SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Virksomhetsområde: Prosjekt nr: Prosjektnavn: Prosjektgruppe: Prosjektleder: Søkerorganisasjon: Foto: Colourbox Rehabilitering 2015/RB8318 Minus melk bruker du ikke melk i kaffen? Gina Strøm Gina Strøm Norges Astma- og allergiforbund 1
Forord En viss andel av befolkningen har matallergi. Barn som får allergi mot egg og melk tidlig i livet vokser det som regel av seg. Andre kan få allergi mot én eller flere matvarer senere i livet, og da varer det gjerne livet ut. Det betyr at en del eldre som bor i institusjon ikke kan spise og drikke alt som normalt blir servert. Samtidig er det viktig at de eldre har et godt og fullverdig kosthold. Det er også viktig at matallergien blir tatt på alvor, fordi inntak av noe man er allergisk overfor kan føre til alvorlige reaksjoner. I en institusjon kan det for eksempel stå «minus melk» på matkortet til en pasient, og da betyr det at vedkommende ikke bruker melk i kaffen. I andre tilfeller kan «minus melk» bety at pasienten er allergisk overfor melk og blir syk hvis han eller hun får mat med melk i. I denne sluttrapporten beskrives målsetting med prosjektet og hva som har blitt gjort. Dessverre kom vi fram til at det ble vanskelig å gjennomføre prosjektet slik det opprinnelig var tenkt, og vi fant det best å avslutte prosjektet uten å ha fått gjort det vi egentlig skulle. Vi ønsker å rette en stor takk til Extrastiftelsen som bevilget penger til prosjektet. Klæbu 07.03.2016 NAAF Region Midt Gina Evelyn Strøm Regionsekretær 2
Sammendrag Man blir gammel med sin matallergi. I sykehjem og andre institusjoner for eldre er det lite oppmerksomhet på matallergi. Til alle beboere/brukere er det i dag et matkort hvor det står hva vedkommende liker, skal ha til måltidene osv. Det er vanlig praksis å skrive minus melk på matkortene og det betyr da at vedkommende ikke bruker melk i kaffen. Hva så om fru Hansen er allergisk overfor melk eller har laktoseintoleranse? Målet med prosjektet var å sikre trygg og god mat til eldre med matallergi i institusjon. Tanken var å utvikle et matallergikort til bruk i institusjoner for på en enkelt og tydelig måte å synliggjøre hva den enkelte ikke tåler. Allergiinformasjonen skal gis på en slik måte at den ikke forveksles med den enkeltes ønsker og interesser, Målgruppen for prosjektet var eldre med matallergi og intoleranse i institusjon, og deres omsorgsarbeidere. Prosjektet startet med et besøk ved et sykehjem, der det hovedsakelig er langtidspasienter. Her er det gode rutiner for å fange opp matallergier ved innleggelse, og det er rutiner for å gi beskjed til kjøkkenet som følger dette opp. Sykehjemmet så ikke det store forbedringspotensialet på dagens rutiner. Videre besøkte vi et helsehus i Trondheim, som er et stort sykehjem med både korttids- og langtidspasienter. Her kunne man sett på rutiner i spisesalen, men kjøkkenpersonalet var ikke så positiv til dette, og da så ledelsen det vanskelig å gå videre med prosjektet. Til slutt hadde vi et møte med et rehabiliteringssenter. Dette er en institusjon der pasientene er mer selvhjulpne. Her så man behovet for bedre rutiner for merking av mat generelt, men hvis vi skulle gått videre med et slikt opplegg, ville vi fjernet oss fra den opprinnelige planen. Konklusjonen ble derfor at betingelsene for å jobbe med prosjektet slik det var tenkt, ikke var tilstede. Vi valgte derfor å avslutte prosjektet. 3
Innhold Kap 1. Kap 2. Kap 3. Kap 4. Bakgrunn for prosjektet.5 Prosjektets gjennomføring..5 Resultater og resultatvurdering...6 Oppsummering/Konklusjon/Videre planer.6 4
