Forprosjekt VA Tiller Bratsberg Klæbu. Spillvann- og reservevannløsning. Grunnforhold langs traseene.

Transkript

1 NOTAT Til: Andreas Ellingsson; VA -1 () Fra: Tone Furuberg, Geoteknikk Kopi til: Kristin Greiff Johnsen; VA Forprosjekt VA Tiller Bratsberg Klæbu. Spillvann- og reservevannløsning. Grunnforhold langs traseene. 1. Bakgrunn Trondheim og Klæbu kommuner skal samarbeide om spillvann- og reservevannsløsninger. For detaljer om prosjektet henvises det til forstudien, ref. 1. Kart som viser de aktuelle ledningstraseene for strategi 3 som kommunene ønsker å gjennomføre, er gitt i vedlegg 1. Merk at det ikke er brukt samme profilnummerering på plan- og profiltegninger og oversiktstegning Grunnforhold og geotekniske problemstillinger er lite omtalt i forprosjektrapporten, men det påpekes at ledningstraseene går gjennom flere kvikkleireområder. I dette notatet er det gitt en oversikt over regelverk for grøftegraving i kvikkleireområder og grøftegraving generelt. I tillegg er det gitt en oppsummering av tilgjengelig informasjon om grunnforhold og geotekniske problemstillinger for ledningstraseen. 2. Grøftegraving og etablering av VA-ledninger i kvikkleireområder sikkerhet mot naturfarer og generelle krav til geoteknisk dokumentasjon 2.1. Sikkerhet mot naturfarer Plan- og bygningsloven 28-1, Byggteknisk forskrift, TEK10, 7-3, samt veiledning til forskriften, stiller krav til sikkerhet mot naturfarer, inkludert kvikkleireskred. Veiledningen til TEK 10 viser til NVE retningslinje , ref. 2, som beskriver hvordan skredsikkerhet kan dokumenteres for tiltak i eller nedenfor kvikkleiresoner. Krav til dokumentasjon av skredsikkerhet er avhengig av tiltakskategori for prosjektet og faregradsklasse for kvikkleiresonen, se vedlegg 2. VAR-anlegg er nevnt som et eksempel på tiltak i

2 Side 2 kategori K3, dvs. tiltak som gjelder viktige samfunnsfunksjoner, mens grøfter som påvirker stabiliteten negativt er plassert i tiltakskategori K2. Det har vært en del usikkerhet om VA-ledninger automatisk skal plasseres i tiltakskategori K3, noe som i så fall ville medført store kostnader til geotekniske utredninger. Etter møter og diskusjoner med Fylkesmannen er det klarlagt at avløpsledninger ikke er å betrakte som tiltak som gjelder viktige samfunnsfunksjoner, se referat i vedlegg 3. Tiltak som ikke påvirker stabiliteten negativt kan plasseres i tiltakskategori K1, hvilket medfører at ytterligere dokumentasjon avområdestabilitet ikke er nødvendig og at veiledning for mindre inngrep i kvikkleiresoner kan benyttes for tiltak i kvikkeleiresoner i faregradsklasse 1og 2. I følge veiledning for mindre inngrep i kvikkleiresoner, bør grøfter som er dypere enn 2 meter forelegges geotekniker for uttalelse. Veiledningen gir også generelle råd om grøfter i kvikkleiresoner, se vedlegg 4. For tiltak i kvikkleiresoner i faregradsklasse 3 må geotekniker dokumentere at tiltaket ikke forverrer stabiliteten. Tiltak som påvirker stabiliteten negativt plasseres i tiltakskategori K2, det medfører i prinsippet at områdestabilitet (sikkerhet mot kvikkleireskred) må dokumenteres. Dette er et omfattende og kostbart arbeid og det er ikke gitt at grunnundersøkelser og stabilitetsberegninger vil gi ønsket resultat, dvs. en materialfaktor Forskrift om utførelse av arbeid generelle krav til grøftegraving Forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 21, ref. 3, har erstattet Grøfteforskriften, ref. 4. Den nye forskriften er mindre konkret og ikke så brukervennlig dom Grøfteforskriften og sier blant annet at: 21-1: ved graving under fundamenteringsnivå for bygningskonstruksjoner skal gravingen vurderes av person med geoteknisk fagkunnskap S21-1:ved graving langs skråningsfot eller langs skråning med helning > 1:10 inn mot inn mot grøftesiden skal planen for graving vurderes av person med lokale geoteknisk kunnskap 21-2:det skal lages plan for alle grøfter dypere enn 2 meter, planen skal bla vise lengdeprofil med beskrivelse av jordarter 3. Tilgjengelig informasjon om grunnforhold langs traseene Vurdering av grunnforhold og geotekniske problemstillinger for prosjektet er gjort på grunnlag av: Kart fra Rambølls forstudie, , tegning H101 til H106, vedlegg 5 NGUs løsmassekart, vedlegg 6 NVEs kvikkleirekart, vedlegg 7 Ortofoto, vedlegg 8 Eldre kart, Nidelva nordre del, vedlegg 9 Tidligere grunnundersøkelser, referanse 6-14 Det finnes ingen samlet oversikt over grunnboringer i Klæbu. Det er gjort en del grunnundersøkelser langs Amundsbekken, men langs Nidelva er det trolig gjort få eller ingen grunnundersøkelser. 4. Grunnforhold og geotekniske problemstillinger for ledningstraseene I det følgende oppsummeres opplysninger om grunnforhold og geotekniske problemstillinger for ledningstraseene som er vist på Oversiktskart strategi 3, vedlegg 1. Merk at det er brukt forskjellige høydesystem for Trondheim og Klæbu på plan og profiltegningene, H101 H106.

