Vox-spegelen 2013. Vaksne si deltaking i opplæring

Vox-spegelen 2013 Vaksne si deltaking i opplæring

2013 Vox-spegelen 2013 Vaksne si deltaking i opplæring Forfattarar: Pia Ianke, Sigrid Holm, Anders Fremming Anderssen, Magnus Fodstad Larsen og Hanne Størset Vox 2013 ISBN: 978-82-7724-204-0 Design: Millimeterpress Forsidefoto: Colourbox

VOX-SPEGELEN 2013 FØREORD 1 Føreord Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, presenterer med dette Vox-spegelen 2013, den sjuande utgåva av den årlege statistikkrapporten vår om vaksne si deltaking i formell og ikkje-formell opplæring. I år, som i fjor, har vi henta inn og analysert data om vaksne i grunnskoleopplæring, vidaregåande opplæring, fagskoleutdanning, høgare utdanning, norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar, studieforbund og Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). I tillegg har vi utvida Vox-spegelen dette året med nye kapittel om folkehøgskolar, nettskolar og opplæring gjennom Nav. Vox har vore avhengig av registerdata og velvilje frå ei rekkje aktørar for å skrive og kvalitetssikre denne rapporten. Vi vil derfor gjerne takke samarbeidspartnarane våre i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), Fagskolestatistikken (DBH- F), Folkeuniversitetet Norsk språktest, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav), Utdanningsdirektoratet (Udir) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Prosjektet har vore leidd av Pia Elisabeth Ianke, som saman med Anders Fremming Anderssen, Sigrid Holm, Magnus Fodstad Larsen og Hanne Størset har gjennomført analysane og skrive rapporten. Oslo, 25.11.2013 Jan Ellertsen direktør

2 VOX-SPEGELEN 2013 INNHALD Innhald Føreord 1 Samandrag 4 Innleiing 6 1 Vaksne i grunnskoleopplæring 9 1.1. Grunnskoleopplæring for vaksne...9 1.2. Ordinær grunnskoleopplæring for vaksne...11 1.3. Spesialundervisning for vaksne...15 1.4. Vaksne som fullfører grunnskoleopplæring...17 2 Vaksne i vidaregåande opplæring 21 2.1. Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram... 22 2.2. Tidlegare utdanning... 26 2.3. Realkompetanse...27 2.4. Deltakarar etter fylke...27 2.5. Resultata til deltakarane... 29 3 Vaksne i fagskoleutdanning 33 3.1. Fagskolar og fagskoleutdanning...33 3.2. Utdanningstilbodet til fagskolane...34 3.3. Fagskolestudentane...35 3.4. Eigarskap, studieform og progresjon...38 3.5. Fagfelt... 40 4 Vaksne i høgere utdanning 43 4.1. Deltaking i høgare utdanning... 44 4.2. Realkompetanse...47 4.3. Deltakarar i vidareutdanning... 52 4.4. Etterutdanning...53 5 Norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 59 5.1. Regelverk... 59 5.2. 43 000 deltakarar i norskopplæringa...60 5.3. Resultat frå norskprøvene... 63 5.4. Kven er kandidatane?... 65 6 Folkehøgskolar 71 6.1. Om folkehøgskolar...71 6.2. Langkurs...72 6.3. Kortkurs...75 7 Studieforbund 79 7.1. Aktiviteten til studieforbunda i 2012... 79 7.2. Kurs og deltakarar... 80 7.3. Tal på studieforbund, fordeling av deltakarane og statsstøtte...83 8 Nettskolar 89 8.1. Nye rapporteringsrutinar...90 8.2. Oppstartsår og fullføringar... 91 8.3. Deltakarar i 2011/2012 med kursstart dei to siste skoleåra... 92

VOX-SPEGELEN 2013 INNHALD 3 9 Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) 97 9.1. Ordinære søknadsrundar: Søknadar og tildeling av støtte til opplæring... 98 9.2. Særskilde satsingar...103 9.3. Deltakarar og kurs i BKA...103 10 Opplæring gjennom Nav 107 10.1. Om arbeidsretta tiltak i Nav...107 10.2. Opplæringstiltak... 108 10.3. Geografiske skilnader i bruk av opplæring som tiltak...116 Vedlegg 118 Referansar 125

4 VOX-SPEGELEN 2013 SAMANDRAG Samandrag Vox-spegelen 2013 presenterer statistikk om vaksne si deltaking i utdanning og opplæring. Her er hovudfunna i dei ti kapitla i rapporten: Vaksne i grunnskoleopplæring: 9 814 personar over opplæringspliktig alder fekk grunnskoleopplæring skoleåret 2012/2013. 5 882 gjekk på ordinær grunnskoleopplæring, og dette talet har auka dei siste åra. 86 prosent av dei på ordinær opplæring var framandspråklege. Stadig færre får spesialundervisning. I 2012/2013 fekk 3 932 spesialundervisning, og berre 11 prosent av dei var framandspråklege. Vaksne i vidaregåande opplæring: 20 090 vaksne over 25 år tok vidaregåande opplæring i 2012. Halvparten fullførte og besto dette året, medan seks prosent braut av utdanninga. Ein av fire hadde innvandrarbakgrunn. 33 prosent tok helse- og oppvekstfag, og av desse er 85 prosent kvinner. 49 prosent tok andre yrkesfag, og av dei var 71 prosent menn. 18 prosent valde studiespesialisering. Vaksne i fagskoleutdanning: 15 852 gjekk på fagskoleutdanning hausten 2012, og seks av ti var over 25 år. Flest (41 prosent) gjekk på naturvitskaplege fag, handverksfag og tekniske fag. Nesten tre av ti tok utdanninga gjennom nettstudium, og meir enn halvparten studerte på deltid. Prosentdelen som studerer over nett eller på deltid, aukar med alderen til studentane. Vaksne i høgare utdanning: 71 062 vaksne over 30 år studerte ved universitet og høgskolar i 2012. Dei utgjorde 29 prosent av den totale studentmassen. 7 710 av desse var nye studentar dette året. 8 254 søkte om opptak til høgare utdanning på bakgrunn av realkompetanse. Økonomiske og administrative fag var det fagfeltet som hadde den største delen vaksne studentar. Innafor desse faga var 39 prosent av studentmassen 30 år eller meir. Norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar: 42 716 innvandrarar deltok i opplæring i norsk og samfunnskunnskap i 2012. Det same året blei det avlagt 32 384 norskprøver. Til saman var det fleire som besto dei munnlege prøvene enn dei skriftlege prøvene, og fleire som besto på Spor 2 enn på Spor 3. 89 og 74 prosent besto respektive munnleg Norskprøve 2 og 3, og respektive 62 og 51 prosent besto den skriftlege prøva. Folkehøgskole: 6 941 gjekk på langkurs på folkehøgskole skoleåret 2012/2013. 29 prosent var over 20 år, og 95 prosent av alle som byrja på langkurs, fullførte skoleåret. I tillegg tok 18 703 personar kortkurs ved folkehøgskolane. 80 prosent av dei var over 30 år, og 58 prosent over 50 år. Nesten fire av ti kortkursdeltakarar tok estetiske fag og handverksfag. Studieforbund: I 2012 blei det registrert 477 719 deltakarar på over 42 000 kurs i regi av 18 studieforbund med meir enn 400 medlemsorganisasjonar. Flest tok musikkfag (35 prosent) og organisasjons- og leiingsfag (19 prosent). 73 prosent av deltakarane var over 30 år, medan 26 prosent var 60 år eller eldre.

