Regiongeologen Buskerud Telemark Vestfold Fylkeskommuner ÅRSRAPPORT 2012 REGIONGEOLOGEN GEOLOGISAMARBEIDET BUSKERUD TELEMARK VESTFOLD FYLKESKOMMUNER
Sammendrag Regiongeologen er en felles tjeneste for Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner, og tilhører regional-/utviklingsavdelingene i de tre fylkene. Den faste staben er på en person. En betydelig del av 2012 gikk md til utarbeidelsen av Strategiplan 2013-2016, Denne ble vedtatt av de tre fylkestingene høsten 2012 og regionegologens oppgaver i fireårsperioden skal være fokusert på geologiske ressurser. For regiongeologen har innsatsen forøvrig i 2012 for det meste vært innenfor samarbeidsprogrammene om Geologiske ressurser mot år 2300 og Trygghet for befolkningen mot skred og andre geofarer. Hovedprosjekter i 2012 har vært: Thoriumressurser på Fensfeltet og rapport til Oslofjordfondet om thoriumenergi utarbeidet i samarbeid med en gruppe kjernekjemikere/-fysikere. Den totale in situ energien i thoriumet på Fensfeltet er beregnet til å være mellom 10 og 100 ganger energien i all olje og gass som er blitt produsert og kan bli produsert på norsk sokkel. Undersøkelser av en rekke forekomster av ulike mineralresussrser mange steder i de tre fylkene, inkludert Modum, Larvik, Andebu, Re, Nissedal, Kviteseid, Seljord og Notodden. Undersøkelser av forekomster av geologiske byggeråstoffer (pukk), spesielt i Re, Tønsberg, Stokke, Sandefjord, Holmestrand og Sande. Regiongeologen har drevet utstrakt informasjonsvirksomhet om skredrisiko for kommuner og befolkningen gjennom presentasjoner i ulike møter og gjennom mediene. Regiongeologen samarbeidet med Hovedredningssentralen om øvelse for nødetatene i Vestfold med tema med tenkt kvikkleireskredkatastrofe i boligområde. Regiongeologen har i 2012 også arbeidet med opprettelse av et hensiktsmessig lager / verksted. Det skal stå ferdig i 2013. Regiongeologen har i 2012 gitt en rekke foredrag i ulike fora og blant annet bidratt med innspill til nasjonal mineralstrategi. Regiongeologens ulike saker har vært dekket i nasjonale, regionale og lokale medier (TV, radio, aviser, tidsskrifter). Regiongeologen Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner Kontaktadresse: Fylkeshuset, Svend Foynsgt 9, 3126 Tønsberg Telefoner: Sentralbord 333 44 000 / Mobil 9069 2752 e-post: svend@vfk.no Produksjon, tekst og foto: S. Dahlgren
Utarbeidelse av «Strategiplan for regiongeologen 2013-2016» Geologisamarbeidet mellom de tre fylkeskommunene startet i 1998. Det første året ble tre hovedtema for samarbeidet definert: 1. Geologiske ressurser 2. Geofarer (skred, radioaktivitet etc.) 3. Geologisk naturarv Innholdet for hvert av samarbeidstemaene har variert gjennom årene og prioriteringene mellom de ulike temaene har endret seg over tid. De tre fylkestingene vedtok høsten 2012 at det skal være spesielt fokus på samarbeidsprogram 1: Geologiske ressurser mot år 2300 i den neste fireårsperioden. Regiongeologen brukte ca 1/3 årsverk på utarbeidelse av planen i 2012. 