Vikbekken Verdi: 1 Referanse: Reiso S. 2015. Naturverdier for lokalitet Vikbekken, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2014, Hedmark. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5585) Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2014, Hedmark Kommune: Tynset Inventør: SRE Kartblad: Dato feltreg.: 27.08.2014 H.o.h.: 700-950moh Vegetasjonsone: nordboreal 100% Areal: 140 daa Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental Sammendrag / Kort beskrivelse Vikbekken ugjør en dyp, men åpen, v-formet kløft helt øverst i lisiden ved Finstadsjøen, lengst sør i Tynset kommune. Kløftebunnen er nokså flat og kløfta har et nokså åpent og eksponert preg trass høye kløftesider. Nedslagsfeltet til bekken er nokså begrenset og vannføringen nokså liten. Dels er bekken skjult under bokkmark. Blåbærgranskog med stort bjørkeinnslag dominerer. Langs bekken inngår også en smale soner med overganger mot småbregneskog og høgstaudeskog. Opp lisidene og inn kløfta også betydelige areal med naken blokkmark. Spredt står også enkelte seljer og noen heggebusker langs bekken. Gammelskog i sen optimalfase dominerer, der den er mest produktiv og tett langs bunnen helt nederst. Skogen blir raskt glissen opp kløfta og opp lisidene. Grove bjørk og fersk død ved av gran finnes vanlig i nedre halvdel (også noen grove læger), også enkelt eldre grovbarkede seljer. Gamle grove grantrær som har blitt spart ved tidligere uthogster finnes også spredt. Artsmangfoldet av spesielt krevende kløftearter vurderes som begrenset. Lungenever ble notert fra eldre selje og rustdoggnål Vikbekken ugjør en marginal fjellkløft, med begrenset verdi for fuktighetskrevende kløftearter. Kløfta faller innenfor definisjonen til kontinental skogbekkekløft en rødlistet naturtype i kategorien nær truet (NT), men er av svært marginal utforming og av begrenset areal og er vurdert til lokal verdi *. Mangeloppfyllelsen anses som svært begrenset. Det er først og fremst skogtypen bekkekløft som marginalt oppfylles. Feltarbeid Området ble undersøkt av Sigve Reiso (BioFokus) 27. august 2014 i fint vær, der de barskogsdominerte nedre deler av kløfta under 800 moh. ble prioritert. Kløftebunnen og nedre lisider var lett tilgjengelig, og befaringen ga en god oversikt over generelle naturforhold. Artsmangfoldet vurderes som godt sjekket jfr. antatt potensial for krevende kløftearter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter i regi av Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Hedmark. Bekkekløftprosjektet er en del av systematiske naturfaglige undersøkelser av de biologisk viktigste og høyest prioriterte skogtypene i Norge, med sikte på å få en representativ oversikt over naturverdier og naturforhold, forbedre kunnskapsgrunnlaget for forvaltning (bl.a. ifbm. småkraftutbygginger), og å finne fram til områder som kan være aktuelle for vern etter Naturmangfoldloven. I Hedmark ble 51 kløfteområder i midt-østerdal undersøkt i 2007 (Gaarder et al. 2008), mens fase 2 i 2014 omfattet 17 områder i kommuner som ikke ble dekket i 2007. Undersøkelsesområdet var på forhånd angitt av oppdragsgiver og omfattet et areal på 160 daa. Dette var en relativt snever avgrensning, og avgrenset lokalitet sammenfaller i stor grad med undersøkelsesområdet. Tidligere undersøkelser Området er tidligere kartlagt i 2001 med verdi B (BN00012599) (Naturbase 2014). Beskrivelsen er svært knapp. Beliggenhet Vikbekken skjærer seg ned helt øverst i de vestvendte lisidene nær Finstadsjøen, lengst sør i Tynset kommune. Naturgrunnlag Topografi Vikbekken ugjør en dyp, men åpen, v-formet kløft helt øverst i lisiden. Kløftebunnen er nokså flat og kløfta har et nokså åpent og eksponert preg trass høye kløftesider. Nedslagsfeltet til bekken er nokså begrenset og vannføringen nokså liten. Dels er bekken skjult under bokkmark.
