Ny lærerutdanning, PPU, ILS Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl
ILS leverer UiOs lærerutdanningstilbud PPU årsstudium I Lektorprogrammet PPU heltid med praksis 1 år PPU deltid med praksis 1, 5 år PPU Teach First 1,5 år - realfag i samarbeid med Statoil PPU PUPILS 1 år PILOT realfag Ex. paed med praksis 1.semester Praksis 3. semester Praksis 4. semester PPU med praksis 6. +7. semester Fagdidaktisk master 8. -10. semester
Nye rammeplaner for lærerutdanning, h-13 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Nasjonale retningslinjer for praktiskpedagogisk utdanning for trinn 8-13
Lektorutdanninga med utg.punkt i høringsutkastet Praksis : Praksis løftes fram får mye større plass. Konsekvenser? 100 dager ( i dag 75) To skoleslag Krav om veilederkompetanse for alle veiledere + ekstra kompetanse for kontakt/koordinator Krav om FOU-kompetanse Krav om progresjon
Hva er god lærerutdanning? «Lærerutdanninger skal være profesjonsrettede og integrerte, praksisnære og relevante, forskningsbaserte og utviklingsorienterte, krevende og ha høy kvalitet.» Nasjonale retningslinjer for PPU 8-13 s.3 Praksis og ILS er lærerutdanninga
Veilederutdanning ved ILS Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen 1 og 2 1 VEIL 4010 15 studiepoeng, masternivå H-12 2 VEIL 4020 15 studiepoeng, masternivå http://www.uv.uio.no/ils/studier/evu/veiledning-og-mentoring-ilaererprofesjonen-1-og-2/
Utsagn fra studenter på siste samling på Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen Jeg syns emnet er kjempespennende, det har vært mange skikkelig gode forelesninger og litteraturen har vært bra Vi og erfaringene våre blir verdsatt samtidig som jeg kjenner at jeg/lærerrollen min utfordres på nye måter. Studiet skaper profesjonell utvikling. Opplever at det er meningsfylt Fruktbare møter med andre lærere som vil mer! Har lært SÅ mye og så har det vært inspirerende å jobbe i gruppe med andre og møte så mange spennende lærere! Hvem skal jeg drøfte viktige skolespørsmål med nå? Hvem skal utfordre meg på noe mer og annet enn daglige rutiner? Hvordan skal jeg holde meg oppdatert? Vi MÅ få til møteplasser, vi må utvikle oss videre! Vi må ikke miste kontakten.
Smakebiter undervisningstema 4010 Lage program (plan) for veiledning ut ifra egen skoles årshjul Lærerens profesjonskunnskap Profesjonskvalifisering og profesjonsutvikling i læreryrket Mentoring og veiledning i dag Intervju som metode Fra lærerstudent til nyutdannet nyansatt Symmetri, asymmetri og makt i veiledningssamtalen Veiledningsøvelser, skrivekurs og litteraturseminar 4020 Mentorskap på norsk Coaching som metode i læringssamarbeid Hvorfor aksjonsforskning? Dialog som undervisningsredskap Muntlig som grunnleggende ferdighet Teori, metode og resultater knyttet til klasseromsforskning Litteraturseminar, kurs i søk på elektroniske artikler og forskningssymposium
Målgruppe Personer med lærerutdanning som ønsker å utvikle seg i læreryrket: profesjonsutvikling arbeider eller skal/kan tenke seg å arbeide med veiledning av lærerstudenter og/eller nyutdannede lærere liker å være den som støtter og utfordrer kollegaer i deres (og egen) profesjonsutvikling kan tenke seg andre funksjoner, oppgaver og større ansvar i tillegg til å arbeide som lærer på skolen, i kommunen ønsker karriereutvikling i skolen Ønsker ansvar og oppgaver knytta til partnerskoler, universitetsskoler?
Organisering Deltidsstudium 1, 4010 på høstsemesteret 2, 4020 på vårsemesteret 11 samlinger à 4 timer fordelt på ma., tirs.,ons., tors. 08.15 12.00 og 4 dager 16.15-20.00 Faste basisgrupper (4 studenter) Forelesinger og praktiske øvelser knyttet til teori Deltagernes erfaringer står sentralt i undervisning, arbeidskrav og eksamen Praksis: Veiledning av student, nyutdanna eller annen kollega Veiledning på veiledningsgrunnlag, ev. veiledning på veiledning
Smakebiter arbeidskrav og eksamen Lage plan for veiledning med utgangspunkt i årshjulet på egen skole Intervju: Den nyutdanna, rektor, ev. andre Drøfte veiledningsmetoder knytta til egne kontekster Ulike veiledningssituasjoner 4010 Skriftlig hjemmeeksamen (5 sider) 4020 Aksjonslæring/forsking på egen undervisning i egen klasse (prosjekt) Muntlig gruppeeksamen
Profesjonsfag Pedagogikk Fagdidaktikk Praksis
Læreres profesjonskunnskap Mange ulike kunnskapsområder Teoretisk kunnskap Praktisk kunnskap Undervisningspraksis Profesjonelle lærere trekker på både teoretisk og praktisk kunnskap i sin undervisningspraksis og profesjonelle utvikling
Ny lærerutdanning ILS h-12 3210 H-12 3220 V-13 30 studiepoeng: ett studieemne 30 studiepoeng: ett studieemne Avsluttende eksamener: 2 Ansluttende eksamener: 2 Praksis: 4 uker Praksis: 8 uker
Emneplanene FØR: Tema Viktige temaer i faget er Læring og motivasjon Kompetanse og læreforutsetninger Læringsstrategier og arbeidsformer.. Viktige temaer i fagdidaktikk er: Forholdet mellom studiefag og skolefag Læreplaner.. NÅ: Læringsutbytte Studentene skal ha kunnskap om. Studentene skal ha ferdigheter slik at de kan Studentene skal ha generell kompetanse til å
Nye dimensjoner ved PPU Felles integrerte læringsutbyttebeskrivelser for pedagogikk, fagdidaktikk og praksis Felles integrerte eksamensoppgaver: Semesteroppgave Skriftlig eksamen (4 t.) / pilot digital eksamen FoU-arbeid Hjemmeeksamen (48 t.)
