Barneverntjenesten i Porsgrunn

Barneverntjenesten i Porsgrunn - Porsgrunn kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr.: 705 027 2011

Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning... 5 1.1 Bakgrunn og rammer... 5 1.2 Problemstillinger og revisjonskriterier... 5 1.3 Avgrensing... 5 1.4 Metode og kvalitetssikring... 5 1.5 Høring... 6 2 Blir utsatte barn i Porsgrunn fanget opp av barnevernet?... 6 2.1 Revisjonskriterier... 6 2.2 Fakta og funn... 6 2.2.1 Om forebygging og samarbeid i planverk 6 2.2.2 Samarbeidsarenaer og tverrfaglig samarbeid 7 2.2.3 Meldinger fra andre 9 2.3 Revisors vurderinger... 11 3 Blir tiltak gjennomført og fulgt opp som forutsatt?... 12 3.1 Revisjonskriterier... 12 3.2 Fakta... 13 3.2.1 Meldinger 13 3.2.2 Undersøkelse 13 3.2.3 Hjelpetiltak 14 3.2.4 Oppfølging av saker og henleggelse etter undersøkelse 15 3.2.5 Barn i fosterhjem 15 3.2.6 Økonomiske rammer for hjelpetiltak og fosterhjem 17 3.3 Revisors vurdering... 18 4 Systematiske tiltak for å sikre forsvarlig tilbud?... 19 4.1 Revisjonskriterier... 19 4.2 Fakta... 20 4.2.1 Overordnet 20 4.2.2 Rutinehåndbøker 20 4.2.3 Rutiner for mottaksteam 21 4.2.4 Håndbok for fosterhjemsteamet 21 4.2.5 Kompetanse 21 4.2.6 Tiltak for å forebygge, avdekke og rette opp brudd på lov eller forskrift 21 4.2.7 Risikoanalyser 22 4.2.8 Avviksmeldinger 22 4.3 Revisors vurderinger... 22 5 Kostnader... 22 5.1 Revisjonskriterier... 22 5.2 Fakta... 23 5.2.1 Sammenligning med gruppegjennomsnitt og landsgjennomsnitt: 23 5.2.2 Utgiftsutvikling 23 5.3 Bemanning og barn med tiltak... 24 Telemark kommunerevisjon IKS 1

5.3.1 Barn med tiltak eller undersøkelse 24 5.3.2 Bemanning 24 5.4 Revisors vurdering... 24 6 Revisors konklusjoner og anbefalinger... 25 6.1 Konklusjoner... 25 6.2 Anbefalinger... 26 7 Litteratur og kildereferanser... 27 Telemark kommunerevisjon IKS 2

Sammendrag Forvaltningsrevisjon av barnevernet ble bestilt av kontrollutvalget i Porsgrunn i møte den 31.8.2010, sak 39/10. Rapporten omhandler følgende problemstillinger: I hvilken grad får utsatte barn i Porsgrunn et forsvarlig tilbud fra barnevernet? Vi vil se spesielt på: Blir utsatte barn fanget opp av barnevernet? Blir tiltak gjennomført og fulgt opp som forutsatt? Har barnevernet systematiske tiltak som kan sikre et forsvarlig tilbud i samsvar med forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barnevernstjenester? I hvilken grad er det sammenheng mellom ressursbruk og behov for tjenester i barnevernet i Porsgrunn kommune? Vi vil se spesielt på: Hvordan er kostnadene til barnevernet i Porsgrunn sammenlignet med andre kommuner? Hvor stor andel barn får hjelp fra barnevernet i Porsgrunn sammenlignet med andre kommuner? Hvor stor bemanning i forhold til antall saker har barnevernet i Porsgrunn i forhold til barnevern i andre kommuner? Våre undersøkelser viser: I hvilken grad får utsatte barn i Porsgrunn et forsvarlig tilbud fra barnevernet? Porsgrunn kommune og barneverntjenesten har iverksatt systematiske tiltak som kan medvirke til å sikre et forsvarlig tilbud. Barneverntjenesten har en rekke fristoverskridelser og saker blir ikke fulgt godt nok opp. Dette får i flere tilfeller den uheldige virkningen at situasjonen for barna forverrer seg. Barn og unge får dermed ikke alltid nødvendig omsorg og hjelp til rett tid. Ikke alle barn i fosterhjem får slikt tilsyn som barnevernloven forutsetter. Barnevernet jobber forebyggende og oppfyller sin plikt etter bvl. 3-1, men det er indikasjoner på at kommunen ikke i tilstrekkelig grad klarer å implementere og gjennomføre planer og mål om samarbeid. Tverrfaglig samarbeid på saksnivå gjennomføres til en viss grad, men bør settes i system og utarbeides rutiner for slik samarbeid. Siden de fleste intervjuobjektene uttaler at slikt samarbeid er tilfeldig og ikke systematisert, vurderer revisor det som uklart om barneverntjenesten oppfyller sine forpliktelser etter bvl 3-2 fullt ut. Spørreundersøkelsen blant ansatte i skoler, barnehager og på helsestasjoner indikerer at kunnskap om meldingsplikten til barnevernet og kunnskap om barnevernets arbeid mangler for mange. Vi mener at det er risiko for at utsatte barn ikke blir fanget opp av barnevernet. Telemark kommunerevisjon IKS 3

Revisjonen sett under ett indikerer at utsatte barn i Porsgrunn ikke får et så forsvarlig tilbud som barnevernloven forutsetter. Rammene for forvaltningsrevisjonen har ikke gitt rom for en undersøkelse av årsakene til dette. I hvilken grad er det sammenheng mellom ressursbruk og behov for tjenester i Barneverntjenesten i Porsgrunn? Det synes å være samsvar mellom behov og ressursbruk. Porsgrunn har lave utgifter per barn i barnevernet i 2010. Barnevernet har i utgangspunktet har god bemanning i forhold til sammenligningskommunene, men økningen i andelen undersøkelser kan ha ført til at de ansatte har hatt flere saker enn gjennomsnittlig i 2010. Det vil alltid være store variasjoner når det gjelder hva ulike tiltak koster, og store variasjoner i hvilke behov enkeltbarn vil ha. Det ikke er noe åpenbart misforhold mellom behov og bevilgninger til barnevernet i Porsgrunn. Skien, 25. mai 2011 Telemark kommunerevisjon IKS Anne Hagen Stridsklev forvaltningsrevisor Lars Halvor Ova Johnsen forvaltningsrevisor Kirsti Torbjørnson oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Telemark kommunerevisjon IKS 4

