KAKERLAKKEN MED DEN STYGGE FRAKKEN - ANIMASJONSTEATER SLUTTRAPPORT Prosjektnavn: Kakerlakken animasjonsteater Prosjektnummer: 2013-1-74 Virksomhetsområdet: Landsdekkende Søkerorganisasjon: Rådet for psykisk helse 1
FORORD Kakerlakken med den stygge frakken er historien om det lille kakerlakk-barnet som lider av høst- og vinterdepresjon og som finner en måte å håndtere problemene på. Historien er basert på en animert kortfilm produsert av Grande Produksjon som er vist på blant annet NRK Super. Historien er også utgitt som barnebok av Det Norske Samlag. I teaterforestillingen er boken dramatisert og ny tekst er utviklet. Forestillingens målgruppe har vært 1.-4. klasse. Totalbudsjettet på teaterprosjektet er 1 298 992 kr og dette har finansiert produksjonen fra idé til forestilling. Budsjettets størrelse gjenspeiler blant annet den kostbare og tidkrevende produksjon av animasjon. De største budsjettpostene i tillegg til animasjon, er utvikling av tekst og musikk, prøveperiode med regissør, skuespiller og animatører, samt innkjøp av utstyr. Hele produksjonen er gjennomført som planlagt. Målsettingen med barneforestillingen Kakerlakken med den stygge frakken er å utvikle teater med animasjon som visuelt grep. Tematikken skal gjøre depresjon og psykisk helse mindre tabubelagt. Gjennom en interaktiv teaterforestilling skal prosjektet gi barn og unge et språk for å snakke om- og bedre forstå eget og andres følelsesliv. Forestillingen skal gi lærere og andre voksne en inngangsportal til å snakke om psykisk helse. Prosjektet er toårig, landsdekkende med avslutning i 2015. Forestillingen har vært på turné i Nord-Trøndelag, i et samarbeid med Nord-Trøndelag teater, høsten 2015. Forestillingen er også spilt på Black Box Teater i Oslo, høsten 2015. Prosjektet har fått bred støtte fra Ekstrastiftelsen, Kulturrådet, Fond for lyd og bilde, Regionalt kommunikasjonssenter for barn og unge (RKBU, NTNU), Seanse i Volda, Spenn.no og Forfattersentrum. De involverte er: Idè: Martine Grande Prosjektansvarlig: Martine Grande Produsent: Grande Produksjon AS v/ Martine Grande Regi: Johannes Holmen Dahl Dramatiker: Kristofer Grønskag Blindheim Skuespiller: Ragne Grande Stemme til animerte-skuespillere: Kjersti Holmen, Helge Jordal, Madalena Sousa Helly- Hansen, Kjersti Tveterås og Herbert Nordrum Komponist: Trygve Nilsen Animatører: Raindogs Studios 2
SAMMENDRAG Bakgrunn for prosjektet/målsetting Depresjon er kanskje et av vårt samfunns siste tabuer, men stadig flere barn og unge blir berørt. Det har vært en vanlig oppfattelse at barn er skånet for psykiske problemer. Virkeligheten er at mange barn opplever psykiske lidelser, særlig angst og depresjon. De berøres også indirekte gjennom venner og familiemedlemmers problemer. Vi ønsket å utvikle en god inngangsportal til samtale med barna om egen og andres psykiske helse. Målsettingene med «Kakerlakken - animasjonsteater» har vært todelt: 1) Å undersøke teater med animasjon som visuelt grep: I forestillingen blir kakerlakken spilt av én skuespiller. De resterende karakterene og stykkets scenografi er animert og projisert på tre forskjellige flater. 2) Å gi barn et språk for å snakke om følelser/psykisk helse/depresjon. Prosjektgjennomføring/Metode Prosjektet ble gjennomført på beregnet tid og budsjett. Produksjonstiden var to år og inneholdt alt fra animering, utvikling av tekst, kvalitetssikring av materiale, prøveperiode, komponering av musikk og innkjøp av utstyr. 