Region sør Prosjektavdelingen 15.09.2015 Geoteknikk og geologi Kommunedelplan med konsekvensutredning fv.319 Svelvikveien Temarapport - 4 Statens vegvesen, 2015
Dokumentinformasjon Rapporttittel Kommunedelplan med konsekvensutredning fv. 319 Svelvikveien. Temarapport 4 Geoteknikk og geologi Dato 15.09.2015 Filnavn: 2015.09.15_temarapport_4_geoteknikk_geologi_206514k Prosjektnummer 206514 Oppdragsgiver Prosjektavdelingen, Statens vegvesen Region sør Kontaktperson SVV Nils Brandt Utfører Ressursavdelingen, Statens vegvesen Region sør Prosjektleder Nils Brandt Utarbeidet av Daniel Nigussie/Einar Vie Sidemannskontroll Tore Bjørkøyli Godkjent av Nils Brandt
Innhold 1. Innledning... 1 2. Alternativ A1... 3 3. Alternativ A2... 4 4. Alternativ B1... 5 5. Alternativ B2... 6 6. Alternativ C... 8 7.konklusjon... 11 8. Referanser... 12
1. Innledning I kommunedelplanfasen er det utført geotekniske og ingeniørgeologiske vurderinger for fem ulike vegalternativer. Vurderingene er hovedsakelig basert på kvartærgeologiske kart, berggrunnskart, NVEs kvikkleirekart og befaring i det aktuelle området. Figur 1: Alternativene A1, A2, B1, B2 og C Det må gjøres omfattende grunnundersøkelser i senere planfase for det alternativet som velges i kommunedelplanen. Dette gjelder spesielt i området hvor det per i dag er kartlagt (NVEs kvikkleire kart) kvikkleiresone. Det må foretas analyse av områdestabiltet ved inngrep i kvikkleiresonene. Samtidig er det nødvendig med omfattende ingeniørgeologiske undersøkelser i områdene der planen viser tunneler/bergskjæringer. NGUs berggrunnskart viser granittbergart der hvor tunnelene og bergskjæringer er planlagt, med unntak av et mindre område ved Lindum (Lindumbreksjen). 1
C A1 og B1 A2 og B2 B1 A2 A1 Figur 2A: Løsmassekart (NGU) C A1 og B1 B1 A1 A2 og B2 A2 Figur 2B: Berggrunnskart (NGU) Det finnes fire kjente kvikkleiresoner i området: Kobbervikdalen, Kobbervikdalen Syd, Solum og Eik. Kvikkleiresonene har lav faregrad (se figur 3). 2
Figur 3: Kvikkleirekart (NVE) 2. Alternativ A1 Delstrekning Eik Lindum, profil 0-1400 Traséen starter ved profil 0 på østside av dagens fv 31 ved Eik og veien ligger på fylling frem til profil 550 (se figur 4). Området har avsetninger av leire og silt og er kartlagt som kvikkleiresone. Tidligere utførte grunnundersøkelser ved Eik (Rapport nr: FD230A-1) viser løsmasser som består av en kvikk siltig leire under et tørrskorplag på ca. 2-3 m. Det vil sannsynligvis være behov for geotekniske tiltak på denne strekningen. Eventuelle tiltak kan være masseutskifting eller bruk av lette masser. Fra ca. profil 550 750 ligger veien i løsmasseskjæring. Området har avsetninger av silt og leire. Det kan være behov for erosjonssikringstiltak (slakere skjæringshelning som 1:3 og stedvis stein plastring) av skjæringene på denne strekningen. Fra ca. profil 750 1100 er det registrert berg i dagen. Veien forventes å ligge på fylling og tosidig bergskjæring med skjæringshøyde fra 0 4 m. Fra ca. profil 1100 1400 ligger veien i skjæring. Området har avsetninger av silt og leire og det vil sannsynligvis være behov for erosjonssikringstiltak på denne strekningen. 3