1 Innledning 1.1 Bakgrunn og rammer Forvaltningsrevisjon av barnevernet ble bestilt av kontrollutvalget i Porsgrunn i møte den 31.8.2010, sak 39/10. Prosjektet er gjennomført som forvaltningsrevisjon. Hjemmel for forvaltningsrevisjon er gitt i kommunelovens 77 nr. 4, jamfør forskrift om kontrollutvalg kapittel 5 og forskrift om revisjon kapitel 3. 1.2 Problemstillinger og revisjonskriterier Rapporten omhandler følgende problemstillinger: I hvilken grad får utsatte barn i Porsgrunn et forsvarlig tilbud fra barnevernet? Vi vil se spesielt på: Blir utsatte barn fanget opp av barnevernet? Blir tiltak gjennomført og fulgt opp som forutsatt? Har barnevernet systematiske tiltak som kan sikre et forsvarlig tilbud i samsvar med forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barnevernstjenester? Dette omhandles i kapittel 2, 3 og 4. I hvilken grad er det sammenheng mellom ressursbruk og behov for tjenester i barnevernet i Porsgrunn kommune? Vi vil se spesielt på: Hvordan er kostnadene til barnevernet i Porsgrunn sammenlignet med andre kommuner? Hvor stor andel barn får hjelp fra barnevernet i Porsgrunn sammenlignet med andre kommuner? Hvor stor bemanning i forhold til antall saker har barnevernet i Porsgrunn i forhold til barnevern i andre kommuner? Dette omhandles i kapittel 5. Revisjonskriteriene 1 i dette prosjektet er i hovedsak utledet fra barnevernloven. Kriteriene er angitt under hver problemstilling nedenfor, og er nærmere omtalt i vedlegg 2 til rapporten. 1.3 Avgrensing Vi har ikke vurdert valg av tiltak eller innholdet i tiltak som barnevernet har satt i verk overfor barn og foreldre. Vi har heller ikke vurdert virkningene av disse. En utfyllende redegjørelse for metode er inntatt i vedlegg 3. 1.4 Metode og kvalitetssikring Ifølge forskrift om revisjon 7 skal forvaltningsrevisjon gjennomføres og rapporteres i henhold til god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standarder på området. 1 Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de regler og normer som gjelder innenfor det området som skal undersøkes. Revisjonskriteriene er basis for de analyser og vurderinger som revisjonen foretar, konklusjonene som trekkes, og de er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik eller svakheter. Telemark kommunerevisjon IKS 5

Denne rapporten er utarbeidet med grunnlag i RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon 2. Valg av metode og tiltak for kvalitetssikring er omtalt i vedlegg 3 til rapporten. 1.5 Høring Rapporten er sendt på høring til rådmannen i Porsgrunn før oversendelse til kontrollutvalget. Kommunens kommentarer ligger som vedlegg 1 til rapporten. Høringen har resultert i en endring i punkt 2.2.2. 2 Blir utsatte barn i Porsgrunn fanget opp av barnevernet? 2.1 Revisjonskriterier Vi har utledet følgende revisjonskriterier: barn skal ha nødvendig hjelp og omsorg til rett tid kommunen skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer i den grad slikt samarbeid kan bidra til å løse oppgaver som barneverntjenesten er pålagt etter barnevernloven, kommunen skal følge nøye med på de forhold barn lever under kommunen skal ivareta sitt ansvar for å avdekke omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle behov og sette inn tiltak i forhold til dette Se nærmere om revisjonskriteriene i vedlegg 2. 2.2 Fakta og funn 2.2.1 Om forebygging og samarbeid i planverk I kommunens handlingsprogram for 2011-2014 fremkommer det at barn og unge er et satsningsområde i Porsgrunn. Familiesenteret skal bidra til mer forpliktende samarbeid mellom de involverte tjenestene. Kommunen har utarbeidet en plan for tidlig intervenering 3. Formålet med strategiene er tverrfaglig forebyggende arbeid med fokus på identifisering av problemer eller risiko for problemutvikling hos barn med tanke på psykisk helse. Det er utviklet en to års og fire års helsestasjonskontroll, og en fikk innført et møte om førtidsmelding. Førstidsmelding gjelder barn helsestasjonen ønsker å få en grundigere vurdering av. Det er regelmessige møter mellom helsestasjonen og PPT 4 der situasjonen til enkelte barn blir vurdert av to fagfelt. Dette kan være barn som har vist tegn på problemer, eller barn en er usikker på om har eller kan få ulike problemer. Ordningen gir mulighet for å ta opp forhold før symptomene er tydelige, eller diskutere barn man rett og slett er usikker på om kan ha et behov. I handlingsprogrammet for 2010 ble det vedtatt at det skulle utarbeides en folkehelsemelding. I folkehelsemeldinga 2010 fremkommer det bl.a. at kommunen ønsker å dreie fokus og ressursbruk over til å forebygge mer for å reparere mindre. 2 RSK 001 er fastsatt av Norges Kommunerevisorforbunds styre 23. mai 2005 og revidert 1. februar 2011 gjort gjeldende som god kommunal revisjonsskikk. Standarden bygger på norsk regelverk og internasjonale prinsipper og standarder som er fastsatt av International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) og Institute of Internal Auditors (IIA). 3 Vedtatt i bystyret 3.9.2007 sak 0090/07 4 Pedagogisk-psykologisk tjeneste Telemark kommunerevisjon IKS 6

Kommunen har utarbeidet en strategisk plan som kalles Porsgrunn for barn og unge! 5 Det er et hovedmål at kommunen skal etablere en felles plattform og felles strategier. Det fremkommer at fokus skal være på forebygging og mindre på reparasjon. Barn og unge skal selv medvirke, og føle seg sett og hørt. Barnverntjenesten har i sin hovedmålsetning for virksomheten selv formulert mål som er i samsvar med bvl. 1-1, 3-2 og 3-3. 2.2.2 Samarbeidsarenaer og tverrfaglig samarbeid Barneverntjenesten er lokalisert i Skomværbygget i Porsgrunn. Tjenesten er organisert med en leder og fire team med teamledere. Det er et mottaks- og kontorteam, barneteam, ungdomsteam og et fosterhjemsteam. Denne organiseringen ble valgt høsten 2008 for å utnytte ressursene bedre. Det foreligger ingen skriftlige rutiner for tverrfaglig samarbeid med andre enheter. Kommunen er i ferd med å etablere et Familiesenter i det gamle politihuset i Porsgrunn. Formålet er at de som har et tverrfaglig hjelpebehov skal møte en god helhetlig tjeneste. De to hovedutvalgene Barn, unge og kultur og Helse og omsorg vedtok 28.08.2007 å etablere en familiesentermodell. Familiesenteret eller familiesentermodellen skal være et lavterskeltilbud med enkle tiltak for alle barnefamilier i kommunen. Hovedformålet med familiesentermodellen er å utvikle et godt tverrfaglig samarbeid mellom PPT, barneverntjenesten og familiehelsetjenesten til det beste for barnet. Det skal i tillegg innebære en sam/nærlokalisering av de tre tjenestene med et felles areal for familiesenterfunksjoner 6. Samtaler og møter med brukerne skal i henhold til virksomhetsleder for familiehelsetjenester holdes i senterets lokaler. Familiesenteret har en styringsgruppe som består av virksomhetslederne fra PPT, barnevernet og familiehelsetjenestene. Hovedansvaret for driften tilligger kommunalsjefen for Helse og velferd, sammen med virksomhetslederne for de tre virksomhetene. Styringsgruppa er tillagt administrativt og økonomisk ansvar. Styringsgruppa skal også sørge for tverrfaglig løsning på problemer og utfordringer som måtte oppstå. Formålet er å løse eventuelle uenigheter mellom virksomhetene, slik at tilbudet til utsatte barn blir så godt som mulig. Senteret tilføres ikke egne midler, men de involverte tjenestene skal avsette ressurser til driften innenfor de eksisterende økonomiske rammene. De ansatte opplever ikke at Familiesenteret per i dag er i full virksomhet. Det er igangsatt foreldreveiledingskurs i grupper for foreldre, PMT-O, samt at det er en ansatt i barnevernet har fått ca. 30 % av sin stilling rettet inn mot familiesentret. Ett intervjuobjekt uttaler bl.a. han eller hun ikke kan ikke se at det er noen god overordnet strategi for forebyggende og tverrfaglig samarbeid i kommunen. En har vært opptatt av dette på noen få enkeltområder som for eksempel politirådet og SLT. 5 Bystyrevedtak den 30. januar 2003 6 Kommunens power point presentasjon av Familiesentermodellen Telemark kommunerevisjon IKS 7