1) Å utvikle teater med animasjon som visuelt grep: Vi innså tidlig at det var få forestillinger som tidligere hadde gjort det vi ønsket, så vi måtte brøyte veien selv med tanke på produksjon og gjennomføring. Det mest utfordrende var vår oppdagelse av hvor forskjellig prosesser en teaterproduksjon og en animasjonsproduksjon har. Takket være god planlegging og nøye arbeid helt i begynnelsen opplevde vi at dette løste seg godt, og forestillingen ble vital og i øyeblikket. 2) Å gi barn et språk for å snakke om psykisk helse: Forestillingen var interaktiv og barna var delaktige gjennom forestillingen. Vi opplevde at animasjonen gjorde forestillingen leken og lett, og på den måten ufarliggjorde tematikken. Den interaktive formen ga skuespiller også mulighet for å ta inn- og bruke barnas spontane reaksjon. Resultat og resultatvurdering 02. november 2015 klokken 10:00 var det endelig klart for premiere på forestillingen Kakerlakken med den stygge frakken. På Harran samfunnshus, i Nord-Trøndelag, var det samlet over 100 barn og voksne. Vi hadde en tre ukers turné sammen med Nord-Trøndelag Teater der vi besøkte skoler i ukedagene og spilte åpne, familieforestillinger i helgene. Produksjonen av forestillingen ble utført av mange mennesker, men på turné var det bare skuespiller og tekniker. Vi spilte også på Showbox, Oslo, i des 2015. Oppsummering/konklusjon/videre planer Dette har vært et fantastisk givende prosjekt å jobbe med. Vi er veldig takknemlig for å ha fått lov til å jobbe med en så viktig tematikk og undersøke en sterk, kunstnerisk visjon. Vi opplevde at vi kom i mål på den måten vi ønsket og vi er veldig stolt over forestillingen. Vi ønsker at forestillingen skal spilles lenge og på landsbasis. Vi er allerede i kontakt med flere arrangører som ønsker å få besøk av forestillingen og ingenting gleder oss mer. 3
INNHOLDSFORTEGNELSE Forord.. s. 2 Sammendrag.......s. 3 Innholdsfortegnelse........s. 4 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting.....s. 5 Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode.....s. 6-8 Kap 3. Resultater og resultatvurdering..... s. 9-10 Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer.....s. 11 Kakerlakken skjønner ikke hva Doktoren sier til Mamma. 4
KAP 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET/MÅLSETTING Depresjon er kanskje et av vårt samfunns siste tabuer, men stadig flere barn og unge blir berørt. Det har vært en vanlig oppfattelse at barn er skånet for psykiske problemer. Virkeligheten er at mange barn opplever psykiske lidelser, særlig angst og depresjon. De berøres også indirekte gjennom venner og familiemedlemmers problemer. Vi ønsket å utvikle en god inngangsportal til samtale med barna om egen og andres psykiske helse. Målsettingene med «Kakerlakken - teater» har vært todelt: 1) Å undersøke teater med animasjon som visuelt grep: I forestillingen blir kakerlakken spilt av én skuespiller. De resterende karakterene og stykkets scenografi er animert og projisert på tre forskjellige flater. 2) Å gi barn et språk for å snakke om følelser/psykisk helse/depresjon. Kakerlakken sniker ut av huset fordi hun vil finne nordlyset 5
KAP 2. PROSJEKTGJENNOMFØRING/METODE Prosjektet ble gjennomført på beregnet tid og budsjett. Produksjonstiden var to år og inneholdt alt fra animering, utvikling av tekst, kvalitetssikring av materiale, prøveperiode, komponering av musikk og innkjøp av utstyr. Under følger noen refleksjoner og oppdagelser rundt vår målsetting: 1) Å utvikle teater med animasjon som visuelt grep Prosjektet strakk seg over to år og det opplevde vi som positivt, da animasjon er svært tidkrevende. Vi innså at det var få forestillinger som tidligere hadde gjort det vi ønsket, så vi måtte brøyte veien selv med tanke på produksjon og gjennomføring. Det mest utfordrende var vår oppdagelse av hvor forskjellig