VOX-SPEGELEN 2013 SAMANDRAG 5 Nettskolar: Omgrepet nettskolar vart innført med vaksenopplæringslova i 2009, og det var 15 godkjente nettskolar i landet i 2012. Skoleåret 2011/2012 var det registrert 16 532 deltakarar på kurs ved nettskolane. 44 prosent av kursdeltakarane hadde startdato det same skoleåret, og 26 prosent hadde startdato året før. Flest (42 prosent) tok økonomiske og administrative fag. 9 166 fullførte nettskolekurs i 2011/2012. Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA): Sidan 2006 har 35 000 personar vore påmelde til opplæring i grunnleggjande ferdigheiter gjennom BKA-programmet. 20 000 personar har fullført BKA-opplæringa. Dette utgjer 86 prosent av deltakarane på dei kursa som er avslutta. 6 404 deltakarar var oppførde på kurs finansierte av midlar som var tildelte i 2012, og 1 022 av dei hadde fullført opplæringa på avlesingstidspunktet. Talet på deltakarar vil auke etter kvart som fleire kurs blir sette i gang, og talet på fullførde vil auke etter kvart som kursa blir avslutta. Opplæring gjennom Nav: I 2012 fekk gjennomsnittleg 22 500 personar i månaden opplæring gjennom Nav. 16 300 av dei hadde nedsett arbeidsevne, og 5 600 var arbeidssøkjarar, medan dei andre i stor grad var sjukmelde. Kva for opplæring ein får, er i stor grad avhengig av kva for status ein har i Nav-systemet. 92 prosent av arbeidssøkjarane fekk arbeidsmarknadskurs (AMO-kurs), medan 80 prosent av dei med nedsett arbeids evne fekk formell utdanning gjennom det ordinære utdannings systemet.

6 VOX-SPEGELEN 2013 INNLEIING Innleiing Bakgrunn Opplæring og utdanning er avgjerande for vaksne si deltaking og utvikling i arbeidsog samfunnsliv, og er eit viktig tiltak for sosial utjamning. Norge har ei høgt utdanna befolkning, men likevel aukar behovet for utdanna arbeidskraft. Arbeidslivet er stadig i endring, med nedlegging av industri og utflytting av produksjon på den eine sida, og teknologisk utvikling og framvekst av nye tenester på den andre sida. Utviklinga fører med seg meir spesialisering og høgare krav til utdanning og omstillingsevne. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har nyleg presentert framskrivingar av arbeidslivet sitt behov for og tilbod av arbeidskraft og tilbod av arbeidskraft på ulike utdanningsnivå og fagområde, fram til 2030. Rapporten viser ein aukande etterspurnad etter arbeidskraft med høgskole- og universitetsutdanning, i tillegg til yrkesfaglege studieretningar på vidaregåande skoles nivå. Etterspurnaden etter arbeidskraft med vidaregåande fagutdanning veks raskare enn tilbodet av arbeidskraft, mellom anna på grunn av svak gjennomføringsgrad. Samstundes blir det mindre etterspurnad etter personar med grunnskole eller studieforberedande fag frå vidaregåande som høgaste fullførte utdanning (Cappelen, Gjefsen, Gjelsvik, Holm mfl., 2013). For å kompensere for dette kompetansegapet kan ein rekruttere og utdanne fleire, i tillegg til å motivere fleire til å fullføre dei utdanningane dei har byrja på. Ein annan måte skjer gjennom reorganisering av ressursar og den eksisterande kompetansen i arbeidslivet. Mykje av kompetansehevinga vil truleg skje på ein tredje måte, som er å auke kompetansen til dei tilsette gjennom etter- og vidareutdanning (Lai, 2012). Vox skal leggje til rette for auka deltaking i arbeids- og samfunnsliv, og jobbar for at vaksne som treng det, skal få opplæring. Det er viktig at det finst undervisning som er tilpassa behova og livssituasjonane til vaksne, slik at dei får moglegheit til å utvikle seg og tilpasse seg behova i arbeidslivet. Innhald og avgrensing Vox-spegelen 2013 viser vaksne si deltaking i opplæring og utdanning i 2012. Vi presenterer statistikk frå opplæring som heilt eller delvis er finansiert av offentlege midlar. Rapporten handlar om både formell utdanning gjennom det ordinære utdanningssystemet og ikkje-formell opplæring, det vil seie kurs eller aktivitetar der opplæring er hovudføremålet, men der det ikkje blir gitt vitnemål eller studiepoeng. Rapporten tek ikkje for seg uformell læring, det vil seie læring som skjer gjennom praksis, samarbeid og diskusjonar i lønt og ulønt arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktivitetar eller på andre måtar i forum der opplæring ikkje er hovudføremålet med deltakinga. Rapporten inneheld som tidlegare kapittel om vaksne i grunnskoleopplæring, vidaregåande opplæring, fagskoleopplæring, høgare utdanning, norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar, studieforbund og Program for basiskompetanse i arbeidslivet, BKA. Årets utgåve av Vox-spegelen har tre nye kapittel. Vi har for første gong med statistikk om deltakarar på folkehøgskolar, der mange vaksne kvart år deltek på kortkurs (kapittel 6). Utdanning via Internett er ei opplæringsform som kan gjere opplæring

VOX-SPEGELEN 2013 INNLEIING 7 tilgjengeleg for personar som i liten grad har moglegheit til å delta på andre former for opplæring, og vi har i år eit eige kapittel om nettskolar (kapittel 8). Betydeleg mange personar får dessutan opplæring eller utdanning gjennom Nav for å kvalifisere seg til arbeid, og vi presenterer statistikk om dette (kapittel 10). Årets Vox-spegel gir såleis eit enda meir utfyllande bilete av arenaer der vaksne deltek i opplæring, enn vi har hatt tidlegare. Datagrunnlag Statistikken som blir presentert i denne rapporten, er henta frå offentlege register eller tinga direkte frå ein leverandør. Der Vox har fått tilgang på rådatafiler, er desse arbeidde med for å kunne gjere ytterlegare analysar ut over den offisielle statistikken. Arbeidet med datagrunnlaget og analysane er utførde av Vox. Datagrunnlaget er henta frå desse kjeldene: Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Fagskolestatistikk (DBH-F) Folkeuniversitetet Norsk språktest Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) Integrerings og mangfaldsdirektoratet (IMDi) Statistisk sentralbyrå (SSB) Fylkeskommunane sitt inntakssystem for vidaregåande opplæring (VIGO) Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) Statistikkbanken Utdanningsdirektoratet (Udir) Vox sin database for BKA-programmet Meir statistikk om vaksne si utdanning og deira ikkje-formelle opplæring finn du i statistikkbanken til Vox www.vox.no/statistikkbanken.