Videre uttales det at kommunen har utarbeidet oppvekstplaner. Planene er vel og bra på papiret, men det foreligger ikke noen føringer eller retningslinjer for konkret forebyggende og tverrfaglig arbeid. En annen informant uttaler i forhold til Familiesenteret at dette skal være den store tverrfaglige samarbeidsarenaen i kommunen. Vet ikke hvordan dette fungerer ennå. Senteret ble startet for tre og et halvt år siden. Foreløpig flyter dette en del, og det er litt lang vei fra flotte ord til handling. Familiesenteret oppleves ikke som noen faktisk ressurs i dag. Flere informanter synes ikke det er lagt til rette for tverrfaglig kontakt mellom personer i ulike enheter fra kommunenes side. Informantene opplever heller ikke at det er noe krav om at det skal jobbes tverrfaglig. Per i dag gjennomføres det få eller ingen faste tverrfaglig samarbeid. Det er nok en del innkallinger mer ad-hoc i enkelt saker. Oppmøtet på slike innkallinger er imidlertid svært varierende der noen instanser er gode, mens andre mer eller mindre alltid er fraværende. Samarbeidet blir derfor vilkårlig. Det savnes en klar strategi på slikt samarbeid, og det bør fremgå klarere at man skal samarbeide. Virksomhetsleder for familiehelsetjenester opplever at de ansatte i barnverntjenesten er sprengt på kapasitet. Opplevelsen er at barnevernet slipper saken hvis det etableres et tverrfagligsamarbeid. Hun opplever at dette har med kapasitet å gjøre. Familiehelsetjenestene føler ofte de må purre på barnevernet, og at sakene ikke følges opp mens de er andre steder. Virksomhetsleder for familiehelsetjenester uttaler at alle de tre virksomhetene må være med i prosessen for å få kjennskap og kunnskap om familiesentermodellen og et eget eierforhold til familiesenteret. Uten slik kjennskap og eierforhold, har senteret mindre muligheter for å lykkes. Per i dag har de tre virksomhetene ikke helt lik entusiasme for prosjektet. Det er utfordrende å få folk til å tenke utenfor sitt eget fagområde. Barnevernet er involvert i SLT 7 samarbeidet, der en barnevernsansatt er SLT koordinator. Bystyret har valgt å samordne den forebyggende innsatsen overfor ungdom de seks ungdomsskolene kretsene rundt SLT. Det er etablert nettverksgrupper/nærmiljøutvalg i hver krets som består av representanter fra virksomhetsleder på skolen, politiet, barnevernet, familiehelsetjenestene, kultur/idrett/fritid og en miljøarbeider. En ansatt miljøterapeut i barneverntjenesten er SLT koordinator. Gruppene har som målsetning å holde seg orientert om situasjonen i oppvekstmiljøene i skolekretsen, samordne ulike virksomheters tiltak og foreslå / sette i gang ønskede tiltak eller endringer. SLT koordinatoren er fast medlem i alle seks utvalgene. Rektor er ansvarlig leder av nærmiljøutvalgene. SLT skal bidra til samordning av ulike tiltak. Det er et ønske om at barn, unge, foreldre, frivillige organisasjoner og næringsliv skal trekkes inn i arbeidet. Barnevernleder mener dette er et bra samarbeid. Kommunalsjefen uttaler at kommunen ser på SLT som bredere en et rent kriminalitetsforebyggende arbeid. En informant uttaler at SLT har ikke fungert i Porsgrunn. Fungert dårlig opp mot barnevernet. Barneverntjenesten deltar ved ulike familiearrangementer i samarbeid med Kulturenheten. Dette kan være samlinger i Finnekatedralen og dag på biblioteket i. Barnevernet deltar på 7 Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak Telemark kommunerevisjon IKS 8

konferanser med Bufetat og prosjektet Talenter for fremtiden/sammen om med Fylkesmannen i Telemark. Tjenesten deltar i samarbeidsmøter med politiet for å avklare melderutiner og grenseoppganger i forhold til barn med atferdsvansker. Slike møter gjennomføres to ganger årlig, men i 2010 ble kun ett gjennomført. Barnevernet deltar i samarbeidsfora med de øvrige barnevernlederne i Telemark. Møtene holdes 4 6 ganger per år. Leder for ungdomsteamet sitter i en arbeidsgruppe om ungdom med atferds- og psykiske problemer. Ansatte ved barnevernet i Porsgrunn, Skien, politiet, Bufetat, BUP Skien, BUP Porsgrunn, Aleris Ungplan Spesialpedagogisk tjeneste i Skien, Kommuneadvokaten i Skien og Spesialpedagogisk ressursteam i Porsgrunn er representert. Leder for barneteamet deltar i en ressursgruppe for bosted og ulik boligproblematikk. I gruppen sitter representanter fra Bygg og eiendomsavdelingen i kommunen, NAV, Psykisk helsetjeneste, Leietakerforeningen, Sykehuset Telemark, Husbanken og brukerrepresentant. Leder for barnevernets mottaksteam opplyser at teamet har gjennomført en informasjonsrunde i kommunens barnehager, der det er informert om barnevernet, hvordan det skal meldes, hva de bør se etter etc. Alle barnehagene har fått tilbud om informasjon. Foreløpig er 4 barnehager besøkt, og det er gjort avtaler med ytterligere 5 barnehager. 8 Kommunen har koordinerende team, som består av barnevernet, familiehelsetjenesten, helsesøster og ansatte i skolene. Her kan en drøfte anonyme saker som bekymrer. Kommunen har også et oppsøkende team, der miljøarbeidere er ute på barns arenaer. Alle ungdomsskolene i kommunen har miljøarbeidere. 2.2.3 Meldinger fra andre Personell som jobber med barn og unge har ofte en lovpålagt plikt til å sende bekymringsmelding til barnevernet der det er rimelig grunn til å tro at barnet blir utsatt for mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt 9. Antallet meldinger er beskrevet under pkt. 3. For å få et inntrykk av kunnskapen om meldeplikten, har revisjonen sendt en spørreundersøkelse kommunenes barnehager, pedagogisk-psykologiske tjenester (PPT) og helsestasjon. De ansatte er i daglig kontakt med barn, og vil ofte oppdage tegn på problemer. For at utsatte barn skal få hjelp, er det viktig at de som er i daglig kontakt med barna er trygge på regelverket og vet hvordan de skal håndtere slike saker. Spørreundersøkelsen har blitt sendt til, og gjort tilgjengelig for totalt 388 ansatte. Vi har fått 94 svar. Det gir en samlet svarprosent på ca. 24 %. Isolert sett er svarprosenten fra ansatte på helsestasjon 90 %, og fra PPT 60 %. Svarprosenten fra barnehage er ca. 20 %. Dette innebærer at resultatene fra spørreundersøkelsen for helsestasjon og PPT er mer representative for oppfatningene til de ansatte, enn hva resultatene av spørreundersøkelsen for ansatte i barnehage. Her er det større risiko for at det er forskjell på hva de som har svart mener og hva alle barnehageansatte faktisk mener. 8 Avsnittet er noe redigert etter høringen. 9 Som eks nevnes barnehagelovens 22 Telemark kommunerevisjon IKS 9

