Reduksjon av sosiale ulikheter i helse

Like dokumenter
God barndom for alle. «Utenforskapet» - Inkluderende oppvekstmiljø. Kommuneplankonferansen Planrock

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelseutfordringer i Trøndelag

Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Samhandling og folkehelse

Leve hele livet. HUNT kommer til sør-trøndelag! - Folkehelsealliansen og frivilligheten - ABC for bedre mental helse

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi?

«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller?

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Handlingsprogram

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune

Oppfølging av Folkehelsemeldingen

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Helsefremmende skoler

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

NOU 2019: 3 Nye sjanser bedre læring

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Fra kompetansekopling til mobilisering Innovasjon (forskning og utvikling) i kommunal sektor, NT

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Kommunedelplan. folkehelsearbeid Kortversjon

Dette vil vi snakke om:

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

Folkehelseoversikten 2019

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS

Arbeidskraftsreserven blant trygdemottakere. Er det mulig å mobilisere denne reserven? Nå? Spesialrådgiver Bjørn Halvorsen

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Koordineringsrådet, Levekår, livskvalitet og kartlegging

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Helse og sykdom i Norge

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva lærer en ved å følge mennesker over tid?

Sykefravær. Arnstein Mykletun

Fellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune

REDUKSJON av sosiale ulikheter i helse

Helsekonsekvensvurdering

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

En friskere hverdag for alle

Samhandling for et friskere Norge

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Et NAV-blikk på folkehelsesatsingen Forholdet mellom arbeid og helse. Ungdom, passivitet psykiske plager og utenforskap

Folkehelseundersøkelsen - Helse og trivsel De første resultatene for Vestfold

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Regional frisklivsmodell

Folkehelseplan for Tinn kommune Forslag til planprogram

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog

Tiltak for å utjevne sosiale ulikheter i helse

Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt

Områderettet arbeid i levekårsutsatte områder i Bergen kommune. v/pål Hafstad Thorsen (Ap) Byråd for barnehage, skole og idrett

Hva er folkehelsearbeid?

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

IA arbeidet og sykefraværet i kommunene

ASKØY KOMMUNE Pr Askøy i utvikling

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Folkehelse et samfunnsansvar

Fattigdom, utenforskap og sosial ulikhet i helse

Trekk ved kommunens folkehelse 2017

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

SAMHANDLINGSREFORMEN I ET -EN SOSIALPOLITISK UTFORDRING? FOLKEHELSEPERSPEKTIV Pål Iden, fylkeslege i Rogaland

Forslag: siste del av tredje setning «og være hjemmehørende i skolekretsene Høvik eller Gullaug» strykes.

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark

3274 Larvik Tomtveien 7. E-post: Tlf:

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Regionalplan for folkehelse

Transkript:

1 Reduksjon av sosiale ulikheter i helse Hva kan gjøres på lokalt og regionalt nivå? Erik R. Sund Haugesund 1 september 2017 Erik R. Sund, HUNT/ISM/NTNU

2 Oversikt Del 1. Om HUNT og kommunehelseprosjektet Del 2. Generelt om sosiale ulikheter i helse: Hva er sosiale ulikheter i helse? Kort om årsaker til ulikhetene Del 3. Hva kan gjøres på lokalt nivå? Tiltaksguide for kommunene Et livsløpsperspektiv

3 Om HUNT-undersøkelsene Omfatter alle innbyggerne i NT som er 13 år og eldre Formål: forskning og anvendt samfunnsmedisin Typer data: spørreskjema, intervju, kliniske us, biologisk materiale

4 HUNT - voksne HUNT4 Starter i dag!

5 Fedme menn i % (BMI>=30) 11.7 18.5 33.3 7.4 6.9 11.5 11.3 24 24.4 9.9 8.1 18.6 13.6 25.7 23.2 8.1 9 13.2 10.8 32.6 19.2 6.5 5.4 9.5 8.8 19.8 12.3 13.3 13.8 32.2 21.1 27.6 22.3 9.8 6.5 21.7 14 33.5 21.8 7.8 15.4 23.5 7.3 12.6 19.1 9.3 15.9 25.5 7.7 14 20.7 5 7 8.8 Andel (%) 14.1 12.2 18.1 Andel (%) 17.3 16.8 21.9 Andel (%) 6.7 7.7 8.6 5-10 10-15 15-20 20-25 25-30 30-35 13 13.8 14.8 5-10 10-15 15-20 20-25 25-30 30-35 22.8 19.9 25.7 5-10 10-15 15-20 20-25 25-30 30-35 NT=7,5% NT=13,8% NT=21,1%