Delstrekning Lindum Tørkop, profil 1400-4300 FV.319 SVELVIKVEIEN KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Fra profil 1400-1700 ligger veien på fylling. Tidligere utførte grunnundersøkelser ved Lindum (Rapport nr: FD 793A 3 og Ledningsanlegg Eik Rød/Multiconsult-813594-01) viser tørrskorpeleire og siltig leire i det øverste 5 m. Det aktuelle området ligger ca. 2 km sør for vegtraséen. Det er ikke påvist kvikkleire ved noen av boringene i dette området. Det vil sannsynligvis være behov for masseutskifting på denne strekningen. Fra ca. profil 1710 til ca. profil 3800 er det planlagt tunnel. NGUs berggrunnskart viser granittbergart i hele tunnelstrekningen. Bergoverdekningen varierer stedvis og er opptil 110 m på det meste midt i tunnelen. Det er per i dag ikke foretatt ingeniørgeologiske undersøkelser i form av kartlegging av svakhetssoner eller bergartsparametere som kan påvirke sikringsomfanget og kostnadene for driving av tunnelen. Erfaringsmessig skal det være greit å drive tunnel i granittbergarten. Fra ca. profil 3800 3900 vil det være tosidig bergskjæring i granitt. Skjæringshøyden kan variere fra ca. 3 8 m. Videre fremover fra ca. profil 3910 4320 ligger veien på løsmasseskjæring og på fylling. Løsmassene består av leire og silt og det forventes stedvis bergblotninger i området. Det vil sannsynligvis være behov for masseutskifting på denne strekningen. 3. Alternativ A2 Delstrekning Eik Lindum, profil 0-1400 Traséen starter ved profil 0 på østside av dagens fv 31 ved Eik og veien ligger på fylling frem til profil 620. Området har avsetninger av leire og silt og er kartlagt som kvikkleiresone som nevnt ovenfor. Det vil være behov geotekniske tiltak på denne strekningen. Eventuelle tiltak kan være masseutskifting eller bruk av lette masser. Fra profil 620-715 er det planlagt løsmasseskjæring. Det er avsetninger av silt og leire. Det vil sannsynligvis være behov for geotekniske tiltak på denne strekningen. Tiltaket kan være bruk av slakere skjæringshelning (1:3 eller slakere) for erosjonssikring. Fra profil 715-915 er det planlagt tunnel. NGUs berggrunnskart viser eksplosjonsbreksje (Lindumbreksjen) i tunneltraséen. Lindumbreksjen er tolket som er eksplosjonsbreksje; dvs. en vulkansk breksje med bruddstykker av drammensgranitt, basalt, rombeporfyr, og kambrosilurbergarter i en grunnmasse av kvarts, karbonat og kantede sandkorn. Bergoverdekningen varierer, og er stedvis opptil 20 m på det meste. 4
Videre fremover fra profil 915 1400 er det planlagt løsmasseskjæring. Området har avsetninger av leire og silt. Det vil sannsynligvis bli behov for erosjonssikringstiltak på denne strekningen. Delstrekning Lindum Tørkop, profil 1400 4300 Fra profil 1400 1725 er det planlagt skjæring og fylling. Løsmassene i området er avsetninger av leire og silt med varierende mektighet. Det vil sannsynligvis være behov for erosjonssikringstiltak av skjæringer og evt. masseutskifting i fyllingsområdet. Det er planlagt tunnel fra ca. profil 1725 3800. NGUs berggrunnskart viser granittbergart i hele tunnelstrekningen. Bergoverdekningen varierer, og er stedvis og er opptil 140 m på det meste. Det er per i dag ikke foretatt ingeniørgeologiske undersøkelser i form av kartlegging av svakhetssoner eller bergartsparametere som kan påvirke sikringsomfanget og kostnadene for driving av tunnelen. Erfaringsmessig skal det være greit å drive tunnel i granittbergarten. Vegtraséen på strekningen fra ca. profil 3800 4300 er den samme som for alternativ A1. Derfor gjelder vurderingene som er gjort for alternativ A1 også for alternativ A2 (se figur 3 og 4). 