PPU temabasert struktur 1. semester (PPU 3210 + 3410) 2. semester (PPU 3220 + 3420) 1. undervisning og læring 1. vurdering 2. klasse- og undervisningsledelse 2. differensiering
Struktur for undervisning, 1. semester Tema 1 Undervisning og læring Integrert uke (36) Kursuke (37) Tema 2 Klasse- og undervisningsledelse Integrert uke (45) Den vanlige uka 2 forelesinger i pedagogikk 1 practicum 1 fagdidaktikk fag 1 1 fagdidaktikk fag 2 Den vanlige uka Se tema 1
Progresjonsbasert praksis Det legges opp til en progresjonsbasert praksis som skal gjøre det mulig for studenten å forstå situasjoner, reflektere over det som skjer og handle innafor lærerprofesjonens kjernepraksiser Utfordringer for veileder Progresjon? Kjernepraksiser? Praksis inngår som en integrert komponent i pedagogikk og fagdidaktikk, er knyttet til hvert av temaområdene og legger grunnlag for arbeidet med oppgaver underveis i studiet
Praksis er progresjonsbasert 1. semester: Observasjon og tolkning 3. semester: Faglig formidling hel gruppe 4. semester: Faglig formidling liten gruppe 6. semester: Undervisning og læring, klasse- og undervisningsledelse 7. semester: Vurdering og differensiering
Eksamen 1. sem Del.1 Semesteroppgave Fagdidaktikk 1 og pedagogikk Del. 2 Digital eksamen 4 timer Fagdidaktikk 2 og pedagogikk
Eksamen 2. sem. Del 1. Praksis Del 2. FoU-arbeid Fagdidaktikk 2 og pedagogikk Del 3. Hjemmeeksamen Fagdidaktikk 1 og pedagogikk
Eksamen del 1 Semesteroppgave (paroppgave) Formålet med semesteroppgaven er å drøfte og videreutvikle erfaringer fra praksis i lys av aktuell pedagogisk og fagdidaktisk teori. Gjennom observasjon, analyse og drøfting skal du utvikle innsikt i og forståelse for sammenhenger mellom undervisning og læring. Semesteroppgaven er en paroppgave som integrerer pedagogikk og fagdidaktikk 1. Hva som vil være ditt fagdidaktiske fag 1 og 2, vil du få informasjon om før første praksisperiode. Det er de fagdidaktiske fagene dine og praksis som avgjør hvem du vil få som eksamenspartner i dette arbeidet.
Oppgave Med utgangspunkt i obligatoriske deloppgaver knyttet til praksis (se under) skal du sammen med din eksamenspartner utvikle en problemstilling som åpner for en drøfting av sammenhenger mellom undervisningspraksis og elevenes læring. Deretter skal dere analysere erfaringene fra praksis og drøfte problemstillingen i lys av pedagogisk og fagdidaktisk teori. Drøftingen skal også inneholde konkrete, begrunnede forslag til hvordan undervisningsopplegget kan videreutvikles i møte med den aktuelle elevgruppen. Husk at all informasjon fra praksis skal anonymiseres slik at det ikke er mulig å identifisere skole, lærere, elever og medstudenter.
Obligatoriske deloppgaver A D Disse innleveringene skal synliggjøre det arbeidet dere gjør i praksis, og danner slik grunnlag for skrivingen av semesteroppgaven. Deloppgave A Observasjon av gruppe/klasse (uke 1 i praksis, parvis) Dere skal danne dere et grundig bilde av en klasse/gruppe gjennom systematisk observasjon. I forelesninger og seminarer vil dere få trening i å anvende observasjonsskjemaer, samt få forslag til aktuelle observasjonsfokus. Gjennom veiledning i praksis vil dere få anledning til å diskutere observasjonsmaterialet deres med veileder og medstudenter. Med utgangspunkt i det observasjonsfokuset dere valgte, samt diskusjonene med veileder, lager dere en beskrivelse av klassen/gruppen (ca. 300 ord). Beskrivelsen leveres elektronisk innen utgangen av første praksisuke
Deloppgave B God undervisningspraksis (uke 2 i praksis, individuelt) Du skal observere undervisning utført av medstudenter, veileder og eventuelt andre lærere. Hva er de beste eksemplene på en god undervisningspraksis? Velg 2-3 situasjoner, for eksempel oppstart eller avslutning av en undervisningsøkt, og begrunn hvorfor du mener dette er god undervisning (ca. 350-500 ord). Oppgaven leveres elektronisk innen utgangen av andre praksisuke.