3 Side Kvetabekken - Amundsbekkens utløp i Nidelva, tegning H104 og H105 NGUs løsmassekart, vedlegg 6, viser at øvre lag av grunnen langs ledningstraseen består av marine sedimenter, leire og silt. Enkelte steder finnes breelv- eller elvesedimenter, sand og grus, trolig over leire. Traseen går gjennom to registrerte kvikkleiresoner, Eklesplassen og Randli, som er klassifisert i middels faregradsklasse, kvikkleirekart er gitt i vedlegg 7. Kummeneje as, nå Rambøll Norge as, gjorde i 1975 grunnundersøkelser for Trondheim kommune langs østsiden av Nidelva, ref. 6. Grunnundersøkelsene er gjort på strekningen fra traseens krysningspunkt med Nidelva til meter sør for Tillerbrua. Det er påvist kvikkleire i flere punkt langs traseen. Sør for Tillerbrua blir leira gradvis bløtere. Noen steder finnes rekonsoliderte rasmasser. På de siste 450 meter sørover mot Amundsbekken er det ikke gjort grunnundersøkelser. Det er også gjort grunnundersøkelser i Eklesplassen kvikkleiresone for et boligområde som aldri ble realisert, ref. 7. Undersøkelsene kan være nyttige i forbindelse med evt. vurdering av områdestabilitet. Sammenligning av kart fra 1975, vedlegg 9, og dagens terreng viser at det er fylt mye masse langs begge elvebreddene nord for Tillerbrua, og langs østbredden sør for brua. Steinmasser fra bygging av Bratsberg kraftverk er trolig brukt til utfylling. Fyllingene fungerer som erosjonssikring og stabilisering av terrenget lokalt. På vestsiden av elva går traseen stort sett i fyllmasser relativt langt fra skråningsfot. Eksisterende kum for tilknytning av ledningen ligger i foten av en bratt og høy skråning. Stabilitet av denne skråningen må vurderes. I traseen langs elva blir grøftebunnen liggende lavere enn vannivå i elva. Vanninntrengning ved grøfting i fyllmasser kan bli et problem. Bunnen av Nidelva er ikke kartlagt. På østsiden av elva går ledningstraseen på store deler av strekningen i foten av bratte skråninger. De geotekniske problemstillingene for strekningen Kvetabekken - Amundsbekkens utløp i Nidelva, H104 og H105er: kvikkleire og dårlige grunnforhold på deler av traseen stabilitetsproblemer ved graving i foten av bratte skråninger evt. vanninntrengning i grøft som går i fyllmasser langs elva ukjent bunntopografi ukjente grunnforhold på deler av strekningen 4.2 Amundsbekkens utløp i Nidelva til Leiråkervege, tegning H106, og videre østover NGUs løsmassekart, vedlegg 6, viser at øvre lag av grunnen langs ledningstraseen består av marine sedimenter, leire og silt. Sør for Bratstbergåsen finnes breelvsedimenter, sand og grus, trolig over leire. I disse massene gikk det en større utglidning på nordsiden av veien i mars 2012, ref. 9.

