Utfordringer for Namdalen Næringsutvikling og attraktivitet 21. april 2009 telemarksforsking.no 1
Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Regional attraktivitet telemarksforsking.no 2
Målgrupper: Regionale utviklingsaktører på kommune, region eller fylkesnivå, som f eks fylkeskommuner, Innovasjon Norges distriktskontorer, regionråd, regionale eller kommunale utviklingsselskap, enkeltkommuner Formål med analysene: Til hjelp i strategisk planlegging, situasjonsanalyser, benchmarking mot andre områder telemarksforsking.no 3
Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering telemarksforsking.no 4
Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 5
Befolkningsutvikling i Namdalen telemarksforsking.no 6
160 150 Norge Indre Namdal og Kystgruppen har hatt fallende folketall i 40 år. Midtre Namdal har hatt stabilt folketall i 25 år. 140 130 120 110 Stjørdalsregionen Innherred Fosen 100 Midtre Namdal 90 Kystgruppen 80 70 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 Indre Namdal telemarksforsking.no 7
Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring Midtre Namdal 200 150 Namdalsregionene er ganske like: Alle har netto utflytting til andre regioner. Fallende fødselsoverskudd. 100 50 0-50 -100 45 11-220 61 92 92 128 87 74 107 53 63 72 111 79 73 58 25 36 35 37 32 41 14 5-17 -89-77 -105-133 -129-113 -162-195 -204-204 Innvandring fra utlandet berger folketallet. -150-200 -250 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring 100 Indre Namdal 100 Kystgruppen 50 0-50 -100 48 53 7 4 17 24 30 23-15 -14-6 -3-48 -75-118 -150-118 -116 40 32 43 51 27 11-16 -18-8 -27-28 -45-98 -73-124 -136-88 -42 50 0-50 22 4 28 35 16 0-52 -35-43 26 29 0 22 14 14 08-12 -21-47 -76 79 32 19 15 24-12 -9 0-5 -4-60 -45-61 -99-106 -150-100 -200-150 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 telemarksforsking.no 8
Vikna og Høylandet har netto innflytting telemarksforsking.no 9
Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret Tre sentrale teser: Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Innenlands flytting er den viktigste indikatoren for regionens konkurransekraft i forhold til andre regioner. Det som trekker innflyttere er enten arbeid eller stedlig attraktivitet. telemarksforsking.no
Regional utvikling Befolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger Internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning Kommunale arbeidsplasser gitt av befolkningsutviklingen Statlige arbeidsplasser er politisk bestemt Økt sysselsetting i privat sektor er derfor målet for regional utvikling Økt sysselsetting i privat sektor kan bare oppnås med indirekte virkemidler telemarksforsking.no 11
120 Midtre Namdal har bedre utvikling enn gjennomsnittet. Kystgruppen, og Indre Namdal har lavere vekst. 115 110 Stjørdalsregionen Midtre Namdal Innherred Norge 105 Kystgruppen Fosen 100 Indre Namdal 95 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utvikling antall arbeidsplasser, indeksert 2000=100 telemarksforsking.no 12
Etter finanskrisa er det sannsynlig med en reduksjon i antall ansatte i bygg og anlegg, industri og primærnæringene, kanskje på 10 % Offentlig sektor vil antakelig vokse mest de neste årene, kanskje med 3 prosent. Dersom handel og tjenesteyting vokser med 2 prosent vil sysselsettingen være stabil. Dette vil få regionale konsekvenser: Regionene på Vestlandet blir tapere. Regioner sentralt på Østlandet og Nord-Norge blir vinnere. Bergen og Askøy og Voss kommer positivt ut. telemarksforsking.no 13