4. Alternativ B1 Vegtraséen for alternativ B1 fra profil 0 1700 er den samme som for alternativ A1. Vurderingene som ble gjort under alternativ A1 vil dermed også gjelde for alternativ B1 på denne strekningen. Det er planlagt tunnel fra ca. profil 1770-2280. NGUs berggrunnskart viser granittbergart i hele tunneltraséen. Bergoverdekning varierer, og er stedvis opptil 25-30 m på det meste. Det er per i dag ikke foretatt ingeniørgeologiske undersøkelser i form av kartlegging av svakhetssoner eller bergartsparametere som kan påvirke sikringsomfanget og kostnadene for driving av tunnelen. Erfaringsmessig skal det være greit å drive tunnel i granittbergarten. Veien går i antatt tosidig bergskjæring fra ca. profil 2280 2650 og fylling fra ca. profil 2650-2950. NGUs berggrunnskart viser granittbergart på denne strekningen. Veien går i antatt tosidig bergskjæring fra ca. profil 2950 3100. Videre ensidig bergskjæring og fylling fra ca. profil 3100 3650 med skjæringshøyde fra 0 6 m. Bergarten i skjæringsområdet er granitt. Fra ca. profil 3650 4370 er det planlagt løsmasseskjæring og fylling. Det er avsetninger av leire og silt. Det vil stedvis være behov for masseutskifting. 5
5. Alternativ B2 Alternativ B2 er samme som alternativ A2 mellom profil 0 til 915. Vurderingene som er gjort for A2 gjelder også alternativ B2 på denne strekningen (se figur 4). A1 og B1 A2 B2 Figur 4: Alternativ A1,A2,B1 og B2 fra profil 0-1400 Fra profil ca. 915 1100 ligger veien på tosidig løsmasseskjæring. Det er avsetninger av leire og silt. Det må påregnes at det vil være behov for erosjonssikringstiltak. B1 og B2 A1 A2 Figur 5: Alternativ A1,A2,B1 og B2 fra profil 1400-2300 Alternativ B2 følger samme vegtrasé som alternativ B1 mellom profil 1100 4300. Grunnforholdene som ble beskrevet for alternativ B1 mellom profil 1100-4300 vil også gjelde for alternativ B2 (se figur 4, 5, 6, 7 og 8). 6
A1 B1 og B2 A2 Figur 6: Alternativ A1,A2,B1 og B2 fra profil 2300-3300 B1 og B2 A1 og A2 Figur 7: Alternativ A1,A2,B1 og B2 fra profil 3300-4300 7
6. Alternativ C Delstrekning Eik Lollandkrysset, profil 0-1000 Traséen starter ved profil 0 på dagens fv31 ved Eik og går herfra langs eksisterende veg frem til profil 1000 ved Lolland (se figur 5). Området har avsetninger av leire og silt, og det er vist som kvikkleiresone fra NVEs kvikkleirekart mellom ca. profil 0 300. Tidligere utførte grunnundersøkelser på dagens fv 31 ved Lollandkrysset (Rapport nr: FD626A) viser antatt berg under ca. 1.0 m dybde. Det vil sannsynligvis være behov for bruk av lette masser eller andre grunnforsterkning på denne strekningen. Lollandskrysset Eik Figur 8: Alternativ C fra profil 0-1000 Delstrekning Lollandkrysset Gorbu, profil 1000-2925 Det er planlagt kryss ved profil 1000 og videre fremover er det planlagt skjæring og fylling til profil 1300 (se figur 9). Området har avsetninger av leire og silt. Det vil sannsynligvis være behov for erosjonssikringstiltak av skjæringer og evt. masseutskifting eller bruk av lette masser i fyllingsområdet. 8
Lollandkrysset Gorbu Knivåsen Figur 9: Alternativ C fra profil 1000-3000 Det er planlagt en bru fra profil 1300 til 1495. Området har avsetninger av leire og silt. Brua på strekningen kan fundamenteres enten direkte på utskiftede masser til fast grunn eller på peler. Fundamenteringsløsninger av brua må velges basert på grunnundersøkelser Fra ca. profil 1495 2540 ligger veien på skjæring og fylling og stedvis bergskjæring i området. Det kvartærgeologiske kartet på denne strekningen viser avsetninger av leire og silt. Det vil sannsynligvis bli behov for geotekniske tiltak i form av masseutskifting. Fra ca. profil 2540 2675 ligger veien på tosidig skjæring. Fra ca. profil 2675 2925 er det planlagt en bru. Området har avsetninger av leire og silt. Brua på strekningen kan fundamenteres enten direkte på utskiftede masser til fast grunn eller på peler. Fundamenteringsløsninger av brua må velges basert på grunnundersøkelser. Delstrekning Gorbu - Tørkop, profil 2925-5400 Fra ca. profil 2925 3760 ligger veien i tosidig bergskjæring og på fylling. Videre fremover til ca. profil 3900 er det planlagt bergskjæring på høyre side og fylling på venstre side. Skjæringshøyden mellom profil 3080 3190 er fra 9 m - 13,5 m. Berggrunnskartet fra NGU viser granittbergart på denne strekningen. 9