prosesser en teaterproduksjon og en animasjonsproduksjon har. Før animasjon kan produseres må alt planlegges og times ned til sekundet. Det betyr i praksis at det første som måtte gjøres, et år før prøvestart, var å time hvor lenge skuespiller brukte på hver replikk, hvor lang tid tar et arrangement å gjennomføre, hvor lang tid skal de animerte motspillerne skal bruke på sin tekst osv. Dette var svært utfordrende fordi det var som å jobbe i andre enden av hvordan skuespiller og regissør hadde jobbet med teater før. Med andre ord laget vi skjelettet av forestillingen først og satte alle arrangement av forestillingen. Vi var litt usikre på om dette ville gjøre forestillingen stiv og hindre forestillingen følelsen av å være i øyeblikket. Vi hadde gjort mange tester, men da animasjon er så tidkrevende og kostbart kunne vi ikke gjøre alle testene vi ønsket. Vi var derfor svært spent på om animasjonen og skuespilleren ville spille godt sammen, uten at den ene overstyrte den andre. Animasjonen satt med andre ord en sterk og dominerende føring for prøveperioden. Prøveperioden gikk ut på å få forestillingens skjelett til å leve, på å få skuespiller og animasjon til å spille sammen. Takket være veldig god planlegging og nøye arbeid helt i begynnelsen opplevde vi at dette løste seg godt. Forestillingen opplevdes som vital og i øyeblikket. Vi har også brukt mye tid for å forstå hvilken og hvordan teknikk vi skal bruke. Vi har hatt tre stasjoner der vi har projisert animasjon. Å avvikle animasjonen på rett tid til rett sted, samt få de tre projektorene til adlyde har vært krevende. Ofte har ikke avviklingsprogrammet tålt animasjonene og projektorene, og har derfor krasjet. Vi har derfor måtte vært kreative og gjort mye research for å få løse dette. Teknisk jobbing 6
2) Å gi barn et språk for å snakke om psykisk helse Ved å kombinere to uttrykk som barn kjenner godt, teater og animasjon, opplevde vi å ta et skritt videre mot å nå målgruppen vår. Forestillingen var interaktiv og barna var delaktige gjennom forestillingen. Vi ønsket å viske ut skillet mellom den virkelige verden og den animerte verden. Vi opplevde at animasjonen gjorde forestillingen leken og lett og på den måten ufarliggjorde tematikken. Vi baserte forestillingen på fakta men iscenesatte dette. For eksempel opplever Kakerlakken at når det er sommer, leker fargene rundt henne, og hun er så glad at magen bobler og hun kjenner seg som en stor flaske brus. Med slikt språk fikk barna oppleve en annen måte å snakke om følelser på en det som er mer vanlig. Vi opplevde at animasjonen gjorde forestillingen leken og lett og på den måten ufarliggjorde tematikken. Da ble det heller ikke så farlig å snakke om det uhåndgripelige, som følelser kan være. Den interaktive formen ga skuespiller også mulighet for å ta inn- og bruke barnas spontane reaksjon. Denne formen for samspill var et sikkerhetsnett for barna, fordi de kunne respondere og deres reaksjoner ble tatt i mot. Gjennom barnas reaksjon opplevde vi at forestillingen omfavnet en bredde innen tematikken. Barna forholdt seg til forestillingen på veldig forskjellige måter, og forskjellige ting fra forestilling til forestilling var det som opptok de. Dette tror vi handler om at barna leste forestillingen ulikt avhengig av egne erfaringer knyttet til tematikken. Forestillingen var laget slik at animasjonssekvensene ble styrt av en tekniker som kjente forstillingen like godt som skuespiller. Tekniker og skuespiller viste derfor når de måtte gå videre i forestillingen på grunn av animasjonen og når de kunne ta med barnas innspill. Slikt ledet de barna, og spurte spørsmål når det var rom for det. Spesielt