Vi vurderer likevel at svarene samlet kan være egnet til å gi et visst uttrykk for oppfatningen blant de ansatte, både fordi det ikke ble gjort et utvalg av ansatte og det antall svar som er kommet inn. Se mer om metodikken i vedlegg 3 Av de som har svart på undersøkelsen, svarer 88,1 % at de har vært i kontakt med barn som er utsatt for mer alvorlig omsorgssvikt, mens 9,7 % ikke vet. Det er 80,9 % som svarer at de har sett tegn på at barnet lever under forhold som gir grunnlag for bekymring, mens 5,3 % ikke vet. Samtidig er 37,6 % utrygge eller ganske utrygge i vurderingen av om det foreligger tegn på alvorlig omsorgssvikt. I vurderingen av om det er tegn på at barnet lever under forhold som gir grunnlag for bekymring, så er tallet 35,5 %. 44,6 % er utrygge eller ganske utrygge i vurderingen av om det skal gis melding til barnevernet. I saker der det ikke er sendt melding, svarer 48,3 % at de er usikre på om saken var alvorlig nok for melding. Melding er ikke sendt fordi saken ikke er vurdert som alvorlig nok i 33,7 % av tilfellene. I dette utvalget svarer samtidig 76,6 % at de likevel var bekymret for barnet. I de tilfellene det ikke er sendt melding oppgir mange at de er redde for å ta feil (24,7 %) og at de har for liten kompetanse til å avgjøre spørsmålet (15,7 %). En stor andel på 45, 6 % har ikke fått eller fått forlite/dårlig informasjon fra egen arbeidsgiver. Tilsvarende mener 56,6 at de ikke har fått informasjon, eller har fått for lite/dårlig informasjon, fra barnevernet. Mange oppgir som grunn at barnehagen / helsestasjonen / PPT selv har satt i verk tiltak (41,6 %), andre relevante instanser er koblet inn først (34,8 %) eller at en er kjent med at barnevernet alt er involvert i saken (33,7 %). I dette siste utvalget, der barnevernet alt er involvert, svarer 72,4 % at det likevel bør sendes ny melding til barnevernet. I tilfeller der de som svarer har sett tegn på at barnet lever under forhold som gir grunnlag for bekymring, men ikke alvorlig omsorgssvikt, svarer 47,4 % at de har drøftet saken anonymt med barnevernet. Når det gjelder samarbeidet med barnevernet i planlagte møter og tverrfaglige fora, så opplever 77,0 % dette som godt. Assistentene føler seg tilnærmet like trygge i vurderingen av om det foreligger omsorgssvikt, tegn på at barnet lever under forhold som gir grunnlag for bekymring, og om det skal sendes melding til barnevernet, som styrer/leder og pedagogiske ledere. Der ansatte i barnehagen har hatt grunn til å tro at et barn har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt, har assistenten som har opplevd dette i 84,6 % av tilfellene tatt forholdet opp med nærmeste leder. Det tilsvarende tallet for pedagogiske ledere er 92,0 %. De pedagogiske lederne har i nesten halvparten av tilfellet tatt forholdet opp med foreldrene, mens assistentene ikke i noen tilfeller sier at de ha tatt det opp med foreldrene. 28,0 % av de pedagogiske lederne svarte at de så sitasjonen an, uten aktivt å gjøre noe. 23,1 % av assistentene så det an før de tok opp spørsmålet med leder. I PPT er 41.2 % av de ansatte utrygge i vurderingen av om det foreligger alvorlig omsorgssvikt, mens 70,6 % er trygge når det kommer til å se etter tegn på at barnet lever Telemark kommunerevisjon IKS 10

under forhold som gir grunn til bekymring. Halvparten er utrygge i vurderingen av om det skal sendes melding til barnevernet. På helsestasjonen 77,8 % av de ansatte ganske trygge og trygge i vurderingen av om det foreligger alvorlig omsorgssvikt. 67,7 % er ganske trygge på å se etter tegn på at barnet lever under forhold som gir grunn til bekymring. 77,8 % er trygge i vurderingen av om det skal sendes melding til barnevernet. Når det gjelder kunnskapen om de tilbud barnevernet kan gi, så svarer 60,9 % at de har ingen eller litt oversikt over tilbudet. Svarene viser at 35,9 % ikke har opplevd at barnevernet har gitt informasjon på arbeidsplassen om meldeplikten til barnevernet. 20,7 % svarer at det er gitt informasjon, men for lite/dårlig informasjon. Av de som svarer sier 75,6 % at de tror det blir sendt for få bekymringsmeldinger til barnevernet fra deres sektor. Samtidig svarer 69,7 % at terskelen for å melde fra er for høy, mens 51,5 % mener økt kunnskap om tegn på omsorgssvikt ville medføre flere meldinger. Mer informasjon og tettere samarbeid med barnevernet ville trolig øke antall meldinger fra deres sektor. Av alle de som har svart har 86, 1 % ganske god eller god tiltro til at barnevernet håndterer bekymringsmeldinger riktig. Av de som svarer har ca. 14 % liten tiltro til at barnevernet gjør dette riktig. Av de som har kontaktet barnevernet for informasjon, opplever 29,8 % at barnevernet er positive og stiller opp ved slike henvendelser, mens 19,1 % opplever at barnevernet er noe motvillig mot slike henvendelser. 45, 7 % svarer at de ikke vet. 22,9 % svarer at samarbeidet med barnevernet i planlagte møter eller tverrfaglige fora ikke fungerer så godt. 2.3 Revisors vurderinger Kommunen har fokus på at det skal jobbes forebyggende og at det er viktig å arbeide tverrfaglig. På plannivå er det fremhevet at barn og unge er satsningsområde, at det er behov for å forebygge mer for å reparere mindre og at barn og unge med sammensatte behov skal få et koordinert og tverrfaglig tjenestetilbud. Barnevernets deltakelse i Familiesentermodellen, styringsgruppa for barnevernvakta, SLT, samarbeidsprosjekt med fylkesmannen og møter med politiet, bidrar til at barnevernet kan følge med de forhold barn lever under og ivareta sitt ansvar for å avdekke omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle behov og sette inn tiltak i forhold til dette. Ansatte i barneverntjenesten og familiehelsetjenesten gir uttrykk for at kommunen ikke greier å lage konkrete retningslinjer eller føringer for hvordan det skal forebygges og samarbeides. Det samarbeides noe fra sak til sak, men samarbeidet blir på noen områder tilfeldig og trolig personavhengig. Av spørreundersøkelsen fremgår det at de som har kontaktet barnevernet for informasjon, har mange gode erfaringer, men 45, 7 % svarer at de ikke vet om samarbeidet fungerer godt. Dette tyder også på at mange aldri har kontakt barnevernet. Samtidig opplever 22,9 % samarbeidet med barnevernet som mindre godt. Dette kan indikere et behov for å sette tverrfaglig samarbeid mer i system. Telemark kommunerevisjon IKS 11