1. Geologiske ressurser mot år 2300 i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. Hovedmål 1: Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner skal få en best mulig oversikt over forekomster av ulike geologiske byggeråstoffer og mineralressurser i regionen og bidra til at disse ressursene gjennom langsiktig arealforvaltning kan være grunnlag for utbygging og næringsutvikling i dag og i framtida. Dette programmet omfatter bl.a. prosjekter innenfor følgende hovedgrupper geologiske ressurser: Byggeråstoffer (sand, grus, pukk, tørrmurstein, blokkstein) Industrimineraler / -bergarter (Hele bergarten, eller enkelte mineraler i den brukes direkte i en industriprosess) Metalliske mineraler ( malmer ) 2. Trygghet for befolkningen mot skred og andre geofarer Hovedmål 2: Fylkeskommunene skal arbeide for at innbyggere skal bo trygt uten høy risiko for skred, flodbølger og andre geofarer. Geofarer i denne regionen omfatter hovedsaklig: Skred (fjellskred, jordskred/flomskred, leire-/kvikkleireskred) Flodbølger som følge av skred i vann Radon / radioaktivitet fra berggrunnen, løsmasser og geologiske byggeråstoffer Jordskjelv (svært sjeldne) 3. Geologiske attraksjoner Hovedmål 3: Fylkeskommuene skal arbeide for at geologiske naturattraksjoner i de tre fylkene skal brukes i reiseliv, utdanning og rekreasjonsformål, og til fremme av stolthet og identitet i regionens befolkning Eksempler på geologiske attraksjoner er store landskapselementer som Gaustatoppen, Vestfolds svabergkyst, Hallingskarvet og Jomfruland. Andre attraksjoner kan være fossilforekomster, sølvforekomstene på Kongsberg etc. Disse stedene er unike for vår region og er dannet gjennom ulike geologiske prosesser over lang tid. Slike steder er oftest allerede store turistattraksjoner. Attraksjonsverdien kan ofte økes ved å formidle til publikum hvilke fantatsiske geologiske prosesser som har laget de ulike geologiske fenomenene. Regiongeologen hadde to redegjørelser i forbindelse med fylkestingenes behandling av saken: 18.10 Regiongeologen Strategiplan 2013-2016. Drammen. Fylkestinget. Buskerud fylkeskommune. 8.11 Regioneologen Strategiplan 2013-2016. Tønsberg. Fylkestinget. Vestfold fylkeskommune.
Samarbeid med Norges geologiske undersøkelse (NGU): Berggrunnsgeologi og mineralressurser NGU er fylkeskommunenes viktigste samarbeidspartner for kartlegging av berggrunnen og mulige geologiske ressurser som finnes i denne i regionen. I 2012 fortsatte NGU berggrunnskartleggingen av området som omfattes av kommunene Kongsberg, Flesberg, Øvre Eiker, Sigdal og Ringerike. Dette er et geologisk sett svært komplekst område, og kartleggingen av denne har i flere år vært høyt prioritert fra regiongeologens side. Det er grunn til å anta at det kan finnes betydelige mineralressurser i denne regionen. NGU hadde også i 2012 flere team ute for berggrunnskartlegging i denne regionen. Kartleggingen i dette området vil fortsette også i 2013 og muligens lenger. Undersøkelsene av mineralressurser i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker ble også i 2012 fortsatt som samarbeid mellom NGU og regiongeologen. Arbeidet i 2012 ble særlig utført ved Kongsberg og på Modum, men det bel i tillegg utført rekognoseringsarbeid i en rekke kommuner. Ved Skuterud på Modum boret NGU flere korte (opptil 50 m lange) kjerneborhull gjennom koboltmalmsonene etter opplegg fra og under oppfølging av regiongeologen. Borkjerner er tatt opp og vil bli analysert for kobolt, kopper, gull, sølv og mange andre elementer.