4 Side 4 Fra avkjøringen til Nordsetrønningen og sørover, på Klæbusida av vegen ligger Rønningen kvikkleiresone som er klassifisert i høy faregradsklasse, men det finnes også kvikkleire utenfor de registrerte kvikleiresonene. Et skred og etterfølgende grunnundersøkelser på sørsiden av vegen ved Nordsetrønningen i mars 2012, ref. 10, viste at det er mye kvikkleire i skråningene. Det samme viste grunnundersøkelser etter et skred i 1991, ref. 8. Statens vegvesen foreslår en ny kvikkleiresone, Nordsetrønningen, vest for Rønningen kvikkleiresone. I forbindelse med planlagte sikringstiltak langs Amundsbekken, ref. 5, har Statens vegvesen gjort supplerende grunnundersøkelser. Den aktuelle strekningen er vist på kart i vedlegg 10. Etter en utglidning på nordsiden av vegen i 2008 gjorde Trondheim kommune grunnundersøkelser og påviste mye kvikkleire i grunnen nord for krysset mellom FV885 og Leiråkervegen, ref. 14. I tillegg har kommunen gjort grunnundersøkelser i Bratsberg og Digre kvikkleiresoner, ref. 12. Undersøkelsene er gjort utenfor prosjektområdet, men viser usedvanlige dårlige grunnforhold. I tillegg til grunnundersøkelser som er gjort i forbindelse med skred har Kummeneje as, nå Rambøll Norge, gjort en grunnundersøkelse for vei mellom Tiller og Bratsberg, ref. 14. Fram til pnr 500, H106, viser undersøkelsene en blanding av silt sand og leire. Deretter, fra pel , marin leire som kan være sensitiv eller kvikk på østre del av strekningen. Det er planer om store massedeponier både i Bratsberg/Digre og Sneeggen kvikkleiresoner. Dette kan ha betydning for ledningsprosjektet. Det er ikke laget plan- og profiltegninger for traseen videre østover mot Nyhus, men også denne traseen går i kvikkleireområder. De geotekniske problemstillingene for strekningen Nidelva til Leiråkervege, H106, og videre østover er: kvikkleire og dårlig skråningsstabilitet på store deler av traseen forverring av stabilitet ved graving i foten av bratte skråninger utløser krav om dokumentasjon av skredsikkerhet; noe som trolig ikke lar seg gjøre. det må bygges på en måte som ikke forverrer stabiliteten, for eksempel med ledninger i stabiliserende fyllinger 4.3 Ostangen til Krokan, pel tegning, H101 Vi kjenner ikke til grunnundersøkelser på strekningen. Løsmassekartet viser et tykt lag marine sedimenter, leire og silt, i de bratte skråningene fra Ostangen og nordover mot pel 700. Deretter er det et tynt lag marine sedimenter i elvekanten. Skråningen på førstedel av strekningen er opptil 30 meter høye og står med helning ca 1:2,2. Avhensyn til stabilitet må ikke graves i disse skråningene, for eksempel for å kombinere tursti og ledning i fylling. På Krokan er det noe sand. Kvikkleirekartet viser ingen registrerte kvikkleiresoner men det er ikke gjort grunnundersøkelser ned mot elva i forbindelse med kartleggingen. Fra pel 800 til 1300 bør det være mulig å grave ledningsgrøft, men det bør gjøres en orienterende grunnundersøkelse. Det må gjøres bunnkartlegging av Nidelva.