Nærings-NM Næringslivsindeksen: Ett mål for næringsutvikling i kommuner og regioner Basert på: 1. Lønnsomhet i næringslivet 2. Vekst i næringslivet 3. Nyetableringer 4. Næringslivets relative størrelse telemarksforsking.no 14
0 10 6 Midtre Namdal har gjort det svært bra enkelte år. 20 30 19 Kystgruppen middels siste år. Indre Namdal svake resultater. 40 50 60 44 62 57 38 46 Midtre Namdal Kystgruppen 70 80 69 72 74 76 79 80 80 81 83 82 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Indre Namdal Plassering Nærings-NM regioner telemarksforsking.no 15
Hva kjennetegner regioner med god næringsutvikling? Andel vekstforetak Næringslivs- Indeksen Andel lønnsomme foretak Etableringsfrekvens Befolkningsstørrelse (Pos) Vekst befolkning Pos** Utdanningsnivå næringsliv (Neg) (Pos) Utdanningsnivå befolkning (Neg) Neg* Innovasjon produkt Pos** (Neg) Pos** Lønnsomhet Pos** (Neg) Vekst omsetning Pos** (Neg) Etableringsfrekvens (Neg) (Neg) Næringstetthet (Pos) Neg** Bransjestruktur (Neg) telemarksforsking.no 16
Attraktivitet som bosted telemarksforsking.no 17
Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret Tre sentrale teser: Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Innenlands flytting er den viktigste indikatoren for regionens konkurransekraft i forhold til andre regioner. Det som trekker innflyttere er enten arbeid eller stedlig attraktivitet. telemarksforsking.no
Attraktivitet Hvorfor er det viktigere nå enn før? Mangel på arbeidskraft i mange bransjer og mange steder (kampen om kompetansen) Stadig mer pendling Stadig mer av næringslivet er rettet mot lokal etterspørsel, mer tjenester og handel, mindre industri og landbruk telemarksforsking.no 19
6 4 Attraktivitet Det er en klar positiv sammenheng mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting. Netto innelands flytting 2 0-2 -4-6 -8 y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0,3975-10 -5 0 5 10 15 Vekst i arbeidsplasser Sammenhengen mellom netto innenlands flytting og vekst i arbeidsplasser (figuren viser avstand til gjennomsnittlig vekst) for regionene i Norge i perioden 2005-2007. telemarksforsking.no 20
6 4 Øvre Romerike Nedre Romerike Noen regioner har langt bedre flyttebalanse enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi. Disse har høy attraktivitet. Netto innelands flytting 2 0-2 -4 Glåmdal Ringerike/Hole Søre Sunnmøre Midt-Finnmark -6 Ytre Helgeland y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0,3975-8 -10-5 0 5 10 15 Vekst i arbeidsplasser telemarksforsking.no 21
Alle Trøndelag Lineær (Alle) 6 Namdalsregionene er alle litt under middels attraktive som bosted. Midtre Namdal har god vekst i antall arbeidsplasser. Netto innelands flytting 2005-2007 4 2 0 Oppdalreg -2 Indre Namdal -4 Stjørdalsreg Trondheimsreg Orkdalreg Innherred Hitra/Frøya Midtre Namdal Fosen Kystgruppen -6 y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0,3975-8 -10-5 0 5 10 15 Vekst i arbeidsplasser 2005-2007 telemarksforsking.no 22
1,0 0,5 0,5 0,0 Kystgruppen var attraktiv i perioden 2004-2006. Regionene var mindre attraktive før. -0,5-1,0-1,3-1,0-0,7-0,8-0,3-0,2-1,2-1,5-1,8-2,0-2,0 Indre Namdal -2,5 Kystgruppen Midtre Namdal -3,0-2,9-3,5 2003 2004 2005 2006 2007 Attraksjonsindeksen for regionene i Namdalen telemarksforsking.no 23
De mest attraktive regioner er på Østlandet og ved Bergen og Trondheim Nærhet til storby! telemarksforsking.no 24
På kommunenivå er det større variasjon. Kommuner i distriktene kan gå mot strømmen, mange enkelteksempler på slike. Stedsutvikling kan bidra til å få små kommuner til å slå statistikken. telemarksforsking.no 25