Samarbeide med NGU Helikoptergeofysiske undersøkelser Moderne geologisk kartlegging forutsetter at det også utføres geofysiske målinger fra fly eller helikopter. Dette er en forholdsvis rask måte å kartlegge store arealer på. Dette er imidlertid bare ett element i en geologisk berggrunnskartlegging. Fra de geofysiske målingene får vi informasjon om berggrunnens magnetiske egenskaper, elektromagnetiske egenskaper og dessuten kart som viser hvordan de radioaktive grunnstoffene uran, thorium og kalium er fordelt i berggrunnen. Berggrunnskartleggingen krever at geologer ute i felt må finkjemme terrenget og kartlegge bergarttyper, geologiske strukturer, mineraliseringer av ulike typer, gjøre kjemiske analyser osv. Dette er svært tidkrevende. De geofysiske kartene er et viktig grunnlag for å kunne utføre berggrunnskartleggingen mer målrettet og rasjonelt. Siden 1998 har de tre fylkene samarbeidet med NGU om helikoptergeofysiske undersøkelser i regionen. Fra starten var Vestfold fylke prioritert, og siste del av Vestfold fylke ble målt i 2011. Fra 2010 har området mellom Kongsberg og Hønefoss vært priritert, og målingene i dette området ble fullført i 2012. Hovedinnsatsen i 2012 var nordre del av Kviteseid kommune og tilgrensende, vestre del av Seljord kommune. Et utsnitt av det magnetiske kartet fra dette området er brukt på denne årsrapportens forside. Regiongeologen er involvert i prioriteringer, planlegging og delvis i gjennomføringen av NGU s aktiviteter i de tre fylkene: Berggrunnskartlegging Helikoptergeofysikk Mineralressursundersøkelser inkludert kjerneboringer Skredrisikokartlegging etc. Presse og mediedekning NGU og regiongeologen samarbeider om pressemeldinger og opplysninger til mediene når det foretas helikoptergeofysiske undersøkelser. Folk lurer naturligvis på hva vi holder på med når et helikopter flyr fram og tilbake langs parallelle linjer, med 200 meters avstand, og med noe som likner ei bombe hengende under (bakgrunnsfoto). Medier i 2012: NRK radio: Innslag om geofysiske undersøkelser Diverse avisoppslag om geofysiske undersøkelser, Varden Vest-Telemark Blad med flere.
Mineralressurskartlegging i regi av regiongeologen Fylkeskommunene ser det som en regional oppgave å bidra til å få oversikt over de ulike geologiske ressursene som finnes i regionen slik at vi potensielt kan bruke dem i næringsvirksomhet i framtida. Den største trusselen mot framtidig utnytting av mineralressurser er nedbygging (boligområder, hyttefelt, større veier og andre utbyggingsprosjekter). I utgangspunktet gjelder det å sørge for å gjøre kommunene oppmerksomme på arealer som som kan ha framtidig interesse for utvinning av geologiske ressurser. For å kunne gjøre dette må det utføres omfattende geologisk kartlegging. Fylkeskommunene samarbeider derfor med Norges geologiske undersøkelse om denne kartleggingen for etterhvert å kunne avgrense arealer som kan ha en potensiell interesse for videre undersøkelser, ved industriforetak, med tanke på mulig mineralutvinning og som kan inngå i kommunenes arealplanlegging. Siden arbeidsoppgavene er mange og store i vår region, og NGU s stab er bundet opp i mange store og krevende oppgaver i Nord-Norge, organiserer og utfører regiongeologen kartleggingsprosjekter av ulike mineralressurser i de tre fylkene. Fylkeskommunene har undersøkelsesrett etter metalliske mineraler noen steder i de tre fylkene. Staten er eier av metalliske mineraler i berggrunnen, men Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner søkte og ble innvilget undersøkelsesrett etter statens mineraler i flere områder (2012): Modum Øvre Eiker Holmestrand Nissedal Seljord Kviteseid Fylkeskommunene har behov for undersøkelsesrett for å kunne gjennomføre geologiske undersøkelser av områder med potensielle forekomster av mineralressurser. Dette er for å kunne avgrense arealer og derved bidra med innspill til kommunenes areaplaner og for å generere mer omfattende undersøkelser fra mineralindustriens side. Undersøkelsesretten betyr ikke at fylkeskommunene skal starte bergverk! Utsaging av malm i Kviteseid.
Regiongeologen utførte rekognoserende undersøkelser i mange kommuner. Mer omfattende undersøkelser ble utført i følgende kommuner: Buskerud: Modum Telemark: Nissedal, Kviteseid, Seljord, Notodden Vestfold: Larvik, Andebu og Re Regiongeologen (t.h.), en frilansgeolog (t.v.) og fire geologistudenter under feltarbeid ved Søftestad jerngruver, Nissedal, i 2012. Regiongeologen holdt i 2012 flere foredrag om mineralressurser for lokalbefolkningen i områdene undersøkelsene foregår: 30.5 Geologiske undersøkelser i Kviteseid. Kviteseid. Folkemøte i samarbeid med Kviteseid kommune med orientering om geologiske og helikoptergeofysiske undersøkelser i Kviteseid. 19.6 Geologiske undersøkelser i Nissedal. Søftestad, Kyrkjebygdi, Nissedal. Folkemøte i samarbeid med Nissedal kommune med orientering om geologiske og helikoptergeofysiske undersøkelser i Nissedal. 7.9 Fenvulkanen ved Ulefoss Et stykke eksplosiv geologi. Ikke bare ressurser for historiske industriprosjekter - men også for framtidig high-tech industri? Nome. Syd-Norsk boring bore- og sprengningsbransjearrangement. Regiongeologen: Mineralressurser i presse og mediedekning: NRK radio: Diverse lokale innslag om mineralressurser, geofysiske undersøkelser Diverse avisoppslag om mineralressurser Varden, Kanalen, Vest-Telemark Blad med flere. 27.9 Fenvulkanen ved Ulefoss Et stykke eksplosiv geologi. Ikke bare ressurser for historiske industriprosjekter - men også for framtidig high-tech industri? Ulefoss. Forskningsdagane, Høgskolen i Telemark (bidrag i landsomfattende arrangement). 18.12 Ressurser i Fensfeltet. Skien. Representanter fra Telemark utviklingsforum og Telemark fylkeskommune.
Thoriumressursene på Fensfeltet og utnyttelse av thoriumenergi Regiongeologen har siden ca slutten av 1970-tallet arbeidet med geologien på Fensfeltet (blant annet som student og stipendiat ved Universitetet i Oslo). At det er store forekomster av thorium i Fensfeltet har vært kjent siden 1960-årene. Men det har vært uklart hvor store ressursene egentlig er. Regiongeologen har arbeidet i et team av kjernefysikere og kjernekjemikere (fra Institutt for energiteknikk, Kjeller og Halden, og fra Høgskolen i Telemark) i et prosjekt støttet av Oslofjordfondet, og som skulle identifisere tema som må forskes på for eventuelt å utnytte energien i thorium fra Fensfeltet i framtida. Regiongeologen laget nye beregninger, basert på nye analyser fra ulike kilder, av thoriumressursene på Fensfeltet. Dette ble rapportert i Regiongeolograpport 1-2012, og det kan være så mye som 675.000 tonn (eller mer) thorium på Fensfeltet. Dette gjør Fensfeltet til en verdensklasse thoriumforekomst, og den langt største i Europa. Tusen tonn thorium 600 500 400 300 200 100 Fensfeltet totalt Lavt anslag Høyt anslag Til 100 m dyp Til 300 m dyp Til 500 m dyp De to thoriumrapportene: Dahlgren, S.,2012: Thorium i Fensfeltet. - Ressursanslag. Regiongeologen Buskerud Telemark Vestfold, Rapport 1-2012. 1-24. Berg, Ø., Bjørnstad, T., Dahlgren, S., Nøvik, S., Rondeel, W. og Totland, A., 2012: Thorium - En framtidsressurs i Oslofjordregionen?. Regiongeologen Buskerud Telemark Vestfold, Rapport 2-2012, 1-24. Regiongeologen sto fullstendig for ressursberegningene (rapport 1), forfattet de geologiske delene av rapport 2 og var editor sammen med Øivind Berg for rapport 2. Regiongeologen sto for alt det tekniske (layout, produksjon, foto, figuret etc i begge rapportene). Thorium Think Tank -rapporten Omsatt til energi viste vi at thoriumenergien i Fensfeltet, dersom vi utnytter den, er LANGT større enn energien i ALL olje og gass som totalt kan utvinnes fra norsk sokkel. Thoriumenergi vil utnyttes uten utslipp av CO 2. Thorium Think Tank ser mange utfordringer med utnyttelse av thorium som energikilde. Både av kjernefysiske årsaker og geologiske årsaker. Gruppas holdning er imidlertid at dette kan bli en meget viktig energikilde i framtida. Men det må forskes på. 0 Nye ressursanslag for thorium på Fensfeltet utarbeidet av regiongeologen i 2012. (Rapport 1-2012. Usikkerheten er stor, men uansett er dette en av verdens største forekomster. Foredrag holdt ar regiongeologen om Fensfeltet i 2012: 7.9 Fenvulkanen ved Ulefoss Et stykke eksplosiv geologi. Ikke bare ressurser for historiske industriprosjekter - men også for framtidig high-tech industri? Nome. Syd-Norsk boring bore- og sprengningsbransjearrangement. 