Deloppgave C Planlegging av undervisning (uke 3 eller 4 i praksis, parvis) Dere skal i samarbeid planlegge og gjennomføre en undervisningsøkt. I den forbindelse skal dere utarbeide et veiledningsdokument. Bruk mal for veiledningsdokument. Veiledningsdokumentet skal diskuteres med veileder før den aktuelle undervisningsøkten. Dokumentet leveres elektronisk innen utgangen av tredje eller fjerde praksisuke. Det skal også leveres som vedlegg til semesteroppgaven.
Deloppgave D Refleksjon over gjennomført undervisning (uke 3 eller 4 i praksis, individuelt) Du skal diskutere sammenhenger mellom undervisning og elevenes læring i veiledningssamtalen etter gjennomføringen av undervisningsopplegget (deloppgave C). Med utgangspunkt i egne erfaringer og tilbakemeldinger fra veileder og medstudenter, skriver du et kort notat der du reflekterer over egne erfaringer (ca. 300 ord). Notatet leveres elektronisk innen utgangen av fjerde praksisuke. Det skal også leveres som vedlegg til semesteroppgaven. Veiledning og vurdering Veiledning vil skje i grupper. Dere vil også få trening i å veilede hverandre, blant annet ved hjelp av vurderingsrubrikker knyttet til vurderingskriteriene. Semesteroppgaven vurderes med karakter fra A-F. Eksamensparet får felles karakter. Omfang:3000-4-000 ord
Semesteroppgaven skal inneholde følgende komponenter Presentasjon og aktualisering av problemstillingen Kort beskrivelse av klassen/gruppen med utgangspunkt i observasjonsfokuset dere har hatt, og problemstillingen dere har valgt Kort redegjørelse for undervisningsopplegget fra deloppgave C og begrunnelse for de valgene dere gjorde i planleggingen Analyse og drøfting av undervisningsopplegget i lys av fagdidaktiskog pedagogisk teori, egne erfaringer, tilbakemeldinger fra veileder og medstudenter (deloppgave D) og på bakgrunn av observasjoner (deloppgave A og B) Konkrete, begrunnede forslag til hvordan dere kan videreutvikle undervisningsopplegget Svar på problemstillingen Referanseliste Vedlegg: Veiledningsdokument (deloppgave C), refleksjonsnotat (deloppgave D)
Plan for undervisningsopplegg Navn: Dato: (lages til hver undervisningsøkt) Klasse: Klokkeslett: Plan for undervisningen Momenter til veiledning (egne/veileders notater) Mål for arbeidet Kompetansemål i læreplanen Mål for dette undervisningsopplegget Lærestoff Faglige temaer Læremidler Arbeids- og organisering småter Tidsbruk, organisering av elevene og arbeidsmåter (hva elevene og læreren gjør) i de enkelte sekvensene Tilbakemeld ing og vurdering Former for tilbakemelding til elevene Framgangsmåter for å få informasjon om elevenes læring
Veiledningsdokument Navn: Dato: (1 eller flere i 1. sem, 4-6 i 2.sem.) Klasse: Klokkeslett: Situasjonsbeskrivelse Den faglige sammenhengen undervisningsopplegget inngår i (hva har skjedd før, hva skal skje senere) Elevenes forutsetninger (elevgruppen som helhet, enkeltelever) Materielle rammer av betydning for undervisningsopplegget (f.eks. tid, lokaler, ikt-utstyr, tilgjengelige læringsressurser) Plan for undervisningsopplegg Begrunnelse/refleksjon Mål for arbeidet Kompetansemål i læreplanen Mål for dette undervisningsopplegget Hvordan undervisningen kan bidra til utviklingen av én eller flere av de grunnleggende ferdighetene
Plan for undervisningsopplegg Begrunnelse/refleksjon Lærestoff Faglige temaer Læremidler Begrunnelse for at de valgte temaene og læremidlene vil kunne bidra til at elevene når målene Arbeids- og organiserings måter Tidsbruk, organisering av elevene og arbeidsmåter (hva elevene og læreren gjør) i de enkelte sekvensene Begrunnelse for at arbeids- og organiseringsmåtene vil kunne bidra til at elevene når målene Refleksjon over hvordan nytt stoff skal presenteres og instruksjoner skal gis Refleksjon over hvordan snakke med elevene om det de har lært Tilbakemeldi ng og vurdering Former for tilbakemelding til elevene Framgangsmåter for å få informasjon om elevenes læring (f.eks. observasjon, samtale, test) Begrunnelse for at de valgte formene og framgangsmåtene er hensiktsmessige