8 VOX-SPEGELEN 2013

1Vaksne i grunnskoleopplæring 1.1. Grunnskoleopplæring for vaksne 1.1.1. Vaksne sin rett til grunnskole Vaksne med behov for og rett til opplæring på grunnskolenivå har krav på dette gjennom kommunen dei bur i (sjå faktaboks). Vaksne blir i dette kapittelet definerte som personar over opplæringspliktig alder, det vil seie personar over 16 år, i samsvar med opplæringslova. Kommunane registrerer inn data om deltakarane i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) i oktober kvart år. Dei fleste tala i dette kapittelet er henta frå GSI, og er offentleg tilgjengelege på https://gsi.udir.no/. Noko utdjupande informasjon er tinga direkte frå Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå (SSB). Tala inkluderer alle vaksne i grunnskoleopplæringa, og ikkje vaksne som berre får opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonslova. Desse er omtala i kapittel 5 (Norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar). 1.1.2. Nesten tre av fire kommunar hadde deltakarar i opplæringa 315 av dei 429 kommunane i landet (73 prosent) hadde deltakarar i grunnskoleopplæring for vaksne skoleåret 2012/2013 (Utdanningsdirektoratet, 2013; Utdanningsetaten, 2012). Det er åtte kommunar fleire enn året før (Utdanningsdirektoratet, 2012), og 42 fleire enn i 2010/2011 (Utdanningsdirektoratet, 2011a). Kommunane har større fridom i organiseringa av grunnskoleopplæring for vaksne enn for barn og ungdom, og treng ikkje å gjennomføre opplæringa sjølve. Opplæringa

kap 1 10 VOX-SPEGELEN 2013 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING kan til dømes organiserast ved eit interkommunalt samarbeid eller gjennom å bruke studieforbund eller godkjende nettskolar. I 2012/2013 var det 268 kommunar som underviste vaksne i eigen kommune, og det er like mange som året før. 137 kommunar hadde innbyggjarar som deltok i opplæringa i andre kommunar. Det er ein auke på 29 kommunar (eller 27 prosent) frå året før. 57 kommunar underviste deltakarar frå andre kommunar. Det er fleire kommunar som har vaksne deltakarar i spesialundervisning enn i ordinær grunnskoleopplæring i eigen kommune. I skoleåret 2012/2013 var det 107 kommunar som berre hadde deltakarar i spesialundervisning, og 46 kommunar som berre hadde deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring, medan 115 kommunar hadde begge delane. FAKTA Fakta om vaksne sin rett til grunnskole 4A-1 i opplæringslova slår fast at vaksne over opplæringspliktig alder som treng grunnskoleopplæring, har rett til dette så lenge dei ikkje har krav på vidaregåande opplæring etter 3-1. Retten omfattar dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne (Opplæringslova, 1998). Dette er vanlegvis dei skriftlege faga norsk, engelsk og matematikk, og to av dei tre munnlege faga samfunnsfag, natur og miljølære og RLE (Religion, Livssyn og Etikk) (St.meld. nr. 44, 2008 2009). Dei vaksne treng ikkje å sikte mot vitnemål, men har rett til å ta enkeltfag, delar av fag eller grunnleggjande ferdigheiter (Kunnskapsdepartementet, 2011). Kommunen har ansvaret for opplæringa, og skal leggje undervisninga til rette for livssituasjonen til den einskilde (Opplæringslova, 1998). Opplæringa skal, så langt det høver, følgje læreplanane for fag i grunnskolen, men tilpassast vaksne og den einskilde sine behov i større grad enn vanleg grunnskole. Dette kan gjerast innafor standardiserte opplegg som er tilpassa behova til ei større gruppe vaksne (Kunnskapsdepartementet, 2011). Vaksne som ikkje har, eller ikkje kan få, tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for vaksne, har rett til spesialundervisning etter 4A-2 i opplæringslova. 1.1.3. 9 800 vaksne deltek i grunnskoleopplæring Figur 1 viser utviklinga av talet på deltakarar i grunnskoleopplæringa for vaksne totalt, i ordinær grunnskoleopplæring etter 4A-1, og i spesialundervisning etter 4A-2 for kvart år sidan retten blei sett i kraft. Nokre personar deltek både i ordinær grunnskoleopplæring og i spesialundervisning. I 2012/2013 var dette 79 personar. Desse blir berre rekna med under spesialundervisninga i dette kapittelet. Skoleåret 2012/2013 var det totalt 9 814 deltakarar i grunnskoleopplæring for vaksne. Det var fem prosent lågare enn året før, og 12 prosent lågare enn toppåret 2003/2004. 60 prosent av deltakarane fekk ordinær grunnskoleopplæring. Denne delen har auka dei siste tre åra frå rundt 40 prosent. Årsakene til dette er både ein stor auke i talet på deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring, frå rundt 4 000 til 6 000, og ein nedgang i deltakarar i spesialundervisning, frå 7 000 til 4 000. I dag er det nesten to tusen fleire vaksne i den ordinære grunnskoleopplæringa enn i spesialundervisninga i Noreg, medan det for elleve år sidan var over tre tusen færre i den ordinære grunnskoleopplæringa enn i spesialundervisninga.

VOX-SPEGELEN 2013 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 11 kap 1 Figur 1 Deltakarar i grunnskoleopplæring, fordelte på årstal, ordinær opplæring og spesialundervisning. 2002/2003 2012/2013. Tal. 12 000 10 000 10 723 11 175 10 957 10 938 10 620 9 738 9 358 9 502 10 503 10 305 9 814 8 000 6 000 7 037 6 967 6 486 6 575 6 352 5 610 5 479 5 402 5 031 5 648 5 882 4 000 3 686 4 208 4 471 4 363 4 268 4 128 3 879 4 100 5 472 4 677 3 932 2 000 0 2002/ 2003 2003/ 2004 2004/ 2005 2005/ 2006 2006/ 2007 2007/ 2008 2008/ 2009 2009/ 2010 2012/ 2013 2011/ 2012 2012/ 2013 Ordinær grunnskoleopplæring Spesialundervisning Deltakarar totalt Kjelde: GSI 1.2. Ordinær grunnskoleopplæring for vaksne 1.2.1. Talet på deltakarar held fram med å stige Det var 5 882 deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring for vaksne undervisningsåret 2012/2013. Dette var ein auke på fire prosent samanlikna med året før, og på 60 prosent samanlikna med 2002/2003. Prosentdelen kvinner i grunnskoleopplæringa for vaksne var 53. Kvinnedelen har vore lågare dei siste fire åra enn tidlegare, og har lege mellom 51 og 53 prosent, mot 56 59 prosent i åra før. 56 prosent av deltakarane var 25 år eller eldre. 16 prosent av deltakarane var 16 18 år, og 27 prosent var 19 24 år. 39 prosent var 25 40 år, medan 18 prosent var 41 år eller eldre.

kap 1 12 VOX-SPEGELEN 2013 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING Tabell 1 Deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring, fordelte på kjønn, alder og morsmål per år. 2002/2003 2012/2013. Tal og prosent. År Tal på deltakarar Kvinner, i prosent 25 år eller eldre, i prosent* Minoritetsspråklege, i prosent 2002/2003 3 686 57 % - 58 % 2003/2004 4 208 56 % - 56 % 2004/2005 4 471 57 % - 62 % 2005/2006 4 363 57 % - 72 % 2006/2007 4 268 58 % - 73 % 2007/2008 4 128 59 % - 70 % 2008/2009 3 879 58 % - 73 % 2009/2010 4 100 52 % - 81 % 2010/2011 5 472 53 % 54 % 87 % 2011/2012 5 648 51 % 54 % 90 % 2012/2013 5 882 53 % 56 % 86 % Kjelde: GSI *Vi kjenner ikkje til prosentdelen deltakarar som er 25 år eller eldre før 2010/2011. 1.2.2. 86 prosent av deltakarane er minoritetsspråklege Prosentdelen minoritetsspråklege deltakarar har auka kraftig sidan retten vart innførd, og gruppa utgjer no det store fleirtalet av dei som deltek i grunnskoleopplæring som vaksne. Talet på minoritetsspråklege deltakarar 1 var 5 065 i 2012/2013, dermed er 86 prosent av deltakarane i den ordinære grunnskoleopplæringa minoritetsspråklege. Dette er fire prosentpoeng lågare enn året før, men 30 prosentpoeng høgare enn i 2003/2004. Den auka prosentdelen minoritetsspråklege dei siste åra heng saman med at ei overgangsordning 2 for innvandrarar som gav rett til norskopplæring, blei avslutta i 2010. Mange minoritetsspråklege hadde då ikkje lenger rett til norskopplæring, men behov for grunnskoleopplæring. I 2009/2010 begynte Oslo Voksenopplæring dessutan å tilby basisopplæring for deltakarar med grunnleggjande norsk- og grunnskoleopplæring (sjå faktaboks), og gjorde det mogleg for nye grupper av innvandrarar å ta del i grunnskoleopplæringa. 54 prosent av dei minoritetsspråklege deltakarane i 2012/2013 var kvinner. Blant dei norsk språklege deltakarane var kvinnedelen 50 prosent. Kvinnedelen blant minoritetsspråklege deltakarar har gått opp med fire prosentpoeng, medan kvinnedelen blant norsk språklege deltakarar har gått ned med fem prosentpoeng i høve til året før. Dei minoritetsspråklege deltakarane er yngre enn dei norskspråklege deltakarane, men aldersskilnaden er litt mindre enn tidlegare. 47 prosent av dei minoritetsspråklege deltakarane var under 25 år. Til samanlikning var 26 prosent av dei norskspråklege i den same aldersgruppa. Nesten 40 prosent av dei norskspråklege var over 40 år, medan denne aldersgruppa berre utgjorde 15 prosent av dei minoritetsspråklege. 1 Språklege minoritetar er definerte som deltakarar med eit anna morsmål enn norsk, samisk, svensk og dansk. 2 Personar som hadde fått opphaldsløyve før 1. september 2005, og ikkje hadde fått opplæring i norsk tidlegare, eller som ikkje hadde nytta denne opplæringa, kunne få norskopplæring fram til 1. september 2010.