Revisor oppfatter en frustrasjon blant informantene i forhold til at prosjektet med Familiesenteret drar ut i tid. Det er trolig flere årsaker til hvorfor effekten av etableringen av familiesentermodellen drar ut. Arbeidspresset i barnevernet medfører at fokus trolig rettes mot primæroppgaver som undersøkelser, frister, etablering av tiltak etc. Det at modellens skal iverksettes uten ekstra midler, kan ha vanskeliggjort etableringen. Informantene signaliserer at det er noe ulik holdning til familiesenteret i de tre virksomhetene. Slike forhold bør i så fall løses på et høyere nivå. Funnene indikerer at kommunen ikke i god nok grad lykkes med å iverksette planene og målformuleringene for forebygging og tverrfaglig samarbeid. Spørreundersøkelsen blant ansatte i barnehage, PPT og helsestasjon viser at veldig mange treffer barn som de tror kan være utsatt for omsorgssvikt eller lever under forhold som gir grunnlag for bekymring. Samtidig er kunnskapen om tegn på alvorlig omsorgssvikt eller tegn på andre forhold som gir grunnlag for bekymring lav hos mange. Dette kan innebære en risiko for at barn med problemer ikke fanges opp tidlig nok og at meldeplikten til barnevernet ikke blir overholdt. Opp mot halvparten av de som svarer opplyser imidlertid at de har drøftet saker anonymt med barnevernet. For de som bruker barnevernet til konsultasjoner, så indikerer dette at terskelen for å søke råd hos barneverntjenesten blant disse er lav. Det kan bidra til at barn med behov kommer tidlig i kontakt med hjelpeapparatet. Spørreundersøkelsen gir indikasjoner på at det bør settes inn ytterligere ressurser på å bygge ned tersklene for å kontakte barnevernet, blant annet ved samarbeid og kontakt, og ved å informere og oppgradere kunnskapen i barnehagene. Undersøkelsen viser at assistentene føler seg like trygge i de vanskelige vurderingene som pedagogiske ledere og styrer/leder. Dette kan tyde på at den informasjonen som gis er god og treffer bredt. Selv om tilliten til barnevernet er god, så mangler mange kunnskap om barnevernets arbeid. Barnehage, PPT og helsestasjon er svært viktige for at barn som har problemer skal bli oppdaget tidlig. Svært mange etterlyser også mer informasjon, og det bør være potensiale for at økt informasjon fra barnevernet kan bidra til bedre forebygging og rett hjelp til rett tid. 3 Blir tiltak gjennomført og fulgt opp som forutsatt? 3.1 Revisjonskriterier Vi har utledet følgende revisjonskriterier: barn skal ha nødvendig hjelp og omsorg til rett tid meldinger skal gjennomgås straks og senest innen én uke undersøkelser skal gjennomføres innen tre måneder tidsavgrenset tiltaksplanen skal utarbeides og evalueres omsorgsplan og midlertidig plan for barnets omsorgssituasjon skal utarbeides barnet skal ha oppnevnt tilsynsfører barnet skal ha så mange tilsyn som nødvendig, men minimum fire tilsyn ganger per år det skal utarbeides rapport etter hvert tilsyn fosterhjem skal godkjennes skriftlig fosterhjemsavtale skal utarbeides og evalueres politiattest og helseopplysninger om fosterforeldre skal innhentes Telemark kommunerevisjon IKS 12

Se mer om revisjonskriteriene i vedlegg 2. 3.2 Fakta 3.2.1 Meldinger Barneverntjenesten i Porsgrunn har en økning på 35 % i antall meldinger i 2010. Antall meldinger har utviklet seg slik: 2006 2007 2008 2009 2010 Meldinger 259 217 255 299 404 KILDE: Porsgrunn barneverntjeneste Loven krever at barnevernet skal gjennomgå meldingene snarest og senest innen en uke. I kommunens skriftlige styringsverktøyer fremkommer det at alle meldinger skal gjennomgås og vurderes innenfor lovens frist på en uke. Det går ikke fram av meldingsdokument når meldingen er mottatt og når den er behandlet. I hovedsak går det brev til melder innen en uke etter at melding er mottatt. Barneverntjenesten har ukentlige møter hver onsdag, og behandler da alle meldinger som har kommet inn siden forrige møte. I de sakene vi har gått gjennom, har vi ikke sett noen saker der melding ikke er behandlet innenfor fristen på en uke. 3.2.2 Undersøkelse Barnevernet skal vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelse innen tre måneder. Undersøkelsen er avsluttet når det er fattet vedtak om tiltak eller når saken er henlagt. Antall gjennomførte undersøkelser har utviklet seg slik: 2007 2008 2009 2010 Undersøkelser i alt 215 233 226 342 Undersøkelser som førte til tiltak 91 103 108 113 KILDE: KOSTRA I årsmeldingen fremkommer det at barneverntjenesten nå henlegger et større antall undersøkelser enn tidligere. Forklaringene som gis er bl.a. at barnevernet mangler relevante tiltak, at barnevernet mangler ressurser til å sette inn og følge opp tiltak (fordi de ansatte har et høyere antall saker enn de kan makte å følge opp) og at barnevernet har hevet terskelen for å gi barn/familier hjelpetiltak (har vedtatt strammere økonomiske rammer for hjelpetiltak). Barnevernet har rapportert om følgende fristoverskridelser: 2007 2008 2009 2010 Undersøkelser med behandlingstid over tre måneder 15 27 26 36 Telemark kommunerevisjon IKS 13

