Innhold naturfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, Sjefsgården voksenopplæring. LOKAL LÆREPLAN 2008: Naturfag



Like dokumenter
NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Grunnleggende ferdigheter

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

Årsplan i naturfag 10. klasse Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

Naturfag barnetrinn 1-2

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

Årsplan i naturfag 9. klasse skoleåret 2015/2016

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:

Årsplan i naturfag 9.klasse

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9

Årsplan i naturfag 9. klasse skoleåret 2019/2020

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Tid Tema Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform. Hva finnes mellom molekylene. Klasseromsmodell /kateterundervisning.

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse. veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg Kap. 1

Nova 9 elevboka og kompetansemål

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

Årsplan for 9. klasse i Naturfag skoleåret 2016/2017

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

LÆREPLAN I NATURFAG. Formål med faget

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: Tema: kjemi.

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Årsplan i naturfag 2016/2017

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Å R S P L A N. Fag: Naturfag Årstrinn: 9 Skoleår:

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Læreplan i naturfag - kompetansemål

NATURFAG kjennetegn på måloppnåelse NUS

Årsplan i naturfag for 8. klasse

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Årsplan, 8. trinn,

Årsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Klasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel.

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet)

Årsplan Naturfag 8 trinn 2018/2019

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni Gjelder fra: 1. august 2010

I kommentarfeltet er det lagt inn forslag til endringer fra NNN, og om forslaget ble vedtatt eller ikke. Merete

Årsplan Naturfag 8 trinn 2017/2018

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Læreplan i naturfag, samisk plan

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole, 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Transkript:

1 Levanger kommune, Sjefsgården voksenopplæring LOKAL LÆREPLAN 2008: Naturfag Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i naturfag - å kunne uttrykke seg skriftlig i naturfag - å kunne lese i naturfag - å kunne regne i naturfag - å kunne bruke digitale verktøy i naturfag Innhold naturfag Grunnleggende G1 G2 Arbeidsmåter og hjelpemidler til de ulike temaene må anses som veiledende, og heller ikke utfyllende. Grunnleggende Forskerspiren Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler. Bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser. Målene i forskerspiren nås ikke gjennom et eget tema, men integreres i arbeidet med de andre hovedområdene. Mangfold i naturen Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyre-arter og sortere dem. Navn på planter og dyr i Norge. Delta i ulike aktiviteter ute i Naturen

Fotoapparat Beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen. Årstidene i Norge og andre deler av verden Oppslagsverk Kropp og helse Observere og notere hva som skjer med en flerårig plante over tid. Undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter. Sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen. Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer. Observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner. Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne. F.eks følg et løvtre gjennom skoleåret. Forsøk med frøspiring / vekst. Lære om rapportskriving Kroppen Sansene naturen og fortelle om det som er observert skriftlig og muntlig. Arbeide mye med vokabular tverrfaglig med norsk og samfunnsfag. Pugg! (med ulike læringsstrategier) Gjennomføre aktiviteter / forsøk med kroppen og bearbeid det som er observert skriftlig og muntlig. Potter, jord, frø o.s.v. Kroppen Bilder, oppslagsverk, IKT Beskrive noen vanlige sykdommer og hva vaksinering er. Samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse. Fysisk helse / sykdomslære Psykisk helse Ev. samarbeid m. samfunnsinformasjon eller helsestasjon. Helsesøster? Verdensrommet Beskrive hvordan jorda, månen og Planeten jorda. Tverrfaglig med Globus, atlas, 2 av 10

sola beveger seg i forhold til geografi. lommelykt. hverandre. Klokke. IKT. Observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser Døgn og månefaser. Klokka. Hvordan man deler inn året i ulike kulturer og deler av verden. Naturen Fenomener og stoffer Teknologi og design Beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer. Gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning. Gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger. Beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør Planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt. Beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre. Resirkulering, søppelsortering Vannets kretsløp. Karbonets kretsløp (Eller livets kretsløp...vi trenger vel ikke akkurat å bruke ordet karbon...) Vær - kan kombineres med å følge et løvtre gjennom året f.eks månedlige observasjoner. Enkle modeller av byggkonstruksjoner. Byggverk i nærmiljøet Balanse, tyngdepunkt, materialvalg. Demonstrasjon, ekskursjon, gruppearbeid, presentere resultatene. Forsøk. Målinger, observasjoner. Presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler. F.eks brokonstruksjoner med papirrør. Utprøving, samtale, presentasjon. Tverrfaglig med matematikk. Innherred renovasjon og / eller Norske Skog. Naturen. Diverse nedbrytbare og ikke nedbrytbare materialer som kan graves ned. Termometer. nedbørsmåler, IKT Papir, hullmaskin, splittbinders. Oppslagverk, IKT. Nærmiljø. Gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i 3 av 10