Geologi Berggrunnen i området består av øyegneis, granitt og foliert granitt (NGU 2014). Kløftebunnen og nedre del av lisidene er dekket med løsmasser, hovedsakelig grov blokkmark. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental, vegtasjonsone: nordboreal 100%. Kløften ligger i hovedsak i nordboreal sone i svakt kontinental vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Klima Beliggende i vestvendt liside og med en nokså åpen og eksponert form gir kløften som helhet et nokså tørt preg. Humide forhold egnet for typiske kløftearter finnes i liten grad, begrenset til en smal stripe langs kløftebunnen helt nederst. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen er vurdert som liten. Kløftesidene er dominert av fattige vegetasjonstyper, samt kløfta er nokså tørr og eksponert. Vegetasjon og treslagsfordeling Blåbærgranskog med stort bjørkeinnslag dominerer. Langs bekken inngår også en smale soner med overganger mot småbregneskog og høgstaudeskog. Opp lisidene og inn kløfta også betydelige areal med naken blokkmark. Spredt står også enkelte seljer og noen heggebusker langs bekken. Skogstruktur og påvirkning Gammelskog i sen optimalfase dominerer, der den er mest produktiv og tett langs bunnen helt nederst. Skogen blir raskt glissen opp kløfta og opp lisidene. Grove bjørk og fersk død ved av gran finnes vanlig i nedre halvdel (også noen grove læger), også enkelt eldre grovbarkede seljer. Gamle grove grantrær som har blitt spart ved tidligere uthogster finnes også spredt. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Vikbekken. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Vikbekken Naturtype: Skogsbekkekløft - Fjellgranskogsbekkekløft BMVERDI: C Areal: 20,7daa Hoh: 710-800 moh Innledning: Lokaliteten er registrert i 27.08.2014 av Sigve Reiso, BioFokus i forbindelse med prosjektet «naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Hedmark», på oppdrag fra Miljødirektoratet. Området er tidligere befart og kartlagt som naturtype i 2001 med verdi B (BN00012599) (Naturbase 2014). Beliggenhet og naturgrunnlag: Vikbekken skjærer seg ned helt øverst i de vestvendte lisidene ved Finstadsjøen, lengst sør i Tynset kommune. Vikbekken ugjør en dyp, men åpen, v-formet kløft helt øverst i lisiden. Kløftebunnen er nokså flat og kløfta har et nokså åpent og eksponert preg trass høye kløftesider. Nedslagsfeltet til bekken er nokså begrenset og vannføringen nokså liten. Dels er bekken skjult under bokkmark. Berggrunnen i området består av øyegneis, granitt og foliert granitt (NGU 2014). Kløftebunnen og nedre del av lisidene er dekket med løsmasser, hovedsakelig grov blokkmark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen omfatter en bekkekløft. Blåbærgranskog med stort bjørkeinnslag dominerer, dels også naken blokkmark. Langs bekken inngår også en smale soner med overganger mot småbregneskog og høgstaudeskog. Opp lisidene og inn kløfta også betydelige areal med naken blokkmark. Spredt står også enkelte seljer og noen heggebusker langs bekken. Gammelskog i sen optimalfase dominerer, der den er mest produktiv og tett langs bunnen helt nederst. Skogen blir raskt glissen opp kløfta og opp lisidene. Grove bjørk og fersk død ved av gran finnes vanlig i nedre halvdel (også noen grove læger), også enkelt eldre grovbarkede seljer. Gamle grove grantrær som har blitt spart ved tidligere uthogster finnes også spredt. Artsmangfold: Artsmangfoldet av spesielt krevende kløftearter vurderes som begrenset. Lungenever ble notert fra eldre selje og rustdoggnål Bruk, tilstand og påvirkning: Fremmede arter: Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Vikbekken ugjør en marginal fjellkløft, med begrenset verdi for fuktighetskrevende kløftearter. Kløfta faller innenfor definisjonen til kontinental skogbekkekløft en rødlistet naturtype i kategorien nær truet (NT), men av svært marginal utforming og av begrenset areal. I henhold til faktaark for skogsbekkekløft (versj. 28.11 2014) scorer området lavt på de fleste verdiparameterne, noe som tilsier lokal verdi C. Skjøtsel og hensyn: Beste skjøtsel for registrert mangfold er fri utvikling av skogen og opprettholdelse av naturlig vannføring. Artsmangfold Artsmangfoldet av spesielt krevende kløftearter vurderes som begrenset. Lungenever ble notert fra eldre selje og rustdoggnål
Tabell: Artsfunn i Vikbekken. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Totalt antall av art Lav Sclerophora coniophaea rustdoggnål NT Funnet i kjerne-område (nr) Avgrensing og arrondering Kløfteverdier finnes først og fremst i barskogen helt nederst ved munningen av kløfta. Grensen er her trukket mot hogstflate helt inn til munningen av kløfta, noe som gir en noe ugunstig arrondering, der det produktive skogarealet minimeres. Hogstflata her gir også noen ugunstige kanteffekter på nedre deler av kløfta. Resterende kløfteareal opp liene areal er stort sett tatt med av arronderingsmessige årsaker og for å fange opp små lommer av fjellskog i blokkur og hyller opp liene. Vurdering og verdisetting Vikbekken ugjør en marginal fjellkløft, med ingen påvist verdi for fuktighetskrevende kløftearter. Kløfta faller innenfor definisjonen til kontinental skogbekkekløft en rødlistet naturtype i kategorien nær truet (NT), men er av svært marginal utforming og av begrenset areal. Kløfta scorer lavt på mange verdikriterier og er derfor vurdert til lokal verdi (verdi 1). Mangeloppfyllelsen (jf Framstad et al. 2002, 2003, Hofton et al. 2010) anses som svært begrenset. Det er først og fremst skogtypen bekkekløft som marginalt oppfylles. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Vikbekken. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Vikbekken *** ** * ** ** * ** * * * - - - * Totalt for Vikbekken *** ** * ** ** * ** * * * * ** 0 1 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Gaarder, G., Hofton, T. H. & Blindheim, T. 2008. Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Hedmark, Oppland og Sør-Trøndelag 2007. BioFokus-rapport 2008-31. Hofton, T.H., Reiso, S., Blindheim, T. & Gaarder, G. 2010. Bekkekløfter (F09). Fakta-ark i Blindheim, T., Thingstad, P.G., Gaarder, G. (red.). Naturfaglig evaluering av norske verneområder. Dekning av naturtyper og arter. NINA Rapport 539. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Naturbase 2014. Direktoratet for Naturforvaltning, internett. http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?viewer=naturbase NGU 2014. Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/
Vikbekken (Tynset, Hedmark). Areal 140daa, verdi 1 Vikbekken 94 Prestgardstjørna 1 6893000mN Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2014 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ ovet avgrensning Pri. naturtype Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2014) Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert 19.11.2015 606000mE 607000mE
Bilder fra området Vikbekken Hogstflate ved munningen av kløfta Foto: Sigve Reiso Kløftebunnen Foto: Sigve Reiso Død ved i kløfta Foto: Sigve Reiso Blokkmark i lisidene. Foto: Sigve Reiso