Avslutningskonferanse MARE oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering?

Like dokumenter
Delprogram A. Er forskningsmålene nådd innen delprogram A med spesielt fokus på fysisk oseanogafi

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Faglig strategi

Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Figur 1 Samordna opptak Primærsøkere Tilbud Ja-svar Møtt Årstall Samordna opptak

Forord. 1. Programtittel. 2. Bakgrunn for programmet

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Integrert plantevern. Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås

Er forskningsmålene nådd?

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret

Er forskningsmålene nådd innen delprogram D teknologi? Olav Rune Godø

InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015

Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Målsettinger og prioriteringer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU

Relevante virkemidler for FoU

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Store programmer som virkemiddel

Marine næringer i Nord-Norge

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

En nasjonal kunnskapsplattform for tidlige stadier med spesiell vekt på torsk

Innovasjonsplattform for UiO

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet

Natur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder

Naturindeks for Norge

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

)R8XWIRUGULQJHULQQHQ,7VLNNHUKHW. Ketil Stølen SINTEF 6. mars 2003

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG)

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

NMBUs målstruktur

SINTEF Fiskeri og havbruk

NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi

Prolog. Stein Fredriksen. Biologisk Institutt. Universitetet i Oslo

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Modellering og simulering av pasientforløp

WebSmart. Trond E. Nilsen Select AS

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Aud Skrudland Leder av programstyret

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Publiseringsprosessen

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

VEDLEGG: Utvalgt søkerstatistikk 3 siste program 1. Søkerantall ULP/FLP/RLP-Start 2. Antall interne og eksterne søkere

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator

Havet og Kysten. Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd

1 Kunnskapsdepartementet

Arven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Vurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3

Etablering av nettressurs med eksempler, prosjekter og data

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

Fra forskning til nytte: Bruk av satellittdata i miljøovervåkning

Tidevannstrømmen i kystnære farvann Seminar ved UiO 8. juni 2006

Utslipp av gruveavfall - forholdet til fiskerinæringen. v/ Jan Henrik Sandberg NYKOS avslutningskonferanse, 14. mai 2019

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.

Forum møte Offshore Miljøovervåkning OLF PROOF v/tone Frost SFT, mars 2006

Avfall Norges arbeid med prosjekter. Forslag satsningsområder 2018 Arbeid med prosjekter de siste 2 år

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

HVORDAN LYKKES MED FORBEDRINGSTILTAK?

Programrapport 2018 FORSKSKOLE

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet NYTT BYGG. - ny marin akse i Bergen

Eksamensbesvarelser i REA3015 Informasjonsteknologi 2

Mer plass eller bedre plass?

Noen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia»

St.meld. nr. 20. Vilje til forskning. evitenskap -

Mer og bedre areal - Hvem gjør hva?

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

MAT1030 Diskret matematikk

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

«Kampen om plass på kysten» Jahn Petter Johnsen, Bjørn Hersoug og Otto Andreassen Norges fiskerihøgskole

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Rapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015

Kunnskap for en bedre verden 1

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse. Foto: Rolv Dahl, NGU

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Transkript:

Avslutningskonferanse MARE 12. - 13. oktober 2005 Er forskningsmålene nådd innen delprogram D modellering? Bjørn Gjevik Matematisk institutt Universitetet i Oslo Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.1/8

Generelle målsetninger Utvikle målesystemer og modeller for å oppnå bedre innsikt i våre marine økosystemer og for å forbedre marine ressurs- og miljøovervåkning Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.2/8

Generelle målsetninger Utvikle målesystemer og modeller for å oppnå bedre innsikt i våre marine økosystemer og for å forbedre marine ressurs- og miljøovervåkning Innenfor marin grunnforskning er en avhengig av å ha tilgang på verktøy som kan avbilde den fysiske, kjemiske og biologiske tilstanden i havet Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.2/8

Prosjektoversikt modellering Tilsammen 14 prosjekter med et samlet budsjett på ca. 35 mill. for hele perioden Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.3/8

Prosjektoversikt modellering Tilsammen 14 prosjekter med et samlet budsjett på ca. 35 mill. for hele perioden Prosjektene fordeler seg slik etter tema: Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.3/8

Prosjektoversikt modellering Tilsammen 14 prosjekter med et samlet budsjett på ca. 35 mill. for hele perioden Prosjektene fordeler seg slik etter tema: 3 modellutvikling/dataassimilasjon Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.3/8

Prosjektoversikt modellering Tilsammen 14 prosjekter med et samlet budsjett på ca. 35 mill. for hele perioden Prosjektene fordeler seg slik etter tema: 3 modellutvikling/dataassimilasjon 2 planktonklimatologi og algeoppblomstring Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.3/8

Prosjektoversikt modellering Tilsammen 14 prosjekter med et samlet budsjett på ca. 35 mill. for hele perioden Prosjektene fordeler seg slik etter tema: 3 modellutvikling/dataassimilasjon 2 planktonklimatologi og algeoppblomstring 2 operative databaser (JGOFS) Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.3/8

Prosjektoversikt modellering Tilsammen 14 prosjekter med et samlet budsjett på ca. 35 mill. for hele perioden Prosjektene fordeler seg slik etter tema: 3 modellutvikling/dataassimilasjon 2 planktonklimatologi og algeoppblomstring 2 operative databaser (JGOFS) 2 prosesstudier Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.3/8

Prosjektoversikt modellering Tilsammen 14 prosjekter med et samlet budsjett på ca. 35 mill. for hele perioden Prosjektene fordeler seg slik etter tema: 3 modellutvikling/dataassimilasjon 2 planktonklimatologi og algeoppblomstring 2 operative databaser (JGOFS) 2 prosesstudier 2 overvåkning/monitoring Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.3/8

Institusjoner Meteorologisk institutt (4), 5.9 mill. Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.4/8

Institusjoner Meteorologisk institutt (4), 5.9 mill. Norges fiskerihøgskole (3), 7.0 mill. Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.4/8

Institusjoner Meteorologisk institutt (4), 5.9 mill. Norges fiskerihøgskole (3), 7.0 mill. Havforskningsinstitutt (2), 2.8 mill. Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.4/8

Institusjoner Meteorologisk institutt (4), 5.9 mill. Norges fiskerihøgskole (3), 7.0 mill. Havforskningsinstitutt (2), 2.8 mill. Nansensentret (2), 4.8 mill. Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.4/8

Institusjoner Meteorologisk institutt (4), 5.9 mill. Norges fiskerihøgskole (3), 7.0 mill. Havforskningsinstitutt (2), 2.8 mill. Nansensentret (2), 4.8 mill. Universitetet i Bergen (2), 11.3 mill. Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.4/8

Institusjoner Meteorologisk institutt (4), 5.9 mill. Norges fiskerihøgskole (3), 7.0 mill. Havforskningsinstitutt (2), 2.8 mill. Nansensentret (2), 4.8 mill. Universitetet i Bergen (2), 11.3 mill. SINTEF (1), 3.0 mill. Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.4/8

Omfattende og vanskelig oppgave Generelle og lite etterprøvbare målsetninger Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.5/8

Omfattende og vanskelig oppgave Generelle og lite etterprøvbare målsetninger Ulike og lite sammenlignbare opplysninger om de forskjellige prosjektene Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.5/8

Omfattende og vanskelig oppgave Generelle og lite etterprøvbare målsetninger Ulike og lite sammenlignbare opplysninger om de forskjellige prosjektene Tildels vanskelig å fremskaffe opplysninger Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.5/8

Omfattende og vanskelig oppgave Generelle og lite etterprøvbare målsetninger Ulike og lite sammenlignbare opplysninger om de forskjellige prosjektene Tildels vanskelig å fremskaffe opplysninger En systematisk vurdering av de enkelte prosjektene krever en større innsats Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.5/8

Omfattende og vanskelig oppgave Generelle og lite etterprøvbare målsetninger Ulike og lite sammenlignbare opplysninger om de forskjellige prosjektene Tildels vanskelig å fremskaffe opplysninger En systematisk vurdering av de enkelte prosjektene krever en større innsats Avstår fra å rangere eller gi karakterer til prosjektene Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.5/8

Omfattende og vanskelig oppgave Generelle og lite etterprøvbare målsetninger Ulike og lite sammenlignbare opplysninger om de forskjellige prosjektene Tildels vanskelig å fremskaffe opplysninger En systematisk vurdering av de enkelte prosjektene krever en større innsats Avstår fra å rangere eller gi karakterer til prosjektene Derfor bare noen tanker etter en sporadisk gjennomgang Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.5/8

Hva er oppnådd? Stor spennvidde i problemstillingene Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.6/8

Hva er oppnådd? Stor spennvidde i problemstillingene Har generert virksomhet på flere viktige felt Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.6/8

Hva er oppnådd? Stor spennvidde i problemstillingene Har generert virksomhet på flere viktige felt Bra publikasjonsrate og kandidatproduksjon for endel prosjekter Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.6/8

Mangler ved programmet Svak på etterprøving og validering Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.7/8

Mangler ved programmet Svak på etterprøving og validering For mye intern kompetanseoppbygging og for lite samarbeid Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.7/8

Noen alternative tanker Snevrere og klarere definerte målsetninger Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.8/8

Noen alternative tanker Snevrere og klarere definerte målsetninger Konsentrert virksomhet om en norsk community modell med veldefinerte aspekter av: Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.8/8

Noen alternative tanker Snevrere og klarere definerte målsetninger Konsentrert virksomhet om en norsk community modell med veldefinerte aspekter av: modellutvikling Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.8/8

Noen alternative tanker Snevrere og klarere definerte målsetninger Konsentrert virksomhet om en norsk community modell med veldefinerte aspekter av: modellutvikling applikasjoner Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.8/8

Noen alternative tanker Snevrere og klarere definerte målsetninger Konsentrert virksomhet om en norsk community modell med veldefinerte aspekter av: modellutvikling applikasjoner validering Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.8/8

Noen alternative tanker Snevrere og klarere definerte målsetninger Konsentrert virksomhet om en norsk community modell med veldefinerte aspekter av: modellutvikling applikasjoner validering Større grad av sammarbeid mellom institusjonene om de forskjell oppgavene Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.8/8

Noen alternative tanker Snevrere og klarere definerte målsetninger Konsentrert virksomhet om en norsk community modell med veldefinerte aspekter av: modellutvikling applikasjoner validering Større grad av sammarbeid mellom institusjonene om de forskjell oppgavene Kan andre forskningsmiljøer trekkes inn? Avslutningskonferanse MARE12. - 13. oktober 2005 p.8/8