelt artsfattig og består av arter vanlige for de nevnte vegetasjonstypene. I områdene med vegetasjonstypen gråor-heggeskog varierer feltsjiktet en del. Sørøst for kattugleskaret er det for eksempel en variant med mye storbregnepreg med arter som ormetelg, skogburkne, smørtelg og myske, mens de høyest liggende gråor-heggeskogene gjerne har dominans av storfrytle. Den mest interessante karplan-
ten fra området er hinnebregne, som vokser spredt på flere bergvegger. Et funn av slakkstarr nær innmarken på Nesbjørgneset kan også nevnes. Bunnsjiktet består mest av vanlige arter, men gullhårmose opptrer stedvis rikelig i blåbærskogene. I en bekkekløft ble også svanenikke og ullmose registrert. Bergveggene har enkelte arter som, hinnebregne og småhinnemose, som indikerer humide forhold. Av andre arter fra bergveggene, der flere indikerer rikere forhold, kan nevnes buttstråmose, grønnburkne, gulsildre, kammose, krusfellmose, rødhøstmose, sigdhøstmose, skortejuvmose og Gyalecta jenensis. Når det gjelder lavfloraen, finnes lungenever-samfunnet sparsomt, og da med utbredte arter som buktporelav, grynfiltlav, grynporelav, rund porelav, skrubbenever og stiftfiltlav. Av andre eksempler kan nevnes Mycoporum antecellens på kristtorn, gul pærelav (NT), klovemose, kystvortelav (VU) og kystperlemose på rogn, kattefotlav på bjørk og Arthonia stellaris (VU) på hassel. Det ble ikke gjort spesielle funn av sopp i området. Til slutt kan det også nevnes at det ble registrert noen arter nede i selve marmorbruddet. Av arter herfra kan nevnes gullhårmose, kystkransmose, sanikkel, stortujamose, og alle artene i taggbregneslekta kjent i Norge (falkbregne, junkerbregne og taggbregne) på bakken, broddfagermose, grønnburkne, hårstjerneart, kalksvartburkne og vortetvebladmose på berg og lurvbekkemose og storklokkemose på fuktig berg. Tabell: Artsfunn i Nesbjørgneset. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Hymenophyllum peltatum hinnebregne 1 3 Asplenium trichomanes svartburkne Fraxinus excelsior ask NT 2 Lav Lobaria scrobiculata skrubbenever 1 Pannaria conoplea grynfiltlav 1 Sticta fuliginosa rund porelav 1 Sticta limbata grynporelav Sticta sylvatica buktporelav Arthonia leucopellaea kattefotlav Arthonia stellaris VU 3 Mycoporum antecellens 1 Pertusaria multipuncta kystvortelav VU 1 Pyrenula occidentalis gul pærelav NT 1 Thelotrema lepadinum vanlig rurlav 1 3 Gyalecta jenensis 1 Moser Anoectangium aestivum skortejuvmose 3 Anomobryum julaceum buttstråmose 1 Breutelia chrysocoma gullhårmose 3 Ctenidium molluscum kammose Encalypta streptocarpa storklokkemose Hygrohypnum luridum lurvbekkemose Neckera crispa krusfellmose Orthothecium intricatum sigdhøstmose 1 Orthothecium rufescens rødhøstmose 1 Plagiomnium cuspidatum broddfagermose Pohlia elongata svanenikke 2 Harpalejeunea molleri klovemose DD Lejeunea patens kystperlemose Plagiochila punctata småhinnemose 1 Plagiochila spinulosa pigghinnemose VU 1 Scapania aspera vortetvebladmose Trichocolea tomentella ullmose 2
Avgrensing og arrondering Det meste av undersøkelsesområdet er naturlig avgrenset mot sjø. Mot sør er det en del hogstpåvirket skog og den vestlige delen er avgrenset mot kulturmark. Generelt har undersøkelsesområdet en god arrondering. Bortsett fra et tidligere marmorbrudd i nordvest og en kraftlinje i sørvest, er det ingen inngrep som bryter opp skoglandskapet annet enn enkelte stier. Samlet sett er derfor det undersøkte området arrondert og det er verken foreslått reduksjoner eller utvidelser i arealet. Området bør samtidig ses i sammenheng med flere andre områder med fattig boreonemoral regnskog i Fusa kommune. Andre inngrep Bortsett fra et tidligere marmorbrudd i nordvest og en kraftlinje i sørvest, er det ingen inngrep annet enn enkelte stier og steingjerder. En del av skogarealet er også beitet. Vurdering og verdisetting Området er ganske representativt for det større skoglandskapet i området, med koller, bergvegger og dalganger osv. Det var derfor noe overraskende at fattige boreonemorale regnskoger i nordvendte lisider var så sparsomt representert, og at det ble registrert få regnskogsarter, i denne delen av Hordaland. Derimot er det positivt at det er et ganske stort og sammenhengende område med god arrondering. Tre kjerneområder, to med skogsbekkekløft og en med fattig boreonemoral regnskog, ble avgrenset, der to ble vurdert som lokalt viktige (C-verdi) og en som viktig (B). Totalt ble de fire rødlisteartene pigghinnemose (VU), gul pærelav (NT), kystvortelav (VU) og Arthonia stellaris (VU) registrert. Bortsett fra ulike soppgrupper, som ikke var i fokus under feltarbeidet, er det trolig lite potensial for funn av ytterligere rødlistearter. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mfl. 2002, 2003) så fanger området i liten grad opp kvaliteter knyttet til sterkt oseanisk furuskog, dvs den rødlistede naturtypen temperert kystfuruskog, og bekkekløfter. Nesbjørgneset vurderes som lokalt til regionalt verdifullt (2 poeng). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Nesbjørgneset. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Nesbjørgneset 2 Nesbjørg nord 3 Kattugleskaret Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering * * * * ** 0 ** ** * * ** - * * * * * * 0 ** * * ** * - * * * * * * 0 * * * * * - * * * * * * * ** *** ** * * ** ** 2 Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s.
Nesbjørgneset (Fusa, Hordaland). Areal 1.818daa, verdi 2 Nesbjørgtoa 1 Nesbjørg- 2 200 64 neset Nesbjørg- Nesbjørg Syninga Nesbjørhamn 328 hovda Skiftesneset 342 3 Skutla 63 neset Stokkabotn 275 Nedrevåg Teiga Øletjørna Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2014 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ Tidligere avgrensning registreringer 317000mE Ospe- Pri. naturtype Berge Omr. for vurdering (Mdir/FM 2014) Målestokk 1:11 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 318000mE Kartgrunnlag N50 248 Produsert 24.04.2015 Teigatjørna 198 6662000mN
Bilder fra området Nesbjørgneset Nesbjørgtoa, områdets nordlige del. Foto: Per G. Ihlen Skogsbekkekløft i Kattugleskaret. Foto: Per G. Ihlen Nesbjørgneset, fattig boreonemoral regnskog med bjørk, furu og hassel. Foto: Per G. Ihlen Oversikt over sørøstlig del av Nesbjørghovda. Foto: Per G. Ihlen