Kap 1. Bakgrunn for prosjektet Bakgrunn for prosjektet Man blir gammel med sin matallergi. I sykehjem og andre institusjoner for eldre er det lite oppmerksomhet på matallergi. Til alle beboere/brukere er det i dag et matkort hvor det står hva vedkommende liker, skal ha til måltidene osv. Det er vanlig praksis å skrive «minus melk» på matkortene, og det betyr da at vedkommende ikke bruker melk i kaffen. Men det finnes også pasienter/brukere som er allergisk overfor melk eller har laktoseintoleranse. Målsetting Målet med prosjektet var å sikre trygg og god mat til eldre med matallergi i institusjon. Mot slutten av livet er det viktig å ha et verdig tilbud i matveien uten det man ikke tåler, men likevel smakfullt, næringsrikt og trygt. Tanken var å utvikle et matallergikort til bruk i institusjoner for på en enkel og tydelig måte å synliggjøre hva den enkelte ikke tåler. Allergiinformasjonen skal gis på en slik måte at den ikke forveksles med den enkeltes ønsker og interesser, Målgruppen for prosjektet er elever i ungdomsskoler i Sør-Trøndelag. Finansiering Extrastiftelsen innvilget kr 61.250 til prosjektet. Vi har brukt bare en liten del av dette fordi prosjektet utviklet seg som det gjorde. Resterende beløp vil bli tilbakebetalt til Extrastiftelsen. Framdriftsplan Prosjektet var 1-årig og skulle ende opp med et matallergikort til bruk i sykehjem og andre institusjoner for eldre. Kap 2. Prosjektets gjennomføring Prosjektleder tok kontakt med et sykehjem for å kartlegge behov og få et inntrykk av hvilken type informasjon de ønsket og hadde behov for i et matkort. Deretter skulle det utarbeides et forslag til matallergiskjema for utprøving i institusjonen. Det ferdig utprøvede kortet skulle så kunne brukes i institusjoner rundt om i landet. Allerede ved første besøk, et lite sykehjem, viste det seg at det kunne bli vanskelig å gjennomføre prosjektet som planlagt. Dette var et lite sykehjem med langtidspasienter. Sykehjemmet har gode rutiner for å fange opp matallergier ved innleggelse, og rutinene for å bringe dette videre til kjøkkenet er også på plass. I og med at det er langtidspasienter og faste plasser, var det heller ingen store utfordringer med serveringen. Vi fortsatte derfor med et større sykehjem, der det er både korttids- og langtidspasienter. Her var det også gode rutiner for å fange opp matallergier ved innleggelse og videreformidling til kjøkkenet. Her diskuterte vi muligheten for å lage et system med fargekoder for lette serveringen, og sykehjemmet skulle se på muligheten for å prøve ut dette. Det var dessverre laber stemning for dette blant kjøkkenpersonalet, og det ble vanskelig å gå videre med prosjektet. 5
Til slutt besøkte vi et rehabiliteringssenter, der det er både boende- og dagpasienter. Denne pasientgruppen er i langt bedre form enn ved et sykehjem og forsyner seg stort sett selv. Kjøkkenpersonalet var opptatt av merking av mat, og kunne tenkt seg et kurs/veiledning for å bedre rutinene på dette. Vi diskuterte dette både internt og med Extrastiftelsen, og kom fram til at prosjektet da ville fjerne seg fra det som opprinnelig var tenkt. Felles for alle 3 steder vi besøkte er at de har gode rutiner for å fange opp matallergier, kjøkkenet får beskjed, og kjøkkenet har oversikt over matallergier til enhver tid. Vi valgte derfor å avslutte prosjektet. Kap 3. Resultater og resultatvurdering Resultatet ble dessverre et annet enn det vi hadde sett for oss da prosjektet startet. Vi besøkte 3 ulike institusjoner, og behovet for et matallergikort var ikke tilstede. Alle steder har gode rutiner for å fange opp matallergier og lage mat i henhold til dette. Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer På grunn av at betingelsene for å gjennomføre prosjektet som opprinnelig planlagt ikke var tilstede, valgte vi å avslutte prosjektet uten å ha laget et matallergikort. 6