6 Dagligrøyking menn i % 46.6 38.6 26.8 45.5 45.3 36.4 36.9 17.6 21.5 40.1 25.8 29.9 19.3 16.6 7.2 38.9 32.9 29.6 25.8 14.6 11 45.4 41.6 39.7 33.1 29.8 29.9 25 24.9 17 13.9 14.8 15.7 30.8 26.4 26.4 16.4 14 7.8 28.8 22.9 13.4 34.6 27.1 12.9 36.7 28 16.3 33.4 24.4 12.3 37.8 28.3 16.7 32.8 36.1 Andel (%) 27 30.1 Andel (%) 16.6 12.8 Andel (%) 32 35.5 38.9 5-15 15-25 25-35 35-45 45-55 25.6 26.7 26.7 5-15 15-25 25-35 35-45 45-55 14.7 13.6 19.4 5-15 15-25 25-35 35-45 45-55 NT=36,5% NT=28,0% NT=14,3%

7 Kommunehelseprosjektet Tilrettelegge HUNT data Oppsummere forskning og gi råd om tiltak Rådgivende folkehelseteam (NTFK, FM, KS, HUNT)

8 Kommunedata

9 Tiltaksguider

10 Marmot: To utfordringer i verden

11 Et problem i Norge?!

Prosent (%) Hva gjennomsnittet skjuler Dårlig egenvurdert helse (%), kvinner (HUNT 3) 40 50 35 30 45 40 43 25 35 30 35 20 25 27 15 20 23 10 15 16 5 10 11 0 5 0 5 Forskerutdanning Universitet, lang Universitet, kort Videregående, avsluttet Videregående, påbygging Videregående, grunnut. Ungdomsskole

13 Norge i Europa (1)

14 «Gradienten» et allment mønster

15 Eks: Dødelighet og utdanningsnivå

16 Forventet gjenstående levetid 1961-2009 etter utdanningsnivå

17 Hva vet vi om årsakene? A. Helseseleksjon (helserelatert mobilitet) Sykdom hindrer inkludering eller medfører utstøting B. Sosiale årsaksforklaringer (kausalitetsforklaringer) Dårlige levekår (materielle, psykososiale) medfører dårlig helse Livsløpsperspektivet: Uheldige omstendigheter akkumuleres gjennom livsløpet

18 Hvorfor skal vi bry oss om sosiale helseulikheter? 1. Et folkehelseproblem Mange unødvendige dødsfall/sykdom 2. Et velferdsproblem Syke blir stående utenfor arbeidslivet (eks uføretrygd) 3. Et rettferdighetsproblem

19 Individets og samfunnets ansvar

20 Årsakskjeden

21 Ti tips for bedre helse: Ti alternative tips for bedre helse:

22 Hva kan gjøres på lokalt nivå?

23 En tiltaksguide for kommunene Erik R. Sund Guri Wist Steinar Krokstad

24 Virkemidler i ulike livsfaser

25 Eksempler Virkemidler: Svangerskapet En god svangerskapsomsorg med bevissthet og kunnskap omkring sosiale ulikheter Ekstra oppfølging av utsatte grupper blant gravide Arbeidsgiver kan tilrettelegge for at gravide kan stå i arbeid lengst mulig

26 Oppvekstmiljøets betydning (1)

27 Oppvekstmiljøets betydning (2)

28 SØS og psykisk helse hos barn

29 Helseulikhetene starter tidlig!

30 Eksempler Virkemidler: Barnehagen: Barnehagebarn har bedre språkutvikling Kan bidra til sunn helseatferd Barnehagebarn klarer seg bedre på skolen Kan identifisere barn med spesielle behov (og legge til rette for tiltak for disse på et tidlig stadium) Kan bidra til å redusere sosiale helseforskjeller gjennom læring

31 Tidlig innsats lønner seg!

32 Eksempler Virkemidler: Grunnskolen Sikre gode overganger fra barnehage til grunnskolen Sørge for gode og støttende læringsmiljøer Kosthold fremmer læring skolemat kan virke utjevnende Tilby gratis leksehjelp/utvidet skoledag/sfo

33 Andre arenaer beskrevet i virkemiddelguiden: Den kommunale helse- og omsorgstjenesten NAV Fritidsområdet Videregående opplæring Arbeidsliv På organisatorisk nivå: ledelse og planlegging På kulturfeltet og i frivilligheten

34 Eksempel fra Levanger kommune

35 Utjevning oppover

36 Oppsummert Sosiale helseulikheter er vårt største folkehelseproblem Sosiale helseulikheter er i stor grad en konsekvens av ulikheter i levekår Mye kan gjøres lokalt for å utjevne disse ulikhetene Tidlig innsats er avgjørende!!!

37 Det er kanskje mulig?

38 Hvilken vei går din kommune?

39 Ekstra slides

40

41