27.9 Fenvulkanen ved Ulefoss Et stykke eksplosiv geologi. Ikke bare ressurser for historiske industriprosjekter - men også for framtidig hightech industri? Ulefoss. Forskningsdagane, Høgskolen i Telemark (bidrag i landsomfattende arrangement). 18.12 Ressurser i Fensfeltet. Skien. Representanter fra Telemark utviklingsforum og Telemark fylkeskommune. Presse og mediedekning Thoriumrapportene ble presentert på pressekonferanse i Oslo den 26. november 2012. Thoriumrapportene ble dekket i mange riks-, regional og lokalmedier: NRK TV og radio, P4, Aftenposten, Varden, Kanalen, Teknisk Ukeblad med flere.
Thorium - En framtidsressurs i Oslofjordregionen? Pressekonferanse i Oslo og overlevering av rapporten til Oslofjordfondet De store thoriummengdene i Fensfeltet blir åpenbare for enhver når en ser hvor mye energi det er i dette thoriumet. Figuren til høyre, fra Thorium Think tank -rapporten til Oslofjordfondet viser in situ energi i Fensfeltets thorium sammeliknet med energien i ALL olje og gass fra norsk sokkel. Areal på oljedråpe symboliserer energien i all olje og gass fra norsk sokkel (utvunnet og mulig forekomst). De gule og grønne arealene viser energimengden i Fensfeltets thorium, lavt og høyt anslag respektive. Fra pressekonferansen i Oslo 26. november med overlevering av thoriumrapporten til Oslofjordfondet Karen Anne Kjendlie (i midten), Oslofjordfondet, Terje Riis Johansen, fylkesordf. i Telemark (nr 5 f.v.), Bjørg Lundefaret Tveito, ordf. i Nome (nr 2 f.v), Lill Irene Cressey, sekretær i Oslofjordfondet (helt til v.). De øvrige var deltakere i Thorium Think Tank -gruppa.
Mineralstrategi for Norge Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner har hatt en regional mineralstrategi siden 1999. Den siste versjonen ble vedtatt av de tre fylkestingene i forbindelse med behandlingen av Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen høsten 2012. Nærings- og handelsdepartementet har en tid arbeidet med en mineralstrategi for Norge. Nærings- og handelsminister Trond Giske inviterte blant annet alle fylkeskommunene til et dialogmøte om mineralressursstrategien den 4. desember 2012. Regiongeologen hadde på vegne av Buskerud, Telemark og Vestfold fylker utarbeidet et brev med innspill til NHD, med blant annet vår strategiplan som vedlegg, og overrakte dette til NHD under møtet. I løpet av 2012 hadde regiongeologen følgende foredrag om mineralressurser for fylkespolitikerne: 21.3 Mineralressurser i Telemark og Skredrisiko i Telemark. Skien. To korte foredrag, Telemark Utviklingsforum. 17.4 Vestfold - Geologiske Ressurser. Tønsberg. Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø. Vestfold fylkeskommune. 3.5 Geologiske ressurser i Buskerud. Sundvollen. Hovedutvalg for regional utvikling. Buskerud fylkeskommune. Under landsstyremøte 25. mai i Oslo i LO-forbundet «Norges Arbeidsmandsforbund» var mineralressurser hovedtema. Det var to foredragsholdere. Den ene var Nærings- og Handelsminister Trond Giske (bakgrunnsfoto). Den andre var regiongeologen som holdt foredrag med tittelen: Norges mineralressurser Hva nå? Regiongeologen deltok i 2012 på den internasjonale mineralressurskonferansen PDAC 2.-8. mars i Toronto, Canada. Konferansen samlet ca 31.000 deltakere fra langt over 100 land. Dette blir regnet som det viktigste møtested vedrørende verdens mineralressurser, og her kan en ta pulsen på hva som skjer i denne sammenheng. Fotografiet til høyre viser den kinesiske paviljongen på den internasjonale mineralressurskonferansen PDAC i Toronto, Canada i mars 2012.
Dialog med kommuner og industri om mineralske ressurser Forvaltning og utnyttelse av mineralressurser dreier seg i stor grad om forvaltning og bruk av arealer. Det er ikke så ofte at hver kommune har saker om utnyttelse av mineralressurser. Det er heller ikke så ofte at hver enkelt foretak som planlegger å utnytte mineralressurser, ofte utenlandske, skal ha sin sak gjennom ulike instanser og utføre foreskjellige utredninger. Regiongeologen, i samarbeid med fylkeskommunenes planavdelinger, har som mål å veilede både kommuner og industri, og så tidlig som mulig få til en dialog mellom ulike parter. Den 2. april 2012 arrangerte regiongeologen et seminar på Kongsberg om mineralressurser hvor alle kommuner, og andre, i de tre fylkene var invitert. Kst. direktør Bård Dagestad i Direktoratet for Mineralforvaltning holdt en redegjørelse for Mineralloven. Andre innlegg ble blant annet holdt av representanter fra Norsk Bergindustri, Norsk Industri, samt ulike industriaktører. Regiongeologen holdt et innlegg om mineralressurser i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker sett i et nasjonalt og globalt perspektiv. Foto ovenfor: Richard Clemmey, Tertiary Minerals, orienterer om deres planer for utnyttelse av flusspatforekomster i Lassedalen i Kongsberg. Regiongeologen har i 2012 hatt diverse møter og vært på befaringer i felt med ulike industriforetak, blant andre: Fen, REE Minerals (Norsk firma) Kongsberg, Dalradian (Irsk firma) Skien og Kongsberg, Tertiary Minerals (Britisk firma) Dragon Mining Oy, Modum (Finsk /Australsk firma) Foto til venstre er fra befaring av flusspatforekomster i Gjerpen i Skien med Tertiary minerals.
Byggeråstoffer: Pukk og sand/grus Alle kommuner bør ha en god og langsiktig tilgang på geologiske byggeråstoffer som sand og grus. I hver kommune i regionen brukes det årlig rundt 10 tonn geologiske byggeråstoffer pr innbygger. Alle byggeprosjekter fra bolighus til store offentlige bygg, idrettsarenaer, veier, bruer osv forutsetter tilgang på pukk, sand og grus. Dette kan ikke tas fra hvor som helst - det er en forutsetning at kvaliteten er god nok. Uttaksområdene må med andre ord ha bergarter med god kvalitet og dessuten ha en egnet beliggenhet. Pukk, sand og grus brukes som fyllmasser, blandet med sement blir det betong og blandet med bitumen (tjærestoff) blir det asfalt. Regiongeologen - innspill til kommunenes arealplaner Langt fra alle kommuner har noe langsiktig perspektiv på uttak av byggeråstoffer i sine arealplaner. I Vestfold har regiongeologen bidratt i Vestfolds RPBA og har flere prosjekter på gang for kartlegging av områder som kan drives pukk med god kvalitet og på en lang tidshorisont (mer enn 100 år). Kommuner hvor regiongeologen har hatt undersøkelesprosjekter i 2012 er spesielt Re, Andebu, Sandefjord, Tønsberg, Stokke, Sande og Holmestrand. Presse og mediedekning i 2012 Det ble gitt en omtale av regiongeologens byggeråstoffprosjekter i artikel i tidsskriftet Våre Veier Foredrag om byggeråstoffer i 2012 ved regiongeologen: 19.1. Byggeråstoffutvinning i Sande kommune. Sande kommune 15.3 Byggeråstoffressurser i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker» Sandefjord. «Stein i vei»-konferansen (nasjonal konferanse). 12.4 Geiteryggen grusforekomster. Skien. Norstone. 17.4 Vestfold - Geologiske Ressurser. Tønsberg. Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø. Vestfold fylkeskommune. 3.5 Geologiske ressurser i Buskerud. Sundvollen. Hovedutvalg for regional utvikling. Buskerud fylkeskommune. 29.5 Byggeråstoff i Holmestrand kommune. Holmestrand. Holmestrand kommune. 7.6 Byggeråstoff i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. Oslo. Akershus fylkeskommune.