KILDE: KOSTRA Porsgrunn kommune har rapportert om 36 fristbrudd i 2010, og har fått advarsel fra fylkesmannen om at antall fristbrudd er for høyt. I årsmeldingen fra 2010 oppgis økningen i antall meldinger til barnevernet som hovedgrunn for fristbruddene. Andre årsaker til fristbruddene oppgis i årsmeldingen å være at saker er kompliserte, og at det underveis avdekkes ny problematikk, det tar tid å hente inn informasjon fra andre instanser og at det tar tid å få innhentet nødvendige sakkyndige utredninger. Til sammen 309 undersøkelse ble ferdigstilt i 2010, mot 216 i 2009. Resultatet av melte saker fordeler seg som følgende: Porsgrunn 2009 2010 Henlagt uten undersøkelse 25 % 13 % Undersøkt 75 % 87 % Undersøkt og avsluttet uten tiltak 51 % 60 % Undersøkt og avsluttet med tiltak 49 % 40 % KILDE: Barneverntjenesten i Porsgrunn I årsmeldingen for 2010 fremkommer det at tjenesten har hatt en økning i akuttutrykninger. I 2010 var det snakk om mellom 40 50 slike saker. Av mappegjennomgangen fremgår det at undersøkelsen stort sett starter umiddelbart etter at saken er lagt til undersøkelse. I enkelte tilfeller har det gått litt tid grunnet kapasitetsproblem, og vi har funnet noen fristoversittelser. Disse er i hovedsak registrert/dokumentert ved eget dokument om fristoversittelser i saken. Begrunnelsene er oppgitt som kapasitetsproblem. 3.2.3 Hjelpetiltak Den kategorien tiltak som omtales som hjelpetiltak, er som hovedregel rettet mot barn som bor i sin opprinnelige familie. Eksempel på slike tiltak er hjemmekonsulent som arbeider i familien med råd og veiledning, besøkshjem, støttekontakt, barnehage og ferieopphold til familier med svak økonomi. Kommunene har følgende antall barn med hjelpetiltak: Porsgrunn 2007 2008 2009 2010 Barn med tiltak i opprinnelig familie (funksjon 251) KILDE: KOSTRA 214 206 212 221 Telemark kommunerevisjon IKS 14

Mappegjennomgangen viser at det er god kontroll med bruk av tiltaksplan. Enheten har en mal for dette, og planene er tidsbegrensede. I en del tilfeller er ikke planen datert på annen måte enn tidsperioden som den gjelder for. Det hender at planen er laget en tid etter vedtak, og enkelte tiltaksplaner bærer preg av å være formaliteter det er ikke en styrende plan, men et dokument som er produsert fordi det er et krav. I flere tilfeller er det ikke definert noe tidspunkt for evaluering. I et fåtall av sakene er evalueringen dokumentert ved eget dokument for evaluering. I noen tilfeller har evaluering skjedd hele veien, uten at den er sammenfattet. I noen saker skjer noe evaluering i ansvarsgruppe, og i noen saker lages det ny plan videreføring eller endring uten at virkning og nytte av eksisterende tiltak er konkret vurdert. 3.2.4 Oppfølging av saker og henleggelse etter undersøkelse Barneverntjenesten har mange brudd på tre måneders fristen, og en god del brudd på seksmånedersfristen. Saksbehandlere som jobber med både undersøkelse og hjelpetiltak opplyser at undersøkelser blir prioritert. Sakene blir da liggende etter at undersøkelsen har blitt gjennomført, før tiltak iverksettes. Fristbruddene indikerer at en likevel ikke rekker mange nok undersøkelser. Samtidig har en stor mengde tiltakssaker utviklet seg negativt og sprukket, fordi disse ikke har blitt prioritert. En informant anslår at opp mot 70 % av akuttsakene i 2010 har vært eksisterende saker hos barnevernet. Tjenesten makter i henhold til enkelte intervjuobjekter ikke i dag å gi godt nok faglig oppfølging i alle saker. Den fortløpende evalueringen blir begrenset. Informantene opplever at en ikke har ressurser til å følge opp tiltakene. Det gjennomføres en konkret og bevisst nedprioritering av saker. Informantene opplyser at en sitter i en situasjon der saker henlegges fordi en ikke har hjelpemiddelet, mens barnet har klart hjelpebehov. Tjenesten har i 2010 en høy henleggelsesprosent etter undersøkelser. I 2009 og 2010 utgjør Gjengangerbarn, dvs. barn som er kjent av barneverntjenesten, 50 % av barna som blir meldt til barneverntjenesten. I kombinasjon med fristoverskridelser innebærer dette at barneverntjenesten kommer seint inn i saken. Saksbehandler opplever at de kan ha forspilt sine muligheter til å komme i posisjon og forspilt muligheten for virkning av enklere tiltak. Saker henlegges oftere med sterk bekymring. Tjenesten opplever at de ikke har relevante tiltak og eller ressurser å sette inn. Derfor velger tjenesten å avslutte saker fordi tiltakene som stilles til rådighet ikke anses som hensiktsmessige. Tjenesten har store utfordringer i forhold til svært vanskelige og komplekse saker. Ofte er det snakk om foreldre med svært sammensatte problemer. Utfordringene for saksbehandlerne er å finne gode og relevante tiltak som kan hjelpe barna. Dette oppleves som svært vanskelig, særlig siden det primært skal benyttes tiltak som stilles til rådighet av Bufetat og ikke private alternativ. 3.2.5 Barn i fosterhjem Når et barn blir plassert utenfor hjemmet kan det skje frivillig plassering, akuttplassering eller omsorgsovertakelse. Barnet kan bli plassert i fosterhjem, beredskapshjem, barne- og ungdomshjem og akuttinstitusjon. Telemark kommunerevisjon IKS 15

Porsgrunn 2007 2008 2009 2010 Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (funksjon 252) Barn med omsorgstiltak KILDE: KOSTRA 109 113 119 114 59 61 53 55 Tiltaksplan / omsorgsplan Av årsmeldingen for 2010 fremgår det at fem barn manglet omsorgsplan pr 31.12.2010. Mappegjennomgangen viser at det er utarbeidet midlertidig omsorgsplan på tidspunkt for omsorgsovertakelsen i fire av elleve gjennomgåtte saker. I 6 saker er det ikke utarbeidet midlertidig plan. I to av fire saker med midlertidig plan, er planen først utarbeidet etter omsorgsovertakelsen. I én av de seks sakene der det ikke er plan, er det ikke påkrevd med plan, siden det var en frivillig plassering etter bvl. 4-4 (5). Det er utarbeidet endelig omsorgsplan i åtte av elleve saker. I fem av disse tilfellene er endelig plan utarbeidet etter to års fristen. I de tre sakene der det ikke er plan, var ikke fristen for utarbeidelse utløpt på tidspunktet for mappegjennomgangen. Tilsynsfører Av årsmeldingen for 2010 fremgår det at Porsgrunn har problemer med å rekruttere tilsynsfører i alle saker. Av 50 fosterbarn mangler 5 barn ved årsskifte tilsynsfører. Det fremkommer også at det er vanskelig å få tilsynsførere til å følge opp. Mappegjennomgangen viser at sju av elleve barn på tidspunktet for gjennomgangen hadde oppnevnt tilsynsfører. I en av sakene uten tilsynsfører var barnet nå over 18 år, og hadde derfor ikke lenger tilsynsfører. I kommunens oppdragsavtale som benyttes ved engasjement av tilsynsfører fremkommer det i punkt 2 hva som er oppdragets ramme. Oppdraget er fastsatt til 4 6 tilsynsbesøk i året. Godtgjørelsen ytes ved stykkprisbetaling per besøk. Barneverntjenesten opplyser at det vanligvis settes inn seks tilsynsbesøk først året, og fire tilsyn de neste årene. Barneverntjenesten utarbeidet i februar 2010 et internt notat med en evaluering av hvordan tilsynsfører ordningen i dag fungerer. Konklusjonen var at ordningen ikke fungerer som forutsatt. Det ble pekt på at tilsynsfører har svært vanskelig for å skape noen god og trygg relasjon med barnet i løpet av fire tilsynsbesøk årlig. Som følge av evalueringen ble muligheten for å benytte stykkpris som godtgjøring av tilsynsfører, og for å ansette en fast tilsynsfører utredet. Kommunen opplyser at forslaget om fast ansettelse av tilsynsfører ikke ble akseptert av fylkesmannen. I påvente av fylkesmannens syn på fast ansettelse av tilsynsfører, ble det ikke arbeidet aktivt med å knytte til seg flere eksterne tilsynsfører. Dette har medført et etterslep i fosterhjemsakene. Fosterhjemsteamet planlegger for 2011 å invitere tilsynsførerne i Porsgrunn til en temakveld. Telemark kommunerevisjon IKS 16