Figur 10: Alternativ C fra profil 3000-4600 Fra ca. profil 3900-4650 ligger veien i store grad på bergskjæring på høyre side og fylling på venstre side (se figur 10). Berggrunnskartet fra NGU viser granitt på denne strekningen. Videre fremover fra ca. profil 4650 5400 er det avsetninger av leire og silt over stedvis små dybder til berg og noe berg fremme i dagen (se figur 11). Det vil stedvis være behov for masseutskifting. Tørkop Figur 11: Alternativ C fra profil 4600-5400 10
7.konklusjon Geotekniske vurderinger er hovedsakelig basert på kvartærgeologiske kart. De må generelt gjøres grunnundersøkelser for å kunne gjøre en presis vurdering. Geotekniske tiltak som ble nevnt bør revurderes ved senere planfase basert på resultatene fra grunnundersøkelser. Kvartærgeologiske kart viser bare type av avsetninger uten noe informasjon om styrke parametere og mektighet av jordartene som har stor betydning i omfanget av tiltakene. Alternativene A1, A2, B1, B2 og C ligger i kvikkleiresone ved Eik og alternativ C ligger i kvikkleiresone ved Solum. Ved inngrep på kvikkleiresoner er det krav å ivareta lokal- og områdestabiliteten og det kan kreve omfattende tiltak. I tillegg stilles det strenge krav til dokumentasjon av kvikkleiras utbredelse. Krysset som planen viser ved Lindum ligger i tykk avsetninger av leire og silt. Det kan kreve omfattende tiltak for å tilfredsstille stabilitet og bæreevne av fundamentene for krysset. Det er ikke foretatt ingeniørgeologiske undersøkelser i form av kartlegging av svakhetssoner eller bergartsparametere som kan påvirke sikringsomfanget og kostnadene for driving av tunnelen. De ingeniørgeologiske vurderingene i rapporten er hovedsakelig basert på NGUs berggrunnskart og befaring i det aktuelle området. Berggrunnskartet fra NGU viser granittbergart i tunnel traséene og bergskjæringene, med unntak av den korte tunnelen mellom profil 715-915 i alternativene A2 og B2, der det er vist Lindumbreksje (vulkansk breksje). Det er mye berg i dagen over tunneltrasèene, og bergoverdekningen er generelt god. Granittbergarten er kjent som en grei bergart å drive tunnel gjennom. Vulkansk breksje er også en bergart som skal være grei i forhold til tunneldriving. I områdene der planen viser bergskjæringer er det granitt bergart. Det kan bli behov for sikringstiltak i form av bolting og sikringsnett på noen steder der alternativene viser høye bergskjæringer. 11
8. Referanser Statens vegvesen (1992): FD210A - RV.319 HP:01 Drammen x 282 Vestfoldgrense parsell: Oscar kiær vei Kollfuru. Urapporterte grunnboringer /Sveis - 2010064877-13/. Statens vegvesen (2004): FD626A - FV31 Nordbyveien Parsell: Solumsveien Eikhagen, gang-/ sykkelveg. MULTICONSULT (2013): Ledningsanlegg Eik Rød, Geotekniske undersøkelser datarapport /Rapport nr: 813594 01/. SWECO (2013): Grunnundersøkelser Gråterudveien /Oppdrag nr: 172300/ Statens vegvesen (1988): FD230A-1- Grunnundersøkelser for E18 Eik Vestfold Grense Hovedplansundersøkelse. Statens vegvesen (1997): FD793A 3 - EV 18 HP03 KM 2,6 Busslomme ved Lindum, Urapporterte tegninger NGU (2015): http://geo.ngu.no/kart/losmasse/ NGU (2015): http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/ NVE (2015): http://atlas.nve.no 12
Statens vegvesen Region sør Prosjektavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: (+47 915) 02030 firmapost-sor@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen