Magasinet for hele jus-norge www.juristkontakt.no NR 2 2007 41. ÅRGANG JURISTkontakt Hilde Indreberg: Klar for Høyesterett NAV omorganiseres jurister må flytte Organisert krim: Ikke som i mafiafilmene Råkjør i arbeidslivet tvinger folk til oppsigelse MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND
2007 KPMG Law Advokatfirma DA, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International, a Swiss cooperative. All rights reserved. Er du klar for nye utfordringer? Stavanger søker 4 advokater/ Vi er 6 skatte og avgiftsrådgivere i Stavanger som søker etter flere kollegaer. Våre felles mål er: Å levere kvalitet, levere raskt, være proaktive og finne praktiske løsninger for våre kunder. Aktuelle kandidater bør ha erfaring innen: Selskaps- og skatterett Avgiftsrett Personbeskatning, håndtering av inn- og utestasjonert personell For stillingen innen selskaps- og skatterett er det ønskelig med erfaring fra eller interesse for oljebeskatning. For begge fagområdene vektlegges gode engelskkunnskaper. Vi tilbyr spennende og varierte arbeidsoppgaver, gode utviklingsmuligheter, konkurransedyktige betingelser, gode pensjons- og forsikringsordninger, samt et godt faglig og sosialt miljø i et lokalt og globalt nettverk. Søknad med CV sendes: law@kpmg.no innen 17. mars 2007 Spørsmål? Advokat Trond Skjelbreid, tlf. 5157 8255 / 9112 4604 KPMG Law Advokatfirma DA tilbyr tjenester innenfor skatt, avgift og forretnings juss. Sentrale arbeidsområder er organisering av internasjonal virksomhet, hånd tering av utestasjonert personell, fusjoner og oppkjøp, samt merverdiavgift og toll. www.kpmg.no
Innhold 5 6 Leder Hilde Indreberg 6 Justitias datter Hilde Indreberg har fått jobb som dommer i Høyesterett. 11 Siden sist 18 23 24 32 Omstilling i NAV Kurs for offentlig ansatte Organisert kriminalitet Jurydebatt 18 Store omstillinger i NAV Vivian Ellingsen Gotaas og de andre NAV-juristene går nye arbeidsdager i møte. 34 Råkjør i arbeidslivet 38 40 41 Fagartikkel: kandidatundersøkelse Månedens tegning Stein Morten Lier innspill 23 Skal få flere på kurs Kjell Øiestad staker ut ny kurs for jurister i det offentlige. 42 Erik Graff mener 43 Meninger Tor A. Fusdahl Bernhard Halvorsen jr. Gunnar O. Hæreid Knut Farner Ola Tellesbø Jan Tennøe Erling Moss Anita Borlaug 24 Krim AS Politidirektør Ingelin Killengreen vil kriminelle nettverk til livs. 55 56 64 Grunnlovsendring Stilling ledig Nytt om navn 34 Råkjør i arbeidslivet Ragnhild Bø Raugland hjelper jurister som skvises ut fra arbeidsplassen. Erik Så langt har miljøkrisen dreid seg mest om vind og vær. Kanskje er det på tide å innføre også juridisk miljøberedskap. Graff, på side 42 Juristkontakt 2 2007 3
NORSK ELEKTRONISK SKATTEBIBLIOTEK Komplett rettskildedatabase Praktisk verktøy Norsk Elektronisk Skattbibliotek inneholder alle relevante skatteog avgiftslover med kommentarer, Utvalget, meldinger fra Skattedirektoratet, Norske regnskapsstandarder, Lignings- ABC, Årsregnskapet i teori og praksis og annen relevant informasjon. Et uvurderlig hjelpemiddel for alle som arbeider med revisjon, regnskap, skatte- og avgiftssaker. - God oversikt og forståelse over regelverk innen skatt og avgift - Kildene er samlet på ett sted og lenket sammen - Ajourført og kvalitetssikret innhold - Enkelt brukergrensesnitt Hovedredaktør: Ole Gjems-Onstad, Dr. juris Bestill gratis prøvetilgang på www.rettsdata.no 1 år deltid/ 30 studiepoeng tiv måte. studentenes videoopptak av seg selv som : Uke 37 : Kr 13.500 pr. semester : 15. april Pensjonskasseforeningene Norske Pensjonskassers Forening De Selvstendige Kommunale Pensjonskasser Pensjonskasseforeningene avholder den årlige pensjonskonferansen i Sandefjord 17. og 18. april 2007. Blant årets temaer er: Nye muligheter for pensjonskasser og livsforsikringsselskaper i lys av nytt regelverk Kredittilsynets tilsyn med risikoen i pensjonskasser og livsforsikringsselskaper Forsikringslovens betydning for pensjonskassenes virksomhet Konsesjonskrav og nye vedtekter Internkontroll Effekten av ny folketrygd og implikasjoner for offentlige bruttopensjoner og ytelsespensjoner i privat sektor For påmelding og ytterligere informasjon: www.pensjonskasser.no www.diakonhjemmet.no
8. mars og Høyesterett Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, PDC Tangen inge.martinsen@pdctangen.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 22. mars. Teknisk produksjon: PDC Tangen, Aurskog Utgiver: Norges Juristforbund Redaksjonen avsluttet 27. februar 2007 Forsidefoto: Stig Weston Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Tips redaksjonen: omg@jus.no eller 22 03 50 19 mob. 48 24 83 52 Vi markerer i disse dager den internasjonale kvinnedagen 8. mars, og tankene går til landets øverste domstol. Høyesterett har fått en ny dommer Hilde Indreberg som begynner i jobben rett over påske. Høyesterett vil nå bestå av syv kvinner og 12 menn. Avdelingsdirektør Hilde Indreberg i justisdepartementets lovavdelingen var ikke på den opprinnelige søkerlisten til dommerembedet. Hun søkte først etter annen gangs utlysning. Justisminister Knut Storberget sier at han ønsker seg et fremtidens Høyesterett som favner bredt, med en sammensetning som speiler det samfunnet vi har. Jeg er glad for at vi med Hilde Indreberg får en ny kvinnelig dommer i Høyesterett. Dette er et riktig skritt på veien i forhold til kjønnsbalansen i Norges høyeste domstol, sa justisministeren ved utnevnelsen. Det har ikke gått raskt å få kvinner til Høyesterett. Den første kvinnelige dommeren overhodet ble utnevnt i 1921, men det var først i 1968 at den første kvinnen tok plass i Høyesterett. Da hadde kvinner hatt adgang til Universitetet siden 1884, og siden 1912 hatt adgang til statens embeter. Det var også i 1968 at den tradisjonelle tiltaleformen herrer ble forandret til rett. I dag heter det Høystærverdige rett. Rikets øverste dommere. Men fram til for under 40 år siden het det altså herrer. Da den første kvinnen ble høyesterettsdommer hadde det gått hele 56 år fra det tidspunktet kvinner formelt sett kunne få adgang til statens embeter. Og fra 1968 og tredve år fram ble det bare utnevnt syv kvinner totalt i hele perioden, det er først de siste årene det har begynt å skje noe på kvinnefronten. Det viser at de reelle sperrene ofte er sterkere enn de formelle. Man kan ha likestilling på papiret, men virkeligheten er helt annerledes. Hva er det som har holdt eller holder kvinner tilbake? Er det slik at kvinner ikke vil? Har man ikke nok tro på egne evner? Er man redd for å gå inn i et mannsdominert miljø? Tør man ikke å ta sjanser? Er det barn og familiesituasjon som slår ut? Det handler antakelig litt om alt. Dette er den samme debatten som har gått om kvinner på andre arenaer som i næringslivets styrerom. Hvis det er viktig å få kvinner inn i styrene, kan det vel ikke være mindre viktig at de er fullt ut representert i domstolen som videreutvikler det norske rettssamfunnet. Og så kan man selvfølgelig spørre om kvinner dømmer annerledes eller ser saker på en annen måte. Det kan man ikke gi noe bastant svar på, men hovedpoenget er at kvinner har like mye rett til å kjempe seg fram som menn. De har i alle fall gjort seg fortjent til posisjonene samme måte som menn uten at man skal forvente eller tro at de nødvendigvis vil oppføre seg annerledes enn menn i samme posisjoner. Hilde Indreberg var som sagt ikke med på den første søkerunden. Hun tenkte seg godt om før hun ville søke. Jeg tenkte nøye gjennom hva det innebærer å sitte som dommer i Høyesterett før jeg søkte. Jeg leste Retstidende seint og tidlig, og kom til at dette burde jeg kunne klare, sier hun i et intervju i denne utgaven av Juristkontakt. Hun avslører forresten også at hun absolutt ikke synes det er et savn å ikke få bruke parykk som i engelsk rett og at dommerkappen allerede er under sying. Les mer om henne fra side seks. For øvrig savnes kvinnene på menings og ytringssidene i Juristkontakt. Kast dere rundt og skriv inn til bladet. Vis engasjement på jussens vegne. Eller er du kanskje opptatt av noe som skjer på din arbeidsplass? Ordskiftet i jussens verden må gjenspeile samfunnet. Juristkontakt gratulerer kvinnene med dagen 8. mars. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no Juristkontakt 2 2007 5
Hilde Indreberg er ny dommer i Høyesterett Dommerkappen er bestilt 6 Juristkontakt 2 2007
Den juridiske litteraturen som bærer hennes signatur er ikke påtrengende omfangsrik. Hun har heller ikke gjort seg spesielt bemerket som juridisk debattant, eller som profilert advokat. Mange vil sikkert karakterisere henne som doldis. Uansett var det henne regjeringen ville ha til landets ypperste domstol. Dommerkappen har hun allerede bestilt. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Når Hilde Indreberg (49) straks over påske kan titulere seg Høyesterettsdommer under navneoppropet på det neste seminaret hun deltar på, har hun samtidig forlatt det trangeste avdelingsdirektørkontoret jeg noen gang har besøkt. Men det skal kanskje være trangt når man arbeider i Justisdepartementet? Ganske annerledes da i Høyesterett, hundre meter ned i gata, selv om hun til å begynne med heller ikke der kan forvente å få det største kontoret. Dessuten må hun ned fra 12 til tredje etasje. Men det er også den eneste nedturen flyttingen innebærer. Noe særlig høyere enn Høyesterettsdommer er det nemlig ikke mulig å komme i det offisielle Norge. Hva som gjorde at valget falt på Hilde Indreberg er ikke godt å svare på. Begrunnelsen i innstillingen fra ansettelsesrådet er unntatt offentlighet. Heller ikke Indreberg har sett den. At hun ikke var førstevalget til et stort mindretall i ansettelsesrådet, er derimot ingen hemmelighet. Men som justisminister Knut Storberget uttalte i en pressemelding etter at regjeringen hadde gjort sitt valg: Jeg er glad for at vi gjennom Hilde Indreberg har fått en ny kvinnelig dommer i Høyesterett. Dette er et skritt på veien i forhold til kjønnsbalansen i Norges høyeste domstol. Motsagt av Soria-Moria Kjennes det godt å være valgt til stillingen fordi du er kvinne? Det er ingen tvil om at man denne gangen ønsket en ny kvinnelig dommer, men ansettelsesrådet og regjeringen har selvfølgelig også vurdert meg som faglig kvalifisert til stillingen. Men begrunnelsen for valget må du altså spørre andre om. Du tok for noen år siden til motmæle mot likestillingsombudet og likestillingsdirektøren da disse ville ha FNs kvinnekonvensjon inkorporert i den norske menneskerettsloven. Det var vel ikke spesielt kvinnevennlig? Dette hadde ikke noe med kvinnekamp å gjøre. Vi har en egen menneskerettslov som gir den europeiske menneskerettskonvensjonen fra 1950 og to FNkonvensjoner den ene om sivile og politiske rettigheter, den andre om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, samt barnekonvensjonen stilling som norsk lov. Ved å innlemme også FNs kvinnediskrimineringskonvensjon i dette lovverket, mente departementet at man samtidig åpnet opp for andre særkonvensjoner, slik som rasediskrimineringskonvensjonen, torturkonvensjonen og kanskje også andre konvensjoner Norge har sluttet seg til. Det ønsket man altså ikke den gang jeg uttalte meg om det. I henhold til Soria-Moria-erklæringen har den Juristkontakt 2 2007 7
nåværende regjering et annet syn, og da forholder jeg meg selvsagt til det, sier Indreberg Russisk nei til reformer Tidligere var spørsmålet om menneskerettigheter noe som i liten grad ble trukket fram i norske rettssaker. Gjennom harmonisering av det norske lovverket i forhold til internasjonale konvensjoner på dette området, har dette i stor grad endret seg. I dette arbeidet har Hilde Indreberg stått sentralt. Hun har også i en årrekke representert Norge i Europarådets styringskomité for menneskerettsspørsmål (CDDH), en komité som blant annet skal foreslå tiltak for å effektivisere arbeidet til menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Et arbeid som fikk seg en skikkelig nesestyver før jul da Russland sa nei til å ratifisere nødvendige endringer i menneskerettskonvensjonen (alle endringer i den opprinnelige teksten krever enstemmighet blant signaturstatene). Et sentralt punkt i konvensjonen er at enkeltmennesker som mener seg krenket, kan klage landets myndigheter inn for domstolen, noe også flere norske borgere har benyttet se av. Men dette har også ført til en restanse på rundt 90.000 saker, noe som har ført til at det tar både vinter og vår og mange år før en sak kan behandles av domstolen. Indreberg forteller at det ikke foreligger noen forslag om å endre muligheten for enkeltmennesker til å gå til sak mot staten, men at domstolen etter de nye reglene blant annet skal ha muligheten til å avvise saker som er uten betydning. Jeg har vært engasjert i verdens urettferdighet siden jeg var liten, for å si det litt banalt Jurister jeg har snakket med framhever dine kunnskaper om menneskerettigheter, men hvordan står det til på andre områder? Høyesterett behandler jo alle typer saker. Jeg har hatt ansvar for mange andre saker enn det som har med menneskerettigheter å gjøre. Dessuten har jeg kunnskap om juridisk metode. Sakene er dessuten godt forberedt før de havner i Høyesterett, sier Indreberg. Hele sin karriere fra Lovavdelingen Som aktør i rettsapparatet har den nyutnevnte høyesterettsdommeren halvannet års erfaring som dommerfullmektig ved Nedre Romerike herredsrett tidlig på 90- tallet. Men hun er født på Linderud og oppvokst på Røa, så inntredenen i Høyesterett skal nok gå greit likevel. Nå bor hun i Oppegård, en sovekommune en halvtimes bussreise fra regjeringskontorene. Holdeplassene blir de samme etter påske. Det var ingen selvfølge at Hilde Indreberg skulle bli jurist. Ingen i den nære familien, heller ikke bakover i tid, har hatt noen fidus til en slik karriere. Lenge var hun også selv usikker. Hun begynte med sosiologi grunnfag, så juss første avdeling, før hun hoppet over til psykologi, der det også ble grunnfag. Først da bestemte hun seg for at det var jussen hun ville satse på. I studietida var hun både med i JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) og arbeidet som vitenskapelig assistent ved universitetet i Oslo. Sin juridiske embetseksamen avla hun høsten 1987. Sin første jobb som jurist hadde Hilde Indreberg i NORAD. Etter vel ett år, ble det altså Lovavdelingen i Justisdepartementet, som 1. konsulent. Deretter ble det Lovavdelingen som lovrådgiver, før en liten avstikker til Lillestrøm. Etter dette vendte hun tilbake til Lovavde- 8 Juristkontakt 2 2007
lingen, hvor hun har vært siden. Enkelte vil muligens hevde at karrierestigen ikke virker veldig fantasifullt, men Indreberg bedyrer at oppavene i departementet har vært mange og varierte. Et par av de andre dommerne i Høyesterett også de kvinner hadde nesten all sin juridiske erfaring fra Lovavdelingen i justisdepartementet da de ble utnevnt. Hvorfor er det blitt slik, tror du? Det er nok vanligere at kvinner gjør karriere i det offentlige enn i det private næringslivet. Opptatt av menneskerettigheter Kan dette ha sammenheng med at kvinner er mer idealistiske enn menn. At kvinnene tenker på interessante arbeidsoppgaver og på ideologiske problemstillinger, mens menn i større grad er opptatt av penger og synlig karriere? Det er i og for seg et interessant spørsmål, men som jeg ikke har noe svar på. Det er heller ikke gitt at det vil fortsette å være slik. For meg har det imidlertid vært naturlig å jobbe i det offentlige. På grunn av idealisme, eller fordi det har vært trygt? Tja hva skal man svare på det? Vær oppriktig. Jeg har vært engasjert i verdens urettferdighet siden jeg var liten, for å si det litt banalt. Derfor valgte jeg å jobbe for NORAD før jeg begynte i departementet. I departementet har jeg lenge vært opptatt av menneskerettigheter, selv om jeg også har sett på mange av de andre oppgavene som meningsfulle. Så ja, kanskje det er litt idealisme som har bestemt karrieren. Jeg har ikke inntrykk av at jurister generelt har mindre integritet eller er mindre idealistiske enn før Når vi er inne på dette med penger og karriere. Tidligere ble jurister og advokater oppfattet som hederlige mennesker. Avsløringene de senere årene har imidlertid gitt deler av standen et heller frynsete rykte. Er det en annen type mennesker som velger jussen i dag enn før? Beskrivelsen din er nok en sannhet med modifikasjoner. Vi får mange flotte og engasjerte nyutdannede jurister til Lovavdelingen, og jeg har ikke inntrykk av at jurister generelt har mindre integritet eller er mindre idealistiske enn før. Høyesteretts tre oppgaver I hvor stor grad har du kunnet påvirke hvilke saksfelt du har kunnet jobbe med i departementet? Man kan pense seg inn på rettsområder man er spesielt interessert i, selv om de konkrete oppgavene er avhengig av regjeringens ønsker og prioriteringer. Lovavdelingen bistår dessuten andre departementer med å tolke loven eller å lage ny lovgivning. Så litt generalister blir vi her også. Skatterett har vi imidlertid ikke noe med. Men i Høyesterett er det ingen spesialisering. Der havner sakene helt tilfeldig på den enkelte dommers bord, og som førstvoterende kan du risikere å måtte skrive dommen innenfor et saksfelt du overhode ikke har vært borti, som for eksempel skatterett? Høyesterett har tre primære oppgaver. Det er å sørge for rettsavklaring, rettsenhet og rettsutvikling. Når andre har vurdert meg som kompetent til denne oppgaven, har jeg også tro på at det skal gå bra. Men litt prestasjonsangst har jeg, det er klart. Får du sakene fort unna? Juristkontakt 2 2007 9
Jeg er nok ikke av de som arbeider raskest. Omstendelig og pedantisk, da kanskje? Et snev av pedant er jeg nok med tellekanter i lintøyskapet? Absolutt ikke. Du ser jo selv kontoret mitt. Du kan si at jeg tilpasser innsatsen til formålet. Mer fordypning og konsentrasjon Samtalen har åpenbart tatt en vending Hilde Indreberg ikke et helt komfortabel med. Kontoret er for øvrig ganske ryddig, og besøksstolene var helt fri for dokumenter og bøker da vi kom. Ikke er det stabler med faglitteratur eller saksmapper på gulvet heller. Neida, Indreberg kommer nok til å passe i Høyesterett. Har du fått attest fra ekspedisjonssjefen enda? Nei, men det bør jeg kanskje be om. Tror du det vil stå at du er lett å samarbeide med? Ja. At du er samvittighetsfull? Det også. Faglig dyktig? Jeg håper det. Punktlig? Passe punktlig. Flink til å prioritere? Ja, jeg tror jeg har evne til det, svarer hun og sukker oppgitt. Indreberg medgir at det embetet hun nå skal tre inn i, nok krever mer fordypning og konsentrasjon om enkeltoppgaver, enn det hun til tider opplever i Lovavdelingen. Hun regner derfor med at det blir lange dager med mye lesing. Jeg leste Retstidende seint og tidlig, og kom til at dette burde jeg kunne klare Det som kan karakteriseres som litt ymse, slik som møter, raske reaksjoner på presseoppslag og lignende, blir det helt sikkert mindre av. Er du tøff nok til å ta en dissens i en forsamling av garvede dommere med lang erfaring fra Høyesterett? Det er klart jeg er forberedt på at det kan skje. Det er snakk om å ta ansvar for egne valg og vurderinger. Jeg tenkte nøye gjennom hva det innebærer å sitte som dommer i Høyesterett før jeg søkte. Jeg leste Retstidende seint og tidlig, og kom til at dette burde jeg kunne klare. Det er varierte saker og spennende problemstillinger så dette ser jeg virkelig fram til. Leit at dere ikke får bruke parykk slik som i engelsk rett? Det blir ikke noe savn. Men kappe har du bestilt får du forresten sydd den her i landet? Jada, det er en forretning i Oslo sentrum som ordner det. Bruker dere standard størrelse, eller er det skreddersøm? Vi tok utgangspunkt i en størrelse som så blir tilpasset på lengden. Flere av de nåværende dommerne i Høyesterett har produsert til dels betydelige mengder juridisk litteratur. Det har Hilde Indreberg ikke. Som byråkrat lager man imidlertid mye som ikke blir signert, slik som proposisjoner og lovutkast. For eksempel er menneskerettsloven ført i pennen av Indreberg. Og selv om det ikke er et voluminøst verk, er dens betydning stor. Viktigheten av en tekst er som kjent ikke nødvendigvis proporsjonal med lengden på teksten. For eksempel består De ti bud av 99 ord, den amerikanske uavhengighetserklæringen av 300 ord, mens forordningen fra EU-kommisjonen om eksport av andeegg er på 26 911 ord. Bare så det er sagt. 10 Juristkontakt 2 2007
Siden sist Sjefsøkonom: Lokal lønn vil gi mest i lommeboka Utdanningsgruppene i privat sektor stikker av med den største gevinsten i årets lønnsoppgjør, spår ekspertene dn.no har snakket med. De store lønnstakergruppene som får fastsatt lønnveksten sin sentralt, kommer formodentlig ikke best ut av årets oppgjør, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DnB Nor Markets. Gruppene som har usikter til den beste lønnsveksten er de som av ulike årsaker får sin lønn fastsatt lokalt. Særlig gjelder det grupper der det er sterk kniving om arbeidskraft, og da tenker jeg spesielt på utdanningsgruppen i privat sektor, for eksempel jurister, økonomer og ingeniører, sier Dørum. EU i samtaler med «Europas siste diktator» EU åpner for å samarbeide med det sittende regimet i Hviterussland, selv om EU stempler landet som «Europas siste diktatur». EU vil gripe sjansen i en tid der det er et anstrengt forhold mellom Putin i Russland og Hviterusslands president Lukasjenko. Om det så bare er et snev av sjanse for at regimet vil starte en ærlig dialog med oss, bør EU gripe den sjansen, sier den nyvalgte presidenten i EU-parlamentet Hans- Gerd Pöttering til tyske Deutsche Welle. Det er i dag minimal kontakt mellom Hviterussland og den vestlige verden. EU må helt fra begynnelsen av stille strenge krav til demokratisering av landet, sier EU-presidenten. Vil stille CIA-agenter for retten etter kidnapping i Italia En italiensk dommer vil stille 26 amerikanere, de fleste av dem antatt å være CIA agenter, samt den tidligere sjefen for den militære etterretningstjenesten i Italia, for retten etter kidnappingen av en Egyptisk imam i 2003. Dommer Caterina Interlandi har berammet saken til å starte i juni, men man regner med at de fleste amerikanerne har forlatt landet. Det var Osama Mustafa Hassan Nasr som ble bortført på en gate i Milano 17. februar 2003 og fraktet til Egypt. Han er nå løslatt, og hevder at han ble torturert i fangenskap. En rettssak kan bli den største saken noensinne mot amerikansk etterretning i et alliert land, og kan føre til mange avsløringer rundt taktikken med å gripe terrormistenkte personer i ett land for å føre dem til et annet. Metoden har vært en av de mest kontroversielle tiltakene etter 11. september. I Sveits etterforskes bruken av et sveitsisk fly som ble brukt til å frakte Nasr til en amerikansk flybase i Tyskland før han ble flydd til Egypt. Forsvarer ble lei av samme spørsmål i 20 år Forsvarsadvokat Chris Tvedt var inderlig lei av å svare på hvordan han orket å tale forbryternes sak. Det spørsmålet tror jeg at jeg har blitt stilt i samtlige middagsselskaper jeg har vært i de siste 20 årene. Så da fant jeg ut at jeg like godt kunne skrive en bok om det, sier juristen til Dagsavisen. Han har forlatt rettssalen for å jobbe som forfatter på heltid og har gitt ut to krimbøker. NY UTGAVE! Skattedirektoratet LIGNINGS-ABC 2006 Lignings-ABC er skatteetatens fortolkning av skattereglene, og din selvangivelse blir vurdert ut fra denne regelforståelsen. Lignings-ABC omtaler blant annet inntekts- og formuesligningen, spørsmål om beskatning av kapitalinntekter og spørsmål i forbindelse med næringsvirksomhet. Årets utgave omhandler også endringer som følge av skattereformen. Boken utkommer årlig og er komplett med alle rettelser og forandringer som gjelder inntektsåret. Boken gir god og fyldig informasjon til såvel næringsdrivende som lønnstakere. Kr. 371, www.fagbokforlaget.no Telefon: 55 38 88 38 Telefaks: 55 38 88 39 ordre@fagbokforlaget.no Juristkontakt 2 2007 11
Siden sist Krever pensjonsopptjening under utdanning: Dette tyveriet finner vi oss ikke i Jurister, jusstudenter og forskjellige akademikere demonstrerte foran Stortinget for å få pensjonspoeng under studier inn i pensjonsreformen. Regjeringens bortforklaring for hvorfor unge mennesker som velger å ta høyere utdanning ikke trenger pensjonsopptjening under utdanning er at de gjennom sitt yrkesliv mottar høyere lønn. Dette argumentet kunne hatt et snev av troverdighet hvis ikke den samme regjerningen foreslår å sette et tak for pensjonsopptjening til 420 000 kr. Men vi skal betale inn trygdeavgift for hele inntekten. Vi skal få lov til å bake kaka, men ikke få lov til å spise av den, sa Akademikernes leder Christl Kvam i en appell. En rødgrønn regjering er i ferd med å rane unge mennesker som investerer tid og krefter på utdannelse for de samme muligheter som yrkesaktive i landet for øvrig. Dette tyveriet finner vi oss ikke i, sa Kvam. Siktet for drapet på Hrant Dink hyllet av politifolk Det har dukket opp bilder tyrkisk politi og militærpoliti som poserer sammen med 17-åringen som er siktet for drapet på den armensk-tyrkiske avisredaktøren Hrant Dink. Fotografiene viser den drapssiktede nasjonalisten Ogun Samast mens han holder et tyrkisk flagg. Bak ham kan man se en poster med enda et tyrkisk flagg og teksten: Nasjonens land er hellig. Det kan ikke overlates til skjebnen, et sitat fra tyrkernes landsfader Mustafa Kemal Atatürk. Det melder Aftenposten. Samast er siktet for å ha skutt avisredaktøren Hrant Dink. Dink hadde forarget ultranasjonalistiske tyrkere med sine uttalelser om folkemordet på armenerne i Tyrkia i 1915-16. Tyrkias statsminister Taayip Erdogan har stilt spørsmål ved om ikke drapet ble satt i verk av Tyrkias såkalte bakenforliggende stat et uttrykk for lyssky elementer i sikkerhetsstyrkene som skal være rede til å aksjonere på ulovlig vis hvis de mener det er nødvendig, melder Reuters. Må venne seg til mindre ressurser på hverdagskriminalitet Folk må venne seg til at det blir brukt mindre ressurser på hverdagskriminalitet. Politiet avslutter oftere og oftere saker med begrunnelsen at de ikke har kapasitet. Det er et faktum, sier politistasjonssjef i Grimstad, Dagfinn Fløystad, i følge Agderposten. Bakgrunnen er en sak der en lokalpolitiker leverte bilder fra et overvåkingskamera til politiet. Bildene viste hvordan det ble gjort hærverk på en bil. To unge gutter ble identifisert, men politiet valgte likevel å henlegge saken. Oslo tingrett ruster seg mot tøffere kriminelle Forsinket oppføring av omstridte EU-saker i postjournaler Kontroversielle EU-saker føres inn i postjournalene i EU-delegasjonen opptil flere måneder forsinket, skriver Aftenposten. Både Stoltenberg-regjeringen og den norske EU-delegasjonen i Brussel sier de legger vekt på åpenhet, men en studie av delegasjonens offentlige postjournaler viser at en rekke dokumenter ikke føres inn i journalene før sakene er ferdig behandlet. Det dreier seg blant annet om saker som handler om det kontroversielle tjenestedirektivet og om forhandlingene mellom Norge og EU om utvidelsen av EØS-avtalen. EU-ambassadør Oda Helen Sletnes sier forsinkelsene på postjournalen er tilfeldig og kommer av for liten kapasitet på delegasjonens arkiv. Ville stille Vebjørn Selbekk for fransk rett Redaktør Vebjørn Selbekk i Magazinet nektet å møte da han i slutten av september i fjor ble stevnet for retten av en gruppe franske muslimer for å ha trykket Muhammed-karikaturene. Selbekk og Norsk Redaktørforening fikk advokat Cato Schiøtz til å se på saken. Schiøtz rådet Selbekk til å nekte å møte i retten. En dom ville ikke være rettskraftig i Norge. Råere kriminelle og flere trusler mot dommere gjør at Oslo tingrett ruster mot framtidens forbrytere. Alle farlige saker skal nå gå i en ny sikkerhetssal som skal hindre fluktaksjoner og angrep på retten, skriver Dagsavisen. Den siste tiden er flere personer blitt dømt for å ha rettet trusler mot ansatte i Oslo tingrett. I ett av tilfellene fikk en dommer i Oslo tingrett fikk et trusselbrev til sin hjemmeadresse. I en annen sak truet en tiltalt dommerne ved å si at next time I will bring a Gun... I will shoot you all... lots of blood». Deretter simulerte han ladegrep for avfyring av våpen mot dommerpanelet. En annen tiltalt ringte til en saksbehandler i Oslo tingrett og sa blant annet at han ville brenne ned tinghuset og skyte alle nordmenn. Mannen ringte også til politiadvokaten i saken og sa at han skulle henrette alle som hadde med sakene hans å gjøre. 12 Juristkontakt 2 2007
Juristkontakt for bare noen tiår siden... Hevder at politifolk skaffet Se og Hør rulleblad Politifolk skaffet Se og Hør rullebladet til Mette Marits ekskjærester, skriver eks-se og Hør journalist Håvard Melnæs i en bok om ukebladet. «Se og Hør har svært gode kilder i politiet, og da jobben med å sjekke Mette-Marits bakgrunn startet for alvor, fikk noen vel plasserte polititjenestemenn godt betalt fra ukebladet for å sjekke strafferegistrene til ekskjærester, omgangskrets og hennes familie. Snart satt Se og Hør og jeg med rullebladet til alle Mette-Marits ekskjærester», skriver han. Pressens redaktørplakat kan bli lovfestet Et lovforslag, som nå skal ut på høring, foreslår en lovfesting av prinsippet om redaksjonell frihet. Det kan i praksis bety at pressens redaktørplakat blir lov, skriver Journalisten. Regjeringen ønsker å bygge opp under redaktørinstituttet. I løpet av høsten vil det derfor bli sendt på høring et utkast til lovfesting av prinsippet om redaksjonell frihet. En slik lovfesting vil være en viktig markering av den vekten samfunnet legger på prinsippet, heter det fra Kulturdepartementet. Russland utviste norsk rådgiver Seniorrådgiver i Forsvarsdepartementet, Ingjerd Kroken, måtte snu på flyplassen i Moskva. Kroken deltok i et norskfinansiert prosjekt som skulle bistå russiske myndigheter med å rydde opp i atomavfall i nordområdene, ifølge TV 2 Nyhetene. Hun har i en årrekke vært norsk viseformann i det militære miljøsamarbeidet AMEC der Norge, USA, Russland og Storbritannia har samarbeidet om atomopprydding på Kola. Gjennom dette samarbeidet har Norge de ti siste årene bidratt med rundt 60 millioner kroner. Nils Bøhmer, leder for Bellonas Russlands-kontor, mener utsendelsen kan være et tegn på et generelt stemningsskifte blant russiske myndigheter. Den russiske selvfølelsen har økt kraftig den seinere tida på grunn av mer oljepenger, og selv om landet fortsatt er avhengig av støtte utenfra, vil de nok gjerne markere sin nyvunne selvtillitt blant annet gjennom å ha lavere toleranse overfor internasjonal kritikk, sier Bøhmer til dagbladet.no. Strid om forslag fra Datakrimutvalget: Et rent sensurforslag Et forslag fra et mindretall i Datakrimutvalget vekker debatt. Det går ut på at nettleverandører skal pålegges å filtrere ut trafikk som kan stride i mot straffelovgivningen. I dag samarbeider Telenor og andre aktører frivillig med Kripos for å stanse trafikk til barnepornosider. Vi er opptatte av å få til effektive tiltak, sier Knut Rønning som er en av de to bak forslaget. Han møter kraftig motstand fra sin kollega i utvalget, NTNU-stipendiat Svein Yngvar Willassen. Alle er imot nettsider som inneholder barneporno. Men den filtreringen vi har mot barneporno nå fungerer godt. Dette er et rent sensurforslag, sier han ifølge Dagbladet. Nettsteder som tilbyr nedlasting og fildeling av filmer og musikk, nettsider der det foregår forhånelse av et fremmed stats flagg eller riksvåpen, nettsider der det opphisses til hat mot offentlig myndighet, og der det framkommer diskriminerende og hatefulle ytringer og nettsider som tilbyr porno som virker støtende kan også rammes av et slikt filter. Forslaget kan sammenliknes med den kinesiske nettsensuren, sier Willassen. 40 år siden Situasjonen er nå fullstendig forandret når det gjelder tilgangen til jurister i politiet. Det er utvilsomt en krise man er oppe i på dette område. Man skal ikke ha stor fantasi for å forestille seg en del av de skadevirkninger som vil oppstå når samfunnets rettshåndhevelse svikter. (Politiadjutant Herman Berger om jurister i politiet) 30 år siden Aftenen, et meget viktig tidspunkt i hvert kurs, forløp som den skulle og burde. Men den tverrfaglige kontakt med deltagerne fra et annet kurs på hotellet ble noe haltende. Det var et kurs for ansatte i Sjøforsvaret, vissnok om fordelene med turbojetmotorer i båter. (Rapport fra et juristkurs på Solstrand Fjord Hotel) 20 år siden Uten at vi har noen statistikk å støtte oss til, skulle vi tro at juristene utgjør en gruppe som er klart mindre risikobelastet i trafikken enn gjennomsnittet av befolkningen. Inspirert av at visse andre organisasjoner har truffet avtale om særlig billig motorvognforsikring, har vi derfor henvendt oss til Storebrand. (Juristforbundet annonserer at man forhandler om bilforsikring for jurister) 10 år siden Er Juristforbundet og/eller AF opptatt av de problemer embetsmenn nå møter? ( ) Jeg vil ikke dramatisere men det er nok mange statsansatte som nå spør seg hvorledes arbeidsvilkårene vil bli fremover, særlig i lys av den sterke fokus vi nå har fått på kontroll. Noen av oss som er medlemmer av Juristforbundet vurderer nå vårt medlemskap. (Departementsråd Karin M. Bruzelius etter at to embetskvinner måtte møte i åpen høring på Stortinget under Furre-saken ) Juristkontakt 2 2007 13
Siden sist Nye kandidater fra Tromsø Riksrevisjonen kritiserer politiregnskap Riksrevisjonen har «vesentlige merknader» til Politidirektoratets regnskap for 2005. Politidirektoratet får blant annet kritikk for sin styring av IKT, ikke minst for sitt «politiet på nett»-prosjekt. Dataløsningen som skulle koste 6 millioner kroner er kommet opp i nærmere 20 millioner, og ennå påløper utgifter, skriver Aftenposten. «Politidirektoratet har ikke noen samlet oversikt over hvor mye prosjektet «Politiet på nett» har kostet.», påpeker Riksrevisjonen. Riksrevisjonen kritiserer også Justisdepartementet, fordi den mener forholdene i Politidirektoratet kunne vært rettet opp tidligere om departementet hadde fulgt bedre opp. Uteksaminerte kandidater masterstudiet i rettsvitenskap høsten 2006: Bakers fra venstre: Mona Irene Fosse (Andenes), Anette Kristin Pettersen (Fredrikstad), Heidi Hartviksen (Tomasjord), Knut Hartviksen (Gullesfjord), Stian Mæland (Kolsås), Jon Arild Strand (Tromsdalen), Hilde Hertzenberg-Nafstad (Narvik), Veronika Skjølsvik (Kristansund), Linn Rognli Hansen (Rossfjordstraumen), Stine Mari Bjugn (Vesterålen), Tone Selseth Bertheussen (Tromsø), Tonje Rønne Faanes (Brekstad), Kristin Dahlin Simonsen (Ballangen) Ikke tilstede: Terje Bergem (Ranheim), Camilla Herberg (Biri), Grete Elverum (Stjørdal), Ørjan Hernes (Oslo), Alisa Larsen (Bodø). (Foto: Hovsep Nazarian) Politiet: Terrorsiktet planla drap på rettspsykiater 29-åringen politiet mener er hovedmannen i terrorsiktelsen etter synagogeskytingen i Oslo skal ha planlagt å drepe den kjente rettspsykiateren Berthold Grünfeld, ifølge Dagbladet. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener at Grünfelds tidligere judisielle observasjoner av mannen, og ikke minst det faktum at Berthold Grünfeld er en anerkjent norsk jøde skal være motivet. Uteksaminerte kandidater cand. jur. studiet høsten 2006: Bakerste rad fra venstre: Heidi Susann Sætermo Martby (Rykkinn), Odd Arthur Aanesen (Mandal), Sturla Winther (Ankenesstrand), Atle Sørensen (Færvik), Kjell Martin Olsen (Kvaløysletta), Christian Hanssen (Tromsdalen), Gyri Stavdal (Skien), Kenneth Strømme Gundersen (Bodø), Kristian Olav Mørch (Tromsø), Ragnhild Kragtorp Nilsen (Bjørkelangen), Ingrid Sørslett (Krokelvdalen), Mona Håberget (Hernes), Trine Heiberg- Sundklakk (Finnsnes),Maria Tessem (Bodø), Cecilie Bergsås (Harstad), Ahn- Cecilie Karlsrud (Hønefoss), Alice Arnes (Tromsø), Inger- Johanne Mudenia (Tana) Ikke tilstede:ann Paula Pedersen (Ankenesstrand), Marianne Mora Eskildsen (Oslo). (Foto: Hovsep Nazarian) Langbach etter PST-debatt Hvilken rettssikkerhet? Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vil ha raskere utvisning av utlendinger som truer rikets sikkerhet, og mener slike saker bør behandles av et lukket utvalg i Utlendingsnemnda. Vi har behov for en modell som gjør at disse sakene kan bli mer effektivt behandlet, men samtidig faktisk gi en bedre rettssikkerhet for den det gjelder, sier PSTsjef Jørn Holme. Advokatforeningen mener forslaget er udemokratisk og i strid med norsk rettstradisjon. Tor Langbach, nå seniorrådgiver i Domstoladministrasjonen, skriver imidlertid i en kronikk om kritikken av forslaget at en slik logikk forutsetter at den som er part i en slik utvisningssak, har en rettssikkerhet som kan angripes. Men slik er det slett ikke. Forslaget innebærer om ikke annet en ny mulighet for en reell behandling og et reelt advokatarbeid, og er et lite skritt i retning av å åpne et lukket rom ikke i å stenge et rom som i dag er åpent. 14 Juristkontakt 2 2007
Norskpakistanere kjøper eiendom i Pakistan I fjor økte den offisielle frakten av penger til Pakistan med 60 prosent, melder Aftenposten. I 2005 ble det deklarert rundt 75 millioner kroner for slik overføring. I fjor var summen økt til 119 millioner, opplyser Toll- og avgiftsdirektoratet. I 2005 ble det i tillegg sendt rundt 90 millioner kroner i privat kapital via bank til Pakistan, hvor mye som ble overført med bank i fjor, er ikke kjent. Tollere og forskere regner med at det samtidig smugles flere titalls millioner kroner i kontanter fra Norge til Pakistan hvert år. Det er mitt inntrykk at penger fra Norge først og fremst investeres i å ekspandere familiens kollektive eiendom, forteller Norges ambassadør i Pakistan, Janis Bjørn Kanavin. Statistisk sentralbyrå (SSB) har tall for eiendom i utlandet, men tallene for Pakistan er så lite troverdige at SSB ikke vil frigi tallene, skriver Aftenposten. Syv av ti ønsker å bli akademikere Syv av ti unge nordmenn som skal velge utdanning de nærmeste årene, velger høyskole og universitetsutdanning. Bare en av fem kan tenke seg yrkesrettede fagutdanninger, viser en undersøkelse. Undersøkelsen viser at det forskjell på studievalg mellom menn og kvinner. Mens 85 prosent av de unge kvinnene vil studere ved høyskole eller universitet, vil 62 prosent av de unge mennene det samme. Og dobbelt så mange kvinner som menn sier de vil velge høyskole- eller universitetsutdanning på fem år eller mer. 28 prosent av mennene vil velge fagskoleutdanning, mens bare 9 prosent av kvinnene ønsker denne studieretningen. Det er bra at mange tar høyere utdanning i Norge, men flere bør velge utdanning på grunnlag av den økende etterspørselen i arbeidslivet, sier Paul Chaffey i NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia. Interessen for fagutdanninger er mindre i Oslo-området i forhold til landet for øvrig. Inngrodd mistillit blant bulgarere Korrupsjon var et betydelig problem for Bulgarias innlemmelse i EU, og EU kan kutte overføringer av støtte til landet om det ikke tar kampen mot korrupsjon på alvor. Men: Det er heldigvis ikke så mye korrupsjon i dette landet som folk tror. I Bulgaria er det vanlig at dersom du taper en rettssak, eller en avgjørelse i kommunen går imot deg, så påstår folk at det skyldes korrupsjon, sier Boyko Naydenov, sjef for Bulgarias nyopprettede enhet som skal bekjempe korrupsjon og organisert kriminalitet til Aftenposten. Folks inngrodde mistillit til institusjonene i samfunnet forgifter det bulgarske samfunnet. Men korrupsjonen er også reell. Mange av dem som sitter på toppen av de kriminelle organisasjonene, er tidligere politifolk, f orteller han. Astri Aas-Hansen ny statssekretær Tidligere politisk rådgiver for Knut Storberget, Astri Aas-Hansen, er blitt justisministerens statssekretær. Hun overtok etter Anne Rygh Pedersen. Astri Aas- Hansen har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo 1999 og har vært partner i advokatfirmaet Elden. Advokatforeningen med gratis hjelp til asylsøkere som får avslag Advokatforeningen starter aksjonsgruppe i utlendingsrett. Erfarne prosedyreadvokater skal gi gratis rettshjelp til asylsøkere, innvandrere og andre som er berørt av vedtak fra utlendingsmyndighetene. Gruppen får et sekretariat tilknyttet Advokatforeningen. Det er viktig å få en mer aktiv prøving av utlendingsforvaltningens vedtak, sier leder av Advokatforeningen, Anders Ryssdal (bildet). Representanter for Amnesty International, NOAS og Senter for Menneskerettigheter UiO sitter i en referansegruppe. Fastholder millionboten for Tine I 2005 gikk Konkurransetilsynet til aksjon mot Tine i en razzia. Basert på materialet som ble samlet inn, mente Konkurransetilsynet at Tine hadde misbrukt sin markedsdominans, ved å skvise ut Synnøve fra Rema 1000 og andre kjeder. Tilsynet truet med en bot på 45 millioner kroner. Boten er nå endelig bestemt. Ifølge tilsynet skal Tine ha betalt Rema et millionbeløp for å bli eneleverandør i butikkene. Avtalen med Rema skal ha sørget for at Synnøve Finden ble fjernet fra Remas hyller. I tillegg skal Tine forsøkt å få en tilsvarende avtale med Rimi-kjeden. Styret i Tine vurderer hvordan meierigiganten skal reagere på boten. Juristkontakt 2 2007 15
Leder NAV-jurister i omorganisering Hvem må flytte? Juristene venter i spenning Arbeids- og velferdsetaten (NAV) er i endring det foreslås at mange av tjenestene skal sentraliseres. Det får konsekvenser for juristene. Vi går meget spennende tider i møte, sier Vivian Ellingsen Gotaas, hovedtillitsvalgt for juristene i etaten. Mange jurister vil oppleve at arbeidsplassen flyttes geografisk. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes 18 Juristkontakt 2 2007
NAV Itillegg til NAV kontorer i hver kommune skal mange arbeidsoppgaver løftes ut fra disse kontorene og sentraliseres. Det opprettes ca 30 spesialenheter innenfor forvaltningsområdet, som hver bemannes med opp til rundt 50 ansatte. Disse plasseres i sentrale strøk i fylket, selv om det skal tas særlige hensyn til fylker med spredt bosetting. Saksbehandlingen av for eksempel pensjonssaker skal skje sentralt. Det er forslaget fra Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie, som nå skal behandles politisk. Forslaget innebærer flytting av mange ansatte fra lokale kontorer til de nye enhetene. Flytting Forslaget er ett av flere forslag til omorganisering i Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Arbeids- og velferdstetaen er den nye etaten som ble født da Trygdeetaten og Aetat ble slått sammen i fjor. I tillegg til de sentrale enhetene, skal det være NAV-kontorer i hver kommune. På disse kontorene skal den statlige etaten arbeide side om side med den kommunale sosialtjenesten. Blir det på jobb på disse kontorene for jurister eller skal juristoppgavene sentraliseres? I planen for fremtidig organisering av NAV-kontorer og spesialenheter legges det opp til at en del NAV-kontorer vil få et bredere oppgavefelt enn andre kontorer. Jeg tror nok de største NAV-kontorene fortsatt vil være attraktive arbeidssteder for juristene, uten at jeg kjenner i detalj hvilke oppgavefelt man vil få ved de større kontorene. Men det ser ut til at det blir flest juristarbeidsplasser i de sentrale enhetene, sier Vivian Ellingsen Gotaas, leder av Juristforeningen i Arbeidsog velferdsetaten. Og da er det mange av juristene som må flytte? Flere av juristene jobber nå i førstelinjen. Vi går svært spennende tider i møte. Mange vil oppleve at deres arbeidsoppgaver flyttes geografisk, og at de har ikke mulighet til å flytte. Jeg tror nok vi vil oppleve at en del jurister slutter av den grunn. En måte arbeidsgiver kan motvirke turnover her på, er ved å etablere fjernarbeidsplasser for de som ikke har mulighet til å flytte med oppgavene. Dette er en sak vi kommer til å jobbe videre med, sier Ellingsen Gotaas til Juristkontakt. Lokalisering av de sentrale enhetene er ikke bestemt. Det foreligger bare en skisse. I midten av april vil man nok vite en del mer om hvordan organiseringen blir, sier hun. Fagmiljøer Det er allerede en del jurister som har sluttet. Juristforeningen i Arbeids og velferdsetaten hadde i slutten av september i fjor over 775 medlemmer. Over fem prosent har sluttet den siste tiden, og flere er på vei ut. Jeg har bedt medlemmene om å informere styret om hvorfor de nå søker seg ut. Svarene vi får er forskjellige, forteller Ellingsen Gotaas. Dette anser jeg ikke som noen «kroken på døra» for juristene De som slutter forteller ofte at de har fått et bedre lønnstilbud et annet sted, men mange sier også at de har frykt for å måtte flytte langt i forbindelse med omorganiseringen. Mange med lang erfaring forsvinner og det er beklagelig for etaten, for juristene representerer uten tvil en verdifull nøkkelkompetanse. Man kan heller ikke undervurdere betydningen et godt arbeidsmarked har. Når jeg får mer informasjon fra medlemmene kommer jeg til å spille inn denne saken til arbeidsgiver. Forsvinner en betydelig del av den juridiske kompetansen fra etaten anser jeg dette som en svært alvorlig sak. Er det frykt for å miste jobben? Det har vært klart at ingen skal miste jobben. Dette ligger i tilsettingsgarantien, som er politisk besluttet, men det blir jo store forandringer. Selv om en sentralisering kan få konsekvenser for mange ansatte, ser hun mange gevinster ved å sentralisere. Ved å løfte sakene over til de nye spesialenhetene på forvaltningsområdet kan man få etablert robuste fagmiljøer med høy faglig kvalitet. Det kan sikres en ensartet praksis, som igjen sikrer likhet for loven. Det kan bli en effektiviseringsgevinst ved at brukerne vil få raske og riktige vedtak. Hun mener det er en fordel at ansatte på NAV-kontorene dermed kan slippe å bruke arbeidstid på fagsaker som de sjelden er i berøring med. Dermed kan det frigjøres ressurser til å jobbe aktivt mot brukeren