Tilsyn I håndboken for fosterhjemsteamet fremkommer det i punkt 5 at fosterbarna skal ha minst fire tilsynsbesøk per år. Det fremkommer av årsmeldingen for 2010 at barneverntjenesten ikke fullt ut klarer å følge opp dette minimumskravet. Revisor har i mappegjennomgangen sett på gjennomføringen av tilsynene for perioden 2009 og 2010. I tre av de elleve sakene vi undersøkte ble barnet plassert i løpet av 2009. I to saker fattes vedtak i fylkesnemnda først i 2010. Kravet er fire tilsyn i løpet av et år, og de plasseringen ikke har vart hele 2009 og 2010 holdes utenfor. I de øvrige sakene er plasseringen foretatt før 2009 og skal ha fire tilsyn i 2009 og 2010. Saken der fosterbarnet nå er myndig, holdes også utenfor. I to av de fem sakene, der barnet hadde vært plassert gjennom hele 2009, har barnet hatt tilsyn fire ganger i 2009. Tilsvarende ble det i 2010 gjennomført fire tilsyn i tre av åtte aktuelle saker. Det skrives rapporter etter alle gjennomførte tilsyn. Kommunen betaler ikke for tilsyn hvis det ikke er sendt rapport. Det er ikke registrert melding fra noen tilsynsfører om at det er behov for mer enn fire tilsyn i året i noen av de gjennomgåtte sakene. Avtale med fosterhjemmet I de elleve sakene vi har undersøkt, er 12 fosterhjem som skal godkjenne, ha avtale etc. Skriftlig avtale foreligger med ni fosterhjem. I ett tilfelle er det ikke inngått skriftlig fosterhjemsavtale. I to tilfeller opplyser barneverntjenesten at godkjenning, avtaleinngåelse og innhenting av legeattest gjøres av Bufetat 10. Avtalene er evaluert i sju saker. Evaluering er ikke dokumentert for to av kommunens fosterhjem og i de to hjemmene som skal være godkjent av Bufetat. Godkjenning av fosterhjem Fire fosterhjem er godkjent før plassering, og fem fosterhjem er godkjent etter plassering. I ett tilfelle foreligger det ingen godkjenning av fosterhjemmet. De to hjemmene som skal være godkjent av Bufetat er ikke godkjent av barneverntjenesten i Porsgrunn. Det er innhentet politiattest og helseattester for ni fosterhjem. I ett tilfelle er det ikke innhentet politiattest eller helseattest. Det er ikke innhentet politiattest eller helseattest for de to hjemmene som er stilt til rådighet fra Bufetat. 3.2.6 Økonomiske rammer for hjelpetiltak og fosterhjem Fra og med 1. oktober 2009 innførte barneverntjenesten interne retningslinjer for bruk av hjelpetiltak. Tilsvarende retningslinjer ble forsøkt innført for bruk av fosterhjem. Bakgrunnen for retningslinjene var en rekke flate kutt i kommunens budsjett. Formålet med retningslinjene var derfor hovedsakelig å redusere kostnadene med tiltakene. Retningslinjene vil trolig også medføre økt likebehandling og bedre kontroll med kostnadene. 10 Barne-, ungdoms- og familieetaten Telemark kommunerevisjon IKS 17

I hovedsak går retningslinjene ut på at det kan gis økonomisk støtte som hjelpetiltak til barnehage og SFO i tre måneder. I tillegg skal bruken av besøkshjem reduseres til to døgn per måned, og maks tre døgn i året som ferieavlastning. Bruken av støttekontakt skal reduseres til 12 timer per måned, og utgifter til klær, utstyr og fritidsaktiviteter dekkes som hovedregel ikke. I intervju uttales det at det skal det gjøres en individuell vurdering i det enkelte tilfelle, og det er adgang til å tildele ytelser ut over disse retningslinjene på et faglig grunnlag. Det fremkommer av retningslinjene at det ved krise skal gis støtte til barnehage og SFO i inntil tre måneder. 3.3 Revisors vurdering Meldinger blir gjennomgått i samsvar med fristen på en uke. Saksmengden har økt betydelig i 2010 sett i forhold til 2009. Antall meldinger har økt kraftig, det ble ferdigstilt betydelig flere undersøkelse i 2010 enn året før og det henlegges prosentvis færre saker etter melding i 2010 enn i 2009. Tjenesten har mange fristoversittelser. Fristbruddene er også høye i 2008 og 2009. Tjenesten har gjennomført en omstrukturering for å jobbe mer effektivt, og utarbeidet en del rutinebeskrivelser, se bl.a. under pkt. 4.2.2. Tjenesten selv vurderer at dette bidrar til økt effektivitet. Den betydelige økningen i antall saker er trolig en av årsakene til fristoversittelsene. Høyt antall fristoversittelser også tidligere indikerer at det ikke er eneste årsak. Innenfor rammen av denne revisjonens er det vanskelig å peke på hvilke andre faktorer som utmerker seg som årsak. Det en klar prosentvis nedgang på saker som fører til tiltak etter undersøkelse. Dette kan være en indikasjon på at terskelen for å innvilge tiltak er høyere enn tidligere. De fleste barna har tiltaksplan. Planene evalueres ikke i samsvar med lovens krav. Evaluering av tiltaksplan er det svakeste punktet i de sakene vi har undersøkt i mappegjennomgangen. Det er bekymringsfullt at 50 % av barna det sendes melding om er såkalte gjengangerbarn. Det er også uholdbart at barns livssituasjon blir forverret eller akutt, som følge av at barneverntjenesten ikke rekker å gjennomføre undersøkelser innen fristen, eller i tilstrekkelig grad greier å følge opp sakene. Fristoversittelsene, det høye antall gjengangerbarn, det høye antallet med saker som utvikler seg negativt under saksbehandling, begrenset revidering av tiltaksplaner viser at tjenesten i dag ikke klarer å følge opp saker godt nok. Det er derfor grunn til å tro at barn i Porsgrunn ikke får rett hjelp til rett tid. Retningslinjene som begrenser bruken av økonomisk støtte som hjelpetiltak har ført til at terskelen for å få tiltak har blitt høyere. Det er i strid med barnevernlovens formålsparagraf hvis hensynet til å redusere kommunens utgifter blir styrende for saksbehandlingen. Telemark kommunerevisjon IKS 18