løs og improvisorisk var starten hvor Kakerlakken spurte barna om å hjelpe henne å blande en supermaling. Barna elsket å bli spurt om hvilken farge de ville Kakerlakken skulle bruke og hva som var favorittfargen deres. De ventet også i spenning hver gang for å se hva det ble av denne malingsblandinga. Når de så at det var imaginær maling (altså ingenting i bøtta) var noen barn kjappe ut med å si at der var det tomt. Andre barn var enklere med på leken om at det faktisk var maling der. Og når Kakerlakken så sa at alt blir mer gøy når man tror, for eksempel kan man tro på både julenissen, påskeharen og at det er maling i bøtta, ble mange med på det. Joda, det var da maling i bøtta. Andre barn hevdet selvfølgelig fortsatt hardnakket at bøtta var tom. En gutt sa at Det viktigste er å tro på seg selv og det er vi så hjertens enig i. Denne introen til forestillingen gjør at barna vet at deres innspill blir tatt på alvor og at de slikt kan være et delaktig publikum. Dette er gjennomgående i hele forestillingen, hvor det er partier skuespiller inviterer til at barna får komme med innspill. For forestillingen gjør dette at den blir litt forskjellig fra gang til gang, og lengden varier 5-10 minutter alt ettersom hvor delaktig barna ønsker å være. Siden det er kort tid siden vi avsluttet denne turneen har vi ennå ikke fått direkte bekreftelser på om dette teateret har økt kompetansen hos barn og gitt de et språk for å snakke om psykisk helse utover de observasjonene vi selv gjorde oss under turneen. Men vi mottar stadig post med tegninger og bilder fra lærere og elever som forteller om sine erfaringer med Kakerlakkboka og filmen, og vi regner med at det samme gjelder teateret. Spesielt med 7
tanke på de tilbakemeldingene vi fikk spontant etter forestilling som gikk ut på at dette var noe lærerne ønsket å jobbe mer med. Kullissejobbing og lydjobbing 8
KAP 3. RESULTATER OG RESULTATVURDERING 02. november 2015 klokken 10:00 var det endelig klart for premiere på forestillingen Kakerlakken med den stygge frakken. På Harran samfunnshus, i Nord-Trøndelag, var det samlet over 100 barn og voksne. Vi hadde en tre ukers turné sammen med Nord-Trøndelag Teater der vi besøkte skoler i ukedagene og spilte åpne, familieforestillinger i helgene. Produksjonen av forestillingen ble utført av mange mennesker, men på turné var det bare skuespiller og tekniker. Alle forstillingene ble svært godt mottatt, og barna var veldig opptatt av å være på lag med Kakerlakken. De prøvde å advare Kakerlakken om farer de så, for eksempel at det ikke var Nordlyset som snakket til henne inne i skogen, men mobberne Pål Puppe og Bille Barnet. Nei, ikke gå mot Nordlyset, det er de ekle kom det fra et av barna. Når Kakerlakken lar barna leke med nordlyset (her lyste Kakerlakken på barna med en håndprosjektor som hadde animert nordlys) ville alle holde nordlyset og når Kakerlakken spurte om nordlyset kilte var de enige om at det gjorde det. Vi ser også at barna er veldig opptatte av mamma og pappa. Et barn spurte hvor pappaen til Kakerlakken er, dette har flere barn også spurt om i forhold til bok/film. Et annet barn syntes det var så trist når Kakerlakken sa at hun kunne løpe fra alt, mamma også. Frakken til Kakerlakken er barna veldig opptatt av. De vil gjerne at Kakerlakken skullle vite at de synes den var fin. Etter forestilling kom et barn og spurte hvem som hadde laget jakken. Da skuespiller sa Det er mammaen min (mammaen til skuespilleren har strikket frakken som brukes i forestillingen) ble barnet litt forvirret over om det var mammaen til hun som spilte Kakerlakken (altså skuespilleren) eller om det var mammaen til