VOX-SPEGELEN 2013 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 13 kap 1 FAKTA Om Basis Basis er eit grunnskoletilbod for vaksne innvandrarar med lite tidlegare skolegang. Tilbodet er ein kombinasjon av opplæring i norsk, samfunnskunnskap og grunnskolefag. Opplæringa byggjer på Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar og læreplanar for 1. 7. trinn i norsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag og data frå Kunnskapsløftet, og inneheld også element frå Vox sine kompetansemål for digital kompetanse. Målet for norskopplæringa er å bestå Norskprøve 2 skriftleg og munnleg, eventuelt Norskprøve 3 munnleg for dei som skal søkje om eksamensretta grunnskole. Kjelde: Utdanningsetaten, 2010, 2012 Figur 2 Deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring, fordelte på alder og morsmål. 2012/2013. Prosent. 100 % 15 18 80 % 39 60 % 39 39 40 % 20 % 0 % 35 18 8 Norskspråklege deltakarar (N=817) Minoritetsspråklege deltakarar (N=5 065) 16 18 19 24 25 40 29 27 18 16 41 år eller eldre Totalt (N=5 882) Kjelde: GSI 1.2.3. Auke i talet på norskspråklege deltakarar det siste året I tillegg til ein auke i talet på minoritetsspråklege deltakarar har det vore ein nedgang i talet på norskspråklege deltakarar inntil i fjor. I 2011/2012 hadde 554 av grunnskoledeltakarane norsk som morsmål. Men i 2012/2013 hadde talet på norskspråklege deltakarar auka. Då var det 817 norske deltakarar, og dette er ein auke på 47 prosent frå året før, men ein nedgang på 56 prosent sidan toppåret 2003/2004. 1.2.4. Ein av fire deltek i Oslo 24 prosent av alle deltakarane i landet i ordinær grunnskoleopplæring for vaksne i 2012/2013 fekk opplæringa i Oslo. Deretter følgjer Rogaland og Telemark, som begge to har åtte prosent av deltakarane i landet. Færrast deltakarar hadde Sogn og Fjordane og Finnmark. For å kunne samanlikne deltakinga mellom fylka, har vi rekna ut deltakarraten ut frå innbyggjartalet i kvart fylke. På landsbasis er det 1,45 deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring for vaksne per tusen innbyggjarar over 16 år. Men tabell 2 viser at det er store skilnader mellom fylka. Den høgaste deltakarraten, med 3,29 deltakarar per tusen innbyggjarar, har Telemark. Her har deltakartalet auka frå 249 til 460 det siste året. Dette tilsvarar ein auke på 85

kap 1 14 VOX-SPEGELEN 2013 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING Figur 3 Norskspråklege deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring, fordelte på årstal. 2002/2003 2012/2013. Tal. 2 000 1 800 1 600 1 400 1 549 1 854 1 681 1 200 1 000 800 1 228 1 160 1 252 1 033 600 774 687 817 400 554 200 0 2002/ 2003 2003/ 2004 2004/ 2005 2005/ 2006 2006/ 2007 2007/ 2008 2008/ 2009 2009/ 2010 2012/ 2013 2011/ 2012 2012/ 2013 Kjelde: GSI prosent. Deretter følgjer Oslo, med 2,80 deltakarar per tusen innbyggjarar. Oslo hadde den høgaste deltakarraten dei to førre åra, med 3,00 i 2010/2011 og 2,94 i 2011/2012. I den motsette enden av skalaen finn vi Sogn og Fjordane og Hordaland, der respektive 0,55 og 0,56 per tusen deltok i ordinær grunnskoleopplæring for vaksne i 2011/2012. I Sogn og Fjordane gjekk deltakartalet ned frå 75 deltakarar i fjor til 48 deltakarar i år. Etter Sogn og Fjordane er Finnmark det fylket der deltakartalet gjekk mest ned, frå 122 i fjor til 79 i år. I Hordaland auka talet frå 164 i fjor til 221 i år, ein auke på 35 prosent. Som i skoleåret 2011/2012 er det Finnmark som har den største prosentdelen minoritetsspråklege blant deltakarane. I dette fylket var alle dei 79 deltakarane minoritetsspråklege. Det var også ein svært høg prosentdel minoritetsspråklege i Nordland (99 prosent), Vest-Agder (99 prosent), Nord-Trøndelag (98 prosent) og Sør- Trøndelag (98 prosent). Den lågaste prosentdelen minoritetsspråklege hadde Hordaland, med 22 prosent.

VOX-SPEGELEN 2013 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 15 kap 1 Tabell 2 Deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring, fordelte på fylke og morsmål. 2012/2013. Tal, prosent og rate. N=5 882. Fylke Tal på deltakarar Prosent av landet Tal på deltakarar per 1000 innbyggjarar Minoritetsspråklege, i prosent Akershus 354 6 % 0,80 91 % Aust-Agder 197 3 % 2,19 95 % Buskerud 280 5 % 1,29 91 % Finnmark 79 1 % 1,31 100 % Hedmark 110 2 % 0,69 86 % Hordaland 221 4 % 0,56 22 % Møre og Romsdal 265 5 % 1,27 92 % Nordland 306 5 % 1,57 99 % Nord-Trøndelag 128 2 % 1,19 98 % Oppland 238 4 % 1,55 67 % Oslo 1 434 24 % 2,80 93 % Rogaland 496 8 % 1,40 92 % Sogn og Fjordane 48 1 % 0,55 44 % Sør-Trøndelag 310 5 % 1,27 98 % Telemark 460 8 % 3,29 63 % Troms 274 5 % 2,11 94 % Vest-Agder 192 3 % 1,38 99 % Vestfold 289 5 % 1,50 72 % Østfold 201 3 % 0,88 88 % Heile landet 5 882 100 % 1,45 86 % Kjelde: Utdanningsdirektoratet 2013b (GSI) og SSB *Rekna ut frå innbyggjartal, 16 år eller eldre per 1.1.2013 (Statistisk sentralbyrå (SSB), tabell 07459). 1.3. Spesialundervisning for vaksne 1.3.1. Stadig færre vaksne får spesialundervisning Vaksne som av ulike årsaker ikkje har tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for vaksne, har rett til spesialundervisning (sjå faktaboks). I undervisningsåret 2012/2013 deltok 3 932 vaksne i spesialundervisning. Det er ein nedgang på 16 prosent frå året før, og 44 prosent sidan 2002/2003. Det er flest norskspråklege som får spesialundervisning. Prosentdelen minoritetsspråklege i spesialundervisninga har dei siste to åra vore på 11. 54 prosent av deltakarane var menn. I spesialundervisninga er det også få unge deltakarar, men deltakinga aukar med alderen. 84 prosent av dei som får spesialundervisning, er over 25 år. Denne prosentdelen har gått ned dei siste to åra.