8 6 alle Innherred Lineær (alle) Netto innenlands flytting, % av folketall 4 2 0-2 -4 Lierne Steinkjer Stjørdal Høylandet Vikna Flatanger Verran -6-8 Grong Røyrvik y = 0,1693x - 1,4273 R 2 = 0,177-30 -20-10 0 10 20 30 Vekst i antall arbeidsplasser, %,avstand til median telemarksforsking.no 26
Attraktivitet For kommuner Lierne, Høylandet og Vikna er attraktive kommuner i 2005-2007. Men også mange kommuner i Namdalen som er lite attraktive. 427 418 411 393 351 340 330 320 269 247 244 232 219 205 187 171 168 165 162 128 115 106 78 43 54 394 408 289 169 58 430 96 298 374 355 252 395 199 400 175 209 174 19 265 363 164 359 35 Stjørdal Lierne Steinkjer Høylandet Vikna Frosta Verdal Levanger Mosvik Fosnes Leksvik Overhalla Namdalseid Namsskogan Snåsa Namsos Inderøy Leka Meråker Nærøy Flatanger Grong Røyrvik Verran (6,5) (4,8) (4,3) (3,4) (0,2) (0,3) (0,3) (0,7) (1,4) (1,6) (1,8) (2,0) 2,1 1,7 1,5 1,3 0,6 0,6 0,6 0,5 0,3 0,2 0,0 2,9 (8,0) (6,0) (4,0) (2,0) 0,0 2,0 4,0 Attraktivitet i kommunene, avvik fra normal flytting. Rangeringsnummer helt til venstre, først for 2005-2007, dernest for 2002-2004. telemarksforsking.no 27
Hva skaper Attraktivitet? Kommuner Regioner Alle Barnefamilier Barnefamilier Unge voksne Alle Unge voksne Arbeidsmarkedsintegrasjon (pos) Pos* (pos) (neg) Arbeidsplassvekst i nabokommuner (pos) (pos) (pos) (pos) Boligbygging Pos** Pos** Høye boligpriser (pos) (pos) (neg) (neg) (neg) (neg) Befolkningsstørrelse Pos** (neg) (pos) Pos* Kafé-tetthet Pos** Pos *** (pos) Universitet eller høgskole (pos) (neg) (neg) Neg*** Bedre kommunikasjoner mot Steinkjer/Trondheim Vekst i naboregioner Stimulere til boligbygging Kafeer, kultur og sosiale møteplasser telemarksforsking.no 28
Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitet familier Attraktivitet unge?? Andre attraksjonsfaktorer Omdømme og identitet Kultur og møteplasser Pendlingsmuligheter Boligmarked telemarksforsking.no Utpendling Regional utvikling Befolkning Flytting Arbeidsplasser Innpendling Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning
Samlet vurdering Høy attraktivitet Her er det godt å være Dårlig næringsutvikling God næringsutvikling Her er det dårlig Høy attraktivitet telemarksforsking.no 30
0 Rang attraktivitetsbarometeret 42 Kystgruppen Indre Namdal Innherred Stjørdalsregionen Midtre Namdal 42 Rang nærings-nm 0 Regionenes rangering på Attraktivitetsbarometeret og Nærings-NM. telemarksforsking.no 31
0 Stjørdal Vikna er i den beste kvadranten sammen med Stjørdal og Verdal. Overhalla er omtrent middels på begge aksene. Lierne og Høylandet har høy attraktivitet. For de andre kommunene i Namdalen er det en utfordring å få til forbedring både i næringsutvikling og attraktivitet. Rang attraktivitetsbarimeteret 215 Lierne Høylandet Steinkjer Vikna Overhalla Namsos Verdal 430 400 350 300 250 200 150 Rang nærings-nm 100 50 0 telemarksforsking.no 32
Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide 33
427 425 411 390 389 380 364 359 353 338 334 326 276 251 220 217 207 198 186 185 141 134 65 24 Stjørdal Verdal Vikna Steinkjer Frosta Høylandet Levanger Namsos Overhalla Mosvik Lierne Leksvik Namdalseid Fosnes Inderøy Namsskogan Snåsa Grong Meråker Nærøy Leka Flatanger Verran Røyrvik 83 39 43 165 186 128 Nærings-NM Attraktivitet 218 106 226 162 273 115 236 168 148 269 207 219 257 171 378 78 305 205 365 232 429 187 299 320 401 244 404 247 250 411 347 340 363 351 386 330 369 393 397 427 409 418 0 200 400 600 800 1000 Sum av rangering med hensyn til attraktivitet og næringsutvikling i perioden 2005-2007. Tallene til venstre angir kommunens rangering med hensyn til kombinert plassering på de to indeksene. telemarksforsking.no 34