Kakerlakken i forstillingen (mammaen i forestillingen er animert). Skuespiller måtte da forklare at det var den ekte mammaen hennes som hadde strikket den. Barna ville også gjerne forstå hvordan malingen til Kakerlakken fungerte. Alt Kakerlakken maler under forestillingen er animert, men dette var det ikke alle som forsto så skuespiller fikk mange spørsmål om dette etter endt forestilling. Men hva er det egentlig? Hvordan gjør du det egentlig? Vi fikk også besøk av en 10.klasse under en av forestillingene. De skulle egentlig bare være bærehjelp, men de ble så nysgjerrige på forestillingen da de så de tekniske prøvene at de spurte om ikke de også kunne få komme å se. Det var veldig spennende å se deres reaksjon, for de levde seg også helt inn i forestillingen. Spesielt arti syntes de det var med det tekniske. En av jentene skvatt skikkelig når teaterets to bøller (animerte) plutselig dukket opp. Oi, se der var en setning som gikk igjen fra ungdommene. Da skuespiller snakket med de etterpå mente de at dette kunne vært en forestilling for de også hvis begynnelsen var tilrettelagt for et litt eldre publikum. Dette synes vi er spennende tilbakemeldinger. Vi hadde også barnehagebarn på noen av forestillingene, og største forskjellen på de og skolebarna er at barnehagebarna ble mer stille. De ønsker ikke å ta del i så stor grad som de 9
større barna. Men det var fint å se at de var helt med allikevel og satt stille og så på hele forstillingen. Vi fikk også tilbakemeldinger fra det voksne publikummet om at forestillingen fungerte som en familieforestilling, der de voksne selv sa de følte de fikk mye ut av det. En mor på første rad ble så rørt at hun gråt på slutten da Kakerlakken endelig fikk det bra. Alt dette gjør at vi ser at teateret treffer målgruppen godt, og at den til og med kan fungere utenfor målgruppen både opp og ned i alder. Fra teaterforestilling med 1-4 klasse som publikummere I desember spilte vi på BlackBox i Oslo, under deres Showbox-festival. Begge forestillingene var smekkfulle, og i ettertid skrev Periskop dette om teateret vår: En forestilling som mestrer balansen mellom skuespill og animasjon er Kakerlakken med den stygge frakken, basert på en allerede eksisterende animasjonsfilm av Martine Grande. Skuespiller Ragne Grande interagerer med animerte karakterer i animert univers, men samtidig lykkes hun i å bygge dialog med barna i publikum. Temaet depresjon blir behandlet gjennom billedspråk og metaforer som barna lett kan gjenkjenne. Gjennom spørsmål og et åpent og direkte spill blir de invitert med fra første stund, og resultatet er en poetisk, varm og klok forestilling http://www.periskop.no/internasjonalt-kaliber/ Fra teaterforestilling med 1-4 klasse som publikummere 10
KAP 4. OPPSUMMERING/KONKLUSJON/VIDERE PLANER Dette har vært et fantastisk givende prosjekt å jobbe med. Alt har gått etter planen, og vi er veldig stolte og fornøyde over produktet vi har laget. Vi føler at prosjektets styrke er dets kunstnerisk- og helsefaglig innhold. Vi er veldig takknemlig for å ha fått lov til å jobbe med en så viktig tematikk og undersøke en sterk, kunstnerisk visjon. Vi opplevde at vi kom i mål på den måten vi ønsket og vi er veldig stolt over forestillingen. Vi er takknemlige for at så mange har støttet og trodd på prosjektet. Vi opplever at vi har tilegnet oss viktig og ny informasjon om teater med animasjon som visuelt grep. Vi ønsker at forestillingen skal spilles lenge og på landsbasis. Vi er allerede i kontakt med flere arrangører som ønsker å få besøk av forestillingen og ingenting gleder oss mer. Kakerlakken byr opp til sommerdans, og barna takker ja til invitasjonen... 11