kap 1 16 VOX-SPEGELEN 2013 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING Tabell 3 Deltakarar i spesialundervisning, fordelte på skoleår, kjønn, alder og morsmål. 2002/2003 2012/2013. Tal og prosent. År Tal på deltakarar* Kvinner, i prosent 25 år eller eldre, i prosent** Minoritetsspråklege, i prosent*** 2002/2003 7 037 46 % - - 2003/2004 6 967 47 % - - 2004/2005 6 486 46 % - - 2005/2006 6 575 47 % - - 2006/2007 6 352 47 % - - 2007/2008 5 610 48 % - - 2008/2009 5 479 48 % - - 2009/2010 5 402 48 % - 9 % 2010/2011 5 031 47 % 89 % 10 % 2011/2012 4 677 47 % 87 % 11 % 2012/2013 3 932 46 % 84 % 11 % Kjelde: GSI *I tabellen har vi rekna med vaksne som har delteke i spesialundervisning, og vaksne som både har delteke i spesialundervisning og ordinær grunnskoleopplæring. ** Vi kjenner ikkje prosentdelen over 25 år for åra før 2010/2011. ***Vi kjenner ikkje prosentdelen minoritetsspråklege for åra før 2009/2010. FAKTA Fakta om spesialundervisning Vaksne som ikkje har, eller ikkje kan få, tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for vaksne, har etter 4A-2 i opplæringslova rett til spesialundervisning. Retten gjeld også for vaksne som har særlege behov for opplæring for å kunne «utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik» (Opplæringslova, 1998). Dette inneber trening i daglege gjeremål og opplæring i mellom anna grunnleggjande kommunikasjonsferdigheiter, grunnleggjande lese- og skriveferdigheiter, motorisk trening og liknande (Ot. prop. nr. 46, 1996 1997). Spesialundervisning kan til dømes vere aktuelt for vaksne med lærevanskar, sansehemmingar, utviklingshemming, omfattande funksjonshemming eller psykiske lidingar, og for personar som treng ny opplæring på grunn av sjukdom eller skade. Undervisninga kan gå utover dei fem faga i ordinær grunnskoleopplæring for vaksne, og ta utgangspunkt i heile området til grunnskolen (Utdanningsdirektoratet, 2011b). 1.3.2. Store skilnader mellom deltakarane i ordinær grunnskoleopplæring og spesialundervisningg Dei siste åra har talet på deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring auka, og talet på deltakarar i spesialundervisning har blitt vesentleg redusert. Ein kan kanskje tenkje seg at kommunane har klart å overføre deltakarar som tidlegare ville fått spesialundervisning til ordinær grunnskoleopplæring ved å tilby betre tilpassa opplæring til fleire grupper av vaksne. Men dette blir avkrefta når vi ser på kjenneteikn ved deltakarane. I tabell 5 ser vi at det er mykje som skil deltakarar i spesialundervisninga frå deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring. Medan det i ordinær grunnskoleopplæring i svært stor grad er minoritetsspråklege og ein hovudvekt av kvinner, er deltakarane i spesialundervisninga i hovudsak norskspråklege, og det er flest menn. Til dømes utgjer norskspråklege menn 48 prosent av alle deltakarane i spesialundervisninga, men berre 7 prosent av deltakarane i ordinær grunnskoleopplæring. Deltakarane i ordinær grunnskole er dessutan vesentleg yngre enn deltakarane i spesialundervisninga.

VOX-SPEGELEN 2013 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 17 kap 1 Auken i talet på deltakarar i ordinær opplæring dei siste åra kan truleg forklarast med det at overgangsordninga vart avslutta, i tillegg til eit utvida tilbod innan ordinær grunnskoleopplæring i form av basisopplæring til innvandrarar som kan få grunnskoleopplæring ved sida av norskopplæring. Men vi har derimot ingen gode forklaringar på auken i talet på norskspråklege deltakarar det siste året, eller på kvifor talet på deltakarar i spesialundervisning har gått så mykje ned i perioden. Tabell 4 Deltakarar i ordinær grunnskoleopplæring og spesialundervisning, fordelte på deltakargrupper. 2012/2013. Prosent. Kjenneteikn ved deltakarane Ordinær grunnskoleopplæring (N=5 882) Spesialundervisning (N=3 932) Norskspråklege menn 7 % 48 % Minoritetsspråklege menn 40 % 5 % Norskspråklege kvinner 7 % 41 % Minoritetsspråklege kvinner 46 % 6 % Totalt 100 % 100 % Norskspråklege under 25 år 4 % 14 % Minoritetsspråklege under 25 år 40 % 2 % Norskspråklege, 25 år eller eldre 10 % 75 % Minoritetsspråklege, 25 år eller eldre 46 % 9 % Totalt 100 % 100 % Kjelde: GSI 1.4. Vaksne som fullfører grunnskoleopplæring 1.4.1. Auke i talet på utferda vitnemål Det er ikkje mogleg å lese ut av GSI om deltakarane tek eitt eller fleire fag, berre delar av fag, eller om dei får opplæring i grunnleggjande ferdigheiter. Vi veit heller ikkje kor lenge deltakarane får opplæring. Derimot blir talet på deltakarar som fullfører grunnopplæringa og får utferda vitnemål, registrert i Norsk Utdanningsdatabase (NUDB). Tabell 3 syner at talet på vaksne deltakarar som har fått vitnemål, har auka dei siste to åra etter å ha lege relativt stabilt dei fire førre åra. Tabell 5 Vaksne som har fått vitnemål, fordelte på skoleår og alder. 2006/2007 2011/2012. Tal. Skoleår Alder 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010 2010/2011 2011/2012 17 19 1 403 1 409 1 310 1 426 1 739 1 782 20 24 248 233 228 244 339 514 25 29 97 85 80 97 106 130 30 39 91 74 76 98 117 137 40+ 25 26 21 21 29 30 I alt 1 864 1 827 1 715 1 886 2 330 2 593 Kjelde: SSB/NUDB