for å fremme arbeid og aktivitet. Ser du utfordringer ved denne organiseringen? Ja, verdifull fagkompetanse kan forsvinne fra kontorene. Det kan føre til at brukeren som kontakter NAV-kontorene får et dårligere tilbud enn nå, sier Ellingsen Gotaas. Hun tror også at manglende faglige utfordringer ved NAV-kontorene kan bidra til at folk slutter. Andre betenkeligheter er at det kan bli for stor avstand mellom de som fysisk treffer brukeren, i forhold til de som rent faktisk treffer vedtaket. Da er det svært viktig at det etableres gode rutiner for innhenting av relevant informasjon, slik at saken er godt belyst før vedtak treffes. Etablering av NAV-kontorer og spesialenheter representerer både fordeler og ulemper. Jeg tror det derfor at det er viktig å evaluere denne omstillingsprosessen fortløpende, slik at man kan justere kurs underveis, sier hun. Personvern I tillegg til diskusjon om avstand mellom saksbehandler og bruker, har det i det juridiske miljøet vært diskutert personvernet i den nye etaten. Vi har store utfordringer vedrørende taushetsplikt og personvern. Den nye arbeids- og velferdsforvaltningsloven åpner i betydelig grad for utveksling av personopplysninger i NAV-kontorene. Her må man imidlertid utøve et godt skjønn og begrense hvilke typer informasjon som utveksles, samt redusere personkretsen mest mulig. Det er her viktig at man får på plass gode behandlingsrutiner og internkontrollsystemer, samt at de ansatte får god opplæring på dette området. Her må hensynet til brukerens rettsvern veie tyngst, sier hun. Ellingsen Gotaas mener at den juridiske kompetansen ute på NAV-kontorene ikke må svekkes. Også den som møter brukeren må ha juridisk kompetanse. Det arbeider i dag ca 14.000 personer i etaten. Når alle NAV-kontorene er på Juristkontakt 2 2007 19
Ved å løfte sakene over til de nye spesialenhetene kan man få etablert robuste fagmiljøer. Men det kan også være betenkeligheter med for stor avstand mellom de som fysisk treffer brukeren, i forhold til de som rent faktisk treffer vedtaket. plass vil antall ansatte være over 16.000. Over fem 5 prosent av de ansatte er jurister. I sosialtjenesten er det langt fra så tett med jurister. NAV-kontorene skal bestå av både NAV og den kommunale sosialtjenesten. Hundre slike kontorer skal være etablert i løpet av dette året, og i løpet av 2010 skal alle kontorene være på plass. Automatisering Jussprofessor Asbjørn Kjønstad uttalte på et møte NAV-juristene arrangerte før jul, at juristenes storhetstid på dette feltet er over. Er det fortsatt liv laga for juristene i denne etaten? Ja, det er det så absolutt. Dette er fortsatt et felt som er komplekst og med mange lover. Reformen legger riktig nok opp til høyere grad av automatisering av arbeidsprosesser, gjennom etablering av nye IKT-plattformer. Dette vil vi se på blant annet pensjonsområdet, og man jobber også med å forenkle regelverket på flere områder. Men dette anser jeg ikke som noen «kroken på døra» for juristene. Arbeids- og velferdsetaten trenger dyktige jurister også i tiden frem, og de trenger mange, sier Ellingsen Gotaas. Det regelverket vi er satt til å forvalte er omfattende. Foruten nasjonal lovgivning, er vi jo med i EØS, og har i tillegg inngått en rekke internasjonale konvensjoner. Her vrimler det av juristoppgaver i tiden fremover. Skal man bruke mer skjønn? Det blir nok et stort bruk av skjønn på hvilke virkemidler som skal brukes for å nå målet om å få flere i arbeid. Noe som sikrer høyere grad av fleksibilitet men stønadene, som for eksempel sykepenger, er mer rettighetsbaserte og åpner for mindre bruk av skjønn. Dette er imidlertid et rettsområde som er under endring. Det er derfor vanskelig å si noe mer om denne saken på det nåværende tidspunkt. Vi har store utfordringer vedrørende taushetsplikt og personvern Gissel Hvordan opplever dere som er tillitsvalgt det som skjer. Jeg opplever at vi blir tatt med underveis. Denne omstillingen etaten er inne i har jo flere aspekter. Organisatorisk er det helt nødvendig å gjøre en del store grep for at etaten skal kunne tilby sine brukere bedre tjenester. Det er brukt betydelige ressurser for å komme frem til de forslagene som nå er sendt AID for videre politisk behandling. Akadmikerne har, i likhet med de andre organisasjonene og ledelsen, gått inn for de løsningsforslagene som får de minst personalmessige konsekvensene for etaten, i forhold til de ulike alternativene som forelå. Hvordan den endelige utformingen av NAV blir gjenstår å se. I løpet av uke 10 bør de politiske instruksene være på plass slik at etaten for fullt kan jobbe videre med omstillingen. Dere føler dere ikke som et slags gissel da? Nei, vi har ikke vært noe «gissel» for arbeidsgivers syn. Vi har vært bevisste på å trekke inn de tillitsvalgte på fylkesnivåene og i spesialenhetene i denne prosessen, slik at vi nedover i vårt system har støtte for de innspillene vi har gitt til arbeidsgiver. Men dere som er tillitsvalgte kan ofte ikke fortelle alt dere vet? En del underveis er taushetsbelagt. Det må vi respektere. Det er slik det fungerer under store omstillinger. Det er viktig å balansere hvilken informasjon man går ut med, og på hvilket tidspunkt man går ut med informasjonen. Ellers kan man risikere flere uheldige konsekvenser, bl.a. i form av misforståelser som lager unødvendig støy og uro. Samtidig er vi snare med å si fra hvis vi mener at arbeidsgiver burde ha gått ut med mer informasjon, og hvis det er andre ting vi ikke er fornøyde med. Jeg mener at vi gjennom hovedsammenslutningen Akademikerne, som møter i medbestemmelsesapparatet på virksomhetsnivå, har fått til en god prosess her både med arbeidsgiver og de andre organisasjonene. Alt er ikke hele tiden helt tilfredsstillende, men stort sett her vi gode og konstruktive prosesser. Tror du det blir uro når alle deler av omorganiseringen foreligger? Ennå er det ganske stille, men det kommer sikkert en del reaksjoner utover våren når man vet mer om hvordan gjennomføringen av dette skal skje. Raushet De ansatte går spennende tider i møte. Nå starter man for fullt utrullingen av NAV-kontorene. Over hundre av dem etableres bare i år. Nå får endelig våre medlemmer vite hvilken fremtid som venter dem. Vi kommer til å jobbe mye med gjennomføringsprosessen i tiden fremover. Det skal være ryddige og forutsigbare prosesser. Vi kommer også til å oppfordre arbeidsgiver til å vise raushet i bruk av virkemidler når gjennomføringen av omstillingsprosessen trer i kraft, sier Vivian Ellingsen Gotaas. 20 Juristkontakt 2 2007