Skredrisiko I Buskerud, Telemark og Vestfold fylker er mange boliger bygget i områder med skredrisiko. Regiongeologen har i en årrekke undersøkt regionen mht risiko for skred av ulike typer. Fra 2009 har NVE fått et nasjonalt ansvar for skredrisikokartlegging. Selve kartleggingen utføres i stor grad av NGU. Regiongeologen samarbeider både med NVE og NGU om skredrisiko i de tre fylkene. I 2011 satt regiongeologen opp et forslag til NVE om hvilke kommuner og områder som burde undersøkes spesielt mht skred. Dette gjaldt: Kvikkleireskred Jordskred (løsmasseskred/flomskred) Fjellskred NVE har startet på flere prosjekter og NGU foretok i 2012 oppfølgende undersøkelser av områder med store fjellskred. Regiongeologen reviderte i 2012 delene som omhandler skred og andre geofarer i ROS for Vestfold. Regiongeologen er medlem av Fylkesberedskapsrådet i Vestfold, og fra 2012 også i Buskerud. Regiongeologen samarbeidet i 2012 med Hovedredingssentralen om et kvikkleireskredscenario i Vestfold. Dette var en øvelse for politi, helsevesen, brannvesen, sivilforsvar etc. hvor et så realistisk scenario med kvikkleireskred i et boligområde skulle håndteres. Regiongeologen holdt i 2012 følgende foredrag / orienteringer om skredrisiko: 27.1 Skredrisiko i Vestfold. Tønsberg. Vestfold fylkeskommune 21.3 Mineralressurser i Telemark og Skredrisiko i Telemark. Skien. To korte foredrag, Telemark Utviklingsforum. 29.3. Skredrisiko i Buskerud. Noresund. Seminar i NVE-regi for alle kommuner i Buskerud. 17.4 Skredrisiko i Vestfold. Tønsberg. Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø. Vestfold fylkeskommune. 18.4 Skredrisiko i Telemark. Bø. Seminar i NVE-regi for alle kommuner i Telemark. 18.4 Fjellskred i Telemark. Bø. Seminar i NVE-regi for kommuner med fjellskredrisiko i Telemark. 3.5 Skredrisiko i Buskerud. Sundvollen Hovedutvalg for regional utvikling. Buskerud fylkeskommune. 24.9 Bor vi trygt i Buskerud eller er det all grunn til panikk? Drammen. Buskerudtinget (Buskeruds Stortingsrepresentanter, Buskerud fylkespolitikere, kommunepolitikere Buskerud). 28.11 Øvelse kvikkleireskred Vestfold. Tønsberg. I regi av Hovedredningssentralen.
Bakgrunnsfotografiet viser det enorme fjellskredet på sydsiden av Bandak, Kviteseid kommune. Regiongeologen anser dette som et mulig risikoområde hvor fjellpartier kan rase ut i Bandak og forårsake store, ødeleggende flodbølger. NGU og NVE har i 2012 fortsatt detaljerte undersøkelser av dette fjellskredet for å vurdere risikoen. Selv utfall av mindre partier, for eksempel St. Olavs Skip (det lille fotografiet til høyre), som er flere hundre tusen kubikkmeter aleine, vil trolig kunne forårsake beydelige flodbølger.
