Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål, når det utsettes for påkjenninger.

Transkript

1 ROS- ANALYSE For Plan detaljregulering for Havneparken kvartal A6, Sandnes Datert Orientering Etter plan- og bygningsloven 4-3 skal det ved utarbeiding av planer for utbygging påses at risikoog sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som er aktuelle for om arealet er egnet for formålet. Denne ROS-analysen er utarbeidet i forbindelse med detaljregulering for Havneparken kvartal A6 plan Planområdet er en del av områdeplan for Indre Havn, plan Det er utarbeidet ROS-analyse for områdeplanen, og ROS-analysen for detaljplanen tar derfor utgangspunkt i denne. Formålet med ROS-analysen er å kartlegge mulige risikoer som kan oppstå innenfor planområdet, og som kan klargjøres allerede i plansaken og ligge til grunn for vedtak av planen. Dette for å gi et oversiktlig risikobilde, og peke på hvilke tiltak som er nødvendige for at risikoen i planområdet og som følge av tiltaket, blir så lav som mulig. Fokus i ROS-analysen skal rettes mot det som er spesielt ved at tiltaket lokaliseres som foreslått, og ikke generelle trekk ved tiltaket som er uavhengig av lokalisering. Omfanget av analysen skal tilpasses risikoen. Arealer som det knytter seg risiko til kan brukes dersom det settes vilkår som reduserer sannsynlighet og/eller konsekvens av de uønskede hendelsene. Risiko er et uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø og materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynlighet for, og konsekvensene av, de uønskede hendelsene. Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål, når det utsettes for påkjenninger. Identifiseringen er foretatt på bakgrunn av den enkeltes kjennskap til området og planen. Resultatet er satt inn i en risikomatrise med en vurdering av sannsynlighet og konsekvens. De forskjellige risikoene er klassifisert i forhold til sannsynlighet og konsekvens for den enkelte hendelse. Det er ikke vurdert risiko i anleggsperioden. Risikobildet må vurderes i løpet av hele planleggingsprosessen. Tabellene på neste side viser gradering av sannsynlighet, konsekvens og risiko. LINK ARKITEKTUR, ROS-Analyse 1

2 Tabell 1: Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Grad av sannsynlighet Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Beskrivelse kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig til stede kan skje av og til; periodisk hendelse (flere ganger i året) kan skje (ikke usannsynlig; kanskje årlig) hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse Tabell 2: Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser Grad av konsekvens Ubetydelig Mindre alvorlig/en viss fare Alvorlig/farlig Meget alvorlig/meget farlig Katastrofalt Beskrivelse Ingen person- eller miljøskader; systembrudd er uvesentlig Få/små person- eller miljøskader; systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins Alvorlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader; system settes ut av drift over lengre tid Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd; langvarige miljøskader; system settes varig ut av drift Hendelsen kan medføre et betydelig antall alvorlig skade eller døde, eller særdeles stor økonomisk eller miljømessig skade Tabell 3: Matrise for risikovurdering Sannsynlighet 4 Meget sannsynlig 3 Sannsynlig 2 Mindre sannsynlig 1 Lite sannsynlig Konsekvens 1 Ubetydelig 2 Mindre alvorlig 3 Alvorlig 4 Svært alvorlig 5 Katastrofalt GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko risikoreduserende tiltak er nødvendig LINK ARKITEKTUR, ROS-Analyse 2

3 Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak I tabellen under er det listet opp mulige risikoforhold som kan være aktuelle i forbindelse med planlagte byggetiltak. Forhold knyttet til reguleringsplanen Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/Tiltak Natur- og miljøforhold: Er området utsatt for, eller kan reguleringsplanen medføre riskiko for 1. Skred I områdeplanen er tema masseras/- skred vurdert som lite relevant. Planområde for detaljplanen er del av et område er utfylt med masser fra tidligere sjøbunn. jfr. grunnundersøkelse for felt A5. Det stilles i bestemmelsene til detaljplanen krav om grunnundersøkelser før rammeløyve. Evt. utfordringer mht. stabilitet vil bli avdekket. 2. Springflo/ flom Ja 3 2 Lite sannsynlig i dag, men området ligger lavt i forhold til springflo i framtiden. Anbefalt høyde gulv var iflg. områdeplanen 2,04. Bestemmelsene stiller krav om høyde på gulv på kote 2,1, og omliggende infrastruktur er planlagt utifra dette. Forutsetningene i områdeplanen er til dels videreført i detaljplanen. 3. Radongass Løses byggeteknisk i hht TEK 10. Vær, vindeksponering: Er området: 4. Vindutsatt (Ekstremvær, storm og orkan) ja 2 2 Liten risiko i dag, men kan bli verre pga fremtidige klimaendringer 5. Nedbørutsatt ja 2 2 Liten risiko i dag. Kan bli verre pga fremtidige klimaendringer. Det skal arbeides spesielt med overvannshåndtering. Det er gitt føringer i kvalitetsprogrammet. Natur- og kulturområder: Vil reguleringsplanen kunne berøre eller skade: 6. Sårbar flora 7. Sårbar fauna /fisk, verne- områder og vassdrags områder 8. Fornminner (Afk) LINK ARKITEKTUR, ROS-Analyse 3