5 Side 5 Geotekniske problemstillinger på stekningen Ostangen - Krokan, pel , tegning H101: de bratte leirskråningene pel må ikke røres ingen grunnundersøkelser i prinsippet ukjente grunnforhold mangler informasjon om elvebunnen 4.3 Krokan Nordsetfossen. pel , tegning H102 På første del av strekningen fra pel er det relativt flatt, men løsmassekartet tyder på varierende grunnforhold. Fra pel ca , forbi Fjæremsfossen, er det foreslått borrtunnel, med en kum i en ravine ved ca pel For denne strekningen må løsmasseoverdekning over fjell sjekkes. Flyfoto tyder ikke på at det er fjell i dagen på strekningen. Mellom pel 1850 og 2300 tyder løsmassekartet på varierende grunnforhold, med fyllmasser, leire og breelvavsetninger. For pel er det foreslått boring, trolig i løsmasser. Fra pel 2300 til 2730 går traseen på et flatere parti langs elva, enkelte steder er bredden på det flate partiet relativt liten. På deler av traseen ligger grøftebunnen lavere enn elvenivået. De geotekniske problemstillingene for strekningen Krokan Nordsetfossen, pel , på tegning H102 er: Boring nødvendig forbi Fjæremsfossen ukjente grunnforhold manglende info om fjellforløp grøftebunn under elvenivå varierende/uhomogene grunnforhold på deler av strekningen 4.4 Nordsetfossen Amundsbekken, pel , H103 Fra pel 2770 til 2940 viser løsmassekartet fjell i dagen, i praksis betyr det at det kan være lite løsmasser over fjell. Terrenget er også relativt bratt, på denne strekningen og fram til pel Fra pel 3000 til 3470 er det relativt flatt men varierende grunnforhold, med leire, elveavsetninger og mulig litt fyllmasser. Fra pel 3470 til 3900 er traseen lagt langs en veg i bratt terreng. Helningen er ca 1:2, og skråningen er meget høye, overflateglidninger kan være et problem. NGU Løsmassekart viser fjell i dagen på deler av strekningen. Ledningen må legges i vegen. De geotekniske problemstillingene for strekningen Nordsetfossen Amundsbekken, pel , tegning H103 er: varierende og ukjente grunnforhold stedvis meget bratt lite løsmasseoverdekning over fjell

6 Side 6 5 Oppsummering grunnforhold. Langs Amundsdalen er der mye kvikkleire og store stabilitetsproblemer i skråningene. Ledningene må bygges på en måte som ikke forverrer stabiliteten verken i byggefasen eller bruksperioden. Fra Ostangen langs Nidelva til Amundsbekken, er det ikke gjort grunnundersøkelser. Terrenget er bratt på deler av strekningen og det er lite løsmasser over fjell. Der ledningen er planlagt lagt i Nidelva mangler opplysninger om elvebunnen. Fra Amundsbekken til Tiller er det kvikkleire på deler av strekningen, slik at det vil være vanskelig å legge ledningene i foten av skråningene øst for Bratsbergvegen. Der ledningen er planlagt lagt i Nidelva mangler opplysninger om elvebunnen. 6 Vedlegg 1. A:Trondheim og Klæbu kommune. Felles VA-løsninger. Oversiktkart strategi 3, Rambøll tegning H03. B: Tegning H03, med påskrift. 2. Tabell 3.1 fra vedlegg 2 til NVE retningslinje Tiltakskategori for avløpsledninger i kvikkleiresoner, referat fra kommunens møte med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Veiledning for mindre inngrep i kvikkleiresoner, NVE, kapittelet om grøfter. 5. Plan- og profiltegninger fra Rambølls forstudie, nedkopiert til A3. 6. NGU løsmassekart 7. NVE Kvikkleirekart 8. Ortofoto 9. Eldre kart Nidelva nordre del, Bilag 1 fra O NVE erosjonssikring Amundsdalen, oversikt over traseen, 3 kart. 7 Referanser: 1. Forstudie. Spillvanns og reservevannsløsning for Klæbu kommune og Trondheim sørøst. 2. Flaum- og skredfare i arealplanar, NVE retningslinje FOR : Forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 21, Gravearbeid, 4. Grøfteforskriften. 5. Tiltak i vassdrag, sikringstiltak mot Kvikkleireskred i Amundsbekken i Amundsdalen, NVE tiltaksrapport, O Hovedveg leira offentlige skole Tiller bru Kambru, rapport fra Kummeneje as, nå Rambøll Norge as, til Trondheim kommune, rapport 32305, Eklesbakken boligområde, Rapport fra Geoteam, nå Multiconsult as 8. Ud 643A FV885 Amundsdalen. SVV Ud 643A-2 FV885 Amundsdalen. Geoteknisk rapport skredvoll, SVV Ud 643A-3 FV885 Nordsetrønningen. Geoteknisk skredrapport, SVV SVV Supplerende grunnundersøkelser langs Amundsbekken, foreløpige resultater fra grunnundersøkelser.

7 Side R1408 Amundsbekken 13. R1485 Bratsberg og Digre kvikkleiresoner, geoteknisk rapport fra Trondheim kommune O b Heimdal Bratsberg, rapport fra Kummeneje as, nå Rambøll Norge as, til Trondheim kommune. 15. O.2035 Trondheim Elverk, rapport fra Kummeneje as, nå Rambøll Norge as, til Trondheim kommune (grunnundersøkelser langs Leiråkerveien) Relevante NVE rapporter finnes på: