Vann i By Havstigning og Ekstremnedbør

Like dokumenter
Overvann og økt nedbørsintensitet

Kilmaendring Mulighetsstudie for Sandnes

Klimaendringen utfordringer for Sandnes

Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak

Et helhetlig perspektiv på praktisk overvannshåndtering

Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

Oppgradering av Langgata

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen Blågrønn struktur

Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

Hensyn til havnivåstigning i arealplanleggingen i Larvik kommune. Fagdag på Bølgen - 1. juni 2017

VEDLEGG A10 Flomrapport Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

Planlagt bebyggelse ligger etter det vi har informasjon om i sikkerhetsklasse F2 etter TEK10.

Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål, når det utsettes for påkjenninger.

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS

SKANSKA AS SENTRUMSGÅRDEN SANDNES REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 10. SEPTEMBER 2015

Lokal overvannsdisponering. løsninger

1 FORMÅL 2 BEGRENSNINGER 3 FUNKSJONSKRAV. Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg. Revidert:

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER

Overvannshåndtering Tekniske løsninger. Friederike Krahner Sweco Norge AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Vedlegg A10 Flomrapport Prosjekt: E39 Harestadkrysset PLAN-ID Kommune: Randaberg PLANUTKAST DETALJREGULERING. Region vest

OPPGRADERING AV LANGGATA

Blågrønn struktur i by og tettsted

FM Seminar om overvann 6. november 2014

Prefabrikerte regnbed og kombinasjon med andre overvannsverktøy

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

1 Innledning Grunnlag Valg av løsning Dimensjonering av overvannssystemet Videreført suspendert stoff...

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:

Overvannsutfordringene - Hvordan kommer vi oss videre? NKF - Miljø & Teknikk 6.februar 2019

Damsgårdsveien 106 AS. Damsgårdsveien 106, Reguleringsplan ID 1201_ , VA-rammeplan. Utgave: 1. Dato:

Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr

Etablering av dam/våtmark

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER

Overordnet VA-rammeplan

Vannmengder til Kristianborgvannet

Havneparken Sandnes. en ny sentrumsbydel under utvikling. Sandnes Brygge. Frokostmøte. Onsdag

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

KlimaRos. Jørn Vatn Professor, NTNU

(5) Tilbakeblikk fra Fremtiden

Tverrfaglig samarbeid en viktig forutsetning for å lykkes med klimatilpasningsarbeidet. Signe Stahl Kvandal Vann- og avløpsverket, Stavanger

Modellering og planlegging for separering. Eksempel Løvstien. Norsk Vann Fagtreff Oktober Norsk&Vann&Fagtreff,&22.&oktober&2014,&&BH&og&MAa&

SANDNES ARENA AS RULLESKILØYPE MELSHEI REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 09. JUNI 2016

Ytrebygda Gnr 39 Bnr 10 m.fl. Solåsen/Steinsvik PlanID: VA Rammeplan BESKRIVELSE. Opus Bergen AS

Norsk Vann årskonferanse 2013

Eggformet profil øker selvrensingen. Vegnettverk Forsterkede boliger Vannkonkurranse. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik!

Praktiske løsinger for overvannshåndtering

VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER

Overvannshåndtering for feltene B14, B2, B3 og B5 på Lørenskog stasjonsby

Separering. Store forskjeller mellom teori og praksis. Norsk Vannforening Separering av eldre avløpsledninger 6. november 2017

FORSLAG - PÅKOBLING VA

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

OVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS. i Hå kommune

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL, ÅSTVEITVEIEN. GNR. 209 BNR. 38, 483. REG. PLANID VA-RAMMEPLAN. REVISJON A.

Grebkøl eiendom. Notat. N-02 Overvannsplan Løkberg. Dato Fra Til. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder

ARENDAL KOMMUNE OVERVANNSVURDERING SKARVEDALEN BEREGNINGSRAPPORT FORELØPIG

VEILEDNING VANNFORSYNING AVLØPSHÅNDTERING OVERVANNSHÅNDTERING VED UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLANER

Klima 2050 og overvannshåndtering

Plan for helhetlig overvannsdisponering

Utvalg for tekniske saker sak 2/09 Formannskapet sak 20/09

Bærekraftig overvannshåndtering

Overvannsstrategi for Drammen

Permeable dekker: Testfelt for demonstrasjon og måling av infiltrasjon

Status STAVANGER KOMMUNE

Sammensetning av løsninger og beregningsmetoder for overvannssystemer. Klimatilpasningsdagene 2018 Per Møller-Pedersen

Urban flom - Økning i flomskader og utslipp. Mulige kompenserende tiltak.