Revisor oppfatter ikke at ordlyden i de økonomiske rammene åpner for noen skjønnsmessig vurdering ut over de fastsatte hovedreglene. Dette innebærer en risiko for at saksbehandler vil la retningslinjen slå gjennom fremfor et faglig vurdert behov. Slik at det går på bekostning av prinsippet om barnets beste. Revisor anser at de økonomiske rammene kan bidra til bedre økonomisk styring og at den til en viss grad kan bidra til en ansvarliggjøring av foreldre. Revisor mener imidlertid at det bør fremgå klarer at det kan utvises konkret skjønn den enkelte sak. Barneverntjenesten utarbeider ikke i tilstrekkelig grad midlertidige omsorgsplaner på tidspunktet for omsorgsovertakelse. De barna som har tilsynsfører, får ikke det antall tilsyn loven forutsetter. I de gjennomgåtte saksmappene er det mange barn som ikke får det fastsatte minimum av tilsyn. I internt dokument fremkommer det at fire tilsyn ikke er egnet til å knytte tilstrekkelig relasjon med barnet. Barnet skal i henhold til fosterhjemsforskriften ha så mange besøk som er nødvendig for å kunne føre kontroll med at barnet får tilfredsstillende omsorg i fosterhjemmet. Av saksbehandlerhåndboka framkommer det det skal gjennomføres minimum fire tilsyn årlig. Tilsynsførerordningen forutsetter at det gjennomføres tilstrekkelig antall tilsyn til å bygge en god relasjon med barnet. Det skal settes inn det antall tilsyn som er nødvendig, jf. fosterhjemsforskriftenes 9 (2). Oppdragsavtalen angir antallet tilsynsbesøk til 4 6 besøk årlig. En slik begrensning harmonerer dårlig med forskriftsteksten, som forutsetter så mange tilsynsbesøk som nødvendig. Forskriftens minimumskrav er fire årlige besøk, og avtalen innebærer langt på vei en avtalefestning av minimumskravet. Det er uheldig at avtalen ikke har en formulering som samsvarer med kravet i forskriften, og som åpner for det antall tilsyn som anses som tilsynsfører anser nødvendig. Barneverntjenesten har i internt notat selv vurdert at fire besøk årlig ikke er tilstrekkelig for å etablere en god relasjon med barnet. Barneverntjenesten bør endre oppdragsavtalen sin slik at den samsvarer med forskriftskravet. Det utarbeides i hovedsak skiftelige fosterhjemsavtaler og det innhentes politiattester. 4 Systematiske tiltak for å sikre forsvarlig tilbud? 4.1 Revisjonskriterier Vi har utledet følgende revisjonskriterier: Internkontrollen skal tilpasses barneverntjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha en dokumentasjon og et omfang som er nødvendig for å etterleve lovens krav. Det innebærer at den bl.a. skal: beskrive hvordan barneverntjenesten er organisert, samt barneverntjenestens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt, sikre at arbeidstakerne har tilgang til og kunnskap om aktuelle lover og forskrifter som gjelder for barneverntjenesten, sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet, samt om barneverntjenestens internkontroll, sørge for at arbeidstakerne og oppdragstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes, Telemark kommunerevisjon IKS 19

gjøre bruk av erfaringer fra barn og foreldre til forbedring av barneverntjenesten, skaffe oversikt over områder i barneverntjenesten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav, utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av barnevernlovgivningen, foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i barneverntjenesten. 4.2 Fakta 4.2.1 Overordnet Leder for mottaksteamet har ansvar for barneverntjenestens systemer for internkontroll. Barneverntjenesten utarbeidet høsten 2010 en skriftlig oversikt over internkontrollen, og ledergruppa gjennomgikk denne i desember 2010. Alle rutiner er derfor ikke ennå nedtegnet i tråd med dette dokumentet, men teamleder opplyser at rutinene praktiseres. Barneverntjenesten har en samlet og skriftlig oversikt over utarbeidet materiale for internkontroll. Dette dokumentet inneholder bl.a. organisasjonskart, mål for tjenesten, stillingsbeskrivelser som redegjør ansvar og myndighet. Det utarbeides også en årsmelding for tjenesten. Det fremgår at det ligger maler for oppdragsavtaler for støttekontakter, tilsynsførere, besøkshjem og fosterhjem i fagprogrammet. Dokumentet inneholder også rutiner / beskrivelser for hvordan de ansatte skal sikres tilgang til lover og forskrifter, hvordan tjenesten skal opprettholde nødvendig kompetanse, hvordan medvirkning fra de ansatte og oppdragstaker skal sikres, hvordan erfaringer fra barn og foreldre skal sikres, hvilke ROS analyser som skal gjennomføres, tiltak for å forebygge, avdekke og rette opp brudd på lov eller forskrift, tiltak for å overvåke internkontrollen og til sist en rutine for hvordan dokumentasjonskravet skal oppfylles. 4.2.2 Rutinehåndbøker Barneverntjenesten har utarbeidet detaljerte rutiner for arbeid med hjelpetiltak, undersøkelsessaker, sjekkliste ved frivillig plassering i fosterhjem, institusjon og omsorgssenter i medhold av bvl 4-4 (5) og en sjekkliste ved akutt plassering utenfor hjemmet i medhold av 4-6 (2). Barneverntjenesten har egen personalhåndbok på nett og i papirversjon. Håndboken inneholder en oversikt over arbeidstider, permisjonsreglement og kjøregodtgjørelse, eget kapitel om HMS med ulike sikkerhetsrutiner for barneverntjenesten, rutiner for å arbeide to sammen, rutiner ved stikkskader og registreringsskjema ved trusler, vold og farlige situasjoner. Den inneholder møteplan for faste møter, og det er utarbeidet rutiner for statistikk til fylkesmannen og SSB. Håndbokens kapittel 5 omhandler arbeid med enkeltsaker. Kapittelet redegjør systematisk for hvilket ansvar kommunen og barnevernadministrasjonen har. For hvert nevnt ansvarsområde er det henvisning til barnevernlovens aktuelle lovhjemmel. Tilsvarende lovhenvisninger er laget for vedtakskompetanse, for hvilke tiltak som må fastsettes av fylkesnemnda og for ansvarsforhold i klagesaker, henholdsvis i forhold til fylkesmannen, fylkesnemnda og domstolene. Telemark kommunerevisjon IKS 20