Naturarv Geologien er det vi alle bor på og er omgitt av. De geologiske betingelsene er grunnleggende for hvordan Jorda ser ut, og for menneskenes eksistens og aktiviter: Naturlandskapet er formet av geologiske prosesser gjennom millioner av år. Jordsmonnet vi dyrker er blitt til gjennom geologiske og biologiske prosesser. Ressurser vi trenger og som vi ikke kan dyrke eller fange, må tas ut av gruver eller steinbrudd for foredling gjennom industrielle prosesser til produkter vi trenger enten det er betong, kunstgjødsel, maling, en bil eller en PC. Naturlandskapet og geologiske formasjoner i Buskerud, Telemark og Vestfold er unike. De finnes bare hos oss. Det er ikke maken noe annet sted. Denne geologiske naturarven bruker vi til rekreasjon og friluftsliv, og den er et selvsagt element i turismen i vår region. Likevel er denne naturarven ikke tilstrekkelig i fokus blant arealplanleggere, utbyggere, hos fylkesmennenes miljøvernavdelinger og i Direktoratet for naturforvaltning. Regiongeologen arbeider med å registrere ulike deler av og å opplyse statsinstitusjoner, kommuner og befolkning om hvilke naturverdier vi besitter.
Regiongeologens aktiviteter i 2012 inkluderer: Regiongeologen driver kontinuerlig med registrering av og opplysningsarbeid om vår fantastiske geologiske naturav i alle de tre fylkene. Spesielt nevnes: Rekognoserende feltundersøkelser i den kommende Færder nasjonalpark ble startet i 2012. Modum koboltgruver. Flyfotografiet viser øyene nord i den kommende Færder nasjonalpark og er tatt fra Oslofjorden i retning Tønsberg. I forgrunnen til høyre sees Bolærne-øyene. Alle øyene har en nord-syd lengderetning og et karakteristisk svabergpreg. Øyene og landskapet i denne skjærgården er et resultat av flere geologiske prosesser gjennom minst 300 millioner år. Siste omfattende slipeprosess, og derved alle de flotte svabergene, sørget innlandsisen for under siste istid.
Buskerud Telemark Vestfold Fylkeskommuner Regiongeologen Lidardata - Revolusjonerer kartleggingen Topografiske kart og terrengmodeller konstruert fra laserscannopptak fra fly eller helikopter revolusjonerer geologiske bakkeundersøkelser. Det er mulig å skille laserstråler som treffer bakken fra stråler som treffer trær. Det er derfor mulig å konstruere svært detaljerte terrengmodeller og kart basert på bare bakketreff. Terrengmodellene og kartene fra gode laserscan (med tetthet på 5 laserstråler eller mer pr m 2 ) viser terrengdetaljer som for geologer avslører gamle kvikkleireskredgroper, jordskredbaner, gamle gruvehull etc. selv i områder med forholdsvis tett vegetasjon. Disse kartene og terrengmodellene gjør det tidkrevende geologiske feltarbeidet på bakken mer effektivt. Regiongeologen har i 2012 hatt et prøveprosjekt med bruk av terrengmodeller av data fra Lier og Kviteseid kommuner. Det var svært effektivt å bruke både disse dataene som grunnlag for kartlegging av mineralressurser og skredrisiko. Regiongeologen fikk utført helikopterlidaropptak over Modum koboltforekomster høsten 2012. Terrengmodeller og svært detaljerte kart er konstruert fra disse og det er store forventninger til geologisk feltarbeidet på disse i 2013. Terrengmodellen i bakgrunnen er basert på lidaropptak fra helikopter høsten 2012. Det viser gamle gruveåpninger, gruvetipper og gruveveier ved Skuterud koboltgruver, Modum.