Vurderinger av flom og vannstand

Veileder overvann. 1. Klimafaktor, avrenningskoeffisienter og 3-ledd strategien

Nordplan AS. Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka. Utgave: 1 Dato:

FLOMVANNSTANDER I PORSGRUNN

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Bærekraftig overvannshåndtering

Oppdrag: P VA-rammeplan Dato: Revidert: Skrevet av: AO / FBT. Ref. VA-etaten: ELES

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER

Tette flater vei, plasser og tak til sammen 2627 m². Resterende areal er permeable flater bestående av grasdekke og vegetasjon, til sammen 6191 m².

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP SØGNE KOMMUNE INGENIØRVESENET

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

Klimaendringer og utfordringer

OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG VA-INFRASTRUKTUR

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

VA - PLAN for Vann og Avløp Pollen Båtlag Torangsvågen Austevoll kommune

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN

Overvannsstrategi for Drammen

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august Jarle T. Bjerkholt

INNLEDNING VA-LØSNINGER VA PLAN. 2.1 Eksisterende situasjon NOTAT INNHOLD

Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse

Kommunens arbeid med usikkerhet

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader

VA - Rammeplan. Tertnesflaten. Rapport

Transkript:

Vann i By Havstigning og Ekstremnedbør Bakgrunn og utfordringer i Sandnes sentrum Workshop Framtidens byer i Sandnes Odd Arne Vagle Seniorrådgiver 09. april 2013 Kultur og byutvikling stab

Oversvømmelse i Sandnes 1960

Oversvømmelse i Sandnes 1996

Klimaendringer og vannstand 1993 ca. kote + 1,00

Sandnes gjestehavn med normalvannstand

Havnivåstigning og prognoser Det nasjonale klimatilpasningssekreteriat, september 2009 Alle høyder i rapporten bruker NN1954 som anbefalt høyde, og må ikke forveksles med tidevannhøyder. Tidligere var ekstreme tidevannssvingninger fra kote -0,65 til kote +0,96 NGO-0-1954. Denne ble på 90-tallet overskredet. I Sandnes til ca +1,0, mens Stavanger hadde ca.+1,30 Prognosene for havstigning de neste 100 år er svært usikre. Det antas den ikke blir mindre enn 49cm, og høyest 110cm. Mest sannsynlig havstigning er i gjennomsnitt 80cm. Prognosen for Sandnes i 2100 er et havnivået på kote +0,78 (58-113), og stormflo på +2,10 (190-245)

Sanitærreglementet Sandnes kommune har i sitt rørleggerreglement at en må ta særlige forhåndsregler under kote +2,34, mens Stavanger har økt dette til +3,00 Økt høyde ut over stormflo har med sikkerhet og overhøyde (90cm) på grunn av trykktap for både gravitasjon og utslipp til sjø under havnivå (saltvann). Prognose på stormflo er 100 års gjenntaksintervall. Sanitærreglementets høyde blandes ofte bokstavelig med krav til høyde for kjellergulv Vi trenger en diskusjon om sikkerhet og ansvar i forhold til klimaendring og forebygging av skader

Flomgrense ved 1,0 og 2,0 meter

Havnivåer Sandnes sentrum

Utbygging av Støperikvartalet

Konsekvenser for Sandnes sentrum og klimaendringene Vi kan ikke løse morgendagens utfordringer med dagens teknologi. Sandnes Sentrum trenger et system som reduserer overhøyde på grunn av trykktap, og drenering av områder som blir oppdemmet ved at terreng i kvartaler og gater må heves. Det legges samtid inn krav til større kapasitet for avrenning ved ekstrem nedbør. Hva kan tolereres av springflo en gang hvert 100 år, kanskje en time eller to.

Prosjekt Vann i byen Overvannssystem for ekstremnedbør og havnivåstigning Den 16.11.2011 ble det inngått en OFU-kontrakt mellom Sandnes kommune og Skjæveland Cementstøperi innenfor en kostnadsramme på 3,5 mill kr. Christen Ræstad bistår i tillegg prosjektstyringen. Prosjektet ønskes koblet til faggrupper innen både Norsk Vann og Framtidens byer. Det er i tillegg innledet samarbeid med universitetet på Ås og i Trondheim. To studenter har begynt med Masteroppgave knyttet til prosjektet med Sveinung Sægrov som veileder. Oppgaven er ferdig 10.06.2012. Innovasjon Norge ble valgt bort på grunn av omstendelig søknads prosedyre Internt vil ansatte i Bymilø vann og avløp bli gitt særlige oppgaver i modellering og oppfølging

Delmål og prosjektfaser Det har vært ett prosjektmøte i tillegg til de forberedende Arbeidene, og det var satt opp følgende delmål: Framskaffe dokumentasjon over dimensjoneringskriterier og systemløsninger. Gjennomgang av eksisterende rør- og slisselokksystemer med tanke på tilpasninger til ny bruk Framskaffe dokumentasjon og erfaringer fra mulige eksisterende systemløsninger for eksempel Danmark, Sverige og Tyskland Utarbeide kravspesifikasjon og dimensjoner av nye produkt. Gjennomføre et demonstrasjonsprosjekt for produksjon, fabrikktesting, montering/bygging og sluttkontroll av løsningen i et utbyggingsprosjekt i Sandnes sentrum Evaluering, sluttrapportering og erfaringsspredning

Formål og status så langt Eksisterende overvannsystem går ut i sjøen på ca. kote 0. Det er ikke realistisk at dette kan bygges om eller endres vesentlig. Målsetting er å bygge et høyere system som skal redusere trykktap i forhold til utløp i sjø, samt gi en raskere avrenning ved ekstremnedbør Innløp og teknisk løsning bør også ta sikte på bruk av betongprodukter av bymessig høy kvalitet Med bakgrunn i Qmaks-rør, har en utviklet et nytt rør som kalles Qmaks-storm. Formutstyr er under produksjon-første rør i mai 2013 Sandnes kommune vil se på dimensjonerende vannmengder og modellberegninger for ekstrem avrenning. En har erkjent at det også må vurderes tiltak for reduksjon av vannmengde og fordrøyning i urbane strøk. Det er inngått avtale om deltagelse i et Europeisk TRUST program, med samrarbeid med NTNU og Sieker fra Berlin

Eksempler 1 på løsninger Skjæveland Cementstøperi

Eksempler 2 på løsninger Skjæveland Cementstøperi

Eksempler 3 på løsninger Skjæveland Cementstøperi

Eksempler 3 på løsninger Skjæveland Cementstøperi

Qmaks Storm Skjæveland Cementstøperi

Eksisterende høyder i Jule Egesgt

Jernbaneundergang Julie Eges gt kote + 1,20

Fra Jernbaneundergang og inn i Julie Eges gt, kote +1,23

Vågsgaten kote +1.63

Lengdeprofil for Julie Eges gt

Ledningskart 20 årsregn + 20%

Nye og gamle høyder i Julie Eges gt

Formål med prosjektet Hvilke muligheter og hensyn må en ta i forhold til Støperikvartalet, og andre utbyggingsområder i sentrum. Nytt overvannssystem vil lettere løse fallforhold og høydetilpasning for ny veibane. Nytt overvannssystem vil avlaste eksisterende overvannssystem Kryssing av jernbanen kan ikke endres, og må løses separat. Det må imidlertid tas hensyn til stigningsforhold til framtidig bybane Hvilke muligheter har vi for å kombinere nytt overvannssystem til krav om sentrumsstandard på gater og fortau Hvilke hensyn må tas dersom stormfloden blir 2,10 (en gang pr 100 år)?

Havneparken Sandnes Fra aktiv Industrihavn til..

ny sentrumsbydel

Havnepromenade og Grøntområder Skisse på utforming av offentlige arealer. Det skal lages egen reguleringsplan pr kvartal.

Vannveien ut av klimakrisen?? Konf. Artikkel i Teknisk ukeblad 3912, av Marco Schmidt Det stilles krav til alternativ overvannsdisponering (LOD) til tross for kort avstand til sjø Ingen nye overvannsledninger i område, med unntak av eksisterende overvannstraceer Overvannet vil bli ledet til ulike områder i forhold til mulig fall og avrenning. Mulig at krav til avrenningskoeffisient i dette urbane område settes til 0,45? Krav til Grønn overflatefaktor?

Framdriftsplan 1 Overordnet Teknisk plan er sendt inn til behandling, og forventes godkjent i løpet av april 2013 Riving av Lagerbygg 5 i kvartal A4 startet 1.februar 2013. Konsulent er engasjert til å starte detaljprosjektering for 1. etappe Endelig energiløsning avklares i løpet av 2013 Innhenting av anbud 1.etappe skjer 4.kvartal 2013 Anleggsstart 1. etappe skjer 1.kvartal 2014

Havneparken ny bydel i Sandnes sentrum med miljøprofil, og Pilotprosjekt innen Framtidens Byer Havneparken Sandnes deltar i prosjektet Fremtidens Byer som et pilotområde for utvikling og samordning av bærekraftig og fremtidsrettet infrastruktur i en felles utbygging