kap 1 18 VOX-SPEGELEN 2013 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING I 2011/2012 var det 2 593 personar som var 17 år eller eldre, som fullførte grunnskolen. Det var ein auke på 11 prosent frå året før, og 37 prosent frå to år før. Det var ein auke i alle aldersgruppene. I aldersgruppa 20 24 blei det utferda heile 52 prosent fleire vitnemål enn året før, eller 110 prosent frå to år før. 69 prosent av vitnemåla blei utferda til personar i aldersgruppa 17 19 år. I denne gruppa er det sannsynleg at mange har delteke i eit ordinært grunnskoleløp, men anten har begynt på skolen på eit seinare tidspunkt enn vanleg, eller har bruka lengre tid enn normert på å fullføre. Elleve prosent av vitnemåla blei utferda til personar som var 25 år eller eldre. 1.4.2. Tre av fire som fullfører, har innvandrarbakgrunn Figur 4 Vaksne som har fått vitnemål, fordelte på kjønn og innvandrarbakgrunn. 2006/2007 2011/2012. Prosent. 100 90 80 70 60 61 62 66 70 74 75 50 40 30 44 45 46 43 39 37 20 10 0 2006/2007 (N=1 864) 2007/2008 (N=1 827) 2008/2009 (N=1 715) 2009/2010 (N=1 886) 2010/2011 (N=2 330) 2011/2012 (N=2 593) Prosentdel kvinner Prosentdel med innvandrarbakgrunn Kjelde: SSB/NUDB 75 prosent av dei som fekk utferda vitnemål for fullført grunnskoleopplæring i 2011/2012 for vaksne, var innvandrarar 3. Dette var omtrent på det same nivået som året før, men prosentdelen har stige kvart år, og er no 14 prosent høgare enn for fem år sidan. Prosentdelen innvandrarar som fullfører, er høgare enn prosentdelen minoritetsspråklege i grunnskoleopplæringa totalt (50 prosent i 2010/2011, og 54 prosent i 2011/2012), men lågare enn prosentdelen minoritetsspråklege i ordinær grunnskoleopplæring (87 prosent i 2010/2011 og 90 prosent i 2011/2012), som er den vegen som vanlegvis fører til vitnemål. Men tala for deltakarar og utferda vitnemål kan ikkje samanliknast direkte, sidan det er store individuelle skilnader i kor lang tid deltakarane brukar på å oppnå vitnemål. Prosentdelen kvinner som får utferda vitnemål, er minkande. Trass i at kvinnene dei siste åra utgjer halvparten av det totale talet på deltakarar, og over halvparten av deltakarane i ordinær grunnskoleopplæring, var berre 37 prosent av dei vaksne som fekk utferda vitnemål 2011/2012, kvinner. Kvinnedelen låg tidlegare stabilt på rundt 3 Innvandrarar vert i kapittel 1.4 definerte som at dei har innvandra sjølve, eller er norskfødde med to innvandrarforeldre.

VOX-SPEGELEN 2013 VAKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 19 kap 1 45 prosent, men har minka dei siste tre skoleåra. Det ser dermed ut til at kvinner i mindre grad enn menn fullfører eksamensretta grunnskole, eller at dei i større grad fell frå, tek enkeltfag, delar av fag eller grunnleggjande ferdigheiter framfor heile grunnskoleutdanninga.

20 VOX-SPEGELEN 2013

2Vaksne i vidaregåande opplæring Drygt 20 000 vaksne deltakarar på 25 år eller meir var registrerte som deltakarar i vidaregåande opplæring i 2012. To tredelar av desse var nye deltakarar dette året. Nye deltakarar vil seie personar som for første gong blir rapporterte inn av fylkeskommunen. Halvparten av deltakarane fullførte og besto det vidaregåande løpet, og oppnådde dermed vitnemål (studiekompetanse) eller fag-/sveinebrev i løpet av 2012, medan seks prosent av deltakarane braut av utdanninga si før dei hadde fullført vidaregåande opplæring.

kap 2 22 VOX-SPEGELEN 2013 VAKSNE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING FAKTA Vaksne sin rett til vidaregåande opplæring Vaksne på 25 år eller meir har ifølgje opplæringslova rett til gratis vidaregåande opplæring viss dei har fullført grunnskolen eller tilsvarande grunnopplæring, men ikkje fullført vidaregåande opplæring (Opplæringslova, 4A-3). Fylkeskommunane har ansvaret for den vidaregåande opplæringa for vaksne, men kan nytte andre tilbydarar for å oppfylle retten til dei vaksne. Fylkeskommunen skal også ha eit tilbod til vaksne utan rett til opplæring, men dette tilbodet skal ikkje fortrengje ungdom eller vaksne med rett (Opplæringslova, 13-3). Vaksne kan søkje om opptak på lik linje som ungdom og følgje vanleg undervisning, men vil då bli prioriterte etter ungdom med opplæringsrett. Vaksne utan rett som får opptak til vidaregåande opplæring, får i utgangspunktet dei same rettane som vaksne med rett, men dette gjeld ikkje retten til å bli realkompetansevurdert. Datagrunnlag Statistikken over vaksne i vidaregåande opplæring er delvis henta frå SSB sin Statistikkbank, og delvis tinga frå SSB og VIGO, fylkeskommunane sitt inntakssystem for vidaregåande opplæring. Dette er det same datagrunnlaget som SSB brukar i sine publiseringar over vaksenstatistikk i KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering). Rapporteringa i VIGO følgjer skoleåret. Det vi her omtalar som 2012, handlar om vaksne i vidaregåande opplæring frå 1. oktober 2011 til 31. september 2012. Den einskilde deltakaren blir registrert ved søknad om opptak til vidaregåande opplæring, og ved fullført eller avbroten opplæring. Statistikken seier ikkje noko om kor den enkelte deltakaren er i opplæringsløpet. Analysane i dette kapittelet skil ikkje mellom vaksne med og utan rett til gratis opplæring, vi har berre med deltakarar som er registrerte i VIGO. Deltakarar som deltek i vidaregåande opplæring gjennom Nav og studieforbund, og som ikkje blir finansierte av fylkeskommunen, blir ikkje registrerte i VIGO. Deltakarar som startar etter 1. oktober, men bryt av opplæringa før dei oppnår eit resultat, vert heller ikkje registrerte. Talet på vaksne i vidaregåande opplæring er derfor truleg høgare enn det som kjem fram i dette kapittelet. 2.1. Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram Kjønns- og aldersfordelinga var i 2012 høvesvis lik som i 2010 og 2011. Det same gjeld prosentdelen på dei ulike utdanningsprogramma. I 2012 var 54 prosent av deltakarane kvinner, og 46 prosent menn. Dei fleste av deltakarane var i aldersgruppa 30 39 år. 36 prosent av deltakarane låg i dette aldersspennet, og heile 67 prosent var mellom 25 og 39 år. Prosentdelen innvandrarar var 26 1, og blant desse deltakarane var prosentdelen kvinner høgare enn i resten av befolkninga, og låg på 62 prosent. Ein av tre vaksne deltakarar i 2012 tok studium i helse- og oppvekstfag 2. 18 prosent tok fag som fører til generell studiekompetanse, og 13 prosent gjekk på bygg- og anleggsteknikk. Fag som gir yrkeskompetanse, bortsett frå helse- og oppvekstfag, vil vi fleire gongar i dette kapittelet omtale som «annan yrkeskompetanse». Totalt gjekk 48 prosent på fag som gir annan yrkeskompetanse. 1 Innvandrarar inkluderer her innvandrarar og norskfødde av innvandrarforeldre. Vi opererer i dette kapittelet med to innvandrarkategoriar: Vestlege innvandrarar, som inkluderer innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre frå EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand; og ikkje-vestlege innvandrarar, som inkluderer innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre frå Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unnateke Australia og New Zealand og Europa utanom EU/EØS. 2 Frå hausten 2012 har Helse- og sosialfag bytt namn til Helse- og oppvekstfag.