4 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/Tiltak 9. Kulturminne/-miljø Området består i sin helhet av utfylte marine masser, grus mm, tatt opp av sjøbunnen i forbindelse med etableringen av kaiområdet på 60- tallet. Muligheten for at det finnes kulturminner i friområdet anses som minimal. Menneskeskapte forhold 10. Vei, bru, knutepunkt 11. Kraftforsynning/Energi 12. Vannforsyning (Svikt/forurensning av drikkevannsforsyning) 13. Potensielle terror- /sabotasjemål i nærheten 14. Brann (med større konsekvenser) 15. Sammenrasning av bygninger/ konstruksjoner Brann i bygg kan oppstå. Gode rutiner og sikringstiltak må ivaretas. Adkomst for utrykningskjøretøy skal sikres. Forurensningskilder. Berøres reguleringsplanområdet av: 16. Akutt forurensning 17. Støv og støy, veitrafikk 18. Forurenset grunn 19. Høyspentlinje (elektromagnetisk stråling) Jfr. vurdering av grunnforhold ifbm. Kommunedelplanen Medfører reguleringsplanen: LINK ARKITEKTUR, ROS-Analyse 4

5 20. Fare for akutt forurensning 21. Støy og støv fra veitrafikk 22. Andre utslipp fra trafikk 23. Støy og støv fra andre kilder Transport. Er det risiko for: 24. Ulykke med farlig gods Trafikksikkerhet. Medfører reguleringsplan risiko for: 25. Ulykke i av-/ påkjørsler 26. Ulykke med gående/ syklende 27. Andre ulykkespunkt. (vei) Spesielle forhold som rammer tredjepart 28. Sprengingsulykker som rammer tredjepart 29. Spredning av finstøv til luft og sjø 30. Spredning av forurensninger fra forurensete masser på land 31. Støy og rystelser 32. Transport av masser 33. Ulykke på veg ved anleggsgjennomføring 34. Tilgrising av veinett 35. Utslipp til grunn fra maskiner og utstyr LINK ARKITEKTUR, ROS-Analyse 5

6 Tabell 4: endelig risikovurdering: Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Meget alvorlig/ meget farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig Sannsynlig 3 2. Mindre sannsynlig 4,5 1.Lite sannsynlig Identifiserte risikoer Identifiserte risikoer er: - 2. Springflo/ flom (Havnivåstigning) Planområdet for plan ligger på i underkant av kote +2, og tilsvarer i all hovedsak felt A6 områdeplan for Indre Havn, plan I ROS-analyse til områdeplanen er temaet omtalt med følgende merknad: «Området ligger lavt i forhold til springflo i framtiden. Anbefalt høyde er 2,04. Reguleringsplanen legger opp til en høyde på gulv på kote 2,1» Det aktuelle planområdet må forholde seg til infrastruktur for området. Ved heving av havnivå til over kote +2,1 vil deler av terrenget i planområdet kunne stå under vann, og vanninntrengning til P-anlegg vil være sannsynlig. En slik situasjon vil også være utfordrende i forhold til nye nettstasjoner som kreves etablert på gateplan. Området er en del et større område i Sandnes sentrum, som på grunn av lav kotehøyde er utsatt for fremtidig havnivåstigning og springflo. Konsekvensen er at store deler av området vil bli stående under vann ved evt. havnivå på over kote +2,1. I forhold til sannsynlighet for havnivå over kote 2,1, vises til vurdering i forslag til ny kommunedeplan for Sandnes sentrum , vedr. Flomfare, havstigning og stormflo: «Sentrum ligger på kote De mest sentrale områdene ligger på kote ca Direktoratet for sivilt beredskaps prognoser viser at havnivået i Sandnes kan stige med 78cm (58-113cm) innen I tillegg må det påregnes stormflo på opp til kote 2.10 ( ). Dette gir utfordringer både mht. at overvann samles i sentrum, men også at havstigningen i kombinasjon med stormflo kan medføre at store deler av sentrum kan bli liggende under vann. Gandsfjorden har en formasjon som gjør at sentrum ikke er utsatt for høye bølger. I tillegg er det en viss forsinkelse ved stormflo, da fjorden ikke fylles opp til full høyde før vannstanden synker igjen. Det er derfor vurdert at gjennomsnittshøyden for stormflo kan legges til grunn for høydefastsettelser i sentrum. I nye utbyggingsområder skal golv 1.etasje ligge på minimum kote Underetasje tillates kun hvis det er truffet nødvendige tiltak som hindrer oversvømmelse.» LINK ARKITEKTUR, ROS-Analyse 6

7 Med utgangspunkt i ovenstående vurderinger og dimensjonerende levetid for bygg 50 år, regnes det lite sannsynlig at havnivået vil overstige 2,1 meter i denne perioden. For området må det påregnes stormflo inntil kote 2,15 innen år 2100 (kote 2,25 for 200 års gjentaksintervall). 7 Vurdering av evt. tiltak: Selv om det vurderes at det foreslåtte nivået kote +2,1 i områdeplanen vil være tilstrekkelig for byggets levetid, synes det å være fremtidsrettet å vurdere å løfte gulvnivå til min. kote 2,3 mht. stormflo med 200 års gjentaksintervall. Det settes derfor krav om dette i reguleringsbestemmelsene. Det vurderes dermed at sannsynligheten for en hendelse reduseres til mindre sannsynlig, og at ytterligere risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig ihht. tabell 3. For å unngå problematikk i forhold til universell utforming og terskler ved inngang, bør imidlertid uteområder løftes tilsvarende. Det er innledet dialog med SIAS AS for tilpasning til hevet byggehøyde 1.etg. I en situasjon med havnivå på over kote +2,3 vil store deler av terrenget i Sandnes sentrum stå under vann. For å kunne forebygge/ forhindre en slik situasjon, må det vurderes tiltak med sikte på å forhindre vanninntrengning for hele sentrum. Det kan også gjøres en enkel kostnadsvurdering ved en slik tenkt hendelse ved å se utbedring ved flom inn i 1.etg (skifte deler av vegger, tørke ut gulv) opp mot kostnadene ved å heve 1.etg gulv over kote 2,3 m. Evt. bare benytte materialer som tåler vann. LINK ARKITEKTUR, ROS-Analyse 7