G1 Forskerspiren Forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater. Naturvitenskapelig metode. Trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier. Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy. Målene i forskerspiren nås ellers ikke gjennom et eget tema, men integreres i arbeidet med de andre hovedområdene, f.eks ved å innarbeide rutiner på å skrive rapport etter forsøk. Mangfold i naturen Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyre-arter og beskrive dem. Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre. Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde. Dyre- og plante-liv og tilpasninger i en naturtype, f.eks. fjellet, fjæra, bekken og / eller skogen. Praktisk tilnærming til økologi / økosystem Beskrive egne observasjoner fra naturen Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler. (F.eks fotoherbarium) Fotoapparat, spade, kopper og kar, hov, nett, kikkert, lupe... Oppslagsverk / flora. IKT. Naturen. Kropp og helse Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner. Kroppens organsystemer Trekke naturfaglig informasjon ut fra naturfaglige Læreboka minett.no oppslagsverk, IKT 4 av 10

Beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg. Skjelett- og muskelsystemet. tekster i ulike medier. Kroppen Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom. Beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer. gi eksempler på folkemedisin, blant annet den samiske, og samtale om forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin Huden Sirkulasjonssystemet (m. immunforsvaret) Publisere resultater fra egne undersøkelser. Beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen. Forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen. Gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges. Gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene. Kroppens signal-system Ansvar for egen helse. (integrert i alle tema innenfor kropp og helse!) Ev. helsesøster. Verdensrommet 5 av 10

Fenomener og Gjennomføre forsøk med lys, syn og Øye og syn stoffer farger, beskrive og forklare resultatene. Lys og farger Beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen. Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler. Grunnleggende kjemi Mange mulige forsøk. Ev. disseksjon av øye. Forsøk med faseoverganger. Trekke naturfaglig informasjon ut fra ulike tekster. Læreboka. Glass, lys, linser, fargetransparenter gjerne utstyr til disseksjon. Gassbrenner, termometer Periodesystem. IKT Gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene. Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet. Gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer. Undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen. Forsøk med gassutvikling og / eller fargeforandring Gjøre undersøkelser og presentere resultater. kjøkkenkjemi (eddik, natron el.l) Sure og basiske løsninger, phindikator Teknologi og design 6 av 10

G2 Forskerspiren Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte Målene i forskerspiren nås ikke gjennom et eget tema, men integreres i arbeidet med de andre hovedområdene. Skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen Mangfold i naturen Demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen Beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding. Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv Lab.-sikkerhet / HMS Cellebiologi Arvelære Observasjoner i mikroskop, bearbeide tekst og bilder Læreboka, oppslagsverk, IKT mikroskop Grønne planter Forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene. Forklare hovedtrekkene i Geologi Kan sees i sammenheng med både verdensrommet og evolusjon 7 av 10

evolusjonsteorien og grunnlaget for Livets utvikling denne teorien. Arvelære Gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene Økologi Feltarbeid + teoretisk Naturen Kropp og helse Drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner. Seksualitet Trekke naturfaglig informasjon ut av tekster. Ev. helsesøster Verdensrommet Beskrive fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår. Beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg. Gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet. Diskusjon, vurder å kjønnsdele klassen i noen timer Universet og solsystemet. Trekke naturfaglig informasjon ut fra naturfaglige tekster i ulike medier. Læreboka, oppslagsverk, IKT, minett.no, himmelen. Konkretiseringsmateriell. Presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter. Presentere fagstoff med eller uten bruk av digitale verktøy. Beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår. 8 av 10

Fenomener og stoffer Gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt. Gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon. Energi Krefter og bevegelse Mye av fysikken kan gjøres tverrfaglig med matematikk. Regn / beregn og sammenlign resultater. Læreboka, IKT Måleutstyr, f.eks vekt, newtonmeter Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker Forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon. Gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater Planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff Forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes. Forklare hvordan vi kan produsere Elektrisitet (og magnetisme) Organisk kjemi Energi og energikilder. Miljø- og klimakonsekvenser Aktuelt å be om et samarbeid med HiNT, v.g. eller andre grunnskoler Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte Ledninger, lyspærer, batteri, ev. voltmeter og amperemeter. Hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater (!) 9 av 10

elektrisk energi fra fornybare og ikkefornybare energikilder. Teknologi og design Ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet Elektronikk Bruk av Midtnorsk realfag- og teknologi-senter (Woodstock og Robolab) Buss Teste og beskrive egenskaper hos materialer som brukes i en produksjonsprosess Produksonsprosess Gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike Kommunikasjonsteknologi Tverrfaglig med samfunnsfag? 10 av 10