VOX-SPEGELENT 2013 VAKSNE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING 23 kap 2 Tabell 1 Deltakarar, fordelte på kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram. 2012. Tal og prosent. 3 Kjønn Tal Prosent Mann 9 332 46 % Kvinne 10 758 54 % Totalt 20 090 100 % Alder 25 29 år 6 271 31 % 30 39 år 7 285 36 % 40 49 år 4 783 24 % 50 59 år 1 631 8 % 60 år + 120 1 % Totalt 20 090 100 % Innvandringskategori Vestlege innvandrarar 763 4 % Ikkje-vestlege innvandrarar 4 514 22 % Deltakarar utan innvandrarbakgrunn 14 598 73 % Uoppgitt 215 1 % Totalt 20 090 100 % Utdanningsprogram Helse- og oppvekstfag 6 728 33 % Studiespesialisering og andre utdanningsprogram som gir studiekompetanse* 3 674 18 % Bygg- og anleggsteknikk 2 657 13 % Teknikk og industriell produksjon 1 630 8 % Elektrofag 1 180 6 % Service og samferdsle 1 816 9 % Mekaniske fag 348 2 % Restaurant- og matfag 578 3 % Andre utdanningsprogram som gir yrkeskompetanse 1 479 7 % Totalt 20 090 100 % Kjelde: SSB/VIGO * Studiespesialisering er eitt av tre utdanningsprogram som gir studiekompetanse. Dei to andre er idrettsfag og musikk, dans og drama. 2.1.1. Fleire deltakarar, fleire innvandrarar Ein trend med gradvis nedgang i deltakartalet sidan 2009 ser ut til å ha stoppa opp, ettersom talet på deltakarar har auka med 1,2 prosent frå 2011 til 2012. Dette kjem av nokre fleire nye deltakarar enn året før, men også at litt færre deltakarar har brote av utdanninga. Figur 1 viser deltakarutviklinga blant vaksne i vidaregåande opplæring dei fire siste åra. Her ser vi at heile auken i talet på deltakarar har skjedd blant dei som tek annan yrkeskompetanse, der talet aukar med 6 prosent frå året før. Talet på deltakarar på helse- og oppvekstfag er så å seie uendra frå 2011, medan studiespesialisering har sju prosent færre deltakarar enn året før. 3 Deltakarar som er registrerte på fleire utdanningsprogram, blir berre talde ein gong. Det er personar som blir talde, og ikkje studieplassar.

kap 2 24 VOX-SPEGELEN 2013 VAKSNE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING Figur 1 Deltakarar, fordelte på utdanningsprogram og år. 2012. Tal. 14 000 11 927 12 000 10 000 8 563 9 683 9 163 9 688 8 000 7 025 6 755 6 728 6 000 4 000 4 506 3 915 3 943 3 674 2 000 0 2009 2010 2011 2012 Helse- og oppvekstfag Studiespesialisering Annan yrkeskompetanse Kjelde: SSB/VIGO Sidan 2011 har talet på deltakarar med innvandrarbakgrunn auka med cirka 420 personar. Dette motsvarar ein auke på ni prosent. Den største auken i prosentdelen med deltakarar ser vi blant vestlege innvandrarar og borna deira, men også deltakarar med bakgrunn frå ikkje-vestlege land har blitt fleire. 2.1.2. Kvinner tek helse- og oppvekstfag, menn tek andre yrkesfag Tabell 2 viser kjenneteikn ved deltakarane på dei ulike utdanningsprogramma. Vi ser at den relativt like deltakinga for menn og kvinner skjuler store kjønnsskilnader når det kjem til val av utdanningsprogram. Innan helse- og oppvekstfag var heile 85 prosent kvinner, medan prosentdelen kvinner på fag som gir annan yrkeskompetanse, var 29. Utdanningsprogramma har litt ulike aldersprofilar. Blant dei som tek fag som gir studiekompetanse, er nesten halvparten 45 prosent under 30 år. Berre ein av seks er 40 år eller meir, og så godt som ingen er over 60. På både helse- og oppvekstfag og andre yrkesfag er den største delen deltakarar mellom 30 og 39 år, men ein stor del er også 40 år eller meir, særlig innan helse- og oppvekstfag. Dette heng truleg saman med at studiekompetansegivande fag, særleg studiespesialisering, først og fremst kvalifiserer til vidare studium, og ikkje direkte til yrkeslivet.

VOX-SPEGELENT 2013 VAKSNE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING 25 kap 2 Tabell 2 Deltakarar, fordelte på utdanningsprogram, kjønn, alder og innvandringskategori. 2012. Tal og prosent. Studiekompetanse Prosent Helse- og oppvekstfag Prosent Andre yrkesfag Prosent Kjønn Kvinner 2 203 60 % 5 738 85 % 2 817 29 % Menn 1 471 40 % 990 15 % 6 871 71 % Totalt 3 674 100 % 6 728 100 % 9 688 100 % Alder Under 30 år 1 658 45 % 1 487 22 % 3 126 32 % 30 39 år 1 406 38 % 2 399 36 % 3 480 36 % 40 49 år 518 14 % 2 019 30 % 2 246 23 % 50 59 77 2 % 785 12 % 769 8 % 60 + 15 0 % 38 1 % 67 1 % Totalt 3 674 100 % 6 728 100 % 9 688 100 % Innvandrarkategori Vestlege innvandrarar 129 4 % 249 4 % 385 4 % Ikkje-vestlege innvandrarar 1 438 39 % 1 876 28 % 1 200 12 % Deltakarar utan innvandrarbakgrunn 2 059 56 % 4 577 68 % 7 962 82 % Uoppgitte 48 1 % 26 0 % 141 1 % Totalt 3 674 100 % 6 728 100 % 9 688 100 % Kjelde: SSB/VIGO 2.1.3. Innvandrarar tek oftare studieforberedande og helse- og oppvekstfag Innvandrarar skil seg ut frå resten av befolkninga ved at dei fleste tek helse- og oppvekstfag i vidaregåande opplæring, medan i resten av befolkninga er det andre yrkesfag som trekkjer flest deltakarar. I tillegg tek mange innvandrarar utdanningsprogram som gir studiekompetanse her utgjer innvandrarane 43 prosent av deltakarmassen. På helse- og oppvekstfag utgjer innvandrarane 32 prosent, og på andre yrkesfag 16 prosent. Deltakarar med vestleg innvandrarbakgrunn vel ganske likt som resten av befolkninga når det kjem til utdanningsprogram: Omtrent halvparten tek andre yrkesfag, medan ein av tre går på helse- og oppvekstfag. Blant deltakarar med ikkje-vestleg bakgrunn er både helse- og oppvekstfag og studiekompetanse meir populært enn blant dei andre: 42 prosent tek helse- og oppvekstfag, medan 32 prosent tek utdanningsprogram som gir studiekompetanse. Berre 27 prosent tek andre yrkesfag, altså rundt halvparten så mange som blant dei andre deltakarane. Sjå figur 2.

kap 2 26 VOX-SPEGELEN 2013 VAKSNE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING Figur 2 Vaksne deltakarar i vidaregåande opplæring, fordelte på innvandrarbakgrunn og utdanningsprogram. 2012. Prosent. Totalt (N=20 090) 33 % 18 % 48 % Deltakar utan innvandrarbakgrunn (N=14 598) 31 % 14 % 55 % Vestlege innvandrarar (N=763) 33 % 17 % 50 % Ikkje-vestlege innvandrarar (N=4 514) 42 % 32 % 27 % Uoppgitt (N=215) 12 % 22 % 66 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Helse- og oppvekstfag Studiekompetanse Andre yrkesfag Kjelde: SSB 2.2. Tidlegare utdanning 2.2.1. Halvparten tek vidaregåande for første gong Av dei 20 090 vaksne deltakarane i vidaregåande opplæring i 2012 hadde 51 prosent grunnskole som den høgaste fullførde utdanninga si året før. 4 44 prosent hadde vidaregåande eller høgare utdanning frå før. Det var også 5 prosent med ukjend utdanning. Dette kan kome av at dei har utdanning frå utlandet som ikkje er blitt registrert eller godkjend i Noreg. Tabell 3 Deltakarar, fordelte på høgaste fullførde utdanning per 1. oktober 2011. 2012. Prosent. Alle deltakarar (N=20 090) Nye deltakarar (N=12 756) Grunnskole 51 % 51 % Vidaregåande skole 36 % 36 % Universitets- og høgskoleutdanning, lågare nivå opp til 4 år 7 % 8 % Universitets- og høgskoleutdanning, høgare nivå 1 % 1 % Uoppgitt 5 % 4 % Totalt 100 % 100 % Kjelde: SSB/VIGO 2.2.2. Deltakarar som har vidaregåande frå før, består oftast Tabell 4 viser prosentdelen som har bestått og brote av innafor kvar utdanningskategori. Det er kanskje litt overraskande at det er dei med den høgaste utdanninga som har den største delen avbrot. Det er nærliggjande å tenkje at dette kan skuldast at dei berre ønskjer å ta opp enkeltfag, og aldri har planlagt å ta ei fullstendig vidaregåande opplæring. Blant dei som ikkje har høgare utdanning, er det dei som har grunnskole som høgaste fullførte utdanning frå før av, som oftast bryt av utdanninga, medan dei som har bestått vidaregåande opplæring tidlegare, i mindre grad bryt av opplæringa. 4 Måletidspunktet for tidlegare utdanning er her sett til 1. oktober 2011, altså eitt år tilbake i tid. I Vox-spegelen 2011 hadde vi eit anna måletidspunkt for tidlegare utdanning. Dei tala kan derfor ikkje samanliknast med tala i årets Vox-spegel.

VOX-SPEGELENT 2013 VAKSNE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING 27 kap 2 Tabell 4 Deltakarar, fordelte på status i vidaregåande utdanning og utdanningsbakgrunn. 2012. Tal og prosent. Tal på deltakarar Bestått, i prosent Avbrote, i prosent Framleis i utdanning, i prosent Totalt Grunnskole 10 289 47 % 8 % 46 % 100 % Vidaregåande skole 7 208 59 % 4 % 37 % 100 % Universitets- og høgskoleutdanning, lågare nivå opp til 4 år 1 355 49 % 7 % 45 % 100 % Universitets- og høgskoleutdanning, høgare nivå 206 37 % 13 % 50 % 100 % Uoppgitt 1 032 32 % 10 % 59 % 100 % Totalt 20 090 50 % 6 % 43 % 100 % Kjelde: SSB/VIGO 2.3. Realkompetanse Den retten vaksne har til gratis vidaregåande opplæring, gjeld også retten til å bli realkompetansevurdert. Føremålet med realkompetansevurdering er å få vurdert den røynsla og kompetansen ein har. Dersom søkjaren ikkje har fullført grunnskole tidlegare, kan vedkommande få opptak i vidaregåande opplæring viss han eller ho har tilsvarande realkompetanse som det ei fullførd grunnskoleutdanning ville ha gitt (Forskrift til opplæringslova, 2006, 6-10 bokstav d). Søkjarar kan også få avkorta delar av opplæringa på grunnlag av dokumentert realkompetanse. Fylkeskommunane har litt ulik praksis når det gjeld registrering av gjennomføring av realkompetansevurderingar. Derfor bør desse tallene sjåast som eit estimat. Totalt blei 2 429 personar 12 prosent av deltakarane realkompetansevurderte i 2012 (sjå tabell 5). Dette er den same prosentdelen som i 2011, men det er ein liten nedgang frå 2010, då 14 prosent av deltakarane vart realkompetansevurderte. Tabell 5 Realkompetansevurderte 5 deltakarar i vidaregåande opplæring, fordelte på utdanningsprogram. 2012. Tal og prosent. Tal Prosentdel Realkompetansevurderte på yrkesfag 2 009 12 % Realkompetansevurderte på studieførebuande 420 11 % Totalt 2 429 12 % Kjelde: Statistikkbanken (SSB) 2.4. Deltakarar etter fylke 2.4.1. Hordaland har flest deltakarar Tabell 6 viser talet på vaksne deltakarar i vidaregåande opplæring fordelte på fylke og utdanningsprogram. Som i tidlegare år er Hordaland det fylket med flest deltakarar, følgd av Oslo og Akershus. Ser vi på Oslo og Akershus saman, har hovudstadsområdet 20 prosent av alle deltakarane. Dette området er også der den største prosentdelen av befolkninga bur. 5 Dei realkompetansevurderte deltakarane er i utdanning dette året, men realkompetansevurderinga kan ha skjedd tidlegare.

kap 2 28 VOX-SPEGELEN 2013 VAKSNE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING Dei fleste fylka har størst prosentdel deltakarar på fag som gir annan yrkeskompetanse. Berre Akershus har flest deltakarar innan helse- og oppvekstfag, medan Hedmark og Buskerud har flest deltakarar på program som gir studiekompetanse. Viss vi ser på prosentdelen vaksne deltakarar i vidaregåande opplæring som ikkje hadde fullført vidaregåande skole tidlegare (personar som anten har grunnskole eller vidaregåande grunnopplæring frå før), varierer dette frå 44 prosent i Vest-Agder til 58 prosent i Østfold. Tabell 6 Deltakarar, fordelte på fylke og utdanningsprogram. 2012. Tal og prosent. Tal på deltakarar Studiekompetanse, i prosent Helse- og oppvekstfag, i prosent Annan yrkeskompetanse, i prosent Deltakarar som ikkje hadde fullført vidaregåande opplæring tidlegare, i prosent Hordaland 2 390 33 % 21 % 46 % 49 % Oslo 2 132 28 % 34 % 38 % 51 % Akershus 1 929 32 % 35 % 33 % 54 % Rogaland 1 404 23 % 3 % 74 % 47 % Nordland 1 251 36 % 17 % 46 % 55 % Møre og Romsdal 1 162 37 % 7 % 56 % 53 % Sør-Trøndelag 1 122 26 % 18 % 56 % 46 % Vestfold 983 38 % 17 % 44 % 55 % Hedmark 893 48 % 14 % 37 % 55 % Buskerud 889 48 % 13 % 39 % 57 % Telemark 863 37 % 20 % 43 % 56 % Østfold 819 39 % 15 % 46 % 58 % Nord-Trøndelag 684 30 % 12 % 58 % 48 % Vest-Agder 680 35 % 3 % 63 % 44 % Troms 645 42 % 8 % 50 % 55 % Aust-Agder 592 31 % 20 % 48 % 52 % Oppland 519 31 % 10 % 59 % 49 % Sogn og Fjordane 518 26 % 15 % 59 % 47 % Finnmark 407 33 % 17 % 50 % 54 % Uoppgitt 208 13 % 20 % 67 % 3 % Totalt 20 090 33 % 18 % 48 % 51 % Kjelde: SSB/VIGO 2.4.2. Oslo har flest innvandrarar Tabell 7 viser prosentdelen innvandrarar i dei ulike fylka. Totalt har 26 prosent av dei vaksne deltakarane i vidaregåande opplæring innvandrarbakgrunn. Prosentdelen deltakarar med innvandrarbakgrunn frå EØS/EU, USA, Canada, Australia og New Zealand er ganske lik i alle fylka (han varierer mellom to og fem prosent av deltakarane), men det er store regionale skilnader når det gjeld deltakarar med bakgrunn frå Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unnateke Australia og New Zealand og Europa utanom EU/EØS (sjå tabell 7). Oslo har klart flest deltakarar med slik bakgrunn 58 prosent. Akershus har 38 prosent, medan Oppland, med åtte prosent ikkje-vestlege innvandrarar, har den lågaste prosentdelen deltakarar med bakgrunn frå Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unnateke Australia og New Zealand og Europa utanom EU/EØS.